Erfaringer med bruk av pelletskamin i norske husholdninger. Even Bjørnstad Roald Sand

Transkript

1 Erfaringer med bruk av pelletskamin i norske husholdninger Even Bjørnstad Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Steinkjer 2007

2 Tittel : ERFARINGER MED BRUK AV PELLETSKAMIN I NORSKE HUSHOLDNINGER Forfatter : Even Bjørnstad Roald Sand Notat : 2007:5 Prosjektnummer : 1817 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Emneord : Enova II : Enova SF : Even Bjørnstad : Roald Sand : Solrun F. Spjøtvold Dato : Mars 2007 Antall sider : 75 Pris : 75, Utgiver : Notatet tar for seg tre forhold av betydning for bruken av trepellets til oppvarming i norske husholdninger. Disse er (i) standarder for pellets og kaminer, (ii) utviklingen i markedene for pellets og kaminer, og (iii) husholdningenes erfaringer med bruk av pelletsfyring. : Pellets, husholdninger, oppvarming, standarder, marked. : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057, Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Evalueringen av tilskuddsordningen til husholdninger i 2003 avdekket viktige problemstillinger knytta til bruk av pelletskamin. Med det arbeidet som ligger til grunn for denne rapporten ønsket Enova SF i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling AS (tidligere Nord-Trøndelagsforskning) å gå dypere inn i enkelte av disse spørsmålene. I gjennomføringen av arbeidet har Enova vært representert ved Anne Guri Selnæs og Øyvind Leistad. I tillegg har Sverre Inge Heimdal kommet med konstruktive innspill i sluttfasen av prosjektarbeidet. Fra Trøndelag Forskning og Utvikling har Roald Sand bidratt med å gjennomføre og dokumentere resultatene av markedsanalysen, mens undertegnede har skrevet avsnittene om standarder og brukerundersøkelsen. Takk til alle som har bidratt i gjennomføringen av prosjektet! i Steinkjer, mars 2007 Even Bjørnstad prosjektleder

4

5 iii INNHOLD FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER 1 DEL 1: STANDARDER 3 2. STANDARDER FOR PELLETS Kvalitetsparametre for trepellets Standarder Svensk og norsk standard Østerriksk og tysk standard Italiensk standard Amerikansk standard 9 3. STANDARD FOR PELLETSKAMINER 11 DEL 2: MARKEDSANALYSE MARKEDSANALYSEN Det internasjonale trepelletsmarkedet Det internasjonale markedet for pelletskaminer og pelletskjeler Rammevilkår i Europa og Nord-Amerika Den internasjonale markedssituasjonen vinteren 2006/ Det norske pelletsmarkedet Tilbudet av pelletskaminer Videre utvikling i det norske markedet 25 DEL 3: BRUKERUNDERSØKELSEN UTVALG GEOGRAFISK FORDELING ENDRINGER I ENERGIBRUK ERFARINGER PELLETS Tilgjengelighet av pellets Pelletskvalitet Bruksmessige problemer - pellets 37 side i iii v vi ix

6 iv 8. BRUKSERFARINGER PELLETSKAMIN DISKUSJON 47 LITTERATUR 49 VEDLEGG 1: FELLESKJØPETS UTSALGSSTEDER VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA

7 v FIGURLISTE Figur side 4.1: Energiprisutvikling i Tyskland (kilde: 19

8 vi TABELLER Tabell side 2.1: Norsk og svensk standard for trepellets 6 2.2: Østerriksk og tysk standard for trepellets 7 2.3: Italiensk standard for trepellets 8 2.4: Amerikansk standard for trepellets 9 4.1: Forbruk, produksjon og import av pellets i utvalgte land (1 000 tonn) : Anslag på antall installerte ( ) og solgte pelletskaminer og pelletskjeler (2006) i utvalgte land (tall i tusen stk. eller prosent) : Det norske pelletsmarkedet : Pelletsprodusenter i Norge og produsert kvantum [tonn] : Salg av pelletskaminer og pelletskjeler i det norske husholdningsmarkedet : Priser lys energipellets klasse : Utvalg og besvarte skjema : Fylkesvis fordeling av pelletsbrukere etter antall svar : Hvordan har forbruket av elektrisitet til oppvarming endret seg for din husholdning fra 2002 (før innkjøp av pelletskamin) til i dag? : Endring i vedforbruk før og etter installasjon av pelletskamin : Hvor mange kg pellets brukte du/dere i pelletskaminen i fyringssesongen 2005/2006? : Gjennomsnittlig pris per kg (inkl. mva. og evt. frakt) for den pelletsen husholdningene forbrukte i fyringssesongen 2005/ : Statistikk over oppgitt pelletspris, fylkesvis : Hvor enkelt eller vanskelig opplever du/dere at det er å anskaffe de nødvendige mengdene pellets? : Hvor enkelt eller vanskelig opplever du/dere at det er å anskaffe de nødvendige mengdene pellets? Fylkesvis fordeling av antall : Hvordan anskaffet du/dere hovedsakelig den pelletsen som ble brukt i fyringssesongen 2005/2006? : Produsenter av pellets i de utvalgte husholdningene, 2005/ : Hvilken dimensjon (diameter) hadde pelletsen du/dere fyrte med vinteren 2005/2006? : Var pelletsen du/dere fyrte med vinteren 2005/2006 av klasse 1 (Norsk Standard NS 3165)? : Da du/dere kjøpte pelletskaminen, ble det fra leverandøren gitt klare anbefalinger om hvilken type/kvalitet pellets du burde bruke? : Hvor fornøyd er du totalt sett med kvaliteten på den pelletsen du brukte i 2005/2006? : Opplevde problemer med pelletsfyring : Andel opplevde problemer etter type pellets (totalt antall N i parentes) : Kaminprodusenter i utvalget : Under kontinuerlig bruk, hvor lenge varer vanligvis en enkelt fylling av kaminens pelletsbeholder? : I fyringssesongen, hvor lenge går det i gjennomsnitt mellom hver gang du/dere tømmer pelletskaminen for aske? : I forbindelse med uttak av aske, utfører du/dere også et mer generelt renhold av kaminens brennkammer? 41

9 8.5: Pelletskaminen bør ha en grundig service én gang i året. Pleier du/dere å få utført slik service på kaminen? : I hvor stor grad vil du/dere si at disse erfaringene [med bruk av pelletskamin] har ført til at du/dere i dag bruker pelletskaminen på en mer effektiv og korrekt måte enn i den første fyringssesongen? : Har du opplevd driftsproblemer som har vært så alvorlige at det har vært behov for å tilkalle leverandør eller reparatør? : Hvor fornøyd er du/dere med service og tilgjengelighet fra leverandøren av pelletskaminen? : Ble pelletskaminen i siste fyringssesong styrt etter et forhåndsinnstilt ukesprogram? : Fungerer pelletskaminen like bra nå, høsten 2006, som da den var nyinstallert? : Basert på en samla vurdering, hvor fornøyd er du/dere med den tekniske kvaliteten på pelletskaminen? : Hvor fornøyd/misfornøyd er du totalt sett med investeringen i pelletskamin? 45 vii

