Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Til: Administrative ledere ved - Fakultetene og sentre - Arkeologisk museum - Universitetbiblioteket - Felles ressurssenter - Etter- og videreutdanningsenhet - Enheter i ledelse og stab - evt. andre HOVEDBUDSJETTSKRIV FOR 2010 Herved starter plan- og budsjettprosessen for Prosessen inneholder følgende elementer: Rapport for 2009 Mål og planer 2010 Budsjett og budsjettering 2010 Budsjettforslag årig aktivitetsplan/prognose Årsregnskap 2009 Plan- og budsjettprosessen ved UiS (jfr. punktene ovenfor) vil følge strukturen i KD s mal for Rapport og planer, slik denne er beskrevet i tildelingsbrevet for 2009 fra KD av 18. desember Det vil være behov for innhenting av nødvendig grunnlagsmateriale og informasjon fra fakultetene, Arkeologisk museum, Felles ressursenhet, Universitetsbiblioteket og enheter i ledelse og stab i tilknytning til prosessen. Fremdrift og frister er nærmere beskrevet i vedlegg. Arbeidet med plan- og budsjettprosessen vil bli organisert i samarbeid med representanter fra fagenhetene, fellesenhetene og stab og starter opp september Plan- og budsjettarbeidet vil kreve innsats og prioriteringer fra alle involverte. Ulandhaug, 1. juli 2009 Per Ramvi Universitetsdirektør Saksbehandler: Tom Klemetzen Ellen H. Netland Eli L.Kolstø Økonomi- og virksomhetsdirektør \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 1

2 1. BAKGRUNN 1. 1 Hensikt med hovedbudsjettskrivet Hovedbudsjettskrivet skal gi føringer for årsrapportering 2009, plan- og budsjettarbeidet for , herunder intern budsjettering av tildelte midler, samt angi nødvendige tidsfrister for arbeidet. Resultatet av arbeidet utgjør viktige styringsdokumenter for universitetet, og planog budsjettarbeidet skal bl.a. gi KD 1 et godt grunnlag for arbeidet med finansiering av Universitetet i Stavanger. Med basis i styrets behov for oppfølging av virksomheten og kravene til statlig økonomiforvaltning, skal det utarbeides følgende dokumenter: Dokumenter År Merknad Årsbudsjett, som skal omfatte personal- og lønnsbudsjett (BFV 2 ) driftsbudsjett (BFV) budsjettering av tiltak investeringsbudsjett prosjektbudsjetter (ABFV 3, NFR 4, EU) husleiebudsjett X Både for statlig finansiert og for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Innspill til budsjettforslag X Må ligge innenfor enhetens handlingsplan og UiS strategi Rapport og planer X X Første møte i intern arbeidsgruppe primo september 2009 Årsregnskap X Intern frist Forslag til fordeling av statlig finansiering X Kortfattet innspill innenfor enhetens handlingsplan og UiS strategi 1.2. Plan og styringsdokumenter Universitetets og enkeltenhetenes plan- og styringsdokumenter skal synliggjøre aktiviteten innen virksomhetsområdene utdanning, forskning, formidling og muséal virksomhet og utgjøre basis for budsjettenhetenes virksomhetsplaner med konkrete målsettinger. 1 KD er forkortelse for Kunnskapsdepartementet 2 BFV er forkortelse for Bevilgningsfinansiert virksomhet, dvs. statstilskuddet i St.prp. 1 3 ABFV er forkortelse for Annen Bevilgningsfinansiert virksomhet, dvs. tilskudd fra andre statlige enn KD 4 NFR er forkortelse for Norges Forskningsråd \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 2

