MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Møte nr. 6/2013 Kommunestyret holder møte den kl på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Navn Ragnar Olsen AP Rita Dreyer AP Terje Wikstrøm AP Karl Nikodemussen AP Ingar Eira AP Robert Wilhelmsen AP Randi Solli Pedersen AP Catharina Stenersen AP Adrian Dybvik AP Geir Nesse AP Jorunn Mikkelsen SV Yngve Nilsen SV Bente Israelsen SV Alf Sakshaug H Gunhild Hansen H Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund Ragnar Olsen ordfører

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/13 13/1396 REFERATSAKER 69/13 13/251 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KULTURMIDLER I KVALSUND KOMMUNE, 2. GANGS REVIDERING 70/13 13/1391 EIERSKAPSMELDING FOR KVALSUND KOMMUNE /13 13/1374 AVTALE OM BRANNVERNSAMARBEID MED HAMMERFEST KOMMUNE 72/13 12/781 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL, 2. GANGS BEHANDLING 73/13 13/1320 RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /13 13/1282 OPPTAK AV STARTLÅN FRA HUSBANKEN /13 13/1282 SØKNAD OM FINANSIERING ALPINTILBUD PÅ SKAIDI 76/13 13/1292 BUDSJETT 2014/ØKONOMIPLAN EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER

3 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Toril Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1396 Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/13 Kommunestyret REFERATSAKER Ordførers innstilling:

4 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Wivi Helene Hansen Arkiv: 223 C0 Arkivsaksnr.: Saksnr: 30/13 69/13 13/251 Utvalg: Omsorgs- og oppvekst Kommunestyret Møtedato RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KULTURMIDLER I KVALSUND KOMMUNE, 2. GANGS REVIDERING Omsorgs- og oppvekstutvalgets innstilling: Innstillingen legges frem i møtet.

5 SAKSGRUNNLAG: Vedtak i kommunestyret , sak 15/13 retningslinjer for tildeling av kulturmidler Vedtak i kommunestyret , sak 55/13 Grunnlovsjubileet 2014 markering i Kvalsund kommune SAKSOPPLYSNINGER: I kommunestyret vedtak heter det; «Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å disponere kr av kulturmidler for Disse har ikke søknadsfrist opg kan tildeles med ett tak på kr pr enkelttiltak. Ett tiltk kan bare få tilskudd 1 gang i løpet av Kommunestyret ber om at retningslinjer for kulturmidler for Kvalsund kommune videres og legges fram for omsorgs- og oppvekstutvalget og kommunestyret i løpet av 2013.» Det vises til vedlagte nye etningslinger og eksisterende retningslinjer. SAKSVURDERING: Det er aktuelt ytterligere å revidere retningslinjene og søknadsskjema slik at de er utformet så konkrete som mulig. Det reviderte forslaget som nå foreligger er et forsøk på tydeliggjøring av kriteriene for tildeling, slik at de skaper mer forutsigbarhet for søker. Nye retningslinjer vil gi et bedre verktøy å jobbe etter, den danner grunnlaget for den kommunale saksbehandlingen, samt at den viser hvem ordningen er rettet mot. Nytt søknadsskjema er også et ønske om å klargjøre hva som ønskes av dokumentasjon, i fordelingen av kulturmidler. Kriteriene som er foreslått er på bakgrunn av et ønske om i størst mulig grad å unngå en skjønnsmessig saksbehandling. I forhold til kommunestyre vedtak av som gjelder grunnlovens 200 års jubileum, har kommunestyret vedtatt at 17.mai 2014 skal det legges opp til en felles markering i hele kommunen Kvalsund. Vedtaket sier at en egen kommunekomitè bestående av ulike representanter får oppgaver i forhold til arrangement. Som følge av dette vil vedtekter for 17.mai arrangement ikke tas med i dette forslaget. Det vil bli foretatt en evaluering etter 17.mai arrangementet 2014, der man ser på komiteens sammensetning. Videre vil det utarbeides retningslinjer som skal bestå av formål og oppgaver, sammensetning valg funksjonstid, styring og økonomi. Viktig å avklare disse forhold av hensyn til fremtidlig organisering av nasjonaldagsfeiring i Kvalsund kommune.

6 Rådmannens tilråding: Vedlagte forslag til reviderte retningslinjer for tildeling av kulturmidler/aktivitetsmidler i Kvalsund kommune vedtas. Arne Hansen rådmann

7 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/1391 Saksnr.: 35/13 70/13 Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Møtedato: EIERSKAPSMELDING FOR KVALSUND KOMMUNE 2013 Formannskapets innstilling: Kvalsund kommunestyre slutter seg til prinsippene omtalt i pkt 2-5 i del 1 i «Eierskapsmelding Kvalsund kommune 2013» Kvalsund kommunestyre tar del 2 i «Eierskapsmelding Kvalsund kommune 2013» til orientering.

8 SAKSGRUNNLAG: Kommunestyresak 97/ SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med kommunestyrets behandling av sak 97/12 «Utbetaling av diverse konsulenthonorar» den 14. desember 2012 ble det fattet følgende vedtak: Kommunestyret tar opplysningene og konklusjonene i Granskingsrapporten «Utbetaling av divese konsulenthonorar» til orientering og slutter seg til rapportens anbefalinger. Som en oppfølging av dette ber kommunestyret rådmannen iverksette følgende tiltak: 1) Foreta en evaluering av etiske retningslinjer for kommunen og fremlegge som sak til kommunestyret. 2) Foreta en evaluering av innkjøpsreglement for kommunen 3) Foreta en evaluering av kommunens delegasjonsreglement 4) Utarbeide en eierskapsmelding for Kvalsund kommune Hvert av punktene legges frem til behandling i kommunestyret som selvstendge saker. Punktene 1-3 er forelagt som selvstndige saker og vedtatt i kommunestyret tidligere i år. Punkt 4 «Eierskapsmelding» legges med dette frem for kommunestyret. SAKSVURDERING: Kvalsund kommune forvalter små og store verdier gjennom sin deltagelse i ulike selskaper. For at disse verdiene skal kunne forvaltes på best mulig måte er det behov for overordnede strategier og retningslinjer. Vedlagte eierskapsmelding skisserer på ulike måter hvordan kommunen skal opptre som eier/medeier i selskaper. Dette er forsøkt skissert i vedlagte eierskapsmelding. Del 1 omhandler kommunens eierstyring, mens del 2 gir en kortfattet oversikt over selkaper kommunen eier. Det vises for øvrig til innholdet og oversikten i eierskapsmeldingen. Selv om kommunen pr i dag ikke har opprettet kommunale foretak (KF), så er denne selskapsformen også omhandlet.