10

11 SAMMENDRAG Enovas tilskuddsordning i 2003 hadde som formål å bidra til en reduksjon av elforbruket i husholdningene gjennom tilskudd til installasjon av varmepumper, styringssystemer og pelletskaminer. I tillegg til et stort flertall av husholdningene som fikk tilskudd til varmepumper, mottok husholdninger tilskudd til innkjøp av pelletskamin. En evaluering av tilskuddsordningen viste at mange av kjøperne av pelletskamin hadde opplevd ulike typer tekniske eller bruksmessige problemer. Disse problemene kunne skyldes pelletskvaliteten, kaminens tekniske utforming, bruken av kaminen, eller en kombinasjon av disse. For å se på om omfanget og karakteren av disse problemene hadde endret seg, ble det høsten 2006 iverksatt en oppfølgende undersøkelse. Som en del av denne undersøkelsen ble de samme husholdningene kontaktet med et spørreskjema som berørte ulike sider ved bruk av pelletskamin. For ytterligere å belyse disse spørsmålene, gikk vi også nærmere inn i de aktuelle tekniske standardene for pellets og pelletskaminer. I tillegg ble det gjennomført en markedsanalyse for pellets og pelletskaminer. ix Standarder Kvaliteten på en trepellet for varmeproduksjon reflekterer kvaliteten på råvaren og produksjonsprosessen. Slik pellets er i økende grad i ferd med å bli en internasjonal handelsvare, og variasjoner i kvaliteten på produktet kompliserer markedet. Ulik og varierende kvalitet er også ugunstig under forbrenning hos sluttbruker. Kvaliteten på pellets beskrives ved en håndfull viktige parametre. (i) Pelletsens fysiske mål beskrives av standarden. Diameter og lengde er viktige mål, i tillegg beskriver standardene også krav til pelletsens densitet (kg/lm 3 ). (ii) Fuktighet og brennverdi er relaterte mål, og vil være et viktig kjennetegn ved en gitt pellets. Videre er (iii) pelletsens aske viktig. Andelen aske forteller noe om kvaliteten på det råmaterialet som er brukt, og gir også en pekepinn på vedlikeholdsbehovet av kaminen. Askens kvalitet, målt som askesmeltepunkt, er også viktig. Lavt askesmeltepunkt kan bety problemer med slaggdannelse i forbrenningen. Pelletsens (iv) mekaniske styrke er viktig for at brenselet skal kunne håndteres, og måles ofte som andel finstoff (støv) i pelletsen. Til sist er en gjerne interessert i (v) innholdet av ulike kjemiske stoffer og tilsetninger. Høye andeler nitrogen, svovel, klor etc. i pelletsen kan medføre uønskede biprodukter fra forbrenningen som kan være giftige, ha negativ lokal miljøeffekt eller føre til korrosjon i brennkammer og varmevekslere. En felles europeisk standard for trepellets for energiproduksjon er under utarbeidelse, men er i skrivende stund ikke ferdig. Det finnes imidlertid ulike nasjonale standarder. I de nordiske landene er den nokså omfattende svenske standarden retningsgivende. Den norske standarden er identisk med den svenske, mens Finland og Danmark ikke har egne nasjonale standarder. Tyskland og Østerrike har overlappende standarder som er nokså like den svenske. Også Italia har en offisiell nasjonal standard som er klart spesifisert på de kvalitetsparametrene nevnt her. I USA er det pelletsindustrien selv som har definert kravene til de ulike kvalitetsklassene av pellets. Canada har ingen egen standard.

12 x I 2006 ble det vedtatt en felles europeisk standard for ildsteder fyrt med tre-pellets til oppvarming i boliger. Denne gjelder mindre anlegg (opp til 50 kw) basert på mekanisk innmating av brensel, og omfatter i praksis både pelletskaminer og brennere i mindre sentralvarmeanlegg. Den omfattende standarden inneholder begrepsavklaringer og definisjoner, krav til materialer, utførelse og konstruksjon, sikkerhetsaspekter, krav til prestasjoner, instruksjoner/brukerveiledning, merking og beskrivelse av testemetoder. Markedsanalysen Markedet for trepellets i Norge er i utvikling, men preges fortsatt av høyt engasjement på tilbudssiden og nokså laber interesse på etterspørselssiden. Etableringene på tilbudssiden ser ut til å medføre en innenlandsk produksjon på tonn i 2007, mens det innenlandske forbruket ser ut til å bli ca tonn. Det internasjonale markedet for trepellets preges imidlertid av høy etterspørsel og knapphet på tilbudssiden, slik at det er gode muligheter for eksport for de norske pelletsprodusentene. Realiseres de planene som foreligger om fabrikker i Midt-Norge, kan den innenlandske produksjonen i løpet av 2010 passere tonn. Med samme vekst i innenlandsk etterspørsel som de siste årene, vil forbruket i Norge være om lag tonn i Den resterende produksjonen må i så fall tilbys nabolandene og det øvrige verdensmarkedet. I det internasjonale markedet for trepellets var det høy kapasitet på tilbudssiden og relativt lave priser helt til høsten Siden den tid har kraftverk og andre storforbrukere lagt om til å bruke pellets, slik at man i økende grad har fått knapphet på tilbudssiden. Dette har medført en prisoppgang på pellets på 60 % nedover i Europa og en kraftig oppbremsing i veksten i husholdningsmarkedet. Hvordan det internasjonale markedet for trepellets utvikler seg i tiden framover er svært usikkert. Med det fokus som er på utslipp av CO 2 er det stor sannsynlighet for at kraftverk og andre storforbrukere fortsatt vil dominere pelletsmarkedet. Det foreligger planer, spesielt i Nord- Amerika og Øst-Europa, om en betydelig økt produksjon av pellets. Hvis disse planene på tilbudssiden ikke realiseres rimelig raskt, vil vi trolig få en lengre periode med høyere priser på trepellets og påfølgende lavere forbruksvekst internasjonalt. I og med at dette vil påvirke markedsutviklingen i Norge, er det viktig å følge med denne utviklingen framover. Etterspørselen etter trepellets i Norge er i vekst, men markedet er fortsatt helt marginalt i internasjonal sammenheng. De siste årene har den årlige forbruksveksten vært på i gjennomsnitt 30 % eller tonn. Veksten i Sverige er til sammenligning på mer enn tonn per år. Når trepelletsmarkedet i Norge fortsatt er svakt utviklet, skyldes dette mange forhold. Ett forhold er at Norge i liten grad har storforbrukere av kull som kunne lagt om til pellets. Et like viktig forhold er at det i Norge over tid har vært klart mest lønnsomt å varme opp bygningene med elektrisitet og evt. olje som reserve i større bygg. I landene med høyest vekst i pelletsmarkedet har man i langt større grad enn i Norge brukt avgifter på elektrisitet og fossile brensler, tilskudd til pelletsovner og andre virkemidler for å stimulere veksten i markedet.

