Trondhjems Skøiteklub - Strategi og handlingsplan

Transkript

1 Trondhjems Skøiteklub - Strategi og handlingsplan Hovedmål og verdigrunnlag Hovedmål Fremme skøyteidretten og skøyteglede Skape idrettsutøvere som deltar i internasjonal skøyteidrett Være inkluderende og gi tilbud til alle som ønsker å benytte skøyteidretten til mosjon, rekreasjon og samvær Skape idrettsmiljøer med holdninger og verdier som gir trygge oppvekstomgivelser for barn og er inspirerende for voksne å delta i på frivillighetskulturens grunnlag Visjon Vi skal engasjere barn og unge Vi skal være inkluderende Vi vil utvikle en god treningskultur Vi vil utvikle en vinnerkultur Vi vil beholde våre utøvere VI vil inkludere funksjonshemmede og flerkulturelle Vi skal utvikle en sterk kultur som innebærer opplevelse av mestring og anerkjennelse i et godt miljø Vi skal skape idrettsglede og fellesskapsfølelse gjennom lek, mestring og glede Vi skal bidra til fysisk aktivitet, sosial utfoldelse og underholdning for alle Kjerneverdier: All vår virksomhet skal være preget av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Åpen Vi har respekt og interesse for andres synspunkter Vi skal stimulere til utvikling ved å involvere alle Vi har en åpen og troverdig kommunikasjon om forventninger og beslutninger Pålitelig Vi er langsiktige, vi har en arv og tradisjon å videreføre Vi viser respekt for demokratisk fattede vedtak Vi skaper tillit og gode relasjoner gjennom ærlighet og åpenhet Vi er til å stole på Engasjert Vi har vilje og entusiasme som gir fellesskap og fornøyde partnere Vi har lek og humor som gir energi, mot og nye ideer Vi har ledere og utøvere som trives og som tar initiativ til forbedringer Nytenkende i vårt arbeid- i vår kommunikasjon- i vår produktutvikling: Vi er åpne for nye tanker og ideer Vi har vilje og mot til å finne nye løsninger 1

2 1. Utøvere bredde, topp Grunnopplæringstilbudet gir et tilbud til barn som ønsker å lære seg grunnleggende skøyteferdighet for å ha glede av å mestre skøyteløping til rekreasjon og samvær med jevnaldringer Stor deltakelse i grunnopplæringen gir godt rekrutteringsgrunnlag til konkurranseidretten for barn. Bredden i konkurranseidretten for barn er rekrutteringsgrunnlaget for toppidretten for ungdom og voksne. Gode ungdomsutøvere og toppidrettsutøvere er rollemodeller for å rekruttere til grunnopplæring og barneidrett. Denne sirkelen er grunnleggende for driften av en klubb som vår. Bredde i bunn er grunnlaget for å bygge de ressurser som trenge for så skape spissing i toppen. Hvis sirkelen brytes, vil klubbens eksistens være truet. 1.1 Rekruttering breddeidrett Grunnopplæring Rekruttere nybegynnere til et grunnopplæringstilbud med betydelig omfang både i hurtigløp og kunstløp. Skape et godt miljø for barn og foreldre på og utenfor isen. Spre god praksis i grunnopplæring til andre miljøer for å øke utbredelsen av skøyteidretten Få synliggjort den mestringsglede og motoriske utvikling grunnleggende skøyteopplæring kan bidra til. Inkludere funksjonshemmede i grunnopplæringstilbudene slik at de kan oppleve mestringsglede gjennom skøyteløping Tilby skøyteskole med høy kvalitet i opplæringstilbudet. Holde god kontakt med foreldrene på treningene og lage tilbud for løpere og foreldre utenom isen for å skape godt miljø og formidle kunnskap om idretten. Samarbeide med skole og barnehager. Eksponere virksomheten i media og i lokalmiljøer. Bidra til å skape eller styrke skøyteidretten i nærliggende områder Rekruttering til konkurranseidrett på barn- og ungdomsnivå Rekruttere tilstrekkelig mange utøvere inn i aktiv konkurranseidrett i forhold til ressurser klubben rår over av trenerkompetanse og -kapasitet og istidsressurser Skape et inkluderende miljø hvor utøvere stimuleres av og gleder seg over hverandres framgang Gi utøverne muligheten til å utvikle sitt talent så langt som mulighet Forhindre frafall, særlig i ungdomsperioden fra 14 til 18 år Motivere utøverne til å fortsette å være i klubbmiljøet etter at de har sluttet som aktive utøvere. 2

