Gamle gymsal Kirkevoll skole

Transkript

1 Bergen Kommune Gamle gymsal Kirkevoll skole Brannkonsept

2 gymsal Kirkevoll skole Brannkonsept Sammendrag Norconsult er engasjert av Bergen kommune for å ivareta ansvarsområdet brannkonsept. Det er utarbeidet brannkonsept med hensyn til ombyggingen av Gamle gymsal ved Kirkevoll Skole. Videre detaljprosjektering av installasjoner og konstruksjoner forutsettes ivaretatt av andre rådgivere i henhold til tradisjonell fagdeling og anvisninger i denne rapporten (kapittel 4). Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning (VTEK10) er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen og for sikkerhetsnivået. Oppdraget omfatter utarbeidelse av brannkonsept (F004) med tilhørende branntegninger. Tiltaket har et bruttoareal i første plan på ca. 286 m 2 fordelt på 2 etasjer. Plan 2 består kun av garderobe med tilhørende trapper. Virksomheten er skole (gymsal/scene). Dette gir risikoklasse 3 og brannklasse 1. Bygget skal ikke benyttes til utleie. Tekniske tiltak som ledesystem, brannalarmanlegg, slokkeutstyr og sprinkleranlegg må detaljprosjekteres og etableres i byggverket før det tas i bruk. Det er prosjektert fire branntekniske fravik på bygget som er dokumentert i vedlegg bakerst i dette dokumentet. J Til bruk /til uavhengig kontroll (endring i fravik og loftsløsning) PHMSU JHKRO JANYG J Til bruk / til uavhengig kontroll PHMSU JHKRO JANYG A Til intern kontroll/fagkontroll PHMSU JHKRO JANYG Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 66

3 gymsal Kirkevoll skole Brannkonsept INNLEDNING DOKUMENTASJONSNIVÅ OVERSIKT OVER FRAVIK TOTALOVERSIKT OVER BRANNDOKUMENTASJONEN BESKRIVELSE AV KONTROLLFORM INFORMASJON OM OPPDRAGET ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING AVGRENSNINGER OG IDENTIFISERING AV OPPDRAGET GRUNNLAGSDOKUMENTER PROSJEKTERINGSGRUPPE OG ANSVAR FOR OPPFØLGING BESKRIVELSE AV BYGGVERKET OG BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER BESKRIVELSE AV BYGGVERKET DIMENSJONERENDE ANTALL PERSONER SPESIFIKK BRANNENERGI SPESIELL RISIKO BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID SÆRSKILT BRANNOBJEKT ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLANER EVENTUELLE KRAV I RAMMETILLATELSEN ELLER ANDRE LOKALE RAMMEBETINGELSER BRANNTEKNISKE KRAV OG LØSNINGSBESKRIVELSER RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN SIKKERHET VED EKSPLOSJON TILTAK FOR Å HINDRE BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK BRANNSEKSJONER BRANNCELLER TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK RØMNING AV PERSONER TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER OPPFØLGING GJENSTÅENDE OPPGAVER IFT BRANNPROSJEKTERING SØKNADER OG ADMINISTRATIVE OPPGAVER FORHOLD SOM MÅ IVARETAS SPESIELT OPPFØLGING OG DOKUMENTASJON I BRUKSFASE REFERANSELISTE VEDLEGG FRAVIKSDOKUMENTASJON ANALYSEARBEIDET AVGRENSNINGER FOR ANALYSENE VURDERING AV VERIFIKASJONSBEHOV VERIFISERING Side 3 av 66

4 gymsal Kirkevoll skole Brannkonsept TILTAKENES GYLDIGHET VED KOMPENSASJON AV FLERE FRAVIK KONKLUSJON ALLE FRAVIK FRAVIK 1: TRAPPEROMSTYPE FRA GYMSAL VURDERING AV VERIFIKASJONSBEHOV VERIFIKASJON FRAVIK 1: TRAPP TR2 FRAVIKES FRA GARDEROBE KONKLUSJON FRAVIK FRAVIK 2: BRUK AV HØYTSITTENDE KOMPONENTER I LEDESYSTEMET VURDERING AV VERIFIKASJONSBEHOV VERIFIKASJON FRAVIK 2: TILSTREKKELIG MED HØYTSITTENDE KOMPONENTER I LEDESYSTEMET KONKLUSJON FRAVIK FRAVIK 3: REDUSERT BREDDE PÅ TRAPP OG DØR VURDERING AV VERIFIKASJONSBEHOV VERIFIKASJON FRAVIK 3: TILSTREKKELIG MED 0,9 M BREDDE I TRAPP OG DØR FRA GARDEROBE I PLAN KONKLUSJON FRAVIK FRAVIK 4: REDUSERT BÆREEVNE PÅ BÆRENDE TAKKONSTRUKSJONER VURDERING AV VERIFIKASJONSBEHOV VERIFIKASJON FRAVIK 4: TILSTREKKELIG MED R15 BÆRING AV TAKKONSTRUKSJONER KONKLUSJON FRAVIK VEDLEGG A DEFINISJONER A.1 GENERELLE DEFINISJONER A.2 DEFINISJON AV MÅLEPARAMETERE A.3 AKSEPTKRITERIER VEDLEGG B EKSEMPLER PÅ VANLIGE BRANNSIKRINGS-TILTAK OG DERES VIRKNINGSOMRÅDE Side 4 av 66

5 1 Innledning 1.1 DOKUMENTASJONSNIVÅ Dokumentasjonen i denne rapporten er en overordnet beskrivelse (nivå A) som angitt i Byggforsk datablad Brannsikkerhet. Dokumentasjon av brannsikkerhetsstrategi. Prinsipper for oppbygning av branndokumentasjon er vist i figur 1. Figur 1: Figur 01 fra Byggforsk datablad De retningslinjer som er gitt i denne rapporten skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer rapporten til relevante parter i prosjektet. Det anbefales å gjennomføre tverrfaglig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse i prosjektet for å sikre at relevante og viktige branntekniske krav blir tilfredsstillende ivaretatt Kravreferanser og prosjekteringsmodell De branntekniske forhold reguleres av Plan- og bygningsloven av 25. juni 2010 nr. 48 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni Brannteknisk prosjektering er utført for å ivareta krav som er beskrevet i Byggeteknisk forskrift (TEK) 11. Preaksepterte løsninger for ivaretakelse av forskriftskrav er beskrevet i Veiledning til byggeteknisk forskrift 2. utgave (VTEK). Valgt prosjekteringsmodell for dette prosjektet er i all hovedsak basert på blandingsmodell. Side 5 av 66

