FORTE BRUKERSTØTTE BEST PRACTISE MANUAL FOR STIKKVAKSINERING AV LAKSEFISK

Transkript

1 BEST PRACTISE MANUAL FOR STIKKVAKSINERING AV LAKSEFISK FORTE BRUKERSTØTTE ScanVacc AS Midgard, Hvam Postboks 233, 2151 Årnes Telefon Telefax Siste oppdatering oktober 2003 Ved spørsmål, kontakt ScanVacc AS for brukerstøtteservice Telefon

2 Innhold 1 VAKSINE 3 Standard Operasjonsprosedyre (SOP) 4 Tidspunkt for vaksinering 4 Vaksinevalg 5 Bestilling av vaksine 5 Mottak av vaksine 6 Oppbevaring av vaksine 6 2 FISK & MILJØ 6 Helsesjekk: 6 Finneslitasje / sår 6 Fiskestørrelse ved vaksinering 7 Vanntemperatur og vaksinering 7 Fôring og sulting 7 Sortering 8 Utkast 8 3 RÅD OM VAKSINERING 9 Klargjøring av vaksine 9 Kalibrering av sprøyter 9 Kalibrering av maskin 9 Kanyler, diameter / lengde 9 Kanylestilling 10 Stikksted 10 Deponering 11 Håndvaksinering, anbefalt teknikk 11 Injeksjonstrykk 12 Kanyleskifte 13 Bedøvelse 13 Oppfølging av fisken etter vaksinering 15 Renhold og desinfeksjon 15 Overskuddsvaksine 15 4 SIKKERHET UNDER VAKSINERING 16 5 VEDLEGG Vaksineringsjournal 17 Prosedyre for kvalitetssikring av metodikk 18 Standard Operasjonsprosedyre (AVF) 22 "Selvstikk under laksevaksinering" 24 (Håkon Lasse Leira, St. Olavs Hospital) 2

3 1. Vaksine Vaksinering skal forebygge sykdom og derved redusere risiko for (økonomisk) tap. Godt resultat er avhengig av at vaksinen er optimal, at fisken er frisk og at vaksinasjonsprosessen gjennomføres riktig. Feilstikking eller uriktig bruk av utstyr vil kunne medføre redusert vekst og nedklassing på slaktelinja. Tapene kan fort komme opp i millionbeløp. Eks: Feilstikking kan medføre nedklassing fra superior til produksjon (- kr. 5 pr. kg). Gitt 5% feilstikk vil potensielt tap for en oppdrettsbedrift med årlig utsett av smolt / produksjon av ca tonn laks bli: NOK 5 x x 5% = NOK I tillegg vil feilaktig vaksinering kunne gi vekstreduksjoner og økt fôrfaktor. Totalsummen kan lett bli mer enn 1 million kroner, tilsvarende 2 kroner pr. fisk. Normal vaksineringskostnad er ca 25 øre pr. smolt. Optimalisering av prosedyrene med bedre kontroll / lavere vaksineringstempo vil kunne øke kostnaden med noen få øre pr. smolt. Dette kan være en meget god investering dersom økt nedklassing kan unngås. Bilde 1 Vaksineskade som resultat av feilstikk og som vil medføre nedklassing. I dette tilfelle er vaksinen med stor sannsynlighet deponert under bukhinnen og ikke intraperitonealt som anbefalt. Foto: Eirik Wilkinsson 3

4 Bilde 2 Melanin i muskulatur som sannsynlig resultat av vaksineskade og som vil medføre nedklassing Mange har lang erfaring med vaksinering av fisk. Likevel kan det for de fleste være nyttig å gå igjennom sine rutiner for å sikre et best mulig resultat. Standard Operasjonsprosedyre (SOP) Det anbefales sterkt å følge en standard operasjonsprosedyre (SOP) for manuell så vel som maskinell vaksinering. Ved bruk av innleide vaksinasjonsteam må det stilles krav om at teamet har sin egen innarbeidede SOP som nøye følges. Denne bør godkjennes av oppdragsgiver. Alternativ bør oppdragsgivers egen SOP benyttes. Uavhengig av hvilken SOP som benyttes bør oppdragsgiver regelmessig sjekke at denne følges. Tidspunkt for vaksinering Vaksinering må gjennomføres i tilstrekkelig tid før utsetting for at fisken skal få tid til å utvikle sterk nok immunitet. For de fleste bakterielle infeksjoner vil en periode på 400 døgngrader fra vaksinering til utsetting være tilstrekkelig. Immunitet mot virussykdommer som f. eks IPN og ILA utvikles noe langsommere, og tid fra vaksinering til utsetting bør være minimum 600 døgngrader. Dersom vaksinering gjennomføres ved unormalt høye vanntemperaturer må en også ta hensyn til antall dager fra vaksinering til utsett. Utsetting bør da ikke skje tidligere enn 60 dager etter vaksinering, dette også av hensyn til heling av stikksåret etter vaksinering. 4

