Feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning i Rogaland

Transkript

1 - nr. 4 Feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning i Rogaland LOTTE SELSING (red.) Stavanger 2005

2 AmS-NETT 4 Arkeologisk museum i Stavanger Museum of Archaeology, Stavanger Redaksjon/Editorial office: Arkeologisk museum i Stavanger Museum of Archaeology, Stavanger Redaktør av serien/editor of the series: Lotte Selsing Redaktør av dette volum/editor of this volume: Lotte Selsing Redaksjonssekretær/Editorial secretary: Tove Solheim Andersen Formgiving/Layout: Tove Solheim Andersen Redaksjonsutvalg/Editorial board: Tove Solheim Andersen Arne Johan Nærøy Einar Solheim Pedersen Lotte Selsing Utgiver/Publisher: Arkeologisk museum i Stavanger PO Box 478 N-4002 STAVANGER NORWAY Tel.: (+47) Fax: (+47) ams@ark.museum.no Stavanger ISSN X ISBN UDK (481.51) URN:NBN:no-a1639 Forsideillustrasjon: Skulpturen «helt i IV» av Marit Myckander. Foto: Knut Bry. The front page illustration: The sculpture «completely in IV» by Marit Lyckander. Photo: Knut Bry. Abstract Selsing, L (red.): Feminist theory, women s and gender research in Rogaland. AmS-NETT 4, 139 pp., Stavanger. ISSN X, ISBN , UDK (481.51), URN:NBN:no-a1639 This collection of papers is the result of regional co-operation in the Stavanger region, Southwest Norway, which existed for three years. The goal of the conference and this collection of papers were to establish a status for feminist theory, women s and gender research, to consolidate the organisation and to present research within the subject in the region. Thus it has been part of forming the new University of Stavanger established January 1, Lotte Selsing, Arkeologisk museum i Stavanger, PO Box 478, N-4002 STAVANGER, NORWAY. Telephone: (+47) Telefax: (+47) lse@ark.museum.no Key words: Feminism, gender research, research status, co-operation in the Stavanger region, past, present and future Emneord: Feminisme, kjønnsforskning, forskningsstatus, samarbeid i Stavanger regionen, fortid, nåtid og fremtid

3 Innhold Forord/Preface... 5 Kjære alle sammen!... 7 TEMA: Fokus på feministisk forskning THONETTE MYKING Den skapende forskning fra et feministisk ståsted... 9 TEMA: Dagens og fortidens arbeidsliv HEIDI HOLT ZACHARIASSEN, HENRIETTE THUNE & INGEBORG A.K. KVAMMEN Feministisk kollektiv agering i en individualistisk tid? Individualistgenerasjonens møte med arbeidslivet INGERID BØ Arbeidsliv og familieliv tvetydig tale på arbeidsplassen ANNE KRISTINE SOLBERG Det får da være grenser!? Om det problematiske forholdet mellom offentlig og privat sfære HILDEGUNN SAGVAAG Women s work-related use of alcohol. A qualitative study RAGNHILD SJURSEIKE Hvem fanget hvalen? Med feministisk blikk på gjenstand, arbeidsdeling og kjønn i eldre steinalder SIV KRISTOFFERSEN Husfruen: Formidling av fortidige roller TEMA: Samfunn og seksualitet HILDUR VEA Kvinners mestring av virkninger etter seksuelle overgrep LISE RASMUSSEN & MARIT VASSHUS Vold i familier kjønn og tabuer. Stakeholders - en modell for nettverksbygging SANGEETA DHAWAN «Rogalandsprosjektet» mot tvangsekteskap... 79

4 TEMA: Musikk og litteratur LISE KARIN ØZGEN Kvinnelige komponister i skyggen av tradisjonell musikkhistorie LARS RUNE WAAGE «Skidt med Tarzan» Gummi-Tarzan og maskuliniteten ANNA BEATE STORM-LARSEN Når prinsessen ikke vil forestillinger om kjønn i Thorbjørn Egners lesebøker VIVI-ANNE LENNARTSSON Kärlek och sexualitet i dagens franska litteratur Funderingar utifrån några självbiografiska romaner av franskspråkiga kvinnliga författare SIGRUN HODNE Jeg er en annen HENRIETTE THUNE Latterlig ufarlig? Kjønnsperspektiv på 1600-tallskomedier TEMA: Veien fram SIGRID BØ GRØNSTØL Kvinnekampen inn på universiteta og ut igjen?

5 Forord Denne artikkelsamling er et resultat av et regionalt samarbeid i Stavangerregionen organisert i «Sentrum for feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning». Forskning innen dette felt er et ledd i arbeidet mot et universitet i Stavanger. Samarbeidet har pågått i tre år med et foreløpig klimaks i konferansen «Feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning i Rogaland» som ble holdt på Arkeologisk museum i Stavanger mars Konferansen samlet mer enn 80 deltakere, de fleste fra de samarbeidende institusjoner som på det tidspunkt var Fylkesmannen i Rogaland, Helse Vest/HF, Høgskolen i Stavanger (avdelingene for helse- og sosialfag, for humanistiske fag og for økonomi-, kultur- og samfunnsfag), Høgskolen Stord/ Haugesund, Kvinner Viser Vei-nettverket, Rogalandsforskning, Misjonshøgskolen/Senter for interkulturell kommunikasjon, Rogaland A-senter og Arkeologisk museum i Stavanger. Thonette Myking, Avdeling for helse- og sosialfag på Høgskolen i Stavanger var i sin tid initiativtaker til organisasjonen og er den primære drivkraft. Nettadressen til organisasjonen er www1.his.no/prosjekt/femforsk. Formålet med konferansen var å få en status for feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning i Rogaland, å konsolidere organisasjonen og å synliggjøre forskning innen emnet i regionen. Atten foredrag ble presentert på konferansen, hvorav seksten blir trykt i denne artikkelsamling som blir avrundet av en oppsummering av Sigrid Bø Grønstøl. Arrangementskomiteen besto av undertegnede med Thonette Myking og Ragnhild Sjurseike som støttespillere. Bodil I. Svendsen hadde ansvaret for planlegging og gjennomføring av den praktiske del av konferansen sammen med Anne Mette Monclair og Heidi Wevle i resepsjonen, og Sidsel Erland og Rita Schrøder som sørget for mat og drikke. Sekretær for sentrum, Mandana Meshkat, hadde kontroll med registrering og andre praktiske ting. Jenny-Rita Næss var faglig konsulent på manuskriptene. De gode råd til Grete Lillehammer om organisering av artiklene i boken er blitt fulgt. Tove Solheim Andersen har med sin store kunnskap og dyktighet tilrettelagt boken og laget side-layout på artiklene. Hennes råd har bidratt til forbedring av kvaliteten på boken. Ingegerd Holand og John Hood korrigerte det engelske språk. Fig. 1. Arrangementskomite med støttespillere: fra venstre Lotte Selsing, Thonette Myking og Ragnhild Sjurseike. Fotograf Ingrid Milde. Fig. 1. The arrangement committee with supporters: from the left Lotte Selsing, Thonette Myking and Ragnhild Sjurseike. Photo Ingrid Milde. 5

