Kristen folkehøgskole

Transkript

1 Kristen folkehøgskole Nr , 79. årgang - UTGITT AV NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG ENDELIG OPPSTART FOR REKORDHØYE ELEVTALL NY FOLKEHØGSKOLE NY GIV FOR NY I FOLKEHØGSKOLEN SIDE 6 SIDE 13 SIDE 9 En utfordring at kirkevalg og lokalvalg går samtidig SIDE 4 Meldte seg på i medaljekampen SIDE MANDAG 24. august 2015 Nr ÅrgaNg LøssaLg kr KULTUR Populært med historisk vandring SIDE NYHET Rekord for Høylandsfe har en god framtid SIDE 5 KULTUR folkehøgskolene FOTO: ØRNULF HOLEN POPULÆRT: Landets folkehøgskoler hadde rekordmange søkere i år. På Grenland folkehøgskole startet 116 spente elever på internatlivet i går. SIDE 6 OG 7 «Æljefesten» fylte låven til randen SIDE44 nye vaner Storsamling om stort tema SPAR 42% -appen! SPAR 33% Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og prisjusteringer. Tilbudene gjelder S Sommeren eren er bedree med MENY Finn oppskrifter og tilbud på MENY.no eller i 5FOR Oppstarten på prosjektet Aksjonsforskning og bærekraft folkehøgskolen for framtiden er den største konferansen som har vært arrangert i norsk folkehøgskole. 24. og 25. september møttes over 180 personer til en samling arrangert av folkehøgskolene og Framtiden i våre hender (FIVH) ord.pris 69,90/kg Nakkekoteletter Fiskekaker 95g, Lerøy (105,26/kg) 5000 pr kurv ord.pris 15,00/stk Nektariner Eldorado Juice 1 kg kurv, Spania 1,5 l, (19,90-23,50 ved kjøp av 1) SIDE 8 NKF på nett - folkehogskole.no/nkf

2 side 2 // andakt, informasjon Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: nkf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelser: 6 nr. i året Redaktør er Marit Asheim og Odd Haddal Redaksjonsråd HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll RUBEN EIKSUND, Holtekilen (layout) Grafisk formgiver/trykkeri Promusikk, Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre KJETIL RYDLAND, Hurdal Verk HENNING IVERSEN, Nordhordland OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonsrådgiver, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no MARIE WILAND rådgiver skoleutvikling, marie@ikf.no METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, permisjon TERJE WEHUS informasjonsrådgiver, terje@ikf.no ANDAKT Idet du gir det videre... I Mark 6,34-44 leser vi om da Jesus talte til flere tusen mennesker. Det var langt på dag, og folket var sultne. Disiplene spurte Jesus om de skulle be folk kjøpe seg mat. Jesus hadde en annen løsning. De skulle gi ham den maten de fant. Det ble fem brød og to fisk. Jesus tok det de gav han, velsignet det og ba disiplene om å dele det ut til ALLE. Så samlet de inn restene. Det var massevis igjen. Det jeg synes er fascinerende med denne historien, er NÅR underet skjer. Det var idet disiplene ga videre det brødet Jesus hadde velsignet, brødet de selv hadde gitt ham, som de på hans ord delte ut. De måtte stå der med et brødstykke hver og handle på det ordet Jesus gav dem! Dette går igjen i mange undere. Vannet blir til vin idet vanlige mennesker handler på Jesu ord og selv må skjenke vannet/vinen i muggene. Fiskerne som ikke hadde fått fisk hele natten, fikk masse fisk idet de gjorde det Jesus sa. Disiplene som møtte den lamme mannen ved tempelinngangen, handlet også på det Jesus har gitt til dem. Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» Det ser ut til at Jesus vil bruke det vi har, velsigne det og be oss om å gi det Innhold side 2 side 3 side 4 side 6 side 9 Andakt, informasjon Leder Det nye skoleåret Oppstart ny folkehøgskole Rekordhøye elevtall Marianne Berg Slettahjell videre. Hva har du i hendene? Hva har du fått fra Jesus? Mon tro om vi har noen fantastiske historier i vente når vi gir dette videre. Det er ikke sikkert du tenker at du kommer til å gjøre om vann til vin eller at brødet du bakte kan mette Men noe har du fått. Det har vi alle. Som student var jeg en dag sulten og tom for mat. Jeg ba en bønn: Kjære Jesus, jeg trenger mat. Kan du hjelpe meg? Et par timer senere sto venninna mi på døra med to fulle bæreposer med mat. Hun hadde fått en innskytelse om å handle til meg og håpet det var ok. Alle har vi noe i hendene Jesus vil velsigne, og vi kan gi videre. I Ef 2,10 leser vi: For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Kanskje et lite under ligger like rundt hjørnet... Marianne Berg Slettahjell, sosiallærer på Rødde folkehøgskole side 10 Storsamling om stort tema side 12 Ungdom skal gjøre bærekraft spennede side 13 Ny i folkehøgskolen side 14 Elevstipendiatene side 15 Nytt fra IU

