MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: (Kl Møte i Trepartsorganet) Kl Møtet settes Orientering v/ Lunner motorsport Saksbehandling i hht saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder/utviklingskoordinator Kopi legges ut på Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 2/14 Sak 3/14 Sak 4/14 Sak 5/14 Sak 6/14 Sak 7/14 Sak 8/14 Sak 9/14 Sak 10/14 Sak 11/14 Sak 12/14 Referater og orienteringer - Formannskapet 2014 Detaljregulering for ny rv4, parsell Roa-Gran grense Forprosjektrapport/silingsrapport Detaljregulering rv4 kryss Roa sør Behandling av forprosjektrapport/silingsrapport Fylkesmannens vedtak i klagesak - anmodning om endring eller ny behandling av reguleringsplan for Skytebane på Kjevlingen. Detaljregulering for Grua barnehage - Offentlig ettersyn 109/5 Klage på vedtak i formannskapet i SAK 39/13 den avslag på søknad om å få beholde oppgradert sti til veg Forskrift om adgang til jakt etter bever i Lunner kommune 115/23 - Klage på formannskapets vedtak 113/13 av Dispensasjon fra byggegrense til kommunal veg (Vestbygdvegen) 109/15 Fradeling av areal som tillegg til 109/110 og ny hyttetomt Opprydding etter grensetvist Utsatt fremdriftsplan- etterbruk Frøystad P2-vedtak: Vann- og avløpsanlegg Grua - Nordstrandkollen/Bislingen

3 Sak 13/14 Sak 14/14 Sak 15/14 Sak 16/14 Lokaler til bibliotek på Roa - en orientering Hovedtariffoppgjøret 2014 Strategidebatt TjenesteOptimal - Evaluering av pilot og veien videre TjenesteOptimal - Tiltaksforslag fra arbeidsgruppen

4 Arkivsaksnr.: 14/128-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 2/14 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2014 Referatnummer: Referat: 1/14 Ordførers orientering 2/14 Rådmannens orientering 3/14 Delegerte vedtak 4/14 Kommuneplan for Lunner - Kulturminner område 2D Grua - Uttalelse til foreslått avgrensning av kulturminne- og friluftsområde 5/14 Nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst fra /14 Dom fra Gjøvik Tingrett - La Viggadalen Leve - Lunner kommune 7/14 Handlingsplan mot flystøy Oslo lufthavn /14 Behandling av plansaker etter markaloven 9/14 Delegering av myndighet etter markaloven - tillatelse til igangsetting av arbeid som vedrører Marka 10/14 Høring - Forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven 11/14 Forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonsloven (2 dok) 12/14 Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom - Praktisering av priskontrollen 13/14 Høringsuttalelse - Strategiplan for videregående opplæring 14/14 Omstillinger i divisjon psykisk helsevern 15/14 Protokoll fra møte i representantskapet Innlandet revisjonen IKS (2 dok) 16/14 Rapport etter kontroll ved HRA Roa gjenvinningsstasjon 17/14 Rovviltnemnda i region 3 (Oppland) - Vedtak om kvotejakt på gaupe /14 Tillegg til Miljødirektoratets tilråding av skog høsten /14 Årsbrev om lån og tilskudd fra Husbanken /14 Utvidelse av Lunner motocross bane (4 dok) 21/14 Lunner kommunes behov for arealer i Sagparken - brev fra Lunner Almenning Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær kun utredning) Side 5

6 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/46-27 Ark.: PLAN 13/46 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 3/14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR NY RV4, PARSELL ROA-GRAN GRENSE FORPROSJEKTRAPPORT/SILINGSRAPPORT Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap.12. Rådmannens innstilling: Lunner kommune viser til forprosjektrapport/silingsrapport rv.4 Roa Gran grense datert Sept. 2013, og mener den legger nødvendige premisser/rammer til grunn for arbeidet med detaljregulering av ny rv.4 Roa Gran grense, forutsatt følgende: A. Generelt - Gang-/sykkelveg Roa Gran grense og kollektivterminal på Sand skal inngå som en del av veganlegget, jfr. kommunestyrevedtak 62/12 den Det samme skal areal til vegserviceanlegg. - Forpliktelsene fra meklingsmøtet gjennomføres i forbindelse med detaljreguleringen: Makeskifte for å minimere restareal (bedre arrondering av gjenværende dyrka mark) Minske skråningsutslag/bygge mur Optimalisere kryss for å redusere arealbeslag Bidra til oppdyrking av nye areal som kompensasjon for det som blir beslaglagt med veg B. Kryssløsning Roa nord Lunner kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling av at alternativ A2 med rundkjøring/kryssing over riksveg 4 legges til grunn for detaljreguleringen. C. Kryssing av dagens rv.4 ved Holmen Lunner kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling av at alternativet der rv.4 justeres lengst mulig mot øst (3C) med kryssing av eksisterende veg ca. 200 m lenger nord enn i kommunedelplanen og kryssing av Vigga tilnærmet uendret, legges til grunn for detaljreguleringen. D. Tiltak på eksisterende vegnett Lunner kommune tar forslag til sidevegstiltak til orientering. Lunner kommune vil framover behandle sidevegstiltak som egne saker. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

7 E. Kriterier for tilpasning av veglinja Lunner kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling av hovedprinsipper i prioritert rekkefølge forutsatt at også Statens vegvesens forpliktelser fra meklingsmøtet gis hovedprioritet. Side 7

8 Sammendrag: Kommunedelplan for ny rv.4 Roa - Gran grense, alternativ C3, ble vedtatt i Kommunestyret 21. juni Statens vegvesen (SVV) varslet oppstart av detaljregulering av ny rv.4 Roa Gran grense 1. mars Våren 2013 har idéseminar og informasjonsmøter blitt avholdt. SVV har arbeidet fram en forprosjekt-/silingsrapport (datert Sept. 2013) med oppsummering fra denne innledende, kreative fasen, som grunnlag for videre detaljregulering. Rapporten vil danne rammene/premissene for detaljreguleringen. Forprosjekt-/silingsrapporten skal nå behandles i Lunner kommune. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Statens vegvesen har gjennomført et forprosjekt som grunnlag for detaljregulering av ny rv.4 Roa-Gran grense. Kommunen må ta stilling til forprosjekt-/silingsrapporten da den gir premissene/rammene for hvilke løsninger som skal være med videre inn i detaljreguleringen. For Roa tettsted er kryssløsning mellom E16 og rv4 av stor betydning da det påvirker nåværende og framtidig tilgang til tettstedet fra riksvegnettet. Dette vil legge føringer for hvordan Roa tettsted kan utvikle seg i framtiden. Her nevnes spesielt tilgang til nåværende og framtidige sentrums- og næringsområder og til kollektivknutepunkt (framtidig kollektivterminal og Roa stasjon). 1.2 Forhold fra meklingsmøtet 16. mai 2012 Kommunen forpliktet seg til følgende i meklingsmøtet som vil ha betydning for detaljreguleringsarbeidet: E 16 legges ikke om. Komprimert kryssløsning mellom E16 og rv4. Byggeområder mellom dagens E16 og omlagt trasé i gjeldende kommuneplan tilbakeføres til LNF-formål. Nye byggeområder legges ikke inn mellom gammel og ny rv4 øst for Sandstad i ny kommuneplan. Omdisponere idrettsplassen til LNF. Se nærmere på en mer arealøkonomisk adkomst til Løken sammen med vegvesenet. Statens vegvesen forpliktet seg til bl.a. følgende: Makeskifte for å minimere restareal (bedre arrondering av gjenværende dyrka mark). Minske skråningsutslag/bygge mur, optimalisere kryss for å redusere arealbeslag. Side 8

9 Bidra til oppdyrking av nye areal som kompensasjon for det som blir beslaglagt med veg. 1.3 Formell prosess og medvirkning Lunner kommunestyre behandlet kommunedelplanen for ny rv.4 Roa-Gran grense i tre hovedomganger: Sak 12/12 den der sidevegstiltak/tiltak på eksisterende vegnett, arealformål og bestemmelser ble vurdert som grunnlag for alle alternativer som lå ute til offentlig ettersyn. Sak 37/12 den der alternativ C5 (lang tunnel) med start i skjæringa ble vedtatt. Sak 62/12 den der vedtak i sak 37/12 ble opphevet, og alternativ C3, dagløsning gjennom Volla, med start i skjæringa, ble vedtatt i tillegg til krav om forbedringer vedr. støy/nærmiljø. Statens vegvesen varslet oppstart av detaljregulering for ny rv. 4 Roa-Gran grense 1. mars 2013 og oppstart av detaljregulering av kryss Roa sør 6. juni Deretter ble det gjennomført idésamling med berørte/næringsliv/kommune den 24. mars og åpent møte 23. april I tillegg gjennomførte Roa nærings- og velforening en idédugnad den 10. juni som også omhandlet løsninger for kryss rv4 både på Roa nord og sør. Statens vegvesen diskuterte også reguleringsplan for Rv4 Roa-Gran grense med Lunner kommune og regionale myndigheter i regionalt planforum 18. juni tema for strekningen Roa-Gran grense var: Kryss Roa nord Kryssing av dagens rv.4 ved Holmen Tiltak på avlastet vegnett m.m. 2. PLANSTATUS ROA Dagens Roa tettsted strekker seg fra rundkjøringa E16/rv4 i nord og til Myggbukta i sør. Forretning/kontor/industri er i hovedsak etablert på Roa sør, mens kommunens administrasjonssentrum ligger på Roa nord (Sand). Her ligger bl.a. ny ungdomsskole, rådhus, legekontor samt Frøystadanlegget som er under renovering for videre bruk til offentlig/almennyttige/idrettsformål. Utvikling av Garverigården til et sentrumsområde, er en viktig del av det som skjer på Roa. I tillegg har vi også Roa stasjon som et kollektivknutepunkt som ligger noe for seg selv sørvest i tettstedet, og som det er svært viktig å ha god tilgang til fra hovedvegnettet (overgang bil-tog for pendlere) og for gående/syklende. Ny ungdomsskole på Sand og ny boligbygging gjør trafikksikkerhet gjennom Roa sentrum til et viktig tema. Samtidig benyttes Hadelandsvegen gjennom Roa sentrum som omkjøringsveg for rv4/e16 når rutinemessig vedlikehold og/eller uforutsette hendelser skjer på rv4. Spesielt gjelder dette tunnelene. Avstand Roa nord-roa sør (rundkjøringa Shell) er 1,5 km. Dersom kommunen skal klare å utvikle framtidas Roa tettsted som et tett, oversiktlig og ikke minst attraktivt sentrum, er det avgjørende at kommunen bestemmer seg for hvor Roa sentrum skal ligge (nord, sør eller midt imellom). Og altså en bevissthet rundt hva som skal lokaliseres hvor. Samtidig må ubenyttede arealer innenfor tettstedsgrensen bygges Side 9

10 ut og fortettes før nye arealer omdisponeres til byggeformål. Valg av framtidig kryssløsning både for Roa nord og Roa sør er avgjørende for tettstedsutviklingen og det vil påvirke trafikkmengden og trafikksikkerheten gjennom Roa sentrum. Et moment er også spørsmålet om hvor sykehjemmet i kommunen skal ligge i framtiden. For lokalisering av dette på Roa vil tilgang til hovedvegnettet både fra nord og sør være et tema. For øvrig nevnes igangsatte utviklings- og byggeprosjekter for Frøystadanlegget (herunder Voksenopplæringen, tilrettelagte tjenester, frivilligsentral og idrettsformål), Frøystadtunet og utviklingen av Garverigården til et sentrumsområde på Sand. 2.1 Status i kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt av kommunestyret , er det nedfelt følgende målformuleringer som skal ha betydning for utviklingen av Roa: Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport. Arealplanlegging skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hov innbyggerne. Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting. Videre skal gangveger og friområder planlegges at disse fakker naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet. Roa sentrum skal videreutvikles med varehandel og annen næring. Plasskrevende næring legges til Roa sør. Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Målformuleringene må være et bakteppe når et så viktig samferdselsprosjekt som rv4 med tilhørende kryss skal planlegges fordi dette også i høyeste grad er et tettstedsutviklingsprosjekt. 2.2 Status i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan Vedtatt veglinje - C3 på strekningen Roa-Gran grense er tatt inn i ny kommuneplan som ble vedtatt 24. oktober Status i reguleringsplaner i Roa tettsted Det foreligger mange reguleringsplaner innenfor Roa tettsted. Av de sentrale ligger reguleringsplan for Roa nord som har i seg alle de offentlige arealene i Sandområdet vest for Hadelandsvegen. (rådhuset, Lunner ungdomsskole, Roa barnehage. Lenger sør, dvs. vis à vis Frøystadanlegget, ligger reguleringsplan for Marthetunet, med tilrettelegging for boligformål. Tiltak i dette området er på byggesakstadiet. Sørover mot Roalinna ligger reguleringsplan for Roa sentrum, hovedsakelig med eksisterende boligbebyggelse, men også med ubebygde næringsarealer sentralt i Kildalkrysset. Sør for Roalinna gjelder reguleringsplan for del av Roa sentrum som Side 10

11 innehar blant annet LUPRO og gjenvinningsstasjonen. I dette området er det næringsarealer som ikke har blitt bygd ut. Videre sørover ligger reguleringsplanene for Roa syd og Roshov. Her er det store arealer (ca. 100 daa) som er regulert til bolig- og næringsvirksomhet som ikke er utbygd. Dersom disse områdene skal realiseres, er det avgjørende viktig med god tilgang fra hovedvegnettet. 3. FORPROSJEKTRAPPORTEN/SILINGSRAPPORTEN I forprosjektrapporten/silingsrapporten presenterer og sammenstiller SVV sin gjennomgang av arbeidet fra idéseminaret (kreativ fase) og kommunestyrets mange vedtak i kommunedelplansaken. Rapporten er oppdelt i 4 temaer som alle er svært viktige for hvordan ny veg vil bli og virkningen av denne for lokalmiljøet på Roa og Volla. Temaene et presentert i kapitlene nedenfor. Administrasjonens innledende kommentarer til rapporten presenteres først. Kryssløsning for Roa sør som også ble behandlet i kreativ fase, blir presentert og vurdert i en egen forprosjektrapport/silingsrapport som grunnlag for en separat detaljreguleringsprosess. Denne foreligger som egen sak. 3.1 Administrasjonens kommentar til forprosjektrapportens kapittel 1 og 2 Det må framgå hvilke anlegg/tiltak som inngår i detaljreguleringen i tillegg til selve veganlegget: Gang-/sykkelveg Roa-Gran grense Kollektivterminal på Sand. Areal til vegservice-anlegg på Roa nord De to førstnevnte anleggene er svært viktige deler av veganlegget, og er mer eller mindre usynliggjort selv om de delvis nevnes som del av veganlegget i rapportens kap.3.3. Areal til vegservice-anlegg er avtalt gjennom samhandlingsmøter at skal vurderes i detaljreguleringen, og om mulig sees i sammenheng med kollektivterminalen. Det må framgå at resultatet fra meklingsmøtet ligger til grunn detaljreguleringen: Makeskifte for å minimere restareal (bedre arrondering av gjenværende dyrka mark). Minske skråningsutslag/bygge mur. Optimalisere kryss for å redusere arealbeslag. Bidra til oppdyrking av nye areal som kompensasjon for det som blir beslaglagt med veg. Detaljreguleringen må drøfte konsekvenser for den enkelte berørte landbrukseiendom og legge til rette for bestemmelser om avbøtende tiltak i form av bl.a. jordskifte/makeskifte/tilleggsjord/oppdyrking som sikrer berørte landbrukseiendommer best mulig framtidig driftsgrunnlag og -forhold. Det ligger flere mindre landbrukseiendommer innenfor planområdet hvor eier ønsker hele eiendommen innløst. Disse arealene kan benyttes i et makeskifte og/eller som tilleggsjord til aktive brukere. Side 11