9 Rådmannens tilråding: Kvalsund kommunestyre slutter seg til prinsippene omtalt i pkt 2-5 i del 1 i «Eierskapsmelding Kvalsund kommune 2013» Kvalsund kommunestyre tar del 2 i «Eierskapsmelding Kvalsund kommune 2013» til orientering. Arne Hansen rådmann

10 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 026 M70 &10 Arkivsaksnr.: 13/1417 Saksnr.: 71/13 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: AVTALE OM BRANNVERNSAMARBEID MED HAMMERFEST KOMMUNE Ordførers innstilling: Kommunestyret slutter seg til intensjonene i foreliggende avtale om brannvernsamarbeid mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune. Rådmannen delegeres myndighet til å avtale mindre endringer i avtaleteksten med Hammerfest kommune.

11 VEDLEGG: Utkast til Avtale om brannvernsamarbeid mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for brannvesenet i Kvalsund, datert BAKGRUNN: Våren 2013 ble det tatt initiativ til et mulig tettere samarbeid mellom Kvalsund brannvesen og Hammerfest brannvesen gjennom en intensjonsavtale. Utgangspunktet for et nærmere samarbeid var å sikre best mulig utnyttelse av beredskapsressursene i regionen. Dette ble nærmere definert til følgende områder; Delegering av brannsjefmyndighet til brannsjefen i Hammerfest Samarbeid om forebyggende oppgaver Organisering av beredskap og innsats Tidsrammene var satt slik i intensjonsavtalen: Ny ROS-analyse skal være på plass innen Avtale om brannvernsamarbeid skal være underskrevet innen Arbeidet med ovennevnte har blitt forsinket, men vedlagte utkast til avtale er et resultat av flere samarbeidsmøter mellom partene. SAKSVURDERING: Tidligere brannsjef i Kvalsund kommune sluttet i stillingen Etters søknad til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk vi dispensasjon for utdanningskravet til brannsjef ut 2013, slik at Jon E Strige kunne fungere som brannsjef inntil han slutter i kommunen pr I søknaden om dispnsasjon henviste vi bl.a til pågående samarbeid om felles brannsjef med Hammerfest kommune. Ut i fra at vi står uten brannsjef fra nyttår, er det derfor et behov for å få til en avtale med Hammerfest brannvesen. Foreliggende ROS-analyse viser at risikobildet for svært mange uønskede hendelser vil bli bedret ved et nærmere samarbeid med Hammerfest brannvesen. Det lokale brannvesen i Kvalsund vil gjennom denne avtale stort sett fortsette som før, med 16 pesoner involvert. Det nye er at det ikke lenger er en lokal brannsjef, men at brannsjefen i Hammerfest også blir brannsjef i Kvalsund. I tillegg skal Kvalsund ha sin egen leder for lokal utrykningsstyrke (brannmester). Dette er ingen egen stilling, men en funksjon. Kvalsund kommunestyre har etter lovverket ansvar for etablering og forsvarlig drift av brannvesenet. Myndigheten utøves av brannsjefen på vegne av kommunestyret. Avtalen legges derfor frem for kommunestyret til avgjørelse. Foreliggende utkast er ikke endelig

12 konfirmert av partene. Rådmannen ber derfor om fullmakt til å avtale mindre endringer i avtalen. Rådmannens tilråding: Kommunestyret slutter seg til intensjonene i foreliggende avtale om brannvernsamarbeid mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune. Rådmannen delegeres myndighet til å avtale mindre endringer i avtaleteksten med Hammerfest kommune. Arne Hansen

13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Trondar Lien/Jon E Strige Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/781 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/12 Utviklingsutvalget /12 Kommunestyret /12 Utviklingsutvalget /12 Kommunestyret /13 Utviklingsutvalget /13 Kommunestyret /13 Utviklingsutvalget /13 Utviklingsutvalget GANGS BEHANDLING AV KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL Utviklingsutvalgets innstilling: Utviklingsutvalget innstiller ovenfor kommunestyret å godkjenne kommuneplanens samfunnsdel, hjemlet i plan- og bygningslovens 11-1, 11-2 og 11-15, med tilhørende endringer. Kommunestyret gir administrasjonen mandat til å innarbeide høringsuttalelser med tiltakspunkt inn i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel.

14 SAKSGRUNNLAG: Forslag til Planstrategisk dokument ut på høring Utviklingsutvalgets vedtak om planoppstart av kommuneplanarbeid Forslag til planstrategi vedtatt i kommunestyret Vedlagt under saksopplysninger, dokument: Forslag til planprogram for Kvalsund kommune, kommuneplanens samfunnsdel Kvalsund kommunestyre, vedtak om å sende planprogram på høring Kystverket, høringsinnspill Kvalsund kommune, næringsavdelingen, høringsinnspill Statens vegvesen, høringsinnspill Alta kommune, høringsinnspill Kvalsund kommune, landbruksmyndighetene, høringsinnspill Fylkesmannen i Finnmark, høringsinnspill Finnmark fylkeskommune, høringsinnspill Kommunestyrets vedtak kommuneplan samfunnsdel, planprogram. Mars Folkemøter: Kokelv, Skaidi, Neverfjord og Kvalsund Siste møte i politisk styringsgruppe Møte i Utviklingsutvalget Kommuneplanens samfunnsdel legges ut til offentlig ettersyn Uttalelse fra Landbrukskontoret i Kvalsund Uttalelse fra Statens vegvesen, Finnmark vegkontor E-post fra Kystverket i Troms og Finnmark anmoding om utsatt frist Uttalelse fra Hammerfest kommune Uttalelse fra Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark Uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark Uttalelse fra Finnmark fylkeskommune Uttalelse fra Sametinget Uttalelse fra Kystverket i Troms og Finnmark Brev om utsettelse fra Oppvekstkontoret, Kvalsund 24. oktober 2013 SAKSOPPLYSNINGER: I følge Plan- og bygningslovens 11-1, skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og bygge på planprogrammet slik dem er vedtatt. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel for Kvalsund kommune har vært gjennomført på bakgrunn av planprogram og gjennom medvirkning i folkemøter. Utarbeidelsen har vært gjort i samarbeid med en politisk nedsatt styringsgruppe ledet av ordfører. Kommuneplanen