3 LEDER Lokalt og globalt I folkehøgskolen er hvert år et merkeår. Hvert år er nytt og blankt, med nye elever som skal oppleve sitt folkehøgskoleår. Fjoråret stod på mange måter i jubileets tegn, blant annet med NKFs 100-årsjubileum og skoleslagets 150-årsjubileum. Årets merkesaker peker framover og viser at det er liv og fornyelse i den veletablerte kroppen. Privat er dette et framtidsrettet merkeår. Vårt første barnebarn, Haakon, ble født ved skoleårets start, men tidstypisk nok bor han i utlandet. Det lokale og det globale nærmer seg hverandre mer og mer. Det merkes på skolenes engasjement i den pågående flyktningkrisen. Flere tar imot flyktninger som elever, andre tilbyr sengeplasser. Mange engasjerer elevene for direkte hjelp til flyktningene her til lands. Folkehøgskolerådet sier i en pressemelding at skolene er rede til å hjelpe når mennesker er i nød. Bistand er en del av vår DNA. Det er ikke like lett for skolene å tilby husrom som det er å tilby hjerterom. Tallet på elever når nye høyder, og mange skoler er fulle. Pilene som viser tilstrømningen til de kristne folkehøgskolene, peker stort sett oppover. Både jenter og gutter finner sin plass i folkehøgskolen, det er mer jevnt mellom kjønnene nå enn det tradisjonelt har vært. Ikke alle skoler er fulle, men IKF og NKF har forpliktet seg til gi skolene som sliter både service og hjelp. En ny kristen skole har åpnet dørene. Kristiansand Folkehøgskole er svaret på en drøm og på veldig mye hardt arbeid. En enestående linje har den å tilby, aleneforeldre som tar med seg barna til skolen. En annen lokal forankring er samarbeidet med Dyreparken i linja Dyr og natur. 50 elever er i gang med sitt folkehøgskoleår på skolen, og entusiasmen er stor. Tenk globalt, virk lokalt. Den største konferansen i norsk folkehøgskole satte i gang et prosjekt med global forankring der over halvparten av skolene tar del. Bærekraft er en global utfordring. Det har med mennesket, miljøet og økonomi å gjøre. Deltakerne i prosjektet setter i gang lokalt baserte forskningsprosjekter som har et samfunnsperspektiv, de skal bidra fra det lokale til det globale. Metoden de bruker er aksjonsforskning og aksjonslæring. Det virker samtidig som mer og mer lokal forskning, som masteroppgaver, har ulike sider ved folkehøgskolen som tema. I denne utgaven presenterer vi en oppgave som ser nærmere på elevstipendiatene i folkehøgskolen. Andre oppgaver følger. Store ting skjer i folkehøgskolen. Det virker som om samfunnet i større grad får øynene opp for hvilke muligheter folkehøgskolen gir, og samtidig får folkehøgskolen tydeliggjort hva den er. Den er i samfunnet og for samfunnet, den er lokal og global, og den ser framover. Dette blir et nytt merkeår for skoleslaget. ppp

4 side 4 // Bærekraft, UKT og medmenneskelighet DET NYE SKOLEÅRET av Odd Haddal Bærekraft, UKT og medmenneskelighet -Alle de nordiske folkehøgskolene er opptatt av bærekraft og av flyktningspørsmålet. Folkehøgskolen har alltid vært et humanitært skoleslag med bistandsprosjekter i mange land. Når mennesker trenger hjelp, må vi bli gjenkjent på at vi hjelper, sier Edgar Fredriksen, leder i Folkehøgskolerådet. I NKF gleder vi oss over UKT-prosjektet der skolene og NKF i fellesskap dro lasset for å styrke den kristne folkehøgskolebevegelsen. Prosjektet er et godt eksempel på et NKF-initiativ som skolene støttet godt opp om, fortsetter lederen i NKFs styre. Flyktninger, bærekraft, tilskudd og nye skoler Både som styreleder i NKF og leder i Folkehøgskolerådet synes Fredriksen skoleåret har fått en god start. Spesielt er han imponert over skolenes ryggmargsreaksjon på flyktningkrisen. På mange skoler engasjerer elevene seg i ulike former for direkte hjelp til flyktningene, sier han. Selv om mange skoler er fulle, har også de åpnet dørene for å hjelpe noen med noe. -Flere folkehøgskoler tar imot flyktninger som elever allerede fra neste uke, mens andre skoler har tilbudt sengeplasser til kommunene. I tillegg starter folkehøgskolene en kronerulling til flere organisasjoner som jobber med flyktninger, forteller Fredriksen. Folkehøgskolerådet har også engasjert Edgar Fredriksen, styreleder i NKF og nyvalgt leder for Folkehøgskolerådet, ser fram til et spennende skoleår. Foto: Arild Bøe seg i bærekraft. Planen er at den nordiske vårkonferansen skal ha bærekraft som tema og at den henvender seg direkte til praktikerne på skolen. Der vil landenes ulike tilnærminger til bærekraft berike temaet. Andre områder for Folkehøgskolerådet er både arbeid med tilskudd til skolene og flere elevplasser til skoler som er fulle. Det betyr også et mer aktivt forhold til søknader om nye skoler. Rådet tror det ligger inne penger til oppstart av en ny skole i neste budsjett. -Det får vi svar på om ikke mange dagene, sier han. Både Folkehøgskolerådet og NKF ønsker Kristiansand Folkehøyskole velkommen. Skolen har over 50 elever og en helt ny linje i folkehøgskolesammenheng, Barn og oppvekst, der enslige foreldre blir elever på skolen og har barna med seg. UKT, bærekraft og reising Styret i NKF er opptatt av å ta vare på og videreføre erfaringene fra UKT-prosjektet, der 21 skoler deltok, både gjennom oppsummeringer og gjennom arbeidet på skolene. Det er ennå ikke klart hvordan oppfølgingen blir fra NKFs side, spesielt for de ti skolene som ikke kunne delta i prosjektet. Personalet viser vei med å levendegjøre skolens kristne profil, sammen med dyp respekt for elevenes integritet og ansvar for å ta egne livsvalg, sier han. -NKF sitter med inntrykk av skolen er mer bevisste på å ta vare på sin kristne identitet. Bærekraftprosjektet er en annen sak som styret er opptatt av. Dette er det største prosjektet i folkehøgskolens historie (og oppstarten omtales ellers i bladet). I handlingsplanen for året planlegger NKF også å samle opplysninger fra skolene om ressursbruk på reising, arbeidstid og godtgjørelse. Det må legges til rette for at skolene velger ulike løsninger, men først må vi vite mer om situasjonen nå. Dette akter vi å drøfte på rektorforum senere i høst, sier Fredriksen. -På landsmøtet i sommer ble NKF bedt om å arbeide med hvordan skolene takler elevenes psykiske helse, og vi legger opp til et langsiktig arbeid her.