3 Universiteter og høyskoler blir nå gjort kjent med sektorelle mål og fastsatte styringsparametre ved inngangen til budsjettåret, jmf orienteringen fra KD om forslag til statsbudsjett. KD har med det lagt til rette for at institusjonene på et tidlig tidspunkt kan ta hensyn til rapporteringskravene og tilpasse rapporteringssystemene sine etter dette. Rapporteringen for 2009 og planene for 2010 er grunnlag for den interne virksomhetsstyringen av UiS. Sentrale utfordringer for universitetet vil være å tilby et kvalitativt godt utdanningstilbud, høy studentgjennomstrømming, forskning og utviklingsarbeid av høy kvalitet, styrke internasjonalt samarbeid samt øke samarbeid og samspill med nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Samtidig skal det kunne vises til god produktivitet. Dette må gjenspeiles i planer og budsjetter. Enhetenes aktivitetetsplaner skal også underbygges av prognoser for hvert år i perioden Realisering av strategi 2020 Strategidokumentet for UiS inneholder ikke prioritering av fagområder, fordi disse skal komme fram i fakultetenes handlingsplaner. I handlingsplanene for er det prioritert mål og tiltak for de første tre årene av strategiperioden på 12 år. Utvikling av en plan for Balansert omstilling for vekst skal resultere i en omstillingsprosess som forhåpentlig vil bidra til at vi kan nå målene om vekst som er nedfelt i strategien. Det vil bl.a. bli fokusert på desentralisering og "levende institutter", arbeidsplaner og tid til forskning. I omstillingsprosessen vil det bli lagt vekt på omstillinger i fagtilbudet, omstillinger i studieporteføljen, styrking og konsentrasjon av forskningsaktiviteten samt infrastrukturbehov og administrativ kapasitet. 2. PLANER 2010 & 2011 OG RESULTATRAPPORTERING 2009 TIL KD Innleveringsfrist for Rapport 2009 og planer 2010 til KD er 1. mars Vi viser til tildelingsbrevet for 2009 av kap. 4 for angivelse av hovedtrekkene i malen som vil gjelde for neste års dokument til KD. Det tas sikte på at plan for disponering av tildelt bevilgning for 2010 samt forslag til budsjett 2011 innenfor rammen og utenfor rammen / fremtidige satsinger skal legges frem for styret ved UiS i novembermøtet. Vi ber om at fakultetene, Arkeologisk museum, fellesadministrative enheter og stabsenheter allerede nå begynner å planlegge innspill i denne forbindelse. Det er av avgjørende betydning for framdriften og grundigheten av arbeidet at grunnlagsmaterialet blir levert innen de oppgitte frister (jf. pkt 6.2). Det bes om at innspill blir oversendt elektronisk til AØV 5 eller kontaktpersoner i arbeidsgruppen. 5 AØV er forkortelse for Avd. for økonomi- og virksomhetsstyring \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 3

4 2.1 Målstruktur og rapportering for 2009 Overordnet målstruktur for sektoren er presentert i St.prp. nr. 1 ( ). Nedenfor presenteres målstrukturen for 2009 med sektormål og virksomhetsmål. Departementet har gjort visse justeringer i målstrukturen knyttet til styringsparametrene i dialog bl.a. med UHR 6. I kommende rapporteringssyklus (rapport 2009 planer 2010 budsjettforslag 2011), ber KD om å få institusjonens budsjettforslag for 2011 innsendt med frist 1. desember Institusjonenes budsjettforslag vil da komme i et eget dokument, mens rapport for budsjettåret 2009 samt planer for budsjettåret 2010 skal rapporteres med frist 1. mars Målstrukturen skal rette fokuset mot områder som det er særlig viktig for UiS å følge opp, og er bygd opp slik at institusjonen skal operasjonalisere og tilpasse målene i forhold til egne forutsetninger og prioriteringer. Intensjonen er bl.a. at institusjonen skal ha en bedre sammenheng mellom planer, ressursinnsats og resultater, og at resultatene også er godt dokumentert. Departementet har som siktemål at hovedinnretningen på målstrukturen skal ligge fast over tid for å sikre forutsigbarhet og gjøre det enklere for institusjonene å planlegge sin virksomhet over tid. Virksomhetsmålene utformet av KD dekker områder departementet er særlig opptatt av at institusjonene skal utvikle. De er imidlertid relativt avgrenset i forhold til sektormålene, og institusjonen blir målt på et vesentlig bredere grunnlag i rapporteringen. Målstrukturen defineres slik: Sektormålene formuleres av KD og er utledet fra formålsparagrafen i UH-loven. Det legges opp til at de skal være relativt stabile over tid. Virksomhetsmålene er dels satt av KD. De er ikke uttømmende, og kan endres over tid, blant annet for å ta høyde for ulike politiske mål. Virksomhetsmålene skal suppleres av institusjonen, for å underbygge måloppnåelse i forhold til sektormålet og den enkelte institusjons egenart, prioriteringer og særskilte satsinger. Utvalgte styringsparametere. Hensikten er å få systematisk informasjon om i hvilken grad institusjonens arbeid bidrar til at målene nås. Utvalgte områder som institusjonene skal følge opp i Risikovurdering Risikovurdering er en integrert del av departementets mål- og resultatstyring av enhetene. 6 Universitet- og høgskolerådet \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 4

