Lungekreft like farlig i dag som for 40 år siden

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr august 2008 Lungekreft like farlig i dag som for 40 år siden Mens de fleste andre kreftformer har fått betydelig bedre prognoser for overlevelse, er det omtrent like farlig å få lungekreft i dag som det var på 60-tallet. UNN er for tiden størst i Norge på lungekreftforskning. SIDE 8-10 Tryggere med telemedisin Ved fødestua på Sonjatun er de direkte tilkoblet UNN Tromsø for hjelp og veiledning. SIDE 6 UNN forbereder seg på ulykker i Arktis Mens aktiviteten i Arktis øker, forsøker UNN å bli bedre forberedt på å redde liv i disse farvannene. SIDE 12-16

2 leder leder Unn skal bli et leansykehus skrivende stund er første halvdel av ferieavviklingen på UNN over. Siste feriepulje er ferdig i slutten av august og da setter vi i gang arbeidet med å forme I de nye avdelingene i hver klinikk. Parallelt med dette starter vi et omfattende, langsiktig arbeid hvor vi skal gjennomgå pasientforløp, med det mål å forbedre pasientenes samlede opplevelse av eget behandlingsforløp. For å få dette til på en systematisk og god måte skal vi lære oss Lean-metodikk. Lean er engelsk og betyr slank, mager, trimmet. Lean er kjent fra mange bransjer og har sitt utspring fra bilindustrien i Japan. Toyota lanserte metodikken i sitt produksjonssystem allerede på 1950-tallet. De fleste vil hevde at spesialisthelsetjenesten har svært lite til felles med bilindustrien. Det er nok også riktig, med et vesentlig unntak; Logistikk. På dette området har sykehussektoren mye å gripe fatt i. De fleste pasienter er fornøyd med den behandling de får, men svært mange gir tilbakemelding om at de savner større grad av koordinering mellom ulike enheter i systemet og at det er mye unødig venting og ineffektiv tid både før og under sykehusoppholdet. Flaskehalser og urasjonell drift er i tillegg en belastning for de ansatte. Dette skal vi gjøre noe med. Lean er verdiskapende styring. Arbeidsmetodikken er tatt i bruk i stor skala på sykehus i hele Europa og mange kan vise til imponerende forbedringer. For oss som driver sykehus dreier det seg om å tilrettelegge driften rundt pasienten. Når vi tar i bruk Lean som verktøy i vårt forbedringsarbeid er det for å få god systematikk i arbeidet. Vi skal kartlegge og vurdere våre ulike arbeidsprosesser og eliminere ineffektivitet, sløsing og unødig kompleksitet. Sløsing av tid til ikke verdiskapende arbeid, «plunder og heft» og dårlig samhandling skal minimeres. Nye samhandlingsformer og arenaer må etableres for å skape flyt i pasientenes forløp, som ofte involverer mange ulike enheter og nivåer i sykehuset. etableringen av våre nye klinikker ble det forsøkt tatt hensyn til hvilke avdelinger som burde være samorganiserte ut fra tanken om felles pasientforløp. I Klinikkdannelsen i seg selv gir nødvendigvis ikke bedre pasientforløp med mindre vi jobber målrettet med å få det til. Organisatorisk struktur internt i hver klinikk er snart på plass og da er det nødvendig å ta fatt på pasientforløpene. Alle involverte i pasientbehandlingen må minnes på at hvert ledd i pasientens forløp er avhengig av leddene før og etter for at pasienten skal oppleve sitt helhetlige forløp som bra. De ansatte som jobber nært pasienten i det daglige er de som best vet hva som fungerer og hva som bør forbedres. Bred deltagelse fra ansatte, også de som har støttefunksjoner, er nødvendig for å lykkes med arbeidet. Vi må klare å skape engasjement rundt viktigheten av god logistikk, av hensyn til pasienten. Lean bygger på alles delaktighet. Snarveier finnes ikke. Metodikken må læres og en må gå systematisk til verks. Vi har allerede en del gode eksempler på at det er gjort grep i UNN som gjør at vi jobber smartere og hvor tilbudet til pasienten er blitt bedre. UNN har flere tverrfaglige samarbeidsområder rundt pasientgrupper. Inkontinenssenteret er et eksempel. Ryggpoliklinikk og sårpoliklinikk er to andre. Denne måten å organisere tilbudet til pasientene på styrker samarbeidet mellom ulike fag- og yrkesgrupper. Pasienten får ett sted og ett team å forholde seg til, samtidig som slike sentra er ypperlige som lærings- og forskningsarenaer. Dette skal vi bygge videre på. Får vi det til på en god måte kan vi oppnå det samme som mange andre sykehus; et bedre tilbud til pasientene med høy kvalitet, større forutsigbarhet og ryddigere arbeidsdager for de ansatte, kombinert med smidigere drift for UNN som helhet. Marit Lind Assisterende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge Vil høre stemm To nye prosjekter skal kartlegge erfaringer til mennesker med hørselshallusinasjoner. Tekst og foto: Sverre Bottenvann «Å leva med stemmer og lydar» og «Å leve med stemmer og lyder, uten å motta psykisk helsehjelp» er navnet på de to prosjektene, initiert og ledet av henholdsvis doktorgradkandidat Anne Martha Kalhovde og 1.amanuensis Anne-Grethe Talseth. Stemmer og lyder som en person opplever at kommer fra noen andre, men som ingen andre kan høre, kalles gjerne hørselshallusinasjoner. Vi skal forske på erfaringene som de som hører stemmer eller lyder gjør seg i hverdagen, opplyser Anne Martha Kalhovde. Egne opplevelser De nye prosjektene er en forlengelse av Kalhovdes hovedfagsoppgave. Hun har også vært prosjektleder for «Å høre stemmer», der fokuset var selvhjelp for mennesker som hørte stemmer. Det er viktig at den enkelte selv finner ut og forstår hvordan de skal forholde seg til det de hører. I forbindelse med det forrige prosjektet ble det blant annet opprettet en nettside med informasjon for både de som hører stemmer og for pårørende. Det nye prosjektet mitt skal kartlegge hvordan personer med en psykoselidelse opplever å høre stemmer eller lyder, og hvordan de pårørende opplever det å ha noen i familien som hører stemmer. Jeg skal ha intervjusamtaler med de som har hørt stemmer i mer enn ett år, Ping v inen Må vente på turnusplass Svært mange medisinstudenter får nå forlenget et allerede langt utdanningsløp med et ekstra halvår på venteliste for å få turnusplass. Universitetssykehuset Nord-Norge Nr 2 19.januar 2007 Hodet fullt av stemmer Nina Trøger har radio og musikk på hele dagen høyt. Slik overdøver hun stemmene og lydene hun hele tiden hører inne i hodet sitt. Nina er ikke gal, hun er ikke farlig, men hun må bruke det meste av sin energi for å fungere normalt på tross av stemmene. 10 prosent av befolkningen rammes av dette. SIDE Skal hjelpe risikobarn Et nytt prosjekt ved Nordnorsk Kompetansesenter Rus, skal gripe fatt i barn som er i risikosonen. Tok grep om legemangel Hurtigbåten ble noe av løsningen på legemangelen ved Døgnenheten ved Senter for psykisk helse på Silsand Pingvinen har omtalt det å høre stemmer flere ganger, blant annet 18. januar i fjor da Nina Trøger delte sin sterke historie med Pingvinens lesere. for å få frem deres egen opplevelse av det, hvordan dette påvirker hverdagen deres. Intervjuene med de pårørende vil ha fokus på deres erfaring og forståelse av stemmene eller lydene som deres nærmeste hører, opplyser Kalhovde. Utbredt fenomen Prosjektet til Anne-Grethe Talseth skal derimot kartlegge hvilke erfaringer mennesker som hører stemmer uten å motta psykisk helsehjelp opplever fenomenet. Nyere forskning har vist at det å høre stemmer og lyder egentlig er et utbredt fenomen, men som det av ulike grunner ikke blir snakket så mye om. Så mange som fem prosent av befolkningen har opplevd å høre stemmer eller lyder, og mange av disse opplever det som noe positivt. Det er for eksempel mange som har blitt enke, eller enkemann, som hører stemmen fra sin tidligere livsledsager, og som forbinder det med noe positivt. De som har opplevd dette vegrer seg ofte for å dele det med andre, for å unngå å uroe noen, eller i frykt for å bli gjort til latter eller sett på som syk. Hørselshallusinasjoner har jo tradisjonelt blitt tilskrevet de som har schizofreni, men det er langt fra bare denne gruppen som har erfaringer med å høre stemmer og lyder, understreker Talseth. Mer kunnskap Prosjektene har et felles tilsnitt, og skal se på likheter og ulikheter ved erfaringene til de to gruppene. Når man får mer kunnskap om disse erfaringene, er det lettere å vite hvordan man skal møte de som hører stemmer, og hvordan man kan hjelpe de som trenger hjelp, sier Talseth og Kalhovde. Kalhovde har også samarbeid med professor Kenneth Hugdahl ved Universitetet i Bergen når det gjelder studien de har kalt «Stemmer og hjernen». De som samtykker til å delta i dette prosjektet vil kunne delta i en fmri-undersøkelse, som er en metode for å ta bilder av hjernen. Vi ser på samspillet mellom de forskjellige områdene i hjernen som blir aktivert, for å se om det er ulik aktivitet når man har ulike stemmeerfaringer, forteller Kalhovde. Ta kontakt! Nå er fokuset å komme i kontakt med mennesker som har erfaringer med stemmer eller lyder som kan tenke seg å dele sine opplevelser, og pårørende til de som har slike erfaringer. 2 leder Pingvinen 15. august 2008