5 0-åringer Høy temperatur (>10 C) ved vaksinering og i perioden etter vaksinering er en risikofaktor for utvikling av bivirkninger. Så langt det er mulig, anbefales derfor å unngå temperatur-toppene, eksempelvis ved å flytte vaksineringen av 0-åringer fra juli-august til september. Hvis fisken lysstyres etter firkantregime anbefales det å vaksinere 1-2 uker før 24 timers lys, minst 8 uker før utsett. Hvis fisken går på naturlig lysøkning over uker anbefales også vaksinering minst 8 uker før utsett. Dette vil gi nødvendig tid til å utvikle immunrespons samtidig som fisken får tid til å komme over eventuell negativ påvirkning på fysiologiske prosesser som angår sjøvannstoleranse. 1-åringer Vaksinering kan i prinsippet skje fra oktober og fram mot smoltifisering. Det anbefales å vaksinere i perioden desember-mars hvor fisken uansett vokser lite, men før smoltifiseringen begynner. Pass på at nødvendig periode for utvikling av immunitet (400 døgngrader) ivaretas. For vaksiner med viruskomponent kan denne perioden med fordel forlenges til 600 døgngrader. Vaksinevalg Laks vaksineres minimum mot vibriose, kaldtvannsvibriose og furunkulose (trippelvaksine). For de fleste vil det være aktuelt å inkludere også antigen mot vintersår (Vibrio viscosus / Moritella viscosa), (tetra-vaksine) og IPN-virus (pentium-vaksine). Ørret vaksineres tradisjonelt mot vibriose (vannbasert vaksine) eller mot vibriose og furunkulose (duo-vaksiner, olje-emulsjon). Forsøksvis benyttes også vaksiner med vintersårkomponent (tetra-type). Anleggets fiskehelsetjeneste gir råd om vaksinevalg. Aktuelle problemstillinger i forbindelse med vaksinevalg er: - historiske sykdomsdata fra settefisk- / matfiskanlegg - fiskemateriale /stamme - tidligere erfaringer - forventet produksjonstid i sjø og behovet for langtidseffekt (mest aktuelt for ørret) - produktdokumentasjon for de aktuelle vaksiner. Bestilling av vaksine Anleggets veterinær bestiller vaksine fra godkjent legemiddelgrossist (VESO Vaksiner, Euro-Pharma AS, Norsk Medisinaldepot (NMD) avd. Trondheim). For å unngå forsinkelser bør vaksiner bestilles i god tid (3-4 arbeidsdager). For enkelte vaksiner kreves spesiell søknad. I slike tilfelle vil det kunne ta opp til flere uker fra søknad om bruk sendes til Statens legemiddelverk og til eventuell tillatelse foreligger. 5

6 Mottak av vaksine Påse at vaksinepakninger er ubrutt ved ankomst. Noter batchnummer og utløpsdato for vaksinen. Produsenten skal kontaktes hvis det er mistanke om emulsjonsprekk (at vaksinenes vann- og oljefraksjon skiller seg permanent). I tillegg til separasjon kan det i emulsjoner påvises sedimentering og "creaming". Dette skyldes ulik spesifikk vekt i emulsjonen som vil føre til at deler enten sedimenterer eller flyter opp. I begge tilfeller er det ikke snakk om en separasjon, og emulsjonen lar seg lett blande igjen til en homogen emulsjon. Oppbevaring av vaksine Vaksine skal oppbevares i kjøleskap (4-7 C) frem til vaksinering. Frost vil føre til separasjon av emulsjonen. Lagring i temperaturer over det anbefalte vil også kunne føre til separasjon av emulsjonen og degradering av antigener med redusert beskyttelse som resultat. 2. FISK & MILJØ Helsesjekk Fiskegruppen skal forut for vaksinering (maksimalt 3 uker) ha gjennomgått grundig helsesjekk "Normal" dødelighet bør ikke overstige 0,05 pr. dag (5 fisk pr ). Bakterielle infeksjoner, også subkliniske, kan ha uheldig innvirkning på vaksineresultatet. Ved dødelighet ut over det normale bør det derfor foretas bakteriologisk undersøkelse av ferske døde individer før vaksinering. Fordi: Effekten av en ledsagende sykdom kan svekke immunresponsen og kan virke negativt inn på vaksinens effekt. I tillegg øker faren for bivirkninger og utbrudd av latent sykdom. Mulige tiltak: Behandling mot sopp / bakterieinfeksjoner før vaksinering. Finneslitasje / sår Det optimale er en smolt helt uten finneslitasje. Små slitasjeskader på ryggfinne er akseptabelt. Skader / finneråte på bryst-, buk- eller halefinner skal ikke forekomme. Fordi: Finnestatus kan være en god indikator på generell helse og røkting. Skadde og slitte finner kan være innfallsport for bakterier og virus. Fisk med slitte finner vil i tillegg være mer mottagelig for soppinfeksjoner like etter vaksinasjon. Mulige tiltak: Profylaktisk soppbehandling etter vaksinering dersom uttalt finneslitasje. 6

7 Fisken skal ikke være i gang med å smoltifisere Fordi: Store fysiologiske forandringer skjer under smoltifiseringen og fisken er svært ømfintlig for håndtering. Vaksinasjon på dette tidspunktet kan forsinke smoltifiseringen. Økte nivåer av steroider virker dempende på immunapparatet og kan influere negativt på sykdomsbeskyttelse. Fiskestørrelse ved vaksinering For 0,1 ml dose- vaksiner fra Aqua Health Novartis er 25 gram satt som minimumsgrense. (25 gram som minimum tilsvarer gjerne gram som gjennomsnittsvekt). Fordi: Risiko for utvikling av bivirkninger er størst for liten fisk. Også selve vaksineringen er vanskeligere når fisken er liten. I tillegg øker risikoen for selvstikk. Vanntemperatur og vaksinering Vanntemperatur før og etter vaksinering bør ideelt sett være under 10 C. Fordi: Opptak av vaksine er temperaturavhengig. Ved høyere temperaturer vil vaksinen tas opp raskere enn ønskelig fordi fiskens immunsystem reagerer raskere og sterkere. En sterkere respons øker også risikoen for bieffekter. Høy vanntemperatur øker også risiko for uspesifikke infeksjoner etter vaksinering. Vaksinering av laksefisk ved lav vanntemperatur ser ikke ut til å påvirke graden av beskyttelse, men vil medføre at fisken oppnår immunitet noe seinere. Husk at dersom lufttemperaturen er under frysepunktet, kan fisk lett påføres frost- og håndteringsskader. Fôring og sulting Fisken skal sultes i 1-2 døgn før vaksinering avhengig av vanntemperaturen. En fisk som er sultet tåler bedre håndtering og bedøvelse, det blir mindre avføring og forurensing i bedøvelseskaret og risikoen for å skade indre organer reduseres når mage og tarm er tom. Det er ikke uvanlig at det oppstår vevskade i pylorusregionen i forbindelse med vaksinasjon. En slik vevskade i bukhulen kombinert med et aktivert immunsystem (etter vaksinasjonen) innebærer risiko for en lokal betennelsesreaksjon. Dersom det i tillegg lekker ut rester av tarminnhold fra pylorusblindsekkene vil risikoen for alvorlig bivirkningsreaksjon være betydelig økt. For lenge sulting kan være uheldig ved at aggressivitet, finnebiting og øyesnapping øker. 7