6 Det har vært spennende å være redaktør for artikkelsamlingen og en utfordring å ha den nære kontakt med forfattere med meget forskjellig ekspertise. Jeg takker alle for godt samarbeid og hjelp og mange varme tilbakemeldinger. En spesiell takk til Nina Elisabeth Molven, direktør ved tidligere Avdeling for helse- og sosialfag på Høgskolen i Stavanger. Hun leder styringsgruppen for «Sentrum for feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning» og har hele tiden gjort et utrettelig arbeid for utviklingen av sentrummet. Preface This collection of papers is the result of regional cooperation in the Stavanger region, organised as the «Centre for feminist theory, women s and gender research». Research within this subject must be seen as a step towards a future university in Stavanger. The Centre has existed for three years, with a temporary climax being the conference «Feminist theory, women s and gender research in Rogaland», which was held at the Archaeological Museum in Stavanger on March 20 th -21 st The conference gathered more than 80 participants, most of them from the cooperating institutions, which at the time were Fylkesmannen i Rogaland, Helse Vest/HF, Høgskolen i Stavanger (Departments for Health and Social Studies, for Humanist Studies, and for Economic, Culture and Social Studies), Høgskolen Stord/Haugesund, Kvinner Viser Vei-nettverket, Rogalandsforskning, Misjonshøgskolen/Senter for interkulturell kommunikasjon, Rogaland A-senter and Arkeologisk museum i Stavanger. Thonette Myking, Department for Health and Social Studies at Stavanger College of Higher Education, was the initiator of the conference and is its primary force. The web address of the organisation is The goal of the conference was to establish a status for feminist theory, women s and gender research in Rogaland, to consolidate the organisation and to present research within the subject in the region. Eighteen papers were presented at the conference, sixteen of them have been included in the present collection, which is summed up by Sigrid Bø Grønstøl. The arrangement committee consisted of the present author, with Thonette Myking and Ragnhild Sjurseike supporting. Bodil I. Svendsen was responsible for planning and running the practical part of the conference, together with Anne Mette Monclair and Heidi Wevle manning the reception, and Sidsel Erland and Rita Schrøder providing food and drink. The Centre secretary, Mandana Meshkat, was responsible for registering and other practical tasks. Jenny-Rita Næss was the professional consultant for the manuscripts. Grete Lillehammer s good advice on how to organise the articles in the book has been followed. Tove Solheim Andersen has, with great knowledge and proficiency, prepared the book and created the page layout for the articles. Her advice has contributed to improving the quality of the book. Ingegerd Holand and John Hood have revised the English language texts. It has been a pleasure to edit this article collection and a challenge to be in close contact with authors representing such varied expertise. I thank you all for your cooperation and help as well as positive feedback. Special thanks go to Nina Elisabeth Molven, Head of the former Department of Health and Social Studies at Stavanger College of Higher Education. She chairs the executive board for the «Centre for feminist theory, women s and gender research» and has always worked ceaselessly to develop the Centre. Lotte Selsing Arkeologisk museum i Stavanger/ Museum of archaeology, Stavanger 28. januar/january

7 Kjære alle sammen! Velkommen til Arkeologisk museum i Stavanger og til åpningen av konferansen Feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning i Rogaland. Jeg hadde i denne hilsningen til dere tenkt å holde meg til de temaene som skal behandles på konferansen, men det er ikke like lett å samle tankene sine i dag krigen mot Irak har begynt for noen timer siden. En krig som mange mener kunne vært unngått. Jeg kjenner sikkert som mange av dere sorg og uro både for krigens handlinger og konsekvenser. Tankene går til den irakiske sivilbefolkningen og særlig til kvinner og barn. Det er en kjensgjerning at moderne krigsføring i enda større grad enn tidligere nettopp rammer disse gruppene og deres lidelser er store både under selve krigshandlingene og etterpå. Som arkeolog kjenner jeg også en stor bekymring for at denne krigen finner sted i et land som har mange og svært viktige kulturminner og museer. Viktige både for befolkningen i Irak, men også for verdenssamfunnet. Fra den forrige Gulfkrigen i 1991 men også fra en lang rekke andre kriger i de senere årene vet vi at kulturminner er særlig utsatte for ødeleggelse og at museer raseres og plyndres. Vi kan bare håpe at de som nå angriper vil gjøre bruk av informasjonen vi vet de har mottatt fra en lang rekke fagfolk og institusjoner, slik at ødeleggelsene blir så få og små som mulig. Arkeologisk museum i Stavanger har som sin logo et over tusen år gammelt kjønnsmøte; guden Frøy møter den vakre jotunjenten Gerd. Kanskje symboliserer det lille gullbildet det hellige bryllupet som skulle sikre god avling. I studiet av forhistorien blir arkeologer ofte nødt til å gå inn i kjønnsforskningen for å forstå og tolke det samfunnet vi ønsker å beskrive og gi innhold. Kjønn og kjønnsroller er et tema som har og har hatt stor betydning i alle samfunn, men vi ser også stor variasjon i rollene over tid og i rom. Vi møter bl.a. synliggjøring og usynliggjøring av kjønn og ser at det maskuline og feminine vektlegges ulikt. Vi arkeologer spør oss selv hvorfor og hvordan ble det slik. Arkeologiens største bidrag til moderne kjønnsforskning, slik jeg ser det, er at den gir mulighet til å belyse og forstå disse endringer i et langtidsperspektiv som ingen andre humanistisk vitenskap kan. Norsk forskningsråd har vektlagt at kjønnsforskning skal være et perspektiv i all forskning i tiden framover. Dette gjør det også nødvendig å ha og synliggjøre kjønnsforskning i regionen, slik denne konferansen er et godt eksempel på. Programmet for konferansen viser at kjønnsforskningen i Rogaland har stor bredde. Fra musikk og litteratur til samfunnsforskning og det lange tidsperspektivet. Arrangør for konferansen er Sentrum for feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning. Sentrum er underlagt Avdeling for helse og sosialfag ved Høgskolen i Stavanger. Sentrum for feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning har et arbeidsutvalg og et styre med et nettverk på omkring 250 personer. Målene som er definert for denne konferansen er å få en status for feministisk teori, kvinne og kjønnsforskning i Rogaland, samt å konsolidere organisasjonen og synliggjøre kjønnsforskning i regionen. Jeg gleder meg til å høre og lære av de ulike foredragene og ønsker dere til lykke med konferansen! Harald Jacobsen Stavanger 20. mars