5 Universitetet i Stavanger skal gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge de viktigste risikoforholdene i forhold til å nå målene som er satt for virksomheten. Til grunn for arbeidet legges veilederen "Risikostyring i staten - håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen utarbeidet av SSØ. Det vises også til intern håndbok: Risikostyring ved UiS. Risikovurdering og styring på bakgrunn av dette skal skje innenfor et samlet rammeverk for styring og kontroll, der følgende hovedelementer skal gjenfinnes i virksomhetens vurdering: 1. Omtale og vurdering av risiko, sannsynligheten for avvik, konsekvensen av dette og avvikets vesentlighet knyttet til virksomhetens måloppnåelse. 2. Definisjon av risikotoleranse for ikke å nå en bestemt målsetning. Dette skal også si noe om når aktiviteter skal iverksettes for å redusere risiko til et akseptabelt nivå. 3. Identifikasjon av tiltak og kontrollaktiviteter for å redusere risiko innenfor en akseptabel ressursramme. KD understreker at dette skal være virksomhetens egne risikovurderinger. System for risikostyring og og institusjonens løpende vurderinger skal presenteres i rapport og planer Mal for rapportering 2009 og planer 2010 KD har i tildelingsbrevet av fastlagt en mal for rapportering 2009 og planer 2010 for det materialet som institusjonen skal utarbeide, og det forutsettes at enhetene bruker samme mal i budsjettarbeidet: 1. Innledning Styrets vurdering av eget arbeid. 2. Resultatrapportering for 2009 Institusjonene skal følge mål og indikatorstrukturen i dette brevet, det vil si at resultatrapporteringen deles inn etter sektormål og virksomhetsmål. Etter hvert sektormål rapporteres det på kvalitative vurderinger for For rapporteringen som knytter seg til de andre, brukes overskriftene fra gjeldende avsnitt. 3. Planer for Plan for virksomheten i 2010 Institusjonenes rapportering av planer til departementet skal omfatte sektormål, virksomhetsmål samt styringsparametere med resultatindikatorer fastsatt av departementet og resultatmål fastsatt av institusjonen selv. 3.2 Plan for tildelt bevilgning for 2010 Vedlegg \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 5

6 Som vedlegg 2 følger oppsett over sektormål, virksomhetsmål og styringsparametre for Universitet i Stavanger for Relevante dokumenter finnes lagret under stien G:\Alle-Administrative\Rapporter og planer\ Rapporter og planer Intern frist for rapportering av resultater 2009: 30. januar Universitetets budsjettforslag for 2011 Institusjonene skal legge fram et tallbudsjettforslag for Planlagte tiltak som får budsjettvirkning etter 2011, som for eksempel nye studieplasser skal også presenteres. Planene og prioriteringene må være i samsvar med fastlagte mål for sektoren og institusjonens særskilte forutsetninger og strategier. KD har som utgangspunkt at budsjettforslaget skal være realistisk. Dette innebærer at UiS må utforme sitt budsjettforslag innenfor rammen av bevilgningene for I budsjettforslaget skal det ikke korrigeres for pris- og lønnsendringer, men det skal budsjetteres med lønnsnivå pr. januar Budsjettforslaget skal imidlertid korrigeres som en følge av forventet vekst/ reduksjon i avlagte studiepoeng i I tillegg vil det sannsynligvis bli mulig å fremme forslag på inntil 3 fremtidige satsinger utenfor rammen. Det bes om kortfattede innspill fra enhetene til universitetets budsjettinnspill for 2011 innenfor området framtidige satsinger. Nye studietilbud må i hovedsak finansieres innenfor budsjettrammene. Dette er først og fremst ment å synliggjøre institusjonenes langsiktige satsinger og prioriteringer. Eventuelle forslag skal være i samsvar med universitetets særskilte forutsetninger og strategier, virksomhetsplan og de mål som er fastsatt. Forslagene skal føres opp i prioritert rekkefølge med tilhørende begrunnelse og kostnadsoverslag. Institusjonene kan sannsynligvis også under satsingsforslag for 2011 fremme forslag om nye byggetiltak og prioriterte forslag som gjelder mindre bygg og ekstraordinært vedlikehold, samt behov for større utstyr. Intern frist for innspill satsningsforslag 2011: 1. oktober INTERNT ÅRSBUDSJETT FOR Budsjettrammer For budsjettåret 2010 skal budsjettenhetene dimensjonere sine aktiviteter og budsjetter innenfor rammen av tildelte midler over statsbudsjettet for 2009 (styresak 03/09 Endelig tildeling av statlig finansiering 2009) med tillegg av 2,5 % samt estimert prosjektoverskudd, estimerte \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 6