8 Sortering Godt sortert fisk er en av de aller viktigste forutsetningene for et godt resultat. Sortering innenfor +/- 20 % anbefales ved håndvaksinering. Eks: Ved snittvekt 50 gram vil variasjonen ligge mellom 40 og 60 gram. Med maskinvaksinering bør fisken om mulig være enda bedre sortert for å sikre riktig stikksted / deponering. Fordi: Vaksinering av fisk av variabel størrelse gir unøyaktig vaksinedeponering. Uheldig deponering i bukhulen kan medføre uønskede sår og redusert effekt. Intramuskulær injeksjon kan føre til alvorlige bieffekter og i verste fall død. Stor spredning i størrelse vil føre til at fisk injiseres med feil kanylelengde. Største sortering fisk vil nødvendigvis ha stor spredning. Det anbefales å vaksinere denne for hånd for å sikre riktig stikkpunkt og bruk av rett kanylelengde. Utkast Fisk med synlige deformiteter, skader eller sår, dverghanner eller fisk som av andre grunner ikke holder normal kvalitet skal sorteres ut før vaksinering. Bilde 3 Eksempel på feilstikking ved for dårlig sortert fisk og bruk av vaksineringsmaskin. Kun nederste fisk har rett plassering av stikkpunkt. 3 4 Bilde 4 Eksempel på feilstikking ved bruk av vaksineringsmaskin på dårlig sortert fisk. Liten fisk (nederst) får stikkpunkt for langt bak 8

9 3. Råd om vaksinering Klargjøring av vaksine Temperering av vaksinen til romtemperatur (15-20 C ) før bruk (over natt) vil lette injeksjonen. Vaksineposer med to adskilte kammer (dual chamber bag) må blandes godt. Det ene kammeret inneholder bakterindelen av vaksinen (hvit farge), det andre kammeret inneholder virinkomponenten (svak rosa farge). Etter fjerning av skille-profilen "masseres" posen omhyggelig i minimum 3 minutter. En konsekvens av ufullstendig blanding er at en ukjent andel av fisken da vil injiseres med vaksine som har et misforhold mellom bakterie- og virusdelen. Den fisken oppnår følgelig redusert eller i verste fall ingen beskyttelse mot for eksempel viruskomponenten. Rist posene / flaskene godt umiddelbart før bruk for å få en homogen blanding. Etter opphold i vaksineringen bør vaksineposene / flaskene igjen ristes opp. Kalibrering av sprøyter Riktig vaksinedose forutsetter nøyaktig kalibrering av utstyr. Det anbefales at vaksinepistoler blir kontrollert og kalibrert ved oppstart og deretter minst to ganger daglig ved hjelp av en gradert sprøyte (tuberkulinsprøyte) eller pipette. Trykk ut 10 doser og sjekk at volumet virkelig er 1, alternativt 2 ml. Det anbefales at én person har ansvar for kalibrering av alle sprøyter. Kalibrering av maskin Lumic: Slange kobles fra injeksjonsenheten og kobles til en tuberculinsprøyte (klipp gjerne en del av en slange som følger vaksineposen og bruk denne som mellomstykke). Kjør frem (pumpe) vaksine til 0,1 ml-merket på sprøyten og kjør deretter 9 injeksjoner. Sjekk at mengde da er 1,0 ml. Hvis ikke må maskin justeres. ThorMED: Hele sprøyten skrus av og det kjøres 10 injeksjoner inn i tuberculinsprøyten. Volum skal da være 1,0 ml. Hvis ikke må injeksjonsvolum justeres. Ved overgang fra 0,2 til 0,1 ml dose kan det være nødvendig å skifte til mindre sprøytesylinder for å sikre nøyaktig dosering. Det bør kontinuerlig registreres hvor mange fisk som vaksineres på hver pose. Ved avvik må doseringen sjekkes omgående. Påse at det ikke er lekkasjer fra pakninger og slanger. Kanyler, diameter / lengde Anbefalt kanyle-diameter for manuelle vaksinasjonspistoler er 0,6-0,7 mm for oljeadjuvansvaksiner og 0,5 mm for vannbaserte vaksiner. Ved maskinell vaksinering anbefales 0,7 mm. Kanylelengden bør tilpasses slik at hele kanylespissen går 1 mm innenfor bukvegg. 9