12 Landbrukskontoret for Hadeland er, sammen med Jordskifteverket, viktige bidragsytere i detaljreguleringen for å sikre en framtidsrettet drifts- og eierstruktur i tilknytning til ny rv4 i Viggadalen. 3.2 Kryssløsningen Roa nord Prosjektrapporten presenterer ulike toplanskryss-løsninger. Et alternativ (det anbefalte alternativet) ligger øst for dagen rundkjøring på Sand, to ligger i skjæringa ved Oppdalslinna og to alternativer er vist nord for dagens rundkjøring, ved Sandstad Kryssløsning 2A Nedenfor vises Statens vegvesens anbefalte løsning alternativ 2A (kompaktkryss) med kryssing av E16 over rv.4 (hovedveger med grått/grønt, lokalveger/gangveger med blått/gult). Side 12

13 Som utgangspunkt for denne kryssløsningen lå kommunestyrets vedtak fra kommunedelplanen som bl.a. sier: «Kryssløsning mellom rv.4 og rv.35 skal komprimeres og prinsippløsning for kryss vist i notat fra Statens vegvesen datert skal legge til grunn for det videre detaljreguleringsarbeidet». Denne vises nedenfor. Administrasjonens kommentar: Alternativ 2A vurderes som klart best først og fremst grunnet landskapshensyn der rv.4-linja ligger tungt i terrenget, logisk kjøremønster og akseptabelt arealbeslag (komprimert kryssløsning). Det er viktig å se på ytterligere oppstramming av kryssløsningen for å redusere arealbruk gjennom for eksempel ved å rette ut av- og påkjøringsramper og minske skråningsutslag/bygge støttemurer. Adkomstløsning for Løken (kobling mellom Leikvinvegen og Møllevegen) må løses på en bedre måte for å redusere arealbruken. Alternativt kan det være aktuelt å se på kobling mot Sandstad. Side 13

14 3.2.2 Øvrige alternative kryssløsninger Roa nord fra forprosjektrapporten Alternativ 2-B Kryss trukket sørover mot Oppdalslinna-brua med lokk over dagens rv.4. Dagens Oppdalsbru fjernes. Eksisterende rv.4 nordover mot dagens rundkjøring beholdes som del av E16 og som lokalveg. Løsningen er ikke i samsvar med kommunedelplanen. Gangtrafikk kan ledes utenom kryss hvis ny gangbru bygges lenger sør. Alternativ 2-C Tilsvarende som 2-B men hvor E16 føres via lokalvegsystemet dvs. Hadelandsvegen og Oppdalslinna. Dagens rv4 mellom Oppdalslinna og dagens rundkjøring fjernes. Dette betyr at E16 ledes ned på Hadelandsvegen og forbi Lunner ungdomsskole/lunner rådhus. Løsningen er ikke i samsvar med kommunedelplanen. Side 14

15 Alternativene 2-D/2-E Toplanskryss nord for dagens rundkjøring under dagens rv.4. E16/lokalvegtilknytning samlokaliseres med ny rv.4 eller dagen rv. 4 benyttes. Hvis samlokalisering/planfri kryssing av E16 oppnås, kan gangtrafikk holdes utenom kryssområdet. Løsningen er ikke i samsvar med kommunedelplanen. 3.3 Kryssing av dagens rv.4 ved Holmen Prosjektrapporten presenterer 5 ulike løsninger ved Holmen/kommunegrensa. Forskjellene går i hovedsak ut på hvor langt øst ny veg legges og hva slags kryssingsløsning det blir mellom ny og gammel veg Statens vegvesens anbefalte løsning 3C Nedenfor vises Statens vegvesens anbefalte løsning, alternativ C, hvor veglinja justeres lengst mulig mot øst med kryssing av dagens rv.4 på bru ca. 200 meter lenger nord enn i kommunedelplanen. Kryssing av Vigga blir tilnærmet uendret. Skissen under viser anbefalt alternativ C (rød strek) og kommunedelplanens veglinje (hvit). Side 15

16 Dette alternativet har samme veglinje som 3-B, men dagens rv.4 føres under ny rv.4 (som går i bru) enten med dagens veglinje eller med en mindre omlegging enn hva som er tilfelle i 3B. Noe mer optimal i forhold til jordvern enn 3-B. Administrasjonens kommentar: Denne løsningen vurderes som den beste primært grunnet hensynet til nærmiljøet ved Holmen og grunnet hensynet til jordvern Øvrige alternative kryssløsninger ved Holmen fra forprosjektrapporten Alternativ 3-A Ny veg er justert noe mot øst med kryssing av dagens veg ca. 70 meter lenger nord i forhold til kommunedelplanen. Kryssing av Vigga er noenlunde uendret. Dagens rv.4 legges om dvs. samlokaliseres med ny veg. Lange bruer over Vigga. Løsningen ivaretar bebyggelsen ved Holmen bedre enn kommunedelplanen og den gir bedre arrondering av dyrka mark. Side 16

17 Alternativ 3-B Ny veg justeres ytterligere mot øst og kryssing av dagens veg er ca. 200 meter lenger nord. Dagens rv.4 legges om og under bru for ny rv.4. Løsningen ivaretar bebyggelsen på Holmen enda bedre enn 3-A og den gir bedre arrondering av dyrka mark enn kommunedelplanlinja. Det er kortere bruer, men noe mer nærføring med Vigga nord for elvekryssing Alternativ 3-D Samme linje som 3-B og 3-C, men dagens veg legges om slik at den krysser under ny veg i samme brukonstruksjon som Vigga. Side 17

18 Alternativ 3-E Samme linje som 3-D, men dagens rv.4 krysser over ny rv Tiltak på eksisterende vegnett i influensområdet Statens vegvesen skriver følgende som begrunnelse for sitt forslag til prioritering av sidevegstiltak: Side 18

19 Administrasjonens kommentar: Statens vegvesens forslag til tiltaksliste er hentet fra kommunestyrets «ønskeliste» for sidevegstiltak i forbindelse med kommunedelplan-vedtaket (K-sak 62/12). I tillegg er det kommet inn et tiltak som følge av idéseminaret, nr. 8: «Gangveg/sti langs Vigga». Statens vegvesens prioritering av tiltak er å oppfatte som et forslag basert på råd bl.a. fra administrasjonen i Lunner kommune. Det er kommunestyret som i egne separate vedtak i framtiden skal prioritere sidevegstiltak i influensområdet til ny rv.4 Roa Gran grense. Side 19

20 3.5 Kriterier for detaljering og tilpasning av veglinja Statens vegvesen foreslår følgende kriterier som grunnlag for detaljreguleringen: Administrasjonens kommentar: Statens vegvesens forslag til prioriterte kriterier for detaljreguleringen beskriver viktige hovedpremisser som skal gjøre skadevirkningene for nærmiljøet og for jordvernet minst mulig. Dette er i tråd med kommunestyrets vedtak av kommunedelplanen vedr. nærmiljø: Side 20

21 «Traseforslaget gjennom bebyggelsen på Volla forbedres betraktelig når det gjelder støy/konsekvenser for nærmiljø.» Det forutsettes også at Statens vegvesens forpliktelser fra meklingsmøtet vedr. jordvern oppfylles. Forpliktelsene gjengis under: Makeskifte for å minimere restareal (bedre arrondering av gjenværende dyrka mark). Minske skråningsutslag/bygge mur. Optimalisere kryss for å redusere arealbeslag. Bidra til oppdyrking av nye areal som kompensasjon for det som blir beslaglagt med veg. 4. KONKLUSJON Lunner kommune viser til forprosjektrapport/silingsrapport rv.4 Roa Gran grense datert Sept. 2013, og mener den legger nødvendige premisser/rammer til grunn for arbeidet med detaljregulering av ny rv.4 Roa Gran grense, forutsatt følgende: A. Generelt - Gang-/sykkelveg Roa Gran grense og kollektivterminal på Sand skal inngå som en del av veganlegget, jfr. kommunestyrevedtak 62/12 den Det samme skal areal til vegserviceanlegg. - Forpliktelsene fra meklingsmøtet gjennomføres i forbindelse med detaljreguleringen: Makeskifte for å minimere restareal (bedre arrondering av gjenværende dyrka mark) Minske skråningsutslag/bygge mur Optimalisere kryss for å redusere arealbeslag Bidra til oppdyrking av nye areal som kompensasjon for det som blir beslaglagt med veg B. Kryssløsning Roa nord Lunner kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling av at alternativ A2 med rundkjøring/kryssing over riksveg 4 legges til grunn for detaljreguleringen. C. Kryssing av dagens rv.4 ved Holmen Lunner kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling av at alternativet der rv.4 justeres lengst mulig mot øst (3C) med kryssing av eksisterende veg ca. 200 m lenger nord enn i kommunedelplanen og kryssing av Vigga tilnærmet uendret, legges til grunn for detaljreguleringen. D. Tiltak på eksisterende vegnett Lunner kommune tar forslag til sidevegstiltak til orientering. Lunner kommune vil framover behandle sidevegstiltak som egne saker. E. Kriterier for tilpasning av veglinja Lunner kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling av hovedprinsipper i prioritert rekkefølge forutsatt at også Statens vegvesens forpliktelser fra meklingsmøtet gis hovedprioritet. Side 21

22 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Statens vegvesen - Forprosjektrapport datert september 2013 Referat fra meklingsmøte Øvrige dokument: 13/288 Oversending av innspill til reguleringsplan for ny rv4, parsell Roa-Gran grense. 13/6086 R-4 Roa - Gran, InnspillKopi av e-post til Statens Vegvesen. 13/224 Planprogrammet for ny trase for riksvei 4 gjennom Lunner kommune. 13/10081 Foreløpig uttalelse til varsel om oppstart av regulerinsplan for Rv. 4 Kryss Roa Sør. 13/10117 Innspill til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Rv 4 kryss Roa sør i Lunner kommune. 13/4780 Oversendelse av program for Idésamling rv. 4 Roa-Gran. 13/8840 Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid. 13/274 Tilbakemelding på innspill om lokalisering av ny bensinstasjon. 13/9955 Møtereferat fra regionalt planforum rv4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommuner. 13/10079 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - Oversendelse av budsjett for kulturminn. Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Statoil Fuel & Retail Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Jernbaneverket Avsender:Rambøll AS Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Statoil Fuel & Retail Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune 13/6208 Uttalelse til varsel om oppstart av Avsender:Avisa Hadeland reguleringsplan for Rv. 4 Roa-Gran grense. 13/3946 Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og invitasjon til åpent møte. Avsender:Statens Vegvesen 13/14471 Referat fra samhandlingsmøtet Avsender:Tor Christensen mellom LK og SVV. 13/14533 Innspill i forbindelse med gang og sykkelvei/fortau. Avsender:Karin Gudbrandsen 13/11396 Spørsmål angående RV 4 riving av boliger. Avsender:Kjersti Therese Gran Ski 13/12548 Reguleringsplan for rv 4 kryss Roa sør, Lunner kommune - Vedrørende arkeologiske registreringer i form av maskinell søkeregistreringer i form av maskinell søkesjakting. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/13392 Ønske om møte ang. detaljer Rv4 Roa - Gran og stegning av Brennbekkvegen.. Avsender:Torun Marie Høien 13/11741 Rapport. Forprosjekt med oppsummering fra kreativ fase.. Avsender:Haug Ole Kristian 13/12549 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran Avsender:Oppland Side 22

23 grense, Lunner og Gran kommuner - fylkeskommune Vedrørende arkeologiske registreringer i form av mvedrørende arkeologiske registreringer i form av maskinell søkesjakting. 13/14433 Endelig forprosjektrapport Roa-Gran Avsender:Rambøll grense. 13/14538 Gamle vegfar på Volla og ny adkomstveg til Brennbekkvegen m.m. Avsender:tor.christensen@ ramboll.no 13/14327 Stegning av Brennbekkvegen.. Avsender:Torun Marie Høien Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Parter registrert i saken. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 23

24 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/1003 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 4/14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING RV4 KRYSS ROA SØR BEHANDLING AV FORPROSJEKTRAPPORT/SILINGSRAPPORT Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap.12. Rådmannens innstilling: Lunner kommune legger forprosjektrapport/silingsrapport datert oktober 2013 til grunn for videre detaljregulering med konsekvensutredning med følgende endringer: Planprogram og konsekvensutredning for kryssløsning Roa sør skal inkludere 3 prinsipielt ulike kryssløsninger dvs. toplanskryss sør for Myggbukta (1-A/1-G), kompaktkryss i Myggbukta (1-D) i tillegg til 1-C (delt løsning). Lunner kommune ber om at detaljregulering for Rv.4 Kryss Roa sør utvides til å inkludere strekningen Roa sør - Oppdalslinna slik at vegstandarden her blir oppgradert i tråd med øvrige planer for rv.4 nordover. Oppstartsvarselet for detaljregulering av rv.4 Kryss Roa sør (juni 2013), inkluderte denne strekningen. Lunner kommune henviser til planprosessen for kommunedelplanen for rv4 Roa-Gran grense, som mal for planprosessen videre: Politisk vedtak av forprosjektrapport/silingsrapport Planprogram for valgte alternativer Planprogram til offentlig ettersyn Planprogram fastsettes av kommunestyret Høring av konsekvensutredning og reguleringsplan for valgte alternativer Vedtak av reguleringsplan Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

25 Sammendrag: Kommunedelplan for ny rv.4 Roa-Gran grense ble vedtatt i kommunestyret Vedtaket forutsetter at krysset på Roa sør ikke stenges når ny rv4-trasé realiseres. For å imøtekomme dette, er det startet opp detaljregulering for ny kryssløsning for Roa sør. Statens vegvesen (SVV) varslet oppstart av detaljregulering for kryssløsning Roa sør med annonse i avisa Hadeland 6. juni Våren 2013 ble idéseminar og informasjonsmøter avholdt. SVV har arbeidet fram en forprosjektrapport/silingsrapport (datert Okt. 2013) med oppsummering fra denne innledende, kreative fasen, som grunnlag for videre planprosess. Forprosjektrapporten/silingsrapporten vil danne rammene/premissene for detaljreguleringen. Neste steg i planprosessen blir høring og fastsettelse av planprogram for konsekvensutredning. Forprosjekt-/silingsrapporten skal nå behandles i Lunner kommune. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken SVV har gjennomført et forprosjekt som grunnlag for detaljregulering av ny kryssløsning på Roa sør. Kommunen må ta stilling til forprosjektrapporten/silingsrapporten da den gir premissene/rammene for hvilke løsninger som skal være med videre i detaljreguleringen. Rapporten presenterer 10 alternative kryssløsninger. Av disse anbefales 3 ulike alternativer tatt med videre i planprosessen. En god kryssløsning på Roa sør er av stor betydning for Roa tettsted fordi kryssløsningen påvirker nåværende og framtidig tilgang til tettstedet fra riksvegnettet. Dette vil legge føringer for hvordan Roa kan utvikle seg i framtiden. Her nevnes spesielt tilgang til nåværende og framtidige sentrums- og næringsområder, til kollektivknutepunkt (framtidig kollektivterminal og Roa stasjon) og problematikken med gjennomkjøring gjennom sentrum og dermed trafikksikkerhet. Første steg i den videre detaljreguleringen, blir høring av planprogram. Planprogrammet skal fastsette rammene for konsekvensutredning (KU). 1.2 Formell prosess og medvirkning Lunner kommunestyre behandlet kommunedelplanen for ny rv.4 Roa Gran grense i tre hovedomganger: Sak 12/12 den der sidevegstiltak/tiltak på eksisterende vegnett, arealformål og bestemmelser ble vurdert som grunnlag for alle alternativer som lå ute til offentlig ettersyn. Sak 37/12 den der alternativ C5 (lang tunnel) med start i skjæringa ble vedtatt. Sak 62/12 den der vedtak i sak 37/12 ble opphevet og alternativ C3, dagløsning gjennom Volla, med start i skjæringa, ble vedtatt i tillegg til krav om forbedringer vedr. støy/nærmiljø. Side 25