7 inntekter fra overhead og eventuelle bekreftede midler for 2010 fra andre kilder. Budsjetterte kostnader og inntekter skal gå i balanse både for de statlige og for eksternt finansierte aktiviteter. Budsjettfordelingen (ref. styresak 92/08 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2009) for 2009 legges til grunn som foreløpig ramme for budsjettet. Det pågår for tiden et arbeid med å omarbeide eksisterende interne fordelingsmodell, Hensikten med arbeidet er å få en modell som framstår enklere og mer forutsigbar for budsjettenhetene enn dagens modell. Videre er målet at modellen skal inneholde en enkel, tydelig og treffsikker incentivstruktur samt tydeliggjøre det strategiske handlingsrommet styret har på kort og lang sikt. Innstillingen fra arbeidsgruppa skal være klar medio septmeber Enhetene gis videre mulighet til å utarbeide et notat om eventuelle strategiske satsninger/- utviklingsidéer som ikke kan dekkes innenfor rammen ,5 %. Endelig tildeling vil vise om det er dekning for slike aktiviteter. Videre vil universitetedirektøren i forbindelse med pågående arbeid med omstilling for vekst, ta sikte på å avsette 1 % av total tildeling for å støtte opp om nødvendige omstillingstiltak ved enhetene. Når den statlige tildelingen for 2010 er kjent, vil arbeidet med den interne fordelingen av bevilgningen starte. I denne prosessen vil en forsøke å ta hensyn til innspill fra enhetene som er kommet innen 12. oktober. Imidlertid vil flere elementer måtte tas hensyn til, som for eksempel produksjonsresultater, øremerkede tildelinger fra KD, strategiske prioriteringer, økt infrastrukturbehov (husleie) mv. Etter at styret har foretatt den foreløpige tildelingen i styremøtet 26. november 2009, utarbeider enhetene endelig budsjetter for innlegging i Agresso (ihht distribuert budsjettmal for 2010). Forslag til internt årsbudsjett 2010 skal omfatte følgende delbudsjetter og gjennomføres ved alle budsjettenheter: personal- og lønnsbudsjett inntektsbudsjett andre inntekter, herunder driftsbudsjett herunder investeringsbudsjett husleiebudsjett prosjektbudsjett (BOA) strategiske satsninger inntekter fra overhead inntekt fra prosjektoverskudd refusjon sykepenger andre egenandeler i prosjekter annet \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 7

8 Budsjettene skal være periodisert etter planlagt forbruksmønster og utarbeides per enhet, tiltak og prosjekt. I tillegg skal det foretas risikovurdering i forhold til den aktivitet som enheten legger opp til i budsjettet. Budsjettene brukes både i den løpende økonomioppfølgingen, ved rapportering til styret ved UiS og ved rapportering til KD. Intern frist for utarbeidelse av budsjett for statlig finansiering 2010 er Budsjettmaler til bruk i budsjetteringsarbeidet vil bli oppdatert og lagt ut i løpet av sommeren. Enhetene oppfordres til å starte budsjetteringsprosessen tidlig høst for å kunne møte tidsfristen for innlevering av budsjett i desember. Det vil bli arrangert interne budsjettmøter, og det planlegges også eventuelt et eget budsjettseminar i september Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Ekstern aktivitet har økende betydning som finansieringskilde for Universitetets faglige og institusjonelle utvikling, både på kort og lengre sikt budsjetter for pågående bidrags- og oppdragsvirksomhet skal utarbeides ved hjelp av Excel-maler med etterfølgende innlegging i Agresso. Enhetene registrerer budsjettene i forenklet prosjektbudsjettmal eller eventuelt AØV s ordinære budsjettmal, der det vurderes som nødvendig. For pågående prosjekter må budsjettene være registrert innen 1. januar Forøvrig legges til grunn at nye prosjektbudsjetter registreres fortløpende i løpet av I henhold til gjeldende reglement (F-20-07) skal bidrags- og oppdragsvirksomhet dekke både direkte og indirekte kostnader. Dersom dette ikke er tilfelle, så må budsjettet vise tilført egenandel. AØVvil bidra med eventuell opplæring i bruk av budsjettmalene. Malene er tilgjengelige under stien: G:\Alle-Administrative\Okonomi\Regnskap-og-budsjett\okonomibase\ A01 - Budsjett\Budsjett 2010 (filene er under oppdatering, men vil i hovedsak være de samme som i 2009). Budsjetterte overheadkostnader og realisert prosjektoverskudd overføres som inntekt til BFV- budsjettet. 3.3 Virksomhetskapital Prosjekter definert som oppdragsaktivitet skal regnskapsmessig gi et overskudd etter at alle direkte og indirekte kostnader er dekket. Overskuddet tillegges virksomhetskapitalen dvs øker egenkapitalen ved UiS. \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 8