6 1.2 OVERSIKT OVER FRAVIK Fravik Kompenserende tiltak Garderobe i plan 1 har rømning via interntrapp, samt uavhengig trapperom Tr1 (uten tilknytning i plan 1) Sprinklerbeskyttelse To uavhengige rømningsveier Lavt personantall (15 personer) i garderobe Foruten trapp fra plan 1, utføres bygget som én branncelle. Garderoben er mellomplan (åpen forbindelse) til plan 1 Det prosjekters kun med høytsittende ledesystem, ref. NS 1838 Sprinklerbeskyttelse Korte avstander i rømningsveier Oversiktlig planløsning Eksisterende bredde i rømningsvei trapp 101 har bredde mindre enn 1,2 m Lavt personantall (15 personer) i garderobe som bruker disse som rømningsvei Takkonstruksjon tillates å ha brannmotstand R 15 og at loft inneholder teknisk rom Sprinklerbeskyttelse, rask evakuering Fravik er dokumentert i eget vedlegg (7) til denne rapporten. Byggverket er eksisterende, og er bygget i en tidsperiode da kravene var vesentlig forskjellige fra i dag. Eksisterende mangler Kompenserende tiltak Mangler i brannklassifiserte konstruksjoner Sprinklerbeskyttelse, utbedring av brannskiller/dører Mangler med tanke på enkelte overflater Sprinklerbeskyttelse, utskifting av kledning Mangler skilting av rømningsveier Sprinklerbeskyttelse, nytt ledesystem Manglede brannskille mot sprinklerbeskyttet skolebygg Sprinklerbeskyttelse, brannalarmanlegg og utbedring av konstruksjoner Mangler i tekniske tiltak Nytt brannalarmanlegg, sprinkleranlegg og nytt nødlysanlegg Side 6 av 66

7 1.3 TOTALOVERSIKT OVER BRANNDOKUMENTASJONEN Det er utarbeidet flere dokumenter i løpet av byggesaken. På nåværende tidspunkt består den gyldige branntekniske dokumentasjonen, i tillegg til dette dokument med vedlegg av følgende: Dokument Beskrivelse Rev. Nr. Revisjonsdato Utført av F110 Branntegning, plan 1 J Norconsult F120 Branntegning, plan 2 J Norconsult F130 Branntegning, loft J Norconsult F200 Brannsnitt J Norconsult 1.4 BESKRIVELSE AV KONTROLLFORM Rapporten er et prosjekteringsdokument som er en del av en offentlig byggesak. Norconsult skal søke om offentlig ansvarsrett og avgi samsvarserklæring. For å tilfredsstille myndighetens krav til kontroll er det utført kvalitetssikring av resultatdokumenter. Kvalitetssikringen er dokumentert med sjekklister og signert sjekkekopi av resultatdokumenter. I tillegg vil det være krav til uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering. Side 7 av 66

8 2 Informasjon om oppdraget 2.1 ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING Fagområde: Brannsikkerhet, nivå A, Brannkonsept Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering: Tiltaksklasse 3 Ansvarlig foretak for prosjektering: Ansvarlig foretak for uavhengig kontroll: Norconsult AS Ikke besluttet pdd Den branntekniske prosjekteringen omfatter alternative løsninger til kravene i VTEK (jf. punkt 1.3). Med bakgrunn i SAK 2010 anbefaler vi at den branntekniske prosjekteringen plassers i tiltaksklasse 3. Dette da det prosjekteres med fravik fra veiledningen. 2.2 AVGRENSNINGER OG IDENTIFISERING AV OPPDRAGET Dette konseptet begrenser seg til gamle gymsal ved Kirkevoll skole, som angitt på tegning. Oppdragsgiver: Navn på prosjekt-/bygningsnavn: Adresse: Bergen Kommune Gårds- og bruksnummer: 96 / 28, 59 Gamle gymsal, Kirkevoll Skole Fanaveien 314, 5244 Bergen 2.3 GRUNNLAGSDOKUMENTER Til grunn for prosjekteringen ligger deltagelse i prosjekteringsmøter, samtaler med og e-post fra prosjektleder og prosjektgruppa, samt litteratur angitt i kapittel 6 og dokumentene i tabellen under. Merk at oppdraget utføres i Revit, slik at endringer skjer fortløpende og dynamisk i hele prosjekteringsfasen. Dokument Beskrivelse Dokumentnummer Revisjon /dato Utført av Tegning Ny plan 1, gamle gymsal (0A alternativ) A Norconsult Tegning Ny plan 2, gamle gymsal (0A alternativ) A Norconsult Tegning Loftsplan, gamle gymsal (0A alternativ) Loftsplan Norconsult Tegning Snitt A Norconsult Side 8 av 66

9 2.4 PROSJEKTERINGSGRUPPE OG ANSVAR FOR OPPFØLGING De branntekniske løsningene i kapittel 4 er utviklet i samarbeid med prosjekteringsgruppa bestående av: Funksjon Byggherre Totalentreprenør Arkitekt RiB RiE RiV Eier Brukere Firma og kontaktperson Bergen Kommune Ikke avklart Jorunn Nygaard (NO), Anne Jenny Bergseth (NO) Kåre Teige (NO) Per-Arne Skeide (NO) Robart Madsen (ventilasjon), Petter Borgen (vann/avløp) (NO) Bergen Kommune Kirkevoll Skole Det forutsettes at detaljering av løsningene følges opp av de respektive parter. Side 9 av 66