10 Produsenter av kanyler anbefaler følgende lengder ved håndvaksinering: Fiskestørrelse (g) Kanylelengde (mm) Ved maskinvaksinering følges produsentens anbefaling: Lumic: Thormed: For å være sikker på at en har valgt rett kanylelengde prøvevaksineres noen få fisk. Disse avlives, sprettes opp og undersøkes med tanke på om vaksinedosen er korrekt deponert i bukhulen. Kanylestilling Injeksjonsvinkel Ved håndvaksinering anbefales 90 0 i forhold til fiskens buk. Valg av kanylelengde forutsetter 90 0 arbeidsvinkel. Dersom kanylen skråstilles vil risikoen øke for at kanylespissen ikke trenger helt gjennom bukveggen og vaksinen vil følgelig lettere kunne deponeres i bukveggen. For maskin følges produsentens anbefaling. Stikksted Stikksted skal være én finnelengde foran basis av bukfinnene og i fiskens midtlinje. Dette for å unngå å skade indre organer og bruskplatene som danner basis for bukfinnene. Dersom en holder kanylen i en riktig 90 0 vinkel, men treffer flere millimeter lateralt for midtlinjen vil kravet til nållengde endres radikalt, med deponering i bukvegg som sannsynlig resultat. Stikksted kontrolleres hyppig ved oppstart, ved stikkprøver under arbeidet, og ved skifte av fiskegruppe/størrelse. Det undersøkes minimum 10 fisk pr. vaksinatør / enhet. Se vedlagte kvalitetsikringsprosedyre. Bilde 5 Riktig plassering av stikksted ca 1 finnelengde foran basis av bukfinnene og i fiskens midtlinje (mye reaksjon på stikksted kan tyde på sløv nål). 10

11 Deponering Det er viktig at kanylen er helt inne i fisken før dosen deponeres. Videre er det tilsvarende viktig at hele dosen deponeres i bukhulen før kanylen trekkes ut. Vaksinepistolens avtrekker skal slippes først etter at kanylen er fjernet fra fisken. Ved bruk av Kaycee pistol anbefales det at avtrekkeren slippes før kanylen trekkes ut. Bilde 6 Feilstikk med deponering av vaksinen under bukhinne (sub-peritonealt). Melanin i "stikk-kanal" og mellom muskelskiver opp mot nyret. Foto: Eirik Wilkinsson Håndvaksinering, anbefalt teknikk I tillegg til de aspekter som er allerede er nevnt når det gjelder vinkel på kanylen, stikksted og teknikk i forbindelse med avtrekk og deponering, er det også andre forhold som har betydning: Trykk mot fiskens buk Vaksinatøren må ikke trykke pistolen for hardt mot fiskens buk. Da vil avstanden mellom bukvegg og indre organer minske og nålen vil lettere kunne rispe opp og skade indre organer. Bilde 7 Sprøyten trykkes for hardt mot fiskens buk og kan skade indre organer 11

12 Sikkerhetsbøyle Ved bruk av sikkerhetsbøyle for å unngå selvstikk må en passe på at bøylen ikke blir slått ut av stilling. Da vil kanylen kunne ledes lateralt for midtlinjen. Vær dessuten varsom med å trykke bøylen for hardt mot fisken. Bedøvelse Kun fisk som er helt bedøvet må vaksineres. Dersom fisken er i stand til å bevege seg, øker risikoen for feilstikk og ekstern vevsskade rundt stikksted. Injeksjonsteknikk Fisken må holdes rolig i hånden eller inntil veggen på vaksinasjonsbordet, og vaksinasjonen må utføres med stødig hånd uten at pistolen får sidevegs utslag. Kanylen skal føres rett inn og rett ut. Også dette har betydning for feilstikkprosenten og for eksterne skader ved stikkstedet. Hastighet Tempoet under vaksineringen må tilpasses slik at kvaliteten på arbeidet ikke svekkes. Presisjonen på arbeidet må ikke tillates å vike til fordel for krav om større effektivitet. Det er vanskelig å sette absolutte grenser for hastighet siden dette i stor grad også er avhengig av organiseringen av arbeidet. Novartis/ScanVacc anbefaler 1200 fisk pr. vaksinatør pr. time som en øvre grense. Det tilsvarer 20 fisk pr. minutt (èn fisk hvert 3. sekund). Svært dyktige vaksinatører kan nok vaksinere noe raskere uten at det går ut over kvaliteten. Hver vaksinatør må også få jevnlig pauser og bør ikke jobbe for mange timer i strekk (maksimalt 8 timer / døgn). Organisering Hvert vaksinasjonsteam bør ha en person (supervisor) som i hovedsak ikke vaksinerer selv, men som ser etter at alt fungerer som det skal. Supervisor skal være tilstede hele tiden og være ansvarlig for å oppdage og tilbakespore feil samt å iverksette nødvendige tiltak for å rette opp feil som oppdages. Supervisor er også ansvarlig for at alle prosedyrer følges. Injeksjonstrykk Det foreligger lite dokumentasjon på effekter av høyt injeksjonstrykk, men det kan tenkes at for høyt trykk vil presse vaksine inn i vitale organer. Det kan heller ikke utelukkes at for høyt injeksjonstrykk vil kunne endre vaksinens egenskaper. 12

13 Kanyleskifte Kjøp inn nok kanyler i god tid, og sjekk dem nøye før bruk. Både kan det finnes ulike lengder i én og samme eske, og skråslipingen kan faktisk være graverende feil fra produsenten. Kanyler skiftes for hver fisk, eller oftere dersom de blir skadet eller sløve. Kanyler koster ca. 10 kroner pr. stk dvs. 0,5 øre pr. fisk ved skifte for hver For et anlegg med 1 million fisk blir følgelig årlig kanyleutgift ca. kr ,- Å spare f.eks kroner her, er vel det nærmeste en kan komme uttrykket "å spare på skillingen og la daleren gå". Husk å kontrollere kanylelengde ved overgang til annen fiskestørrelse. Det er viktig og fjerne skjell som bygger seg opp på kanylen. Ved manuell vaksinering kan skjelloppbygging føre til at reell kanylelenge blir for kort; ved maskinell vaksinering der nålen skytes inn med stor fart, vil skjellene bli presset inn og lage en svært stor stikk-kanal med påfølgende infeksjonsrisiko. Det kan være lurt å ha et lite beger med 70 % desinfeksjonssprit som kanylen dyppes i. Husk at alle kanaler må sjekkes på maskin med flere kanaler (de aller fleste i dag). Bilde 9 og 10 Brukte kanyler med store skader i spissen Bedøvelse Preparatvalg: P.t. er to produktgrupper tilgjengelige i Norge: metacain-produkter (Finquel TM, MS-222) benzokain-produkter (Benzoak 20 TM ) Andre midler er under utprøving. Ved bruk av metacain bør løsningen bufres til nøytral ph med en fysiologisk buffer som natrium bikarbonat. Ved å bufre bedøvelsesvannet unngår man økt slimutskillelse og fisken sovner roligere inn. Natriumbikarbonat kan kjøpes reseptfritt på apoteket. Metacain og bikarbonat tilsettes bedøvelsesbadet hver for seg. NB! Forsøk på å lage stamløsning av bikarbonat alene eller felles stamløsning (metacain + bikarbonat) ved å riste opp løsningen i flaske med påskrudd kork betyr eksplosjon!! 13

