Bustader for vanskelegstilte

Transkript

1 Odda kommune Bustader for vanskelegstilte Brannkonsept

2 Sammendrag Norconsult er engasjert av Odda kommune for å utføre brannteknisk prosjektering i forbindelse med ombygging av Gamle Yrkesskulen til bustader for vanskelegstilte. Tiltaket er vurdert som hovedombygging. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning (VTEK10) er følgelig lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen. Det er enkelte eksisterende forhold som ikke lar seg oppgradere til TEK 10 nivå. Dette omfatter i hovedsak tak og loftskonstruksjonene. Disse forutsettes videreført, men det må søkes kommunen om tillatelse for denne videreføringen. Tekniske tiltak som sprinkleranlegg, brannalarmanlegg, ledesystem og låsesystem må vises spesielt hensyn til ved detaljprosjektering, og ved utførelse. Det anmerkes at disse kan bli utsatt for hærverk, og skjerpede krav er angitt der dette er aktuelt. Oppdragsleder hos Norconsult AS er Ingebjørg Sekse. Den branntekniske prosjekteringen er utført av Helge H. Wiberg, og kvalitetssikret av Astrid Brudevoll. Thomas Rasmussen har vært vår kontaktperson hos Odda kommune. Vi takker for oppdraget og et hyggelig samarbeid. F For anskaffelse / revidert underlag KaBar HHW InSek F For anskaffelse HHW KaBar InSek J For bruk HHW AsBru InSek A For intern kvalitetssikring HHW AsBru - Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 458, NO-5501 Haugesund Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Side 2 av 29

3 Innhold 1 INNLEDNING DOKUMENTASJONSNIVÅ OVERSIKT OVER FRAVIK TOTALOVERSIKT OVER BRANNDOKUMENTASJONEN BESKRIVELSE AV KONTROLLFORM INFORMASJON OM OPPDRAGET ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING AVGRENSNINGER OG IDENTIFISERING AV OPPDRAGET GRUNNLAGSDOKUMENTER PROSJEKTERINGSGRUPPE OG ANSVAR FOR OPPFØLGING BESKRIVELSE AV BYGGVERKET OG BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER BESKRIVELSE AV BYGGVERKET DIMENSJONERENDE ANTALL PERSONER RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE SPESIFIKK BRANNENERGI SPESIELL RISIKO BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID SÆRSKILT BRANNOBJEKT ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLANER EVENTUELLE KRAV I RAMMETILLATELSEN ELLER ANDRE LOKALE RAMMEBETINGELSER EVENTUELLE SPESIELLE BRANNKRAV I ANDRE REGELVERK BRANNTEKNISKE KRAV OG LØSNINGSBESKRIVELSER BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN SIKKERHET VED EKSPLOSJON TILTAK FOR Å HINDRE BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK BRANNSEKSJONER BRANNCELLER TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK RØMNING AV PERSONER TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER OPPFØLGING GJENSTÅENDE OPPGAVER IFT BRANNPROSJEKTERING SØKNADER OG ADMINISTRATIVE OPPGAVER FORHOLD SOM MÅ IVARETAS SPESIELT OPPFØLGING OG DOKUMENTASJON I BRUKSFASE REFERANSELISTE Side 3 av 29

4 1 Innledning 1.1 DOKUMENTASJONSNIVÅ Dokumentasjonen i denne rapporten er en overordnet beskrivelse (nivå A) som angitt i Byggforsk datablad Brannsikkerhet. Dokumentasjon av brannsikkerhetsstrategi. Prinsipper for oppbygning av branndokumentasjon er vist i figur 1. Figur 1: Figur 01 fra Byggforsk datablad De retningslinjer som er gitt i denne rapporten skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer rapporten til relevante parter i prosjektet. Det anbefales å gjennomføre tverrfaglig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse i prosjektet for å sikre at relevante og viktige branntekniske krav blir tilfredsstillende ivaretatt Kravreferanser og prosjekteringsmodell De branntekniske forhold reguleres av Plan- og bygningsloven av 25. juni 2010 nr. 48 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni Brannteknisk prosjektering er utført for å ivareta krav som er beskrevet i Byggeteknisk forskrift (TEK) 11. Preaksepterte løsninger for ivaretakelse av forskriftskrav er beskrevet i Veiledning til byggeteknisk forskrift, versjon juli 2015 (VTEK). Valgt prosjekteringsmodell for dette prosjektet er i all hovedsak basert på forenklet prosjektering. Det søkes om en tillatelse til videreføring av eksisterende forhold. Side 4 av 29