9 4.0 3-ÅRIG AKTIVITETSPLAN/PROGNOSE Alle enheter skal utarbeide 3-årig aktivitetsplan/prognose som er basert på forventet inntektsutvikling, personalutvikling, investeringer og øvrige aktiviteter. Disse skal bygges på strategi- og handlingsplaner for forskning og undervisning og skal for fagenhetene eksplisitt reflektere enhetens strukturgjennomgang av studie- og forskningsporteføljer. Nye satsinger skal relateres til sikre inntekter enten fra omstrukturering/omlegging eller ved friske midler. Frist for utarbeidelse av 3-årig aktivitetsplan/ prognose er 10. november AØV vil utarbeide en prognose for for fakultetene. Denne kan brukes som grunnlag for enhetenes 3-årige aktivitetsplan/prognose. 5.0 ÅRSREGNSKAP FOR 2009 Årsregnskapet bestående av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter samt ledelseskommentarer skal settes opp i henhold til prinsipper som er fastsatt i de statlige regnskapsstandardene og presenteres i samsvar med oppstillingsplaner gitt av KD. Frist for innsendelse av foreløpig årsregnskap for 2009 til KD er 15. februar Intern frist for regnskapsavslutning for budsjettenhetene er foreløpig satt til 8. januar 2010, men det vil komme eget notat om dette. 6.0 FRISTER oppsummering 6.1. Eksterne frister Frister er styrt av KD som har gitt 1. desember 2009 for budsjettforslag 2011, 15. februar 2010 for foreløpig årsregnskap 2009 og 1.mars 2010 for Rapport og planer Interne frister Våre interne frister er styrt av KD s frister og tidspunkt for styrebehandling og vil av den grunn være enda kortere. Styrepapirer skal være ferdigstilt for endelig korrektur ca. 2 uker før styremøtet. For internt årsbudsjett vil første frist være når St.prp. nr 1 fremlegges i første uken av oktober. Tabellen under oppsumerer forløpige tidsfrister, men det kan bli nødvendig å foreta endringer. \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 9

10 Tabell: Interne og eksterne tidsfrister (forbehold om justeringer) Nr Sak/emne KD frister 1. Notat/innspill om strategiske prioriteringer/satsninger utenfor ordinær ramme 2010 Interne Ansvarlig frister Enhetene 2. Innspill til satsingsforslag Enhetene 3. Budsjettforslag innenfor rammen 2011 prioriterte satsingsforslag for budsjettet 2011 (framtidige satsninger) AØV 4. Budsjettforslag 2010, ekstern finansiert virksomhet (EFV,EU) og andre statlige tildelinger (ABFV,NFR) Enhetene 5. Plan og målstruktur 2010, interne innspill Enhetene 6. 3-årige aktivitetsplan/prognose AØV/Enh 7. Foreløpig fordeling av statlig finansiering til AØV styret 8. Plan og målstruktur 2010, styrebehandling AØV 9. Detaljbudsjetter statlig finansiering fra enhetene Enhetene 10. Foreløpig årsregnskap 2009 avslutning for Enhetene enhetene 11. Intern frist for rapportering av resultater Enhetene 12. Foreløpig årsregnskap 2009 styrebehandling AØV 13. Endelig budsjettildeling statlig finansiering AØV styrebehandling 14. Rapport og planer styrebehandling AØV \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 10

11 Vedlegg 1 Budsjettregistrering i Agresso I tilknytning til budsjettarbeidet vil AØV at tallmaterialet legges inn i utsendte budsjettmal på Excel-regneark for påfølgende innleggelse i Agresso. Følgende informasjon vil framkomme fra budsjettmalen: Personalbudsjett/ lønnsbudsjett Investeringsbudsjett (inntektsføres i takt med avskrivningene) Driftsbudsjett Budsjettering av tiltak Husleie Inntekter BFV (KD og andre bevilgninger) Andre inntekter I tillegg vil det være nødvendig å utarbeide budsjetter over Bidrags- og oppdragsfinasiert aktivitet (BOA). AØV vil kunne bistå med eventuell faglig bistand / oppdatering på bruk av Excel i budsjettarbeidet. Pga overholdelse av frister overfor KD, styret ved UiS m.fl., er det svært viktig at de interne fristene for budsjettarbeidet overholdes. Dersom budsjettene ikke er ferdig behandlet i fakultetene kan begrunnet søknad om å levere et foreløpig budsjett sendes avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring. Søknaden skal være signert av dekan. Spesifiseringer på prosjektnummer\ tiltaksnummer skal benyttes ved budsjetteringen for å bedre oppfølgings- og rapporteringsmulighetene. Budsjettpostene periodiseres og fordeles på enhetene slik at de gir en hensiktsmessig fremstilling i Agresso og en nyttig oversikt ved rapportering. AØV har utarbeidet en oversikt over budsjettarbeidet og tilhørende rutiner som finnes tilgjengelig på økonomibasen. Dokumenter tilknyttet budsjettarbeidet ligger under stien: G:\Alle-administrative\Okonomi\ Regnskap-og-budsjett\okonomibase\A01 - Budsjett\Budsjett 2010 (filene er under oppdatering, men vil være de samme som i 2009) \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 11