8 8

9 Thonette Myking TEMA: Den skapende Fokus forskning på feministisk - fra ett feministisk forskning ståsted Den skapende forskning fra et feministisk ståsted THONETTE MYKING Myking, T. 2004: Creative research from a feminist point of view. AmS-Varia 41, 9-15, Stavanger. ISSN , ISBN , UDK Current feminist research challenges several dimensions of research. The three dimensions that I am stressing here are meta-theoretical positions related to the concept of knowledge, gender theoretical positions and «the feminist project». In the article, I have introduced known feminist theoreticians as well as some of the positions that they have introduced and problematised. Feminist and gender research in Rogaland are distinguished by diversity, theoretical curiosity and go-ahead spirit. I hope this article and the collection as a whole conveys this. Thonette Myking, Institutt for sosialfag, Høgskolen i Stavanger, PO Box 8002, N-4068 STAVANGER, NORWAY. Telephone: (+47) Telefax: (+47) thonette.myking@hs.his.no Kjønn og forskning i Rogaland Artiklene som presenteres i denne samlingen speiler ulike kunnskapsteoretiske og kjønnsteoretiske strømninger som finnes innen feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning i Rogaland. Artiklene speiler dessuten ulike faglige tradisjoner. Artikkelsamlingen uttrykker således både mangfold og faglig bredde innen kjønnsforskning. Dette har da også vært en av motivasjonene for å få til konferansen som ble avholdt i 2003: Feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning i Rogaland og denne artikkelsamlingen. Når jeg innleder denne artikkelen med en problematisering av kunnskapsbegrepet er det flere grunner til det. For det første vil jeg belyse hvordan feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning utfordrer metateoretiske posisjoner generelt. For det andre vil jeg vise at de av oss som kaller seg feministiske forskere også utfordrer egne fagtradisjoner på flere områder. Dessuten utfordrer vi oss sjøl når vi trekker inn kjønnsteoretiske posisjoner. Min intensjon er derfor å gi et lite glimt av noe av det teoretiske mangfold som berører kvinne- og kjønnsforskningen generelt. Ved å gi noen smakebiter på kjønnteoretisk mangfold er det mitt håp at vi blir inspirert til å glede oss over det mange av oss sliter med, ikke forstår, eller er uenige i forhold til. I denne artikkelen vil jeg presentere noen tanker om hvordan jeg tror at feministisk teori og praksis kan bidra til å utfordre dagens forskning. Det er spesielt tre aspekter ved feministisk teori og praksis jeg vil vektlegge: Problematisering av kunnskapsbegrepet Utfordringer forskningen står overfor når en trekker inn ulike kjønnsteoretiske innfallsvinkler Det feministiske prosjekt 9

10 Thonette Myking Den skapende forskning - fra ett feministisk ståsted Problematisering av kunnskapsbegrepet Innenfor det vitenskapsteoretiske felt er spørsmål om hvilken kunnskap som produseres, om hva og for hvem, i de senere år på nytt blitt problematisert. Forholdet mellom det universelle og det situerte er en slik posisjon (Haraway 1991, Harding 1991). Forskerens posisjonering og rolle i forhold til kunnskapsproduksjon er en annen slik posisjon (Haraway1991, Harding 1991). Mens forskerens rolle tidligere var å avdekke virkeligheten, er en i dag i tråd med nyere teorier mer opptatt av hvordan virkeligheten skapes og hvem som har makt til å definere og konstituere den. Hvis sannhet ikke er noe som er, men noe som skapes, blir spørsmålet om definerings- og konstitueringsmakt vesentlig. Forskning og forskerens rolle får dermed nye dimensjoner. En sentral feministisk teoretiker som over tid har belyst denne problematikken, er Donna J. Haraway. Som biolog, vitenskapshistoriker og feminist har hun vært opptatt av hvordan natur blir fremstilt innenfor vestlig vitenskap. I boka: Simians, cyborgs and women. The reinvention of nature (1991) problematiserer Haraway hvordan vitenskap har vært og er kilde til så vel naturalisering av sosiale fenomener som myteskaper om hva natur er. Som resultat har vitenskap bidratt til utvikling av hegemonisk kunnskap. En kunnskap som i motsetning til å kunne fungere frigjørende, har legitimert undertrykking og erobring. Haraway (1991, 1997, 2000) har gjennom hele sitt forfatterskap vært opptatt av at vitenskap ikke først og fremst avdekker naturens hemmeligheter, men tvert imot griper inn, forandrer og dermed skaper. Som forsker kan en ikke unndra seg etisk ansvar for verken hvordan kunnskap produseres eller hvilken kunnskap som blir produsert. For Haraway er det derfor umulig å skille kunnskapsdannelse fra spørsmål om politikk og etikk. Som radikal vitenskapsaktivist har Haraway derfor vært opptatt av å utvikle vitenskap som artikulerer fenomeners mangfoldighet og mangetydighet (Asdal et al. 1998). 1 Haraway (1991, 1997, 2000) vektlegger samspillet mellom dyr, mennesker, teknologi, våre fysiske og sosiale omgivelser. Intet av dette er gitt, men blir skapt og artikulert gjennom ulike prosesser. Det finnes ingen passive objekter som det kan forskes på. Hun er derfor mer opptatt av artikulasjon enn representasjon. For Haraway er objektivitet et spørsmål om å søke det overskridende, enten dette er i forhold til mikrober eller mennesker. For henne er visjon derfor sentralt. Hvilket hun også hun vektlegger i alle sine bøker. Sentrale kjønnsteoretiske utfordringer i vår tid Når Simone de Beauvoir i 1949 skrev Det annet kjønn (2000) begynner hun sin bok med setningene: «Jeg har nølt lenge med å skrive en bok om kvinnen. Emnet er irriterende, særlig for kvinnene, og det er ikke noe nytt» (Beauvoir 2000:5). Gjennom nesten 800 sider beskriver og analyserer Beauvoir kvinners situasjon, først og fremst i Frankrike. Hun spør: «Hva er en kvinne?»(beauvoir 2000:7). Hennes svar: «Man fødes ikke som kvinne, man blir det»(beauvoir 2000:279), var på denne tiden revolusjonerende. Hennes utsagn har skapt konflikter, debatter, og uenigheter både blant feminister og andre intellektuelle de seneste 50 år. Simone de Beauvoir reiser i 1949 et helt grunnleggende spørsmål som det har vært og er nødvendig å gripe tak i og å problematisere som feministisk forsker: «Hva er en kvinne?» I alle år har Simone de Beauvoirs innflytelse som forfatter, filosof og feminist- blitt utfordret, forkastet og omdiskutert. Men fra tallet og fremover har mange feminister 1 Asdal, Kristin m.fl. 1998: Betatt av viten. Bruksanvisninger til Donna Haraway. En bok jeg har benyttet mye for å forstå Donna Haraway. 10