5 ppp side 5 // En drøm er i ferd med å realseres En drøm er i ferd med å realiseres av Marit Asheim Allerede i 2003 søkte Jens Kristian Karstensen, Kikkan, om å opprette Kristiansand Folkehøyskole. Etter en langtekkelig søknadsprosess er skolen endelig en realitet. - Det konseptet jeg så for meg, er i ferd med å realiseres. Etter så mange år er det litt spesielt å oppleve, sier Kikkan. Det er uten tvil mange håndplukka folk som er med og bygger opp skolen nå. De kunne ikke vært bedre! Lang søknadsprosess eksamen og karakterer virket ideelt. Her ville vi også kunne lage skreddersydde opplegg for den enkelte, sier han. I 2003 sendte han den første søknaden til Kunnskapsdepartementet om opprettelsen av Kristiansand folkehøgskole. Troen på prosjektet var så stor at han fortsatte, tross gjentatte avslag. - Jeg fikk en dag en telefon fra en ansatt i departementet som lurte på hvorfor jeg gadd fortsette med disse søknadene. for å heve foreldrekompetansen for en slik gruppe. Det er viktig at ikke klassen blir for stor, for at den enklere skal integreres blant de andre elevene. Vi håper skolen skal bli et godt sted for å hindre negativ sosial arv, og bygge nye, sterke sosiale bånd, sier Kikkan. I dag er skolen et ideelt aksjeselskap med to eiere. Kikkan roser strukturen og mener det er en av grunnene til at de har kunnet starte skolen såpass raskt - Det hele begynte på slutten av 90-tallet, da jeg fikk en telefon fra ei jente. Jeg hadde fulgt opp risikoutsatt ungdom en stund, og denne jenta som nå tok kontakt, var blitt gravid. Hun ville beholde ungen, men trengte hjelp for å kunne gi den en annen oppvekst enn hun selv hadde hatt, sier Kikkan. Etter hvert vokste det frem for han som et kall at han skulle hjelpe alenemødre i Kristiansand. Den første mødregruppa startet opp i regi av Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP), og det ble fort flere. Rundt 40 mødre møttes en gang i uka til felles middag og veiledning. Men Kikkan ville gjøre mer for denne gruppa. Tanken om et eget mødrehjem lå der en stund, men han var redd for at det skulle bli en «ghetto» - nok et sted der de ville føle seg isolert fra samfunnet. En egen videregående skole ville kanskje bli for tungt, hvor sjansen for frafall virket stor. Plutselig en dag var tanken om folkehøgskole der. - I en juleferie kom jeg over en bok om Asbjørn Knutsen, «Ungdomsskolens far», og skjønte fort at det var folkehøgskole vi skulle lage. Jeg ville bygge et sted hvor unge mødre kunne integreres i en normal setting, og en skolehverdag uten Kikkan, Jens Kristian Karstensen, foran den nye skolen. Foto: Erling S. Hægeland Da svarte jeg at jeg aldri kom til å slutte. Jeg har så stor tro på konseptet at jeg vil søke helt til jeg får godkjenning, sier Kikkan. Ideelt aksjeselskap Og et tiår senere kom altså godkjenningen de ventet på. Tilbudet for aleneforeldre startet opp i høst med fire elever. På sikt er tanken at ti elever skal fylle en slik klasse, av skolens totalt 75 elevplasser. - Folkehøgskolen vil bli et perfekt sted etter at de fikk godkjenning. Tanken er at i løpet av tre år skal eierskapet skrives over på Frikirken. - Det kjennes mest riktig, sier Kikkan. - Det var der mødregruppene startet, og det er de som eier feriesenteret på Dvergsnestangen. Når de tar over skolen blir ringen sluttet, sier han. Kikkan er for tiden langtidssykemeldt på grunn av ettervirkninger etter en kraftig hjernerystelse. Men han gleder seg over å følge skolen, og ser frem til å en dag skulle jobbe der selv.

6 side 6 // Skolestart i Kristiansand ENDELIG SKOLESTART I KRISTIANSAND av Marit Asheim - en splitter ny folkehøgskole En ti år lang søknadsprosess er endelig over. 23. august startet 50 spente elever som historiens første kull på Kristiansand Folkehøyskole. - Det er gøy å få være med og bygge opp en helt ny skole. Vi tror dette blir veldig bra, sier Kragholm. Lokal forankring Mest oppmerksomhet har skolen så langt fått for tilbudet sitt for aleneforel- - Ting har falt godt på plass, og det er en veldig god stemning her, sier rektor Tor Inge Askeland. Jeg tror 50 elever er en perfekt gruppe å starte med, så har vi tid til å «sette oss litt» før det forhåpentligvis er helt fullt neste år. Flotte lokaler Skolen, som har 75 elevplasser, ligger idyllisk til på Kristiansand feriesenter på Dvergsnestangen. Flere kjenner det kanskje som stedet hvor KRIK hver sommer arrangerer sin leir «Arena». Alle lokalene på feriesenteret brukes nå av folkehøgskolen, i tillegg er det bygd nye leilighetsbygg som er tatt i bruk som internat. - I løpet av høstferien blir også gymsalen ferdigstilt. Det gleder vi oss til, sier prorektor Monica Kragholm. Hun viser rundt på skolen, og det er bare å la seg imponere. Både kreativitet og praktisk tenkning har gjort at området utnyttes til fulle. Her er splitter nye leilighetsbygg hvor elevene har flyttet inn, sammen med hovedbygget bygges det en gymsal, og på kaia ligger det både kajakker og kanoer sammen med to store båter som er leid inn til bruk for skolen. Feriesenteret har både sandvolleyballbane og ballbinge, og Spa-avdelingen er tatt i bruk av valgfaget «massasje og aromaterapi». Med nydelig havutsikt ligger også et stort fellesrom med kjøkken. Her skal valgfaget «gourmetmat på hybelen» få boltre seg etter høstferien. Rektor Tor Inge Askeland er godt fornøyd med både elever, ansatte - og ikke minst at skolen har kommet godt i gang. Det er en fantastisk gjeng jeg har med meg her, sier han. Finn Gitmark får mye skryt av maten sin så langt. Dette er som å bo på et hotell, roser elevene. Ferske rundstykker skal serveres til lunsj, sammen med både salater og krabber.