3 Lage et års opplegg for løperne som gir best mulig grunnlaget for framgang. Gi utøverne individuell oppfølging, å tilpasse opplegget til løpernes ambisjonsnivå. Utnytte den samlede idrettslige kompetansen klubben rår over på en god måte, slik at klubbmiljøet får sportslig framgang, og løperne får utvikle sitt potensial. Arrangere konkurranser som viser fram idretten lokalt og gir egne løpere mulighet til å konkurrere hjemme. 1.2 Sportslig aktivitet/resultater Konkurranseidrett på barn- og ungdomsnivå Ha flere løpere som hevder seg i den beste tredjedelen av alle konkurranseklassene, og ta minst 2 medaljer i landsmesterskapet. Tett oppfølging fra trener til den enkelte løper, legge til rette for positivt miljø hvor løper trives og ønsker å yte. Samarbeid og skriftlig avtale mellom trener, løper og foreldre/foresatte med mål for sesongen og gjensidige forpliktelser Toppidrett (internasjonal junior og senior) Ha løpere som deltar på internasjonalt nivå i begge grener og som tar medaljer i NM. Tett oppfølging fra trener til den enkelte løper, legge til rette for positivt miljø hvor løper tives og ønsker å yte. Samarbeid og skriftlig avtale mellom trener, løper og foreldre/foresatte med mål for sesongen og gjensidige forpliktelser. Styret må til en hver tid jobbe for å lette det økonomiske presset på løper/familie slik at dette ikke blir en belasning som gjør at løper ikke kan yte på høyt plan. Klubben må jobbe for å legge til rette for tilstrekkelig istid. 2. Anlegg 2.1 Isanlegg Bedring av isanlegg situasjonen, slik at klubben får bedre tilgang på istid. Få rehabilitert Leangen kunstis, og dernest få overbygg over den. Styrke anleggssituasjonen i den regionen vi sokner til, slik at skøyteidretten kan få større utbredelse Arbeide gjennom skøytekretsen, og sammen med andre idretters organer for å få politisk gjennomslag for utbygging av isanlegg. Arbeide for at våre grener får god tilgang på istid i de anlegg som finnes. 3

4 Samarbeide med Bjugn og Kristiansund om utvikling og utnytting av deres anlegg, bidra til utvikling av skøytemiljøene der. Sammarbeidet med Bjugn har gitt løpere mulighet til sommeris. Være med som pådriver i initiativ for å få bygd nye anlegg i regionen, både administrativt og gjennom å demonstrere idretten. 2.2 Klubbhus Utnytte huset som en ressurs for å bygge et godt sosialt miljø for alle grupper i klubben Utnytte huset til å lage gode treningsopplegg utenom is for utøverne. Utnytte huset til å bygge samarbeidsrelasjoner med andre idrettslag, og få samarbeidspartnere som bruker huset til å bidra forholdsmessig til å holde huset i drift. Opprettholde en drift av huset som gjør at det kan brukes gratis av gruppene, og gi et økonomisk bidrag til klubbens virksomhet. Anskaffe og vedlikeholde treningsutstyr som den aktive idretten har behov for. Arrangere sosiale møteplasser for utøvere og foreldre. Drive utleievirksomheten slik at den skaper inntekter Ta vare på huset slik at det opprettholder bygningsmessig standard, og er trivelig stede å være. Tilby gruppene å delta på dugnad, som blir utbetalt til gruppene. 3. Kompetanse Kompetanse er minimumsfaktor for skøyteidrettens utbredelse og idrettslige suksess. TSK ønsker å bidra til at den kompetanse som skapes gjennom klubbens virksomhet både av aktive, trenere, funksjonærer og ledere skal kunne utnyttes best mulig, og vil derfor søke å utdanne mennesker i så stor grad som mulig, og se positivt på at deres kompetanse over tid utnyttes i andre lag og organisasjonsledd. 3.1 Trenerkompetanse Opprettholde høy trenerkompetanse og tilstrekkelig trenerkapasitet i klubben til at vi kan opprettholde bredt rekrutteringstilbud og høyt idrettslig nivå. Utnytte den samlede kompetansen i trenerkorpset best mulig til å bedre utøvernes prestasjoner og heve klubbens idrettslige nivå. Bidra til at flere mennesker får trenerkompetanse i skøyteidrett, og bidrar til å utbre skøyteidretten. TSK kunstløp skal til enhver tid ha trener(e) som holder et høyt nok nivå til å følge løpere også på elite/internasjonalt nivå. Gi gode utdanningstilbud til nye trenere. Gi videreutdanningstilbud til de trenere som er i klubben, slik at de kan heve sin kompetanse. 4