11 Thonette Myking Den skapende forskning - fra ett feministisk ståsted tatt opp Simone de Beauvoir på nytt. En av dem som utvikler og utdyper en rekke av Simone de Beauvoirs posisjoner er Toril Moi (1995, 1998, 2001). I det innledende essay som Toril Moi har skrevet i den nye norske oversettelsen av Det annet kjønn (Moi i Beauvoir 2000) fremhever hun to hovedtanker som er sentrale i Beauvoirs verk: 1. Man fødes ikke som kvinne, man blir det. 2. Kvinners oppdragelse påtvinger dem «kvinnelighet», det vil si at den får dem til å oppfatte seg selv som Den andre i forhold til menn (Beauvoir 2000:XV1). De Beauvoir mener at en må undersøke kvinners situasjon ikke minst historisk og etnografisk, for å få tak i de prosesser som fører til hierarkisering av kvinner som kjønn (Beauvoir 2000:71). Videre problematiserer Beauvoir hvordan etniske og klassemessige forskjeller kan legitimere og produsere marginalisering og ekskludering (Beauvoir 2000:6). Simone de Beauvoir tilhører den generasjonen av kvinner som ofte blir referert til som pionerene innen feministisk teori og praksis. Pionerene kalte seg sjelden feminister. De kalte seg ofte kvinnesakskvinner eller ingenting spesielt. De kjempet for retten til å stemme ved offentlige valg og til å gifte seg med den de ville. De kjempet også for retten til å ikke å gifte seg. Pionerene var opptatt av at kvinner skulle ha muligheter til å ta utdannelse. De var opptatte av at kvinner skulle ha de samme rettigheter og muligheter som menn Simone de Beauvoir synes at «kvinnen» er et irriterende tema (Beauvoir 2000:5). Hvem kan ikke være enig i det? Når vi i 2003 fremdeles utvikler teori og empiri i forhold til kjønn er det også fordi mange av oss er irriterte. Hva er det som skaper oss kvinner som den/de hierarkiske andre og hva kan vi gjøre for å få en slutt på dette? I innledningen til Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori (Moi 1998:9) begrunner Toril Moi hvorfor hun i sin tid skrev Sexual/textual politics (Moi 1985). Denne er en kritisk drøfting av det feministiske teorifeltet, slik det fremstår på begynnelsen av tallet. Moi uttrykker sitt budskap eksplisitt: «Tanken var at større teoretisk klarhet ville gi feministisk forskning større politisk slagkraft» (Moi 1998:9). Og det er av samme grunn noen av oss fortsatt strever med feministisk teori; vi ønsker større klarhet Da er det godt å vite at andre har gått foran oss. De fleste av dem har nok som oss svettet over sine artikler og sine prosjekter. En av mange som har sett på feministisk teori og praksis i en genealogisk sammenheng er Rosi Braidotti (1991). I en artikkel av Braidotti (1991) Towards a philosophical reading of feminis ideas foretar hun en gjennomgang av sentrale strømninger i feministisk teori i dag. Hun er blant annet opptatt av å få frem hvordan disse strømningene hele tiden er i bevegelse: «My account is neither an attempt at systematization, nor a simple catalogue of theoretical interventions on feminism. It is rather a cartography of feminist positions, drawing an unfinished and unfixed map of an intellectual itinerary that is still, more than ever, in motion» (Braidotti 1991:151) I sin artikkel konsentrerer Braidotti seg om det hun kaller den andre og den tredje strømning 2 i feministisk teoriutvikling. Den andre strømning i feministisk teori Mange har som Braidotti påpekt at perioden frem til 1960/1970-tallet var preget av en nær sammenheng og tilknytning mellom den organiserte kvinnebevegelsen og kjønnsforskningen. Ønsket om rettferdighet er muligens det mest gjennomgripende tema i mange av tekstene fra denne tiden: rettferdighet i forhold til menn. 2 Rosi Braidotti bruker begepet Waves, noe jeg har oversatt til strømning. 11