15 skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedel planer gjelder bestemmelsene om kommunal planstrategi, jf. 10-1, og om behandling av kommuneplan, jf til For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel som nå skal behandles politisk i Kvalsund, har vært gjennomført i tre trinn. Første trinn var planstrategien som ble vedtatt våren 2012, så planprogrammet høsten 2013, før kommuneplanens samfunnsdel nå legges fram til politisk behandling. En kommuneplan er etter intensjonene med og teksten i Plan- og bygningsloven ment å være et dynamisk dokument at det skal være et verktøy og styringsdokument på veien mot forutsigbar og helhetlig politisk kommuneforvaltning. Arbeidet har vært gjennomført i henhold til PBL 11-2, og er gjennomført både med medvirkning fra innbyggerne og under politisk styring der en styringsgruppe har vært i føringen. Planen er i høringsfasen gitt en levetid på ti år. Fra førende myndigheter er det anbefalt at kommuneplaner bør få en levetid på 12 år. Utviklingsutvalget vedtok den å legge forslag til kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn. Innen fristens utløp (høringsfrist ) er det innkommet følgende uttalelser: Brev om utsettelse fra oppvekstkontoret i Kvalsund: Elevene på Kvalsund ungdomsskole har bedt om utsatt frist for høring: Kommentar: Elevene er gitt utsatt frist, men har per 5. november ikke kommet med innspill. I PBL heter det at barn og unge skal høres særskilt, og det er derfor gitt utvidet høringsfrist til denne gruppa. Det er i planen også pekt på at det kan være viktig for ungdom i Kvalsund at det kommer nye arbeidsplasser til kommunen, og at kommunen samtidig tar et initiativ mot fylkeskommunen for å sikre en lokalt forankret utdanning rettet mot industriaktører under etablering. Da folkemøtene ble avholdt i mars, brukte ungdom på Kokelv skole anledningen til å komme med sine innspill. Flere av deres innspill er tatt inn i forslaget til samfunnsplan som er lagt fram.

16 Uttalelse fra Landbrukskontoret i Kvalsund: Landbruksmyndighetene peker på nedgangen i landbruket i Finnmark og at det er negative utviklingstrekk og mener det politisk bør legges føringer når arealplanen rulleres. Kommentar: Det er fra innbyggerne gitt uttrykk for at kulturlandskapet vil forvitre uten landbruk. Antall bruk i Kvalsund er få, og mange av gårdsbrukene er blitt omdannet til fritidsboliger noe forslaget til samfunnsplan påpeker. Uttalelse fra Statens vegvesen, Finnmark vegkontor: Statens vegvesen mener forslaget til samfunnsplan burde berøre det faktum at en stor del av bebyggelsen i kommunen ligger nær riks- og fylkesveg. Kommentar: Statens vegvesen er i gang med opprustning av riksveg 94 fra Skaidi til Hammerfest. Dette arbeidet har de også det planmessige ansvaret for, og Kvalsund kommune har vært og vil være en aktiv høringspartner når nye planer legges. Spesielt er Kvalsund kommune opptatt av sikkerhet for mjuke trafikanter, noe som ligger både som en regional og nasjonal føring. Kvalsund kommunen vil fortsatt medvirke til at Statens vegvesen tar dette med i sin vurdering når veier skal fornyes eller rustes opp. Uttalelse fra Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark: Reindriftsagronomen mener at reindrift ikke er spesielt nevnt i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel. Han påpeker at samfunnsdelen vil være et viktig dokument i forbindelse med framtidas prioriteringer og strategier for å sikre arealgrunnlaget for framtidas reindrift og reindriftas sameksistens med andre næringer. Kommentar: I forslag til samfunnsplanens kapittel 4, heter det: Kommunen ligger i et samisk kjerneområde, og det vil være mulig også å aktivisere og synliggjøre de samiske tradisjoner som ligger i kommunen. Dette er i tråd med de regionale og nasjonale føringer for Finnmark. Dette er også nedfelt i samfunnsplan innsatsområder hvor temaet er spesielt omtalt som strategisk satsingområde.

17 Uttalelse fra Hammerfest kommune: Hammerfest kommune har tre innspill i sin høringsuttalelse. I den første ber Hammerfest om at Kvalsund tar inn en setning om høyderestriksjoner på Grøtnes som en strategi i et av scenariene. Kommentar: Scenariene som er omtalt i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel vil følge de retningslinjer som gjelder. Det betyr også at de restriksjoner på byggehøyder som er nødvendige å sette i området, må bli satt. Innspillet vil bli imøtekommet og innarbeides i avsnitt strategi under avsnitt punkt 3 om ny flyplass anlegges. I sitt andre punkt mener Hammerfest at Kvalsund i sine strategier bør erstatte ordet bør med ordet skal. Kommentar: Å erstatte ordet bør med ordet skal i en strategi vil være svært uheldig. Det er naturligvis lett å snuble og vurdere en strategi i en plan som et pålegg. Men en strategi er en vei mot et mål, en vei som underveis kan og kanskje bør justeres. Det er heller ingen av de overordnede myndigheter eller høringsinstanser som har påpekt noe om dette. Det er ikke en vedtatt handling. I det tredje punktet viser de til hvilket heldig grep de selv har hatt ved å integrere kystsoneplan i selve arealplanen og foreslår Kvalsund å gjøre det samme. Kommentar: Arealplanprosessen i forbindelse med vedtaket i 2004, ble kystsoneplanen integrert i kommuneplanens arealdel. Dette vil også bli ivaretatt ved revidering av arealplanen. Uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark: Fylkesmannen i Finnmark har delt sin uttalelse i tre deler. A) I den første delen etterlyser de i sin uttalelse en handlingsdel til samfunnsplanen slik Pbl 11-2 krever og som viser kommunens prioriteringer om hva man skal arbeide med de neste årene. Kommentar: Kvalsund kommune bør gjennom det som er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel utarbeide en handlingsplan som er bindende og operasjonelt blir knyttet opp mot de strategiske mål, økonomiplan og budsjett.