7 dre. På linja Barn og oppvekst går det i dag fire enslige foreldre, som sammen med sine fire barn også bor på skolens område. Et unikt tilbud i folkehøgskolesammenheng. - Gjennom denne linja skal skolen legge litt ekstra vekt på de som kanskje faller litt utenfor ellers i samfunnet. Så langt har det gått utrolig bra! Barna trives veldig godt, og har fått gode relasjoner til de andre elevene. De er litt ulike i alder, og opplever nesten at de har fått søsken her, sier Askeland. Kreativ kokk På kjøkkenet er det Finn Gitmark som styrer. Det lukter godt av nystekte rundstykker, og elevfisket torsk forberedes til middag. Her er det ikke noe halvfabrikata eller ferdigmat. Alt tilberedes fra bunnen, med mye smil og latter. - Servicen her er helt topp, dette er som å bo på et hotell, kommenterer flere elever. For lunsjbordet frister de fleste. Finn har dekket opp med flere salater, hjemmelaget dressing og ferske krabber. - Vi kunne ikke fått bedre folk enn de ansatte som er her i dag. Med mye velvilje og improvisasjon har de gitt elevene en flott skolestart, sier Askeland. Arbeid i Dyreparken Og nettopp læren om dyrehold er sentralt på linja. Etter høstferien skal elevene to dager i uka være i Dyreparken i Kristiansand. Her skal de ta del i både morgenstell og foring, og forstå en del av hvorfor man driver dyreparker og hvordan dyrene lever her. - Her blir det en del hardt arbeid, og ikke minst aktivisering av dyrene, sier Kjetil Stangenes, en av linjelærerne til klassen. Noen Walt Disney-myter skal nok også avlives. Livet er ikke akkurat som på film, sier han. Dette året skal gi elevene innblikk i alle sidene ved dyrehold. Med seg som lærer har han også Rune Landås, som har jobbet i Dyreparken i mange år. For mange er han et kjent fjes fra tv-serien «Dyrepasserne» på TV2. - Senere i høst får vi i tillegg høner på skolen. Hver elev skal få ansvaret for en egen høne, og på den måten både lære og trene på atferd. Det blir spennende, sier Stangenes. Feriesenteret har mange flotte lokaler. Spa-anlegget er et av dem. Her er valgfaget «Massasje og aromaterapi» allerede godt i gang. Skolen har også fått til et veldig populært samarbeid med Dyreparken i Kristiansand, og linja «Dyr og natur» var raskt fylt opp med 30 elever. I tillegg til å lære om dyr gjennom arbeid i Dyreparken, skal elevene være mye ute. Både jakt, fiske og sauesanking har så langt vist dem mye av sørlandsnaturen. Neste skoleår planlegges det enda mer fokus på det maritime, med linjer som dykking og friluftsliv hav. I tillegg tenker vi å starte en linje med sandvolleyball, sier Askeland. Han er selv tidligere landslagssjef i idretten, og i Kristiansand ligger en flott sandhall som skolen allerede bruker. Attraktivt samarbeid med Dyreparken av Marit Asheim Dyr og Natur er den største linja på Kristiansand Folkehøyskole. Et unikt samarbeid med Dyreparken har fått 30 elever til skolen. - Samarbeidet med Dyreparken var helt klart en av grunnen til at jeg søkte plass her, sier Elisabeth Lenes fra Bærum, en av elevene på Dyr og Natur. - I tillegg kunne denne skolen tilby noe som ingen andre folkehøgskole kan: en linje hvor du lærer om dyrehold med mange forskjellige dyr. Elisabeth Lenes med en selvfisket torsk på 8,5 kg. Målet er at skolens middag en dag i uka skal være noe linja «Dyr og natur» har fanget i havet. (Foto: Miriam Fiko)

8 side 8 // Skolestart i Kristiansand Allsidig linje Så langt har klassen vært med på både sauesanking, slakting og foredling av kjøtt. Og årets julemat er det elevene som står for. Pinnekjøttet som er saltet og henger til tørk er det nemlig de som har laget. Flere dager på havet har det også blitt, både med fiske og krabbeteiner. Snart venter dessuten høstens hummerfiske. - Målet er at elevene en dag i uka skal levere mat fra havet til kjøkkenet, sier Stangenes. Kokken Finn Gitmark skryter av arbeidet så langt. - Denne flotte torskefileten står på menyen i dag. Her er det ingen tvil om at elevene har gjort et godt stykke arbeid med fileteringen, sier han. Afrikanske dyr og Kenya I november reiser hele skolen til Kenya. Der skal de besøke et prosjekt i Maasai Mara nasjonalreservat, som både Dyreparken og Strømmestiftelsen støtter. Dette er et av verdens mest mangfoldige naturområder med rikt dyreliv, men også et populært turistmål. Prosjektet jobber for å bevare dyrelivet i samarbeid med lokale masaier. - I forkant av turen er det Afrika som er tema på linja vår. Det er derfor de afrikanske dyrene i Dyreparken vi skal jobbe med de neste ukene, sier Stangenes. Man får rent vann i munnen av å høre kokken Finn Gitmark fortelle om dagens middagsplaner. Her viser han og lærer Kjetil Stangenes stolt frem torskefiletene elevene har levert til kjøkkenet. ppp En naturlig del av linjas innhold er også slakting og foredling av kjøtt. Her er noen av elevene i aksjon etter høstens sauesanking. Julemiddagen er allerede sikret, for pinnekjøttet henger til tørk.