26 Kommunestyrets vedtak av C3 (K-sak 62/ 12) forutsetter blant annet at krysset på Roa sør ikke skal stenges. Statens vegvesen varslet oppstart av detaljregulering for ny rv. 4 Roa-Gran grense 1. mars 2013 og oppstart av detaljregulering av kryss Roa sør 6. juni Deretter ble det gjennomført idesamling med berørte/næringsliv/kommune den 24. mars og åpent møte 23. april I tillegg gjennomførte Roa nærings- og velforening en idedugnad den 10. juni som også omhandlet løsninger for kryss rv4 både på Roa nord og sør. Statens vegvesen diskuterte også reguleringsplan for Rv4 Roa-Gran grense med Lunner kommune og regionale myndigheter i regionalt planforum 18. juni Kryssløsning for Roa sør var et av fire temaer i møtet. Vedr. kryss Roa sør ble følgende tatt opp i møtet: 10 alternative kryssløsninger. Behov for konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven Administrasjonen i Lunner kommune ønsker å få konsekvensutredet tre prinsipielt ulike kryssløsninger: 1A/1G, 1D og 1J. Fylkesmannen ønsker å se arealtall på beslaglagt dyrka mark for de aktuelle alternativene. 1.3 Innspill i forbindelse med oppstartsvarsel for kryss Roa sør Innspill fra Oppland fylkeskommune datert 1. juli 2013 Fra Kulturarvenheten ble det presentert budsjett for kulturminneregistreringer basert på at det er potensiale for nyregistreringer av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ligger også tre SEFRAK-registrerte bygninger innen området. Fra Regionalenheten ble det henvist til regionalt planforum den 18. juni 2013 hvor det ble stilt spørsmål om hvorvidt det skal utarbeides planprogram med KU. Regionalenheten skriver at de avventer avklaring vedr. KU før de avgir endelig uttalelse til varsel om oppstart Innspill fra Jernbaneverket datert 2. juli 2013 Jernbaneverket skriver at det er viktig at det nye krysset sikrer god fremkommelighet til Roa stasjon for alle trafikantgrupper. På Roa stasjon stopper både region- og lokaltogene, og stasjonen betjener både lokale reisende fra et større omland. 2. PLANSTATUS ROA Dagens Roa tettsted strekker seg fra rundkjøringa E16/rv4 i nord og til Myggbukta i sør. Forretning/kontor/industri er i hovedsak etablert på Roa sør, mens kommunens administrasjonssentrum ligger på Roa nord (Sand). Her ligger bl.a. ny ungdomsskole, rådhus, legekontor samt Frøystadanlegget som er under renovering for videre bruk til offentlig/ almennyttige/idrettsformål. I tillegg har vi Roa stasjon som et kollektivknutepunkt som ligger noe for seg selv sørvest i tettstedet, og som det er svært viktig å ha god tilgang til fra hovedvegnettet (overgang bil-tog for pendlere). Ny ungdomsskole på Sand og ny boligbygging gjør trafikksikkerhet gjennom Roa sentrum til et viktig tema. Samtidig benyttes Hadelandsvegen gjennom Roa sentrum som omkjøringsveg for rv4/e16 når rutinemessig vedlikehold og/eller uforutsette hendelser skjer på rv4. Spesielt gjelder dette tunnelene. Side 26

27 Avstand Roa nord-roa sør (rundkjøringa Shell) er 1,5 km. Dersom kommunen skal klare å utvikle framtidas Roa tettsted som et tett, oversiktlig og ikke minst attraktivt sentrum, er det avgjørende at kommunen bestemmer seg for hvor Roa sentrum skal ligge (nord, sør eller midt imellom). Og altså en bevissthet rundt hva som skal lokaliseres hvor. Samtidig må ubenyttede arealer innenfor tettstedsgrensen bygges ut og fortettes før nye arealer omdisponeres til byggeformål. Valg av framtidig kryssløsning både for Roa nord og Roa sør er avgjørende for tettstedsutviklingen og det vil påvirke trafikkmengden og trafikksikkerheten gjennom Roa sentrum. Et moment er også spørsmålet om hvor sykehjemmet i kommunen skal ligge i framtiden. For lokalisering av dette på Roa, vil tilgang til hovedvegnettet både fra nord og sør være et tema. For øvrig nevnes igangsatte utviklings- og byggeprosjekter for Frøystadanlegget (herunder Voksenopplæringen, tilrettelagte tjenester, frivilligsentral og idrettsformål), Frøystadtunet og utviklingen av Garverigården til et sentrumsområde på Sand. 2.1 Status i kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt av kommunestyret , er det nedfelt følgende målformuleringer som skal ha betydning for utviklingen av Roa: Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport. Arealplanlegging skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne. Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting. Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet. Roa sentrum skal videreutvikles med varehandel og annen næring. Plasskrevende næring legges til Roa sør. Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Målformuleringene må være et bakteppe når et så viktig samferdselsprosjekt som rv4 med tilhørende kryss skal planlegges fordi dette også i høyeste grad er et tettstedsutviklingsprosjekt. 2.2 Status i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan Vedtatt veglinje - C3 på strekningen Roa-Gran grense er tatt inn i ny kommuneplan som ble vedtatt 24. oktober De arealene som blir frigjort som følge av omlegging av rv4 på Sand, er avsatt til framtidig senterområde. På Roa sør har framtidig kryssløsning som vist til høyre ligget inne i forrige kommuneplan. Denne kryssløsningen er ikke gjentatt i ny kommuneplan fordi kryssløsning for Roa sør krever en ny og grundigere vurdering. 2.3 Status i reguleringsplaner Det foreligger mange reguleringsplaner innenfor Roa Side 27

28 tettsted. Av de sentrale ligger reguleringsplan for Roa nord som har i seg alle de offentlige arealene i Sandområdet vest for Hadelandsvegen. (rådhuset, Lunner ungdomsskole, Roa barnehage. Lenger sør, dvs vis à vis Frøystadanlegget, ligger reguleringsplan for Marthetunet, med tilrettelegging for boligformål. Tiltak i dette området er på byggesakstadiet. Sørover mot Roalinna ligger reguleringsplan for Roa sentrum, hovedsakelig med eksisterende boligbebyggelse, men også med ubebygde næringsarealer sentralt i Kildalkrysset. Sør for Roalinna gjelder reguleringsplan for del av Roa sentrum som innehar blant annet LUPRO og gjenvinningsstasjonen. I dette området er det næringsarealer som ikke har blitt bygd ut. Videre sørover ligger reguleringsplanene for Roa syd og Roshov. Her er det store arealer (ca. 100 daa) som er regulert til bolig- og næringsvirksomhet som ikke er utbygd. Dersom disse områdene skal realiseres, er det avgjørende viktig med god tilgang fra hovedvegnettet. 3. FORPROSJEKTRAPPORTEN/SILINGSRAPPORTEN I forprosjektrapporten/silingsrapporten presenterer og sammenstiller SVV sin gjennomgang av arbeidet blant annet fra kreativ fase. Rapporten vurderer innledningsvis 10 alternative kryssløsninger. Deretter presenterer rapporten en nærmere vurdering av 6 av disse 10 alternativene. Av disse 6 alternativene anbefaler SVV at 3(4) alternativer tas med videre inn i planprogrammet for KU. De 10 alternative kryssløsningene kan deles inn i 3 prinsipielt ulike typer kryss: Alternativene 1-C, 1-E, 1-H og 1-J er delte kryssløsninger hvor nordgående og sørgående trafikk har ulike påkoplingspunkter til rv4 Alternativene 1-B, 1-F, 1-i er ruterkryss (to rundkjøringer for henholdsvis nordgående og sørgående trafikk) Alternativ 1-A, 1-D og 1-G betegnes som kompaktkryss der krysset legges som lokk med rundkjøring over rv4. Nedenfor listes alternativene opp med administrasjonens vurdering av fordeler og ulemper. 3.1 Alternativ 1-A (kompaktkryss) Side 28

29 Toplanskryss (lokk over dagens rv4) 300 meter sør for Myggbuktbrua. Haakenstadlinna legges om og kobles til toplanskrysset. Myggbuktbrua benyttes som gangveg. På vestsiden kobles lokalvegnettet til rundkjøringa med ny arm i krysset Hadelandsvegen/ Roalinna. Shellkrysset stenges helt. Fordeler Ikke beslag av dyrka mark. Kan gi en framtidig mulighet for utvikling av næringsområder sørover. Løser omkjøringsbehov ved stengte tunneler da bilistene svinger inn på kryssrampa sør for Myggbuktabrua. Logisk kjøremønster. Gang-/sykkelvegtrafikken benytter dagens bru. Ulemper Østre ramper i konflikt med Vigga. Manglende kontakt med næringsområdene i Roshovområdet og dagens Roa tettsted. Kan bidra til at Roa tettsted blir dratt ytterligere utover (sørover) på sikt. Lokaltrafikk føres gjennom kryssområdet. Fjerner seg fra Roa stasjon. Løser ikke gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. 3.2 Alternativ 1-B (ruterkryss) To rundkjøringer i Myggbukta. Ny bru over rv4 med separate rundkjøringer henholdsvis øst og vest for rv4. Kryss ved Shell stenges helt. Fordeler Logisk kjøremønster. Har god kontakt mot næringsarealene på Roa sør og Roshov. Løser omkjøringsbehov ved stengte tunneler da bilistene svinger inn på kryssrampa for ny bru i Myggbukta. God kontakt mot Roa stasjon. Ulemper Side 29

30 5 boliger innløses. De fleste har svært støyutsatt beliggenhet i dag. Negativ for bomiljøet i Myggbukta. Østre ramper i konflikt med Vigga. Lokaltrafikk inkl. gang- og sykkeltrafikk må føres gjennom kryssene. Jordverntap. Løser ikke gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. 3.3 Alternativ 1-C (delt løsning) Rundkjøring med ramper øst for Myggbuktbrua for nordgående trafikk. Shellkrysset beholdes for sørgående trafikk. Dagens vegsystem opprettholdes vest for dagens rv4. Lokaltrafikk inkludert gangtrafikk øst for rv4, føres gjennom krysset. Ny bru til erstatning for Myggbuktbrua. Har ligget inne i kommuneplanen fram til ny kommuneplan ble vedtatt Fordeler Rimelig alternativ (28,5 mill.) Første trinn for utbygging av fullverdig toplanskryss 1-B Ulemper Ulogisk kjøremønster Løser ikke omkjøringsbehov ved stengte tunneler. Disse vil måtte svinge av ved Shell og kjøre lokalvegnettet sørover og over Myggbuktabrua (vil måtte bruke deler av lokalvegnettet sør i tettstedet). Løser ikke gjennomkjøring Roa sentrum (de som skal nordover med utgangspunkt i området ved Shell/Kiwi vil ikke kjøre over Myggbuktbrua for så å kjøre ut på rv4 nordover). Rampene i konflikt med Vigga. Jordverntap. Ulogisk kjøremønster til og fra Roa stasjon. Har svakheter i forhold til utvikling av nye næringsarealer på Roshov/Roa sør og disse områdenes tilkopling til rv4. Lokalveg inkl. gang-/sykkelveg øst for rv4 føres gjennom krysset Side 30

31 3.4 Alternativ 1-D (kompaktkryss) Stort, avlangt toplanskryss i Myggbukta, på/inntil dagens bru. Kryss ved Shell stenges helt. Fordeler Logisk kjøremønster. Har god kontakt mot næringsarealene på Roa sør og Roshov. Positivt for næring da det er god kontakt med sentrum. Løser omkjøringsbehov ved stengte tunneler da bilistene svinger inn på kryssrampa fra rv4 uten å måtte innom lokalvegnetett på Roa. God kontakt mot Roa stasjon. Lite beslag av dyrka mark Gang-/sykkelvegtrafikken benytter dagens bru. Ulemper Østre ramper i konflikt med Vigga. Kostnadsnivå. Lokalvegsystemet føres gjennom krysset. Løser bare delvis gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. Side 31

32 3.5 Alternativ 1-E (delt kryss) Rundkjøring øst for rv4 i Nedre Frøislieveg, for nordgående trafikk. Shellkrysset beholdes for sørgående trafikk. Fordeler Lokaltrafikk og gang-/sykkeltrafikk blir ikke berørt bortsett fra for et gårdsbruk og 5 boliger. Løser gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. Ulemper Ulogisk kjøremønster. Løser ikke omkjøringsbehov ved stengte tunneler. Disse vil måtte svinge av ved Shell og kjøre lokalvegnettet sørover og over Myggbuktabrua. Jordverntap. Ulogisk kjøremønster til og fra Roa stasjon. 3.6 Alternativ 1-F (ruterkryss) Side 32

33 Kryssløsning med to rundkjøringer for henholdsvis nordgående og sørgående trafikk med bru over rv4 ved nedre Frøislieveg. Shellkrysset stenges helt. Fordeler Logisk kjøremønster. Positivt for næring da det er god kontakt med sentrum. Løser gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. Lokalvegtrafikk inkl. gang-/sykkeltrafikk forblir uendra bortsett fra for ca. 5 boliger og ett gårdsbruk. Ulemper 2-3 boliger må innløses. Nærføring til 2-3 boliger. Løser ikke omkjøringsbehov ved stengte tunneler Jordverntap. Adkomst til 5 boliger og et gårdsbruk gjennom krysset. 3.7 Alternativ 1-G Kompaktkryss Variant av alternativ A med toplankryss over rv.4, 300 meter sør for Myggbuktbrua. Dagens lokalvegsystem benyttes. Shell-krysset stenges helt. Side 33

34 Fordeler Kompakt toplanskryss Kan gi en framtidig mulighet for utvikling av næringsområder sørover. Løser omkjøringsbehov ved stengte tunneler da bilistene svinger inn på kryssrampa sør for Myggbuktabrua. Jordvern ivaretatt. Logisk kjøremønster, men litt mindre logisk enn 1-A Dagens lokalvegsystem beholdes. Ulemper Østre ramper i konflikt med Vigga. Løser ikke gjennomkjøringsbehovet Roa sentrum. Ulogisk avkjøring til Roa sentrum. Manglende kontakt med næringsområdene i Roshovområdet. Bidrar til at Roa tettsted blir dratt ytterligere utover (sørover) på sikt. Fjerner seg fra Roa stasjon. 3.8 Alternativ 1-H (delt kryss) Toplanskryss i krysset Hadelandsvegen/Roalinna med ny skrå bru over dagens rv4. Shellkrysset stenges helt. Fordeler Lite beslag av dyrka mark. Lite konflikt med Vigga. Løser omkjøringsbehov ved stengt tunnel i sør. Ulemper Svært uoversiktlig og ulogisk kryssutforming som heller ikke løser nordgående påkjøring til rv4. Krever innløsning av 3 til 4 boliger. Løser ikke gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. Lokalvegnett inkl. gang-/sykkelveg gjennom krysset. Side 34

35 3.9 Alternativ 1-i (ruterkryss) Variant av 1A, men med bru og separate rundkjøringer i Myggbukta, sør for eksisterende bru. Shellkrysset stenges helt. Fordeler Logisk kjøremønster. Har god kontakt mot næringsarealene på Roa syd og Roshov. Positivt for næring da det er god kontakt med sentrum. Løser omkjøringsbehov ved stengte tunneler da bilistene svinger inn på kryssrampa sør for Myggbuktabrua. Ligger til rette for god kontakt mot Roa stasjon. Ulemper Negativ for bomiljøet i Myggbukta. Østre ramper i konflikt med Vigga. Jordvern (beslaglegger mye dyrka mark). Dersom Myggbuktbrua rives må lokaltrafikk inkl. gangtrafikk gjennom ruterkrysset Alternativ 1-J (delt løsning) Side 35