13 xi Med en årlig vekst på % de siste par årene, passerte antall installerte pelletskaminer i Norge stk. i Dette utgjør 1 % av det samlede antall pelletskaminer som ble solgt i verden i Pelletskamin er imidlertid ikke noe homogent produkt og det må fastslås at man i Norge etterspør helt andre modeller enn hva man gjør i de landene hvor pelletskaminer er mest populære. I denne situasjonen fokuserer de store produsentene naturlig nok på de sterke markedene i USA og Italia, mens produsentene må få bestilling fra norske importører før de evt. lager kaminer for det norske eller nordiske markedet. Tilskuddsordningene i 2003 og 2006 ga et visst løft i etterspørselen etter pelletskaminer i Norge, men grunnet ordningenes kortsiktighet og bestillingsrutinene i markedet ble effektene svært begrenset. Basert bl.a. på erfaringene fra 2003, hvor importører ble sittende igjen med store lagre av kaminer, har man senere vært mer forsiktige når man har bestilt kaminer fra produsent. I 2006 var det derfor stor knapphet på pelletskaminer for salg i det norske markedet. Med mer varige tilskuddsordninger vil trolig importørene ta sjansen på å bestille opp kaminer som kan tilbys til neste fyringssesong (2007/2008). Brukerundersøkelsen Denne undersøkelsen bekrefter i stor grad de viktigste funnene fra evalueringen av tilskuddsordningen i De geografiske tyngdepunktene for bruk av pellets i husholdningene i Norge er det indre Østlandet (Hedmark og Oppland) sammen med Midt- Norge (Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal). Ellers er de fleste fylkene representert, men det er svært få kaminer i bruk i Nord-Norge. Et sentralt funn som nå bekreftes, er at et klart flertall av husholdningene rapporterer at innkjøp av pelletskamin har ført til reduksjon i elforbruket. Vi ser imidlertid også at pelletskaminen for mange har overtatt funksjonen til vedovnen, da et flertall av husholdningene også har redusert vedforbruket. I gjennomsnitt er denne reduksjonen i vedforbruk på 4,3 kubikkmeter per sesong. Gjennomsnittlig pelletsforbruk i husholdningene er på vel kg i fyringssesongen 2005/06. Gjennomsnittsprisen per kg pellets er kr. 2,17, inkl. mva. og frakt. Basert på tall fra husholdningene, kan vi konkludere med at pellets er rimeligst i Hedmark og Buskerud. Enkelthusholdninger i de fleste fylkene kan oppleve at de av ulike årsaker har visse problemer med å skaffe seg den ønskede pelletsen. Likevel ser det ut til at tilgjengeligheten av pellets god. Et mulig unntak er Hordaland, hvor flere rapporterer at de har vanskeligheter med å anskaffe de nødvendige mengdene pellets. Når det gjelder ulike tekniske og driftsmessige problemer ved bruk av pelletskaminen, finner vi at disse fremdeles er til stede. Omfanget på problemene er omtrent det samme som i den første fyringssesongen. Over 30 % av kaminbrukerne har opplevd problemer knytta til støv og smuldring av pelletsen. Hver fjerde opplever enten soting eller slaggdannelse i kaminen, en indikasjon på at forbrenningsprosessen ikke fungerer

14 xii optimalt. Ellers er problemer knytta til oppstart av forbrenning, enten etter lengre driftsstans eller et termostatstyrt opphold, noe som flere har opplevd. Oppvarming med pellets innebærer bruk av et mekanisk og forbrenningsteknisk system som skal gjennomstrømmes av nær et par tonn pellets per sesong. At en i et slikt system vil oppleve avvik fra det optimale på ett eller flere punkter må nesten regnes som normalt. Videre innebærer behovet for påfylling av pellets, fjerning av aske og annen rengjøring og service, at en slik forbrenningsteknologi aldri vil nå opp på et bruksmessig komfortnivå som f.eks. en panelovn. Et viktig salgsargument for pelletskaminer er at varmeproduksjonen kan termostatstyres gjennom døgn- eller ukesprogrammer. Dermed kan kaminen fungere som grunnlast i oppvarming, primært som erstatning for el. Ved fravær fra boligen begrenses imidlertid denne muligheten, da de fleste kaminene har en nokså begrenset kapasitet på pelletsbeholderen. Kun et fåtall kaminer kan fylles med pellets til mer enn tre døgns drift (under kontinuerlig bruk). Bruk av pelletskamin som grunnlast krever derfor tilstedeværelse i boligen. Regelmessig service og vedlikehold pekes av bransjefolk på som av stor betydning for å oppnå langsiktig godt varmeutbytte og problemfri drift av kaminen. Tre av fire brukere av pelletskamin hevder at de rengjør kaminens brennkammer ofte eller alltid i forbindelse med uttak av aske. 85 % utfører i tillegg en årlig service av kaminen, og et flertall av disse utfører servicen selv. Etter tre fyringssesonger hevder 92,5 % av husholdningene at pelletskaminen fungerer like bra som da den var ny. Dette er det samme svaret som vi fikk etter én fyringssesong. Videre ser vi at til tross for de tekniske og bruksmessige problemene som vi har vært inne på, så er nesten 90 % av de spurte husholdningene nokså eller svært fornøyd med den tekniske kvaliteten på pelletskaminen. En tilsvarende andel (87,3 %) er nokså eller svært fornøyd med anskaffelsen av pelletskamin også som varmeinvestering å betrakte. Over 95 % av kamineierne vil anbefale andre husholdninger å kjøpe pelletskamin. Evalueringen av tilskuddsordningen i 2003 viste at de husholdningene som investerte i pelletskamin hadde en gjennomsnittlig temperaturkorrigert reduksjon i elforbruket på noe over kwh i den første fyringssesongen. Selv om dette med de daværende elog pelletspriser representerte investeringer med i beste fall marginal lønnsomhet, var et stort flertall av husholdningene fornøyde med investeringen. Grunnet mangel på oppdaterte graddagsdata har vi ikke kunnet beregne elsparing og lønnsomhet med basis i fyringssesongen 2005/2006. Husholdningene er imidlertid fremdeles i svært stor grad fornøyde med sine pelletskaminer. Vurdert ut i fra brukernes erfaringer må vi derfor kunne konkludere med at tilskuddsordningen i 2003 var vellykket.