3 en til de som hører stemmer Mange har vært for raske til å tro at man visste hva stemmeerfaringene er, og hva som kan hjelpe mennesker som hører stemmer. Vi mener imidlertid at det trengs et nytt begrepsapparat og en ny forståelse rundt dette, som bygger på erfaringene slik de som selv opplever det framstiller det. Så hvis noen med stemmer eller lyder og som har en psykoselidelse leser dette ønsker mer informasjon, ber jeg dem om å ta kontakt med sin behandler. Der vil de få mer innformasjon om studien og hvordan de kan komme i kontakt med meg. Pårørende kan ta direkte kontakt med meg oppfordrer Kalhovde. Og personer som ikke mottar psykisk helsehjelp, men som likevel hører eller har hørt stemmer eller lyder i minst et år, kan ta kontakt direkte med meg. De kan gjerne ta kontakt for å få mer informasjon, før de bestemmer seg for om de vil være med i prosjektet, sier Anne-Grethe Talseth. Vi vil gjerne komme i kontakt med mennesker som hører stemmer eller lyder, som kan tenke seg å dele sine erfaringer med oss. Samtidig er vi veldig interessert i å få snakket med pårørende til de som hører stemmer, sier prosjektlederne Anne Martha Kalhovde (t.v.) og Anne-Grethe Talseth. FAKTA FAKTA Prosjekt om hørselshallusinasjoner Anne-Grethe Talseth jobber ved Høgskolen i Tromsø, og kan nås på E-post kan sendes til anne.g.talseth@hitos.no. Anne Martha Kalhovde jobber ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og omegn. E.post kan sendes til anne.m.kalhovde@unn.no. Prosjektet er godkjent av Regionale komite for medisinsk og helsefaglig forskning Nord-Norge og tilrådet av Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste AS. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Norges forskningsråd, Høgskolen i Tromsø, Helse Nord, Psykiatrisk senter for Troms og omegn, samt Helse Vest. De som er interessert i å være med, bestemmer selv tid og sted for når og hvor samtalene skal foregå. Vi møtes en til tre ganger, cirka en time per gang. Opplysninger som kommer frem under samtalene behandles strengt konfidensielt. Pingvinen 15. august 2008 nyheter 3

