Metoder for tørking av nyhøstet potet

Transkript

1 Metoder for tørking av nyhøstet potet Innlegg for Fagsamling for potetbransjen, På Skaslien Gjestgiveri 16/ Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver Maskinteknisk rådgiving Hedmark Landbruksrådgiving

2 Metoder til tørking av potet Formål med tørking Å ta bort den mengde fukt, som finnes på potetenes overflate umiddelbart etter opptak. I tillegg å ta bort fukt, som finnes i jord og klump imellom potetene. Mål Å forbedre lagringen av potet, slik at spreiing og utvikling av sykdommer i lagerperioden minimeres samtidig med at andre parametre på kvalitet fastholdes! 2

3 Fukt på potet? Fukt på potet er forskjellig fra åker til åker, og år til år. I 2011 var mange ikke bare fuktige med våte; glinsene blanke av vann. Dette gir gode muligheter for spreiing av sykdommer! 3

4 4

5 Muligheter 1. Frilegging, delvist eller helt 2. La kasser stå ute i 1-2 dage, når vejr og vinn tillater 3. La kasser stå på åpen låve i 1-2 dage, når temperaturen tillater. 4. Fylde potetene i trailere med kanal for tørking i bunnen, og tørke de over natten. Neste dag fyldes potetene i kasser og settes inn på lageret. 5. Tørking av kasser med potet, ved å sette op de i blokker, og tvangsventilere med undertryksventilasjon 6. Tørking av kasser på lageret, med ventilasjonsanlegget der, evt. supplert med ekstra vifter, til ventilering av seneste innsatte mengden. 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 Tørking i containere, m. kanal på bunn, eller med dobbeltbunn. 10

11 Tømning av containere. 11

12 12

13 Tørking? Tørking betyr tørking av hele mengden ikke bare på overflaten. 13

14 Fugt på potet 14

15 15

16 16

17 Sølvskurv 17

18 Verktøy mot sølvskurv Sølvskurv er en sykdom, som utvikles på lageret, spesielt når der er fugt eller vann på overflaten av knollene. Problemer med sølvskurv kan reduseres eller unngås med følgende: 1. Rengøre lageret, dvs. vaske og desinfisere såvel lagerrom, som kasser og utstyr. 2. Fort tørkning av fuktige knoller. 3. Sikre at der ikke på noe tidspunkt i lagerperioden oppstår kondens på knollene 18

19 Lagring av poteter a) Lagring af poteter skal ske, så man undgår frit vand (kondens mm) på knoldene. b) I lagerperioden bør man holde høj relativ luftfugtighed, gerne 92-96%. Lavere rel. fugt giver større vægttab. (hurtig tørking motvirker dannelse av sølvskurv og motvirker utvikling av andre syksommer på lageret, bl.a. phoma).

20 Fort tørkning av potet på lageret Til fort tørkning af potetene kan man anvende 2 ulike metoder, A) Ventilere ekstra på de poteter, der er satt inn på lageret de seneste 24 timer, med løs vifte. B) Tvangsventilere potetene i kassene, enten på lagerrommet, i annet rom eller utenfor. 20

21 Tvangsventilasjon Prinsipsnit av tvangsventilasjon med undertrykk 21

22 Tvangsventilasjon - utenfor Her er sat op en blokk med kasser utenfor. Hele blokken er dækket av, av pressenning, så potetene er beskyttet mot regn. Når anlegget stoppes, skal pressenningen fjernes i løpet av max 1 time. 22

23 Pressenning med innsveiste stivere

24 Vifter Spesifikasjon av vifter Spesifikk luftmengde pr ton pr time - Løse vifter i potetlageret Till tvangsventilasjon Spenning, volt: 230 V, og evt. 400 Volt. Sikkerhetsnet montert i begge ender. Viftene skal helst være utstyrt med innløpstrakt (diffuser-ring). Minst 200 m 3 /ton/h, og gjerne op til Luftmengde m 3 - Tryk Pa (5 10 mmvs) Pa (15 40 mmvs Turtal Max 1450 /min Max 1450 / min 24

25

26

27 Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialviten innen: Maskinkostnader Valg, innstilling og bruk Jordarbeiding & såing Tørking og lagring av korn og frø Teknik og utstyr til potetproduksjon Lager til potet og grønnsaker Åkersprøyter; dyseteknik mv Høsteteknik til korn og frø Vanningsanlegg Energi; biovarme mv. Andre spørsmål: Forhør! - nøytral faktabasert rådgiving! Maskinteknisk rådgiving Hedmark Landbruksrådgiving

28

29 Fejl i lageret?

30 Innstilling av ventilationsanlægget I lagerperioden, uden behov for at nedkøle Anlægget skal kunne cirkulere luften i lageret et antal gange i døgnet, i et antal minutter ad gangen fx 4 x 15 minutter. Både antal gange og antal minutter pr gang skal kunne indstilles hver for sig. Formål: at få ventileret varmeproduktion bort fra de knolde, som producerer mest varme, - at sikre at der ikke opstår kondens, - og at få varmen til nå frem til termoføleren, så nedkølingen kan startes ved behov.