10 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger 3.1 BESKRIVELSE AV BYGGVERKET Bygning Bygget er en eldre gymsal, med mellombygg/overbygg med lager. I plan 2 er det planlagt garderober. Bygget er utført i trekonstruksjoner, med trepanel i fasade. Antall tellende etasjer, bruk/aktivitet og areal er vist i figur under. Plan Bruk/aktiviteter Tellende etasje? Bruttoareal: 1 Gymsal, scene, garderobe, lager (inkl. overbygg) Ja 235 m 2 2 Garderobe Ja 51 m 2 3 Loft (teknisk rom) Nei 204 m 2 Sum tellende etasjer og bruttoareal: m VVS installasjoner Elkraft VVS installasjoner skal utbedres. Dersom teknisk rom inneholder ventilasjonsaggregat som kun betjener en branncelle, behøver ikke denne å være skilt ut som egen branncelle. Det forutsettes at det ikke benyttes gassformig eller flytende brensel. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk osv. Strømtilførsel skal vare i minst 30 minutter. Sikring av strømtilførsel er ivaretatt ved at bygget sprinklerbeskyttes Utendørs Tiltaket (rehabilitering/ombygging) endrer ikke utendørs forhold med tanke på rømning eller brannvesenets innsats. 3.2 DIMENSJONERENDE ANTALL PERSONER Dimensjonerende persontall er et mål for hvor mange personer som maksimalt kan oppholde seg i bygget. Beregningen har stor betydning i forhold til dimensjonering av fri bredde til og i rømnings- Side 10 av 66

11 vei. Det er valgt å sette dimensjonerende persontall (ikke basert på VTEK) sine tallverdier. I tabellen under er dimensjonerende persontall i for de ulike etasjene oppsummert. Plan: Dimensjonerende persontall Begrensinger: 1 Forventet personbelastning er en skoleklasse med 30 elever og 1-2 lærere. Maks personbelastning i gymsalen er satt til 200 personer. Skal ikke benyttes til utleie Garderobebruk i plan 2. Den tilgjengelige rømningskapasiteten for samtidig rømning fra to plan, er høyere enn dimensjonerende persontall som er angitt i tabellen over. 3.3 SPESIFIKK BRANNENERGI MJ/m 2. I lager skal det ikke lagres mengder som overstiger dette. 3.4 SPESIELL RISIKO Ingen spesiell risiko er definert. 3.5 BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID Bergen Brannvesen er ett av Norges største og har tilstrekkelig utstyr og trening for å håndtere en situasjon ved skolen. Bergen brannvesen har forventet 10 minutter innsatstid. Fana Brannstasjon ligger ca. 15 Km unna. 3.6 SÆRSKILT BRANNOBJEKT Bygningen er ett skolebygg og vil normalt bli definert som ett særskilt brannobjekt. Det vises til veiledning til Forebyggendeforskriften 2, 3 og 4 for krav til dokumentasjon i bruksfasen. 3.7 ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLANER Det kan være behov for spesiell tilrettelegging av assistert rømning i det aktuelle bygget. For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. En evakueringsplan er ett levende dokument og skal som minimum omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter og situasjoner som krever evakuering Beskrive kommandolinjer for intern organisasjon Beskrive oppgavefordeling for personer som har en rolle i evakueringen, inkludert de som har oppgaver i forhold til eventuell assistert rømning (særskilt risiko). Plan for øvelser. Øvelsene må gi en realistisk situasjon. Rømningsplaner (tegninger med instrukser). Evakueringsplaner må foreligge før det kan søkes om ferdigattest og brukstillatelse. Side 11 av 66

12 3.8 EVENTUELLE KRAV I RAMMETILLATELSEN ELLER ANDRE LOKALE RAMMEBETINGELSER Det er ikke mottatt noen rammetillatelse for prosjektet. Når denne er klar må den oversendes Norconsult for implementering. Side 12 av 66

13 4 Branntekniske krav og løsningsbeskrivelser 4.1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Skole er definert i risikoklasse 3. Bygget har to tellende plan (hoveddel) og er derfor definert i brannklasse BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Konstruksjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Bæresystem Trappeløp Tak R30. Eksisterende bæresystem må vurderes om tilfredsstiller dette klassekravet. Alternativt må det benyttes gips/isolasjon for å sikre at bæreevne oppnås. Trappeløpet i 101 må beskyttes fra undersiden, slik at trappen har 30 minutters brannmotstand. R15, evt. beskyttet EI 30 fra undersiden. Se vurdering. ARK RIB ARK RIB ARK RIB Vurdering I byggverk med loft som kun benyttes som lager, kan takkonstruksjonen oppføres uten spesifisert brannmotstand, så lenge taket er beskyttet med kledning K 2 10 B - s1, d0 [K1] (f.eks. brannimpregnert trepanel). Tak kan da ikke være stabiliserende for bygget. Aggregat er planlagt plassert på loftet, men forsyner samme branncelle som den står i (gymsal/garderboe). Teknisk areal forventes således å være mindre enn 1/3 av underliggende plan (målbart plan). RIB må kontrollere at eksisterende takkonstruksjon tilfredsstiller minimum 15 minutters brannmotstand. 4.3 SIKKERHET VED EKSPLOSJON Norconsult er ikke kjent med forhold vedrørende virksomhet eller bruk som medfører fare for eksplosjon. 4.4 TILTAK FOR Å HINDRE BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Det skal sprinklerbeskyttes, inkludert mellombygget/lagerbygget. Dette bidrar vesentlig til å redusere faren for brannspredning til og fra gamle gymsal og eksisterende gamle skolebygg. Side 13 av 66

14 4.5 BRANNSEKSJONER Brannseksjonering Ytelseskrav Ansvar Fravik Tiltak for å sikre brannteknisk løsning (verdier) og historisk verneverdig bygg med kulturhistorisk betydning Brannalarmanlegg og sprinkleranlegg *** Tillatt areal pr brannseksjon m 2 (ivaretatt). ARK Sprinklerbeskyttelse av gamle gymsal og utvendig lager/mellombygg, medfører at hele gamle skolebygget (inkludert gamle gymsal) inngår i samme brannseksjon. 4.6 BRANNCELLER Brannskiller Ytelseskrav Ansvar Fravik Brannceller generelt: EI-30 jf. branntegningene for plassering. ARK Dører Sjakt Trapperom EI 30 Sa. Dør mot trapperom fra plan 2 bør ha EI 30 CSa. Sjakt som bryter, evt. føres gjennom annen branncelle, må ha klasse EI 30. Trapp 207/101 skal være skilt ut som egen branncelle, Tr1. Fraviket er særskilt vurdert. ARK ARK ARK Prinsipper for branncelleoppdeling Gymsalen med garderobene utføres i hovedsak som en branncelle. Rømningsvei fra plan 2 skal skilles ut som egen rømningsvei/branncelle. Ventilasjonsrom på loft skal være egen branncelle. Side 14 av 66