9 side 9 // Rekordhøye elevtall Rekordhøye elevtall av Marit Asheim 1. september 2015 var det registrert 3478 elever på de 31 kristne folkehøgskolene. Det er ny rekord! Toppåret 2011 er passert med nesten 100 elever. Oppgangen fra i fjor til i år er på omtrent 6 %, både hos IKF og IF. Samlet er det 7258 elever registrert på norske folkehøgskoler per 1. september. Det er over 11 % av årskullet med 19-åringer. Elevene på IKF-skolene utgjør nå ca 48 % av alle folkehøgskoleelever. Solid omtale Årets rekordhøye elevtall har fått god medieoppmerksomhet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er gøy å se! Flere steder har også sammenligningen blitt trukket mellom høye elevtall på folkehøgskolene, og stadig større psykiske plager og opplevd press i den videregående skolen. En slik slutning kan virke naturlig og er sikkert noe dere hører mye om ute på skolene. I tillegg må det nevnes at fornøyde elever fremdeles er vår viktigste rekrutteringskanal. Og slik tall fra de siste årenes EPSI-målinger viser, har vi landets mest fornøyde elever. I kombinasjon med stadig flere sosiale medier, hvor elevene hyppig deler opplevelser fra skoleåret, er det grunn til å tro at «jungeltelegrafen» både har blitt mer synlig og tilgjengelig for stadig flere. Flere gutter Fra skoleåret til har elevtallet i IKF-skolene økt med ca 36 %, fra til elever. Over de samme årene var økningen på 19 % i norsk folkehøgskole sett under ett. Det har i lang tid vært overvekt av jenter blant folkehøgskoleelevene. De siste årene har andelen gutter økt betydelig. I 2007 var det ca. 62 % jenter og 38 % gutter på IKF-skolene. Da hadde fordelingen vært tilsvarende i mange år. Inneværende år er fordelingen 55% jenter og 45 % gutter. Antallet jenter har altså gått ned. Utviklingen er den samme for folkehøgskolene sett under ett. Elevtall på de kristne folkehøgskolene per 1. oktober i skoleåret: 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/ /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/ NB: For skoleåret 15/16 står septembertallene her.

10 side 10 // Storsamling om stort tema Storsamling om stort tema Begrepet bærekraft har tre dimensjoner: det har med mennesket å gjøre, det har med miljøet å gjøre, og det har med midler, ressurser og økonomi å gjøre. - Derfor håper vi på stor bredde i typen prosjekter, sier Marie Wiland. - Alle skal bære sammen, ikke én alene, ikke bare én skole, men fellesskap, kommer hjem for et team, lokalt plantet, endringer de selv vil skape. av Odd Haddal Oppstarten på prosjektet Aksjonsforskning og bærekraft folkehøgskolen for framtiden er den største konferansen som har vært arrangert i norsk folkehøgskole. 24. og 25. september møttes over 180 personer til en samling arrangert av folkehøgskolene og Framtiden i våre hender (FIVH). Hver skole sendte fire deltakere, en elev, en lærer, en fra IKV/ praktisk personale, og en fra ledelsen. Med andre ord, omtrent en fjerdedel av deltakerne var elever. - Dette er nytt, og mange har sagt at elevene har vært en spennende del av konferansen, forteller en storfornøyd Sindre Vinje, en av arrangørene. - De er både innledere og deltakere. Bærekraft Motoren i denne endringsprosessen er aksjonsforskning og aksjonslæring. Under fellessamlingene var salen stappfull, og stemningen var inspirert da professor Tom Tiller holdt sitt innledningsforedrag om aksjonsforskning og aksjonslæring. - Jeg hadde aldri hørt Skolesamlinger På konferansen møttes også deltakerne fra hver skole for å diskutere opplegget på egen skole før de kom sammen med andre skoler samme region. Meningen er at skolene støtter hverandre og har et organisert samarbeid, med kristne og På programmet stod fellessamlinger, parallellsamlinger i yrkesgrupper, skolemøter og regionale samlinger. Målet for prosjektet er at skolene skal få inspirasjon og støtte til å integrere bærekraft i all sin virksomhet, fra undervisningen og reisene til hverdagslivet. I en slik kursendring er både elever og personale viktige medspillere. - Det er imidlertid viktig å ta steg for steg, å legge stein på stein, sier Per Egil Anderson, rektor på Elverum folkehøgskole, som var en av fire pilotskoler i prosjektet forrige skoleår. De tre andre var Hurdal Verk, Folkehøgskolen Sørlandet, og Sund. Tom Tillers innledning ble tatt godt imot av de rundt 180 deltakerne. (Fotot: Øyvind Krabberød) ham før, men han levde opp til den gode forhåndsomtalen, mente Irene Strand Østli fra Haugetun. frilynte skoler i samme regionsgruppe. Nitten IKF-skoler deltar i prosjektet: Borgund, Danvik, FHS Sørlandet, Fredly, Grenland, Haugetun, Holtekilen, Hurdal Verk, Høgtun, Jeløy, Molde,

11 ppp side 11 // Storsamling om stort tema Nordhordland, Risøy, Rødde, Rønningen, Sagavoll, Solborg, Stavern og Sunnfjord. Morna kull! - Våre pensjonspenger er ikke lenger investert i verdens skitneste industri, kullindustrien, kunne en oppglødd Elever og ansatte fra sørvestlandet har regionssamling. (Foto: Sindre Vinje) Anja Bakken Riise fra FIVH fortelle under morgensamlingen fredag. Hun skildret kampen om å få oljefondet til å trekke pengene sine ut av kullselskapene, og hun understreket at grasrotarbeid, politisk påvirkning og humor var kjernefaktorer i striden. Den endte med at aksjonistene stolt kunne si: Morna kull! Budskapet var klart: engasjement nytter, både lokalt og globalt. I prosjektgruppa sitter Brita Phuthi (Folkehøgskolerådet), Kristine Lindberg (FIVH), Tom Tiller (vitenskapelig leder, UiT),) Astrid Bjerke (FIVH), Sindre Vinje (FHF) og Marie Wiland (NKF). Bergesenstiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB er støttespillere og bidrar økonomisk til prosjektet. Omtrent en fjerdedel av deltakerne på konferansen var elever. (Fotot: Øyvind Krabberød) Prosjektgruppa Nordhordland: Nordhordland planlegger bærekraft: Bård R. Stokke, Ingrid Svenneby Opsahl, Kåre Geitanger og Jan Inge Wiig Andersen.