18 B) I det andre punktet mener Fylkesmann at hensynet til barn og unge ikke er inkludert godt nok i planforslaget, og legger spesielt vekt på at de skal ha god adkomst og tilgjengelighet til gode arealer og anlegg. Kommentar: God folkehelse og gode oppvekstsvilkår er gjennomgående i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel, både overordnet i folkehelseperspektivet og i enkeltpunkt. Kvalsund kommune bør imidlertid utarbeide en handlingsplan (som er bindende) og som gjelder barns oppvekstsvilkår i kommunen. Forøvrig vil hensynet til barn og barns interesser bli ivaretatt under rullering av arealplanen. C) I sin siste merknad påpeker fylkesmannen at Risiko og sårbarhet som tema bør vies bedre plass. Det gjelder også punktet om beredskap som er omtalt i planens siste del Kommentar: Hensynet til ROS bør vies oppmerksomhet, noe som også er framhevet i vedtatt kommunal planstrategi. Det er også viktig at risiko- og sårbarhetsanalyser må få en bred plass i kommunens helhetstenkning ettersom kommunen står foran en stor industriell satsing og utvikling. Fylkesmannens tilsynsbesøk i oktober 2013 avdekket behovet for revisjon av overordnet ROS for kommunen. Uttalelse fra Finnmark fylkeskommune: Finnmark fylkeskommune har fire punkt i sin høringsuttalelse: 1. Næring: Finnmark fylkeskommune mener kystsoneplanen bør innarbeides som en del av arealplanen for Kvalsund, og at ordet bør i strategien her endres til skal. Kommentar: Dette ble ivaretatt i forbindelse med vedtaket i 2004, hvor kystsoneplanen ble integrert i kommuneplanens arealdel, og vil bli ivaretatt ved revidering. 2. Samferdsel: Finnmark fylkeskommune påpeker at samferdsel ikke er eget innsatsområde i planforslaget, men at det er medtatt som en del av scenariene som er utarbeidet. De foreslår et eget kapittel om samferdsel inntatt i samfunnsplanen.

19 Kommentar: Kvalsund kommune er med sin beliggenhet sentralt plassert både i forhold til samferdel både langs vei, i lufta og sjøverts. I forslaget til kommuneplanens samfunnsdel er temaet tatt inn flere steder. Innspillet er innarbeidet i samfunndelen som eget innsatsområde. 3. Opplæring: Finnmark fylkeskommune er ansvarlig for de videregående skolene, og ser derfor positivt på planens innspill om lokalt behov for fagarbeidere både til gruveindustri og til framtidige vindmølleparker og ønsker et samarbeid om å utvikle dette. Kommentarer: Kvalsund ser positivt på utspillet fra fylkeskommunen. Areal: Fylkeskommunen understreker betydningen av god arealplanlegging, og ber Kvalsund fortsette sitt gode grep fra samfunnsplanen over i arealplanen. Kommentar: Tas til etteretning Uttalelse fra Kystverket i Troms og Finnmark: Kystverket påpeker at Kvalsund kommune bør integrere kystsoneplan i sin framtidige arealplan. Kommentar: Dette er noe som både Hammerfest kommune og Finnmark fylkeskommune også har påpekt, og det vil bli foreslått å videreføre tiltak om å utarbeide/revidere kystsoneplan for Kvalsund. Uttalelse fra Sametinget Sametinget savner en helhetlig vurdering av hvordan man ivaretar ansvaret for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. De mener også det er en mangel ved planen at den ikke drøfter hvordan kommunen kan bidra til styrking og ivaretakelse av det samiske språket, særlig i oppvekstsektoren. Det er også et ønske fra Sametinget om at ønsket fra folkemøtet i Kokelv om styrking av det sjøsamiske museet der. Sametinget savner i samfunnsdelen også tiltak vedrørende samiske kulturminner, men formoder at dette blir et tema i rulleringen av arealplanen.

20 Kommentar: I forslag til samfunnsplanens kapittel 4, heter det: Kommunen ligger i et samisk kjerneområde, og det vil være mulig også å aktivisere og synliggjøre de samiske tradisjoner som ligger i kommunen. Dette er i tråd med de regionale og nasjonale føringer for Finnmark. SAKSVURDERING: Kommuneplanenes samfunnsdel er godt gjennomarbeidet og har fått positiv tilbakemelding i forbindelse med høringsrunden. Det er noen vesentlige tilbakemeldinger som er tatt hensyn til. Fylkesmannen bemerket tre områder som er vurdert. 1. Fylkesmannens krav om egen handlingsdel er vurdert som vesentlig og dette er etablert i tråd med strategiene i samfunnsdelen. Dokumentet er lagt inn som eget vedlegg til samfunnsdelen. 2. Under kapittelet kultur og oppvekst er det vurdert å kunne innarbeides etter vedtak i saken, i den tid ansvarsområdet ikke har kommet med tilbakemelding inne gitte frister. Samfunnsdelen vil vektlegge hensynet til gode oppvekstsvilkår som vesentlig både som samfunnsperspektiv og som grunnleggende for kommunal arealforvaltning. 3. Kvalsund kommune hadde i oktober 2013 tilsyn av Fylkesmannen hvor et vesentlig punkt i avvikene var revidering av overordnet ROS. Av hensyn til dette inntas et punkt i kommuneplanen samfunnsdel innefor stragien for fire scenarioer, overordnet ROS-analyse må gjennomføres, og at risiko- og sårbarhetsanalyser må få en bred plass i areal- og virksomhetsplaner. Finnmark fylkeskommune har lagt vekt på fire områder i sin tilbakemelding. Fylkeskommunen er opptatt av at ordlyden bør i stategiene endres til skal. Dette er vurdet som i enkelte områder vanskelig ved å pålegge ved bruk av ordlyden skal i strategier som kan være gjenstand for endring og ikke avklart, men i de strategier som er endret/justert er ordlydene også endret. 1. Næring, har fylkeskommunen foreslått som et tiltak å utarbeide en kystsoneplan for Kvalsund, og grepet med å ta den inn som en del av arealplanen når denne rulleres. Dette er vurdet som ikke nødvendig. Dette ble utført i vedtaket for kommeplanens arealdel i Samferdsel, anbefales som eget punkt og er vurdert som vesentlig. Dette er innarbeid under kapittel stedsutvikling. 3. Opplæring, tas innspillet til etteretning og vil følge opp et samarbeid med fylkeskommunen og initiere en regional utdanning for fagarbeidere til gruve- og vindkraftindustrien. Dette vurders å kunne tas inn i en senere anledning ved