4 Kick-off for «Hjertelinken» Det norsk-russiske samarbeidsprosjektet «Hjertelinken» har hatt kick-off møte i Tromsø. Prosjektet skal resultere i to elektroniske helseregistre og webside i Arkhangelsk fylke. Tekst og foto: Astri Edvardsen Nasjonalt senter for telemedisin (NST) ved UNN skal i dette prosjektet samarbeide med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og en rekke helseinstitusjoner i Arkhangelsk. Vi tar utgangspunkt i relasjonen legepasient og avgrenser det til hjerte-karpasienter, spesielt de med medfødt hjertefeil, sier Halgeir Holthe, dr. polit og sosiolog ved NST, UNN. Ifølge prosjektleder Svetlana Manankova Bye, prosjektleder og spesialkonsulent ved NST, skal prosjektet blant annet resultere elektroniske helseregistre for personer med medfødt hjertefeil og for personer med høyt blodtrykk. Videre skal det opprettes en webside med eksempelvis livsstilsråd og helseforebyggende tiltak, spesielt for de nevnte pasientgruppene, og oppdateringer i forhold til hjerte-kar-sykdommer for helsepersonell i fylket. Vi fører hjelpemidler for COLO ILEO UROSTOMI Fagpersonell som hjelper deg Samtalerom på apoteket Besøk på sykehusavdelingen Hjemmebesøk av sykepleier Hjemkjøring etter avtale Levering pr post Forbedre livskvalitet «Hjertelinken» har fått midler fra Barents helseprogram ved Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er å forbedre pasientgruppens livskvalitet ved et register som kan bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging. Prosjektet strekker seg til våren 2009, men Holthe forteller at de regner med at prosjektet vil være en basis for et mer kontinuerlig samarbeid. Nå legges fremdriftsplaner, kontrakter skrives og målsetninger reguleres i forhold til prosjektbeskrivelsen. I alt seks prosjektdeltakere fra Arkhangelsk deltar på oppstartsmøtet. Kommunikasjonen foregår på norsk og russisk, med Manankova Bye som eneste tolk. Kardiolog Leonid Zubov på Fylkets Barnesykehus og hjertepasient Yulia Maximova, bibliotekar ved Fylkets vitenskapsbibliotek, representerer viktige brukergrupper i prosjektet «Hjertelinken». Brukermedvirkning NSTs oppgave i prosjektet er å bistå med å implementere og utprøve de elektroniske tjenestene, og LHL har fokus på brukerinteressene. LHL sin rolle er å ivareta pasientenes rettigheter. Vi har etablert ei gruppe i Arkhangelsk med voksne med medfødt hjertefeil som deltar i prosjektet, forteller Rita Roaldsen, opplæringsansvarlig i LHL Nord. Yulia Maximova, bibliotekar ved Arkhangelsk fylkes vitenskapsbibliotek, er leder for denne pasientgruppen. Hun mener at det er svært viktig at ikke bare helsepersonell, men også pasienter deltar i prosjektet. Nå mens vi er i planleggingsfasen kan vi påvirke prosjektets rammer, sier Maximova. Hun forklarer at det at pasienter kan påvirke i en slik sammenheng er nytt i Russland, og håper at pasientgruppen vil delta aktivt i en videreføring av dette prosjektet og i nye fremtidige prosjekter. Prosjektet er rettet mot forbedring av livskvalitet, og hvem andre enn pasientene kan vite mer om dette? poengterer Maximova. Vil oppdatere Leonid Zubov, kardiolog ved Arkhangelsk fylkes barnesykehus, forteller at registeret vil være viktig i oppfølgingsprosessen av pasientenes helsetilstand. Det kan hjelpe helsepersonell i oppgaven med å forbedre pasientenes livskvalitet. Zubov tror også at registeret vil bidra til mer struktur og forhindre at pasientopplysninger forsvinner, for eksempel når det gjelder overføring av pasientdata mellom barnehelsetjenesten og helsetjenesten for voksne. Per i dag har vi egentlig ingen registre. Vi har behov for å oppdatere oss selv, mener han. Etter Zubovs viten finnes det kun omtrentlige tall på antall barn med hjertefeil i fylket. På bakgrunn av egne utregninger sier han at en av 180 er født med hjertefeil. Han kan også fortelle at hjerte- og karsykdommer er 50 prosent mer utbredt i Arkhangelsk fylke enn i resten av Russland. Arealmessig er fylket på størrelse med Frankrike og har 1,3 millioner innbyggere. Ifølge Zubov bor en tredjedel av disse i avsidesliggende strøk, og for pasienter er det å forflytte seg over lange avstander ofte vanskelig, av økonomiske eller helsemessige årsaker. Til slike forhold er telemedisin godt egnet, og økonomisk fordelaktig. Avslutningsvis beskriver Zubov «Hjertelink»-prosjektet med fine ord. Fra legens hjerte til pasientens hjerte. Fra Norges hjerte til Russlands hjerte. ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 TELEFON: Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett Deltakere på kick-off møte: (f.v.) Kardiolog Leonid Zubov ved Arkhangelsk fylkes barnesykehus, opplæringsansvarlig Rita Roaldsen i LHL Nord, avdelingsleder Irina Ivanova ved Regionalt Senter for forebyggende helsearbeid, direktør Elena Agafonova ved Regionalt Senter for forebyggende helsearbeid, dr. polit og sosiolog Halgeir Holthe ved NST, UNN, spesialkonsulent og prosjektleder for Hjertelinken, Svetlana M. Bye, ved NST, UNN, Natalia Bykova, leder ved avdeling for forebyggende helsearbeid i Kotlas distrikt, bibliotekar Yulia Maximova ved Arkhangelsk fylkes vitenskapsbibliotek, og turnuslege Sergey Zubov ved Northern State Medical University. 4 nyheter Pingvinen 15. august 2008

5 PREMIERE 4. SEPTEMBER SPILLEPERIODE: 4. SEPTEMBER 11. OKTOBER BILLETTER I SALG NÅ! TLF: / Pingvinen 15. august 2008 annonse 5

6 En tryggere hverdag Fødeavdelinga på Sonjatun i Nordreisa har vært koplet sammen elektronisk med Kvinneklinikken ved UNN Tromsø i ett år nå. Det gjør hverdagen enklere, forteller jordmor Hanne Kristine Johansen. Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, Nasjonalt senter for telemedisin Fra januar 2007 har jordmødrene hatt tilgang til journalsystemet DIPS ved Universitetssykehuset i Tromsø, og det gir dem store fordeler. Hverdagen har blitt enklere, og de sparer mye arbeid. Det gir en faglig trygghet både for oss og for de gravide som kommer hit. Dessuten får vi jevnlig oppfølging av fødselslegene på sykehuset, forklarer Johansen. Jordmor Hanne Kristine Johansen føler seg tryggere i jobben etter at fødeavdelinga på Sonjatun ble koplet sammen med Kvinneklinikken i Tromsø gjennom helsenettet. Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser Mellomveien 23, 9007 Tromsø TELEFON TELEFAX E-POST: post@nnov.no / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss Hjerterytme i journalen Den nye digitale hverdagen gir flere fordeler, som rask tilgang til svar på laboratorieprøver fra sykehuset og muligheten til å logge seg på og høre på legens diktat i Tromsø, selv om det enda ikke er skrevet inn i journalen. Vi sender også henvisninger elektronisk og kan lese svar på konsultasjoner i Tromsø. Dessuten kan vi scanne CTGregistreringer av fødselsriene og fosterets hjerterytme rett inn i journalen. Resultatene kan vi få vurdert av fødselslege i Trøkk i boligsalget Salget av UNNs boliger i Harstad har gått over all forventning. Tekst: Sverre Bottenvann Tromsø hvis vi er usikre, fortsetter hun. Dermed slipper de å bekymre seg om eventuelle forsinkelser med å få ført disse opplysningene inn i journalen i Tromsø. Og det er hensiktsmessig når den gravide er på vei hjem igjen til Nord-Troms og skal få videre oppfølging på Sonjatun. Det gjør jordmødrene bedre forberedt på hvilke utfordringer som venter dem fram til fødselen. Vi har nettopp solgt ut to rekkehusleiligheter i Harstad. Den ene lå i seks dager, mens den andre lå ute i ti dager før de ble solgt. Det er også oppløftende at begge ble solgt til prisforlangende. Flere leiligheter har blitt lagt ut, og det har til og med kommet inn bud før visningene, sier en fornøyd Drift-og eiendomssjef ved UNN, Leif Tore Hanssen. Vi må si at det har vært større interesse enn hva vi trodde på forhånd, spesielt nå som det er fellesferie, sier Gerd Tove Olsen, konsulent ved Senter for drift og eiendom ved UNN. Snart vil det også bli lagt ut boliger for salg i både Narvik og Tromsø, men både sykehusledelsen og eiendomsmeglerne i de to byene vil vente litt til markedet bedrer seg. Salget er godt i gang i Harstad, og vi har så vidt startet i Narvik. I Tromsø Som et vaktskifte Dersom det blir snakk om en komplisert fødsel må vi sende den gravide inn til Tromsø. Da har vi allerede oppdatert journalen. Da har fødeavdelinga på sykehuset tilgang til alle opplysningene om hva vi har gjort så langt. Det blir mer som et vaktskifte enn å overføre henne til en annen del av helsevesenet, smiler Johansen. vil Karisvingen være det første objektet som blir lagt ut på markedet, og det vil nok skje en gang i løpet av høsten. Det har vært flere interesserte som har snust på det prosjektet allerede, alt fra entreprenører til Studentsamskipnaden. Så må vi bare avkrefte de ryktene som har gått om at boligene i Tromsø ikke skal selges for det skal de. Prosessen har tatt litt lengre tid enn hva vi trodde, men nå er vi snart klare for å legge boligene ut på markedet, sier Hanssen. 6 nyheter Pingvinen 15. august 2008