15 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER Høsten 2006 var det anslagsvis pelletskaminer i drift i norske husholdninger. Vel av disse er blitt installert som et resultat av Enovas tilskuddsordning til husholdningene i Med et gjennomsnittlig forbruk per kamin på knapt to tonn pellets per år, representerer disse en samla årlig etterspørsel på rundt tonn pellets. Disse tallene er hentet fra evalueringen av tilskuddsordningen (Bjørnstad et al., 2005). Denne evalueringsrapporten vil være et viktig grunnlag for de analysene som gjøres her, og vil i det følgende hovedsakelig bli omtalt som evalueringen fra I arbeidet med evalueringen av tilskuddsordningen i 2003 fikk vi svar fra 210 husholdninger som hadde fått tilskudd til kjøp av pelletskamin. En betydelig andel av disse hadde opplevd ulike problemer knytta til bruken av denne teknologien. Vi tar som utgangspunkt at disse problemene kan karakteriseres som én av tre typer: (i) knytta til teknologien, dvs. de tekniske løsningene som er anvendt på de ulike modellene, (ii) problemer med selve pelletsen, som kan knyttes til forhold som dimensjoner, askeandel, motstand mot smuldring, energitetthet, etc. og (iii) brukerrelaterte forhold, som hovedsakelig skyldes feil knytta til bruken av pelletskaminen. Det er heller ikke usannsynlig at ulike typer problemer kan forsterke hverandre. Målet med denne undersøkelsen er å følge opp denne delen av evalueringsundersøkelsen i 2003, med tanke på å trenge dypere inn i utfordringene knytta til bruk av pelletskamin. Vi tilnærmer oss dette ved en tredelt problemstilling. Først ønsker vi å diskutere begrepet pelletskvalitet. Kjernen i den analysen er å lage en oversikt over hvilke standarder som gjelder for pellets og pelletskaminer. Dette presenteres i del 1. Dernest vil vi gjennomføre en analyse av markedet for pellets og pelletskaminer (del 2), hvor vi ønsker å finne svar på følgende spørsmål: hva kjennetegner tilbudet av pellets i Norge? hva kjennetegner tilbudet av pelletskaminer i Norge? hva er hovedtrekkene i markedet for pelletskaminer i andre land? Til slutt gjennomføres en brukerundersøkelse, hvor vi med utgangspunkt i de problemene som ble rapportert i evalueringsundersøkelsen fra 2003 vil forsøke å gå noe dypere inn i problemene med bruken av pelletskaminene. Disse vil bli belyst ved følgende spørsmål: hvilken type pellets er brukt i husholdningene? har bruken av kaminene endret seg som følge av læring hos brukeren? 1 1 Selve tilskuddsordningen ble gjennomført i Datainnsamlingen til evalueringen av tilskuddsordningen ble foretatt i 2004 og baserte seg på data fra fyringssesongen 2003/2004. Selve evalueringsrapporten ble publisert i I denne rapporten vil det bli brukt noe ulike årstall for å referere til den forrige ordningen, avhengig av om det er selve ordningen, måletidspunkt eller evalueringsrapporten det vises til. Dette vil gå fram av sammenhengen.

16 2 gir leverandører av pelletskaminer tilstrekkelig oppfølging? hvilken rolle spiller pelletskaminen i husholdningens oppvarming? hvor stor er den oppnådde elsparingen? Disse spørsmålene søkes besvart i del 3 av rapporten.

17 3 DEL 1: STANDARDER 2. STANDARDER FOR PELLETS De fyringsmessige kjennetegnene ved trepelleter (pellets) gjenspeiler både det råmaterialet de er laget av og produksjonsmetoden. I tillegg kan lagring og transport påvirke de egenskapene pelletsen har når den er klar for fyring. Ulike egenskaper ved pelletsen påvirker resultatet ved varmeproduksjon, og samspillet mellom pelletsen og fyringsteknologien kan være følsomt for variasjoner i pelletskvalitet. Etablering av en standard for pellets bidrar til å redusere variasjoner og usikkerhet knytta til samspillet mellom brenselet og forbrenningsteknologien. Standardisering av pellets bidrar til økt sikkerhet for markedsaktører i tvister knytta til pelletsens sammensetning. Standarder er også viktige som informasjon til forbrukere om kvaliteten på slike brensler. Det finnes bare noen få nasjonale standarder for pellets. Disse standardene varierer både med hensyn på hvilke parametre de vektlegger og hvor strenge krav de stiller. Før vi ser på de mest aktuelle standardene, går vi kort gjennom hvilke kvalitetsparametre som synes å være de mest aktuelle for trepellets. 2.1 Kvalitetsparametre for trepellets Dimensjoner densitet fuktighet At pelletsen har en ens dimensjon er viktig av i alle fall to årsaker. For det første vil avvikende lengde eller diameter kunne skape problemer med innmating av pellets til brenneren eller kaminen. Frammatingsmekanismen er ofte tilpasset en gitt dimensjon på pelletsen, og dess større avvik fra denne dimensjonen, dess større er sjansen for feilfunksjon. Dimensjonen er også viktig for energiutbyttet/effektiviteten i forbrenningen. I mange kaminer er lufttilførselen tilpasset en gitt pelletsdimensjon, f.eks. 6 mm. Et tilsvarende frammatet volum med 8 mm pellets vil ha en noe mindre treoverflate. Denne reduksjonen i overflate kan være nok til at en får en suboptimal lufttilførsel og dermed et unødig effektivitetstap i forbrenningen, med soting og tilhørende problemer. (Edvard Karlsvik, SINTEF, pers. medd.). Det samme problemet kan oppstå ved store variasjoner i egenvekt, da lette kvaliteter vil gi mindre masse og energi per mating. Også variasjon i fuktighetsinnholdet vil ha lignende effekter på forbrenningen. Nå er vi i ferd med å få pelletskaminer hvor lufttil-

18 4 førsel og frammating i større grad automatiseres for å ta hensyn til variasjoner i pelletskvalitet 1. Brennverdi Trepellets er et brensel, og energiinnholdet per kg er et naturlig mål. Det som oppgis er netto brennverdi i kwh per kg, dvs. at det er tatt hensyn til både variasjoner i fuktinnhold, aske og kvalitetsvariasjoner i råmaterialet. Mekanisk styrke Smuldring av pellets kan være et problem. Finstoff fører til både støving og massetap. Mye smuldring kan også innebære problemer ved mating av pellets og i selve forbrenningen. Denne parameteren måles ved den massevise andelen av en mengde pellets som er så findelt at den kan passere et filter med 3 mm åpninger. Denne andelen kan ikke overstige 0,8 % for å oppfylle kravet til beste kvalitet norsk pellets. I Norsk Standard måles finandelen hos produsenten. Finandel målt hos bruker av brenselet vil påvirkes av hvordan pelletsen lagres og håndteres på vei mellom produsenten og kundens brenner. Aske askesmelting Asken er den delen av et brensel som ikke er brennbar. Andelen aske varierer mellom ulike kvaliteter trevirke. Bark inneholder mye aske (3 %), mens rent hvitt tre (stammeved) har betydelig lavere askeandel (0,5 %). Ulike urenheter i råstoffet bidrar også til å øke askeandelen i et brensel. Et relativt sett høyt innhold av aske innebærer et tilsvarende økt behov for rengjøring og vedlikehold av kaminen eller brenneren. I tillegg til mengden aske, er også askesmeltepunktet en viktig egenskap ved en pellet. Et lavt askesmeltepunkt kan innebære at asken smelter ved normal forbrenningstemperatur. Smeltet aske legger seg som slagg i brennkammeret, og kan føre til dårligere forbrenning og redusert funksjon av kaminen eller brenneren. Forbrenningstemperaturen er et resultat av flere parametre knyttet til forbrenningen, bl.a. lufttilførsel og fuktighet i brenselet. Forbrenningstemperaturen i et bioenergianlegg kan være et sted mellom 900 og C. Pellets produsert på rent trevirke har et relativt høyt askesmeltepunkt, og slik aske vil vanligvis ikke smelte i en fungerende forbrenningsprosess. Mye slagg i brennkammeret kan indikere at pelletsen har inneholdt bark, halm/frøavfall eller andre råvarer med lavt askesmeltepunkt, i tillegg til at urenheter som jord og sand kan ha kommet i råstoffet. Norsk og svensk standard krever at temperatur ( C) ved begynnende smelting av pelletsens aske angis. Svovel nitrogen klor Disse grunnstoffene har egenskaper i en forbrenningsprosess som innebærer at vi ikke ønsker for mye av dem i brenselet. Svovel i brenselet innebærer at røykgassen vil 1 Som eksempel kan nevnes Bionordics pelletskamin, som er utstyrt med følere som analyserer røykgassen med tanke på justering av lufttilførsel.