5 1.2 OVERSIKT OVER FRAVIK Det er ikke prosjektert med fravik. Byggverket er eksisterende, og bygget er fra en tidsperiode da kravene var vesentlig forskjellige fra i dag. Av denne grunn er det ett eksisterende forhold som må videreføres, da det vil være urimelig kostbart å oppgradere løsningen til dagens nivå. Eksisterende mangler Oppgraderingstiltak Takkonstruksjon ivaretar ikke klasse R60 A2-s1,d0. Eksisterende takkonstruksjon er utført med plassbygde trekonstruksjoner. Dekket mellom loft og 4. etasje er ytterligere forsterket med stålstaver med tanke på bæring. Løsningen lar seg ikke utbedre uten å rive taket og dekket over 4. etasje. Denne løsningen vurderes som urimelig komplisert og kostnadskrevende. Videre utføres det flere tiltak som bedrer eksisterende løsning. Det forutsettes derfor at det gis tillatelse til å endre bruken av bygget uten at eksisterende forhold utbedres fullt ut. Sprinkleranlegg Det monteres fulldekkende sprinkleranlegg i hele bygget. Normalt vil denne kunne bremse brannutviklingen eller slukke selve brannen. Brannmaling av stålkonstruksjoner Stålstavene brannmales til R60 brannmostsand. Underside dekke oppgraderes Som følge av at dekket mot loft kles med ny ubrennbar kledning, oppgraderes skillet til EI 60 fra undersiden. Brannalarmanlegg kategori 2 Fulldekkende brannalarmanlegg gir rask varsling. Det gir mulighet for rask evakuering, samt mulighet for å slokke brannen mens den er i tidligfasen. Døgnbemanningen bidrar positivt til dette. 1.3 TOTALOVERSIKT OVER BRANNDOKUMENTASJONEN Det er utarbeidet flere dokumenter i løpet av byggesaken. På nåværende tidspunkt består den gyldige branntekniske dokumentasjonen av: Dokument Beskrivelse Rev. nr. Revisjonsdato Utført av F001 Brannkonsept F Norconsult AS F100 Branntegning kjeller F Norconsult AS F110 Branntegning 1. etasje F Norconsult AS F120 Branntegning 2. etasje F Norconsult AS F130 Branntegning 3. etasje F Norconsult AS F140 Branntegning 4. etasje F Norconsult AS F200 Branntegning Snitt S6 F Norconsult AS Side 5 av 29

6 Dokument Beskrivelse Rev. nr. Revisjonsdato Utført av F210 Branntegning snitt S1 F Norconsult AS 1.4 BESKRIVELSE AV KONTROLLFORM Rapporten er et prosjekteringsdokument som er en del av en offentlig byggesak. Norconsult skal søke om offentlig ansvarsrett og avgi samsvarserklæring. For å tilfredsstille myndighetens krav til kontroll er det utført kvalitetssikring av resultatdokumenter. Kvalitetssikringen er dokumentert med sjekklister og signert sjekkekopi av resultatdokumenter. I tillegg vil det være krav til uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering. Det er uavklart hvem som forestår uavhengig kontroll. Side 6 av 29

7 2 Informasjon om oppdraget 2.1 ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING Fagområde: Brannsikkerhet, nivå A, Brannkonsept Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering: Tiltaksklasse 3 Ansvarlig foretak for prosjektering: Ansvarlig foretak for uavhengig kontroll: Norconsult AS Uavklart Med bakgrunn i SAK 2010 anbefaler vi at den branntekniske prosjekteringen plassers i tiltaksklasse AVGRENSNINGER OG IDENTIFISERING AV OPPDRAGET Brannkonseptet relaterer seg til følgende prosjekt: Oppdragsgiver: Odda kommune Navn på prosjekt-/bygningsnavn: Bustader for vanskelegstilte Adresse: 5750 Odda Gårds- og bruksnummer: 62 og GRUNNLAGSDOKUMENTER Til grunn for prosjekteringen ligger deltagelse i prosjekteringsmøter, samtaler med og e-post fra prosjektleder og prosjektgruppa, samt litteratur angitt i kapittel 6 og dokumentene i tabellen under. Dokument Beskrivelse Dokumentnummer Revisjon/dato Utført av Eks. plantegning Eks. plantegning Eks. plantegning Eks. plantegning Plantegning 2. etasje BL S. Sekse og K. Mannsåker Arkitekter MNAL Plantegning 3. etasje BL S. Sekse og K. Mannsåker Arkitekter MNAL Plantegning 4. etasje BL S. Sekse og K. Mannsåker Arkitekter MNAL Fasade Syd BL S. Sekse og K. Mannsåker Arkitekter MNAL Side 7 av 29

8 Dokument Beskrivelse Dokumentnummer Revisjon/dato Utført av Fasade vest BL S. Sekse og K. Mannsåker Arkitekter MNAL Vedtak Vedtak Vedtak om oppføring av garasje Tilbygg til verneverdig bustad 00/ Odda kommune 2000/ Hordland Fylkeskommune Tegn. nabobygg Plan, snitt, fasade 00/ Sekse & Sekse Siv.Ark. MNAL Modell Utdrag fra 3D-modell Norconsult AS Eks. plantegning Plantegning A_ BFV-bustaderetg Norconsult AS 2.4 PROSJEKTERINGSGRUPPE OG ANSVAR FOR OPPFØLGING De branntekniske løsningene i kapittel 4 er utviklet i samarbeid med prosjekteringsgruppa bestående av: Funksjon Byggherre Entreprenør Arkitekt RiB RiE RiV Eier / bruker Firma og kontaktperson Odda kommune Uavklart Norconsult AS Norconsult AS Norconsult AS Norconsult AS Odda kommune Det forutsettes at detaljering av løsningene følges opp av de respektive parter. Side 8 av 29

