Sak 51/08: Strategidokument for UiS

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret Sak 51/08: Strategidokument for UiS Saken gjelder I denne saken inviteres styret til å vedta Strategidokument for Universitetet i Stavanger for perioden Vedlegg Som vedlegg til denne styresaken følger: - Vedlegg 1: Forslag til Strategidokument for Universitetet i Stavanger Vedlegg 2: Høringsutkast til Strategidokument for Universitetet i Stavanger datert 16. april Vedlegg 3: Notat med oppsummering av høringsuttalelsene adressert til universitetsdirektørens arbeidsgruppe og alle innkomne høringsuttalelser - Vedlegg 4: Revidert utkast til strategidokument fra universitetsdirektørens arbeidsgruppe Prosess og dokumenter Strategiprosessen har vært omfattende. Den startet i august 2007 med et grunnlagsdokument og et allmøte for alle ansatte. I løpet av høstsemesteret ble det arrangert strategimøter mellom UiS-ledelsen og alle institutter og sentre, og det er avholdt strategiseminarer i fakultetene og andre enheter. Saken er også tatt opp i møter mellom tjenestemannsorganisasjonene og ledelsen, og strategisaken er også fortløpende satt på dagsorden i toppledergruppen, i faglig strategisk gruppe og i lederforum, herunder på seminarer og møter med eksterne innledere. Før høringsrunden for strategiutkastet var det kommet inn 42 innspill og presentasjoner, inklusive statusrapporter fra de ulike tenketankene som er nedsatt. Videre er det opprettet en egen side på intranettet for strategiprosessen, hvor alle relevante dokumenter, styresaker, presentasjoner, innspill og debattinnlegg finnes samlet. Til nå er det registrert 50 debattinnlegg om saken. I tillegg har rektor skrevet to kronikker i Stavanger Aftenblad og en i Rogalands Avis om hvilket universitet hun ser for seg i framtiden. I kronikken i RA ble leserne invitert til å komme med innspill til strategiutkastet. Det er avviklet allmøte for alle ansatte og studenter i regi av UiS-ledelsen 3. april 2008 og i regi av UiS-ansatte 22. april 2008 (for de teknisk-administrative) og 6. mai 2008 (invitasjon til alle ansatte). Styrebehandling: Styret er også holdt fortløpende orientert om strategiprosessen, og det er avholdt tre styreseminarer hvor strategiarbeidet er satt på dagsorden, henholdsvis 13. september 2007, 14. februar 2008 og 28. februar I disse strategimøtene har styret blant annet fått presentert planer for strategiarbeidet, presentasjoner av framtidsbilder ved Odd Berrefjord og Martin Gjelsvik, hvordan vi kan lære av de beste universitetene ved Jan Erik Karlsen, faglige prioriteringer ved fakultetene m.m. I tillegg har styret fått seg forelagt følgende saker i prosessen: Sak 80/07 - styremøtet 13. september 2007: Sak 80/07 hadde overskrift Arbeidet med ny strategi for UiS for perioden I denne saken fikk styret presentert de dokumenter som var sendt ut i organisasjonen 13. 1

2 august Disse inkluderte et skriv om oppbygging av innholdet i et strategidokument, framdriftsplan, sjekkliste og intern besøksplan for UiS-ledelsen i strategiarbeidet. I tillegg lå det ved nettadresser til strategidokumenter ved andre institusjoner. I denne saken gjorde styret følgende vedtak: Styret slutter seg til prosess og framtidsplan for arbeidet med ny strategi for UiS med de merknader som kom fram i styreseminaret og styremøtet. Styret ber om å bli løpende orientert om og involvert i prosessen. Sak 148/07 styremøtet 20. desember 2007: Sak 148/07 hadde overskrift Orientering om arbeidet med ny overordnet strategi for perioden I denne saken ble styret orientert om et skriv som var sendt ut internt 6. desember I dette skrivet ble det invitert til konkrete innspill under de ulike kapitler i strategidokumentet basert på enhetenes SWOT-analyser. Dekanene ble spesielt bedt om å beskrive fakultetets tilstand