15 4.7 TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Materialer og overflater i brannceller som IKKE er rømningsvei Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Vegger og himlinger i branncelle (lager, garderobe, gymsal, scene) D-s2,d0 [In2] K 210 D-s1,d0 [K2] ARK Sjakter og hulrom: B-s1,d0 [In1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] ARK Isolasjonsmaterialer i vegger og etasjeskillere: - A2-s1,d0 [Ubrennbar] ARK Vurdering overflater og kledninger i eksisterende bygning Det kan benyttes isolasjon i klasse B-s1, d0 (for tak gjelder nr. 6.), men fortrinnsvis bør all isolasjon være ubrennbar. For tak skal det være ubrennbar isolasjon, selv om takkonstruksjon skilles fra underliggende plan Materialer og overflater i brannceller som ER rømningsvei (trapp) Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Rømningsvei: B-s1,d0 [In1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] ARK Sjakter og hulrom i branncelle med rømningsvei: B-s1,d0 [In1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] ARK Gulv - D fl-s1 [G] ARK Isolasjonsmaterialer i vegger og etasjeskillere: - A2-s1,d0 [Ubrennbar]* ARK Nedforet himling ** ** ARK * Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan bare benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. ** Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller 2. Himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K 210 A2-s1,d0 [K1-A]. 3. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. Side 15 av 66

16 4.7.3 Utvendige kledninger og overflater Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Utvendig kledning: D-s3, d0 [Ut 2] Se vurderinger. ARK Taktekking: B ROOF (t2) [Ta] F.eks. teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater ARK Vurderinger Skolebygninger er erfaringsmessig spesielt utsatt for utvendig påsatte branner. Dette bør vurderes spesielt ved utforming av byggverk og valg av materialer av arkitekt. Oppstillingsplasser for containere, soppelbeholdere o.l. må anordnes i god avstand fra yttervegger, takutstikk mv. som kan antennes (avstand 6-8 meter) Tekniske installasjoner Generelle krav Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav: Branntettinger Installasjoner som skal ha en funksjon under brann Ventilasjonsanleggets funksjon ved brann Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannskillenes funksjon ved brann. Generelt vises det til VTEK Bygningsspesifikke krav for installasjonene er angitt under. Tilfredsstillende sikkerhet i et byggverk er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet og minst den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. Samtidig må disse ikke direkte eller indirekte bidra til uakseptabel branneller røykspredning. Føringsveier for tekniske installasjoner må brannsikres der de perforer brannskillevegger (mot rømningsvei). Godkjente produkter og metoder må anvendes. Må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere (her 30 minutter). Ventilasjonsaggregat som forsyner en branncelle, må ikke skilles ut som egen branncelle. Det tillates redusert bæreevne (R15) på bærende konstruksjoner for tak.. Det skal også være spjeld som stanser, dersom røyk detekteres etter tilluftsvifte. RIV/RIE RIV/RIE RIE RIV Materialbruk Ubrennbare materialer (A2-s1,d0) RIV Innfesting Kun ubrennbare festemidler (A2-s1,d0) RIV Brannisolasjon på Isolasjon på kanaler utgår i sin helhet. Bygget er RIV Side 16 av 66

17 Generelle krav Ytelseskrav Ansvar Fravik kanaler Rørisolasjon også sprinklerbeskyttet. A2 L-s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] der eksponert overflate er >20 % For eksponert overflate < 20 % gjelder: B L-s1,d0 i rømningsvei, sjakter og hulrom C L-s3,d0 i øvrige areal RIV Vann og avløp Ytelseskrav Ansvar Fravik Rørgjennomføring Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med unntak som angitt: RIV 1) Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. 2) Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm.. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Dette gjelder evt. gjennomføring i brannskillet mot trappen fra garderoben i plan 2. Side 17 av 66

18 Elektriske anlegg Ytelseskrav Ansvar Fravik Elektriske installasjoner Kabler El-skap regnes som beskyttet som følge av sprinkleranlegg. El-skap bør ikke plasseres i rømningsvei. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre a. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller b. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller c. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller d. hulrommet er sprinklet Kabler som utgjør liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. RIE RIE Generell vurdering tekniske installasjoner Tilfredsstillende sikkerhet i et byggverk er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet og minst den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. Samtidig må disse ikke direkte eller indirekte bidra til uakseptabel brann- eller røykspredning. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere (her 30 minutter). Dette medfører at det må være alternativ brannkilde samt at strømtilførselen må sikres. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Strømtilførselen regnes som sikret ved at de er beskyttet med et automatisk slokkeanlegg, Vurdering branntettinger Der tekniske føringer går igjennom brannskiller skal disse brannsikres med minst EI 30 brannmotstand. Dette er spesielt viktig mot rømningsvei. Vurdering ventilasjon Ventilasjonsanlegg som betjener en branncelle, må ikke særskilt skilles ut som egen branncelle. Derfor bør det etterstrebes løsning hvor kanaler ikke går gjennom brannskillet (rømningsvei). Dersom kanaler bryter brannskille, bør ventilasjonsanlegg stanse ved brann og brannspjeld stenge. Bruk av EI 30 spjeld erstatter da brannisolasjon på kanaler som bryter dette brannskillet. Øvrig brannisolering av kanaler regnes ikke som nødvendig. Side 18 av 66

19 4.8 RØMNING AV PERSONER Tiltak for å lette rømning og slokking Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Automatisk sprinkleranlegg Hele bygget sprinkles. Sprinkleranlegg etter NS Eksisterende sprinkleranlegg ved gamle skolebygg må vurderes utvidet for og også inkludere gamle gymsal. RIV Brannalarmanlegg Kategori 2 fulldekkende og adresserbart. RIE Ledesystem Komplett ledesystem med markeringslys, henvisningsskilter og ledelys. Det anses ikke som nødvendig med lavtsittende komponenter i gamle gymsal. Systemet kan prosjektereres iht. NS Fraviket er særskilt dokumentert. RIE Evakueringsplan Evakueringsplan iht. VTEK Evakueringsplan skal foreligge før det søkes om brukstillatelse (jf. punkt 3.8). Eier Bruker Merking av installasjoner Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket. ARK RIE RIV Vurderinger: Sprinkleranlegg Vannforsyning sikres mot frost i deler av mellombygg, og i frostutsatte deler av bygget (loft). Sprinklerhoder sikres mot skader i deler av bygget som kan bli benyttet som aktivitetsareal. Vurderinger: Brannalarmanlegg Det bør etterstrebes en løsning for brannalarmanlegg for gymsal tilkobles brannalarmanlegget for eksisterende skolebygg og at signal også samkjøres med øvrig alarmering for skolen (i helhet). Vurderinger: Ledesystem Det vurderes som tilstrekkelig at det kun er høytsittende elektriske komponenter (markeringsskilt, utgangsskilt, nødlys/antipanikk belysning) i ledesystemet for gamle gymsal. Dette er dokumentert særskilt i vedlegg 8. Ledesystem i byggverk i brannklasse 1 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 30 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Vurderinger: Røykventilasjon Det er ikke krav til røykventilasjon. Dersom det tilrettelegges for elektrisk åpning av vinduer, f.eks. i gymsal, kan disse vurderes tilkobles slik at de åpner ved utløst brannalarmanlegg. Side 19 av 66