12 Thonette Myking Den skapende forskning - fra ett feministisk ståsted Det som imidlertid også går i igjen er et ønske om å fremheve de positive sidene ved det å være kvinne. Et ønske om å få til kvinnelige felleskap og identitet. I denne perioden var feministiske forskere opptatte av å belyse om det eksisterer en egen kvinnelig måte å tenke på, en egen kvinnelig kultur og en egen kvinnelig rasjonalitet. Mange var inspirert av Carol Gilligan (1993) sin bok In a different voice. Psychological theory and women s development. I denne boka prøver Gilligan å belyse hvordan kvinner har egne stemmer som de blir oppdratt til å ikke ta på alvor. Videre belyser hun hvordan menn er oppdratt til å tro at forstår de seg selv, forstår de kvinner. Mens kvinner er oppdratt til å tro at forstår de andre så forstår de seg selv (Gilligan 1993). Gjennom å synliggjøre kvinnelig identitet og fellesskap, var det et ønske fra forskerne nettopp å få frem kvinners stemmer. Eller, for å uttrykke det med Braidotti: «Many other passions and levels of intensity, however, flow through these texts: the desire to discover, understand and share the experience of women, in a sense of commonness, that cuts across all the established differences of class, race and lifestyles that separate women.»(braidotti 1991:153). Braidotti (1991) viser i artikkelen også hvordan kvinneforskere og feministiske forskere på denne tid brøt med eksisterende kulturelle modeller for forskning i den enkelte forskningsinstitusjon. De gikk rett og slett sine egne veier. Mange av de samme trekkene som en kan se i internasjonal feministisk forskning, spesielt i Nord-Amerika og Vest-Europa, har også gjort seg gjeldende i Norge. Turid Markussen og Ann Therese Lotherington (1999) påpeker i artikkelen Kritisk kunnskapspraksis. En introduksjon noen av de samme trekkene i den norske kvinneforskningen i denne perioden. Man var opptatt av å synliggjøre kvinner og deres situasjon. Denne forskningen var ofte empirisk orientert. Den tredje strømning Den forholdsvis harmoniske atmosfæren mellom kvinner varte til tallet. I fra denne perioden ble kritikken fra lesbiske, svarte feminister og vesteuropeiske minoritetskvinner tydeligere. Dette ikke bare i forhold til vestlig etnosentrisme innen kjønnforskningen, men også i forhold til den heteronormatitivet som preget forskningen og utviklingen av feministisk teori (Braidotti 1991, Lotherington & Markussen1999). Det var på tide å se på forskjeller mellom kvinner. Spørsmål som etnisitet, klasse, religion og seksuell preferanse kunne ikke lenger unngåes. Gjennom den tredje strømning kommer med andre ord spørsmålet om mangfold og kompleksitet på dagsorden. Dette er tema som blir problematisert fra mange ulike ståsteder: Svarte feminister syntes eksempelvis at den eksisterende feministiske teorien var etnosentrisk og eurosentrisk (Collins 1991, hooks 2000). «Black feminism» får en sterk posisjon innenfor feministisk forskning og teoriutvikling. Postkolonial teori får en sterk posisjon innen feministisk forskning og teoriutvikling. Ikke minst fordi feminister som Gayatri Chakravorty Spivak (1993) reiser problemstillinger som vestlige feminister ikke kan unngå å forholde seg til. I sin bok Gender trouble tar Judith Butler (1990) et oppgjør med hetero-normativitet og identitetspolitikken innen feministisk forskning og teoriutvikling. «Queer theories» får en sentral plass og betydning: Det skeive, det som utfordrer normalitet, synliggjør det transparante, det overskridende og det som dekonstruerer hetero-normativitet. Med det resultat at kjønn som identitet og kategori blir problematisert på nytt. Dermed utfordres mye av den tradisjonelle kjønnsforskningen som har vært opptatt av kvinner, menn eller relasjonen mellom kvinner og menn. 12

13 Thonette Myking Den skapende forskning - fra ett feministisk ståsted Er mennesket et enhetlig rasjonelt subjekt, eller er enkeltindividet mangfoldig, spør Butler (1990). Poststrukturalisme hadde allerede lenge hatt sterk innflytelse innen feministisk teoriutvikling, nå ble den stadig mer fremtredende. Begrep som nomadiske subjekter blir i denne sammenhengen benyttet og problematisert ikke minst av Rosi Braidotti (1994). Det finnes mange stemmer mellom kvinner og mellom menn. Det finnes mange stemmer også inne i hver enkelt av oss. Med andre ord har vi alle mange potensielle identiteter. Under den tredje bølgen spør man seg om det er mer som splitter enn det er som forener kvinner som gruppe. Og på nytt kommer spørsmålet opp som Simone de Beauvoir i sin tid reiste: «Hva er en kvinne?» I dag i 2003 er man innen feministisk forskning opptatt av å vise mangfold, forskjeller og likheter. Mange er med andre ord opptatt av å belyse kompleksitet. Dette viser ikke minst et felt som i de siste 20 årene i stadig større grad er blitt satt på dagsorden, nemlig maskulinitetsforskning. Et forskningsfelt som kvinner og menn bør ønske velkommen. Maskulinitetsforskning er ikke bare opptatt av relasjonen mellom kjønnene, men fokuserer også på å synliggjøre mangfold av maskuliniteter (Connell 1999). Hvis det er slik Simone de Beauvoir uttrykker at: «Man fødes ikke som kvinne, man blir det» (Beauvoir 2000:279), er det vel slik at mannen ikke er, men blir mann? Det feministiske prosjekt Handler feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning bare om mangfold i forhold til kjønn eller handler det også om makt? Når forskere ønsker å støtte enkeltindivider og grupper for å gjøre det mulig for dem å få innflytelse både samfunnsmessig og over eget liv, kan vi da la være å stille spørsmål som feminister er blitt tvunget til å stille med og mot sin vilje? Problemstillinger som Simone de Beauvoir (2000), Toril Moi (1998), bell hooks (2000), Gayatri Spivak(1993) og Judith Butler (1990) har prøvd å utvikle og gi svar på: Hvordan og hvilke prosesser er det som fører til at ulikheter blir hierarkisert og marginalisert? Hvordan kan vi få til endringer i forhold til dette? Det feministiske prosjekt handler derfor om noe mer enn bare forskning om kjønn. Det handler om et prosjekt som ikke lenger vil akseptere at kvinner blir behandlet som de/ eller den hierarkiske andre. Det feministiske prosjekt er et prosjekt hvor kvinner og menn tar ansvar for å bekjempe enhver form for kvinneundertrykking uavhengig av hvordan denne kommer til uttrykk. Men er dette nok? Er det spesielt kvinnefrigjørende når vi har fått en norsk forsvarsminister som heter Kristin Krohn Devold. Har vi endelig nådd målet når vi har fått en amerikansk kvinnelig svart hauk som heter Condolezza Rice? Ville politikken til George Bush og Saddam Hussein vært mer spiselig dersom hovedaktørene skiftet kjønn? Oppsummering og konklusjon Feministisk teori, kvinne og kjønnsforskning blir i dag beskyldt for å være apolitisk og akademisk stueren. Muligens er det apolitisk å ha en konferanse og å produsere artikler om feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning her i Rogaland. Dette mens palestinere blir slaktet ned. Dette mens nedlegging av industriarbeidsplasser i Rogaland, i Norge og i Europa fører til at spesielt mannlige industriarbeidere blir rammet? Som forskere og feminister står vi overfor utfordringer i forhold til vår rolle som kunnskapsprodusenter. Det gjelder å finne løsninger på hvordan vi som forskere skal utvikle kunnskap som ikke fungerer undertrykkende eller hegemoniserende, men deri- 13