i 2020 og de veivalg som må gjøres for å komme i denne posisjonen. Dette skulle inkludere innspill til nasjonal arbeidsdeling og satsinger, prioritering av spissområder, internasjonale samarbeid av strategisk betydning, innslaget av internasjonale studenter/lærere og hvilke innslag av IKT og simulering som skal finnes i undervisning, forskning, formidling og EVU. I tillegg ble det spesifisert nærmere innhold og framdriftsplan for innspillsfasen, høringsfasen og vedtaksfasen. I denne saken gjorde styret følgende vedtak: Styret tar saken til orientering med endring i framtidsplan som kom fram i møtet. Sak 03/08 styremøtet 14. februar 2008: Sak 03/08 hadde overskrift Status for arbeidet med strategi for UiS Denne saken innholdt premisser og analyser av UiS, herunder SWOT-analyse av UIS med sterke og svake sider, muligheter og trusler. I tillegg ble det internasjonale, nasjonale og regionale bildet og rammeverket analysert. På denne bakgrunn ble utfordringer og kritiske suksessfaktorer for UiS i framtiden skissert. Det ble pekt på en utviklingsretning hvor kvalitet, relevans, nyskaping og samarbeid skulle være sentrale stikkord i det videre arbeidet med visjon og verdier. Institusjoner langs kompetansebeltet fra Agder til Bergen, UiT og internasjonale institusjoner ble spesielt understreket som viktige strategiske samarbeidspartnere. I denne saken gjorde styret følgende vedtak: Styret tar saken til orientering med de merknader som fremkom i styremøtet. Sak 20/08 styremøtet 28. februar 2008: Sak 20/08 hadde overskrift Strategiprosessen - idégrunnlag, visjon og verdier. Denne saken tok utgangspunkt i premisser og analyser skissert tidligere og pekte også på presentasjonene til Odd Berrefjord og Martin Gjelsvik med tre konkrete modellskisser for framtiden og Jan Erik Karlsen om å lære av de beste, herunder nyskapingsuniversiteter. Presentasjonene var i sin helhet vedlagt saken. I saksframlegget ble nåværende visjon foreslått som idégrunnlag, som i strateginotatet av og i styresak 80/07. Forslaget til visjon var at UiS skal være det nasjonalt ledende nyskapingsuniversitetet, kjent for fremragende undervisning og internasjonal anerkjent forskning på utvalgte områder. Forslaget til verdier bygde på kontinuitet i forhold til nåværende verdigrunnlaget og skisserte fem verdipar. I denne saken gjorde styret følgende vedtak: Styret tar saken til orientering med de merknader som kom fram i møtet. Sak 42/08 styremøtet 10. april 2008: Sak 42/08 hadde overskrift Strategidokument for UiS høringsutkast. I denne saken ble forslag til høringsutkast for ny strategi presentert. Saksframlegget hadde som strategisk utgangspunkt nåværende strategi, samt de utfordringer UiS står overfor framkommet gjennom analyse av internasjonale, nasjonale og regionale forhold og SWOT-analyse av institusjonen (jfr. styresak 03/08). I tillegg til innspill og forannevnte analyser av utviklingstrekk, omgivelser og egen institusjon hadde universitetsdirektøren lagt vekt på tre forhold i utformingen: a) bygge videre på våre særtrekk og sterke sider, b) angi en tydelig profil som posisjonerer UiS i sektoren og c) ha ambisjoner for videre vekst og utvikling, bl.a. gjennom samarbeidspartnere (ref. 2

3 Stjernø-utvalgets innstilling) og et nødvendig økonomisk handlingsrom. Sistnevnte var spesielt understreket i dokumentets hovedstrategi. I forhold til styresak 20/08 var det gjort justeringer i visjon og verdier. I tillegg var det satt opp mål og strategiske føringer for virksomhetsområdene og en modell for organisering av totalaktivitetene, omtale av aktivitet og økonomiske tildelinger, oppfølging og revideringer. Det ble også foreslått konkrete høringsinstanser eksternt. I denne saken gjorde styret følgende vedtak: Styret tar sak om høringsutkast til ny strategi