12 Vedlegg 2 Sektormål 1. Universitetet skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innefor forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomhetsmål 1.1 Universitetet skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Universitetet i Stavanger skal realisere virksomhetsmålet gjennom å tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov for livslang læring. Kreativitet og nyskaping skal prege studier og undervisning UiS skal utvikle flere deltidsstudier og øke kapasiteten i etter- og videreutdanningstilbudet UiS skal utvikle studieporteføljen og den faglige profilen i henhold til institusjonens strategi, og øke opptaksrammene i godt søkte studieprogrammer. Enhetene skal dokumentere arbeidet gjennom egen plan for dette som inkluderer hvilke avveiinger som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc UiS ved Det humanistiske fakultet skal legge fram ajourført plan for oppfølging av NOKUT s evaluering av allmennlærerutdanningen. Det skal rapporteres i henhold til denne ved neste rapporteringstidspunkt UiS ved Det teknisk-vitenskapelige fakultet skal legge fram en ajourført plan for oppfølging av NOKUT s evaluering av ingeniørutdanningen (INGEVA). Det skal rapporteres i henhold til denne ved neste rapporteringstidspunkt. Antall primærsøkere pr studieplass (1.1) 2,4 2,3 2,0* 2,1 Antall registrerte studenter, snitt vår/høst Antall uteksaminerte kandidater, totalt Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner (nytt mål 2009, KD) 10 *Foreløpig tall, sluttstatistikk fra Samordna opptak foreligger i januar \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 12

13 Virksomhetsmål 1.2 Universitetet skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. UiS skal tilby fremragende undervisning gjennom satsing på ulike og tidsmessige undervisningsmetoder. Universitetet i Stavanger skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for sin gode studentservice og aktive medvirkning fra studentene. Studentene skal være partnere i kunnskapsutviklingen UiS skal innføre læringsutbytte i emner og studieprogrammer, og etter oppsatt plan og innen UiS skal utarbeide en egen handlingsplan for undervisning for hele universitetet som sikrer høy kvalitet og hvor læring står i fokus UiS skal gjennomføre evaluering av kvalitetssikringssystemet i På basis av NOKUT s evaluering av kvalitetssikringssystemet skal UiS utarbeide en plan som følger opp forslag fra NOKUT, samt bidrar til at kvalitetssystemets funksjon øker mht til bruk i det strategiske arbeidet for å øke kvaliteten i utdanningen UiS skal gjennomføre frafallsundersøkelser i studieprogrammer med stort frafall/dårlig gjennomstrømning. Studenter pr UFF-stilling* 15,6 16,0 15,5 16,0 Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år 47,1 45,8 44,6 48 Antall egenfinansierte studenter pr adm ansatt 21,0 20,9 20,4 20 årsverk Def av UFF, endret fra 2008 Virksomhetsmål 1.3 Universitetet skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Virksomhetsmålet skal UiS nå gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid med strategiske samarbeidspartnere. Universitetet i Stavanger vil medvirke til gjensidig kunnskapsutvikling og kunnskapsutveksling, til høy kvalitet på studier og forskning og til regional kompetanseheving. UiS skal øke mobiliteten blant studentene gjennom økt satsing på avtaler med strategisk utvalgte samarbeidspartnere, og utvikle flere engelskspråklige utdanninger. Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 13

14 Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Utdanningstilbud i samarbeid med internasjonale institusjoner (nytt mål 2009, KD) 3 Sektormål 2. Universitetet skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 2.1 Universitetet skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Universitetet har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder det tildeler doktorgrad. Samtidig skal universitetet konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid skal være uavhengig, nyskapende og holde høy kvalitet. FoU-aktiviteten skal møte samfunnets behov for fler- og tverrfaglig forskning, bidra til livskvalitet i samfunnet og til innovasjon på relevante områder. Våre spissområder skal holde høy internasjonal kvalitet. Forskningen skal foregå i samsvar med allment aksepterte retningslinjer for god forskningsetikk, slik at uavhengighet og integritet sikres. Publiserings- og siteringsraten pr. fast vitenskapelig ansatt skal være på nivå med øvrige norske universiteter, og UiS skal ha ekstern oppdragsfinansiering på nivå med de øvrige norske universiteter pr. fast vitenskapelig ansatt UiS skal øke omfanget av søknader og tildeling fra NFR og EU og andre eksterne kilder UiS skal øke det internasjonale samarbeidet gjennom ansettelser av forskere fra utlandet, utenlandsopphold for PhD-studenter og ansatte, og for økt deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer UiS skal legge til rette for konsentrert forskningsinnsats gjennom arbeidsplanlegging UiS skal utvikle robuste programområder for både grunnforskning og anvendt forskning og prioritere ressurser til dem gjennom langsiktige, strategiske bevilgninger og tildeling av PhD-stipender og vikarstipend i nært samarbeid med IRIS og andre universiteter og høgskoler, både nasjonalt og internasjonalt UiS skal styrke integreringen av AmS s FoU - arbeid i våre strategier UiS skal øke publiserings- og siteringsraten pr. fast vitenskapelig ansatt. \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 14