36 Omfatter en ny østre avkjørsel for nordgående trafikk på dagens rv.4 på Hovlandsmyra 300 meter sør for Myggbuktbrua (670 m sør for Shell-krysset). Shell-krysset opprettholdes for sørgående trafikk. Eksisterende lokalvegsystem beholdes. Fordeler: Billigste alternativ. Positivt for Vigga og dyrka mark. Ulemper: Løser ikke omkjøringsbehov ved stengte tunneler. Disse vil måtte svinge av ved Shell og kjøre lokalvegnettet sørover og over Myggbuktabrua som er smal. Eksisterende bru i Myggbukta opprettholdes. Løser ikke gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. Manglende kontakt med sentrum for nordgående trafikk. Ulogisk kjøremønster til og fra Roa stasjon. Har svakheter i forhold til å utvikling av nye næringsarealer på Roshov/Roa sør og disse områdene tilkopling til rv4. 4. VIDERE PLANPROSESS 4.1 Reguleringsplan Lunner kommune henviser til planprosessen for kommunedelplanen for rv4 Roa-Gran grense, som mal for planprosessen for kryssløsning Roa sør: Politisk vedtak av forprosjektrapport/silingsrapport Planprogram for valgte alternativer Planprogram til offentlig ettersyn Planprogram fastsettes av kommunestyret Høring av konsekvensutredning og reguleringsplan for valgte alternativer Vedtak av reguleringsplan 4.2 Forprosjektrapporten/silingsrapporten Statens vegvesens anbefaling av videre planprosess medfører et avvik i forhold til normal planprosess ved at det anbefales kun å konsekvensutrede én kryssløsning d.v.s. ingen alternativer. Statens vegvesens framlagte forprosjektrapport er å oppfatte som en silingsrapport hvor man presenterer 10 alternative kryssløsninger og velger ut 3 alternativer som videreføres i planprosessen. Disse tre alternativene må likebehandles gjennom en konsekvensutredning slik at kommunestyret får seg framlagt ulike alternative løsninger for kryss på Roa sør når de skal vedta detaljreguleringen. 4.3 Konsekvensutredningen Det er viktig for å kunne fatte en god beslutning, at det konsekvensutredes prinsipielt ulike alternativer. Den beste løsningen for et toplanskryss lengst i sør (1-A/1-G) og den beste løsningen for et toplanskryss ved dagens bru i Myggbukta (1-D), anbefales tatt med videre i planprosessen. Disse har bl.a. et logisk kjøremønster og gir lav jordvernkonflikt. Alternativ 1- D har i tillegg en stor fordel knyttet til kontakten til Roa sentrum/roa stasjon noe som bl.a. er viktig for næringsutviklingen, for å unngå økt gjennomkjøring nordover gjennom sentrum og Side 36

37 for lette tilkomsten til Roa stasjon. I tillegg mener vi 1-C skal konsekvensutredes, da denne løsningen kan være første trinn for å bygge ut krysset til fullverdig løsning (1-B). Aktuelle temaer for konsekvensutredning er: Trafikk og trafikksikkerhet (kjøremønster, gjennomkjøring gjennom Roa sentrum) Næringsliv (kontakt med sentrum inkludert Roa stasjon) Naturmiljø (Vigga) Nærmiljø (lokaltrafikk inkludert landbruksmaskiner, gang-/sykkelvegtrafikken, omkjøringsveg ved stengte tunneler, bomiljø) Arealbruk inkludert jordvernregnskap 4.4 Strekningen Roa sør Oppdalsinna Detaljregulering for Roa-Gran grense starter ved Oppdalslinna. Detaljregulering for rv.4 Kryss Roa sør starter i området Shell-Myggbukta. Strekningen mellom arealene disse to reguleringsplanene omfatter, ca 1 km, er ikke omfattet av noen detaljregulering. Det betyr at det ikke foreligger noen planprosess for å oppgradere vegstandarden slik at den blir i tråd med de to reguleringsplanene sør og nord for strekningen. Trafikksikkerhetsmessig mener Lunner kommune at dette er svært uheldig. Lunner kommune ber om at detaljregulering for Rv.4 Kryss Roa sør utvides til å inkludere denne strekningen slik at vegstandarden her blir oppgradert i tråd med øvrige planer for rv.4. Oppstartsvarselet for detaljregulering av rv.4 Kryss Roa sør (juni 2013), inkluderte denne strekningen. 5. KONKLUSJON Lunner kommune legger forprosjektrapport/silingsrapport datert oktober 2013 til grunn for videre detaljregulering med konsekvensutredning med følgende endringer: Planprogram og konsekvensutredning for kryssløsning Roa sør skal inkludere 3 prinsipielt ulike kryssløsninger dvs. toplanskryss sør for Myggbukta (1-A/1-G), kompaktkryss i Myggbukta (1-D) i tillegg til 1-C (delt løsning). Lunner kommune ber om at detaljregulering for Rv.4 Kryss Roa sør utvides til å inkludere strekningen Roa sør - Oppdalslinna slik at vegstandarden her blir oppgradert i tråd med øvrige planer for rv.4 nordover. Oppstartsvarselet for detaljregulering av rv.4 Kryss Roa sør (juni 2013), inkluderte denne strekningen. Lunner kommune henviser til planprosessen for kommunedelplanen for rv4 Roa-Gran grense, som mal for planprosessen videre: Politisk vedtak av forprosjektrapport/silingsrapport Planprogram for valgte alternativer Planprogram til offentlig ettersyn Planprogram fastsettes av kommunestyret Høring av konsekvensutredning og reguleringsplan for valgte alternativer Vedtak av reguleringsplan DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forprosjektrapport Side 37

38 Øvrige dokument: 13/288 Oversending av innspill til reguleringsplan for ny rv4, parsell Roa-Gran grense. 13/6086 R-4 Roa - Gran, InnspillKopi av e-post til Statens Vegvesen. 13/224 Planprogrammet for ny trase for riksvei 4 gjennom Lunner kommune. 13/10081 Foreløpig uttalelse til varsel om oppstart av regulerinsplan for Rv. 4 Kryss Roa Sør. 13/10117 Innspill til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Rv 4 kryss Roa sør i Lunner kommune. 13/4780 Oversendelse av program for Idésamling rv. 4 Roa-Gran. 13/8840 Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid. 13/274 Tilbakemelding på innspill om lokalisering av ny bensinstasjon. 13/9955 Møtereferat fra regionalt planforum rv4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommuner. 13/10079 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - Oversendelse av budsjett for kulturminn. 13/6208 Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplan for Rv. 4 Roa-Gran grense. 13/3946 Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og invitasjon til åpent møte. Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Statoil Fuel & Retail Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Jernbaneverket Avsender:Rambøll AS Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Statoil Fuel & Retail Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Statens Vegvesen 13/11396 Spørsmål angående RV 4 riving av boliger. Avsender:Kjersti Therese Gran Ski 13/11741 Rapport. Forprosjekt med oppsummering fra kreativ fase.. Avsender:Haug Ole Kristian Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER Statoil Fuel & Retail Norge AS, Pb 1176 Sentrum 0107 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38

39 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 5/14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger FYLKESMANNENS VEDTAK I KLAGESAK - ANMODNING OM ENDRING ELLER NY BEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FOR SKYTEBANE PÅ KJEVLINGEN. Lovhjemmel: Innøvd praksis når faglig vurdering ikke kan gjennomføres. Fylkesmannen mener det foreligger formelle feil ved planvedtaket. Rådmannens innstilling: Det vises til Fylkesmannens vedtak i klagesak datert Lunner kommune tar Fylkesmannens anmodning om å endre planen til følge. Kombinert formål skytebane/landbruks- natur- og friluftsområde endres tilbake til arealformål bebyggelse og anlegg skytebane kombinert med fareområde slik planen lå ute ved 1. gangs offentlig ettersyn. Plandokumentene ved 1. gangs offentlig ettersyn endres i h.h.t. dette og ellers i samsvar med de endringer som ble gjort i forkant av 2. gangs offentlig ettersyn: Planbestemmelsene: 2.1 Skytetider: I tidsrommet fra og med mai til og med oktober tillates det skyting til følgende tider: Mandag Torsdag: skytestart endres fra kl. 16 til 17 (FSKAP 117/12). 2.1 Fredag blir skytefri dag hele året (KS-vedtak 43/12). 3.1 Nytt avsnitt tilføyes: Ved ombygging skal pistolbanen få støydempet standplass med minst 1,5 m frambygg og båsvegger for hver skytter (KS-vedtak 43/12). 3.1 tilbakeføres i tråd med 1. gangs offentlig ettersyn: Jordlovens 9 og 12 skal gjelde (ble flyttet til fellesbestemmelsene som følge av mekling). Ny 5.2 Forurensing. Det stilles krav om utarbeiding av tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Planen skal godkjennes av Lunner kommune (KSvedtak 43/12). Dersom det blir aktuelt med større terrenginngrep i bekk og dette vil berøre vassdraget, er dette tiltak som skal vurderes etter vannressurslovens 8 om konsesjonsplikt. Dette tilføyes i reguleringsbestemmelsene 3.1 siste avsnitt.(ks-vedtak 91/10) Planbeskrivelsen: Kap.4 rettes opp når det gjelder støyisolering av pistolbanen, skytetider og hensynssone (KS-vedtak 43/12). Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

40 Kap Ny setning tilføyes: Naturmangfoldloven 8-12 gjelder innenfor planområdet (KS-vedtak 43/12). Kap. 5.4 endres og suppleres. Nytt avsnitt tilføyes: Fjerning av kulefang og oppbygging av nytt kulefang krever utarbeiding av en tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Denne skal bla stille krav om prøvetaking sjiktvis nedover i jordmassene for å sjekke grad av tungmetallforurensing ved oppgraving av kulefang, hvordan nytt kulefang skal bygges opp for å unngå at tungmetallforurensing når grunnen, deponering av eventuelle forurensa masser og vannprøvetaking av bekk (KS-vedtak 43/12). Kap Nytt avsnitt tilføyes: Skytebanen er ikke åpen innenfor barneskolens åpningstider (KS-vedtak 43/12). Innspill fra grunneier Hans Erik Ballangrud datert legges inn i planbeskrivelsen m/tilhørende vedlegg.(ks-vedtak 91/10) Plankartet (KS-vedtak 43/12): Bekken fra Karussputten legges inn med hensynssone bevaring naturmiljø (569) Fylkesmannen i Oppland har innsigelse til planen, og plansaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Fylkesmannen, jfr. plan- og bygningsloven 5-6. Side 40

41 Sammendrag: Kommunestyret vedtok detaljregulering for Skytebane på Kjevlingen som sak 15/13 i møte Grunneiere og naboer klaget på vedtaket. Kommunestyret behandlet klagene i møte den i sak 46/13 og opprettholdt vedtaket fra møtet Begrunnelsen for å opprettholde vedtaket var at klagene ikke frambragte nye opplysninger som ga grunnlag for å vurdere endring av Kommunestyrets vedtak. Klagesaken ble oversendt Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse i henhold til plan- og bygningsloven 1-9. Fylkesmannen har i brev datert konkludert med at de anmoder Lunner kommune om å endre eller behandle reguleringsplan for Skytebane på Kjevlingen på nytt. Konklusjonen betyr at kommunestyrets vedtak eller saksbehandling ikke er beheftet med feil som gjør at Fylkesmannen kunne oppheve eller endre vedtaket. Dersom kommunen ikke følger Fylkesmannens anmodning, skal klagesaken sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for avgjørelse. Vedtatt plan har vært gjenstand for en omfattende planprosess som inkluderer blant annet to runder med offentlig ettersyn, innsigelsesbehandling og vedtak i Miljøverndepartementet. Implisitt i denne planhistorikken ligger bl.a. endring av arealformål fra ensidig formål «Skytebane» til kombinert formål «Skytebane/Landbruk» initiert nettopp av Fylkesmannen i Oppland som følge av innsigelse og mekling. Lunner kommune skal nå svare på Fylkesmannens konklusjon i klagesaken. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Lunner kommune har mottatt Fylkesmannens vedtak i klagesak vedr. reguleringsplan for Skytebane på Kjevlingen jf. brev datert Vedtaket fra Fylkesmannen lyder slik: Fylkesmannen anmoder Lunner kommune om å endre eller behandle reguleringsplan for Skytebane på Kjevlingen på nytt. Fylkesmannen mener at kombinasjonen av formålene Bebyggelse og anlegg og Landbruks-, natur- og friluftsformål, herunder skytebane og jordbruksdrift, er motstridende og ikke fungerer sammen på en forsvarlig måte i dette tilfellet. Hvis Lunner kommune og Fylkesmannen ikke blir enige, skal klagesaken sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Fylkesmannen ber om at kommunen tar standpunkt til saken snarlig, og at Fylkesmannen underrettes om kommunens avgjørelse. 1.2 Sakshistorikk Planoppstart Det Frivillige Skyttervesen varslet oppstart av reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen i brev den 11. februar Side 41

42 Planområdet ble varslet med arealformål jordbruksområde, almennyttige formål og fareområde. Det ble opplyst at formålet med planen var reduksjon av fareområdet og støydemping. Det ble presisert at det ikke planlegges for økt bruk av banen. Fylkesmannen uttalte seg til oppstartsvarselet i brev datert 13. mars 2009, og skrev bl.a.: Dersom planen medfører varig omdisponering av dyrka mark, vil Fylkesmannen vurdere å fremme innsigelse. Det er viktig at hensynet til landbruksdrift blir ivaretatt i planen, at jordloven 9 og 12 skal gjelde og at dette tas inn i planbestemmelsene. Dersom planområdet bare er for å angi sikkerhetssone for skytebanen, bør arealet reguleres til skytebane/landbruk/fareområde Offentlig ettersyn 1 Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn første gang i brev av 3. mai 2010 med ensidig skytebaneformål (arealformål bebyggelse og anlegg, underformål skytebane). Til høyre vises plankartet slik det forelå ved offentlig ettersyn. Fylkesmannen fremmet innsigelse til planforslaget i brev datert 18. juni 2010: Foreslått utforming av ny bane (arealformål og regulerings-bestemmelser) innebærer beslag av nytt jordbruksareal og innskrenkninger i eksisterende landbruksdrift, noe som er i strid med nasjonale og regionale føringer for jordvern. Innsigelsen gjelder også mangler ved planforslagets ROS-analyse. Fylkesmannen fraråder at det arbeides videre med utbedring av eksisterende skytebane ved Kjevlingen også av andre hensyn enn jordvern. Plassering her gir samlet sett en lite framtidsrettet løsning med få utviklingsmuligheter, en uoversiktelig sikkerhetssituasjon og en løsning som fortsatt gir uheldig støypåvirkning for omkringliggende bebyggelse. Videre fremmet Fylkesutvalget i Oppland innsigelse til planforslaget i sitt møte den med følgende begrunnelse: Fylkesutvalget mener at det i Oppland skal legges til rette for færre, større og moderne skytebaneanlegg, plassert i egnede områder. Skytabene ved Kjevlingen ligger i et kulturlandskap med mange kryssende interesser, nær boliger og friområde og bør ikke videreutvikles videre. Utviklingsutvalget i Lunner behandlet alle innkomne merknader i sak 64/10 den og vedtok å ikke ta innsigelsen fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland til følge. Det ble deretter anmodet om mekling i regi av Fylkesmannen i Oppland. Side 42