for UiS til orientering med de merknader som kom fram i møtet. Høringsutkast og høringsuttalelser Basert på merknader kommet fram i styremøtet 10. april sendte universitetsdirektøren ut et revidert høringsutkast datert 16. april internt og eksternt (vedlegg 2). Høringsinstansene internt var alle enheter, tjenestemannsorganisasjonene og StOr. De eksterne høringsinstansene var SiS, IRIS A/S, NHO Rogaland, LO lokalt, Universitetsfondet for Rogaland og Stavanger-regionen Næringsutvikling. Ved høringsfristens utløp 23. mai hadde universitetsdirektøren mottatt høringer fra følgende: Det humanistiske fakultet (uttalelse vedtatt i fakultetsrådet) Det samfunnsvitenskapelig fakultet med vedlegg fra - Behandlingen i fakultetsrådet - Dekanen - Institutt for helsefag - Institutt for sosialfag - Norsk hotellhøgskole Institutt for økonomi- og ledelsesfag - Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag - Teknisk-administrative ansatte (Rongen, Mauland, Skår, Fosshaug) Det teknisk naturvitenskapelige fakultet - Fakultetsrådsvedtak og uttalelse - Institutt for petroleumsteknologi - Faggruppen for byutvikling og urban design - Knut Jonas Espedal Nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter v/ressursdirektøren Felles ressurssenter - IT-avdelingen Faggrupper i utdanningsavdelingen Ansatte i strategi- og kommunikasjonsavdelingen StOr SiS IRIS Universitetsfondet for Rogaland Tor Espedal (ekstern) Etter fristens utløp har det kommet inn tre uttalelser; en gjennomgang av høringsutkastet og et skriv fra dekanen ved Det teknisk naturvitenskapelige fakultet - TN (av 25. mai) og høringsuttalelser fra Stavanger-regionen Næringsutvikling - SrN (av 28. mai) og NHO Reiseliv. Alle ovennevnte uttalelser (med unntak av SrNs) har vært lagt til grunn for arbeidet i universitetsdirektørens utvide arbeidsgruppe omtalt nedenfor. SrNs uttalelse er imidlertid i stor grad i overensstemmelse med høringsuttalelsen fra Universitetsfondet for Rogaland. Innholdet i høringsuttalelsene: Høringsuttalelsene spriker i form og innhold. Det gis både tilslutning og forslag til forbedringer. Blant de som kommenterer prosessen, sier 3

4 dekanen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) at de er godt fornøyde da hovedpunktene i strategidokumentet dekker universitets sentrale oppgaver på en god måte, og det gis ros for at det har vært vist evne til å medta og innarbeide innspill fra enhetene (Det humanistiske fakultets (HUMs) uttalelse). Flere (bl.a. SV, HUM og StudentOrganisasjonen (StOr)) påpeker imidlertid at dokumentet bør bearbeides både i innhold, form og språk, da det er ordrikt og kan gjøres mer tilgjengelig. Fakultetsrådet ved TN gjorde 20. mai vedtak som anbefaler at styrets behandling av strategisaken utsettes på bakgrunn av at fakultetsrådet ser behov for omfattende bearbeidelse av strategidokumentet, noe som ikke kan gjennomføres innenfor de gitte tidsfrister. De eksterne er i hovedsak positive til strategiutkastet. SiS har merknader til læringsmiljø og antallet studentsenger, mens IRIS kommenterer organisasjonsmodellen i dokumentet og vil at UiS skal markere tydeligere hva de vil med sitt eierskap i IRIS. For oppsummering og nærmere konkretisering av de enkelte hovedpunkter i høringsuttalelsene vises det til Notat om høringsuttalelsene adressert til arbeidsgruppen, som finnes i vedlegg 3 (sammen med de enkelte uttalelser). Universitetsdirektørens arbeidsgruppe: Under toppledergruppens møte 19. mai ble det bestemt at universitetsdirektørens stab skulle suppleres med en representant fra hvert av fakultetene i den videre revidering av høringsutkastet etter høringsfristens utløp. Dekanene ble bedt om å peke ut deltakere, og det ble av praktiske og tidsmessige hensyn dekan Per Arne Bjørkum (TN), dekan Tor Hauken (HUM) og førsteamanuensis