14 Dosering Følg i utgangspunktet produsentens / veterinærens anbefaling. Riktig dosering vil avhenge av bl.a. vanntemperatur, eksponeringstid og fiskestørrelse. Normalt vil fisken være tilstrekkelig bedøvd når den har lagt seg på siden og er lett håndterbar. Under normale forhold bør bedøvelsesløsningen være slik at tap av likevekt skjer i løpet av 1 minutt. Fisken må ikke vaksineres før den er helt rolig. Overdosering Risiko for overdosering øker med oppholdstid i bedøvelseskaret. Det er derfor viktig at eksponeringstid overvåkes nøye. Ved lave temperaturer og lang oppholdstid i bedøvelsen tar fisken opp en relativ større medikamentmengde enn på høyere vanntemperatur og en kortere oppholdstid. Lav temperatur medfører også lengre tid til avgiftning av mengde opptatt bedøvelsesmiddel. Totalt sett er derfor risiko for overdosering og påfølgende toksisk virkning størst i slike tilfeller. Pre-medikering For å redusere stress i forbindelse med håndtering / transport fra kar til vaksinasjonsbord, kan det være aktuelt å berolige fisken med lav dose av egnet preparat. Praktisk bruk Etterfylling av bedøvelsesmiddel uten å skifte ut vannet vil etter hvert føre til kraftig økning av bakterieantallet i løsningen. Hele bedøvelsesløsningen må skiftes jevnlig for å redusere faren for at fisken utvikler infeksiøs bukhinnebetennelse (peritonitt) etter vaksinering. Innfallsporten for denne type infeksjon vil være gjennom stikkanalen eller abdominalporen. Forskning har vist at en slik infeksjon også øker risikoen for vaksinebivirkninger. Det anbefales å skifte løsning etter hver 5000 fisk (ved 100 liters bedøvelseskar og ca. 50 grams fisk), oftere med mindre bedøvelseskar. Det kan være en fordel å flytte fisken fra bedøvelseskaret over i friskt vann før den plasseres på vaksinebordet. Oppvåkningen vil da starte tidligere uten at det nødvendigvis har negativ innvirkning på håndterbarheten under selve vaksinasjonen. Vaksinebordet bør ha dyser som eksponerer fisken for vann i påvente av injeksjon. I oppvåkningskaret er det viktig med god sirkulasjon og tilstrekkelig oksygenering. Sirkulasjonen skal være så god at fisken flyter rundt med vannstrømmen og ikke havner på bunnen i en "dynge" over rista i bunnen av karet. Tiden for oppvåkning bør være under 2 minutter. Ved vaksinasjon i innsjø anbefales det å strekke en presenning i ca. 1 meters dybde i oppvåkningsmerdens hjørne. La fisken lande oppå denne presenningen etter vaksinasjonen. Da kan en lett følge med når fisken våkner opp. Fisken unngår dessuten å synke før den våkner opp med fare for å skade seg mot merdens bunn. Ved temperaturer >10 C bør diffusorer med luft eller oksygen være plassert i oppvåkningskaret for å sikre 100 % oksygenmetning. 14

15 Oppfølging av fisken etter vaksinering Fisken trenger tid for å komme seg etter en vaksinering og bør ikke fòres før tidligst 48 timer etter vaksinasjon. De peristaltiske bevegelsene i tarmen blir redusert under en vaksinasjon og fôringen skal derfor være forsiktig de første dagene for å hindre unødig stress for fisken. Renhold og desinfeksjon Utstyr brukt i forbindelse med vaksinering skal daglig demonteres og vaskes rent for vaksinerester. Milde fettløselige vaskemidler som f.eks. Zalo vil normalt løse opp og fjerne rester av oljevaksine. Vaskemidlene må skylles bort med vann. Etter vask skal utstyret desinfiseres: ved koking i 30 min. / trykkoking (ca. 120 C) i 15 minutter ved kjemisk desinfeksjonsmiddel, eks. 70% desinfeksjonssprit Husk at desinfeksjon har liten eller ingen effekt hvis ikke utstyret på forhånd er skikkelig rengjort. For rengjøring og desinfeksjon av maskiner henvises til produsentens veiledning. Bilde 11 Infeksjon etter vaksinering som resultat av mangelfulle hygienerutiner. Overskuddsvaksine Vaksineposer som ikke er brukt opp kan lagres i kjøleskap over natt og brukes neste dag. 15