15 Publikasjonspoeng pr UFF-stilling* 0,96 0,89 0,83 1,1 NFR-tildeling pr UFF-stilling*, 1000 kroner 55,7 58,8 75,7 100 EU-tildeling pr UFF-stilling*, 1000 kroner 13,0 8,3 6,3 15 Utveksling av ansatte via programavtaler *Def av UFF-stillinger avviker noe ift KD 2008 Virksomhetsmål 2.2 Universitetet skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. UiS vil gi studentene mulighet for gjennomgående studieløp fra bachelor til PhD ved Universitetet i Stavanger, og styrke PhD-utdanningene og utvikle PhD-programmer i tråd med arbeidslivets behov UiS skal ivareta kvaliteten i forskerutdanningene ved at forskerutdanningene integreres i kvalitetssystemet UiS skal øke antall doktorgradskandidater på egne programmer. Antall uteksaminerte doktorgradskandidater Andel disputerte av opptatte fem år tidligere (nytt mål 2009, KD) 12 av 16 Sektormål 3. Universitetet skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universitetet skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Virksomhetsmål 3.1 Universitetet skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten. Universitetet i Stavanger skal være synlige innen allmenn- og brukerrettet formidling, og skal kommunisere innsikt og nyere forskning på en måte som bidrar til utvikling av kulturelle tradisjoner, informert offentlig meningsdannelse og til spredning av samfunnsrelevant \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 15

16 kunnskap. Formidling og kommunikasjon skal profilere Universitetet i Stavanger og øke interessen for studier og forskning i samfunnet UiS vil arbeide for å få forskningsformidling inn i arbeidsplaner og utrede behovet for incentiver for formidling samt en resultatbasert formidlingskomponent internt ved institusjonen. (SKA) Antall registreringer i Forsk.dok* Virksomhetsmål 3.2 Universitetet skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Universitetet i Stavanger skal flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Ved å møte behov og utfordringer i samfunnet med kreativitet, nyskaping og innovasjon, skal vi styrke grunnlaget for gode levekår og livskvalitet. Vår virksomhet skal være tuftet på samfunnsansvar og bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv UiS skal styrke satsingen på kommersialisering av forskningsresultater UiS skal innføre nyskaping og innovasjon i pensum ved en trinnvis utvikling UiS utvikle retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter. Omfang av eksternt finansiert virksomhet (BOV), 100,8 116,7 166,3 170 mill kroner 7 Mottatte forretningsideer Antall nyopprettede selskaper basert på forretningsideer Bidrags- og oppdragsmidler (BOV), som andel av totalbevilgning 13,2 14,1 18, Sum inntekter BOV, jmf note 1 i årsregnskapet \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 16

17 Sektormål 4. Universitetet skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Virksomhetsmål 4.1 Universitetet skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Universitetet i Stavanger skal være en handlingsdyktig organisasjon, kjent for en universitetskultur preget av begeistring og nytenking, gjensidig respekt og samarbeid og ansatte med høy kompetanse som bidrar til at Universitetet i Stavanger når sine mål. Infrastruktur og rammevilkår skal støtte opp om utvikling i faglige aktiviteter og læringsmiljøet UiS skal ha ordninger for kompetanseutvikling for alle grupper ansatte UiS skal bygge ut det administrative støtteapparatet, bibliotek, laboratorier og annen infrastruktur i takt med veksten i den faglige virksomheten. Andel førstestillinger og høyere 8 av totalt antall 56,5 59,0 62,1 64 undervisnings- og forskerstillinger 9 Antall rekrutteringsstillinger (nytt mål 2009, UiS) 92,8 105,9 128,8 150 Forholdet mellom vitenskapelige og administrativt ansatte - antall ansatte i undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling pr ansatt i administrativ-, drifts- og støttestilling. (PA) (nytt mål 2009, KD) 1,6 1,6 1,7 1,6 *Definisjonene av det første styringsparameteret i tabellen over er endret fra Nevneren inkluderer nå ikke stipendiater og post.doc. Virksomhetsmål 4.2 Universitetet skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv UiS skal rekruttere forskertalenter og forskningsentreprenører som både har faglig tyngde og nyskapningsegenskaper som styrker institusjonens kompetanse innenfor prioriterte områder UiS skal ha målrettede kompetanseutviklingstiltak med utgangspunkt i universitetets strategi. 8 dvs professor, proff II, dosent, førsteamanuensis og førstelektor 9 undervisnings-, forsker og formidlingsstillinger eksl stipendiater og post.doc. \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 17