9 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger 3.1 BESKRIVELSE AV BYGGVERKET Bygning Bygget er i hovedsak oppført med plasstøpte konstruksjoner. Unntaket er takkonstruksjonene og loft som er utført i trekonstruksjoner, samt nye stålsøyler i utvekslingsbjelker i øvingsrommet i 1. etasje. Takkonstruksjonen viser tegn på å tidligere ha blitt eksponert for brann, men har siden blitt forsterket med nye konstruksjoner. Dekke mellom loft og 4. etasje er også forsterket med sekundærbæring bestående av ståloppheng med stålstaver. Side 9 av 29

10 Yttervegger, samt innvendige vegger mot trapperom, og bærevegg sentral på hver side av bygget er utført i betong. Øvrige lettvegger er i hovedsak utført som stendervegger med platekledning (gips/trefiber). Hovedtrapp er også utført i betong. Bi-trapp opp til loft er utført i trekonstruksjoner. Bi-trappen er planlagt fjernet som del av prosjektet, og erstattes av loftstrapp i takluke. Det skal også etableres en ny innvendig rømningstrapp. Takutstikk har branntett underside utført i betong. Det tyder på at lufting av taket gjøres på underside takstein og ikke underside tak. Utvendig brannsmitte fra underliggende vindu anses følgelig å ha lav sannsynlighet. Kort om ombyggingen Under ombyggingen strippes bygget ned til råbygget. Det gjøres følgelig ingen ytterligere beskrivelse av eksisterende konstruksjoner, dører og vindu. Nye konstruksjoner må ivareta kravene i dette konseptet. Bygget skal etter ombygging benyttes som kontorer, mottak, og boliger for vanskeligstilte (rus/psykiatri). Planløsning fremkommer av branntegningene. Antall tellende etasjer, planlagt ny bruk/aktiviteter, og areal er vist i tabellen under. Plan Bruk/aktiviteter Tellende etasje? Bruttoareal: U1 Lager og teknisk Ja 89 m 2 1 Kontorer, akuttrom, fellesarealer, besøksrom Ja 548 m 2 2 Boliger Ja 320 m 2 3 Boliger Ja 320 m 2 4 Lager og fellesrom/aktivitetsrom Ja 251 m 2 Loft Lager Nei 194 m 2 Sum tellende etasjer og bruttoareal: m 2 Bygget har i dag tre piper. En av disse er delvis fjernet, mens de to øvrige fjernes som del av ombyggingen. Side 10 av 29

11 3.1.2 VVS installasjoner I dag er det naturlig ventilasjon av rommene via bygningsmessige ventilasjonssjakter. Disse er planlagt fjernet som del av ombyggingen. Ny ventilasjon skal etableres for bygget. På nåværende tidspunkt er løsningen: 1. etasje og 4. etasje ventileres med bruk av aggregat plassert i kjeller. Boligene ventileres med egne aggregater plassert i hver boenhet. Øvrige VVS installasjoner rives og legges nytt. Sjakter for vann og avløp plasseres i sjakt ved toaletter. Sprinklersentral og varmesentral (vannbåren varme) plasseres trolig også i teknisk rom i kjeller Elkraft Det etableres nytt elektrisk anlegg for bygget. Hovedtavle plasseres i kjeller. Energiforsyning til vannbåren varme er primært fra varmepumper (luft til vann) og med sekunder elkjel. Endelig plassering av varmepumper er ikke avklart Utendørs Det er en rekke nærliggende bygg nærmere enn 8 m: Enebolig mot syd ligger 2,2 m fra tilbygget mot syd. Det er i dag en eksisterende brannvegg mellom disse byggene (yttervegg på yrkesskolen). Det anmerkes at denne er langt lavere enn tilstøtende bygg, men dekke over tilbygget er utført i betong (brannskille). Garasje mot nordvest ligger under 1 m fra bygget. Denne har brannskille oppført i Leca. Iht. byggesakspapirene skal brannskillet ha EI 60 brannmotstand. Portene til garasjen ligger 4 m fra vindu i den gamle yrkesskolen. Enebolig mot nord ligger 4,6 m fra yttervegg på tilbygget mot nord. Denne har også et uthus som ligger under 1 m fra fasaden på gamle yrkesskolen. Det foreligger ingen informasjon om hvem som har ansvaret for sikring mot brann, men ut fra byggeår antas det at denne påhviler gamle yrkesskolen. Boligene på Motippen ligger ned mot 6,8 m fra tilbyggene mot nord og syd. Tilbyggene ligger imidlertid langt lavere i terrenget enn boligene, og har takkonstruksjon utført i betong. Skisse for plassering av nærliggende bygg og plassering av slokkevann fremkommer av figur på neste side. Side 11 av 29