16 4. Sikkerhet under vaksinering Personer som skal vaksinere må ha fått grundig opplæring før arbeidet begynner. Vaksinepersonell skal være kjent med prosedyre for sikkerhet og tiltak ved selvstikk. Selvinjeksjonsrisikoen er størst ved håndvaksinering. Normalt vil selvinjeksjon kunne føre til ømhet og hevelse ved stikkstedet med påfølgende influensalignende symptomer som kan vare et døgn. For personer med allergi og som kanskje har stukket seg tidligere, kan det utvikles anafylaktisk sjokk, som kan være livstruende uten hurtig og riktig behandling. Vernebøyle mot selvstikk er et viktig forebyggende tiltak ved håndvaksinering. Den lokale legetjeneste bør kontaktes i forkant av vaksineringen. Adrenalin 1 mg/ml, til bruk mot anafylaktisk sjokk bør være tilgjengelig på anlegget. Anleggets eier, driftsleder eller verneombud (ved mer enn 10 ansatte) har ansvar for å etablere beredskap for slike situasjoner. Det vises for øvrig til "Selvstikk under laksevaksinering" av overlege Håkon Lasse Leira, St. Olavs Hospital, Trondheim. 5. Vedlegg Vaksineringsjournal Prosedyre for kvalitetssikring av metodikk Standard Operasjonsprosedyre (AVF) "Selvstikk under laksevaksinering" (Håkon Lasse Leira, St. Olavs Hospital) 16

17 V e d l e g g Vaksineringsjournal Skjema nr.: Gyldig fra: Ansvarlig for vaksineringen: Fisk fra kar nr.: til kar nr.: Dato: Stamme/generasjon: Sorteringer Antall Snittevekt gram Plassert i kar nr. Minst Middels Størst Utvaksinert Sum fisk Vaksine Type Batch/Lot nr. Utløpsdato Mengde Lysstyringsregime Metode Manuell Manuell m/trykkluft Maskinell Kanyle Lengde Tykkelse Bedøvelse Type Konsentrasjon Samlet forbruk Løsning skiftes Temperatur Vann Luft Vaksinasjonslag Anmerkninger Akkumulert dødelighet inntil 7 dager etter vaksinering ScanVacc AS, Midgard, Hvam. Postboks 233, 2151 Årnes. Telefon Telefax postmaster@scanvacc.com Org.nr

18 V e d l e g g PROSEDYRE FOR KVALITETSSIKRING AV METODIKK A Individuell evaluering av vaksinatør (gjelder kun ved manuell vaksinering) 90 0 vinkel mellom kanyle og fiskens buk. Vaksinatørens evne til å unngå sidevegs bevegelser med pistolen. Vurdering av stikksted Ekstern skade ved stikksted Utvendig trykk mot fiskens buk. Er fisken helt bedøvet? Riktig teknikk trinn for trinn når det gjelder bruk av pistol og deponering av vaksine. Hastighet Utførelse: For hvert av disse punktene undersøker en ca. 10 fisk pr. vaksinatør. Det gis en score for hvert punkt og en samlet poengsum for hver vaksinatør. Evalueringen foretas diskret ved at ansvarlig for evaluering står litt i bakgrunnen og noterer resultatet for hver vaksinatør. Målet er i minst mulig grad å forstyrre og stresse vaksinatørene. Etter evaluering tas en gjennomgang med supervisor og de som trenger en korrigering av teknikk. Evaluering bør skje minst 15 minutter etter ankomst. Dette for å unngå at vaksinatører skjerper seg ekstra eller blir unødvendig stresset eller ukonsentrert vinkel mellom kanyle og fiskens buk For å være sikker på at vinkelen er 90 0 må en vurdere vaksinatøren fra ulike retninger. Score: 0 = Utførelsen er korrekt 1 = Moderat metodefeil, opp til ca avvik i forhold til 90 0 vinkel. 2 = Alvorlig metodefeil, over 20 0 avvik i forhold til korrekt utførelse. Vaksinatørens evne til å unngå sidevegs bevegelser med pistolen Kanylen skal settes "rett inn" og tas "rett ut". Det skal ikke være noen sideveis bevegelser av pistolen. Score: 0 = Utførelsen er korrekt. 1 = Noe sideveis bevegelse av nålen/pistolen kan observeres 2 = Betydelige sideveis bevegelser Vurdering av stikksted Korrekt stikksted er én finnelengde foran basis av bukfinnene og i fiskens midtlinje. Det kan være vanskelig å sjekke nøyaktig stikkpunkt for hver vaksinatør. Det viktigste er å danne seg et overblikk over situasjonen og gjerne sjekke grundigere ved behov. Den nøyaktige kontroll av stikksted foretas fortrinnsvis som beskrevet under B. 18

19 V e d l e g g PROSEDYRE FOR KVALITETSSIKRING AV METODIKK Vurdering av feil. Stikk som er på den ene eller andre siden av midtlinjen benevnes lateral feil. Feilstikk for langt foran eller for langt bak kalles anterior/posterior feil Grad I: Grad II: Grad III: Lateral feil 1 millimeter. Anterior/posterior feil opp til 4 millimeter. Lateral feil 1 2 millimeter. Anterior/posterior feil 4 6 millimeter. Lateral feil > 2 millimeter. Anterior/posterior feil > 6 millimeter. Selv feil på nivå I er uheldig, mens feil på nivå II og III klart innebærer en større risiko for organskade og intramuskulær deponering av vaksinen. Dette vil igjen kunne føre til både økt grad av bivirkninger og redusert opptak av vaksinen (redusert beskyttelse). Score: 0 = Korrekt injeksjonssted 1 = Grad I 2 = Grad II 3 = Grad III Årsaker til feil kan være generelt dårlig teknikk, sikkerhetsbøyele som er slått skjev og vaksinasjon av fisk som ikke er helt bedøvet. Det er viktig at feilkilden oppdages og at feilen korrigeres. Ekstern skade Sjekk noen fisk pr. person dersom praktisk mulig. Det viktigste er å danne seg et overblikk over situasjonen og gjerne sjekke grundigere ved behov. Den nøyaktige kontroll av flere fisk foretas fortrinnsvis som beskrevet under B. Score: 0 = Ingen blødning 1 = Liten skade (utseende som en liten dråpe eller liten blødning) injeksjonsstedet. 2 = Tydelig skade/blødning 3 = Alvorlig ytre skade og blødning ved injeksjonssted. Ekstern skade/blødning kan skyldes dårlig teknikk (sidevegs bevegelse av nålen), vaksinasjon av fisk som ikke er helt bedøvet eller bruk av skadet kanyle. En svak blødning kan også skyldes at man har truffet en blodåre. Utvendig trykk mot fiskens buk Ved for kraftig trykk vil spissen på kanylen lettere kunne rispe opp og skade indre organer. Det kan dessuten ved alvorlig feil skade vevet rundt stikkstedet eksternt. Score: 0 = Ingen synlig innbuktning av fiskens buk ved injeksjon. 1 = Moderat innbuktning av fiskens buk. 2 = Kraftig innbuktning av fiskens buk. 19