14 Thonette Myking Den skapende forskning - fra ett feministisk ståsted mot skapende og frigjørende. Vi lever i en tid hvor kvinner settes opp mot menn, fattige kvinner mot rike kvinner, fattige menn mot rike menn, gamle mot unge. Hvor vi bomber hverandre for fredens skyld og hvor håpløsheten kan ta fatt i oss. Derfor er det etter min oppfatning viktigere enn noensinne å skape små bidrag som gir håp om muligheter for overskridelse og for anerkjennelse av hverandre. En kunnskapsproduksjon hvor vi også utvikler det potensielle og det mulige nettopp i forhold til anerkjennelse av hverandre og «den andre». Jeg tror at vi i dag står overfor en fjerde strømning innen feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskningen. Det er nå tid for å velge om kvinne- og kjønnsforskningen fortsatt skal være en del av et solidaritetsprosjekt. Dette solidaritetsprosjektet handler til syvende og sist om å kjempe mot enhver form for undertrykking, uavhengig av hvordan denne kommer til uttrykk og hvem den rammer. En anerkjennelse av mangfold handler om å se «den andre», ikke som et speilbilde av seg sjøl, men en som kanskje faktisk er annerledes. Eller som Gayatri Spivak sier i sin artikkel Echo (1993): «Once there is an effort to engage in the politics of subalternity-on-the-move, who questions and who answers, fly from me is not at all clear. The only thing we know is that be like me, be my image, can never be on the agenda, from either side.» (Spivak 1993:186). Den skapende forskningen kan bare utvikles i et rom av frihet hvor en anerkjenner både egen og andres frihet. For å realisere en slik forskning trenger vi visjoner. Det er ikke nok å beskrive verden slik den er, vi trenger en forskning som sier noe om det som kunne ha vært, det som kan bli. Simone de Beauvoir og Donna J. Haraway er to feministiske teoretikere som har utfordret oss. Seg imellom ville de kanskje vært uenige om mangt og mye. Hver på sin måte har de imidlertid utfordret kunnskapsteoriske posisjoner, kjønnsteoretiske posisjoner og det feministiske prosjekt. Så spørs det om vi i egen forskning klarer å hente noe ut av disse utfordringene. Og selv om disse to feministene ville vært uenige i forhold til en rekke teoretiske posisjoner, tror jeg likevel de også kan forenes i en formulering som Donna J. Haraway benytter: «The point is to learn to remember that we could have been otherwise, and might yet be.» (Haraway/Goodeve 2000:171). Takk En spesiell takk til Heidi Holt Zachariassen, Mai Camilla Munkejord, Aasny Omdal, Ingerid Bø og Lotte Selsing som har lest og hvis kommentarer har forbedret artikkelen. Referanser Arsdal, K., Berg, A.J., Brenna, B., Moser, I. & Rustad, L.M. 1998: Betatt av viten - Bruksanvisninger til Donna Haraway. Oslo, Spartacus forlag. Beauvoir, S. de 2000: Det annet kjønn. Oslo, Pax forlag. Braidotti, R. 1991: Towards a philosophical reading of feminist ideas. Patterns of dissonance. Cambridge, Polity press and Blackwell publishers Ltd, Braidotti, R. 1994: Nomadic subjects: Embodiment and sexual difference in contemporary feminist theory. New York, Colombia university press. Butler, J. 1990: Gender trouble: Feminism and the subversion of identity. New York, Routledge. Collins, P.H. 1991: Black feminist thought. Knowledge, consciousness, and the politics of empowerment. New York, London, Routledge. Connell, R.W. 1999: Maskuliniteter. Göteborg, Daidalos. 14

15 Thonette Myking Den skapende forskning - fra ett feministisk ståsted Gilligan, C. 1993: In a different voice. Psychological theory and women s development. Harvard, Harvard university press. Haraway, D.J. 1991: Simians, cyborgs, and women. London, Free association press. Haraway, D.J. 1997: Modest witness@ second millennium. FemaleMan_meets_onco mouse New York, Routledge. Haraway, D.J. 2000: How like a leaf: An interview with Thyrz Nicols Goodeve/ Donna Haraway. New York, Routledge. Harding, S. 1991: Whose science? Whose knowledge? New York, Ithaca, Cornell university press. Harding, S. 1998: Is science multicultural. Postcolonialisms, feminisms and epistemologies. Indiana, Bloomington Indiana university press. hooks, b. 2000: Feminism is for everybody. London, Passionate politics. Pluto. Markussen, T. & Lotherington, A.T. 1999: En introduksjon. I Lotherington, A.T. & Markussen, T. (red.): Kritisk kunnskapspraksis. Oslo, Spartacus forlag AS, Moi, T. 1985: Sexual/textual politics. London, Feminist literary theory, Methuen. Moi, T. 1995: Simone de Beauvoir: En intellektuell kvinne blir til. Oslo, Gyldendal. Moi, T. 1998: Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori. Oslo, Gyldendal. Moi, T. 2001: Jeg er en kvinne: Det personlige og det filosofiske. Oslo, Pax forlag. Spivak, G.S. 1993: Echo. I Landry, D. & Maclean, G (red.): The Spivak reader. New York, Routledge,

16 Thonette Myking Den skapende forskning - fra ett feministisk ståsted 16

17 Ingeborg A.K. Kvammen, Henriette Thune & Heidi Holt Zachariassen Feministisk TEMA: kollektiv Dagens agering og fortidens i individualistisk arbeidsliv tid? Feministisk kollektiv agering i en individualistisk tid? Individualistgenerasjonens møte med arbeidslivet HEIDI HOLT ZACHARIASSEN, HENRIETTE THUNE & INGEBORG A.K. KVAMMEN Zachariassen, H.H., Thune, H. & Kvammen, I.A.K. 2004: Feminine collective action in an individualistic age? The individualist generation s entry into the workforce. AmS-Varia 41, 17-24, Stavanger. ISSN , ISBN , UDK The individualist generation is described by the sociologist Karin Widerberg (2001) as the generation, which was born in the 1970s and grew up with equality between men and women at home and in school. This generation is said to take equality between men and women more or less for granted. This article focuses on the transition between student life and working life for this generation of women and what happens with these women s individualistic identity when they enter the workforce. The main subject for the article is to answer Widerberg s question on what happens when this individualist generation meets gendered structures in the workforce and whether the individualists will act individualistically or collectively as a group against these structures. Three professions were chosen for this study: women working as doctors, civil engineers and priests. A majority of the women say that their identity has changed into a more gender focused identity when they meet work structures which are more gendered than the structures they were surrounded by while studying. The study shows, however, that the reactions against gendered structures vary considerably between the professions and that the priests are the only ones who are willing to act collectively to make their working conditions less gendered. Heidi Holt Zachariassen, Senter for Interkulturell Kommunikasjon, Misjonsveien 34, N-4024 STAVANGER, NORWAY. Telephone: (+47) heidi.h.zachariassen@sik.no Henriette Thune, Studieavdelingen, Høgskolen i Stavanger, PO Box 8002, N-4068 STAVANGER, NOR- WAY. Telephone: (+47) / henriette.thune@adm.his.no Ingeborg A.K. Kvammen, Misjonshøgskolen, Misjonsvn. 34, 4024 STAVANGER, NORWAY. Telephone: (+47) ingeborg.kvammen@mhs.no Innledning «Jeg har hele tiden syntes at likestilling bør være en selvfølge, men jeg opplever at jeg har negative forventninger til [hvorvidt jeg kommer til] å bli behandlet som likestilt. Når det er sagt tenker jeg på meg selv både som individ og kvinne. Jeg synes det er både viktig og riktig.» (Prest 1) Den svenske sosiologiprofessoren Karin Widerberg spør hva som skjer når unge kvinner født på 1970-tallet, individualistene som hun kaller dem, konfronteres med virkeligheten i form av eldre generasjoner, mannlig organisering og dominans på arbeidsplassen. Hun lurer på om de også da vil fortsette å reagere som individualister, eller om de tyr til kollektiv aksjon når omgivelsene blir tydeligere preget av kjønnstermer. (Widerberg 2001:5-17). Vi vil i det følgende prøve å svare på Widerbergs spørsmål. 17