12 Figur 2: Situasjon utomhus. Fylt rød sirkel angir brannkummer, rød linje angir eksisterende brannvegg, blå skravur angir enebolig syd, grønnskravur angir enebolig nord m/uthus, lilla skravur angir enebolig nordvest m/garasje, og gul skravur angir boligblokk på Motippen. Rød pil angir angrepsveier. Oppstillingsplasser er i gate på begge sider av bygget. 3.2 DIMENSJONERENDE ANTALL PERSONER Dimensjonerende persontall er et mål for hvor mange personer som maksimalt kan oppholde seg i bygget. Beregningen har betydning i forhold til dimensjonering av fri bredde til og i rømningsvei. I de tilfeller hvor det ikke finnes verdier for fastsetting av persontall legges opplysninger om antall ansatte, sitteplasser, rimelighetsbetraktninger osv. til grunn ved dimensjonering. I tabellen under er dimensjonerende persontall i for de ulike etasjene oppsummert. Plan: Dim. persontall: Begrensinger: Kjeller / Loft Under 10 personer Kun sporadisk opphold 1. etasje Ca. 20 personer - 2./3. etasje Under 10 personer pr. plan - 4. etasje Ca. 20 personer - Den tilgjengelige rømningskapasiteten for samtidig rømning fra to plan, er 180 personer, noe som er vesentlig høyere enn antall brukere og dimensjonerende persontall som er angitt i tabellen over. Side 12 av 29

13 3.3 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Planlagt drift knyttes til rusomsorg og psykiatri. Bygget anses følgelig som ett institusjonsbygg, og plasseres i risikoklasse 6. Loft og kjeller er tellende etasjer. Bygget plasseres følgelig i brannklasse SPESIFIKK BRANNENERGI Hovedaktivitetene i bygget kan sammenlignes med aktivitetene i kontor og bolig. Iht. Sintef Byggforsk anvisning har disse rommene en brannenergi under 400 MJ/m 2. Dette legges til grunn for bygget. 3.5 SPESIELL RISIKO Brukerne av bygget utgjør en gruppe som i seg selv kan utgjøre en risiko for brann eller brannforløp. Byggverk med denne type bruk ligger høyt på brannstatistikken med 2-4 ganger flere branntilfeller enn gjennomsnittet. Det er imidlertid store variasjoner i brannfrekvens. Denne kan ha sammenheng med de enkelte beboere i bygget til enhver tid. 3.6 BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID Nærmeste brannvesen er Odda brannvesen. De har brannstasjon ved rådhuset, ca. 500 m fra gamle yrkesskolen. Brannvesenet har innkallingsmannskaper og tilgang på røykdykkere, førsteinnsatsbil og tankbil. Forventet innsatstid er under 10 minutter. 3.7 SÆRSKILT BRANNOBJEKT Bygningen er ett omsorgsbygg og vil normalt bli definert som ett særskilt brannobjekt. Det vises til veiledning til Forebyggendeforskriften 2, 3 og 4 for krav til dokumentasjon i bruksfasen. 3.8 ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLANER Det er i utgangspunktet ikke krav til spesiell tilrettelegging av assistert rømning i det aktuelle bygget. Det kan imidlertid være enkeltpersoner i bygget som av ulike årsaker kan ha behov for assistanse. Det må derfor implementeres rutiner for assistert rømning, og det må foreligge utstyr i nødvendig grad For byggverk i risikoklasse 6, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. En evakueringsplan er ett levende dokument og skal som minimum omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter og situasjoner som krever evakuering Beskrive kommandolinjer for intern organisasjon Side 13 av 29

14 Beskrive oppgavefordeling for personer som har en rolle i evakueringen, inkludert de som har oppgaver i forhold til eventuell assistert rømning (særskilt risiko). Plan for øvelser. Øvelsene må gi en realistisk situasjon. Rømningsplaner (tegninger med instrukser). Evakueringsplaner må foreligge før det kan søkes om ferdigattest og brukstillatelse. 3.9 EVENTUELLE KRAV I RAMMETILLATELSEN ELLER ANDRE LOKALE RAMMEBETINGELSER Det er ikke søkt om rammetillatelse for prosjektet. Når rammetillatelse foreligger må den oversendes Norconsult for implementering EVENTUELLE SPESIELLE BRANNKRAV I ANDRE REGELVERK Det er uavklart hvorvidt det er aktuelt med arkiv i bygget. Dersom det er aktuelt gjelder forskrift om offentlige arkiver. Frem til dette er avklart er det medtatt ett dagarkiv i 1. etasje. Side 14 av 29

15 4 Branntekniske krav og løsningsbeskrivelser 4.1 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Konstruksjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Hovedbæring: R90 A2-s1,d0 RIB Sekundærbæring: R60 A2-s1,d0 RIB Trappeløp R30 A2-s1,d0 RIB Tak Eksisterende* RIB Vurdering Eksisterende betongkonstruksjoner forutsettes å ivareta gjeldende krav. Eksisterende og nye stålkonstruksjoner må brannmales, eller brannisoleres slik at kravene over ivaretas. Pga. tykkelse forutsettes det at stavene på loft brannmales. *Eksisterende trekonstruksjoner på tak har uavklart brannmostsand. Da det vil være urimelig kostbart å rive taket og bygge opp nytt tak, samt urimelig komplisert å kle inn eksisterende tak, må det søkes om tillatelse for å videreføre nåværende konstruksjon. 4.2 SIKKERHET VED EKSPLOSJON Norconsult er ikke kjent med forhold vedrørende virksomhet eller bruk som medfører fare for eksplosjon. 4.3 TILTAK FOR Å HINDRE BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Det vises til punkt for beskrivelse av avstander til nabobygg. Med bakgrunn i eksisterende situasjon stilles det følgende krav til brannsikring mot nabobygg: Mot enebolig mot syd: Eksisterende brannvegg og branndekke videreføres. Mot boliger Motippen: Eksisterende branndekke videreføres. Mot enebolig mot nord: Vindu mot nabobygget mures igjen, eller sikres EI 60 brannmostand. Mot garasje: Kravet er brannskille mellom byggene. Da garasje er bygget med EI 60 brannmotstand og avstand til vindu i innvendig hjørne i gamle yrkesskolen er over 4 m, stilles det ikke nye krav. Side 15 av 29