43 1.2.3 Mekling og behandling i kommunestyret I meklingsmøte mellom partene som ble holdt 29. november 2010 krevde Fylkesmannen i Oppland at skytebaneområdet måtte reguleres til blanda arealformål skytebane/landbruk og at det måtte utformes planbestemmelser som regulerer skyteaktiviteten til fordel for landbruket. Forutsatt disse endringene ville Fylkesmannen frafalle innsigelsen. Lunner kommunestyre behandlet resultatet fra meklingen sammen med sluttbehandlingen av planen i sitt møte , sak 91/10, og vedtok endringer av planbestemmelser og arealformål som forutsatt i meklingsmøtet: Lunner kommune ønsker å opprettholde skytebanen på Kjevlingen og oppgradere denne til en moderne skytebane. Det vises til vedlagte foreløpige referat fra meklingsmøtet mottatt fra Fylkesmannen i Oppland Lunner kommune godkjenner framlagte referat fra meklingsmøtet Med bakgrunn i innkomne merknader ved offentlig ettersyn og som følge av resultatet av meklingsmøtet vedtar kommunestyret reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen, jfr. plan- og bygningsloven 12-12, jfr. 5-6, med følgende endringer i planmaterialet: Planbestemmelsene og arealformål endres i tråd med forutsetningene for frafall av innsigelsene fra Fylkesmannen: o Arealformål endres fra skytebane til kombinert formål skytebane/landbruk o Planbestemmelse om at landbruket skal ha fortrinn framfor skyteaktiviteten o Planbestemmelse om at anlegget tilbakeføres til landbruk ved opphør av o skyteaktivitet o Bestemmelsen om at jordloven 9 og 12 skal gjelde flyttes til fellesbestemmelsen slik at den gjelder hele planområdet o Planbestemmelse om bedre sikring av landbruksvirksomheten i form av privatrettslig avtale Innspill fra grunneier Hans Erik Ballangrud datert legges inn i planbeskrivelsen m/tilhørende vedlegg. Dersom det blir aktuelt med større terrenginngrep i bekk og dette vil berøre vassdraget, er dette tiltak som skal vurderes etter vannressurslovens 8 om konsesjonsplikt. Dette tilføyes i reguleringsbestemmelsene 3.1 siste avsnitt. Lunner kommune konstaterer at det fortsatt foreligger innsigelse til planforslaget fra Oppland fylkeskommune. Reguleringsplan for skytebane Kjevlingen med endring av planbestemmelser og arealformål i tråd med vilkår fra Fylkesmannen, oversendes Miljøverndepartementet via Fylkesmannen i hht. plan- og bygningsloven 5-6. Til høyre vises nytt plankart med kombinert arealformål Skytebane/Landbruk i henhold til Fylkesmannens krav fra meklingsmøtet. Lunner kommune oversendte deretter planforslaget til Fylkesmannen med anmodning om videresending til Miljøverndepartementet for endelig planvedtak som følge av opprettholdt innsigelse fra Oppland fylkeskommune. Side 43

44 1.2.4 Miljøverndepartementets innsigelsesbehandling Miljøverndepartementets vedtaksbrev er datert 12. januar Departementet konkluderte slik: Miljøverndepartementet mener forslag til reguleringsplan for Kjevlingen ikke ivaretar hensynet til støy og forurensing av vassdrag i tilstrekkelig grad, men at planen for øvrig ikke er i strid med nasjonale eller regionale interesser. Og vedtaket lyder slik: Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen vedtatt av kommunestyret i Lunner 16. desember 2010, jfr. plan- og bygningsloven Departementet vil ikke motsette seg at reguleringsplanen egengodkjennes av kommunen forutsatt at den endres slik at «Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442» ivaretas bedre. Dette kan skje ved at antall skytedager reduseres og/eller ved at det gjennomføres ytterligere støydempingstiltak. Det forutsettes også at det innarbeides bestemmelser om overvåking av bekken som renner gjennom området og utforming av nye kulefang for å unngå avrenning av tungmetaller. Det forutsettes at endring av planen skjer i samråd med Fylkesmannen i Oppland og etter saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven Kommunens sluttbehandling I samråd med Fylkesmannen i Oppland ble planforslaget forsterket for temaene støy og forurensning i tråd med Miljøverndepartementets vedtak, jf. Kommunestyrets vedtak i sak 15/12 fra møtet 15. mars Det rettede planforslaget ble vedtatt lagt ut til nytt offentlig ettersyn av kommunestyret i sak 43/12, Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn Oppland fylkeskommune hadde (brev datert ) ikke merknader til planforslaget og bekreftet at Miljøverndepartementets forutsetninger var oppfylt. Fylkesmannen i Oppland (brev datert ) kommenterte ikke det nye kombinerte arealformålet som var en del av deres krav i forbindelse med tidligere mekling, fremmet ikke innsigelse, men framsatte ytterligere krav vedr. støy og forurensning. Kommunestyret vedtok reguleringsplan for skytebane på Kjevlingen den , sak 15/ Klagebehandling Kommunestyrets vedtak av reguleringsplanen ble påklaget av flere personer. Klagene ble behandlet av kommunestyret der det konkluderes med at klagene ikke frambringer nye opplysninger som gir grunnlag for å vurdere endring av reguleringsplanvedtaket fra Det vises til kap. 1.1 over om Fylkesmannens avgjørelse i klagesaken. Avgjørelsen er lagt ved saken. Side 44

45 2. VURDERING/DRØFTING 2.1 Grunnlaget for å anmode om endring eller ny planbehandling Fylkesmannen har i klageavgjørelsen konkludert med at de ikke kan se at saksbehandlingen er beheftet med feil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, at Fylkesmannen ikke har innvendinger til kommunens saksbehandling og at reguleringssaken er behandlet i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven. I følge Asbjørn Valla hos Fylkesmannen i Oppland, har ikke Fylkesmannen hjemmel til å endre en vedtatt arealplan med mindre det foreligger saksbehandlingsfeil (forvaltningsloven 34). Siden det ikke foreligger saksbehandlingsfeil, anmoder de kommunen om å endre eller behandle skytebanesaken på nytt. Dersom Fylkesmannen og kommunen ikke blir enige, skal klagesaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Det er ingen regler i forvaltningsloven som sier at dette er saksgangen videre, men det er ifølge Valla en såkalt innøvd praksis. 2.2 Kombinasjon av formål Fylkesmannen mener at det i denne saken er gjort faglige vurderinger som ikke kan gjennomføres. Med det mener Fylkesmannen at kombinasjonen av arealformålene Bebyggelse og anlegg og Landbruks-, natur- og friluftsformål herunder skytebane og landbruk er motstridende og ikke fungerer sammen på en forsvarlig måte i dette tilfellet. Fylkesmannen mener derfor at planen må endres når det gjelder arealformål. Fylkesmannen skriver følgende på side 5: «..Fylkesmannen pålegges en viss terskel for å endre kommunale vedtak ved overprøving av det frie skjønnet. Kommunens avveining må imidlertid være forankret i reguleringsmessige hensyn og ikke være usaklig. I dette tilfellet mener Fylkesmannen at en kombinasjon slik kommunen har lagt opp til, ikke er hensiktsmessig, og at den legger opp til en konfliktfylt kombinasjon.» Kommunen finner det svært betenkelig at Fylkesmannen i Oppland allerede ved planoppstart i 2009 varslet at arealet burde reguleres til kombinert formål skytebane/landbruk/fareområde. Dette ble ikke tatt til følge av kommunen og planen ble lagt ut til offentlig ettersyn med rent skytebaneformål. Fylkesmannen fremmet deretter innsigelse til planen i forbindelse med ettersynet med bakgrunn i jordvernhensyn. Fylkesmannen krevde som en del av meklingen at skytebanearealet skulle avsettes til kombinert formål skytebane/landbruk sammen med bestemmelser som skulle regulere skyteaktiviteten til fordel for landbruket. Kommunen valgte å ta dette ønsket til følge. Hvordan det er mulig for en regional myndighet først å benytte sin innsigelsesrett til å kreve endring av arealformål fra ensidig «skytebane» til kombinert formål «skytebane/landbruk», og deretter gå imot nettopp dette kombinerte arealformålet gjennom en klagesak og også påstå at kommunens avveining er usaklig, er vanskelig å kunne begripe. Lunner kommunes vurdering som lå til grunn for å kunne akseptere Fylkesmannens krav om endring av arealformål til dette kombinerte arealformålet i forbindelse med innsigelsessaken, var at det i praksis har vært utøvd slik kombinert arealbruk skytebane/jordbruksvirksomhet innenfor planområdet siden skytebanen ble etablert for mer enn 100 år siden. Med henvisning Side 45

46 til den faktiske bruken av området gjennom mange 10-år, er det vanskelig å følge Fylkesmannens påstand om at slik bruk ikke er realistisk. Lunner kommune har merket seg at konfliktnivået har økt i denne reguleringssaken, men har hele tiden hatt tro på at det er mulig å få til fortsatt sambruk av arealene. Planbestemmelsene, slik de er utformet sikrer uansett situasjon, at jordbruket alltid vil kunne drives, uavhengig av driftsform jf. planbestemmelsene 1.2 og 3.1. Drift og forvaltning av dette kombinerte formålsområdet skal reguleres gjennom en avtale mellom partene jf. planbestemmelsene 2.4. Dersom slik avtale ikke inngås, vil skytebaneformålet ikke kunne realiseres og planområdet vil nyttes til landbruk. 2.3 Rene arealformål Skytebane Dersom skytterlaget skal sikres en framtid på Kjevlingen uavhengig av grunneiernes interesser, må planen endres tilbake til ensidig arealformål skytebane slik den var ved 1. gangs offentlig ettersyn. Dette sikrer Det frivillige skyttervesen ekspropriasjonsrett. Denne løsningen fremmet Fylkesmannen i Oppland innsigelse til den Det er gjennomført meklingsmøte ( ) om dette forholdet der Fylkesmannen krevde kombinert formål skytebane/landbruk hvis innsigelsen skulle frafalles. En løsning med rent skytebaneformål har med andre ord vært igjennom alle delene av en planprosess, med oppstart av reguleringsplanarbeid, offentlig ettersyn, innsigelse og meklingsmøte. Kommunestyret kan dermed velge å behandle plansaken på nytt med utgangspunkt i meklingsprotokollen og fatte planvedtak. Planen og innsigelsen oversendes Fylkesmannen i Oppland for videresending til KMD, jfr. plan- og bygningsloven 5-6. KMD avgjør om innsigelsen skal tas til følge og planen evt endres i forhold til kommunestyrets planvedtak. Administrasjonen har gjennom den politiske behandlingen av saken forstått at det både er et politisk ønske og et ønske fra Lunner skytterlag om å ha skytebane ved Kjevlingen. Dette alternativet vil bidra til å sikre ønsket om skytebane, men det er avhengig av KMDs avgjørelse Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål) Dersom man ikke ønsker skytebane ved Kjevlingen vil administrasjonen foreslå at reguleringsplanen for skytebanen oppheves slik at dette området framstår som LNF-formål i kommuneplanen. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3A Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen opprettholdes Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i sak 15/13 fra møtet Lunner kommune ser ikke at det foreligger grunnlag for å endre planen. Dette begrunnes med at planprosessen har vært omfattende med bred brukermedvirkning og to runder med offentlig ettersyn inkludert innsigelsesvedtak i Miljøverndepartementet. Lunner kommune stiller spørsmålstegn ved Fylkesmannens håndtering av saken ved først å kreve bruk av kombinert arealformål skytebane/landbruksformål gjennom bruk av innsigelse for deretter å bruke dette imot kommunen i klagesaken. Kommunen er ikke enig med Fylkesmannen i deres konklusjon i klagesaken og ber Fylkesmannen sende saken over til Side 46

47 Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse, jfr. Fylkesmannens vedtak i klagesaken. 3B Planformål endres tilbake til bebyggelse og anlegg, skytebane Lunner kommune tar Fylkesmannens anmodning om å endre planen til følge. Kombinert formål skytebane/landbruks- natur- og friluftsområde endres tilbake til arealformål bebyggelse og anlegg skytebane kombinert med fareområde slik planen lå ute ved 1. gangs offentlig ettersyn. Plandokumentene ved 1. gangs offentlig ettersyn endres i hht. dette og ellers i samsvar med de endringer som ble gjort i forkant av 2. gangs offentlig ettersyn: Planbestemmelsene: 2.1 Skytetider: I tidsrommet fra og med mai til og med oktober tillates det skyting til følgende tider: Mandag Torsdag: skytestart endres fra kl. 16 til 17 (FSKAP 117/12). 2.1 Fredag blir skytefri dag hele året (KS-vedtak 43/12). 3.1 Nytt avsnitt tilføyes: Ved ombygging skal pistolbanen få støydempet standplass med minst 1,5 m frambygg og båsvegger for hver skytter (KS-vedtak 43/12). 3.1 tilbakeføres i tråd med 1. gangs offentlig ettersyn: Jordlovens 9 og 12 skal gjelde (ble flyttet til fellesbestemmelsene som følge av mekling). Ny 5.2 Forurensing. Det stilles krav om utarbeiding av tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Planen skal godkjennes av Lunner kommune (KSvedtak 43/12). Dersom det blir aktuelt med større terrenginngrep i bekk og dette vil berøre vassdraget, er dette tiltak som skal vurderes etter vannressurslovens 8 om konsesjonsplikt. Dette tilføyes i reguleringsbestemmelsene 3.1 siste avsnitt.(ks-vedtak 91/10) Planbeskrivelsen: Kap.4 rettes opp når det gjelder støyisolering av pistolbanen, skytetider og hensynssone (KSvedtak 43/12). Kap Ny setning tilføyes: Naturmangfoldloven 8-12 gjelder innenfor planområdet (KSvedtak 43/12). Kap. 5.4 endres og suppleres. Nytt avsnitt tilføyes: Fjerning av kulefang og oppbygging av nytt kulefang krever utarbeiding av en tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Denne skal bla stille krav om prøvetaking sjiktvis nedover i jordmassene for å sjekke grad av tungmetallforurensing ved oppgraving av kulefang, hvordan nytt kulefang skal bygges opp for å unngå at tungmetallforurensing når grunnen, deponering av eventuelle forurensa masser og vannprøvetaking av bekk (KS-vedtak 43/12). Kap Nytt avsnitt tilføyes: Skytebanen er ikke åpen innenfor barneskolens åpningstider (KS-vedtak 43/12). Innspill fra grunneier Hans Erik Ballangrud datert legges inn i planbeskrivelsen m/tilhørende vedlegg.(ks-vedtak 91/10) Plankartet (KS-vedtak 43/12): Side 47