19 5 inneholde svoveloksider (SO x ), gasser som fører til lokal luftforurensing og forsuring. Det meste av svovelet i brenselet vil imidlertid bindes i asken (Hohle, 2001:245). Nitrogenoksider (NO x ) er også en slik forurensingskilde. Ved høy forbrenningstemperatur og oksygenoverskudd vil nitrogen fra lufta reagere med oksygen i forbrenningen og danne (termisk) NO x. Nitrogenforbindelser i brenselet vil danne såkalt brensel- NO x. Disse oksidene har også negative lokale miljøeffekter. Forbrenningsprosessene kan også danne N 2 O (lattergass) og HCN (blåsyre). (Hahn, 2004). Klor er også en problematisk forbindelse. Klorholdige brensler kan føre til reaksjoner i etterkant av forbrenningen som danner dioksiner og furaner. Disse er klorholdige grupper av organiske forbindelser som er svært giftige. For å minimalisere faren for dannelse av slike stoffer, bør innholdet av klor i brenselet være lavest mulig. Videre bør en ha god kvalitet på forbrenningen (lav CO) og lavest mulig oksygeninnhold i røykgassene. Røykgassene bør også hurtigst mulig kjøles ned til C. Halm og avfall inneholder typisk rundt 0,5 % klor, mens rene trebrensler ligger på 0,05 % (Hohle, 2001:251). Svovel og klor kan også danne sterke syrer (svovelsyre og saltsyre) i røykgassen. Dette kan medføre korrosjon og belegg i forbrenningskammer og røykkanaler. Kalium Dette stoffet bidrar til å senke askesmeltepunktet og til korrosjon i kjelsystemet. Magnesium kalsium fosfor Innhold av disse stoffene i pellets bidrar til å øke askesmeltepunktet. Tungmetall Tungmetaller er uønsket i biobrensler, både fordi en kan få spredning av disse i røykgassen og ved at asken får en høy konsentrasjon av disse tungmetallene. Ved bruk av virke fra energiskog dyrket på jordbruksland, vil en ofte få problemer med høyt innhold av kadmium (fra fosforgjødsling). Dette legger restriksjoner på eventuell bruk av asken. Tilsetningsstoffer Vanligvis markedsføres trepellets som fri for tilsetningsstoffer, og det er generelt ikke nødvendig å gjøre tilsetninger i råstoffet. Når det likevel gjøres, er det vanligvis for å smøre pelletspressen. Damp, i den grad det kan kalles et tilsetningsstoff, brukes for å varme opp og mykne råstoffet og dermed bidra til å redusere slitasjen på pelletspressen og gi en sterkere pellet. Også syntetisk plast er brukt som smøremiddel i pelletsproduksjonen. I tillegg øker en slik tilsetning brennverdien og reduserer askeandelen, men pelletsens miljøstempel blir svekket. Det skal også foregå utprøving med biooljer som tilsetning ved trepelletsproduksjon. (Alakangas og Paju, 2002). Vi vil nå gi en kort presentasjon av de mest aktuelle standardene for trepellets.

20 6 2.2 Standarder I skrivende øyeblikk, årsskiftet 2006/07, har vi vært i stand til å finne standarder for fyringspellets for en drøy håndfull land. I Norden har vi slike nasjonale standarder i Norge og Sverige, mens Finland og Danmark ikke har egne nasjonale standarder. Her er det den svenske standarden som har gått først i løypa. Ellers i Europa har Tyskland og Østerrike utviklet standarder som på mange punkter er like. I tillegg har Italia en egen velspesifisert standard. En felles europeisk standard for trepellets (CEN/TC 335) er under utvikling. I USA er det også utviklet en standard for trepellets, men denne fungerer mer som en uoffisiell retningslinje blant pelletsprodusentene enn som en offisiell standard. Heller ikke Canada ser ut til å ha noen offisiell standard for pellets. Nedenfor følger en kort sammenfatning av de mest aktuelle standardene Svensk og norsk standard I Norge er kravene til trepellets definert i NS De tekniske kravene i standarden er identisk med, og er hentet fra, svensk standard SS :1998. Pellets er definert som en kort, kompakt sylinder fremstilt gjennom pressing av tørt finfordelt materiale. Pellets klasse 1 er av høyest kvalitet, og er spesielt egnet for bruk i små fyringsanlegg. Tabell 2.1: Norsk og svensk standard for trepellets Egenskap Enhet Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Diameter ( ) mm angis angis angis Lengde mm Romdensitet kg/lm Mekanisk styrke, målt i produsentens lager Masse-% finandel, diameter < 3 mm 0,8 1,5 1,5 Netto brennverdi MJ/kg 16,9 16,9 15,1 Fuktinnhold Masse-% av tørrstoff Askeinnhold Masse-% av tørrstoff 0,7 1,5 1,5 Innhold av svovel Masse-% av tørrstoff 0,08 0,08 angis Klorider Masse-% av tørrstoff 0,03 0,03 angis Nitrogen Masse-% av tørrstoff Tilsetningsstoffer Masse-% av tørrstoff angis angis angis Askesmeltepunkt Temp. ved begynnende smelting ( C) angis angis angis Finland har ingen egen standard for trepellets. De støtter seg også til den svenske standarden. Den svenske standarden definerer også standard for målemetoder for de ulike egenskapene eller kvalitetsparametrene.