20 V e d l e g g PROSEDYRE FOR KVALITETSSIKRING AV METODIKK Er fisken helt bedøvet? Følg 10 fisk pr. vaksinatør. Score: 0 = Vaksinatøren injiserer kun fisk som er rolig. 1 = Vaksinatør vaksinerer fisk som enten ikke er blitt rolig eller som er i ferd med å våkne. 2 = Injisering av fisk som er helt våken Riktig teknikk trinn for trinn når det gjelder bruk av pistol og deponering av vaksine. Metodikken må være korrekt slik at vaksinen injiseres i bukhulen. Utførelsen kan beskrives i 4 trinn: Trinn 1 Trykk inn kanylen i en rett vinkel og rett bevegelse i forhold til fiskens buk og uten å presse for hardt mot fiskens buk. Trinn 2 Når kanylen er inne i bukhulen utløses avtrekkeren slik at vaksinen deponeres i bukhulen. Kaycee pistol: Trinn 3 Slipp tilbake avtrekkeren før kanylen trekkes ut. Trinn 4 Trekk ut kanylen i en rett bevegelse. Socorex pistol: Trinn 3 Trekk ut kanylen uten å slippe tilbake avtrekkeren. Trinn 4 Slipp tilbake avtrekkeren. Score: 0 = De 4 trinn utføres korrekt 1 = Vaksinatør utløser vaksinen før nålen er helt inne eller i det kanylen trekkes ut. 2 = Vaksinatør utløser vaksinen utenfor fisken Hastighet Det bør maksimalt vaksineres 1200 fisk pr. vaksinatør pr. time. Svært dyktige vaksinatører kan nok vaksinere noe raskere uten at det går ut over kvaliteten. Vaksinatør 90 0 vinkel Bevegelse av pistol Eksterne skader Trykk mot buk Injeksjonspunkt Bedøvelsesgrad Teknikk Hastighet Totalt Vurdering av vaksinatører Score 0 = Vaksinatøren utfører arbeidet korrekt. 1 3 = Vaksinatøren må korrigeres ved vaksinasjonsbordet. 4 6 = Vaksinatør må tas til side og må få instruksjon og trening før videre arbeid. Over 6 = Personen kan ikke vaksinere videre før grundig opptrening. 20

21 V e d l e g g PROSEDYRE FOR KVALITETSSIKRING AV METODIKK B Evaluering av vaksinert fisk (gjelder både ved manuell og maskinell vaksinering) Fisk fra hver vaksinerte enhet tas ut for sjekk av injeksjonspunkt og deponering. Dette bør helst skje under selve vaksinasjonen slik at feil kan tilbakespores og korrigeres. Kontrollen skal også foretas på grupper av fisk som er ferdig vaksinert. Resultatet vil kunne si noe om risikoen for unødvendig nedgradering. Utførelse: Ca. 50 vaksinerte fisk fra hver fiskegruppe overføres til et kar med bedøvelse. Stikksted vurderes for hver fisk. Se også etter eksterne skader/blødninger ved stikksted. Noen fisk (5 10, spesielt de fisk der injeksjonspunkt ikke er rett plassert) åpnes for å sjekke deponering. Ved sjekk av deponering kontrolleres: Er det vaksine i fisken? Er vaksinen deponert i bukhulen? Er vaksinen deponert i bukvegg? Er det skader på og/eller vaksinerester i indre organer (for eksempel i pylorusregionen). C Øvrige sjekkpunkter (gjelder både ved manuell og maskinell vaksinering) Skifte av nåler Utskiftning av bedøvelsesvæske Oksygenering Oppvåkning av vaksinert fisk Oppblanding av vaksineposer spesielt ved bruk av dual bag. Generelt inntrykk Annet Det utarbeides en rapport i ettertid som sendes anleggets fiskehelsetjeneste og driftsleder. ScanVacc AS stiller med trenet personell og tilbyr slik evaluering i forbindelse med hver vaksinering ved anlegget i samråd med anleggets fiskehelsetjeneste. Det er også aktuelt at evalueringen foretas av anleggets fiskehelsetjeneste på oppdrag. Vi anbefaler sterkt at en benytter seg av dette tilbudet. 21

22 V e d l e g g Akvaveterinærenes Forening Stikkvaksinering SOP Dok.id.: 4.13 Skjema Utgave: 1.00 Skrevet av: VESO Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr.: 1 av 2 22

23 V e d l e g g Kryssreferanser 4.14 Skjema - Stikkvaksinering Eksternkontroll 4.15 Skjema - Stikkvaksinering Daglig egenkontroll 4.16 Skjema - Stikkvaksinering Daglig stikkekontroll 4.17 Skjema - Stikkvaksinering Hygienekontroller 4.18 Skjema - Stikkvaksinering Vaksinasjonsattest 4.32 Skjema - Stikkvaksinering Oppstartskjema Eksterne referanser SOP Stikkvaksinering VESO 01/94 23