20 4.8.2 Utgang fra branncelle Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Avstand til utgang Type trapperom Slagretning og plassering av dør til rømningsvei Bredde og høyde på dør til rømningsvei Fluktvei, oversiktlighet Dør til rømningsvei og låsesystem Selvlukkede dører Samlede bredder og persontall Inntil 30 meter. Ingen steder i gamle gymsal overstiger dette. Tr 1 og intern rømningstrapp fra garderobe. Sikkerhetsnivået sammenlignes med mesanin, men garderoben er lukket mot underliggende plan (gymsalen). Dører skal slå ut i rømningsretningen. Rom for mindre enn 10 personer kan ha motsatt slagretning. Minst fri bredde 90 cm. Dør til det fri bør ha bredde minst 1,2 meter. Minst 2 meter høyde. Eksisterende bredde i rømningsvei (trapp 101) og interntrapp 108 kan være 0,9 meter. Personbelastning for disse to rømningsveiene er 15 personer. Se egen vurdering av fraviket. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Møblering må ikke være til hinder for rømning. Dører skal ikke utføres med smekklås, slik at tilbakerømning kan hindres. Låste dører til rømningsvei skal åpnes automatisk ved brann og de skal ha merket knapp for manuell åpning. Maks 10 sekunder forsinkelse. Maks åpningskraft: 30 N. Skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Det er 3 dører på 90 cm ut fra salen i plan 1. Dette gir 270 cm tilgjengelig. Med en maks belastning for skolebruk på 200 personer, gir dette 1,35 cm per. Person tilgjengelig. ARK ARK ARK ARK ARK ARK ARK RIE ARK Side 20 av 66

21 4.8.3 Rømningsvei (trapp) Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Utforming av rømningsvei Plan 1: Rømning går direkte til det fri. Det er til sammen 270 cm tilgjengelig rømningsbredde fra plan 1. Plan 2: Fra garderobe går rømning ned via interntrapp, og via trapp Tr 1 (uten dør tilknytning i plan 1). ARK Avstand i rømningsvei Inntil 30 meter ARK Fri bredde i rømningsvei Bredde på dør (rømningsvei) Eksisterende bredde i trapp 108 og 101 tillates å være minst 100 cm. Se vurdering av fravik. Minst 90 cm på ny dør rett fra 107 ved sko garderobe. Eksisterende bredde på dør fra 107 direkte til det fri kan beholdes som 90 cm. Dører i trapp 108 og 101 kan også beholde eksisterende bredde på 90 cm. ARK ARK Krav til åpningsfunksjon Rømningsdører skal kunne åpnes med ett grep ARK Låste dører og kraft til å åpne dører Åpningskraft: Maks kraft 30 N (MERK! Endring i krav, se VTEK ). ARK Side 21 av 66

22 4.9 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Slokkeutstyr Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav Merking Brannslanger Bygningen må ha manuelt slokkeutstyr i form av brannslange supplert med slokkeapparat i teknisk rom etc. Alle arealer skal dekkes. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. Maks 30 meter dekningsgrad ved fullt uttrekk. Det må tas hensyn til at innredning har innvirkning på slangetrekk. Slanger skal ikke monteres i trapp. RIV RIV/RIE RIV Håndslokker Effekt minst 21A. RIV 4.10 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER Brannvesenets atkomst og innsatsmuligheter Ytelseskrav Ansvar Fravik Atkomst til bygget Oppstillingsmulighet Atkomst i bygget Atkomst til hulrom Merking for brannvesenet Kjørbar adkomst til hovedinngang. Rehabiliteringen/ombygging av gamle gymsal endrer ikke atkomsten til bygget. Oppstillingsmulighet ved skoleplassen utenfor gamle gymsal. Det er nøkkelboks for skolen ved administrasjonsbygget, men det bør være nøkkelboks for eksisterende skolebygg og gamle gymsal for å legge til rette for rask atkomst. Det skal være installert inspeksjonsluke til alle sjakter og hulrom. Atkomst til sentrale branntekniske installasjoner skal merkes. ARK ARK ARK ARK ARK Utkragede bygningsdeler Må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall RIB Vannforsyning utendørs Orienteringsplan Minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Rehabiliteringen endrer ikke eksisterende situasjon. Bergen brannvesen har også tankbil. Ved inngangen til hovedangrepsveien må det være en plan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. RIV Bruker Eier Side 22 av 66

23 Vurderinger Brannvesenet skal ha atkomst til alle sjakter og hulrom i bygget. Der dette forekommer skal det installeres inspeksjonsluke. Lukene skal ha samme brannmotstand som skillet de står i. For hulrom over fast himling skal ikke avstanden mellom inspeksjonslukene overstige 10 m. Det er ikke behov for luker mot hulrom over nedsenket himling med nedfellbare plater. Det skal foreligge orienteringsplan for brannvesenet ved inngang til hovedinnsatsvei. Orienteringsplanen skal tilfredsstille alle krav iht. VTEK 11-17, tredje ledd. Det skal også være egen merking som viser vei til sentrale installasjoner som eksempelvis sprinklersentral. Side 23 av 66