Ole Bjørn Rongen (SV). Fakultetsrepresentantene har deltatt i revideringsarbeidet sammen med universitetsdirektørens stab bestående av utdanningsdirektør Kristofer Henrichsen, forskningsdirektør Helge Ole Bergesen, underdirektør Kristel Skorge og strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes. Det har vært to møter i arbeidsgruppen. Prodekan undervisning Tore Wiig ved TN møtte på første møtet i arbeidsgruppen for sin dekan, og førstekonsulent Stig Selmer-Andersen ved HUM har også bidratt i deler av redigeringsarbeidet. Arbeidsgruppen har i tillegg hatt møte med de interne styrerepresentantene sammen med rektor og universitetsdirektør. Det reviderte utkastet til strategi fra universitetsdirektørens arbeidsgruppe følger som vedlegg 4 i denne saken. Universitetsdirektørens vurdering Prosess: Universitetsdirektør mener at styret har vedtatt en god prosess for utformingen av nytt strategidokument for UiS , og administrasjonen har fulgt opp styrets vedtak i hele strategiprosessen. I samråd med rektor ble det fra universitetsdirektørens side lagt opp til en ned-oppprosess i selve utformingen av nytt strategidokument for universitetet. Universitetsdirektøren er av den oppfatning at prosessen har vært solid og omfattende med en naturlig progresjon i arbeidet i tråd med opplegget for prosessen fra august 2007, framdriftsplaner, innspill fra enheter og styringssignaler fra styret underveis i prosessen. Allerede til styremøtet 28. februar ble det lagt fram forslag til idégrunnlag, visjoner og verdier basert på en grundig analyse av institusjonen og omgivelsene internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Det ble også pekt på en konkret utviklingsretning for institusjonen, hvor kvalitet, relevans, nyskaping og samarbeid var sentrale stikkord. Spesifikke nasjonale samarbeid og strategiske internasjonale samarbeid ble pekt på som viktige. 4

5 Universitetsdirektøren har også etter første fremlegg til helhetlig høringsutkast, datert 2. april 2008, lyttet til signaler fra StOr, organisasjonen, allmøter og styret og utformet et justert utkast som ble sendt ut på høring internt og eksternt 16. april med høringsfrist 23. mai. Enhetene har således etter universitetsdirektørens mening hatt rimelig tid på seg til å legge opp forsvarlige prosesser i innspillsfasen og høringsfasen og kunnet behandle forslag fremkommet underveis i flere omganger. Som under tidligere strategiprosesser internt, har det også denne gang vist seg vanskelig å få til et bredt engasjement underveis, og enkelte reaksjoner på dokumentet kommer først i sluttfasen av høringsrunden. Universitetsdirektøren er uenig med fakultetsrådet ved TN, som vil at styret skal utsette strategisaken, og legger strategidokumentet fram for beslutning i styret i tråd med vedtatt framdriftsplan. Endelig strategidokument: I utformingen av endelig strategidokument, vedlegg 1, har universitetsdirektøren lagt vekt på tre forhold: a) styrets og rektors signaler underveis i prosessen, b) et strategidokument som har mest mulig oppslutning internt og c) universitetsdirektørens egen vurdering av riktig utviklingsretning for UiS. Det er en utfordring å balansere formuleringene i en overordnet strategi uten å henfalle til det noen vil kalle generelle floskler og uten formuleringer som noen mener passer bedre i en handlingsplan. Universitetsdirektøren har etter beste evne forsøkt å balansere dette forholdet i utkastet til endelig strategidokument. Universitetsdirektøren vil nedenfor gjøre rede for sine veivalg i utformingen av det endelige strategidokumentet som nå forelegges styret. Utviklingsretning: I tråd med tidligere styresaker og i oversendelsen til høringsinstansene har universitetsdirektøren lagt vekt på nyskaping som et særtrekk ved UiS. Dette er begrunnet i følgende