7 STJERNEØYE AV ZACHARIAS TOPELIUS EN MAGISK FAMILIEFORESTILLING MED SANG, MUSIKK, DUKKER OG SKUESPILLERE. TROMSØPREMIERE: 9. SEPTEMBER SPILLEPERIODE: 9. SEPTEMBER 27. SEPTEMBER BILLETTER I SALG NÅ! TLF: / Pingvinen 15. august 2008 annonse 7

8 nye funn funn nye Lungekreft nesten like farlig som for 40 år siden: Hovedfienden til kreftforskerne; et utsnitt av en tumor. En av fem overlever Med 2200 diagnoser i året, er lungekreft den fjerde hyppigste diagnostiserte kreftformen i Norge. Likevel er det den kreftformen som fører til flest dødsfall. Tekst: Thomas Schanche Foto: Rune Stoltz Bertinussen Lungekreft er også den kreftformen som tar flest liv på verdensbasis. Relativt lite har skjedd med denne prognosen til denne pasientgruppen de siste 40 årene, og fortsatt er det dessverre mindre enn en av fem som overlever sykdommen. De siste årene har det imidlertid blitt fokusert stadig mer på denne krefttypen og dette har også gjenspeilet seg i stor interesse for nye typer lungekreftbehandling på de store internasjonale kreftkongressene. På UNN gjør man en stor innsats for å bekjempe lidelsen. Lungekreft- forskergruppen på UNN er den største i Norge på lungekreftforskning, målt i antall forskere og produserte artikler I følge avdelingssjef i Kreftforeningen Ole Alexander Oppdalshei, er forskning på lungekreft svært viktig. Lungekreft har i en viss grad vært stigmatiserende. Siden lungekreft som oftest Lungekreftforskerne på UNN er fra venstre: Marte Eilertsen, forskerlinjestudent, Kenneth Lønvik, siv.ingeniør, Samer Al-Saad, overlege, stipendiat, Tom Dønnem, overlege, stipendiat, Magnus L Persson, bioingeniør, Roy M Bremnes, overlege, professor, Lill-Tove Busund, overlege, professor. Foran: Marit N Nilsen, bioingeniør. 8 nyheter Pingvinen 15. august 2008

9 er forårsaket av røyking, har det sneket seg inn en oppfatning av at de rammede er skyld i sene egne lidelser. De rammede har derfor ikke vært pågående nok til å hevde sin rett, fortsetter Oppdalshei. De mange ofrene av lungekreft er derfor et stort fokusområde for oss i kreftforeningen, både innenfor forskning og annen støtte til de rammede. Skremselspropaganda Det er et faktum at mellom prosent av alle lungekreftrammede er røykere, uttaler Roy M. Bremnes, overlege og professor ved Kreftavdelingen på UNN. Hadde det ikke vært for røyking, ville lungekreft vært en forholdsvis sjelden kreftform. Professor Bremnes antyder at myndighetenes propaganda mot røyking ikke er overformyndersk skremselspropaganda. Vi ser virkningene av tobakkindustriens kampanjer mot kvinner fram mot 70-tallet i våre statistikker. Flere kvinner enn menn dør nå av lungekreft, konstaterer professoren. Etter at helseskadene av røyking er blitt allment kjent i vesten, markedsfører nå tobakksindustrien seg mot markedet i den tredje verden, med de helsemessige konsekvensene det fører med seg. Lill-Tove Busund, overlege og professor ved patologisk avdeling på UNN uttaler spøkefullt at de ville vært arbeidsledige, hadde det ikke vært for sigarettrøyking. Men det ville i så fall tatt lang tid. Lungekreft kan ta 20 år å utvikle, konstaterer professor Busund. Vi vil derfor med stor sannsynlighet se en nedgang av krefttilfeller som følge av passiv røyking etter at røykeloven ble innført, om 20 år. Nedgangen i antall røykere vil også gi seg utslag på statistikkene etter hvert. Unikt materiale I følge overlege og stipendiat Tom Dønnem ved kreftavdelingen på UNN, har forskerne tilgang på unikt forskningsmateriale. Vi er så heldig at vi har vevsprøver fra tilnærmet alle som har vært operert for lungekreft i Nord-Norge fra Vi har også samlet kliniske og demografiske data på alle disse pasientene, eksempelvis hvor gamle de er, kjønn, røykevaner, hvor stor svulsten var og om de fortsatt lever. Fra disse vevsprøvene har vi tatt ut fire små sylindere fra hver pasient og samlet disse i et matrise-system, såkalt tissue micro array (TMA). Her har vi samlet over 1300 prøver på åtte små objektglass. Dette gjør at vi kan gjøre nye analyser på alle disse pasientene på relativt kort tid med lave kostnader. Kommersielle interesser Forskergruppen på UNN er økonomisk uavhengig av legemiddelindustrien på grunn av midler fra blant andre UNN, Helse Nord, kreftforeningen, Aakre-stiftelsen og SpareBank 1-stiftelsen. I følge overlege og stipendiat Tom Dønnem ved kreftavdelingen på UNN, er denne uavhengighet viktig for forskningsgruppen. Legemiddelindustrien har selvsagt en stor del av æren for at man har kommet såpass langt som man har innen utvikling av nye kreftmedisiner, fastslår Dønnem. Men man må likevel ikke glemme at økonomisk fortjeneste naturlig nok må stå i fokus for disse selskapene. Dette kan også av og til være til hinder for den mest optimale behandling og det er derfor svært viktig at man kan få lov til å drive forskning hvor man ikke er avhengig av slike hensyn, fortsetter Dønnem som legger til at forskergruppen i løpet av året vil publisere sin tiende artikkel i anerkjente medisinske tidsskrift. Mangfoldig kompetanse I tillegg til kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling, som man stadig prøver å optimalisere bruken av, utvikles det stadig nye medisiner. Disse betegner man ofte som «target therapies» målrettet behandling. Bakgrunnen for disse nye medikamentene er at man via basalforskningen bedre har skjønt ulike mekanismer til utvikling av kreft og dermed funnet nye angrepspunkt for å hindre denne veksten. Blant annet ser man at disse nye målrettede medikamentene har relativt beskjeden effekt når man ser på alle som får behandling og økt overlevelse i gruppen som helhet. Likevel ser man enkeltpasienter som har svært god effekt. Det er derfor vært svært interessant for forskerne å kunne finne en målemetode som kan plukke ut de som har behandlingseffekt før man starter behandlingen. Likevel er det en lang vei fra et interessant funn i eksempelvis museforsøk til å utvikle medikamenter som deretter skal fungere på mennesker med akseptable bivirkninger. Det er denne veien forskergruppen med hovedbase på UNN nå går. Tradisjonelt sett har de som forsker basalt og de som jobber i klinikken med pasientene levd litt i hver sine verdener. For å bedre på dette har man sett nytten av å knytte disse miljøene nærmere hverandre i det man kaller translasjonsforskning. Med all denne kompetansen samlet har man en unik mulighet til bli et senter som kan være med i spissen av lungekreftforskningen og gi pasientene mest mulig optimal behandling. Det at vi er mange som jobber innenfor samme gruppe gjør at det er enklere å bygge videre på egne resultat, uttaler Dønnem. I tillegg vil våre ulike fagfelt gjøre at man ser problemstillingene med forskjellige briller. Vi er en relativt internasjonal gjeng med bakgrunn fra både Irak, Palestina og til og med en svenske har lurt seg med. Nylig har det også blitt etablert samarbeid med universitetet i Valencia, Spania, hvor vi har sendt deler av vårt materiale for videre analyser. DOBBELUTGAVE 1149,- 1298,- ENKELTUTGAVE Harrison s Principles of Internal Medicine er den bestselgende medisinske tekstboken på verdensbasis. 17. utgave har gjennomgått en massiv oppdatering og kommer med ekstra DVD inneholdende 37 kapitler og over 500 helt nye bilder og videosnutter. MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: mh@ak.uit.no web: Pingvinen 15. august 2008 nyheter 9