24 5 Oppfølging 5.1 GJENSTÅENDE OPPGAVER IFT BRANNPROSJEKTERING Uavhengig kontroll fra 3. part må gjennomføres. Evt. avvik må lukkes av ansvarlig prosjekterende (Norconsult), slik at kontrollerklæring kan utstedes. Konseptet kan således måtte revideres etter tilbakemelding/kommentar fra UKPR. 5.2 SØKNADER OG ADMINISTRATIVE OPPGAVER Samsvarserklæring kan utfylles etter gjennomført intern sidemannskontroll. Se 5.1 med tanke på søknad om IG. 5.3 FORHOLD SOM MÅ IVARETAS SPESIELT Forhold som spesielt må ivaretas ved detaljprosjektering Branncelle mot trapp. Oppgradering/utbedring av bærende konstruksjoner, herunder detaljering rundt takkonstruksjon. Sprinklerutvidelse og beregning av tilstrekkelig vannmengde/trykk. Brannalarmorganisering Forhold som spesielt må ivaretas i byggefasen Ingen særskilte forhold er identifisert. 5.4 OPPFØLGING OG DOKUMENTASJON I BRUKSFASE Brannverndokumentasjon for bruksfasen Det skal for ethvert bygg foreligge nødvendig brannverndokumentasjon (brannbok) for driftsfasen. Denne skal normalt foreligge før bygget tas i bruk og skal holdes oppdatert igjennom hele bruksfasen. Eier av bygget er normalt ansvarlig for at dokumentasjonen blir utarbeidet, og har sammen med bruker ansvaret for at denne blir holdt oppdatert. Innholdet i brannverndokumentasjonen skal tilfredsstille alle krav som fremkommer av Forebyggendeforskriften, Internkontrollforskriften og Arbeidsplassforskriften. Det skal tas hensyn til stedlige forhold. Innholdet inkluderer (men er ikke avgrenset til): Ferdigattester, dispensasjoner og bruksforutsetninger Brannkonsept og branntegninger Evakueringsplan (jf. kapittel 3.8) Dokumentasjon av brannopplæring og brannøvelser Dokumentasjon på tilsyn og oppfølging av denne Brannteknisk FDV og dokumentasjon på kontroll, ettersyn og vedlikehold Ved ønske kan Norconsult bistå med utarbeidelse av slik dokumentasjon. Side 24 av 66

25 5.4.2 Ettersyn Med ettersyn menes den enkle egenkontrollen av en installasjon eller annet brannsikringstiltak utført av eier/forvalter, eller representant for virksomhet/bruker etter avtale med eier, for å sikre at funksjonen ikke svekkes som følge av driftsmessige endringer eller feil oppstått etter montering. Leverandøren bør angi hva et slikt ettersyn skal omfatte. Ettersyn (egenkontroll) må utføres av personell som har fått tilstrekkelig med opplæring. Vedkommende som skal utføre ettersyn må se etter at installasjonen ikke er forringet, tildekket og om andre synlige avvik (feil/mangler) finnes, og eventuelt foreta enkle, rutinemessige funksjonsprøver etter leverandørenes anvisninger e.l. Vedkommende som foretar ettersyn må enten selv utbedre avvikene eller sørge for at tiltak iverksettes Kontroll Med kontroll menes å undersøke om en installasjon samsvarer med kravdokumenter, prosjekteringsbeskrivelser, montasjeanvisninger eller tilsvarende og den bruken objektet er godkjent for etter plan- og bygningslovgivningen. Den som utfører kontrollen må ha nødvendig systemkunnskap, kunnskap om produktet, om regelverket osv. Det forutsettes derfor serviceavtale som inkluderer kontroll av brannverninstallasjoner. Det må etableres/videreføres kontrollavtale for følgende installasjoner: Sprinkleranlegg. Brannalarmanlegg. Ledesystem Brannslanger og slokkeutstyr. Side 25 av 66

26 6 Referanseliste 1. TEK, Byggteknisk forskrift 2010, Kommunal- og regionaldepartementet. 2. VTEK, veiledning til TEK 2010, Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet ( ). 3. VSAK, veiledning til SAK 2010, Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet ( ). 4. RIF Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, 2005, RIF Organisasjonen for rådgivere. 5. Byggforsk Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier Branntekniske konstruksjoner for tak, Takprodusentenes forskningsgruppe (TPF), Nr.6 Rev Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, Justis- og beredskapsdepartementet. 8. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid), Arbeidsdepartementet. 9. Byggforsk , Dokumentasjon av prosjektering, utførelse og kontroll oversikt Forebyggendeforskriften (2002) tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. 11. Veiledning til forebyggendeforskriften. 12. Byggforsk Brannsikkerhet. Dokumentasjon av brannsikkerhetsstrategi NS :2009: Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming. Side 26 av 66

27 7 Vedlegg Fraviksdokumentasjon Innledning Fravikene har oppstått som følge av redusert eksisterende bredde i trapper og dører fra garderobe. Ledesystem med lavtsittende komponenter gir ingen vesentlig gevinst med tanke på sikkerhetsbildet og kan vanskelig etableres i en gymsal. I enkelte rom er det også lite/få vinduer (som følge av vernet fasade) og således vil antipanikkbelysning være et bedre alternativ. Videre er det vurdert at takkonstruksjoner kan tillates å ha bæreevne R 15. Hvert av fravikene er vurdert i egne kapitler i denne rapporten. Konklusjonene fra alle fraviksvurderingene er samlet. Hensikten med hver av fravikskapitlene er å identifisere verifikasjonsbehov, og deretter gjennomføre verifikasjon etter behov. Vurdering av verifikasjonsbehov er dokumentert ved avkrysning i skjema. Selve vurderingen er kun begrunnet dersom prosjekterende eller kontrollerende har vurdert dette som nødvendig. Dokumentasjonen forutsetter derfor dialog mellom prosjekterende og kontrollerende (eventuelt kommune / tilsyn) for vurdering og konkludering av verifikasjonsbehov. Fravikene som er foreslått i brannstrategien og kompenserende tiltak er opplistet i Tabell 1. J For bruk / til uavhengig kontroll (fravik og digitale tegninger, endring tak) PHMSU JHKRO PHMSU J For bruk / til uavhengig kontroll PHMSU JHKRO PHMSU A For intern kvalitetssikring / fagkontroll PHMSU JHKRO PHMSU Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 27 av 66