tradisjon: Vår institusjon har de senere årene vært i en rivende faglig utvikling som har gitt resultater. Vi har vist vilje og evne til nyskaping takket være dyktige medarbeidere og samarbeid med samfunns- og næringsliv. UiS sin historie er fortellingen om å være nyskapende på flere områder, fra oppbyggingen av Rogalandsmodellen for forskningsstiftelser, forskerakademi og bygg til utvikling av høyere grads studier med nye, utradisjonelle fagkombinasjoner og et nært samarbeid med omgivelsene. Etablering av UiS er i seg selv en nyskaping. Dette er fundamentet universitetsdirektøren mener vi må bygge videre på sammen med en tydeliggjøring av profil og posisjon innen utdanning og forskning. Visjon: I tråd med ovennevnte mener fortsatt universitetsdirektøren at en god visjon for UiS ville være å innta posisjonen som det nasjonalt ledende nyskapingsuniversitetet. Universitetsdirektøren registrer imidlertid at det er til dels sterke motforestillinger blant en del ansatte for en så sterk formulering om nyskapingsuniversitetet. I det endelige forslaget til strategidokument er derfor nyskapingsprofilen nedtonet. For å sikre mest mulig oppslutning om visjon og utviklingsretning internt, legger derfor universitetsdirektøren fram en visjon og en utviklingsidé 2020 som er i tråd med forslaget til universitetsdirektørens arbeidsgruppe: Visjon Vi skal utfordre det velkjente og utforske det ukjente Utviklingsidé 2020 Vi skal være kjent for å være innovative Det er nå opp til styret å vurdere og eventuelt vedta spissing av utviklingsretning og posisjon i visjonen for UiS

6 Verdigrunnlag: I tråd med flertallet av høringsinstansene synes det å være legitimitet for de fem verdiparene som utgjør universitetets verdigrunnlag. Disse verdiene utgjør også kontinuitet i forhold til verdiene i nåværende strategidokument I verdigrunnlaget er også hovedessensen i forslaget fra SV-fakultetet innarbeidet. Universitetsdirektøren legger derfor fram et verdigrunnlag, som med unntak av justering i andre setning under verdiparet Integritet og engasjement, er i tråd med forslaget fra universitetsdirektørens arbeidsgruppe. Verdigrunnlaget består da av følgende verdier: Integritet og engasjement Mangfold og fellesskap Kvalitet og relevans Nytenking og bærekraftig utvikling Samarbeid og internasjonal orientering Hovedstrategi: Sett i forhold til høringsutkastet av er det under punktet om hovedstrategi at høringsuttalelsene fra fakultetene avviker mest. Universitetsdirektøren mener at hovedstrategien må ha en klar utviklingsretning i form av prioriteringer av sentre for fremragende forskning, prioriterte strategiske allianser og en sterkere vektlegging av internasjonalisering og internasjonalt samarbeid. Universitetsdirektøren har derfor tatt med et eget punkt om Strategiske allianser og internasjonalisering i hovedstrategien og et eget punkt med samme navn på side 8 i strategidokumentet. Argumentasjon for dette går fram under omtale av dette punktet senere i dokumentet. I tillegg har universitetsdirektøren foretatt noen justeringer og suppleringer i brødteksten i hovedstrategien, blant annet for å synliggjøre etter- og videreutdanning og våre selskap IRIS og Prekubator. Mål og strategiske føringer for virksomhetsområdene Utdanning og læringsmiljø: Universitetsdirektøren mener det er gjort en god redigeringsjobb i teksten under virksomhetsområdet Utdanning og læringsmiljø. I forslaget fra arbeidsgruppen er imidlertid antallet studenter tatt ut under resultatmål Det er kun skissert en vekst i søkertall, høyere grads studier og i internasjonale studenter. Universitetsdirektøren finner det derfor litt uklart om veksten i høyere grads studier skal gå på bekostning av veksten i lavere grads studier. Universitetsdirektøren har oppfattet at styret vil ha skissert