24 V e d l e g g SELVSTIKK UNDER VAKSINERING AV FISK Av overlege Håkon Lasse Leira St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Arbeidsmedisinsk avdeling Informasjon til vaksinatører Følgene av selvstikk varierer. De kan være alvorlige, men trenger ikke være det. Alle vaksinatører må være forberedt på å kunne gi førstehjelp. I tillegg bør lege orienteres på forhånd om at vaksinering starter, gjerne med kopi av side 26; "Informasjon til lege". Ved rift i huden oppstår som oftest bare en mindre reaksjon som ikke trenger behandling. Om vaksinen sprøytes inn kan det bli en kraftig reaksjon med rødhet og hevelse som omfatter hele handa og deler av underarmen. Det kan komme en rød stripe ("blodforgiftning") oppover langs armen. Slike tilstander bør vurderes av lege. Etter selvstikk føler mange et allment illebefinnende som ligner på influensa. De blir sløve og kvalme og kan få feber. Tilstanden varer noen timer, opp til et halvt døgn. Ved alvorlig ubehag bør også slikt vurderes av lege. Den største risikoen opptrer ved gjentatt selvinjeksjon. Det kan føre til allergi mot vaksinen. Hvis allergiske personer stikker seg, er det fare for såkalt anafylaktisk sjokk. Det er en sjelden og farlig sykdomstilstand. Uten rask og riktig behandling kan den være livstruende. Tegn på begynnende sjokk: Anafylaktisk sjokk inntrer i løpet av få minutter etter stikket. Pasienten blir uvel, det kan oppstå kløe i huden, i øynene eller i munnen. Samtidig kan det oppstå en følelse av varme, og det kan bryte ut et rødflammet utslett. Ofte oppleves angst og uttalt slapphet. Selve sjokkanfallet opptrer som pustevansker og hjerteklapp. Mage/tarmkanalen kan bli irritert og gi pasienten magesmerter, oppkast og diaré. I spesielt alvorlige tilfeller av sjokktilstand blir pasienten uklar og mister bevisstheten. Det kan også komme ufrivillig avgang av urin og avføring. Ved sjokk må pasienten få behandling så fort som mulig, gi førstehjelp og tilkall lege. 24

25 V e d l e g g SELVSTIKK UNDER VAKSINERING AV FISK Du har stukket deg hva gjør du? Den som er uheldig og stikker seg må ta en pause i arbeidet og avvente reaksjonen. Om du ikke merker spesielt ubehag i løpet av 5-10 minutter kan du fortsette arbeidet som vanlig. Dersom fingeren gjør vondt, blir rød og hovner opp bør du oppsøke lege. Dersom du får en rød stripe oppover armen, eller du kjenner at lymfeknutene i armhulen blir svulme bør du også oppsøke lege. Dersom du etter å ha stukket deg, blir kvalm, får kløe eller utslett etter noen minutter kan du være allergisk mot vaksinen og trenger førstehjelp og legetilsyn så raskt som mulig. Førstehjelp skal startes med en gang det er mistanke om at et anafylaktisk sjokk er under utvikling. Tegn på anfall er hjerteklapp, pustevansker, oppkast og sterke magesmerter. Førstehjelp mot sjokk etter selvstikk skal utføres på denne måten: 1. Pasienten skal ligge, evt. med overkroppen litt hevet om det er pustevansker. 2. Sprøyt inn 0,3-0,5 ml adrenalin 1 mg/ml i overarm eller lår. 3. Dersom tilstanden ikke bedres, settes 0,3-0,5 ml adrenalin i overarm eller lår hvert minutt til lege kan overta behandlingen. 4. Inntil pasienten kommer under legebehandling skal han overvåkes nøye. Kaster han opp, må han legges over på siden, ellers kan han ligge på ryggen, gjerne med beina høyt. Ved pustevansker bør overkroppen heves litt, ca Pasienten skal holdes i ro. Ved forflytting skal han bæres, ikke gå sjøl. 25

26 V e d l e g g SELVSTIKK UNDER VAKSINERING AV FISK Av overlege Håkon Lasse Leira St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Arbeidsmedisinsk avdeling Informasjon til lege Ved selvstikk med fiskevaksine forekommer det følgende reaksjoner og sykdomsbilder: 1. Det vanligste er smerter, lett hevelse og eventuelt litt infiltrasjon rundt selve stikkstedet. Dette trenger vanligvis ingen behandling. 2. Avhengig av injisert dose og vaksinetype kan en lokal reaksjon med smerter og hevelse bre seg til hele handa og deler av underarmen. I noen tilfeller sees lymfangitt med hevelse/smerter i aksillen. Slike tilfeller krever ikke antibiotika, men behandles enklest med ikkesteroide antiflogistika. Kirurgisk vurdering kan evt. være indisert. 3. Alene, eller sammen med de mer lokaliserte reaksjonene, kan det i noen tilfeller utvikle seg et sykdomsbilde preget av slapphet, evt. hodepine, svimmelhet og muskelsmerter. De oppleves som en begynnende "influensa" som kan vare i flere timer, opp til et halvt døgn. Også i disse tilfellene vil antiflogistika ha effekt. Stivkrampesprøyte er ikke indisert. 4. En sjelden gang kan det opptre et anafylaktisk sjokk eller forstadier til det. I slike tilfeller er selvsagt øyeblikkelig behandling påkrevd. Trondheim, 12. februar 2003 Håkon Lasse Leira overlege St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Arbeidsmedisinsk avdeling 26