5 Lage trenerforum som bidrar til kompetanseoverføring mellom trenerne, og deling av treningsarbeidet, slik at hver enkelt treners sterke sider kan komme flest mulig utøvere til gode. Gi løpere som slutter som aktive tilbud om å få trenerutdanning og delta som trenere i klubben. Gi eldre løpere aktivitetsleder kurs, og bruke dem som trenere på rekrutteringsnivå når dette ikke hindrer deres egen idrettslige utvikling. Rekruttere inn mennesker med trenerkompetanse i skøyteidrett som flytter til regionen. 3.2 Arrangementskompetanse Utdanne funksjonærer for idrettsfunksjoner og administrative funksjoner for konkurransegjennomføring slik at klubben så langt som mulig er selvforsynt med slik kompetanse. Rekruttere foreldre og tidligere løpere til å ta utdanning i slike funksjoner. Lage et godt sosialt fellesskap rundt arrangement som gjør at folk trives med å være med. Trekke interesserte mennesker inn i gjennomføring av arrangement, slik at de får kunnskap og erfaring gjennom praksis. Tilby kurs og utdanning for de som ønsker å kvalifisere seg, der kompetansebehovet er slik at det er nødvendig. Gi de som har fått kompetansen regelmessig mulighet til å praktisere, slik at ferdighetene holdes ved like. 3.3 Lederkompetanse Ta imot nye foreldre som kommer inn som medlemmer i klubben på en måte som gjør at de motiveres til å bidra i klubbens drift og påta seg verv i ledelse av ulike deler av virksomheten. Motivere medlemmer til å ta opplæring for å dyktiggjøre seg til lederoppgaver. Motivere medlemmer til å bidra i miljøet også etter at barnas periode som aktive utøvere er ferdig. Utvikle kompetente kandidater til lederverv til organisasjonsledd over klubbnivået i skøyteidretten, og i andre organisasjoner knyttet til idretten. Drive «trening i jobben»-kvalifisering av egne medlemmer gjennom at nye medlemmer får arbeide sammen med erfarne på oppgaver i drift av klubben og i arrangement. Tilby medlemmer å delta i idrettens ulike kurstilbud for å kvalifisere seg. Arrangere egne opplæringsaktiviteter for ledere i funksjoner som klubben har bruk for Bruke deltakelse på forbundets og kretsens ting og ledermøter, møter i idrettsråd og lignende som kompetanseutviklingsmulig for ledere. Skape sosiale arenaer som sveiser sammen klubbmiljøet til et trivelig sted for folk å være. 5

6 4. Økonomi Klubben skal ha en sunn økonomi som gir driften et godt grunnlag, og bidrar til at folk motiveres til å komme inn i klubben. Det skal skapes en sikringsbuffer i form av egenkapital i alle deler av virksomheten som kan benyttes til dekning av uforutsette kostnader, og til spesielle satsinger når det ligger til rette for det. Prinsipper: Hovedstyret skal utnytte de muligheter som klubben har til å hente inn offentlig støtte og inntekter fra kilder som er tilgjengelig på klubbnivå, så som gjennom offentlige støtteordninger, bingo, sponsing på klubbnivå. Midlene fordeles til gruppene etter prinsipper som vedtas av hovedstyret. Når inntekten til hovedstyret er knyttet til aktivitet i gruppene, skal prinsippet for fordeling ta utgangspunkt at den gruppen som har skapt inntekten skal nyte godt av midlene. Midler som utover dette skaffes til veie gjennom hovedstyrets aktivitet skal prioritere tiltak som styrker klubbens evne til å drive idrettslig virksomhet i et langsiktig perspektiv, som for eksempel treningsutstyr, og kompetanseutvikling. Gruppene er ansvarlig for økonomien i sin drift, og skal som hovedprinsipp budsjettere med balanse mellom inntekter og utgifter. Gruppene har full anledning til å arbeide for å skaffe sponsorer for egen virksomhet. En gruppe kan ikke inngå avtaler som begrenser en annen gruppes mulighet for å utnytte en inntektsmulighet. Slike avtaler må inngås på klubbnivå, og inntekten fordeles mellom gruppene slik hovedstyret vedtar. Dugnadsprosjekter arbeides det med separat i gruppene, men det oppfordres til samarbeid når det er interesse for det, og prosjektene ligger til rette for det. Balansen mellom ressursbruk til bredde og topp må fastsettes av gruppestyrene. TSK-Huset skal, for å forhindre forfall, bygge opp et vedlikeholdsfond som skal finansiere større vedlikeholdsoppgaver som man ser det er behov for. Gruppene har ansvar for egen økonomi Det etableres et økonomistyringssystem som gjør at alle avdelinger i klubben løpende har oversikt over den økonomiske situasjonen. Det budsjetteres i henhold til driftsprinsippene, og det lages planer og utpekes ansvarlige for å gjennomføre den aktivitet som kreves for at budsjettet skal nåes. Utarbeide budsjett så raskt råd er idet nye året. To til tre føringer av regnskapet slik at vi kan vurdere hvordan vi ligger an i forhold til budsjett. Kunstløp vil føre regnskapet fortløpende måned for måned og kontrollere mot budsjett. 5. Kommunikasjon 5.1 Intern kommunikasjon Forankre verdier og holdninger i hele organisasjonen Spre kunnskap om klubbens virksomhet til løpere, trenere og andre medlemmer. 6