et konkret måltall for studenttallet i Studenttallet bestemmes i hovedsak av forhold vi ikke kontrollerer og bare delvis av parametere vi selv har kontroll med. Det vi ikke kan bestemme selv, er demografi. Fram til 2015 er det noe vekst i årskullene, så flater det ut til 2020 for, så å synke igjen. Studietilbøyeligheten er lav i Norge sammenliknet med andre nordiske land, og med det stramme arbeidsmarkedet er det ingen signaler om økt studietilbøyelighet, snarere tvert imot. Dersom konjunkturene endrer seg, og arbeidsløsheten stiger i perioden, vil dette gi et betydelig økt studenttallspotensial. Derimot har vi i noen grad kontroll over internasjonal rekruttering og studieutviklingen. Her ligger det et betydelig potensial. Det samme gjelder fakultetenes evne til fleksibilitet i studieporteføljen i form av opptak til godt søkte programmer. I tillegg kan vi bli mer attraktive ved utvikling av studiekvalitet og markedsføring. Basert på ovennevnte legger universitetsdirektøren til grunn en vekst på 15 prosent i det totale studenttallet fram til 2020, som betyr et studenttall på Dette er en reduksjon på 1000 studenter i forhold til høringsutkastet av Universitetsdirektøren har følgelig en tilføyelse om et studenttall på 9000 studenter under resultatmål 2020 i punktet om Utdanning og læringsmiljø. 6

7 Universitetsdirektøren har i tillegg satt inn simulatorbasert læring i femte kulepunkt. Forskning og nyskaping: Universitetsdirektørens arbeidsgruppe har endret navn i overskriften til dette kapitlet fra Forskning og innovasjon til Forskning og nyskaping. Universitetsdirektøren er enig i at Forskning og nyskaping er en mer dekkende overskrift for innhold under dette punktet. Det er ingen av høringsinstansene som går i mot at UiS skal ha fremragende forskning innenfor utvalgte områder. Under representantskapsmøtet i Universitets- og høgskolerådet 28. mai ble det understreket at ordningen med etablering av Sentre for fremragende forskning og Sentre for forskningsdrevet innovasjon måtte fortsette. Det er ingen tegn fra myndighetenes side som tyde på at ordningen vil opphøre. Universitetsdirektøren vil derfor angi et konkret resultatmål for det antall slike sentre UiS bør ha i Skulle ordningen mot formodning opphøre, vil UiS fortsatt tilstrebe fremragende forskning på utvalgte områder. Universitetsdirektøren har derfor en tilføyelse om at UiS skal ha minst fem Sentre for fremragende forskning/forskningsdrevet innovasjon under resultatmål 2020 i punktet om Forskning og nyskaping. For øvrig har universitetsdirektøren foretatt noen mindre redigeringer i fortsettelsen av dokumentet. Det er blant annet satt inn mål og strategi for intern informasjon under punktet om Formidling og kommunikasjon. Strategiske allianser og internasjonalisering Viktigheten av strategisk samarbeid og allianser er understreket i Stjernø-utvalgets innstilling og av myndighetene. Rundt om i landet er det nå opprettet ulike strategiske nettverksamarbeid, som Nordnorsk nettverk, Midtnorsk nettverk, Oslofjordnettverket, Universitetsalliansen Oslo, Vestnorsk nettverk og UH-nett Vest. Sistnevnte er noen av institusjonene i Vestnorsk nettverk som har et tett og mer omfattende samarbeid. I tillegg kan nevnes UNISKA (Universitetsalliansen Indre Skandinavia), hvor norske høgskoler i det indre østland deltar i samarbeid med Høgskolan i Dalarne og Karlstads universitet. Dette er bare noen eksempler i eget land. Kravene til kvalitet og mer fokuserte satsinger stiller nye og høyere krav til samarbeid. Det strategiske samarbeidet skal ha som mål ikke bare å styrke vår egen organisasjon, men også våre alliansepartnere, slik at vi sammen kan gi et bedre tilbud. I styresak 03/08 er viktigheten av strategiske samarbeid understreket, og konkrete forpliktende samarbeid