21 2.2.2 Østerriksk og tysk standard Den tyske standarden reguleres av DIN 51731, mens det i Østerrike er Önorm 7135 som definerer pelletskvalitet. Den tyske normen er noe mindre restriktiv, bl.a. ved at den ikke setter krav til finandeler i pelletsen. Som et resultat er det definert en standard kalt DIN plus, som representerer en kombinasjon av de to normene. (Hahn, 2004). 7 Tabell 2.2: Østerriksk og tysk standard for trepellets Egenskap Enhet ÖNorm M 7135 DIN DIN plus Diameter ( ) mm Lengde mm Romdensitet kg/dm 3 (fast) 1,12 1,0-1,4 1,12 Mekanisk styrke Masse-% finandel, diameter < 3 mm 2,3-2,3 Netto brennverdi MJ/kg 18 17,5-19,5 18 Fukt Masse-% av tørrstoff < 10 < 12 < 10 Aske Masse-% av tørrstoff 0,50 1,50 0,50 Svovel Masse-% av tørrstoff 0,04 0,08 0,04 Klorider Masse-% av tørrstoff 0,02 0,03 0,02 Nitrogen Masse-% av tørrstoff 0,3 0,3 0,3 Tilsetningsstoffer Masse-% av tørrstoff 2 * 2 Askesmeltepunkt Temp. ved begynnende smelting ( C) Den tysk/østerrikske standarden avviker fra den skandinaviske på enkelte punkter. Pelletsens diameter begrenses til 4 10 mm. Pelletenes lengde skal være 5 ganger diameteren, sannsynligvis forstått som gjennomsnitt, og ikke mer enn 20 % av pelletsen (etter masse) kan være lengre enn 7,5 ganger diameteren. DIN-normen setter grensen ved 50 mm lengde. I motsetning til den skandinaviske standarden, setter Önorm og DIN plus grenser for innhold av nitrogen. Angivelse av askesmeltepunkt kreves derimot ikke. Etter DIN er tilsetningsstoffer ikke tillatt. Dette forbudet er imidlertid ikke gjeldende for pellets brukt i små varmesystemer.

22 Italiensk standard Også i Italia er det utviklet en egen standard for trepellets. Denne presenteres i tabellen nedenfor. Tabell 2.3: Italiensk standard for trepellets Egenskap Enhet A B C Diameter ( ) mm 6, 8 (±0,5) 6, 8 (±0,5) Lengde mm Romdensitet kg/dm 3 (løs) Mekanisk styrke Masse-% uskadet pellets etter røring 2,3 5,0 10,0 Finstoff, pulver Masse-% finandel, diameter 3,15 mm 1,0 1,0 angis Netto brennverdi MJ/kg 16,9 16,2 angis Fukt Masse-% av tørrstoff Aske Masse-% av tørrstoff 0,7 1,5 angis Svovel Masse-% av tørrstoff 0,05 0,05 angis Klorider Masse-% av tørrstoff 0,03 angis angis Nitrogen Masse-% av tørrstoff 0,3 0,3 angis Tilsetningsstoffer Masse-% av tørrstoff nei/angis angis angis Askesmeltepunkt (Kilde: CTI R 04/5) Temp. ved begynnende smelting ( C) Kategori A pellets skal lages av barkfritt og ubehandlet trevirke, og kan leveres i én kvalitet med og én kvalitet uten tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer skal angis i form av type stoff og mengde. Ellers er kravene til de to kategori A-kvalitetene identiske. Merk at kategori A og B pellets skal ha en diameter på 6 eller 8 mm (avvik på 0,5 mm tillates). Lengden skal minst være som diameteren, og maks 5 ganger diameteren (30 mm) for 6 mm pellets og 4 ganger diameteren (32 mm) for 8 mm pellets. Klasse A pellets skal ha en brennverdi som den skandinaviske ( 16,9 MJ/kg), klasse B kan ha noe lavere. Det ser ut til at den italienske standarden er mer spesifikk hva angår mekanisk styrke/finandeler. Her forstås begrepet mekanisk styrke (durabilita meccanica) som den prosentandelen av pelletsen (vektbasert) som fortsatt er hel (ikke knekt/skadet) etter en mekanisk omrøring. Maks 2,3 % av pelletsen kan tillates å bli skadet for kategori A-pellets. Med finstoff/pulver menes den masseandelen av en mengde pellets som vil passere gjennom et filter med diameter 3,15 mm. Det tas forbehold om mulige unøyaktigheter ved oversettelse fra italiensk.

23 Amerikansk standard Her er det pelletsindustrien selv som har utarbeidet standarder. Standarden er som følger: Tabell 2.4: Amerikansk standard for trepellets Egenskap Enhet, metrisk Originale krav Krav, metrisk Diameter ( ) mm 1/4 x 5 1/16 6,4 7,9 Lengde mm 1 ½ 38,1 Romdensitet kg/dm 3 (løst) 40 pounds/cubic foot 0,64 Mekanisk styrke Masse-% finandel, diameter 1/8 (3,2 mm) 0,5 0,5 Netto brennverdi MJ/kg - - Fukt Masse-% av tørrstoff - - Aske Masse-% av tørrstoff 1, 3 1, 3 Svovel Masse-% av tørrstoff - - Klorider Masse-% av tørrstoff 300 ppm 0,03 Nitrogen Masse-% av tørrstoff - - Tilsetningsstoffer Masse-% av tørrstoff - - Askesmeltepunkt Temp. ved begynn- - - ende smelting ( C) (kilde: - dato ) Pellets klassifisert etter PFI-standard kommer i to kvalitetsklasser; Premium og Standard. Den eneste forskjellen mellom de to er krav til askeandel. Premium kvalitet skal ha mindre enn 1 % aske, Standard kan ha opp til 3 %. Vi merker oss at den amerikanske PFI-standarden ikke stiller eksplisitte krav til brennverdi eller fuktinnhold. Den sier heller ingen ting om innhold av svovel og nitrogen eller tilsetninger ved framstilling av pellets. Heller ikke askesmelting er berørt i den standarden. En såpass betydelig produsent som Canada ser ikke ut til å ha noen nasjonal standard for trepellets.

24

25 3. STANDARD FOR PELLETSKAMINER Standard for pelletskaminer (NS-EN 14785) ble offentliggjort i juni 2006 (Norge: oktober 2006). Standardens norske tittel er: Ildsteder fyrt med tre-pelleter til oppvarming av boliger. Krav og prøvingsmetoder. Standarden er omfattende og detaljert. I det følgende gir vi bare en kort oversikt over innholdet i standarden. Dette er en europeisk standard som spesifiserer krav til ildsteder som har følgende kjennetegn: formål boligoppvarming fyrt med trepellets mekanisk mating av brensel opp til 50 kw varmeeffekt. Slike ildsteder kan være frittstående eller for innbygging/innsats, og avgir varme til det rommet hvor de er montert og kan være basert på naturlig trekk eller vifte-assistert lufttilførsel. Hvis oppvarmingsutstyret er påmontert kjel, kan det også brukes for produksjon av varmt vann og/eller sentralvarme. De kan bare fyres med trepellets og kun når branndøren er lukket. Ikke-mekanisk matede ildsteder som fyres med faste mineralbrensler, torvbriketter eller naturlig/tilvirket fyringsved, er ikke dekket av denne standarden. I standardens kapittel 3 presenteres de aktuelle begreper og definisjoner etter følgende struktur: Ulike typer oppvarmingsutstyr for pellets Funksjonsmessige kjennetegn Tekniske kjennetegn Brensler Kapittel 4 omhandler materialer, utførelse og konstruksjon. 4.1: Produksjonsdokumentasjon Skal opplyse om type oppvarmingsutstyr og minst innholde konstruksjonstegninger og beskrivelse av elektriske kretser. Til minstekravet hører også beskrivelse av hvilke materialer som er bruk og varmeeffekt ved bruk av anbefalt brensel. Hvis utstyret er designet for vannoppvarming skal en også oppgi hvilken sveiseprosess som er brukt i framstilling av kjele, i tillegg til data på vanntemperatur, trykk og fordeling på vann og luft av varmeeffekten. 4.2: Generelle krav til konstruksjonen Avsnittet omhandler ulike sikkerhetsmessige sider ved utstyret. Eksempler: 11