21 revidering. Det er pr i dag ikke noe endelige beslutninger som danner grunnlag for å igangsette et samarbeid som kan tilknyttes strategiene i samfunndelen. 4. Arealer, vil bli ivarettat ved rullering av arealplanen og skal bygge på samfunnsplanens fundament. Hammerfest kommune har lagt vekt på tre områder i sin tilbakemelding. 1. Ny flyplass. Bestemmelser om byggehøyder og støysoner er svært viktige når områder ved og nær en flyplass skal utbygges. Dette skal bli ivaretatt i revidering av arealplanens bestemmelser. Innsatsområdet fire scenarioer punkt 3 Om ny flyplass anlegges er strategien endret og justert. 2. Ordlyd bør endres til skal, er vurdet som i enkelte områder vanskelig ved å pålegge ved bruk av ordlyden skal i strategier som kan være gjenstand for endring og ikke avklart, men i de strategier som er endret/justert er ordlydene også endret. At ordet bør i kystsonestrategien erstattes med skal, understreker at det er en forskjell som dermed forvaltes videre av kommunens politikere. 3. Blå behov, revidering av arealdelen vil også kystsoneplan for Kvalsund og de endringer som måtte være behov for bli tatt med som en del av revideringen. Barn og unge har ikke kommet med innspill innen for gitte frister, dette vurderes som vesentlig. Kommunestyret må vurdere om eventuelle innspill fra barn og unge i Kvalsund tettsted skal inntas inn i planen etter at den er vedtatt dersom innspill kommer i rimelig tid. Landbrukmyndighetens uttalelse tas til orientering. Om Kvalsund skal ha en strategi for igjen å bli en landbrukskommune, vurderes dette å kunne avklares gjennom en kommunal (landbruksmelding) strategimelding. Statens vegvesen uttalelse ivaretas ved at samferdsel er tatt inn som egen innsatspunkt og for øvrig når kommuneplanens arealdel skal rulleres. Framtidig boligmønster, næringsarealer og effekten av nærhet til Hammerfest ved kortere reisetid vurderes særskilt opp mot riks- og fylkesvegnett. Reindriftsforvaltningen. Rådmann mener at temaveileder, reindrift og planlegging etter plbl (plandelen) punkt er ivaretatt og ivaretar de hensyn til reindriftsnæringa og til det samiske som er nedfelt både gjennom internasjonale, nasjonale og regionale føringer. Handlingdel har tatt hensyn til språkdelen som evt eget satsingsområde. Kvalsund som samfunn er således seg bevisst på rollen som beitekommune, og gjennom sin tidligere kommunplan prosessen la tilrette for at reindriftens kan knytte annen næringsmessige aktivitet opp mot driften og nødvendigheten av god dialog for sameksistens. Kystverkets innspill vurderes løst ved rullering av arealdelen hvor kystsoneplan også revideres.

22 Sametingets innspill vurderes som følger: Rådmann mener de samiske interessene er ivaretatt med hensyn til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv og til det samiske særlige forhold som er nedfelt både gjennom internasjonale, nasjonale og regionale føringer, og at Kvalsund således er seg bevisst på rollen som beitekommune og på nødvendigheten av god dialog for sameksistens. I handlingsdelen er et tema ivaretatt og satt opp som eget tiltak. Kommunestyret bør ha en gjennomgang av kommunens samiske identitet og vurdere i en slik hva som kan gjøres videre. Kulturminner vil bli ivaretatt gjennom revidering av arealdelen hvor hensynet til lov om kulturminner inntas i bestemmelsen. Oppsummering: Kommuneplanens samfunnsdel er blitt noe justert som vurderes som vesentlig og sentralt for å tilfredstille de berørte myndigheter. Justering av strategier for eksempel innspillet til Hammerfest kommune er viktig i den tid kommunene har et samarbeid om ny flyplass på Grøtnes. Overordnet ROS analyse for kommunen er tatt inn i plandokumentets strategi for å tilfredstille myndighetens innspill og avviksrapport fra Fylkesmannens berdskapstilsyn oktober Forenklet handlingsdel er utarbeidet og vil være gjenstand for revidering hvert år i tilknytting til behandling av økonomiplanen. Denne løsning er valgt for å imøtekomme myndigheten og plbl 11-1 og 2 hvor krav til handlingsdel er vesentlig. Eventuelle andre innspill som kan være aktuelle å ta inn i ettertid kan utføres ved at kommunestyret gir mandat til administrasjonen til dette. Dette spesielt med tanke på barn og unges eventuelle innspill til samfunnsplan dokumentet. Ut i fra overnevnte vurdering av innspillene og justeringer av plandokumentet, anbefales å innstille ovenfor kommunestyret om å godkjenne kommuneplanens samfunnsdel. Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget innstiller ovenfor kommunestyret å godkjenne kommuneplanens samfunnsdel, hjemlet i plan- og bygningslovens 11-1, 11-2 og 11-15, med tilhørende endringer. Kommunestyret gir administrasjonen mandat til å innarbeide høringsuttalelser med tiltakspunkt inn i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel. Arne Hansen Rådmann

23 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Wivi Helene Hansen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 13/1320 Saksnr.: 32/13 73/13 Utvalg: Omsorgs- og oppvekst Kommunestyret Møtedato: RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Omsorgs- og oppvekstutvalgets innstilling: Innstillingen legges frem i møtet.

24 SAKSGRUNNLAG: Forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet (vedlagt) Brev fra Finnmark fylkeskommune kultur- og idrettsavdelinga Høringsbrev til lag og foreninger Mail fra Kokelv sportsklubb Mail fra Kvalsund Idrettsråd SAKSOPPLYSNINGER: Kvalsund kommune må i henhold til krav fra Kulturdepartementet, rullere Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Alle anlegg der det skal søkes om spillemidler, må være med i planen. Planen skal inneholde informasjon som gir grunnlag for bygging eller rehabilitering av anlegg til idrett og fysisk aktivitet i kommunen. Veiledning og bestemmelser er gitt i skriv fra Kulturdepartementet i rundskriv V B. Idrettsrådet skal i følge Norges Idrettsforbunds lovverk være bindeleddet mellom kommune og idrettslagene, samme funksjon har også Kvalsund ungdomsråd. Innspill til planen bør i hovedsak gå gjennom idrettsrådet og ungdomsrådet. Planen skal rulleres hvert år i forkant av kommunestyrebehandling av budsjettet for kommende år og behandles i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Hvert 4. år skal det foretas en hovedrullering. I forkant av kommunestyrebehandling av budsjettet for 2014 skal idrettsplanen revideres. Engasjement for kommunens idrettsmiljø er viktig for å få arbeidet satt opp på dagsorden og videreført. Et arbeidsutvalg med ansvar for planarbeidet i forhold til arbeidet med revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet bør opprettes tidlig på året. Lag, foreninger og organisasjoner må deretter engasjere seg i dette arbeidet og delta i dialogmøter eller komme med høringsuttalelser innen frister som blir fastsatt. Disse innspillene/innmeldte behov, innkomne spillemiddelsøknader, handlingsprogram i gammel kommunedelplan og kjente rehabiliteringsbehov for eksisterende anlegg skal danne grunnlag for arbeidet med ny idrettsplan. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet har ikke gjennomgått en slik prosess, da det kreves engasjement hvor alle parter i prosessen deltar og aktivt involverer seg. Planen er oppdatert i forhold til kommunestyre vedtak sak 92/12 samt konsensus i idrettsrådet med endringer i henhold til behov. Dette er 7. rullering og anbefales revidert ifh til de krav som gjelder med blant annet å skape aktivitetsfremmende nærmiljø. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2014 er derfor en videreføring av fjorårets plan.