48 Bekken fra Karussputten legges inn med hensynssone bevaring naturmiljø (569) Fylkesmannen i Oppland har innsigelse til planen, og plansaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Fylkesmannen, jfr. plan- og bygningsloven C Reguleringsplanen oppheves Lunner kommune tar Fylkesmannens anmodning om å endre planen til følge. Lunner kommune setter i gang planprosess for å oppheve reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen og tilbakeføre dette arealet til LNF-formål. 4. KONKLUSJON Lunner kommune tar Fylkesmannens anmodning om å endre planen til følge. Kombinert formål skytebane/landbruks- natur- og friluftsområde endres tilbake til arealformål bebyggelse og anlegg skytebane kombinert med fareområde slik planen lå ute ved 1. gangs offentlig ettersyn. Plandokumentene ved 1. gangs offentlig ettersyn endres i h.h.t. dette og ellers i samsvar med de endringer som ble gjort i forkant av 2. gangs offentlig ettersyn: Planbestemmelsene: 2.1 Skytetider: I tidsrommet fra og med mai til og med oktober tillates det skyting til følgende tider: Mandag Torsdag: skytestart endres fra kl. 16 til 17 (FSKAP 117/12). 2.1 Fredag blir skytefri dag hele året (KS-vedtak 43/12). 3.1 Nytt avsnitt tilføyes: Ved ombygging skal pistolbanen få støydempet standplass med minst 1,5 m frambygg og båsvegger for hver skytter (KS-vedtak 43/12). 3.1 tilbakeføres i tråd med 1. gangs offentlig ettersyn: Jordlovens 9 og 12 skal gjelde (ble flyttet til fellesbestemmelsene som følge av mekling). Ny 5.2 Forurensing. Det stilles krav om utarbeiding av tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Planen skal godkjennes av Lunner kommune (KSvedtak 43/12). Dersom det blir aktuelt med større terrenginngrep i bekk og dette vil berøre vassdraget, er dette tiltak som skal vurderes etter vannressurslovens 8 om konsesjonsplikt. Dette tilføyes i reguleringsbestemmelsene 3.1 siste avsnitt.(ks-vedtak 91/10) Planbeskrivelsen: Kap.4 rettes opp når det gjelder støyisolering av pistolbanen, skytetider og hensynssone (KS-vedtak 43/12). Kap Ny setning tilføyes: Naturmangfoldloven 8-12 gjelder innenfor planområdet (KS-vedtak 43/12). Kap. 5.4 endres og suppleres. Nytt avsnitt tilføyes: Fjerning av kulefang og oppbygging av nytt kulefang krever utarbeiding av en tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Denne skal bla stille krav om prøvetaking sjiktvis nedover i jordmassene for å sjekke grad av tungmetallforurensing ved oppgraving av kulefang, hvordan nytt kulefang skal bygges opp for å unngå at tungmetallforurensing når grunnen, deponering av eventuelle forurensa masser og vannprøvetaking av bekk (KS-vedtak 43/12). Side 48

49 Kap Nytt avsnitt tilføyes: Skytebanen er ikke åpen innenfor barneskolens åpningstider (KS-vedtak 43/12). Innspill fra grunneier Hans Erik Ballangrud datert legges inn i planbeskrivelsen m/tilhørende vedlegg.(ks-vedtak 91/10) Plankartet (KS-vedtak 43/12): Bekken fra Karussputten legges inn med hensynssone bevaring naturmiljø (569) Fylkesmannen i Oppland har innsigelse til planen, og plansaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Fylkesmannen, jfr. plan- og bygningsloven 5-6. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 06/4152 Representanter med stemmerett i ad-hoc utvalget. Avsender:Lunner Skytterlag 06/4160 Utbedring av Lunner skytterlags innendørsbane Avsender:Lunner Skytterlag under ombygging avfrøystad. 06/7549 Ny skytebane for Lunner skytterlag. Avsender:Grunneiere ved Lisputten 07/711 Vedrørende rapport fra Lunner Kommunes Avsender:Lunner Skytterlag Skytebaneutvalg. 07/3476 Ber om innsyn i fremdriftsplanen. Avsender:Lunner Skytterlag 07/3723 Ny skytebane for Lunner skytterlag. Avsender:Lunner skytterlag 07/5618 Ny skytebane for Lunner skytterlag. Avsender:Lunner skytterlag 07/5329 Utredning av nåværende skytebanelokalisering. Avsender:Det frivillige skyttervesen 07/5584 Referat fra møte vedr Avsender:Lunner Golfklubb golfnanen/skytebanenbrev av m.m.. 07/6697 Møte angående omregulering fra golf til Avsender:Det frivillige skytebane. 07/6999 Korrigert referat fra møte om ny skytebane for Lunnerskytterlag og utredning om mulig omregulering av golfbanen. 07/7066 Tilbud om kosulentbistand - utredning om lokalisering avskytebane ved Kjevlingen. 07/7128 Ny skytebane for Lunner skytterlag - aksept av tilbud. 07/6881 Referat fra møte om ny skytebane for Lunner skytterlag ogutredning om mulig omregulering av golfbanen. 07/10736 Lunner skytterlags banesamlokalisering med golfbane. skyttervesen Avsender:Hans Morten Hammerud Avsender:Gunnar Munkerud Avsender:Det Frivillige Skyttervesen Avsender:Møtedeltagerene Avsender:Rieber Prosjekt AS Side 49

50 08/121 Tilbakemelding rapport RieberSamlokalisering Avsender:Rieber Prosjekt AS med golfbane. 08/1068 Tilbakemelding på notat om golfbane/møte om Avsender:Rieber Prosjekt AS skytebane vs golfbane. 08/1379 Orientering- kort om Lunner skytterlags banesituasjon på Kjevlingen. Avsender:Lunner skytterlag v/iver Frøslie 08/2280 Refusjonskrav vedrøremnde utgifter til konsulentbistand. Avsender:Det frivillige skyttervesen 08/8209 Ny skytebane for Lunner skytterlag - reguleringsplan. Avsender:Lunner Skytterlag v/bjørn Johannesen 09/734 Referat forhåndskonferanse - skytebane for Avsender:Lunner skytterlag Lunner skytterlag. 09/823 Angående enkeltpunkter i referat fra Avsender:Rieber Prosjekt AS Forhåndskonferanse. 09/1042 Referatet er godkjent og mottatt. Avsender:Rieber Prosjekt AS 09/834 Ny skytebane for Lunner skytterlag. Avsender:Rieber Prosjekt AS 09/1714 Varsel om vurdering av midlertidig bygge- og Avsender:Lunner skytterlag deleforbudreguleringsplan for Kjevlingen - skytebane. 09/1162 Naboliste for varsling - reguleringsplan Avsender:Rieber Prosjekt AS Skytebane. 09/1747 Feil mottakere i postlisten. Avsender:Iver Frøslie 09/1279 Skytebane ved Kjevlingen i LunnerMelding om Avsender:Rieber Prosjekt AS igangsetting av rteguleringsplanarbeid. 09/2345 Igangsetting av reguleringsplanarbeidkopi av brev til Rieber Prosjekt AS. Avsender:Jørgen og Elisabeth R. Kjørven 09/2671 Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane vedkjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 09/2417 Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omreguleringkopi av brev til Rieber Prosjekt AS. 09/2199 Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulerekopi av brev til Rieber Prosjekt AS. 09/2241 Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omreguleringkopi av brev til Rieber Prosjekt AS. 09/2539 Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane vedkjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS. 09/2261 Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulere. 09/5981 Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane. 09/6017 Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane. Avsender:Underskriftsliste med 14 underskrifter Avsender:Hans Erik Ballangrud Avsender:Gudbrand G. Luner Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Lunner Golfklubb Avsender:Dag Rieber Rieber Prosjekt AS Avsender:Dag Rieber Side 50

51 10/465 Reguleringsplan for skytebane i Lunner. Avsender:Rieber Prosjekt AS 10/5785 Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune - 99/1, 17/1 og 17/2. Avsender:Oslo kommune 10/5006 Varsel om offentlig ettersynreguleringsplan for Avsender:Jfr. adresseliste skytebane ved Kjevlingen. 10/5007 Annonsebestilling ved 1. gangs offentlig Avsender:Frantz AS ettersyn. 10/6693 Merknader til planforslaget. Avsender:Hans Erik Ballangrud 10/6709 Fremmer innsigelse til reguleringsplan for Avsender:Runa Bø Kjevlingen - Utsatt frist. 10/6727 Merknader til planforslaget. Avsender:Hans Erik Ballangrud 10/6728 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - protest. Avsender:Reidunn Svarstad og Rolf Piene Halvorsen 10/6198 Merknader til reguleringsplan for skytebane ved Avsender:Elin Nordli og Kjevlingen. Marianne Hagen Briskeby 10/7090 FR-vedtak: Varsel om innsigelse til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen, Avsender:Oppland fylkeskommune Lunner kommune. 10/7100 Reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen Avsender:Fylkesmannen i - Varsel om innsigelse. 10/7660 Uttalelse - Varsel om offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune, Akershus. 10/7020 Reguleringsplan for Skytebane KjevlingenOffentlig ettersyn. 10/8713 Behandling i Fylkesutvalget 10 august Innsigelse. 10/8582 Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelser og uttalelser, reguleringsplan, Kjevlingen. 10/8654 Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelse og høringsuttalelser ved offentlig ettersyn. 10/9668 Reguleringsplan for Skytebane KjevlingenForespørsel om meklingsmøte. 10/13170 Lunner kommune - reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innkalling til meklingsmøte. Oppland Avsender:Norges vassdrag og energidirektorat Avsender:Statens vegvesen Avsender:Oppland Fylkeskommunen Avsender:Lunner Skytterlag Avsender:Siv Ellefsrud Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Fylkesmannen i Oppland 10/13836 Referat fra meklingsmøte. Avsender:Runa Bø 11/104 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Annmodning om stadfestingsbehandlingplan- ID 05/ /1624 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Innsigelse fra Oppland FylkeskommuneKopi av brev til Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Ellefsrud 11/3559 Innsigelse til reguleringsplan for Kjevlingen Avsender:Oppland Side 51

52 skytebane i Lunner kommune - tilleggsmerknader. 11/5619 Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innsigelse fra Oppland FylkeskommuneKopi av brev til Miljøverndepartementet. Fylkeskommune Avsender:Fylkesmannen i Oppland 11/5147 Skytebanesaken i Lunner. Avsender:Tor Munkelien 11/5148 Skytebanesaken i Lunner. Avsender:Oppland fylkeskommune 11/5152 Skytebanesaken i Lunner. Avsender:Tor Munkelien 11/6312 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen. Oversendelse for stadfestelse i MiljøverndepartementetPlan-ID Avsender:Lise Cathrine Solbakken Miljøverndepartementet 11/6587 Forlengelse av bruk av Kjevlingen Skytebane. Avsender:avisa Hadeland 11/7022 Vedrørende forlengelse av bruk av Kjevlingen SkytebaneKommentarer på brev fra Lunner Skytterlag Avsender:Hadeland 11/6516 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen i Lunner kommune - Oversendelse tilmiljøverndepartementet for endelig avgjørelse - Kopi av brev til Klima- og forurensningsdir.. 12/5329 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen. Vilkår og egengodkjenningplan-id Avsender:avisa Hadeland Avsender:Fylkesmannen i Oppland 12/7731 Vedrørende Kjevlingen skytebane - Ønske om møte. Avsender:Avisa Hadeland 12/647 Innsigelse til reguleringsplan for skytebane ved Avsender:Miljøverndepartem Kjevlingen. entet 11/9493 Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - Avsender:Fylkesmannen i innkalling til innsigelsesbefaring. Oppland 11/8480 Kjevlingen skytebane - Ønsker følgende Avsender:Avisa Hadeland omfang frem til endelig opphør. 11/7374 Vedrørende Kjevlingen skytebane. Avsender:Advokatfirmaet Rødseth Wisth 11/9593 Reguleringsplan for Skytebane KjevlingenInnkalling til innsigelsesbefaring 9.september.. Avsender:Hans Morten Hammerud 11/9389 Lunner kommune - reguleringsplan for skytebane ved KjevlingenInnkalling til innsigelsesbefaring. 11/9390 Reguleringsplan for skytebane KjevlingenInnkalling til innsigelsesbefaring. 11/9460 Retur ang. reguleringsplan for skytebane Kjevlingen. 11/11214 Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - Vurdering etter naturmangfoldlovenkopi av brev til Miljløverndepartementet. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Adresseliste Avsender:Hans Erik Ballangrud Avsender:Hadeland 11/13570 Uttalelse vedr reguleringsplan for skytebane Avsender:Avisa Hadeland Side 52

53 ved Kjevlingen i Lunner kommune. 12/1806 Kjevlingen skytebane - Støy og forurensning. Avsender:Rieber Prosjekt AS 12/10260 Offentlig ettersyn reguleringsplan for Skytebane Avsender:Adresseliste KjevlingenPlan-ID /5307 Vedrørende Kjevlingen skytebane. Avsender:Advokatfirmaet Rødseth Wisth 13/7837 Protest - Reguleringsplan for Skytebane Avsender:Reidun Svarstad KjevlingenPlan-ID /10610 Forespørsel om naboliste, støykriterier Avsender:Gudbrand G Lunder m.m.plan-id /11036 Vedr. støyberegninger omkring Lunner Avsender:Avisa Hadeland skytterlags bane. 12/11436 Innsigelser til planforslag for skytebane ved Kjevlingen. Avsender:Svein Christian Lunde 12/11286 Oversender kopi av innsigelse som tidligere ble Avsender:Avisa Hadeland sendt Fylkesmannen i Oppland angående ekspropriasjon. 13/8164 Oversendelse av klage - Reguleringsplan for skytebane Kjevlingen. Avsender:Advokatforum for Lunner Skytterlag 12/13687 Svar på notat vedrørende møte med grunneiere Avsender:Elisabeth og Jørgen Kjørven 12/13694 Svar til notat fra møte på Lunner rådhus mellom Lunner kommune og grunneiere Avsender:Hans Morten Hammerud og Hans Erik Ballangrud 13/9748 Oversendelse for klagebehandling og stadfesting. Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Lunner kommune. 12/10954 Merknader til offentlig ettersyn reguleringsplan for skytebane ved kjevlingen. 13/7911 Protest - Reguleringsplan for Skytebane KjevlingenPlan-ID /4911 Informasjon om skytebanen på Kjevlingen og Lunner skytterlags framtid. 12/10581 Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn - reguleringsplan for skytebanen Kjevlingen. 12/11545 Innspill til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen. 12/11547 Merknad til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen. 12/11551 Overrekkelse av underskriftskampanje mot skytebane på Kjevlingen. 12/11560 Reguleringsplan for skytebane Kjevlingen - Høring. 13/7495 Klage på kommunestyrets omgjøring av vedtak i K-sak 109/12. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Reidun Svarstad Avsender:Munkelien Avsender:Hans Morten Hammerud Avsender:Jørgen Kjørven Avsender:Advokatfirma Rødtseth Wisth Avsender:Berørte Parter Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Moen Gård v/kristian Bakken og Laila Kolvik 13/4737 Vedrørende brev av Informasjon Avsender:Gudbrand Lunder Lunner Skytterlag gir kommunen. og Nina Olsen 12/16551 Søknad om samtykke til ekspropriasjon - Avsender:Fylkesmannen i Side 53

54 Skytebane på Kjevlingen - Ber om en avklaring om søknad fortsatt er aktuellkopi av brev til Advokatforum. 12/16945 Klage på avgjørelse i kommunestyret 22. november. 12/10631 Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn - reguleringsplan for skytebanen Kjevlingen. 12/10633 Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn - reguleringsplan for skytebanen Kjevlingen - Ingen merknader. 12/11128 Merknader/protest til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen. 12/10849 Klage angående reguleringsplan for skytterbane ved Kjevlingen. 13/10696 Ønsker å få tilsendt siste revisjon av reguleringsplanforslag og forslag til reguleringsbestemmelser for Kjevlingen. 13/10585 Vedrørende klage på kommunestyrets vedtak K-sak 15/13. 13/10587 Oversendelse av e-post i forbindelse med klage på kommunestyrets vedtak K-sak 15/13Reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen. 13/2063 Oversender uttalelse vedrørende reguleringsplan for skytebarnen Kjevlingen. 12/11531 Uttalelse til nytt offentlig ettersyn av reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen, Lunner kommune. 12/11640 Reguleringsplan for skytebane Kjevlingen - Protest. Oppland Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Tiltakshaver Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Kjell Mathisen Avsender:Hans Erik Ballangrud Avsender:Peter Henrik Svarstad og Reidunn Svarstad Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Advokatforum Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Rolf Piene Halvorsen og Reidunn Svarstad Avsender:Svein Christian Lunde Avsender:Bjørn Sagbakken 13/5878 Kopi av melding "Skytebanen ved Kjevlingen - nok en gang". 12/11479 Protest mot planforslaget om å oppgradere skytebane på Kjevlingen. 13/7510 Klage på vedtak av godkjennelse av reg.plan for Avsender:Lunner skytterlag ny skyttebane på Kjevlingen. 13/10292 Melding om Avsender:Avisa Hadeland saksbehandlingstidreguleringsplan for Avisa hadeland skytebane ved Kjevlingen, Plan-ID /7652 Klage på vedtak av godkjennelse av reg.plan for Avsender:Lunner skytterlag ny skyttebane på Kjevlingen. 13/10570 Klage på saksbehandling vedrørende skytebane Avsender:Atle Nielsen på Kjevlingen. 13/9400 Oversender utfyllende klage - Reguleringsplan for skytebane Kjevlingen. Avsender:Advokatfirma Rødseth Wisth 13/15034 Reetablering og konsekvens for drift av tilgrensende jordbruksareal - Kjevlingen Avsender:Avisa Hadeland Side 54