10 Vevsprøver tatt ut fra hver pasient og samlet i et matrise-system. Krevende forskning For at en kreftsvulst skal vokse over 1-2 mm må det dannes nye blodkar i svulsten, såkalt angiogenese. Nye medikamenter innen lungekreftbehandling prøver nettopp å hindre denne nydannelsen av blodkar. Vi har sett på en rekke proteiner som er viktig i denne angiogenesen for å finne ut hvordan de virker og si noe om prognosen til pasientene. Vi har blant funnet noen av disse angiogenesmarkørene til å bety svært mye for hvordan det går med pasientene. Likevel er det et stykke derfra til å si at de samme markørene kan si noe om behandlingseffekt og faktisk er det fortsatt ingen gode slike markører innen lungekreftbehandling, forsetter Dønnem. Vi har sett på disse markørene i selve tumorcellene samt i de støttecellene som tumorcellene er omgitt av. Betydningen av disse blodkarmarkører i støttecellene har tidligere vært relativt lite studert og vi har fått resultat som tyder på at mye av disse markørene i støttevevet kan være med å hindre kreftutvikling pasientene virker i hvert fall å ha en bedre prognose. I dette støttevevet ligger også celler som er aktive i immunforsvaret vårt. Vi har på bakgrunn Professor Roy M Bremnes og sivilingeniør Kenneth Lønvik i fagprat med resten av den tverrfaglige gruppen. Kvinner: Overlevelse i prosent over en 5 årsperiode etter krefttype 100% 100% 90% 90% 80% 80% 70% 70% 60% 60% 50% 50% 40% 40% 30% 30% 20% 20% 10% 10% 0% 0% Bukspyttkjertel Bukspyttkjertel 100% 100% 90% 90% 80% 80% 70% 70% 60% 60% 50% 50% 40% 40% 30% 30% 20% 20% 10% 10% 0% 0% Bukspyttkjertel Bukspyttkjertel Lunger Lunger Magesekk Magesekk Eggestokk Blod Blod Blod Blod Tykktarm Tykktarm Rektum Rektum Livmortuppen Livmortuppen Føflekk Øvre Øvre livmor Prostata Bryst Bryst Menn: Overlevelse i prosent over en 5 årsperiode etter krefttype av våre første funn sett på hvor mye det er av de ulike typene av immunceller i dette støttevevet. Videre vurdert om tettheten av visse undertyper av immunceller faktisk kan si noe om hvordan det går med pasientene. Vi har funnet at de med høy tetthet av noen undertyper av immunceller i støttevevet har bedre sjanse for å overleve sin lungekreft. Dette kan igjen ha betydning for utvikling og bruk av nye medikamenter. Gruppen ledes av Lill-Tove Busund og Roy Bremnes og det er for tiden en fulltids stipendiat (overlege Tom Dønnem fra kreftavdlingen, UNN), to stipendiater i halv stilling (Samer Al-Saad, overlege patologisk avdeling, UNN og Khalid Al- Shibli, overlege ved patologisk avdeling, Bodø). I tillegg jobber sivilingeniør Kenneth Lønvik med bakgrunn fra NTNU i Trondheim med utvikling av en ny metode som gir forskerne muligheten til å studere noen som kalles mikro RNA. Dette er et nytt fagfelt med svært stor interesse internasjonalt for tiden. I tillegg Føflekk Testikkel starter ny stipendiat, Sigve Andersen, fra kreftavdelingen samt forskerlinjestudent Marte Eilertsen fra medisinstudiet, opp for fullt til høsten. Disse skal også videreføre våre funn innen angiogense og blant se på hvordan kreftceller vokser med ulik grad av oksygentilførsel. Bioingenør Magnus Persson har gjort det tekniske arbeidet med å lage TMAblokker og bioingenør Marit Nilsen har gjort mesteparten av den immunhistokjemiske fargingen. I tillegg til denne gruppen stipendiater med klinisk tilknytning er det også en annen stipendiat, overlege Nina Helbekkmo fra kreftavdelingen, som forsker på cellegift og lungekreft. Blant klinikerne ved UNN er Ulf Aasebø sentral og aktiv innen lungekreftmiljøet. Blant de som faktisk blir kurert av sin lungekreft er en god operasjon det viktigste, man er derfor helt avhengig av at kirurgene gjør en god jobb for at resultatet skal bli så godt som mulig. Kvinner: Antall kreft av ulike typer i perioden Type Antall Bukspyttkjertel Lunger Magesekk Eggstokk Blod Tykktarm Rektum Livmortoppen Nedre livmor Bryst Føflekk Menn: Antall kreft av ulike typer i perioden Type Antall Bukspyttkjertel Lunger Magesekk Blod Tykktarm Rektum Føflekk Prostata Testikkel Overlege Tom Dønnem fra kreftavdlingen, UNN opplyser at forskninsgruppen har et unikt forskningsmateriale. 10 nyheter Pingvinen 15. august 2008

11 Les mer: Vil du gå ned vekt? Vi søker 60 deltagere til 4 vektreduksjonsgrupper som starter i august. Ring nå! Renate gikk ned 22 kilo, magen minsket med 21 cm og hoftene er 18 cm smalere. Mye har skjedd siden mitt første møte med xtravaganza. Jeg er blitt et helt nytt menneske, fysisk og psykisk. Folk sier at de knapt kan kjenne meg igjen. Jeg føler meg fantastisk! Og jeg er overbevisst på at jeg endelig har funnet en livstil jeg kan forholde meg til. Kontakt oss: Ønsker du å være sikker på å få plass - Book allerede nå! Xtravaganza Vektsenter Stakkevollveien Tromsø Du kan også kontakte oss via tromso@xtravaganza.no Søknadsfrist ØKONOMIEN DIN: ANNONSE Lommepenger direkte på konto Vi har fått inn følgende spørsmål om tenåringer og kortbruk: Kunderådgiver Carina Kim Dimmen SpareBank 1 Nord-Norge Hjelp! Jeg er alenemor til tre barn og nå som de alle er tenåringer må jeg kontrollere deres pengebruk ekstra nøye! Jeg så på TV for litt siden at foreldre kan gi lommepenger direkte på bankkontoene deres og ha full innsikt i hva pengene går til. Er det en aldersgrense jeg skal føye meg etter, eller kan jeg skrive under på en fullmakt slik at de alle tre blir eiere av hvert sitt Visakort? (selvsagt uten kreditt eller lånemuligheter på kontoen) Svar: Takk for ditt spørsmål. Dette er en problemstilling vi stadig oftere kommer over, og den er heldigvis lett å håndtere. Dersom barna og moren (vergen) alle har konto i samme bank, er det enkelt å overføre lommepenger direkte til konto og holde oversikt. Barna og mor må møte i banken for å få ordnet med disposisjonsretter til kontoer, bestilling av kort og signering av avtaler. I utgangspunktet er begge foreldre verge og må signere avtaler sammen, på vegne av og sammen med hvert av barna. Dersom det dokumenteres at en forelder er eneforsørger og er verge alene, holder det at bare denne signerer avtalene sammen med barna. Først ordnes nødvendig disposisjonsrett på de aktuelle kontoer for barna og verge. Deretter bestilles et Visa Electronkort til hvert av barna. Her kan det velges om Electronkortet skal ha legitimasjon (bilde og signatur) på baksiden eller ikke. Husk at dersom Visa Electronkortet skal ha legitimasjon, må gyldig legitimasjon (pass) for hvert av barna som skal ha kort tas med i banken. Når dette er på plass knyttes barnas kontoer til mors nettbankavtale. Og mor kan da via sin Nettbank og/eller Mobilbank overføre lommepenger til barnas konto omkostningsfritt, og i tillegg ha full oversikt over de disposisjoner som gjøres på kontoene. Utgangspunktet for å få et Visa Elektronkort er at barnet må være 13 år. Dersom foreldrene mener at et yngre barn klarer å håndtere et slikt kort, og ansvaret som følger med, så er ikke dette en absolutt aldersgrense. I SpareBank 1 Nord-Norge markedsfører vi imidlertid ikke aktivt kort for ungdom under 13 år, men behandler forespørsler om dette enkeltvis. Jeg håper du har fått litt bedre oversikt etter dette. Lykke til og fortsatt god sommer! Se også våre nettsider for flere gode økonomiråd. Har du spørsmål om økonomi? Send oss dine spørsmål og få svar i denne spalten. E-post: okonomiendin@snn.no Pingvinen 15. august 2008 nyheter 11