16 4.4 BRANNSEKSJONER Brannseksjonering Ytelseskrav Ansvar Fravik Tiltak for å sikre verdier Sprinkleranlegg RIV Tillatt areal pr brannseksjon m 2 Det er planlagt å sprinkle bygget med tanke på personsikkerhet. Da det ikke er krav om seksjoneringsvegg for horisontal evakuering, er det ikke behov for seksjoneringsvegg i bygget. 4.5 BRANNCELLER Brannskiller Ytelseskrav Ansvar Fravik Brannceller generelt: EI 60 A2-s1,d0 jf. branntegningene for plassering Dører Sjakt EI 30 mellom korridor og rom med personopphold EI 60 inn til tekniske rom/lager E30C mellom trapperom og rømningskorridor Rørsjakter tettes i dekket EI 60 A2-s1,d0 Ventilasjonssjakter utføres med brannskille EI 60 A2-s1,d0 Trapperom EI 60 A2-s1,d0 Risiko for horisontal og vertikal brannspredning Ivaretas med sprinkleranlegget Prinsipper for branncelleoppdeling Følgende rom utføres som egne brannceller: Tekniske rom i kjeller Akuttrom, lager og medisinrom i 1.etasje. Beboerrom og overnattingsrom Rømningsveier (korridorer og trapper separate brannceller) Fellesavdeling 1. og 4. etasje (separate brannceller) Kontoravdeling 1. etasje Nada 4. etasje Boder 4. etasje Hulrom 4. etasje (separate brannceller) Sjakter (branntettes i dekket) Loft Vaktrom har ett areal på inntil 20 m 2, og kan følgelig utføres som del av rømningsvei. Heis står i samme branncelle som trapperommet. Side 16 av 29

17 Dekket mot loft er utført i trekonstruksjoner. For å sikre mot brannsmitte til loft må dekket underkles slik at EI 60 ivaretas. Luker til loft må ha samme brannmostsand. 4.6 TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Materialer og overflater i brannceller Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Vegger og himlinger i brannceller B-s1,d0 [In1] K210 B-s1,d0 [K1] Rømningsvei: B-s1,d0 [In1] K210 A2-s1,d0 [K1-A] Sjakter og hulrom i branncelle med rømningsvei: B-s1,d0 [In1] K210 A2-s1,d0 [K1-A] Gulv - Dfl-s1 [G] Sjakter og hulrom: B-s1,d0 [In1] K210 A2-s1,d0 [K1-A] Isolasjonsmaterialer i vegger og etasjeskillere: - A2-s1,d0 [Ubrennbar] Nedforet himling ** ** ** Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller 2. Himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K 210 A2-s1,d0 [K1-A]. 3. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. Vurdering overflater og kledninger i eksisterende bygning Planlagte overflater er i hovedsak betong og gips, og forventes å ivareta kravet Utvendige kledninger og overflater Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Utvendig kledning: B-s3,d0 [Ut1] - Taktekking: BROOF (t2) [Ta] - Vurderinger Eksisterende yttervegger og taktekking ivaretar kravet. Side 17 av 29

18 4.6.3 Tekniske installasjoner Krav: Generelle krav Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav: Branntettinger Installasjoner som skal ha en funksjon under brann Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannskillenes funksjon ved brann. Generelt vises det til VTEK Bygningsspesifikke krav for installasjonene er angitt under. Føringsveier for tekniske installasjoner må brannsikres der de perforer brannskillevegger. Godkjente produkter og metoder må anvendes. Må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere (her 60 minutter). RIV/RIE RIV/RIE RIE Ventilasjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Ventilasjonsanleggets funksjon ved brann 1. og 4. etasje: Stanses ved brann. Øvrige etasjer: Betjener kun en branncelle. Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. RIV Materialbruk Ubrennbare materialer (A2-s1,d0) RIV Innfesting Kun ubrennbare festemidler (A2-s1,d0) RIV Isolasjon på kanaler A2-s1,d0 RIV Rør Ytelseskrav Ansvar Fravik Rørisolasjon A2L-s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] der eksponert overflate er >20 % For eksponert overflate < 20 % gjelder: BL-s1,d0 i rømningsvei, sjakter og hulrom CL-s3,d0 i øvrige areal RIV Vann og avløp Ytelseskrav Ansvar Fravik Rørgjennomføring Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med unntak som angitt: RIV Side 18 av 29

19 Vann og avløp Ytelseskrav Ansvar Fravik 1) Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. 2) Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm.. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Elektriske anlegg Ytelseskrav Ansvar Fravik Elektriske installasjoner Kabler El-skap plasseres i tekniske rom. Eventuelt må de plasseres i egne brannceller. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre a. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller b. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller c. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller d. hulrommet er sprinklet Kabler som utgjør liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Dette er et spesifikt unntak som gjelder kabler. Det kan ikke brukes som begrunnelse for andre fravik fra preaksepterte ytelser. RIE RIE Side 19 av 29