28 Tabell 1: Oversikt over fravik og kompenserende tiltak Fravik Kompenserende tiltak Garderobe i plan 1 har rømning via interntrapp, samt uavhengig trapperom Tr1 (uten tilknytning i plan 1). Sprinklerbeskyttelse To uavhengige rømningsveier Lavt personantall (15 personer) i garderobe Foruten trapp fra plan 1, utføres bygget som én branncelle. Garderoben er mellomplan (åpen forbindelse) til plan 1. Det prosjekteres kun med høytsittende ledesystem, ref. NS Sprinklerbeskyttelse Korte avstander i rømningsveier Oversiktlig planløsning Eksisterende bredde i rømningsvei trapp 101 har bredde mindre enn 1,2 m. Lavt personantall (15 personer) i garderobe som bruker disse som rømningsvei. Takkonstruksjon tillates å ha brannmotstand R 15 og at loft inneholder teknisk rom. Sprinklerbeskyttelse, rask evakuering.. ANALYSEMETODE 7.1 ANALYSEARBEIDET Det er definert 4 fravik fra veiledningen som må evalueres. Det er også foreslått hvilke tiltak som kan benyttes til å verifisere hvert av fravikene. I det påfølgende er det gjort vurdering av fravikene samlet for at leser raskt skal kunne gjennomgå konklusjonene i rapporten. Hvert fravik er videre vurdert separat. For hvert fravik er det først gjennomført en evaluering av behov for verifikasjon. Deretter er spesifikke og relevante forhold verifisert etter behov. 7.2 AVGRENSNINGER FOR ANALYSENE Analysene er begrenset til stedsspesifikke lokasjoner i gamle gymsal ved Kirkevoll skole slik det fremkommer i denne rapporten. Fravikene er også uavhengige av hverandre og kan derfor vurderes separat. 7.3 VURDERING AV VERIFIKASJONSBEHOV Behov for verifikasjon er vurdert skjematisk ift hvor ulikt fraviket og det kompenserende tiltaket virker i et brannforløp. Hvor vidt fravik og kompenserende tiltak er sammenlignbare er evaluert i tre trinn Trinn 1: Funksjonsområder iht TEK Trinn 1 er en evaluering ift funksjonsområder slik det er beskrevet i TEK. TEK angir åtte ulike funksjonsområder. I hvert av funksjonsområdene kan de forskjellige brannverntiltak plasseres. Det anmerkes imidlertid at tiltak som er beskrevet i VTEK nødvendigvis ikke tilhører den paragrafen det er beskrevet i. Eksempel på dette er sprinkler og røykventilasjon som bidrar til å slokke, kontroller eller avgrense omfanget av en brann. Slike tiltak er derfor vurdert under TEK 11-6 til 11-9 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk. Side 28 av 66

29 Det skilles litt på funksjonsområder iht TEK og hovedfunksjonsområder. TEK har åtte funksjonsområder. Av disse er Personsikkerhet (P), Ivaretakelse av verdier (V) og Sikkerhet for brannmannskaper (S), skilt ut som hovedfunksjonsområder. Hovedfunksjonsområdene, som er brukt i denne samlerapporten, kan relateres til flere funksjonsområder i TEK og må derfor ikke blandes med den evalueringen som er gjort i trinn 1. I trinn 1 er fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende dersom fravik og kompenserende tiltak er krysset av i samme rad. Dersom de befinner seg i to forskjellige rader, kan det likevel være formuleringer i TEK som viser sammenhenger mellom paragrafene. Det kan da også være nødvendig å begrunne at de sammenhengene som er angitt i TEK er relevante for analysen. Det er da gitt en referanse til ytterligere begrunnelser (verifisering) i eget kapittel Trinn 2.1: Evaluering av egenskaper Evaluering av egenskaper vektlegges. Det hjelper ikke om det kompenserende tiltaket er veldig effektivt dersom det viser seg å være lite pålitelig. Intensjonen er å vise at kompenserende tiltak har tilfredsstillende egenskaper. I enkelte tilfeller kan installasjon av et teknisk tiltak medføre f.eks. dårligere pålitelighet eller at det lettere kan bli satt ut av funksjon (sårbarhet). Dersom det vises at kompenserende tiltak har dårligere egenskaper kan det bli nødvendig med verifikasjon for å vise at tiltaket er tilfredsstillende. Verifikasjonen kan være en kvalitativ begrunnelse, referanser til relevant statistikk eller en pålitelighetsanalyse Trinn 2.2. Evaluering av virkningsområder Trinn 2.2 er en evaluering av hvordan fravik og kompenserende tiltak virker i forskjellige faser i et scenario. I verifikasjon av fravik er virkning i ulike faser betegnet som virkningsområder. Hvert av hovedfunksjonsområdene er delt opp i flere funksjonsområder. Eksempelvis er rømning blant annet delt inn i deteksjon, reaksjon og forflytning. Videre virker for eksempel brannalarmanlegg i virkningsområdet deteksjon, mens f.eks. bredde i et trapperom virker i virkningsområdet forflytning. I de tilfellene fravik og kompenserende tiltak kan plasseres på samme rad (samme virkningsområde) er forskjellen mellom løsningene normalt oversiktlige det er normalt ikke behov for å verifisere. I de tilfeller fravik og kompenserende tiltak plasseres i ulike virkningsområder er behovet for verifikasjon større. I trinn 2 i evalueringen er brannforløp angitt som et supplerende hovedfunksjonsområde, som i praksis er trusselen mot hvert av de andre hovedfunksjonsområdene. Brannsikkerheten er derfor summen av funksjonene: Brannforløp + Rømning Brannforløp + Verdier og Brannforløp + Sikkerhet for slokkemannskaper Ved at brannforløp er angitt som et eget hovedfunksjonsområde er det lettere å skille ulikheter og vurdere verifikasjonsbehovet Trinn 3: Evaluering av effekt I den grad fravik og kompenserende tiltak faller inn under samme virkningsområde, eller at virkningsområdene kan sammenlignes med sammenfallende parametere, f.eks. tid, vil det være mulig å estimere effekten av tiltakene. Funksjonsområde brannforløp og virkningsområde brannspredning til trapperom, kan vurderes å bli evaluert mot med funksjonsområdet rømning og virkningsområde rømning gjennom trapperom. Felles parameter for effektvurdering kan være tid. I et slikt tilfelle vil det være et stort antall betingelser/forutsetninger som må Side 29 av 66

30 legges til grunn for evalueringen. Dette vil lage en uoversiktlig situasjon og det vil kreve et omfattende analysearbeid for å verifisere løsningen. Forskjellen mellom fravik og kompenserende tiltak er mer oversiktlig og lettere å beregne dersom de er plassert i samme funksjonsområde, eventuelt også i samme virkningsområde. 7.4 VERIFISERING Verifikasjon er i hovedsak begrenset til brannfaglige begrunnelser og resonnementer. Ved behov eller ønske fra eksterne parter (f.eks. uavhengig kontroll eller tilsyn), kan verifikasjonen utvides med f.eks. beregninger, simuleringer, pålitelighetsstudier etc). Behov for verifisering og verifisering forutsetter en dialog mellom prosjekterende og kontrollerende. Side 30 av 66