12 reportasje reportasje Forbereder seg større ulykker 8. august 2007: Det russiske cruiseskipet «Aleksey Maryshev» er rett utenfor Hornbreen sør på Svalbard når brefronten plutselig kalver. Store mengder is løsner, og skipet blir truffet av bølger og ismasser. 23 passasjerer om bord blir skadd, fire av dem alvorlig. Camilla Solheim tekst tekst FOTO Rune Stoltz Bertinussen FOTO oddny johnsen FOTO FOTO De fleste passasjerene var på dekk denne solrike ettermiddagen da skipet nærmet seg den 30 meter høye breen i Hornsund, sørøst på Svalbard. Ett av høydepunktene skulle nettopp være å se breen «kalve», altså falle i stykker i havet, og den russiske kapteinen seilte skipet meter fra iskanten. Når isbreen kalver løsner store ismengder. Småbiter bombarderer skipet, og kjempebølger fører til at båten krenger kraftig. De fleste passasjerene faller på dekk. Økt aktivitet i nord Det arktiske området er i stor endring. Nordvestpassasjen, som Roald Amundsen brukte tre år på å komme gjennom, ligger i dag, drøyt hundre år seinere, åpen og fullt seilbar. Norske og utenlandske oljeselskaper planlegger utvinning rundt Svalbard og andre øyer i arktiske strøk. Lite sjøis fører også fiske- og fangstbåter lenger nord enn tidligere. Samtidig øker turisttrafikken enormt. I 2007 kom det turister til Longyearbyen. Antallet turister er doblet de siste ti årene, viser tall fra Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannens statistikk over ambulanseoppdrag viser også en markant økning, fra 49 i 2006 til 60 i Sysselmannen rykker ut Dette er bakteppet for at UNNs styre i juni vedtok å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for å se hvilken rolle UNN skal spille i helseberedskapen i Nordområdene. Ved ulykker på Svalbard i dag rykker syssel mannens helikopter ut med helsepersonell fra Longyearbyen sykehus. På øygruppen er det utplassert bunkringsdepoter, slik at helikopteret kan nå over store avstander. Med ved store ulykker er responstid og kapasitet en utfordring. De fleste som trenger akutt hjelp rundt Svalbard blir først sendt til sykehuset i Longyearbyen, men kapasiteten ved sykehuset er begrenset i forhold til en større 12 reportasje Pingvinen 15. august 2008

13 Franz Josef Land LongYearbyen på hornsund i Arktis Novaja Semlja tromsø Murmansk katastrofesituasjon. I 2007 fakturerte UNN utenlandske pasienter for 1,2 millioner kroner for behandlinger ved Longyearbyen sykehus. Dette er kun regning for behandling utført i Longyearbyen, og ikke dersom pasienten senere er sendt til Tromsø, noe mange blir. Sykehusledelsen ved UNN ser allerede at en rekke tiltak må iverksettes: Etablere en styrket beredskap med helikopter og flytilbud. Etablere beredskapsenheter for mottak av skadde, til førstehjelp, stabilisering og videre transport til fastlandet. Etablere utesteder for lagring av beredskapsmateriell. Lage planer for forsyning og oppsetting av leir. Stort press På denne augustdagen i fjor blir ni briter sendt til UNN Tromsø for behandling etter ulykken ved Hornbreen. To av passasjerene er alvorlig skadet, en med en punktert lunge og ribbeinsbrudd, den andre med hodeskader og indre blødninger. UNN Tromsøs intensivavdeling er vant til alvorlige skader, men her fikk de ikke bare de utenlandske pasientene å ta hånd om. Vi fikk et voldsomt press på avdelingen. Representanter for rederiet, forsikringsselskaper, turoperatøren og journalister ringte og nesten sto inne i avdelingen. Det var nesten som om de okkuperte avdelingen. Alle ønsket en bit av disse pasientene. Vår oppgave er å ta vare på pasientene, samt å skjerme de andre, de norske pasientene, forteller intensivsykepleier Ann Stenberg om de hektiske første dagene. Cruiseskipet og kapteinen var russisk, turoperatøren kom fra England, mens rederiet var nederlandsk. Alle ønsket svar på sine spørsmål og ville ha sine behov Pingvinen 15. august 2008 reportasje 13