20 Vurdering branntettinger Der tekniske føringer går igjennom brannskiller skal disse brannsikres med minst EI 60 brannmotstand. Dette er spesielt viktig mot loft, mot rømningsveier, og mot sjakter. Vurdering ventilasjon / vvs Det installeres nye aggregat. I 1. og 4. etasje benyttes det "steng inne" strategi. Dette medfører bruk av motoriserte spjeld i brannskillene som stenger ved brannalarm. Kravet til spjeldløsningen er EI 60. Det anmerkes at det ikke stilles krav til brannspjeld på kjøkkenavtrekk. Dette grunnet at avleiringer vil gi vanskelig vedlikehold av spjeldene. Kanalene må imidlertid brannisoleres helt ut til utblåsningsrist. I boenhetene i 2. og 3. etasje betjenes disse med ett aggregat pr. branncelle. Det stilles følgelig ikke spesielle krav til aggregatet. Avkast fra kjøkken må imidlertid sikres EI 15 A2-s1,d0 ut til avkastrist. Fordelingsbokser til vann og gulvvarme er plassert i korridornisje i etasjene. Disse utgjør minimal risiko for oppståelse av brann, og aksepteres følgelig plassert i rømningsvei kun med tilgangssikring. Vurdering elektro Hovedtavle plasseres i teknisk rom i kjeller. Utover branncellekravet til rommet stilles det ikke spesielle krav eller unntak. Det er også to mindre sikringsskap i korridor i hver etasje oppover i bygget. Disse er såpass små at det aksepteres at disse står plassert i rømningsvei kun med tilgangssikring. Øvrige krav i NEK forutsettes ivaretatt. Side 20 av 29

21 4.7 RØMNING AV PERSONER Tiltak for å lette rømning og slokking Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Automatisk sprinkleranlegg Brannalarmanlegg Ledesystem Hele bygget sprinkles. Sprinkleranlegg etter NS (les vurdering for særskilte krav). Kategori 2 fulldekkende (jf. vurderinger under). Ledesystem bestående av markeringslys, henvisningsskilter og nødlys (se under). RIV RIE RIE Evakueringsplan Evakueringsplan iht. VTEK Evakueringsplan skal foreligge før det søkes om brukstillatelse (jf. punkt 3.8). Eier Merking av installasjoner Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket. RIE/RIV Vurderinger: Sprinkleranlegg Det skal installeres sprinkleranlegg iht. NS i hele bygget. Da det er ett avgrenset antall små boenheter legges det til grunn at også disse sprinkles iht. standarden. Da det er risiko for sabotasje av sprinkleranlegget, særlig i tilknytning til beboerrommene anbefales det å benytte skjult anlegg og sprinklerhoder av typen Raven (institusjonssprinkler). Ved utløst sprinkler skal det gå varsel videre til brannalarmanlegget. Vurderinger: Brannalarmanlegg Det skal installeres fulldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) i bygget. Brannalarmanlegget skal ha direkte varsling til brannvesenet. Ved behov kan det aksepteres at denne går i stille alarm på inntil 2 minutter. Vurderinger: Ledesystem Ny bruk medfører at bygget endres til risikoklasse 6. Det er følgelig krav om ledesystem, til tross for at rømningsveiene er oversiktlige. Ledesystemet skal bestå av gjennomlyste markerings og henvisningsskilter i rømningsveiene og i fluktveiene (korridor) i 1. etasje. Videre skal det sikres nødbelysning i midtkorridor og trapper, samt i rømningsvei ved akuttplassene. Videre skal det suppleres med lavtsittende ledelinje. Om ønskelig kan linjen være etterlysende og inngå i taktile linjer for UU. Med tanke på slitasje og sabotasje kan det imidlertid være Side 21 av 29

22 hensiktsmessig å plassere linjen lavt på vegg, like over vaskesonen. Vurderinger: Røykventilasjon Det skal monteres røykluke i hovedtrapperom og i bitrappen opp til 3. etasje. Trappen fra etasje er egen branncelle over kun to plan og har ikke krav til røykluke. Røyklukene skal ha ett areal på minst 1m 2, med mindre annet beregnes. Overlys eller høytsittende vindy i fasade kan benyttes forutsatt at disse har nødvending åpningsmekanisme og gir tilstrekkelig areal. Uavhengig av om det benyttes overlys eller annen løsning, skal lukene kunne åpnes med bryter plassert der man går inn i trappa fra terreng Utgang fra branncelle Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Avstand til utgang Inntil 25 meter Type trapperom Tr2 Vindu Slagretning og plassering av dør til rømningsvei Bredde og høyde på dør til rømningsvei Fluktvei, oversiktlighet Dør til rømningsvei og låsesystem Selvlukkede dører Dersom annen utgang ikke etableres må vindu fra resepsjon fungere som rømningsvei. Det vises til VTEK 11-13, punkt 3 for utforming. Vindu i boenheter skal ikke kunne åpnes til mer enn luftestilling. Dører skal slå ut i rømningsretningen. Rom for mindre enn 10 personer kan ha motsatt slagretning. Minst fri bredde 90 cm Minst 200 cm høyde Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Det skal være mulig å rømme tilbake. Låste dører til rømningsvei skal åpnes automatisk ved brann og de skal ha merket knapp for manuell åpning. Maks 10 sekunder forsinkelse. Maks åpningskraft: 30 N. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Side 22 av 29