25 Kommunestyret har den i sak 92/12 vedtatt at i tillegg til tilskudd til ordinære anlegg, skal det også gi et tilskudd til prioriterte nærmiljøanlegg og rehabilitering av anlegg. Idrettsrådet ble av kommunestyret bedt om å revurdere plassering av kunstgressbane ved kommunesenteret. Nærmiljøanlegg kan få opp til 50 prosent tilskudd av godkjent kostnad, som er begrenset oppad til kr ,-. Nedre beløpsgrense for godkjent kostnad er kr (tilskudd kr ). Tilskuddsordninger i form av spillemidler for ordinære anlegg, der ikke annet er bestemt inkludert rehabilitering, er på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Maksimum tilskuddsbeløp er kr ,-. Kunstgress for fotball, inkl lysanlegg kan få inntil kr Kunstgress skal tilfredsstille gjeldende funksjonskrav. Anlegg i Troms og Finnmark kan få et tillegg på 25 % av tilskudds sum. Det kan søkes om ekstra tilskudd på inntil 30% av ordinær tilskuddssats til større interkommunale idrettsanlegg, under visse vilkår. Planen har vært tilsendt idrettsrådet, ungdomsrådet, lag og foreninger med anmodning om innspill. Fristen var satt til 28. oktober og det er innkommet ett innspill. Innspill 1: Kokelv sportsklubb har forslag om ny tekst på avsnittet som omhandler Kokelv. Den lokale aktiviteten i lagene har tatt seg opp i løpet av de siste årene. Idrettsrådet har ingen merknader til planen. Det er ikke innkommet søknad om spillemidler til idrett/friluftsanlegg i Kvalsund kommune for 2014, søknadsfristen til kommunen var satt til 1. november. SAKSVURDERING: Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument som tar for seg målsetningene til Kvalsund kommune innen bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og friluftsaktiviteter. Planen viser både kortsiktige og langsiktige mål. Bygging og rehabilitering av anlegg må være belyst på en skikkelig måte for å sikre gode idretts/aktivitets funksjonelle løsninger og at de etiske og miljømessige forhold ivaretas på en god måte. Anlegget skal også være universelt utformet. Ordinære anlegg skal ha en brukstid på minst 30 år og nærmiljøanlegg 20 år. Anlegg som står på prioritert liste er i praksis anlegg som det er klarert til å søke om spillemidler. Det er anleggseiers ansvar å legge fram for kommunen planer om finansiering, drift og søke om byggetillatelse. Kulturdepartementet krever at anlegg på prioritert liste i planen skal være kostnadsberegnet med en foreløpig finansieringsplan.

26 Kommunen er bemyndiget av departementet til å foreta den helhetlige idrettslige vurderingen om anlegget er godt nok forankret både økonomisk og i forhold til universell utforming. Dette er det samme som idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, og dette må være på plass før en endelig søknad kan sendes. Nylige endringer gjør at fylkeskommunen og kommunen kan avtale at kommunen sender søknad om forhåndsgodkjenning til fylkeskommunen for uttalelse. ORDINÆRE ANLEGG Anlegg Anleggs eier Kostnader Spillemidler Status 1 Kunstgressbane, inkl. lysanlegg Kvalsund kommune Golfbane 3 hull Hammerfest og Kvalsund golfklubb 3 Vanningsanlegg Hammerfest og Kvalsund golfklubb Rehabilitering av Lysløype i Neverfjord Tursti /turvei Kvalsunddalen Lysløype på Skaidi (Rehabilitering/oppbygging) Neverfjord idrettslag Kvalsund idrettslag (Nordsia idrettslag) plass prioriteres Kunstgressbane m/ lysanlegg i Kvalsund. Det vises til Kvalsund kommunestyrevedtak i 2012, om ikke ønsket lokalisering av kunstgressbane i nær tilknytning til Kvalsundhallen. Kvalsund Idrettslag har hensyntatt dette og arbeidet med planene om oppgradering av Leikvang stadion fra grusdekke til kunstgress. De har kommet godt i gang med en prosjektbeskrivelse, men de har ennå noe arbeid å gjøre. Søknad om forhåndsgodkjennelse vil etter all sansynlighet ikke bli sendt dette året. 2. plass prioritertes anlegget golfbane med 3 hull. Hammerfest og Kvalsund golfklubb planlegger utvidelse av eksisterende golfbane til 9 hull for å få en fullverdig bane. Lokaliseringen vil være vest for RV 94 og øst for FV 134, på Repparfjordsletta. Beliggenheten til anlegget er godkjent av fylkesmannen som golfbane. Området eies av private og FeFo. Klubben opplyser at arbeidet med utvidelsesplan fortsetter også kommende år.

27 3. plass prioriteres vanningsanlegg til golfbane i Repparfjord. Anlegget er delanlegg til utvidelse av eksisterende golfbane til 9 hull. Anleggseier vil være Hammerfest og Kvalsund golfklubb. Lokaliseringen vil være vest for RV 94 og øst for FV 134, på Repparfjordsletta. Beliggenheten til anlegget er godkjent av fylkesmannen som golfbane. Området eies av private og FeFo. Klubben opplyser at arbeidet med utvidelsesplan fortsetter også kommende år. Rehabilitering av Lysløype i Neverfjord (anlnr ) anleggseier er Neverfjord idrettslag. Anlegget er bygget i 1986 og har fått tildelt spillemidler. I henhold til kultur- og kirkedepartementets retningslinjer, kan anlegg som er mer enn 20 år søke om tilskudd til rehabilitering. Det planlegges utskiftning av lysarmaturer gjennom hele løypa og punktvis utbedring av traseen. Arbeidet med rehabiliteringsplanene fortsetter og det er usikkert når arbeid igangsettes. Anlegget Tursti Kvalsunddalen, Kvalsund idrettslag er flyttet fra nærmiljøanlegg til ordinære anlegg. Det har bakgrunn i at anlegget vil bli mer omfattende og kostnadskrevende enn først planlagt. Prosessen rundt anlegget er ikke avklart og det er usikkert når videre arbeid igangsettes. Lysløype på Skaidi. Anlegget var i bruk for flere tiår tilbake. Den var da aktivt brukt av Idrettslaget Nordsia. I forbindelse med utbygging av hyttefelt her ble anlegget mer eller mindre lagt ned. Anlegget er i dag betraktet som aktuell for rehabilitering og vil være lett gjennomførbart. Dersom anlegget rehabiliteres, vil det komme mange fritidsaktive til gode. NÆRMILJØANLEGG med totalkostnader over Anlegg Kostnader Spillemidler Status 1 Skaidi ballbinge Turløype Kokelv-Skaidi, Kokelv bygde- og ungdomslag På 1. plass prioritertes nærmiljøanlegget Skaidi ballbinge. Anlegget vil lokaliseres til egnet sted i Skaidiområdet, dette er ennå ikke avklart. Utbygger er Kvalsund kommune. Anlegget; Turløype Kokelv-Skaidi, er ikke prioritert. Det har sammenheng med at prosessen rundt anleggene ikke er avklart og det er usikkert når videre arbeid igangsettes.