foreslått. Ett av disse er samarbeid mellom institusjoner langs kompetansebeltet fra Agder til Bergen. Universitetsdirektøren er av den oppfatning at dette samarbeidet skiller seg fra de ovennevnte nettverkene, da det tar utgangspunkt i behov i samfunnet og skal bidra til å styrke Sørvestlandets langsiktige innovasjons- og verdiskapingsevne. Tar vi som eksempel næringslivets kompetanse innen energi og miljø, er denne langt på vei komplementær for de ulike regioner som utgjør Sørvestlandet. Tre universiteter (Agder, Stavanger og Bergen) og to høgskoler (Stord- Haugesund og Bergen) befinner seg sammen med sine oppdragsinstitutt, TTOer og EVUenheter langs dette beltet. Universitetsdirektøren er derfor av den oppfatning at Universitetsalliansen Sør-Vest bør være en av de prioriterte strategiske alliansene for UiS. I tillegg har vi allerede et strategisk samarbeid med Universitetet i Tromsø om utviklingen i Nordområdene. Universitetsdirektør mener at dette samarbeidet må prioriteres og videreutvikles i framtiden for å støtte opp om de økte aktivitetene og utfordringene blant annet innen energi, miljø og klima i nord. Denne alliansen er derfor en av de prioriterte i universitetsdirektørens utkast til strategidokument. 7

8 I Forskningsmeldingen ( ) heter det at internasjonalt forskningssamarbeid er av grunnleggende betydning for å styrke kvaliteten på og sikre fornyelse i norsk forskning, og gjøre norske forskningsmiljøer i stand til å dra nytte av kunnskap og teknologiutvikling i utlandet. Norge har også et ansvar for selv å bidra i den globale kunnskapsutviklingen på felter der vi har naturlige forutsetninger og/eller spesialkompanse. For høyere utdanning gjelder kvalitetsaspektet i like høy grad. Utenlandsstudier, både i form av delstudier eller helstudier, er med på å sikre bedre utdanning, større bredde, språkkompetanse og kunnskap om andre lands kultur og næringsliv. Innreisende studenter og forskere bidrar til berikelse av miljøet ved norske undervisningsinstitusjoner. Kunnskapsdepartementet arbeider med en Stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning, og internasjonalisering var tema under representantskapsmøtet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) 28. mai. UHR har foreslått en rekke tiltak for forbedring av internasjonaliseringsarbeidet, blant annet at det må ses nærmere på økonomiske insitamenter for slike samarbeid, mobilitet av bredere grupper i institusjonene, samarbeid om utnyttelse av avtaler m.m. Det understrekes at avtalene både bør innholde utdannings- og forskningssamarbeid. Universitetsdirektøren tror på denne bakgrunn at alliansebygging og internasjonalisering er av stor strategisk betydning for Universitetet i Stavangers videre utvikling. Tette strategiske samarbeid med utvalgte universiteter i utlandet som støtter opp om våre hovedsatsinger, må prioriteres. Derfor er dette omtalt i hovedstrategien, og Strategiske allianser og internasjonalisering er tatt in som eget kapittel i strategidokumentet. Handlingsplaner Strategidokumentet skal nå følges opp av treårige handlingsplaner. Universitetsdirektøren ser det som viktig at disse tar utgangpunkt i det overordnede strategidokumentet, og ikke minst at handlingsplanene inneholder klare faglige prioriteringer for perioden Universitetsdirektøren vil komme tilbake med nærmere føringer for arbeidet med fakultetenes handlingsplaner. Med utgangspunkt i ovennevnte foreslår universitetsdirektøren at styret vedtar Strategidokument for Universitetet i Stavanger som går fram av vedlegg 1 med de endringer fremkommer under møtet. Forslag til vedtak Styret vedtar Strategidokument for Universitetet i Stavanger med de endringer som kom fram i møtet. Stavanger, 1. juni 2008 Per Ramvi universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør 8