55 skytebane. 13/14354 Invitasjon til befaring i klagesak - Avsender:Ordfører Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen. 13/15541 Reguleringsplan - Oversendelse av konsekvensanalyse med frist for uttalelse. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/14723 Tillegg til klage - Skytebane Kjevlingen. Avsender:Avisa Hadeland 14/250 Vedtak i klagesak - reguleringsplan for Avsender:Fylkesmannen i skytebane kjevlingen. 13/16490 Melding om saksbehandlingstid vedørende klage på reguleringsplan for KjevlingenPlan-ID Oppland Avsender:Fylkesmannen i Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hans Erik Ballangrud, Liaveien 24C 1410 KOLBOTN Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen LUNNER Det Frivillige Skyttervesen, v/anleggssjefen 0511 OSLO Lunner Golfklubb, v/hans Erik Ballangrud 1410 KOLBOTN Rieber Prosjekt AS, Billingstadåsen BILLINGSTAD Anders Andersen Persson, Grindvollinna LUNNER Per Kristian Andersen, Grindvollinna LUNNER Oddvar Askersrud, Oppegårdveien 14B 1400 SKI Kristian Bakken, Moen, Maristugutua LUNNER Heidi Fredriksen og Eirik Bergersen, Grindvollinna LUNNER Brit Bjune, Nedre Bjertnes 1C 1482 NITTEDAL Karl Bernhard Bjune, Storgata JEVNAKER Morten Brisner, Seljeveien OSLO Ole Per Enger, Lindeberglia OSLO Laila Werner og Steinar Maurizett Engh, Årvollia OSLO Egil Grina, Maristugutua LUNNER Hans Morten Hammerud, Maristugutua LUNNER Astrid og Geir Larsen, Skysetveien 1E 1481 HAGAN Hipolito AS, Korsrudlinna LUNNER Hans Kristian Kilstad, Skogheimvegen LUNNER Ragnar Kilstad, Grindvollinna LUNNER Unni Lund, Kurlandstien 8A 1052 OSLO Gudbrand G Lunder, Kjørkevegen LUNNER Sten Einar Lunder, Kjørkevegen LUNNER Kjell Arvid Mathisen, Grindvollinna LUNNER Atle Mjåtvedt, Grindvollinna LUNNER Carl Bjørk og Karianne Haugom, Grindvollinna LUNNER Kjell Paulsen, Maristugutua LUNNER Aase Kirsten og Arne Skirstad, Lunnerlinna 105A 2730 LUNNER Lunner almenning, 2743 HARESTUA Hans Karl Thorkildsen, Grindvollinna LUNNER Berit og Gunnar Torstensen, Grindvollinna LUNNER Bjørg Engnes Trulsen, Maristugutua LUNNER Amund Wøien, Kjørkevegen LUNNER Rolf Wøien, Maristugutua 2730 LUNNER Side 55

56 Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER Statens vegvesen, region øst, Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER NVE region øst, Postboks HAMAR Mariann Nygård, Grindvollinna LUNNER Ukjent, Grindvollinna LUNNER Berthe Bolken Lilleng, Ekorneveien ÅS Anne Grete Øren, Vaterudsvegen GRINDVOLL Erik Haug, Skogheimvegen LUNNER Erland Staff Hagen, Grindvollinna GRINDVOLL Hadeland EnergiNett AS, Jarenvegen 15/ JAREN Rolf Piene Halvorsen, Lilleakerveien OSLO Reidunn Svarstad, Trollnes NESBRU Jon Geir Johnson, Knud Øyens vei 20B 1166 OSLO Lunner kommune, Sandsvegen ROA Ellinor Aas og Pål Kalvsjøhagen, Skøienvegen LUNNER Gudbrand Maurtvedt, Kjørkevegen LUNNER Kjell Kjørven, Kjørkevegen LUNNER Randi og Tor Bjarne Kjernsholen, Grindvollinna LUNNER Iver Grini, Gamlevegen LUNNER Øystein Hogganvik, Gamlevegen LUNNER Ole Stenerud, Gamlevegen LUNNER Ivar Oulie, Gamlevegen LUNNER Kåre Nitteberg, Roverdus gata OSLO Hellen og Arne Blækkerud, Nedre Ulven veg GRINDVOLL Johannes Svinning Roen, Ulvengutua LUNNER Olaf Ballangrud, Gamlevegen LUNNER Hans Kristian Bjerkeli, Movegen JAREN John Iver Roen, Gamlevegen LUNNER Halvor Ulven, Ulvengutua GRINDVOLL Åshild og Trond Kilstad, Grindvollinna GRINDVOLL Eli Anne Roen, Grindvollinna GRINDVOLL Jorun Western Halvorsen, Grindvollinna GRINDVOLL Lars Bolken Heier, Grindvollinna LUNNER Hans Heier, Grindvollinna LUNNER Brit og Per Ballangrud, Gamlevegen LUNNER Lars Ballangrud, Gamlevegen LUNNER Inger Johanne Vatne, Gamlevegen LUNNER Karianne Andersen, Gamlevegen LUNNER Anstein Bjune, Gamlevegen LUNNER Oslo kommune, Halvor Vestby, Skirstadgutua LUNNER Per Jostein Vestby, Skirstadgutua LUNNER Odd Myrer, Bjørgesetervegen HARESTUA Arne Vestby, Skirstadgutua LUNNER Erik Skirstad, Skirstadgutua LUNNER Solveig og Morten Haga, Grindvollinna LUNNER Øystein Vatne, Grindvollinna LUNNER Berthe Marie Sørli, Adresse mangler Side 56

57 Arne Kilstad, Grindvollinna LUNNER Anne Marie Sørlie, Grindvollinna LUNNER Geir Ole Gjerdingen, Grindvollinna LUNNER Rune Bråten, Skogheimvegen LUNNER Ørnulf Koppervik, Skogheimvegen LUNNER Torger Hanstein Eriksen, Maristugutua LUNNER Jostein Vatne, Maristugutua LUNNER Jevnaker kommune, Kirkegata LUNNER Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen JAREN Kommunelegen, Sandsvegen ROA Advokat Wisth, Anne-Marie Johansen, Borgenveien LILLESTRØM Svein Christian Lunde, Maristugutua LUNNER Arnstein Bjune, Gamlevegen LUNNER Iver Grini, Gamlevegen LUNNER Lunner skytterlag v/bjørn Johannesen, Sørlivegen 30A 2743 HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 57

58 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/97-12 Ark.: PLAN 14/97 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 6/14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR GRUA BARNEHAGE - OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Grua barnehage ut til offentlig ettersyn. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

59 Sammendrag: Areal+ AS har varslet planoppstart for barnehage og boliger på Grua nord for Nysetervegen langs Hadelandsvegen, på vegne av Grua Bygg AS. Det kom inn 5 merknader til oppstartsvarselet. De fleste merknader gjelder vurdering av konsekvensutredningsplikt, ivaretakelse av barn og unge og klima og energi. Da framdriften i planarbeidet ikke har vært rask nok for driveren av en ny barnehage som skal etableres i området, er planområdet nå delt i to hvor barnehagen med kryssløsning/avkjørsel fra Hadelandsvegen fremmes som egen plansak. Boligdelen sør for barnehagen, Milsteinsjordet, fremmes som egen plansak senere. Detalreguleringsplan for Grua barnehage skal nå vurderes lagt ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Areal+ har på vegne av Grua Bygg AS sendt inn forslag til detaljregulering for Grua barnehage. Formålet med planforslaget er å bygge og drive en privat barnehage. Planområdet ligger i dag i sin helhet på kommunal grunn. Kartutsnittet til høyre viser planforslagets beliggenhet i Lunner kommune. 1.2 Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse for hele byggeområdet, betegnet som 76B1 i gjeldende kommuneplan, ble avholdt I møtet avklarte Lunner kommune at det ikke blir stilt krav til konsekvensutredning. Oppstartsvarsling for hele byggeområdet ble annonsert i avisa Hadeland Planstatus Planområdet ligger med arealformål bebyggelse og anlegg, boligbebyggelse i gjeldende kommuneplan. Utsnitt av kommuneplanens arealdel uten og med planområdet vises her. Side 59

60 1.4 Status barnehagesituasjonen Tilbudet på Grua o 2 mindre barnehager (hhv. 32/30 plasser) med 100% styrer-ressurs gir økte kostnader o Malmgruben: kritisk bygningsmasse og uteområde o Gamleskolen: utfordringer knyttet til bygningsmasse og kapasitet o Malmgruben har begrenset levetid max.tid 5 år? o Stor pågang fra flyktninger, som vi ikke klarer å løse kortsiktig Tilbudet i kommunen generelt o Klemmaparken kan medføre overkapasitet kortsiktig Vekststrategi tilsier realisert behov over tid o Malmgruben avvikles over tid Barn til andre barnehager / ansatte til Klemmaparken (?) o Bygger kapasitet også til flyktningebarn o Harestua barnehage har også begrensinger. Tenkes løst inn mot Klemmaparken/andre barnehager i et 5 års perspektiv 2. VURDERING/DRØFTING Planforslaget omfatter plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Planforslaget viser areal til bebyggelse og anlegg, barnehage og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, veg-, fortau og parkeringsformål. Formålet med planen er ikke fullstendig i samsvar med overordnet plan, men ligger innenfor det som er avsatt til byggeområde i kommuneplanen. Nedenfor følger kommunens vurdering av behovet for konsekvensutredning samt kommentarer til øvrig del av framlagt planmateriell. 2.1 Konsekvensutredning I henhold til forskrift om konsekvensutredning 3 bokstav d), skal detaljregulering som innebærer endring av kommuneplan eller områderegulering vurderes etter forskriftens 4. Lunner kommune har vurdert hvorvidt planforslaget skal konsekvensutredes i henhold til forskriftens 4, og konkludert med at planforslaget ikke utløser konsekvensutredningsplikt. Dette begrunnes med bl.a.: Planforslaget skal benytte areal som har vært masseuttak og -deponi i mange år. Naturverdier eller friluftsinteresser er ikke knyttet til dette arealet. Arealet har ikke vært del av landbruksvirksomhet på mange år. Planlagt virksomhet vil ikke medføre vesentlige ulemper for omgivelsene i form av støy, forurensing ol bl.a. grunnet beliggenhet med stor avstand til beboelse og grunnet virksomhetens formål. Planlagt virksomhet medfører fortetting i et av de tettstedene i Lunner hvor dette er ønskelig både grunnet nærhet til offentlig kommunikasjon, barneskole, jordvernhensyn og annen infrastruktur og ressursbruk. Kommunen ser det som en god planfaglig løsning at barnehagen blir liggende som en integrert del av et framtidig boligområde, og at det ligger i ytterkanten og ved innkjøringen fra hovedveg (fv16- Hadelandsvegen). Side 60

61 2.2 Klima og energi, trafikksikkerhet Lunner kommune ser det som svært god arealutnyttelse å plassere en barnehage tett på Hadelandsvegen inntil et framtidig boligområde med nærhet til Grua stasjon og Grua skole. Det ligger også framtidige utbyggingsområder til boligformål sør for planområdet, langs Nysetervegen. Trafikksikkerhetsmessig er beliggenheten gunstig da barnehagen blir liggende med kort adkomstveg fra Hadelandsvegen, ved inngangen til et nytt boligområde uten behov for å kjøre igjennom boligområder for å komme til barnehagen. Gang-/sykkelveg fra Grua stasjon slutter ved Nysetervegen. På den 135 m lange strekningen videre nordover forbi boligene langs Hadelandsvegen, er det ingen gangvegløsning, men det er det god plass til fotgjengere mellom hus og fylkesveg. Lunner kommune har ikke definert denne strekningen som trafikkfarlig. Fortau starter igjen ved siste huset, 67/142, og følger fylkesvegen videre nordover forbi planområdet. Det skal legges til rette for bruk av vannbåren varme i barnehagebygget. Dette er i henhold til de kravene som kommunestyret har fastsatt i 1.2 i ny kommuneplan Krav til vannbåren varme: For nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 250m2 og nye boligprosjekter med flere enn seks boenheter krever kommunen at det tilrettelegges for vannbåren varme, jfr. pbl Teknisk infrastruktur, elektrisitets-nett Kommunalt vann- og avløpsnett ligger i grunnen innenfor eller nær planområdet. Før grunnarbeider starter, må VA-nettet lokaliseres og måles inn. Lunner kommune må sikres vegrett til vegen ned til pumpehuset nord for planområdet. Det går ellers en lavspentlinje gjennom del av planområdet i dag som skal graves ned. 2.4 Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 ligger til grunn for planarbeidet. Da planområdet utgjør bearbeidet grunn (grustak) hvor det både er tatt ut masser og lagret masser, er det ikke grunnlag for funn av verdifullt naturmangfold. Den bratte skogkledte skråningen ned mot Vigga ligger utenfor planområdet. 2.5 Barn og unges interesser, friluftsliv Tiltaket er positivt for barn og unge. Nærområdet rundt barnehagen og arealene i barnehagen gir gode muligheter for lek og friluftsliv. Det er gangavstand til boligbebyggelse, butikk, skole, jernbanestasjon, idrettsanlegg, Nysetra med gruvene, Østhagan landskapsvernområde, turstier m.m. 2.6 Byggeriet Ved hjelp av terrengsnitt, illustrasjoner og 3D-modell framgår det tydelig hvordan barnehagebygget og adkomstvegen blir liggende i forhold til terrenget og Hadelandsvegen. Krav til 3D-modell i forbindelse med reguleringsplaner, er tatt inn i ny kommuneplan som et bidrag til å gjøre planmaterialet lettere forståelig for de som skal uttale seg og for beslutningstakerne. Side 61

62 3. INNSPILL TIL PLANARBEIDET Innspill fra oppstartsfasen er referert og kommentert av tiltakshaver i planbeskrivelsen. Merknadene ligger også vedlagt saken. Her følger administrasjonens oppsummering av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse: 3.1 Fra Oppland fylkeskommune datert : 1. I arbeidet med revisjon av regional plan for Hadeland og kommuneplan for Lunner, er Grua et av tettstedene det er ønskelig med tettere utbygging. Dette for å gi et mer klimaeffektivt utbyggingsmønster og bedre grunnlag for kollektivtransport. 2. Videre planlegging må belyse hvordan vassdrag, naturmangfold og friluftsinteresser blir ivaretatt. 3. Forventer at det gjøres grundige vurderinger i forhold til universell utforming. 4. Viktig å avsette godt egnede felles uteområder. 5. Ved planlegging av ny adkomstveg, må det sikres kobling til eksisterende gang- og sykkelveger. 6. Trafikksikkerhet må vurderes særskilt ved trafikkavvikling i forbindelse med planlagt barnehage. 7. Plankart og bestemmelser skal avklare terrengendringer i størst mulig grad og ivareta en god opparbeiding av nytt terreng. Kommunen må vurdere i hvilken grad planmaterialet må suppleres med illustrasjoner for å belyse konsekvenser for landskap og eksisterende bebyggelse. 8. Alternative energiformer bør vurderes og om mulig fastsettes i bestemmelsene. 9. Kommunen kan om nødvendig kreve planmaterialet supplert med sol- og skyggediagram. 10. Forventer at det sikres god medvirkning og at det i planbeskrivelsen framgår hvordan medvirkning er ivaretatt. 11. Kulturarvenheten varsler behov for befaring av planområdet før endelig uttalelse kan foreligge. Side 62