28 NÆRMILJØANLEGG med totalkostnader under Anlegg O- kart skoleområdet i Neverfjord, Neverfjord idrettslag Kostnader Spillemidler Status O-kart skoleområdet i Neverfjord. Det er et aktivt orienteringsmiljø i bygda, og ved å få et o-kart over skolens nærområde kan de lettere integrere orienteringskunnskaper i skolens virksomhet også for de yngste elevene. Neverfjord idrettslag står som ansvarlig. Rådmannens tilråding: Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Arne Hansen rådmann

29 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Aina Holmgren Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 13/1282 Saksnr.: 37/13 74/13 Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Møtedato: OPPTAK AV STARTLÅN FRA HUSBANKEN Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar å ta opp kr 5 mill. i startlån fra Husbanken i 2014.

30 SAKSGRUNNLAG: Ordning med startlån gjennom Husbanken Kommunestyret, sak 51/13 den SAKSOPPLYSNINGER: Husbanken forvalter ordningen med startlån. Formålet med ordningener å hjelpe de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlån kan da bidra til at slike husstander skal få muligheter til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån skal innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånesøker må klare å betjene løpende bo- og livsoppholdsutgifter over tid. Startlån kan gis til: Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig. Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig. Toppfinasiering ved bygging av ny bolig. Utbedring av bolig. Hittil i 2013 har Kvalsund kommune fått 9 søknader på startlån. 4 av disse er ferdigbehandlet og innvilget. 5 av søknadene er ikke behandlet, da lånemidlene nærmest er disponert. Av de 4 som har fått sine søknader innvilget, søkte 2 om å få fullfinansiering til å kjøpe/renovere bolig, mens 2 familier søkte om toppfinansiering til kjøp av bolig. Kvalsund kommune vedtok i desember 2012 å ta opp kr. 2.5 mill. i startlån for Ved årets start hadde Kvalsund kommune ca kr. 2,5 mill. tilgjengelig til videre utlån. Vi har pr. dato videreutlånt omtrent alt av startlånmidler i Kvalsund kommunen har 5 søknader som venter på behandling i påvente av nytt opptak av startlån. Dette er stort sett barnefamilier som bor og arbeider i kommunen og ønsker å etablere seg i egen bolig. Ved behov for påfyll av lånemidler for ordningen må det foreligge et vedtak i kommunestyret. I kommunestyremøte den ble det fra Husbanken orientert at de ikke har mer midler til utlån i 2013, ble saken utsatt til møte i desember. Vedtaket i komunestyret : «Med bakgrunn i at Husbanken ikke har mer midler til utlån for 2013, utsettes saken til desember møte, hvor beløpsstørrelse endres slik at antatt utlånsramme for 2014 fanges opp.»

31 SAKSVURDERING: Kvalsund kommunestyre vedtok å ta opp 2,5 mill. i lånemidler fra Husbanken i Det er en økning i startlån søknader og det er flere vanskeligstilte som har behov for å få fullfinansiering gjennom startlånordningen til kjøp av bolig. I de fleste saker får ikke personer finansiering gjennom bank, dersom kommunen ikke går inn med toppfinansiering. Toppfinansiering av startlån utgjør vanligvis % av total finansiering, men vi ser at konturene av at flere har vanskeligheter med å få lån i ordinær bank og blir henvist til startlånordningen. Det er i stor grad opp til kommunene selv hvordan de vil benytte ordningen. Ved innføring av startlånordningen i 2003 behandlet Personal- og økonomiutvalget kommunale retningslinjer for startlånordningen. På bakgrunn av den tiden som har gått, vurderer rådmannen det slik at ordningen bør evalueres. Da Kvalsund kommune har flere saker på vent og lånemidlene på det nærmeste er disponert, er det behov for å søke om inntil 5 mill. kroner i påfyll fra Husbanken i Rådmannens tilråding: Kommunestyret vedtar å ta opp kr 5 mill. i startlån fra Husbanken i Arne Hansen rådmann

32 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/808 Saksnr.: Utvalg: Møtedato 32/13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Kommunestyret SØKNAD OM FINANSIERING FREMTIDIG DRIFT AV ALPINTILBUD Formannskapets innstilling: Kvalsund kommune ser positivt på henvendelsene fra Skaidi Alpin AS og Hammerfest Turist AS om fremtidig drift av alpintilbud på Skaidi. På nåværende tidspunkt vil Kvalsund kommune ikke utelukke mulighetene til å bidra med delfinansering av et alpintilbud, men beslutning om og i hvilken grad kommunen skal bidra vil avhenge videre konkretisering samt kommunens økonomi. Kvalsund kommunestyret vil understreke at deler av anlegget er kommunens eie, dette gjelder blant annet barnetrekket. Kommunestyrets vedtak : Saka utsettes til neste møte. Det må avklares med søker premisser og vilkår rundt søknaden.