12 side 12 // Bærekraft og Noobwork Ungdommer skal gjøre bærekraft spennende Som en tilleggspakke til bærekraftprosjektet kan skolene få besøk av unge, engasjerte foredragsholdere. Tilbudet gjelder også skoler som ikke deltar i prosjektet. av Marit Asheim Framtiden i våre hender har ansatt fire unge, engasjerte foredragsholdere som alle ble presentert under oppstartsamlingen på Gardermoen. I løpet av skoleåret skal de besøke så mange folkehøgskoler som mulig. Input for elevene - Vi vil holde lørdagsseminarer med både leker, film og øvelser. Poenget er å vise hvorfor vi gjør det vi gjør i dette prosjektet. Det blir mye snakk om store ting, men vi vil også eksemplifisere og vise frem de små tingene som elevene selv kan gjøre, sier Line Skåland Gilberg (21), som selv har to år ved Valdres folkehøgskole bak seg. hender har i mange år besøkt mange folkehøgskoler. Nå håper disse fire å vekke engasjement hos enda flere ungdommer, også der hvor skolen ennå ikke har meldt seg på bærekraftprosjektet. - Skolene kan bestille litt det de ønsker seg. Målet er at så mange skoler som mulig skal få besøk av oss, sier Martin Gukild (21). - Vår oppgave er å formidle gode budskap til elevene, sier Frida Ottesen (19). Både når det gjelder klima, klimaproblemer, tekstilindustrien eller kjøttkutt. Vi har noe å si ungdom! De fire vil prøve å gjøre bærekraft både spennende og forståelig for elever. Frida Ottesen (19), Line Skåland Gilberg (19), Martin Gukild (21). Caroline Piasecka (24) var ikke til stede da bildet ble tatt. Primært reiser de rundt én og én, men flere kan også komme sammen om det skulle være ønskelig. Framtiden i våre Interesserte kan kontakte Astrid Bjerke i Framtiden i våre hender, astrid@framtiden.no. Noobwork på informasjonskonferansen Med over følgere er Joachim Haraldsen, bedre kjent som Noobwork, en av de største i Norge på YouTube. av Marit Asheim At det er mulig å gjøre gaming til et levebrød, er det ingen tvil om. Det fikk deltakerne på årets informasjonskonfe- ranse selv se da Joachim fortalte og viste filmklipp fra sin hverdag. YouTube-kanalen hans har godt over faste følgere, som ivrig ser og kommenterer hans innlegg om nettopp gaming. Spillinteressen fikk Noobwork da han ble syk og sengeliggende en lang periode på ungdomsskolen. Veien ut av senga gikk via datalinja på Bakketun, og deretter har han bygd seg opp som en stor karakter i det norske spillmiljøet. Joachim skryter mye av folkehøgskoleåret sitt. Derfor syntes han også det var fint å fortelle noe om sin suksess, og hva han tror fenger ungdom mest på YouTube. - Jeg har selv gått på folkehøgskole, og det er det beste året jeg har hatt noensinne, skrev han på sin facebookside etter besøket. Årets informasjonskonferanse var et samarbeid mellom IF og IKF og samlet nesten 80 deltakere til tre kursdager i Oslo i september. l l l l l l l l l l

13 side 13 // Ny giv for ny i folkehøgskolen NY GIV FOR NY I FOLKEHØGSKOLEN av Synnøve Sandnes Tjora Vi ønsker nå å invitere alle nyansatte, uansett stilling, til en samling i vår. Samlingen blir på Lundheim folkehøgskole 30. mai, dagen før NKFs landsmøte starter. Alle nyansatte, uansett stilling, er også velkomne på kurset Ny i folkehøgskolen som vi arrangerer i august hvert år. Refleksjoner rundt bålet. med bl.a. Arvid Kopperdal, NKF og Jan Einar Roos, Sunnmøre. (Foto: Synnøve Tjora) kartlegge hvor mange nyansatte skolene vanligvis har. Skolens ledelse kommer til å bli kontaktet om hvilke opplegg for nye medarbeidere som finnes har de noe de kan tenke seg å dele med andre? Deltakerne lager mat på en øy langt ute fra land. Etterpå hoppet de fleste i havet (Foto: Marie Wiland) Samlingsdagen er ny av året og skal være noe annet enn kurset i august. Det er en frittstående dag der deltakerne kan dele erfaringer om det å være nyansatt i folkehøgskolen. I tillegg vil deltakerne møte temaer som arbeidsveiledning, skolekultur, pedagogikk og få seg en tur i det fri. Noe gjør vi samlet, andre opplegg blir tilpasset de enkelte yrkesgruppene. Målet for satsingen er at alle nyansatte skal bli rustet til hverdagen i den kristne folkehøgskolen og få lyst til å være der lenge. Dette arbeider jo skolene allerede aktivt med, og NKF vil gjerne bistå dem med å følge opp de nyansatte. Alle som var på kurset i august i år, vil bli oppringt underveis i året for å fortelle om hvordan det går og komme med innspill til samlingsdagen på Lundheim. Det jobbes også med å 13 folkehøgskoleansatte med 0-2 års fartstid i skoleslaget møttes på Sunnmøre folkehøgskole i august. Travle dager med mange gode samtaler, solid undervisning om å arbeide på en kristen folkehøgskole, en oversikt over folkehøgskolelandskapet og historien vår, årsverket og det daglige arbeidet på skolen. De nyansatte er en viktig gruppe for NKF, og både styreleder, daglig leder og andre fra kontoret i Oslo prioriterte dette kurset. Lærer på Sunnmøre, Jan Einar Roos, lot deltakerne erfare hvordan det er å være folkehøgskoleelev og møte utfordringer man ikke har bedt om men likevel opplever å mestre. Vi nevner båttur, fisking, seiling og matlaging i det fri - resten får bli mellom deltakerne på kurset! Det var spennende å oppleve Jan Einars folkehøgskolepedagogikk. Refleksjonene var mange rundt bålet mens kaffekjelen tømtes og sola gikk ned. Synnøve Sandnes Tjora er prosjektleder for Ny i folkehøgskolen og inspektør på Rødde. (Foto: Marie Wiland) De som ikke hadde anledning til å bli med på kurset i år, kan melde seg på neste år, august blir det kurs på Sunnmøre folkehøgskole igjen.