14 Intensivsykepleier Ann Stenberg opplevde hektiske dager da forulykkede Svalbard-turister kom til UNN. Foto: Camilla Solheim dekket, sier Stenberg. Hun forteller at de britiske turistene heldigvis ikke var så hardt skadd at de trengte respirator. Dermed kunne personalet spørre dem om hvilke henvendelser de ønsket å svare på. Telefon-trøkk Sommeren er agurktid i mediene, og Intensivavdelingen fikk oppleve britiske journalisters ymse metoder for å komme «inn» på avdelingen. Det var ikke alle journalister som var villig til å oppgi yrket sitt da de ringte. Men vi har en streng politikk på at vi ikke gir noe informasjon over telefon, sier Stenberg. Alle telefonene bidro til ekstra arbeidspress. Det tok ett døgn før det ble mer ro på telefonen. Etter at vi forklarte hvordan vi driver intensivavdelingen, så gikk det bedre. Vi fikk fortalt at for å komme inn i avdelingen, så må man ringe på forhånd og avtale tid. Det nytter ikke bare Søker penger til analyse å komme, sier hun. Stenberg mener at dagens intensivavdeling ikke er stor nok eller har nok ressurser dersom nedslagsfeltet skal være enda større enn i dag. Vi har det allerede veldig fullt i dag med våre pasienter fra Nord-Norge, det vil skape problem med ytterligere brukere. Fysisk har vi ikke flere senger enn ti, i tillegg til at vi det er for få fast ansatte intensivsykepleiere, sier Stenberg. Hun forteller at det ofte er mer å gjøre i høytider og ferietider. Når folk har fri, så er de gjerne mer i aktivitet eller er på ferie, og det er ofte da ulykkene skjer, sier Stenberg. UNN utfordres UNNs styreleder Jorhill Andreassen forteller at en årsak for styrevedtaket er øvelsen Barents Rescue i Der fikk vi mistanke om og registrerte at ikke beredskapen var som den burde være. Vi trenger en slik risiko- og sårbarhetsanalyse for å bekrefte eller avkrefte mistanker og for å kunne anbefale tiltak som fører til en beredskap som er akseptabel. Dette gjelder ikke bare for Arktis, men for hele Barentsregionen, sier Jorhill Andreassen. Hun tror behovet for katastrofeberedskap vil øke, både på grunn av utvidet samarbeidet med Nordvest-Russland og økt båttrafikk når polisen smelter. Vi vet i dag at det er elendige sjøkart i dette området. Det skaper en stor risiko, sier Andreassen og minner også om flyulykken på Operafjellet. UNN er sykehuset for Svalbard, og vi har i dag en definert rolle. Pasienter blir enten fraktet til UNN Tromsø, eller spesialister blir sendt ut. Men det er mange nasjoner på Svalbard, og alle har samme rett til å etablere seg. Vi må regne med å bli utfordret på det, sier Andreassen. Hun Sykehusledelsen ved UNN vil søke Helsedepartementet og Barents 2020 om penger for å få laget en egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen skal vurdere om UNNs organisering og kapasitet i helseberedskapen, spesielt til havs, for å møte framtidige behov. Vi har selv kompetanse på metodikken, vi har kompetanse på det akuttmedisinske fagområdet og vi har aksjonserfaring. Imidlertid er det flere faginstanser som må inn i bildet, så det kan være naturlig at en slik analyse inngår i Helse Nords arbeide med sin overordnete beredskapsplan, skriver direktør Tor Ingebrigtsen i et notat til styret. UNN-direktøren ønsker midler til prosjektleder, noe reisevirksomhet og timeverk til aktørene som skal bidra. UNNs styreleder Jorhill Andreassen mener at også andre store aktører bør bidra med forskningsmidler til analysen, for eksempel StatoilHydro. En slik analyse er bare første skritt på veien, sier styrelederen. mener at UNN sammen med Universitetet i Tromsø har et unikt forsknings- og kompetansemiljø som kan være med å forske fram medisinske oppdagelser basert på funn i Arktis. Hvis vi ønsker å spille den rollen, så er det viktig at vi ikke sover i timen, men sitter med hånden på rattet. Vi skulle gjerne vært med på å oppdage nye ting, og gjør ikke vi det, så gjør noen andre det, sier Andreassen, som mener at kun fantasien setter grenser for nye oppdagelser. UNN og Universitetet er det største kompetansemiljøet som er samlet i landsdelen, og det er kanskje ikke tropesykdommer vi skal bli gode på, sier Andreassen. Styreleder i UNN, Jorhill Andreassen, håper at sykehuset og universitetet skal være i front når det gjelder forskning i Arktis. Foto: Camilla Solheim FAKTA FAKTA UNN i Arktis/Barentsregionen Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har i dag ansvar som lokalsykehus for Troms fylke, de kommunene i Nordland som hører til sykehuset i Narvik og ansvaret for Longyearbyen sykehus. Universitetssykehus for hele Nord- Norge, inklusiv Svalbard. Tett helsesamarbeid med Nordvest- Russland siden UNN har også etablert samarbeid med katastrofemedisinsk enhet i Murmansk fylke. Sentrale samarbeidspartnere vil være Hovedredningssentralen, Kystvakta, Sysselmannen på Svalbard, Sivilforsvaret og Forsvaret i tillegg til de øvrige helseinstitusjonene i Helse Nord. Erfa For at alt skal gå bra når du cruiser i Arktis og Antarktis må du ha solid erfaring og en god porsjon flaks, sier kaptein Uli Demel på cruiseskipet «Prince Albert II». Han er glad for at det finnes et universitetssykehus i byen som «Prince Albert II» bruker som snuhavn i sommermånedene. Universitetssykehuset Nord-Norge og Sysselmannens redningstjeneste på Svalbard, gir en ekstra trygghet for kapteinen som frakter godt voksne cruisepassasjerer til polare strøk for at de skal få oppleve isbjørn eller blåhval på nært hold. Det er vår spesialitet. Vi har etter hvert ganske god erfaring i hvor dyrene holder til og hvor vi skal lete, smiler Uli Demel. Demel har 25 års erfaring som ekspedisjonskaptein, og vet hvilke forhåndsregler som gjelder når han skal navigere i Arktis og Antarktis, langt utenfor rekkevidde for et eventuelt redningshelikopter. Cruisetrafikken er blitt formidabel i disse områdene, og det er jo selvsagt en trygghet at vi er mange der oppe om en av oss skulle trenge hjelp. Men det er risikabelt å ferdes der vi seiler. Du må vite hva du gjør og ha flaks. Så langt kan vi vel si at jeg hatt brukbart med flaks, blunker den erfarne kapteinen. Sjøkartene der vi ferdes er dårlige. Skulle det plutselig stikke opp et undervannsskjær er vi sjanseløse. Men der vi har en følelse av at farvannet kan være ugreit sender vi ut to av zodiacene våre (gummibåter) som går på kryss og tvers foran skipet med hvert sitt ekkolodd. Slik kartlegger vi havbunnen og snur når det blir for grunt eller for urent farvann. Faktisk har vi etter hvert ganske gode sjøkart fra Svalbardområdet som vi har laget selv, forklarer Demel. Uerfaren Han rister litt på hodet når Pingvinen nevner fjorårets tre ulykker i Antarktis, hvor Hurtigruten var involvert i to av dem. Der hvor «Nord-Norge» gikk på grunn har jeg vært. Det er trangt og du må navigere på gammelmåten, mener kapteinen. Angående «Fram» som fikk motorstopp 14 reportasje Pingvinen 15. august 2008