26 12 Ingen forbrenningsgasser eller glør skal kunne unnslippe utstyret under normal bruk. Overflatetemperaturen skal ikke kunne bli så høy at den skader komponenter. Ingen komponenter kan inneholde asbest, og alt loddetinn skal være fritt for kadmium. Isolasjonsmaterialer skal være ikke-brennbare og ikke utgjøre helserisiko. Deler som krever periodisk utskifting skal sikres korrekt innsetting. Krav til forseglinger/tettinger. 4.3 Flue spigot or socket (kobling mot røykrør/skorstein) Krav til slik kobling for å sikre gasstett overgang til røykrør. 4.4 Justering/kontroll av forbrenning Lett tilgang og permanent merking. 4.5/4.6 Flueways (forbrenningskammer/varmeveksler) - rengjøringsredskaper Omhandler krav til rengjøring av brennkammer, røykkanaler og varmeveksler. 4.7 Branndør Skal utformes slik at den ikke kan åpnes ved uhell og er selvlukkende (positive closure). 4.8 Tilførsel av forbrenningsluft Tilførsel av primærluft kan kontrolleres enten med termostat, elektronisk eller manuelt. 4.9 Internal flue gas diverter (røykspjell) Skal kunne settes i enhver tiltenkt posisjon, og skal ikke kunne isolere brennkammeret fra røykrøret. 4.10, 4.11 Retort, askebeholder, fjerning av aske Utskiftbar retort skal være slik konstruert at korrekt montering er sikret. For kaminer med innebygd pelletstank, skal askebeholder kunne romme asken til minst to fyllinger av pellets. Askebeholder skal ikke hindre tilførsel av primærluft Kjele Lages i stål eller støpejern og skal tåle det maksimale vanntrykk oppgitt av produsenten. Krav til minste vegg-/platetykkelse og andre fysiske krav til materialene og vannsystemet Kontroll/regulering av forbrenningsgass (flue gas) Refererer krav til eventuell demping av strømningshastigheten for forbrenningsgassen. Ikke aktuelt på modell med viftedrevet lufttilførsel.

27 Rengjøring av varmeflater Varmeflatene skal være tilgjengelige fra utløpssiden av gassen for inspeksjon og rengjøring. Hvis rengjøring/service krever spesialredskaper, skal disse medfølge. 5 Sikkerhet 5.1 Temperaturer på tilstøtende brennbare materialer Brenneren skal monteres slik at nærliggende brennbare strukturer ikke får en temperatur som er mer enn 65 K høyere enn omgivelsestemperaturen. 5.2 Betjeningsredskap (operating tool) Hvis det er behov for å berøre varme overflater for å betjene brenneren, skal det medfølge redskaper som kan brukes til dette. En tilpasset hanske kan være et slikt redskap. 5.3 Sikkerhetstest vedr. utslipp av forbrenningsgasser og glør 5.4/5.5 Temperatur i brensellager, sikkerhet mot brann (tilbakebrenning) Ikke mer enn 65 K over omgivelsestemperatur i integrert brensellager. Sikkerhet mot tilbakebrenning fra retort mot brensellager/matesystem, også ved strømbrudd. 5.6/5.7 Sikkerhet mot overoppheting av kjele/thermal discharge control Avbrutt forbrenning hvis temperatur i kjele overstiger 105 C. Utløsning av sikkerhetsventil (thermal discharge) ved lukka system ved maks 105 C. 5.8 Kjelens styrke og lekkasjetetthet 5.9 Elektrisk sikkerhet 6 Prestasjoner Ved testing av forbrenningsutstyret skal følgende parametre tas hensyn til: korrekt trekk røykgasstemperatur skal måles og registreres maks nivå på CO-konsentrasjon i røykgass virkningsgrad minst 75 % ved nominell ytelse, minst 70 % ved lavlast målt topplast skal være minst så stor som produsenten spesifiserer, lavlast kan ikke være høyere enn oppgitt lavlast krav til varming av vann og luft kapasitet på innebygget lagertank: min 3 t ved full effekt, min 6 t ved lavlast alle operasjoner, innstillinger, rengjøring/askeuttak skal kunne skje enkelt, sikkert og effektivt.

28 14 7 Instruksjoner/brukerveiledning Installasjon Bruk Standarden spesifiserer på nokså detaljert nivå hva brukerveiledningen skal inneholde. 8 Merking Angir hva merkingen skal inneholde og hvordan merkingen skal utføres. 9 Evaluering av konformitet At forbrenningsutstyret som faller under denne standarden holder kravene skal sikres gjennom typetesting og ved produksjonskontroll under tilvirkning. Innhold i produksjonskontrollen (FPC factory production control) er spesifisert. I standardens vedlegg beskrives blant annet testemetoder (fysiske omgivelser for testen, oppsett, måleutstyr, testprosedyre, måleparametre, beregningsmetoder/formler og innhold i testrapport) samt standardisert testbrensel brukt i testing av forbrenningsutstyret.