7 Etablere effektive kanaler ut til hele organisasjonen som kan formidle all relevant informasjon så raskt som mulig. Bruke klubbens lange historie til å skape stolthet og eierskap til klubben. Avholde klubbkvelder hvor klubbens verdier og holdninger kommuniseres, og informasjon om virksomheten spres. Forbedre klubbens hjemmeside på internett Lage korte informasjonsartikler om interessante fakta fra klubbens historie. 5.2 Ekstern kommunikasjon Få formidlet mer informasjon om skøyteidretten generelt, og virksomheten i klubben spesielt, i media og til samarbeidspartnere, særlig skoler og barnehager Aktivt utnytte egne internettsider til å spre eksternt orientert informasjon Arbeide med å få større media dekning av konkurranser og andre arrangement i klubbens regi 7

8 Trondhjems Skøiteklub Strategi og handlingsplan Tallfestet måltavle Det er vanlig å sette tallmessig etterprøvbare verdier for en del av målene i en handlingsplan. Dette bør trolig ikke være for mange, og det bør være de som ansees viktigst for klubben å nå. Statistikken for hvor vi er i 2014 på en del aktivitetsindikatorer står i det etterfølgende notatet. Gruppene må vurdere hvilke mål de vil formulere tallmessig, og fylle inn i tabellen. Hurtigløp Kunstløp I dag 2014 Mål 2015 Mål 2016 I dag 2014 Mål 2015 Mål 2016 Utøvere Skøyteskole Utviklingshemmede 3 5 Deltakere i aspirant (før konkurransedeltakelse) Deltakere i klasser for barn & ungdom Deltakere i junior & senior Deltakere i Landsmesterskap Medaljer i Landsmesterskap Deltakere i Norgesmesterskap Medaljer i Norgesmesterskap Anlegg Leangen og TSK Huset 2 2 Kompetanse Antall trenere - skøyteskole Antall trenere ungdomsnivå Antall trenere internasjonalt nivå Antall dommere Avviklede kurs/ delta i kurs Personell til stevneavvikling

9 Trondhjems Skøiteklub Vedlegg til Strategi og handlingsplan Klubben i dag TSK ble stiftet TSK i dag. Består av to grener: hurtigløp og kunstløp. TSK eier TSK Huset som ble oppført i og har et areal på 420 m 2. Medlemsoversikt 2013 Hurtigløp 0-5 år 6-12 år år år 26+ år Sum Menn Kvinner Kunstløp 0-5 år 6-12 år år år 26+ år Menn Kvinner Totalt aktive Menn Kvinner Totalt aktive begge kjønn Støttemedlemmer 0-5 år 6-12 år år år 26+ år Menn Kvinner Sum støtte Alle medlemmer Menn Kvinner Sum Totalt hadde klubben 233 aktive medlemmer og 129 støttemedlemmer. Totalt 362. Kunstløp hadde ved slutten av sesongen seniorløpere, 4 juniorløpere, 1 Novice, 2 i Debs, 2 i Springs, 17 i Cubs, 3 oppvisning, 9 aspiranter og 7 kadetter. Totalt 233 løpere. Det var 50 løpere som deltok i konkurranse i sesongen. Hurtigløp (sesongen ): Skøyteskole: 29 løpere Lisensløpere: 12 løpere Veteraner: 9 løpere Treningsarena is: Leangen og Dalgård. Off ice trening: I TSK-Huset, treningsrommet i sokkelen. 9