23 Vurderinger Se punkt for vurderinger til rømnings- og fluktvei. Det er i dag krav om at man i byggverk i risikoklasse 6 skal kunne åpne minst ett vindu eller tilsvarende i fasaden for lufting i hver boenhet. Valg av vindu i hver leilighet bør gjøres med bakgrunn i hvor det er vanskelig å levere objekter via vindu. Om ønskelig kan det benyttes netting eller lignende under vindu Rømningsvei Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Utforming av rømningsvei Rom som del av rømningsvei Utgang til korridor med to rømningsretninger Mindre enn 15 m til sikkert sted fra garderober og akuttrom i sydfløyen i 1. etasje Vaktrom inntil 20 m 2. Avstand i rømningsvei Inntil 30 meter Fri bredde i rømningsvei Minst 90 cm Bredde på dør i rømningsvei Krav til åpningsfunksjon Låste dører og kraft til å åpne dører Minst 90 cm Minst 200 cm fri høyde Rømningsdører skal kunne åpnes med ett grep i rømningsretninger Åpningskraft: Maks kraft 30 N Vurderinger Bygget er definert å ha kontor og boligbruk etter risikoklasse 6. Det kan følgelig aksepteres at minste avstand i rømningsvei er 0,9 m fri bredde. Resepsjon kan inngå som del av rømningsvei i all den tid denne er under 20 m 2. For å sikre rømning fra rommet skal det være en utgang (dør/vindu) til sikkert sted, eller dør inn til korridor. Det er planlagt utstrakt bruk av adgangskontroll i bygget. Denne må ikke være til hinder for rømning eller innsats. Kravene i kapittel 4.7.2, og skal ivaretas i sin helhet. Side 23 av 29

24 4.8 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Slokkeutstyr Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav Merking Brannslanger Bygningen må ha manuelt slokkeutstyr i form av brannslange supplert med slokkeapparat i teknisk rom etc. Alle arealer skal dekkes. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. Maks 30 meter, innredning må hensyntas. Slanger skal ikke monteres i trapp. RIV RIV/RIE RIV Håndslokker Effekt minst 21A. RIV Generelt skal kun brannslanger være tilgjengelig i etasje. I kjeller aksepteres det bruk av håndslokkere. 4.9 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER Brannvesenets atkomst og innsatsmuligheter Ytelseskrav Ansvar Fravik Atkomst til bygget Kjørbar adkomst til hovedinngang. Oppstillingsmulighet Tilgjengelighet for høydeberedskap Oppstillingsmulighet i vei på øst og vestsiden av bygget Oppstilling for manuelle stiger på tre sider Assistert rømning Ikke forutsatt utført av brannvesenet Atkomst i bygget Det etableres nøkkelboks ved hovedangrepsvei Atkomst til hulrom Merking for brannvesenet Det skal være installert inspeksjonsluke til alle sjakter og hulrom. Atkomst til sentrale branntekniske installasjoner skal merkes. Utkragede bygningsdeler Må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall RIB Vannforsyning utendørs Minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. RIV Orienteringsplan Ved inngangen til hovedangrepsveien må det være en plan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over Eier Side 24 av 29

25 Ytelseskrav Ansvar Fravik særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Vurderinger Generelt er forholdene for innsats uendret fra dagens løsning. Brannalarmanlegg og sprinkleranlegg bedrer imidlertid løsningen noe. Det vil i større grad være adgangskontroll i bygget. Nøkkelsafe må utstyres med nødvendige nøkler til at brannvesenet kan utføre sin innsats selv om lokalt personell er utilgjengelig for bistand. Brannvesenet skal ha atkomst til alle sjakter og hulrom i bygget. Der dette forekommer skal det installeres inspeksjonsluke. Lukene skal ha samme brannmotstand som skillet de står i. For hulrom over fast himling skal ikke avstanden mellom inspeksjonslukene overstige 10 m. Det er ikke behov for luker mot hulrom over nedsenket himling med nedfellbare plater. På grunn av faren for sabotasje og ildspåsettelse i hulrommet, kan dette unntas i beboerrom. Det skal foreligge orienteringsplan for brannvesenet ved inngang til hovedinnsatsvei. Orienteringsplanen skal tilfredsstille alle krav iht. VTEK 11-17, tredje ledd. Det skal også være egen merking som viser vei til sentrale installasjoner som eksempelvis sprinklersentral. Side 25 av 29