31 8 TILTAKENES GYLDIGHET VED KOMPENSASJON AV FLERE FRAVIK I tabell 2 er det foretatt en evaluering av hvilke hovedfunksjonsområder de ulike fravikene og kompenserende tiltak relateres til og hvilke lokasjoner de relateres til. Dersom kompenserende tiltak relateres til samme hovedfunksjonsområde og samme lokasjon for flere fravik er det grunnlag til å foreta separate vurderinger for å unngå at det kompenserende tiltaket er brukt opp. I tabellen under er det benyttet tre forkortelser, en for hvert av hovedfunksjonsområdene: P for personsikkerhet V for verdisikkerhet S for sikkerhet for slokkemannskaper Tabell 2: Hovedfunksjonsområder Fravik: Kompenserende hovedtiltak Hovedfunksjonsområder Lokasjon Konflikt med andre fravik Fravik 1: Trapper fra garderober i plan 2 er ikke Tr 2. Lavt personantall (nærmest tilsvarende som mesanin), men med to rømningsmuligheter P Plan 2 og rømningsvei ned til plan 1 Sees i sammenheng med fravik 3 Sprinklerbeskyttelse Fravik 2: Det anses som tilstrekkelig med høytsittende komponenter i nødlysanlegget. Sprinklerbeskyttelse Korte avstander/oversiktlig planløsning P Plan 1 og plan 2. Nei, ikke direkte. Fravik 3: Dør og trappebredde fra garderobe tillates å være 0,9 (i rømningsvei). Lavt personantall P Plan 2 og rømningsvei ned til plan 1 Sees i sammenheng med fravik 1. Fravik 4: Tak tillates å oppføres med bæreevne R 15. Sprinklerbeskyttelse Kledning fra underside (akustikk) Rask evakuering P,V Tak Ikke direkte Kompenserende hovedtiltak (sprinklerbeskyttelse) er således ikke kritisk for ivaretakelse av hovedfunksjonsområdet. Sprinkleranlegg har svært høy pålitelighet og er et tiltak utover minimumskrav i VTEK. Side 31 av 66

32 9 KONKLUSJON ALLE FRAVIK Tabell 3: Resultater fra delanalyser Nr: Fraviket Vurdering 1 Trapperom i skoler skal i utgangspunktet ha utforming Tr2. Mesanin i skole for inntil 10 personer, kan ha rømning kun via interntrapp til underliggende del. 2 Det prosjekteres kun med høytsittende komponenter i ledesysytemet, ref. NS Garderoben er eneste hoveddel i plan 2. Garderoben vil ha en personbelastning på 15 personer. Planet er lukket og kan således ikke direkte sammenlignes med mesanin, men det understrekes videre at det tillates at mesanin for inntil 10 personer, KUN har rømning via underliggende plan (interntrapp). Valgt løsning har derfor tilrettelagt interntrapp ned til plan 1 med utgang til det fri. Dersom interntrappen skulle være blokkert som følge av brann/røyk, har garderoben egen dedikert trapp (Tr1) direkte til det fri. Denne trappen er uavhengig av interntrappen. I valgt løsning er gymsalen (hele branncellen) sprinklerbeskyttet. Sprinklerbeskyttelse vesentlig øker sikkerhetsnivået og er et tiltak for bidrar til å gi økt personsikkerhet (økt tilgjengelig rømningstid). Sammenligning av risikonivå i et preakseptert tilfelle og valgt løsning, konkluderer med at valgt løsning har langt høyere sikkerhet enn preakseptert tilfelle for mesanin med 10 personer (som er nærliggende risikobilde). Sprinklersvikt påvirker ikke sikkerhetsnivået til uakseptabelt nivå. Gymsalen utføres med elektrisk ledesystem, med batteribackup/ups som gir nødlys og som markerer utganger. All rømning i plan 1 skjer direkte til det fri. Planløsningen i plan 1 er svært oversiktlig. Da garderober ikke har vindu, regnes det som mer hensiktsmessig at nødlys aktiveres ved strømbrudd/branntilløp, slik at god oversikt ivaretas ved bortfall av kunstig belysning. Videre er rømningsavstander i areal med opphold svært korte. Personbelastningen er lav, og rømning forventes å skje svært raskt, enten som følge av deteksjon, eller visuell observasjon av branntilfelle. Sprinklersvikt påvirker ikke sikkerhetsnivået til uakseptabelt nivå. 3 Rømningsbredde i rømningstrapp er mindre enn preakseptert ytelse på 1,2 m. Garderoben skal benyttes av maksimalt 15 personer. HC toalett/dusj er plassert i plan 1. VTEK angir at dør til rømningsvei i skole tillates å være 0,9 meter, altså tilstrekkelig for evakuere fra en gitt branncelle. Da den samlede personbelastningen er vesentlig lavere enn minimumskravet til rømningsvei, anses det ikke som nødvendig å utvide eksisterende trapperløp eller dører i enden av trappeløp, Eksisterende bredde må regnes som tilstrekkelig for å ta unna forventet personbelastning i garderobe i plan 2. 4 Bærende konstruksjoner for tak har På loft skal det sprinklerbeskyttes, på lik linje med hele objektet. Med bakgrunn i krav til akustikk, vil dekket mot loft bli oppgradert. For byggverk i brannklasse 1 skal sekundære bygningsdeler kun bevare sin Side 32 av 66

33 brannmotstand R15 i stedet for preakseptert R 30 stabilitet i den tid som er nødvendig for rømning og redning og dette regnes som ivaretatt, selv ved maks personbelastning og sprinklersvikt. Fravikene er vurdert nærmere i de påfølgende kapittel, og er delvis uavhengige av hverandre. Planløsning, korte avstander og lavt personantall medfører rask evakuering. I tillegg videreføres sprinkleranlegget, slik at sikkerhetsmargin vil øke vesentlig utover minimumsløsning. Selv ved sprinklersvikt, vil personsikkerheten være ivaretatt som følge av de angitte faktorene, i tillegg til brannalarmanlegget. Når hvert av fravikene er vurdert å være minst like god som preakseptert løsning, vurderes løsningen samlet sett å gi ett tilfredsstillende sikkerhetsnivå i bygget, selv om sprinklersvikt skulle inntreffe. Side 33 av 66