31 Innstilling av ventilasjonsanlegget Mål: Lageropgaven skal løses, så poteten bliver lagret bedst muligt, med lavest muligt antal driftstimer på ventilationsanlægget. Samtidig må der ikke på noget tidspunkt være kondens på knollene i lageret. Endelig er det målet samtidig å holde luftfugtigheden på et høgt nivå, gjerne på 95% rel. fugt eller mer.

32 Lagerfeil og lagersykdommer Lagerfeil Groing på lageret Råd på lageret Sygdommer Tørråte (tørråte) Knolde, som er kvalt af vand Phoma Sølvskurv Blæreskurv (skin spot; polyscytalum pustulans)

33 Lagerfeil Groing på lageret Årsager til groing er for høy lagertemperatur svingende lagertemperatur, så temperaturen i perioder kommer for langt opp. Sortert potet har høyere respiration end u-sorterte; respiration giver varme og vanddamp.

34 Lagerfeil.. Råd i lageret Råd opstår pga. dårlige potet, dvs. pga. sykdommer og evt. Kvalte potetknolde. Råd udvikles på lageret pga. manglende handling fra den, der betjener lageret!

35 Lagersykdomme Tørråte i knolle på lageret Knolde infiseres i marken, via angreb igennem blade og stengel. Svagt angrebne knolde vil se sunde ud ved indlagringen, eller kun vise små tegn på at være smittet. Er knolden fugtig, kan det være umuligt at se. Smittede knolde vil ofte rådne delvist eller helt i løbet af lagerperioden.

36 Lagersykdomme Knolde, som er kvalt af vand En potetknold, som dekkes av en vandfilm i 24 timer eller mer, vil rådne pga. den er blevet kvalt af mangel på O 2. Hvis knoldene tørres inden indlagringen, vil man ofte kunne spotte de knolde, som er ødelagt og derfor vil rådne.

37 Lagersykdomme Phoma Phoma er en sygdom, som udvikles på lageret. Selve smitten sker i forbindelse med at knoldene håndteres, fx ved: Optagning Indlagring Sortering Lægning. Smitten er sker ved udveksling af saft knoldene imellem derfor skyldes sygdommen mangel på hygiejne.

38 Lagersykdomme Sølvskurv Udvikles i lagerperioden, hvis knoldene har været fugtige i for lang tid. Kondens på knoldene i lageret Manglende tørring efter optagningen, eller tørreprocessen har taget for lang tid.

39 Lagersykdomme Blæreskurv (skin spot; polyscytalum pustulans) En sygdom, som er ret ukendt i DK. I andre lande findes info om sygdommen, bla. i England. Læs bl.a. på

40 Hefte: Lagring af kartofler - Etablering og drift af eget kartoffellager. Udgivet i 2006 af Dansk Landbrugsrådgivning, Landscentret. Suppleret med et antal byggeblade, som beskriver en række detaljer omkring etablering af lagre. Læs mere på Kan kjøpes hos Hedmark Landbruksrådgiving, 120,- kr / stk.

41 Takk for oppmerksomheten! Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver, Hedmark Landbruksrådgiving Tlf , Web: hedmark.lr.no 41

42 42

43 Kjøleanlegg 43

44 Kjøleanleggets komponenter Kompressorkjøl består av et anlæg med følgende komponenter 1. En fordamper = varmeoptager 2. Kompressor = pumpe 3. Kondensator = radiator, som afgiver varmen igen.

45 Det simple anlegg

46 Kan dette lade sig gjøre??? Flydende kvælstof, kogepunkt -196 C v. 1 Bar tryk Isblok, fx -40 C

47 Fysiske prinsipper, love & regler Arbeide = energimengde Effekt = energi pr. tidsenhet. Arbeide måles i Nm = Joule (eller kwh) Effekt måles i Joule/sek = Watt (eller kw) 1 KWh = 3,6 MJ Omregning imellom kcal og kw: kcal * 4,18 = kw (effekt) kcal pr time/861 = kw (effekt).

48 Væskers kokepunkt Jo lavere trykk i væsken, jo lavere kokepunkt!

49 Fysiske prinsipper, love & regler Vann: I et kjøleanlegg reguleres temperaturen på kjølesiden ved å regulere trykket i fordamperen, hvor veske fordamper og derved fører bort energi. Tryk, Kogepunkt temp. Tryk, Kogepunkt temp. Ata C Ata C 0,2 0,4 0,6 0,8 1, ,0 4,0 6,0 8,0 10,

50 Væskefysik.. Væsker, der fordamper (går fra flytende form til gasform), tar opp / binder energi. Væsker, der kondenserer (går fra gasform til flytende form), avgiver / frigiver energi.

51 Slik fungerer kjølekretsløpet Kompressoren driver systemet. Det røde rør tv. er den varme del, som avsetter varme. Det blå th. er den kolde del, som tar opp varme.