33 SAKSGRUNNLAG: Skaidi Alpin AS; Presentasjon Alternative løsninger for drift av alpinanlegget på Skaidi» Hammerfest Turist AS; Søknad om finansiering SAKSOPPLYSNINGER: Skaidi Alpin AS har drevet alpintilbudet på Skaidi de tre siste sesonger, og har i generalforsamling i år vedtatt å legge selskapets eiendeler ut for salg, men at endelig avgjørelse om salget foretas av en ekstraordinær generalforsamling. I brev datert skriver Skaidi Alpin bl.a følgende: Alpinanlegget har hatt mange turbulente år siden det ble etablert. Det har vært en konkurs som førte til at nye eiere kom på banen i 2010 ved selskapet Skaidi Alpin AS, med frisk kapital og friskt mot. Siden 2010 er deler av selskapet drevet på dugnad og deler av selskapet (vedlikehold, tråkking, skiutleie, cafe salg) med lønnet arbeid. Styret har ikke ressurser til å drive et slikt anlegg på dugnad, og er avhengig av å finne en mer permanent løsning. I driftsåret 2013 har selskapet også vært avhengig av midler fra Hammerfest og Kvalsund Kommune for å få dette til å gå rundt. Skianlegget er i veldig god teknisk stand. Styret jobber nå med fire ulike fremtidsscenarier til ski anlegget på Skaidi. 1. Salg av eiendommen og skianlegget, der man ikke har noe krav for videre drift 2. Salg av eiendommen og skianlegget, men med krav om videre drift for en gitt periode 3. Selge deler av eiendommen som Skaidi Alpin AS eier til eiendomsutvikling og sette bort driften av skianlegget til Aktivitetsbedrift AS (Arbeidstittel) som er under etablering 4. Beholde eiendommen slik det er i dag og sette bort driften av skianlegget til Aktivitetsbedrift AS(Arbeidstittel) som er under etablering Styrets primære ønske er å beholde anlegget og fortsette drift med en ekstern aktør. Dette forutsetter støtte fra Kvalsund/Hammerfest Kommune. Det er ikke aktuelt for Skaidi Alpin å drive videre i egen regi. Vi ber Kvalsund kommune ta stilling til om det er mulig å realisere enten alternativ tre og fire. Dette forutsetter et totalt bidrag fra kommunene på NOK i 2014 og 2015 og i 2016, samt NOK årlig i hhv og I brev av søker Hammerfest Turist AS v/aktivitetsbedrift AS om årlige tilskudd slik (ettersom de skal stå for driften);

34 kr i 2014 kr i 2015 kr i 2016 kr i 2017 kr i 2018 Det vises i sin helhet til søknad med vedlegg. SAKSVURDERING: Alpinanlegget på Skaidi er et tilbud til befolkningen i Kvalsund og til eiere av fritidsboliger i området. I tillegg bør tilbudet kunne ha en positiv virkning for Skaidi Hotell og andre næringsaktører. Det kan konstateres at det ikke er mulig å drive alpinanlegget i balanse uten tilskudd utenfra. I skissen er det kun Kvalsund kommune og Hammerfest kommune som skal finansiere driften av alpintilbudet. Rådmannen etterlyser finansieringsvilje fra andre aktører i Skaidiområdet., inklusiv eierne Skaidi Alpin AS. I delrapporten til Skaidi 2020 Skaidi Alpine Opplevelser understrekes at det bør settes i gang en større prosess for å utvikle produktet slik at det fulle potensiale i anlegget blir tatt ut. Initiativet fra Hammerfest Turist AS om å starte en aktivitetsbedrift er etter rådmannens vurdering en del av en slik prosess. Det er imidlertid en rekke forhold som bør utredes nærmere, som også Hammerfest Turist AS selv påpeker (pkt 3 i søknaden); «Innhold og varighet i leieavtalen må juridisk utredes nærmere. Avtalen skal sikre at Skaidi Alpin overdrar alle rettigheter og forpliktelser knyttet til alpinbakken til Hammerfest Turist. Samtidig skal eierne i Skaidi Alpin forpliktes til å bidra positivt og støtte opp om en satsing i Hammerfest Turist» Videre skriver Hammerfest Turist AS at det har vært liten tid til å utarbeide et driftskonsept, og at dette eventuelt bør gjøres med innspill både fra Kvalsund og Hammerfest kommuner samt ulike næringsaktører og erfaringer fra andre steder i Norge. I vurderingen av alternative løsninger (alternativ 3 eller 4 i henvendelse fra Skaidi Alpin AS) er det Fefo som er grunneier av Gnr 23 Bnr 173. Skaidi Alpin fester tomten. Området er regulert som alpinanlegg. Formålet kan ikke endres uten omregulering. Slik sett vurderes alternativ 4 som mest nærliggende løsning. Kvalsund kommune har fått støtte fra KRD til å gjennomføre et Lokalt Samfunnsutviklings Prosjekt som skal avsluttes i Hammerfest kommune er en av deltakerne i styringsgruppen. Ut fra foreløpig prosjektliste til LUK kan man lese at det fremover trolig trengs enda større satsing på bolyst, kultur- og idrettstiltak. Da er det vesentlig at alle aktører i fremtidige driftskonsept samsnakker og finner løsninger som er langsiktige. Initiativet fra Skaidi Alpin AS og Hammerfest Turist AS er etter rådmannens oppfatning positive innspill som bør vurderes nærmere i dialog med partene, herunder Hammerfest kommune.

35 Rådmannens tilråding: Kvalsund kommune ser positivt på henvendelsene fra Skaidi Alpin AS og Hammerfest Turist AS om fremtidig drift av alpintilbud på Skaidi. På nåværende tidspunkt vil Kvalsund kommune ikke utelukke mulighetene til å bidra med delfinansering av et alpintilbud, men beslutning om og i hvilken grad kommunen skal bidra vil avhenge videre konkretisering samt kommunens økonomi. Arne Hansen rådmann

36 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/1407 Saksnr.: 37/13 76/13 Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Møtedato: BUDSJETT 2014/ØKONOMIPLAN Formannskapets innstilling: 1. Budsjettrammene for 2014 vedtas slik det fremgår i rådmannens forslag til økonomiplan for Driftsbudsjett for 2014 fastsettes til brutto kr Driftsbudsjettet i 2014 til de enkelte avdelinger er rammebevilgninger. Den enkelte avdeling kan disponere vedtatt ramme fritt, men skal holde seg innenfor fastsatt budsjettramme, jf økonomireglementet. 4. Det kommunale skattøret settes til 12,8 % for skatt på inntekt og formue i I medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 12 skal følgende utskrivingsalternativ og satser benyttes for skatteåret 2014: a) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen (jf. 3a) b) Eiendomskattesats for verker og bruk, næringseiendommer og ubebygd grunn fastsettes til 7 promille c) I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bebygde bolig- og fritidseiendommer settes til 5 promille. 6. Eiendommer skal ha obligatorisk fritak slik det fremkommer av eiendomsskatteloven 5.