18 Ingeborg A.K. Kvammen, Henriette Thune & Heidi Holt Zachariassen Feministisk kollektiv agering i en individualistisk tid? Den herværende artikkel bygger på en pilotstudie for å undersøke muligheten for et større forskningsprosjekt om hvordan kvinner født på 1970-tallet opplever overgangen fra studieliv til arbeidsliv. Pilotstudien er foretatt ved en kvalitativ undersøkelse hvor 16 kvinnelige informanter født mellom 1970 og 1977, fordelt på yrkene lege, prest og sivilingeniør, deltok (tabell 1). Vi søker ikke med denne artikkelen å belyse alle aspekter ved overgangen fra studieliv til arbeidsliv som kom frem i pilotstudien, men vi vil ut i fra vår kvalitative undersøkelse konsentrere oss om et aspekt ved overgangen, nemlig om individualistene i møte med arbeidslivet og dets organisering fortsetter å reagere som individualister, eller om de tyr til kollektiv handling. Da artikkelen bygger på en pilotstudie, er det verdt å gjøre seg noen tanker angående materialet vi legger til grunn for våre tolkninger. Den kvalitative undersøkelsen ble gjort ved at informantene svarte skriftlig på et spørreskjema, og vi har i arbeidet med denne artikkelen valgt å forholde oss til disse svarene uten å foreta dybdeintervjuer av den enkelte informant. Dette valget har vi tatt nettopp på grunn av at vi her snakker om en pilotstudie. I et større forskningsprosjekt om temaet vil det være helt nødvendig å foreta dybdeintervjuer, samt å utvide utvalget av informanter. Selv da vil våre konklusjoner alltid måtte bygge på tolkninger av informantenes skriftlige og muntlige svar. Når vi nå har forholdt oss bare til de skriftlige svarene, ønsker vi å presisere enda tydeligere at det vi presenterer er våre tolkninger. Våre informanter ble valgt ut i fra yrke og alder, ved snøballmetoden. Vi valgte kvinner, født og oppvokst i Norge, med høyere akademisk utdannelse i tre yrker som enten er, eller tradisjonelt har vært, mannsdominerte. Generelt kan man si om informantene at de alle i studietiden først og fremst opplevde seg som enkeltindivider som ble vurdert ut fra andre kriterier enn kjønnskategorier. Det ser ut til at informantenes kjønnsidentitet i noe ulik grad har blitt endret i overgangen mellom studieliv og arbeidsliv. Noen informanter er tydelige på at deres kjønnsidentitet har blitt endret i overgangen, mens andre opplever at den ikke har blitt det. Ved å «lese mellom linjene» i en del av kvinnenes svar, ser man at de på mange måter bekrefter at hverdagen har blitt mer kjønnet etter inntreden i arbeidslivet enn det den var før. For å Tabell 1. Hypoteser i tall. Hovedhypotese: Bekrefter hoved-hypotese Confirm main hypothesis Avkrefter hovedhypotese Deny main hypothesis Bekrefter underhypotese a) Confirm subhypothesis a) Avkrefter underhypotese a) Deny subhypothesis a) Bekrefter underhypotese b) Confirm subhypothesis b) Avkrefter underhypotese b) Deny subhypothesis b) Totalt antall informanter Total number of informants Leger/ Doctors Sivilingeniører/ Civil engineers Kvinner i individualistgenerasjonen har en oppfatning av seg selv som endres i overgangen fra studentliv til yrkesliv. Underhypotese a): Kvinner forskjellbehandles positivt i studentlivet Underhypotese b): Kvinner forskjellsbehandles negativt i arbeidslivet. Table 1. Hypothesis in numbers. Main hypothesis: Women in the individualist generation have a perception of themselves that changes in the transition from studentlife to workinglife. Subhypothesis a): Women are positively discriminated while being students. Subhypothesis b): Women are discriminated in worklife Prester/Priests Totalt/Total