29 15 DEL 2: MARKEDSANALYSE 4. MARKEDSANALYSEN I markedsanalysen går vi først gjennom situasjonen i de internasjonale markedene for pellets og pelletskaminer/pelletskjeler, før vi ser på situasjonen i Norge. 4.1 Det internasjonale trepelletsmarkedet Tabellen nedenfor gir en oversikt over markedet for trepellets i Norge, land hvor pelletsforbruket er høyt og nordiske land. Tabell 4.1: Forbruk, produksjon og import av pellets i utvalgte land (1 000 tonn) Sverige USA/ Canada Danmark Italia Østerrike Tyskland Finland innbyggere (mill) 9,0 330,5 5,4 58,1 8,2 82,7 5,3 4,6 503,8 forbruk forbruk forbruk forbr.vekst % 115 % 157 % 600 % 413 % 1275 % 718 % 230 % 150 % årlig vekst forbr. 11 % 17 % 21 % 48 % 39 % 69 % 52 % 27 % 20 % forbruk/innb.(kg) 166,7 4,8 175,9 12,0 50,0 4,0 17,0 7,2 11,1 produksjon produksjon produksjon prod.vekst % 143 % 129 % 300 % 510 % 200 % 67 % 681 % 134 % årlig vekst prod. 10 % 19 % 18 % 32 % 44 % 25 % 11 % 51 % 19 % netto import netto import netto import imp.vekst % 265 % 182 % % -139 % 42 % % Norge Sum Kilder for tabellen er statistikk på Pelletscentre.info (forbruk og produksjon 2001, 2004) og statistikk fra pelletsorganisasjoner. Enkelte av tallene og spesielt anslagene for 2006 er noe usikre bl.a. fordi det var en betydelig knapphet på pellets med tilhørende prisoppgang høsten I følge anslag fra den danske bioenergiforeningen ble det produsert om lag 6,7 millioner tonn pellets på verdensbasis i 2006 (Vedelsparre, 2006). Tabellen over dekker 80 % av denne produksjonen. Vedelsparres anslag synes noe lavt da spesielt en del europeiske land bruker betydelige mengder til kraftproduksjon. Rakos (2006) anslår her at over 2 mill. tonn går til kraftproduksjon bare i Nederland og Belgia. Med noe forbruk i land som Frankrike, Sveits, England, Irland,

30 16 Spania og flere land i mellom- og Øst-Europa, var sannsynligvis det samlede forbruket i verden i 2006 på nærmere 8 mill. tonn pellets. Anslag på årlig vekst i produksjon og forbruk i de nærmeste årene ligger på omtrent 25 %, se for eksempel Vedelsparre (2006) og Swaan (2006a, 2006b). Veksten kan bremses noe av knapphet på pellets og økende priser i forhold til konkurrerende løsninger som vi kommer tilbake til. 4.2 Det internasjonale markedet for pelletskaminer og pelletskjeler Markedene for pelletskaminer og pelletskjeler ligger i stor grad i de landene vi har fokusert på i tabell 4.1. Sannsynligvis snakker vi her om andeler av verdensmarkedet på nærmere 90 %. Det er i liten grad gjennomført og publisert analyser av omfanget av pelletskaminer og pelletskjeler i de ulike landene. De tall vi presenterer nedenfor må derfor tolkes med varsomhet. Tabellen nedenfor viser at den norske etterspørselen etter pelletskaminer og pelletskjeler utgjør henholdsvis 1,2 og 0,1 % av verdensmarkedet. Tabell 4.2: Anslag på antall installerte ( ) og solgte pelletskaminer og pelletskjeler (2006) i utvalgte land (tall i tusen stk. eller prosent) Sverige USA/ CAN Danmark Italia Østerrike Tyskland Finland Norge Sum kaminer kaminer kaminer Salg kaminer ,0 118,0 0,3 100,0 4,0 6,2 0,0 2,5 232,1 vekst kamin % 100 % 19 % 400 % 650 % 574 % 481 % 2633 % 166 % årlig vekst kaminer 33 % 15 % 4 % 38 % 50 % 46 % 42 % 94 % 22 % kjel kjel kjel Salg kjeler ,0 0,3 1,2 0,4 8,5 19,8 1,0 0,1 53,3 vekst % 100 % 19 % 400 % 275 % 865 % 481 % 567 % 210 % årlig vekst i kjeler 26 % 15 % 4 % 38 % 30 % 57 % 42 % 46 % 25 % Småskalamarkedet tusen tonn andel småskalamarkedet 21 % 58 % 10 % 78 % 37 % 53 % 15 % 46 % 42 % Kilder for tabellen er statistikk på Pelletscentre.info (2001 og 2004), statistikk fra pelletsorganisasjoner og egne beregninger ut fra denne statistikken. Anslagene for pelletskaminer i Finland og Danmark samt anslagene for pelletskjeler i USA/Canada og Italia er svært usikre. Basert på disse og det generelle fokus på slike oppvarmings-

31 17 løsninger som vi finner på internett, har vi anslått at markedsandelene til pelletskaminer er 99,5 % i USA, Canada og Italia, 20 % i Danmark og 10 % i Finland. Markedsandeler er her forstått som antall enheter pelletskaminer i forhold til det totale antallet pelletsbaserte varmeinstallasjoner. I de nederste radene har vi beregnet et teoretisk forbruk i pelletskaminer og andre småskala pelletskjeler ut fra 1,8 tonn pellets per pelletskamin og 2,7 tonn per installert pelletskjel i Den årlige veksten i installerte pelletskaminer (22 %) og pelletskjeler (25 %) per år antyder at etterspørselen etter pellets i dette vi kaller småskalamarkedet vil passere 4 millioner tonn i disse landene i løpet av tre år. Dette kan gi en dobling av markedet innen tre-fire år. 4.3 Rammevilkår i Europa og Nord-Amerika Selv ellers sammenlignbare land har svært ulik utvikling i pelletsproduksjon og -forbruk. For å belyse dette har vi gått gjennom hvilke rammevilkår som styrer utviklingen. I Sverige har en god del av eksisterende bygningsmasse hatt oljefyr og vannbåren varme. Energiskatt på olje og elektrisitet samt tilskudd til utskifting av eksisterende fyrkjeler har derfor vært et effektivt virkemiddel for å få næringsliv og husholdninger til å installere pelletsbrennere, pelletskjeler og andre miljøvennlige oppvarmingsløsninger. I Nord-Amerika er det i stor grad tradisjon for å varme opp boligene med punktoppvarmingskilder, hvorav svært mange med gass, olje og ved. Pelletskaminen ble oppfunnet og først tatt i bruk i Nord-Amerika som et resultat av de høye oppvarmingsutgiftene husholdningene fikk på 70-tallet som følge av høye olje- og gasspriser. Dette har gitt som resultat en relativt høy etterspørsel etter pelletskaminer i nye og eksisterende boliger i spesielt USA. I Danmark ble det på 1990-tallet innført energiskatter og tilskudd til energiomlegging som gjorde at antallet pelletskjeler var om lag like høyt som i Sverige en periode. Uten tilskudd etter 2001 har imidlertid salget dabbet av betydelig, og det selges nå relativt få pelletskjeler og pelletskaminer i Danmark. Italia er i ferd med å overta for USA som landet med størst etterspørsel etter pelletskaminer. I stor grad skyldes dette økte olje- og gasspriser og italienske byggeforskrifter som tillater montering av pelletskaminer uten vanlig pipe men i stedet med røykuttak gjennom yttervegg. Med økning i priser på andre oppvarmingsløsninger, har dette betydd at pelletskamin har blitt en lønnsom varmeløsning i Italia. Spesielt har dette gitt seg utslag i at det installeres pelletskamin i en stor andel av nybygde boliger i Italia. I Østerrike har veksten i pelletsmarkedet kommet av forbrukerinteresser pga. høye energipriser, tilskuddsordninger og nyutviklede løsninger. Som et resultat installeres 1/3 av nye boliger med pellets som oppvarmingskilde.