14 side 14 // Elevstipendiatene: tilhørighet i to verdener ppp Elevstipendiatene: Tilhørighet i to verdener av Odd Haddal I høst kommer Kristen Folkehøgskole til å presentere tre masteroppgaver om ulike sider ved folkehøgskolen. Først ute er Elevstipendiatene i folkehøgskolen: Et praksisår som lærer fanget mellom barken og veden. En kvalitativ studie av utvalgte elevers grunner til å bli elevstipendiat i folkehøgskolen, av Jon Idir Bourouchou Gullbrekken, Norges idrettshøgskole, Ingen av elevstipendiatene jeg snakket med, ønsket at stippeåret skulle bli en reprise av det første året de selv hadde på skolen, forteller Jon Idir Gullbrekken. - De følte heller at de vokste på en annen måte gjennom den tilliten skolen viste dem. En så enkel ting som det å få utlevert en nøkkel, viste at de var en utvalgt gruppe: Nå har jeg fått nøkkel som passer til alle dørene på skolen. Skikkelig tillitserklæring. I sin masteroppgave på Norges idrettshøgskole undersøker Gullbrekken hvilke grunner elevene oppgav for å bli elevstipendiater i folkehøgskolen. Han intervjuet fem stipendiater på idrettslinjer på tre skoler. Rektor på skolene ble også intervjuet. Han innhentet samme opplysninger hos alle stipendiatene. Rektorene fikk likelydende spørsmål. - Stipendiatene opplevde rolleskvis der de følte at de var ansatt i to verdener. Det kom krav og forventninger fra begge sider, fortsetter han. Derfor var det viktig med et atskilt bosted fra de andre elevene. Det ble viktigere og viktigere etter hvert, det eneste fristedet de hadde. Samtlige av elevstipendiatene uttrykte at de muligens kunne tenke seg å bli lærer på folkehøgskole (s. 53). Alle tre skolene tilbyr sine elevstipendiatene å ta ansvar for et valgfag (s. 54). Om sine pedagogiske oppgaver er likevel flere av stipendiatene mer kritiske. Flere av dem ønsker mer konkrete oppgaver, mer ansvar og flere utfordringer på linja, det å øve seg på lærerrollen. Noen opplever litt mye ad hoc-løsninger og etterlyser en klarere pedagogisk plan. - Stippen er ofte den første man ringer for å fylle et hull, sier Gullbrekken. Resultatene av studien er inndelt i interessante grupper. Den første er hvilke grunner de oppgav for å bli elevstipendiater. En av dem kalles et hvileskjær til å trives med der trivselen står i sentrum: Jeg har det utrolig gøy Skal ikke legge skjul på at det er en veldig stor grunn for at jeg kom tilbake, som en elevstipendiat sier. En annen er praksisår med høyt læringsutbytte : å prøve meg på lærerrollen. Tror det egentlig var det viktigste. Når det gjelder den økonomiske kompensasjonen er et månedlig pengestipend ikke avgjørende, men det er tydelig at fraværet av linjeavgiften samt gratis kost og losji er en viktig og avgjørende forutsetning for å bli elevstipendiat (s. 61). Oppgaven inkluderer både kristne og frilynte skoler, som er anonymiserte, og den kommer også inn på skolenes verdisyn. Bare en av elevstipendiatene hadde valgt bort skoler på grunn av deres kristne ståsted, for han ville ikke virke respektløs ved å høre på musikk under andakten, en ipodtime som han kalte det. Ingen av de andre elevstipendiatene hadde noen klar formening om den ene eller andre skoleretningen. Ikke alle elevstipendiatene på en kristen skole må være kristne, hevdes det. Som en rektor sier: Det er ikke et problem at en stipendiat ikke har et kristent ståsted, men det er et problem hvis INGEN har det (s. 63). I oppgaven fra 2012 sier Gullbrekken at det tidligere perspektivet på 2.års elever som billig arbeidskraft har forandret seg. Gjennom veiledningstimer, utfordrende og tilpassede arbeidsoppgaver ligger forholdene til rette for en vinn-vinnsituasjon hvor skolene får styrket det sosialpedagogiske arbeidet mens elevstipendiatene får utvikling og læring (s. 87). ppp