19 Ingeborg A.K. Kvammen, Henriette Thune & Heidi Holt Zachariassen Feministisk kollektiv agering i en individualistisk tid? kunne besvare hvorvidt informantene agerer individualistisk eller kollektivt i møte med kjønnete strukturer i arbeidslivet, har vi søkt å identifisere utsagn i datamaterialet som bekrefter i) individualistisk bevissthet i forhold til ii) kollektiv bevissthet, og iii) individualistisk agering i forhold til iv) kollektiv agering. Vi vil i det følgende gjøre rede for artikkelens teoretiske bakgrunn, informantenes individualist- eller kjønnsidentitet, samt deres agering i møte med kjønnete strukturer i arbeidslivet. Teoretisk bakgrunn Bakgrunnen for vår studie er artikkelen «Kunnskapens kön ett generationsperspektiv» skrevet av sosiolog Karin Widerberg (2001). I artikkelen finner man en inngående beskrivelse av den generasjonen kvinner som er født på 1970-tallet, individualistgenerasjonen. Widerbergs artikkel har i første rekke fokus på skandinaviske kvinner innen akademia og er derfor spesielt relevant for vår studie da vi har begrenset oss til kvinner med høyere akademisk utdannelse. I følge Widerberg (2001:1) må man anvende et generasjonsperspektiv for å forstå kampen om likestilling. Hun sier; «Vid en viss given historisk tidpunkt [...] levs kön olikt i olika generationer i en struktur og i en symbolsk kontext som vi delar men som vi läser/tolkar och hanterar generationsspecifikt. Vi lever og förstår sålunda kön olikt som en följd av att vi tilhör olika generationer som vux upp och formats i olika sociala kontexter.» (Widerberg 2001:5). På denne bakgrunn drøfter Widerberg hva som kjennetegner de forskjellige generasjonene for å forstå hvordan kjønn gjøres og forstås. Widerberg (2001:7-12) skiller mellom fire generasjonskategorier av kvinner i akademia; «de unike», «pionerene», «de nesten likestilte» (nesten «jämnställda og jämlika») og «individualistene». Som et eksempel på de «unike» nevner Widerberg (2001:9) Simone de Beauvoir. «Pionerene» var de som begynte å studere etter andre verdenskrig og blant annet fikk et innpass i akademia fordi de var så få og ikke gjorde kjønn til et tema. «De nesten likestilte» er kvinner født på tallet. Denne generasjonen ville «ha alt med en gang» og de har «gjort alt» og tilsynelatende trodd at det skulle være slik. (Widerberg 2001:7-8). I følge Widerberg har disse kvinnene villet ha både utdanning, jobb og barn og de har ment at likestilling innebar å gjøre alt selv. Dette har slitt ut mange kvinnekropper eller som Widerberg sier «Våra kroppar min generation kvinnors kroppar- fikk stryk» (Widerberg 2001:8). For de «nesten likestilte» innebar det å klatre på stigen, fra kropp til intellekt, å separere og distansere seg fra mødregenerasjonen. Man kunne føle solidaritet med mor, men man hadde også behov for å ta en viss avstand fordi mor representerte det ufrie (Widerberg 2001:8). «Individualistene» ble født på 1970-tallet. Dette er den første generasjonen som har vokst opp med likestillingsideologien både i hjemmet, på skolen og i det seksuelle liv. Dette er også den første generasjonen med utearbeidende mødre, hvor mor for mange er et forbilde. Widerberg sier at utviklingen har gått i samme retning som disse kvinnenes interesser (Widerberg 2001:11-12). På skolen har de ofte oppnådd de beste karakterene og de blir sett på som å ha riktigere kulturell kapital enn menn av samme generasjon. Disse kvinnene fyller nå opp universiteter og høyskoler og går inn i yrker som tidligere var tungt dominert av menn. I følge Widerberg ser mange av disse kvinnene først og fremst på seg selv som individer og ikke som kjønn. (Widerberg 2001:11) For «individualistene» er fremtiden åpen og det er bare å ta for seg. De har rett til alt og det er opp til dem hva de vil gjøre med sine liv. I følge Widerberg forventer og krever disse kvinnene likestilling i 19

20 Ingeborg A.K. Kvammen, Henriette Thune & Heidi Holt Zachariassen Feministisk kollektiv agering i en individualistisk tid? forhold til andre både på jobben og i hjemmet. Videre sier Widerberg at likestillingsideologien har utviklet seg parallelt med utviklingen av velferdsstaten, som har muliggjort en nedtoning av kjønn og i stedet forsterket individualismen. Denne individualismen både bygger på likestilling og tar den for gitt. (Widerberg 2001:12) På bakgrunn av denne fremstillingen, stiller Widerberg altså spørsmålet som vi med denne artikkelen vil forsøke å svare på: «[...] hva händer när de unga kvinnliga individualisterna konfronteras med verkligheten, i form av andre generationer, arbetslivets mannliga organisering och mansdominans? Kommer de även da att reagera individuelt eller kommer de att tolka dessa omständigheter i könstermer och agera kollektivt?» (Widerberg 2001:12). Med Widerberg som utgangspunkt antar vi altså at kvinner i individualistgenerasjonen har en oppfatning av seg selv som ikke avhenger av kjønn de oppfatter seg selv som individer og på den måten kjønnsnøytrale. Hypotesen vi har jobbet utifra er som følger; «Kvinner i individualistgenerasjonen har en oppfatning av egen identitet som endres i overgangen fra studentliv til yrkesliv». 1 Vi søker med andre ord for det første å undersøke hvorvidt kvinnenes oppfatning av seg selv forandres i overgangen student-/arbeidsliv, og for det andre, hvis så er tilfelle, om identiteten vil endre seg fra en individualistidentitet til å bli en sterkere kjønnsidentitet. Til slutt ønsker vi å undersøke om dette gjør at disse kvinnene agerer mer kollektivt som en følge av dette. Individualistidentitet eller kjønnsidentitet I undersøkelsen som ble gjort blant 16 leger, prester og sivilingeniører, viste det seg at hele 11 informanter bekrefter en betydelig kjønnsidentitet i arbeidslivet. Ni av disse 11 bekrefter at deres kjønnsidentitet har blitt styrket i overgangen fra student- til arbeidsliv, mens de to andre sier at deres kjønnsidentitet allerede var sterk i studietiden. Bare fem av de 16 informantene fastholder at de i arbeidslivet har opprettholdt en allerede eksisterende identitet som domineres av fokus på seg selv som nøytralt individ fremfor å tenke på seg selv i kjønnstermer. Ser vi nærmere på hver av yrkesgruppene, er det blant legene en tilnærmet jevn fordeling mellom hvor mange som føler og som ikke føler at deres identitet har endret seg i overgangen fra studentliv til arbeidsliv. Av sivilingeniørene bekrefter flertallet at de har fått en styrket kjønnsidentitet på tross av at de ikke uttalt sier det. Hos prestene blir en sterk kjønnsidentitet entydig bekreftet. Drøyt halvparten sier at deres kjønnsidentitet har blitt forsterket, mens de resterende har fått bekreftet en kjønnsidentitet som allerede var sterk i studietiden. Et flertall av informantene sier at de ikke følte seg forskjellsbehandlet i forhold til sine mannlige medstudenter i studietiden. På den måten ble ikke kjønn et tema i denne perioden og individualistidentiteten kunne opprettholdes. Dette støtter Widerbergs påstand om kvinnenes fokus på individualistidentiteten fremfor kjønnsidentiteten og at denne er dominerende under studietiden. 1 Med identitet mener vi en opplevelse av seg selv som individ som utvikles og justeres når mennesker samhandler. Dette skjer når mennesker møter forventninger til hvordan man skal handle og møter reaksjoner på egen handling. Forventninger og reaksjoner på handling er ofte samfunnsbestemt og vil variere ut fra hvilket samfunn man sosialiseres inn i, og hvilke mennesker man samhandler med. Vi opererer med individualistidentitet for den identiteten Widerberg mener individualistgenerasjonen har og kjønnsidentitet for den identiteten vi undersøker om utvikles i større eller mindre grad i overgangen fra studie- til yrkesliv (Giddens & Turner 1987). 20