18 4.2.3 UiS skal fremme likestilling og kvinnepolitiske tiltak i form av strategimidler, kvalifiseringstiltak og målrettet rekruttering. UiS skal ansette flere kvinnelige ledere og professorer og bidra til at flere kvinner kvalifiserer seg til professor og forskningsledere. Andel kvinner i fht UFF-stillinger totalt Andel kvinner totalt (nytt mål 2009, UiS/KD) Andel kvinner i leder- og mellomlederstillinger (nytt mål 2009, UiS/KD) Andel kvinner i professorstillinger (ekskl professor II) (nytt mål , UiS/KD) Andel kvinner i førsteamanuensis- og førstelektorstillinger (nytt mål 2009, UiS/KD) Andel kvinner i rekrutteringsstillinger (nytt mål 2009, UiS/KD) Virksomhetsmål 4.3 Universitetet skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Universitetet i Stavanger skal ha en organisering og ressursforvaltning som sørger for at alle hovedaktivitetene - forskning, forskningsbasert undervisning, innovasjon, formidling og livslang læring - blir ivaretatt og utviklet ut fra sin egenart. Vi vil skape et konstruktivt samvirke mellom grunnforskning, anvendt forskning, nyskaping og kommersialisering i egen organisasjon og i forholdet til IRIS UiS skal utvikle en omforent ressursberegningsmodell som klargjør forholdet mellom innsatsfaktorer og resultater i studieprogrammer UiS skal gjennomføre virksomhetsoppfølgingen ved å foreta risikovurderinger på alle vesentlige tiltak og planer Ved god internkontroll skal økonomiforvaltningen ved UiS gi god styringsinformasjon i institusjonen. Resultat BOV (EFV) (i tusen kr) Volum ubrukte midler 10, mill kroner 25,5 30,5 23,6 10 Driftsutgifter pr avlagte 60-poengsenhet, 1000 kr (nytt mål 2009, KD) Driftsutgifter pr publiseringspoeng, 1000 kroner (nytt mål, KD) Gjelder midler bevilget av kunnskapsdepartementet (fagdepartement). \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 18

19 Sektormål 5. Universitetet i Stavanger har et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Virksomhetsmål 5.1 Universitetet skal sørge for god sikring og bevaring av museumssamlingene, og bidra til digitalisering av denne kulturarven. AmS har kildesikring som en av de sentrale arbeidsoppgavene i planperioden. Målsettingen er å avslutte prioriterte oppgaver i kildesikringsprosjektet i samsvar med utarbeidet plan, dvs. innen magasinrevisjon og digitalisering av arkiv og register. AmS skal følge opp tilrådingen fra Riksrevisjonen om å etablere tilfredsstillende magasinforhold for hele samlingen UiS skal ha et særlig ansvar for å bygge opp, utvikle, sikre og bevare de ulike samlingene ved Arkeologisk museum. UiS skal herunder ivareta at standarden mht. sikring blir videreført UiS skal videreutvikle planene for sitt FoU-arbeid mht. museumssamlingene og at disse blir forankret og integrert i universitetets strategier for forskning Kulturminnelovens bestemmelser for særskilt gransking vedr arkeologiske undersøkelser 8 og 10 skal legge premissene for universitetets faglige plan for Arkeologisk museums utgravingsvirksomhet UiS skal ferdigstille kildesikringsprosjektet i samsvar med plan for digitalisering av samlingene. Andel magasinlokaler med tilfredsstillende 100 % 100 % 100 % 100 % standard for sikkerhet Andel magasinlokaler med tilfredsstillende 50 % 50 % 50 % 50 % standard for bevaring 11 Andel digitalisering av samlingene % 70 % Andel av samlingene som er tilgjengelig på WEB 13 0 % 0 % 0 % 0 % 11 Det er behov for nye magasiner. 12 Spesifikasjon av andel digitalsering 13 Før samlingene kan tilgjengeliggjøres på WEB, skal kildesikringsprosjektet ferdigstilles. Ved publiseringen vil UiS inngå et samarbeid med de fire andre universitetene for en koordinert satsing (MUSIT), jf. også St.meld. 15/2008 om Nasjonalt digitalt universitetsmuseum. \\fluesopp\ephortedoc\uis\prod\2009\07\01\80339.doc 19