15 ring og flaks FAKTA FAKTA «Prince Albert II» ble døpt i Monaco 3. juni i år, og er rederiet Silverseas minste og eneste ekspedisjonsskip. Båten er på drøye 6000 bruttotonn, har rundt 100 ansatte og kan ta 132 passasjerer i sine 66 luksuslugarer, alle med utsikt til sjøen. Skipet er trolig det ekspedisjonsskipet i verden med de største lugarene. I de fleste av dem er egen veranda og flatskjerm-tv standardutstyr. På cruiset ut fra Tromsø 12. juli hadde skipet med seg sin eier og hans familie, som ankom Tromsø dagen før i sin privatjet. Kaptein Uli Demel ved «Prince Albert II» har 25 års erfaring med ekspedisjonscruise, og vet hvilke risikoer som tas i ukjente farvann. og drev sidelengs inntil et isfjell viser han til videoen som er lagt ut på YouTube. Den viser hvordan skipet hjelpeløst driver sidelengs inn i iskanten. Heldigvis fikk det bare mindre skader. Men Demel stiller spørsmålstegn om det nye skipet var testet godt nok før det ble sendt på cruise i såpass ekstreme farvann. Når det gjelder fjorårets ulykke i Arktis hvor en isbre falt ned over dekk og passajerer på det russiske ekspedisjonsskipet «Aleksey Maryshev», rister kapteinen på hodet. Han skulle sikkert «støte» mot isen. Det er greit, det gjør vi alle sammen. Men du kan ikke gå i nærheten av slik is. Denne typen is er ekstremt ustabil. Slår du mot den med en hammer, kan hele breen kalve. Du skal ikke gå inn mot is med mindre den heller innover. Er isveggen 90 grader eller sånn som i «Aleksey Maryshev»-tilfellet heller utover skal du ligge langt unna. Kapteinen forteller at skipene med isklasse ofte legger baugen oppå iskanten til stor begeistring fra passasjerene. Sjelden alvorlig Skipslege Volodymyr Kravchenko behandler sjelden alvorlig sykdom. Men i løpet av sine 10 år som skipslege, hovedsakelig på ulike ekspedisjonsskip, har det hendt at han har måttet evakuere akutt syke pasienter med helikopter. Til sammen har jeg deltatt i fire evakueringer av medisinske årsaker. I slike tilfeller teller hvert minutt. En gang kom det islandske kystvaktens helikopter og hentet en passasjer. Passasjeren ble heist opp og det tok to minutt fra de kom til de var dratt igjen, sier Kravchenko. Til tross for at de fleste passasjerene er eldre folk, så hører dette med til sjeldenhetene. Når passasjeren bestiller reisen, blir de spurt om deres medisinske tilstand, i tillegg til at de får informasjon om at vi har Skipslege Volodymyr Kravchenko om bord på «Prince Albert II». begrensede medisinske ressurser om bord. Noen få ganger har vi nektet passasjerer å reise, men som regel går de til sin egen lege hvis de lurer på om de er frisk nok til å delta, sier Kravchenko som opprinnelig er kirurg. Ombord kan han gjøre enkel kirurgi. Hvis det oppstår noe alvorlig, så kan han stabilisere ved hjelp av moderne medisiner og kan for eksempel gi trombolysebehandling, men så sendes passasjeren i land så fort som mulig, sier legen. Foruten et undersøkelsesrom og kontor, har han også ei sykeseng tilgjengelig i naborommet. Det er også en sykepleier om bord. Utenfor kontoret står legekontorets åpningstider. En time hver morgen og ettermiddag kan passasjerer og personale banke på døra. Jeg er om bord i 4-6 måneder av gangen, og da har jeg vakt 24 timer i døgnet, sier Volodymyr Kravchenko. Er fare for liv eller helse til en pasient legger vi kursen umiddelbart dit vi er nærmest til å få hjelp, eventuelt kan få assistanse fra fly eller helikopter. De vanligste sykdommene er likevel sjøsyke, eller at de har vært på en restaurant på land og blitt smittet av en eller annen tarmbakterie, smiler kapteinen. Ditt ortopediske verksted Vi produserer, reparere og leverer Proteser Ortoser Fotsenger Korsetter/brokkbind Skoinnlegg AKTIV ORTOPEDI AS Pingvinen 15. august 2008 reportasje 15

16 Sårbar beredskap i Longyearbyen Med 19 ansatte betjener Longyearbyen sykehus et stadig økende antall innbyggere og et stadig økende antall turister. I 2007 besøkte turister Svalbard. Antallet cruisepassasjerer er doblet de siste ti årene. I 2004 bodde det 1700 mennesker i Longyearbyen, i år nådde befolkningen over 2100, det betyr en økning på 22 prosent i løpet av bare fire år. Med mye trafikk, gruvedrift og oljeleting, så kan vi se for oss mange ulykkesscenarier. Ved større ulykker er vi i en sårbar situasjon. Bemanningen i dag er minimal, og vi klarer ikke å ta imot mer enn to pasienter samtidig. I helgene er det kun to sykepleiere på jobb, mens en lege er på tilkalling. Vi er heldig som har folk i Longyearbyen som kan trå til og assistere hvis det skulle være noe, sier avdelingsoverlege Søren Nissen. Totalt er det sju sengeplasser på sykehuset. Under Hornsundulykken i fjor var heldigvis en av ferievikarene våre også kirurg. I tillegg hadde vi flaks at ansatte var i Longyearbyen og ikke ute av byen. Ved andre ulykker kan vi få opp folk fra Tromsø, men det tar minimum tre timer, forklarer Nissen. Gamle turister I fjor besøkte 30 cruiseskip Svalbard. De oversjøiske cruiseskipene tar stadig flere passasjerer passasjerer opplevde Svalbard ombord i såkalte ekspedisjonscruisebåter, viser nye tall fra Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen har ingen oversikt over turistenes alder, men det er ingen hemmelighet at det norske helsevesen har godt rykte blant eldre turister i Europa. Det er «trygt» å reise hit. Vi ser jo at det er mange eldre folk som reiser med turistbåtene. Det er jo som et aldershjem som ruller gjennom byen hver dag, sier kontorsjef Ottar Svendsen ved Longyearbyen sykehus lattermildt. Jeg forstår godt at folk ønsker å se spennende ting, og på en cruisebåt er det alle fasiliteter om bord, både doktor og sykestue. Det er god måte for eldre folk å se verden. De er oppmerksom på at de er i periferien hvis det skulle skje noe, sier Avdelingsoverlege Søren Nissen registrerer at Sykehuset Longyearbyen får stadig flere potensielle pasienter i sitt nedslagsfelt. Nissen. Overlegen forteller at han ofte må gjøre turselskaper oppmerksom på at Longyearbyen sykehus ikke er som andre sykehus. Siden det heter sykehus, så er det nok mange som legger mer i det, enn det er. Vi har for eksempel ikke MR-maskin, sier Nissen. Samtidig blir de fleste positivt overraska, mener Svendsen. Hvert år faktureres utenlandske statsborgere for mellom 1-1,5 millioner kroner. Hvis det er fiskere som rammes langt fra Longyearbyen, stiger regningen. Årlig flyr det rundt 30 ambulansefly til fastlandet og UNN Tromsø. Kostnaden ved ambulansefly går via UNN. Pasientene ligger ikke lenge hos oss. Vi stabiliserer, slik at de kan transporteres videre enten samme dag eller dagen etter. Vi kan ta for oss infeksjoner og mindre kirurgi, sier Søren Nissen. Og mens sykehuset på sommeren stort sett tar seg av eldre pasienter, domineres vinteren av ulykker. De siste årene har antall skuterulykker ligget stabilt på i året. For mange av dem som kommer er det bare flaks at det ikke har gått verre, sier Nissen. Mer gruvedrift Den økte turisttrafikken kommer i tillegg til økt forsknings- og næringsaktivitet. For tida driver et australsk selskap klargjøring for gruvedrift på sink i Citronfjorden på Grønland. Fjorden ligger helt nordøst på Grønland på cirka 83 grader nord. Nærmeste faste bebyggelse er Scoresbysund cirka 2000 kilometer unna. Det er så langt unna at Longyearbyen blir nærmeste beredskapssted. Vi har ikke fått noen formell henvendelse, men vet at de allerede i dag mellomlander på Spitsbergen på tur dit, sier Nissen. FAKTA FAKTA Sykehuset Longyearbyen 19 stillingshjemler, 21 ansatte Dekker alle typer helsetjenester på Svalbard. Ingen fastleger 4500 polikliniske konsultasjoner i året dagpasienter, ca. 160 liggedøgn 16 reportasje Pingvinen 15. august 2008