15 side 15 // Nytt fra IU Nytt fra internasjonalt utvalg av Brita Phuthi Holtekilen folkehøgskole sertifisert som Grønt Flagg Under skolens offisielle avslutning for skoleåret markerte Holtekilen folkehøgskole sitt engasjement for bærekraftig utvikling ved å fire det norske flagget og heise skolens Grønt Flagg. I løpet av det siste skoleåret har Holtekilen folkehøgskole jobbet med bærekraft under konseptet fra Grønt flagg. - Det har for oss vært en god måte å komme mer systematisk i gang med å bli en bærekraftig skole så vel i praksis som i det pedagogiske arbeide med elevene, forteller lærer Marianne Stormoen Jepsen. - Vårt første mål med Grønt flagg arbeidet var å etablere kildesortering på Holtekilen folkehøgskole. Vi har hatt et miljøutvalg med en fra ledelsen, pedagogisk personale og IKV, samt tre elever som har hatt ansvar for planlegging og gjennomføring, forteller Marianne videre. Hun legger vekt på hvor fint og nyttig det er å ha den bredden i miljøutvalget: - Når skolen nå fortsetter med Grønt flagg i det kommende skoleåret brukes miljørådet også til å ha ansvar for folkehøgskolens prosjekt om bærekraft og aksjonsforskning, sier Marianne. Elevrepresentantene involverte de andre elevene i ulike aktiviteter, og i oppfølging av hvordan det har gått med sorteringen samt utarbeidelse av miljøregler for skolen. De var også med å lage aktivitetsplan og utarbeidet tilstandsrapport m.m. - Grønt flagg har gitt en fin og brukbar ramme for arbeidet og noen krav til evaluering m.m. - og så har det vært en gulrot i å kunne få heise det grønne flagget på avslutningen, avslutter Marianne med et smil. Nordisk etterutdanningspilot for bærekraftig utvikling samling på Island i oktober Nordisk nettverk for voksnes læring, NVL, har gjennom flere år arbeidet for å synliggjøre behovet for kunnskap om bærekraftig utvikling. En nordisk ressursgruppe har på grunnlag av dette arbeidet utviklet forslaget til en felles nordisk og tverrsektoriell etterutdanningsmodell. Voksenopplæringsforbundet( søkte i samarbeid med Stiftelsen Idébanken ( og Yrkeshögskolen Novia, ( Nordisk Ministerråds program «Green Growth the Nordic way» om finansiering til å teste ut modellen i praksis. Søknaden ble innvilget og piloten ble gjennomført høsten 2014/ våren Målet med utdanningen er å gi studieforbund, frivillige organisasjoner, folkehøgskoler og andre spesielt interesserte et kunnskapsverktøy som skal bidra til forståelse for og engasjement i de utfordringene vi som lokale, regionale og globale samfunn står overfor. Fra Norge har tre folkehøgskoleansatte fullført etterutdanningen; Vidar Pedersen (Rønningen FHS), Marianne Stormoen Jepsen (Holtekilen FHS) og Åse Karin Myrbostad Røsås (Risøy FHS). I løpet av etterutdanningspilotåret deltok studentene på samlinger i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Island har også vært representert både i ressursgruppen og blant studentene, og i løpet av pilotåret ble det bestemt at det også skal være en samling på Island nå i oktober. Her får studentene førstehånds erfaring med hvordan det jobbes lokalt for en mer bærekraftig utvikling. I tillegg blir det arrangert et Symposium fredag 9. oktober hvor man skal se videre på muligheter for å utvikle denne nordiske etterutdanningsmodellen. For mer informasjon: Nytt nordisk prosjekt for bærekraftig utvikling Nordplus har innvilget støtte til et nytt nordisk folkehøgskoleprosjekt med tittelen «Ambassadører/ungdomsforskere for FNs bærekraftigmål i Norden», som starter høsten 2015 og går ut året Prosjektet har som mål å bl.a. å lage en erfaringsbasert metodebank og å utvikle en endags «ambassadørutdanning» for bærekraftig utvikling for ansatte i folkehøgskolen. Internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet, Brita Phuthi, er den norske representanten i den nordiske prosjektgruppa. Følg med på for mer informasjon. Internasjonalt seminar november 2015 Tema for årets seminar er læring for bærekraftig utvikling. Her blir det både «feltbesøk» og utveksling av erfaringer og ideer om undervisningsopplegg. Målgruppen er ansatte i folkehøgskolen, og seminaret bli i Oslo. Mer informasjon:

16 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo POWWOW i Minnesota av Odd Haddal I byen Winona (som betyr førstefødte datter på dakotaspråket) holdt dakotabefolkningen i området sin 12. årlige tradisjonelle powwow (sammenkomst) 12. september. Sammen med ojibwefolket (chippewa) er lakota og dakotanasjonene de største innfødte befolkningene i Midtvesten. Av andre blir de ofte kalt sioux-er, et navn som mange av dem oppfatter som krenkende. For dem betyr sioux slangefolket, mens flere språkforskere mener at sioux betyr de som snakker et annet språk. Språket Dakotaspråket står svært svakt. Det er for tiden bare tjue personer som er født og oppvokst med dette språket i Midtvesten, totalt er det mindre enn 5000 som snakker det mer eller mindre flytende i USA og Canada, de fleste over 60 år. Derfor har dakotafolket satt i gang en multimedia språkopplæringskampanje, Dakhóta lá Wódaka Po! eller Snakk dakota! Tradisjonell dans En familie fra Ho Chunk-nasjonen i Wisconsin lot seg villig avbilde. Stridsøkser til seremoniell bruk. Hva skal barnet hete? Temaet for årets powwow var Okankankim Wicunhduonihanpi (La oss ære våre eldre), både de eldre og de eldste (lederne). Sang, tromming og dans i tradisjonelle drakter var en del av det seremonielle programmet. Svært mange av deltakerne var godt oppe i årene, og deltakelsen var lavere i år enn tidligere. Denne offisielle powwow-en ble arrangert i samarbeid med City of Winona, og mange fra byen kom, noen for å overvære seremoniene og noen for å få bedre innsikt i dakotaenes liv. Lurer du på hva du skal kalle barnet? Dakotaspråket har svaret: Ĉhaské (førstefødte sønn), Winúna (førstefødte datter), Hepáŋ (andrefødte sønn), Hápaŋ (andrefødte datter), Hepí (tredjefødte sønn), Hápstiŋ (tredjefødte datter). Etter det femte barnet kan foreldrene velge fritt, f. eks. Mandag, Høst, eller oppkalling etter eldre slektninger.