26 5 Oppfølging 5.1 GJENSTÅENDE OPPGAVER IFT BRANNPROSJEKTERING Det gjenstår å gjennomføre uavhengig kontroll, samt å motta rammetillatelse for tiltaket. 5.2 SØKNADER OG ADMINISTRATIVE OPPGAVER Det gjenstår å søke om ansvarsrett og avgi samsvarserklæring. Samsvarserklæring kan avgis etter at uavhengig kontroll er utført og eventuelle merknader implementert. 5.3 FORHOLD SOM MÅ IVARETAS SPESIELT Forhold som spesielt må ivaretas ved detaljprosjektering Ved detaljprosjektering er det spesielt viktig at følgende løsninger vises oppmerksomhet: Detaljering av sprinkler og brannalarmanlegg Løsning for adgangskontroll Tekniske føringer Oppgradering av vegger i 4. etasje og dekke mellom loft og 4. etasje Forhold som spesielt må ivaretas i byggefasen Det er flere forhold som det må være spesielt fokus på i byggefasen: Eksisterende bygningsmessige sjakter og boder i rømningsvei må fjernes. Hull i brannskillene må tettes. Loft og 4. etasje har flere holrom og skifte mellom brannceller i tre dimensjoner. Det må påses at det ikke oppstår glipper i brannskillene. Brannsikring av stålkonstruksjoner må vises spesielt hensyn. Pga små konstruksjoner kan sig av isolasjon eller maling være ett problem. Ved installasjon av branntekniske installasjoner (sprinkler/brannalarmanlegg) må passes spesielt på gjennomføringer og innfestinger. Låser og dørautomatikk må spesielt påses at ikke er til hinder for rømning. Det må utføres fullskalatest sammen med brannvarsling. Branntettinger generelt Side 26 av 29

27 5.4 OPPFØLGING OG DOKUMENTASJON I BRUKSFASE Brannverndokumentasjon for bruksfasen Det skal for ethvert bygg foreligge nødvendig brannverndokumentasjon (brannbok) for driftsfasen. Denne skal normalt foreligge før bygget tas i bruk og skal holdes oppdatert igjennom hele bruksfasen. Eier av bygget er normalt ansvarlig for at dokumentasjonen blir utarbeidet, og har sammen med bruker ansvaret for at denne blir holdt oppdatert. Innholdet i brannverndokumentasjonen skal tilfredsstille alle krav som fremkommer av Forebyggendeforskriften, Internkontrollforskriften og Arbeidsplassforskriften. Det skal tas hensyn til stedlige forhold. Innholdet inkluderer (men er ikke avgrenset til): Ferdigattester, dispensasjoner og bruksforutsetninger Brannkonsept og branntegninger Evakueringsplan (jf. kapittel 3.8) Dokumentasjon av brannopplæring og brannøvelser Dokumentasjon på tilsyn og oppfølging av denne Brannteknisk FDV og dokumentasjon på kontroll, ettersyn og vedlikehold Ved ønske kan Norconsult bistå med utarbeidelse av slik dokumentasjon Ettersyn Med ettersyn menes den enkle egenkontrollen av en installasjon eller annet brannsikringstiltak utført av eier/forvalter, eller representant for virksomhet/bruker etter avtale med eier, for å sikre at funksjonen ikke svekkes som følge av driftsmessige endringer eller feil oppstått etter montering. Leverandøren bør angi hva et slikt ettersyn skal omfatte. Ettersyn (egenkontroll) må utføres av personell som har fått tilstrekkelig med opplæring. Vedkommende som skal utføre ettersyn må se etter at installasjonen ikke er forringet, tildekket og om andre synlige avvik (feil/mangler) finnes, og eventuelt foreta enkle, rutinemessige funksjonsprøver etter leverandørenes anvisninger e.l. Vedkommende som foretar ettersyn må enten selv utbedre avvikene eller sørge for at tiltak iverksettes. Forhold som anbefales sjekket spesielt gjennom bygningens egenkontrollrutiner er: Rømningsveier og orden i rømningsveier Forriglinger til låsesystem Branntekniske installasjoner (brannalarmanlegg, ledesystem, sprinkler og røykluker) Brannslanger og eventuelle håndslokkere Skader på vegger og dører som inngår i brannskiller Funksjon på brannspjeld Side 27 av 29

28 5.4.3 Kontroll Med kontroll menes å undersøke om en installasjon samsvarer med kravdokumenter, prosjekteringsbeskrivelser, montasjeanvisninger eller tilsvarende og den bruken objektet er godkjent for etter plan- og bygningslovgivningen. Den som utfører kontrollen må ha nødvendig systemkunnskap, kunnskap om produktet, om regelverket osv. Det forutsettes derfor serviceavtale som inkluderer kontroll av brannverninstallasjoner. Det må etableres avtale for følgende installasjoner: Brannslanger og håndslokkere Sprinkleranlegg Ledesystem Brannalarmanlegg Det anbefales også at det foreligger avtale for elektriske anlegg. Merk at det for enkelte installasjoner kan kreves kontroll og vedlikeholdsavtaler, ikke kun kontrollavtaler. Side 28 av 29

29 6 Referanseliste 1. TEK, Byggteknisk forskrift 2010, Kommunal- og regionaldepartementet. 2. VTEK, veiledning til TEK 2010, Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet, kontrollert VSAK, veiledning til SAK 2010, Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet, kontrollert RIF Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, 2005, RIF Organisasjonen for rådgivere. 5. Byggforsk Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier Branntekniske konstruksjoner for tak, Takprodusentenes forskningsgruppe (TPF), Nr.6 Rev Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid), Arbeidsdepartementet. 8. Byggforsk , Dokumentasjon av prosjektering, utførelse og kontroll oversikt Forebyggendeforskriften (2002) tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. 10. Veiledning til forebyggendeforskriften. 11. Byggforsk Brannsikkerhet. Dokumentasjon av brannsikkerhetsstrategi Side 29 av 29