52 Kjøleanlegget Fordamper Kompressor og kondensator 52

53

54

55 Dimensjonering Et kjøleanlegg dimensjoneres hver gang på nytt! Ikke noe med Vi pleier å.. I dimensjoneringen skal inngå: Lagerklima, dvs. temperatur og relativ fukt. Evt. krav til luftsirkulasjon mengder. Kjøleeffekt. 55

56 Lagerklima 4 C og 95% rel. fukt. 56

57 Delta-t Delta-t ( - t ) er temperaturforskjellen imellom kjøleflaten og ønsket romtemperatur. Jo høyere rel. fukt man ønsker i kjølerommet, des lavere må - t være. Ved en ønsket rel. fukt på 95% må - t være max 5 C. Ved billige kjøleanlegg er - t ofte både 7 og 8 C. Jo lavere - t, jo mindre kjøleeffekt per m 2 kjøleflate -> der må velges en fordamper med fler m 2 kjøleflate! 57

58 Varmens vej inn i- og ud af huset Varmetransmissjonen igjennom golv, vegge og tak avhenger av: Temperaturforskjel imellom inne- og ute, og Isolasjon (U-verdi)

59 Størrelse på anlegget Eksempel: Anlegget skal kunne løse følgende oppgave: Senke temperaturen på produktet og fastholde temperaturen, under de temperaturforholdene som finnes ute. Kjølerom til 20,0 ton potet Utetemperatur 15 C. Varmetap Luftbyte i lagerrommet Åndingsvarme Lys og gaffeltruck Sub-total Nedkjøling av produkt, 0,5 C / døgn Energi / døgn 10,58 kwh 2,7 kwh 7,2 kwh 2,4 kwh 22,88 kwh 10,7 kwh 33,58 kwh v. 20 driftstimer / døgn 1,7 kw + intern ventilasjon, fordamper mv 0,3 kw Nødvendig kjøleeffekt 2,0 kw 59

60 Skal anlegget anvendes til ulike produkter? Hvis anlegget skal anvendes til ulike produkter, som har hver sine krav til lagerklima, må anlegget kunne reguleres av brukeren. Behov: Elektronisk regulering av trykk i kjølekretsløp, fx Danfoss eller tilsvarende.

61 Sikkerhet mot lav temperatur Alle ventilasjons- & kjøleanlegg må ha et uavhengigt system, til sikring mot underavkjøling av produktet. Det betyr at anlegge må ha særskilt termostat og særskilt bryter, som kan slå av anlegget ved kritisk lav temperatur!

62 Kjølemidler En rekke av kjølemidlene er miljøbelastende og er derfor avgiftsbelagte. R 134A R404A R407C m.fl Alternativer: Anvende anlegg med færre kg fylling per kretsløp Anvende anlegg med færre kg fylling totalt, og supplere med et vann / brine kretsløp. Velge anlegg med en av de naturlige kjølemidler: Vann, CO 2, propangas eller ammoniak. Den minst problematiske av disse er CO 2, men anlegg pt. for dyre.

63 Vand til vand kjøleanlegg Dette anlegg har et kjølekretsløp med en beskjeden mengde kjølegass.

64 En varmepumpe Et vann-til-vann annlegg

65 Vann- / brineanlegg Kjøleanlegg med vann / brine som kuldebærer: + Mindre fylling med kjølegass. + Lettere å styre temperaturforhold og sikre lav delta-t ( - t ) + Enklere med sentral kjøleanlegg og å distribuere kalt vann til de rommene, hvor kjøl kreves Ulemper: Flere komponenter og derfor dyrere i etablering Bruker mer strøm til driften (for å fjerne den samme energimengden).

66 Når er det behov for kjøleanlegg? Når utelufttemperaturen er for høy til å senke lagerets temperatur til det ønskede nivå, med den ønskede senkehastighet, eller hvis kjøling med uteluften ikke klarer å fastholde lagertemperaturen på ønsket nivå. Ofte gis behov for kjølelager ved: Tidlig høst av produktet (fx ny potet). Lagring sent på lagersesonen, fx till april juni.

67 Det beste kjøleanlegg er.. Det anlegget, som klarer å løse oppgaven med færrest antall driftstimer! For å få sukses med lagring av potet, frukt og grønnt er den viktigste parameter? Den, der betjener klimaanleggene i lageret!!!

68 Avslutning Et kjøleanlegg oppbygges til den oppgaven, det skal løse. Fastlegg behov, både någældende behov og behov om 3 5 år, før innhenting av anbud. Få gjerne mer enn et anbud! Få bare anbud fra de, du gjerne ser får ordren. Dersom der er fasiliteter, du velger bort pga. pris, husk da å notere dette. Ha en god begrunnelse for valgene dine og husk: Hva andre kjøpere gjør, er ikke noen begrunnelse!

69 Hefte: Lagring af kartofler - Etablering og drift af eget kartoffellager. Udgivet i 2006 af Dansk Landbrugsrådgivning, Landscentret. Suppleret med et antal byggeblade, som beskriver en række detaljer omkring etablering af lagre. Læs mere på Kan kjøpes hos Hedmark Landbruksrådgiving, 120,- kr / stk.

70 Takk for oppmerksomheten! Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver, Hedmark Landbruksrådgiving Tlf , Web: hedmark.lr.no 70