63 Administrasjonens kommentar: 1. Planforslaget er i tråd med forslaget til ny regional plan for Hadeland. 2. Vassdrag, naturmangfold og friluftsinteresser blir ivaretatt ved at disse interessene ikke er berørt av dette planforslaget. Videre planlegging av boligdelen sør for barnehagen vil hensynta disse interessene. 3. Planbestemmelsene kap.1.1 sikrer universell utforming av planområdet. Utomhusplanen blir en viktig del av barnehagen hvor det skal tilrettelegges for universell utforming og god tilgjengelighet for alle. 4. Barnehagen er avhengig av gode uteområder. Det skal lages en utomhusplan som grunnlag for byggesaksbehandlingen. I tillegg ligger barnehagen svært gunstig i forhold til å ta i bruk nærområdet. 5. Ny adkomstveg/nytt kryss inkluderer eksisterende fortau. 6. Trafikksikkerhet er en viktig del av planen og ivaretas ved valgt avkjørselsløsning, parkeringsløsning og kontrolleres gjennom ROS-analysen. 7. Ivaretas godt i plandokumentene, se planbeskrivelsen kap Det skal tilrettelegges for vannbåren varme. 9. Barnehagen og utearealet er orientert slik at solforholdene blir utnyttet best mulig. 10. Tas til etterretning. 11. Tas til etterretning. 3.2 Fra Fylkesmannen i Oppland datert : 1. Ber om vurdering av KU-plikt 2. Forutsetter at det tas hensyn til barn og unges interesser i planarbeidet, både krav til medvirkning og krav til fysisk utforming av utearealene. 3. Forventer at støyretningslinjen, T-1442/2012, blir fulgt. 4. Ber om at klima- og energieffektive løsninger blir vurdert. 5. Gjør oppmerksom på at naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking og at vurderingen skal framgå av beslutningen. Ber om at vurdering etter nml 8-12 innarbeides i planbeskrivelsen og at det tas hensyn til naturverdier gjennom bruk av arealformål og bestemmelser. 6. Det går en bekk langs noe av planområdet. Anbefaler at bekken beholdes åpen. Ber om at det avsettes et tilstrekkelig grøntbelte (konkrete minstekrav til bredde og høyde på kantvegetasjonen jf. pbl 12-7 nr. 9) langs vassdraget og at det gis bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon. 7. Innen planområdet er noe areal klassifisert som skog og en del dyrka eller dyrkbart. Det må utarbeides en detaljert arealoppgave over produktiv jord som omdisponeres og til hvilket formål det omdisponeres. Forventer effektiv arealutnyttelse. Administrasjonens kommentar: 1. Det vises til kommunens vurdering i kap Tilgjengelige og attraktive uteområder er svært viktig for driften av barnehagen. En utomhusplan skal godkjennes sammen med byggesaken. 3. Tas til etterretning. 4. Barnehagen skal bygges for vannbåren varme i h.h.t. kravene i kommuneplanen. 5. Naturmangfoldlovens prinsipper 8-12 ligger til grunn for planarbeidet. Barnehagearealet vil ligge på bearbeidet grunn. Planforslaget for barnehagen ligger på et tidligere grustak som er gjenfylt med ulike typer jord- og steinmasser. Side 63

64 6. Elva Vigga renner nordover øst for planområdet. I framtidig detaljregulering for Milsteinsjordet blir det naturlig å inkludere kantvegetasjon langs vassdraget og hensynta dette i bestemmelsene. Barnehagearealet vil ikke berøre eksisterende kantsone langs Vigga. 7. Tidligere har disse arealene vært skog og noe beitemark/overflatedyrka jord. Arealene har imidlertid ikke vært dyrka eller dyrkbare i mange år grunnet masseuttak og massepåfylling. Det blir effektiv arealutnyttelse både i denne detaljreguleringen og i den framtidige detaljreguleringen «Milsteinsjordet». Hele arealet er avsatt til byggeformål i gjeldende kommuneplan. Til høyre vises utsnitt fra arealressurskart, mens på neste side vises ortofoto over området tatt i 2010 og ortofoto med barnehageplanen lagt over. 3.3 Fra Norges Vassdrags- og energidirektorat datert : 1. Planområdet omfatter vassdrag og ledningsnett for kraftforsyning. 2. Tilfredsstillende sikkerhet knytta til flom- og erosjon må være dokumentert jf. TEK10 m.m. Planen må ta høyde for økt og endret avrenning som følge av klimaendringer og flere tette flater. Fareområder skal avmerkes som hensynssoner (jf pbl 12-6) og gis bestemmelser som ivaretar det hensynet sona er ment å vise (jf pbl 12-7). Side 64

65 3. Dersom sikkerheten jf TEK10 ikke er ivaretatt, og vassdraget ikke blir håndtert på en vassdragsteknisk god måte, vil NVE fremme innsigelse til planen. Administrasjonens kommentar: 1. Planområdet omfatter ikke vassdrag. 2. Planområdet ligger ikke flomutsatt til og det er drenerende masser i grunnen. 3. Hensynet til vassdraget blir ivaretatt i detaljregulering for Milsteinsjordet som fremmes senere. 3.4 Fra Jernbaneverket datert : Har ikke merknader til planarbeidet, men forutsetter å få planen til offentlig ettersyn. Administrasjonens kommentar: Tas til etterretning. 3.5 Fra Statens vegvesen datert : 1. Ber tiltakshaver avklare om planen utløser krav om konsekvensutredning. 2. Hovedadkomst må utformes som kryss i henhold til håndbok Krever at det tas inn rekkefølgebestemmelse om at kryss med fv16 skal være ferdig opparbeidet i henhold til byggeplan godkjent av Statens vegvesen før brukstillatelse for boliger og barnehage kan gis. 4. Frisiktlinjer skal påføres plankartet. 5. Det må framgå av reguleringsbestemmelsene at det ikke tillates objekter høyere enn 50 cm innenfor sikttrekanten. 6. Byggegrense til fylkesvegen på 20 meter må avmerkes i plankartet og tas inn i reguleringsbestemmelsene. 7. Det mangler ca. 150 m med tilrettelegging for myke trafikanter fra Nysetervegen til planområdet. 8. Etablering av boliger og barnehage vil føre til økt ferdsel langs fylkesvegen. Ber om at det gjøres rede for om det finnes en trafikksikker skoleveg fra det nye boligområdet til Grua skole, og ev. plan for at dette kan sikres. 9. Dersom skolevegen vil gå langs fylkesvegen, ber SVV om at det settes rekkefølgebestemmelse om at fortau eller gang-/sykkelveg skal være etablert langs fv 16 før brukstillatelse for boliger kan gis. 10. Forventer at støyretningslinjen blir fulgt (T-1442/2012). Administrasjonens kommentar: 1. Viser til kap Ivaretatt. 3. Ivaretatt. 4. Ivaretatt. 5. Ivaretatt. 6. Byggegrense til fylkesveg er mer enn 20 meter. 7. På strekningen fra Nysetervegen og til siste bygg mot planområdet, ca. 130 meter, er det ikke bygget fortau. 8. På denne strekningen ligger boligene trukket vekk fra fylkesvegen og det er god plass til gående på begge sider av fylkesvegen. Denne strekningen er ikke vurdert som trafikkfarlig av Lunner kommune idag. Side 65

66 9. Dersom ferdselen øker i et slikt omfang at strekningen får en annen status i framtiden, må tiltak settes inn og strekningen gis prioritet i forhold til trafikksikring. 10. Ivaretas. 4. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Grua barnehage ut til offentlig ettersyn. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Merknader Plandokumenter Øvrige dokument: 14/847 Kopi av innspill Fylkesmannen. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/154 Forslag til reguleringsplan for Grua barnehage. Avsender:Avisa Hadeland 14/156 Tilbakemelding - forslag til detaljregulering for Avsender:Areal Pluss+ Grua barnehage. 14/223 Reguleringsplan for Grua barnehage. Avsender:Areal Pluss+ 14/856 NVEs innspill ved varsel om oppstart av Avsender:Olav Talle detaljreguleringsplan for Grualia - Lunner kommune, Oppland. 14/854 Kopi av innspill fra Jernbaneverket datert Avsender:Olav Talle /850 Kopi av innspill fra Statens Vegvesen. Avsender:Statens Vegvesen 14/787 Plandokumenter. Avsender:Olav Talle 14/831 Innspill fra Oppland fylkeskommune og Avsender:Olav Talle Jernbaneverket. 14/771 Reguleringsplan for Grua barnehage. Avsender:Areal Pluss+ Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ronny Nilsen, Postboks GRUA Lunner kommune, Sandsvegen ROA Region øst Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Hadeland Energi, Grua Bygg AS, Voldstadbakken GRUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 66

67 Side 67

68 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: GNR 109/5 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 7/14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, byggesaksbehandler 109/5 KLAGE PÅ VEDTAK I FORMANNSKAPET I SAK 39/13 DEN AVSLAG PÅ SØKNAD OM Å FÅ BEHOLDE OPPGRADERT STI TIL VEG Lovhjemmel: Plan og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap VI Klageadgang: Hvis Formannskapet omgjør sitt tidligere vedtak, kan det nye vedtaket påklages. Rådmannens innstilling: Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i Formannskapsak 39/13 den da klagen ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

69 Sammendrag: Formannskapet i Lunner avslo den (sak 39/13) søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel inkl. bestemmelsene pkt kap. 2 om oppgradering av sti til veg i landbruks-, natur- og friluftsområde over eiendommen 109/5. Det vurderes at tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens bestemmelser 20-1 bokstav k). Vedtaket er påklaget av advokat Olav Tønnes på vegne av hjemmelshaver Øyvind Andersen på hytteeiendommen 109/55 som er eiendommen vegen fører fram til. Administrasjonen kan ikke se at det er nye opplysninger i klagen som gjør at formannskapsvedtak 39/13 bør omgjøres. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om oppgradering av sti til veg fram til hytteeiendommen 109/55 den Vegen går over eiendommen 109/5 tilhørende Kjell Erik Skau. Eier av 109/55 oppgradert stien over 109/5 til kjørbar veg uten at tiltaket var omsøkt. Nedenfor vises utsnitt av kommuneplanens arealdel for Lunner med pil inn mot hytteeiendommen 109/55. Stien kommer inn på eiendommen i pilens retning, og er nærmere vist i pkt Side 69

70 1.2 Kartet som vedlegg til søknad. Kartet viser stier/landbruksveger i området Bildet til venstre er tatt under befaring den Hytta skimtes mellom trærne i bakgrunnen 1.3 Planstatus og opplysninger om tiltaket Eiendommen 109/5, som vegen er bygd over, er en landbrukseiendom beliggende i landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i kommuneplanens arealdel , se kap. 1.1 over. Deler av vegen ligger i byggeforbudssonen til vassdrag. Side 70

71 Kommunestyret vedtok ny arealdel til kommuneplanen , sak 83/13. For 109/5 og 109/55 er statusen uendret. Det er opprettholdt LNF-område på 109/5. Eiendommen 109/55 er avsatt til byggeområde for hytter beliggende i byggeforbudssonen langs vassdrag med de begrensinger som følger av dette i kommuneplanbestemmelsene 1-9. Forbudssonen er nå markert med stiplet linje på det nye kommuneplankartet, se nedenfor. Tiltaket veg er i strid med LNF-formålet og har blitt behandlet som søknad om dispensasjon fra kommuneplanen med de føringer som var lagt i Del 2 Retningslinjer for dispensasjonspraksis pkt Disse retningslinjene er videreført i ny kommuneplan Del 2 kap. 7. Formannskapet i Lunner fattet følgende vedtak i sak 39/13 den : Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , pkt kap.2 pkt Avslaget gis med begrunnelse av at det ikke finnes overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon skal innvilges i LNF-område. Tiltaket er ikke i samsvar med retningslinjer for dispensasjonspraksis for etablering av veg i LNFområde pkt KLAGEBEHANDLING 3.1 Om grunnlag for klage foreligger Det foreligger klage fra Adv. Olav Tønnes på vegne av Øyvind Andersen som eier en ideell halvpart av hytteeiendommen 109/55. Klagen er fremsatt i to omganger. Først med en foreløpig klage datert og en utfyllende klage datert Som advokat for tiltakshaver er Adv. Olav Tønnes part i saken etter forvaltningslovens kap. VI. Klagen ansees å ha kommet inn i rett tid i forhold til klagefristen. Side 71

72 3.2 Innholdet i klagen fra Adv. Olav Tønnes på vegne av tiltakshaver Klagebrevene er lagt ved dette saksfremlegget. Nedenfor er essensen i klagebrevene klippet inn Foreløpig klage datert den : Side 72

73 3.2.2 Supplerende klage datert den : Side 73

74 3.3 Kommunens vurdering av klagen Om søknadsplikt Saken handler om en veg beliggende i LNF-område, noe som utløser krav til å søke om dispensasjon fra arealformålet. Det var dette dispensasjonsspørsmålet etter plan- og bygningsloven kap. 19 som var det som ble behandlet av formannskapet i sak 39/13 og som nå er påklaget. Det som er etablert er en kjørbar veg på en sti/skiløype. Etablering av veg er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven 20-1, første ledd, bokstav l) (anlegg av veg). Behandling av selve tiltaket vil komme som en følge av om det blir innvilget dispensasjon eller ikke Dispensasjon fra kommuneplanen Vegen ligger i et LNF-område og har gjort det siden den første kommuneplanen for Lunner ble vedtatt i Det betyr at oppgradering fra sti til veg ikke har vært i overensstemmelse Side 74

75 med kommuneplanverket de siste 25 år. Kommunen betrakter en oppgradering fra sti/løype til veg som etablering av ny veg. Det kan ikke være slik at stier eller skiløyper, som jo er i samsvar med LNF-formålet, uten videre kan opparbeides til kjørbare for biler uten at dette omsøkes Privatrettslige forhold Tiltakshaver har i sin søknad og advokaten i klagen bl.a. lagt vekt på tinglyst skjøte fra som omhandler rett til å anlegge og bruke en sti (eventuelt vognvei) over Bråten109/5 og 14. Slik Lunner kommune ser det vil dette allikevel ikke automatisk gi rett til å benytte anlegget for motorferdsel jf. Bestemmelsens pkt Etablering av veg eller utvidelse av eksisterende veg fram til fritidsboligen skal ikke berøre A- eller B- områder slik disse er definert i Landbruksplan for Hadeland. Etablering av veg i LNF-områder er søknadspliktig både etter jordlov (omdisponering) og etter PBL. Det kan være vanskelig å ta stilling til hva en vognvei fra 1955 vil bety for adkomst til en fritidseiendom i våre dager. Dette spørsmålet vil ikke bli nærmere vurdert i denne saken, da spørsmålet ansees å ligge utenfor Plan- og bygningslovens bestemmelser. Grunneier Kjell Erik Skau har ikke hatt noe eget ønske eller behov for en kjørbar veg i dette området Midlertidig dispensasjon på ubestemt tid eller bestemt tid Å gi midlertidig dispensasjon på ubestemt tid synes ikke å være en realistisk løsning. Å ta opp igjen slike saker etter langvarig bruk synes uheldig. I forhold til bestemt tid, med de forutsetninger for bruk som ligger i klage fra Trønnes, vil dette også være en bruk av vegen som er langvarig, da den knyttes opp mot eiers og tidligere eiers levetid Sluttvurdering Dette er en sak som reiser spørsmål i forhold til tolkningen av en privatrettslig avtale og om søknadsplikten ved å oppgradere en sti/skiløype beliggende i LNF-område til en veg. Kommunen ser det som viktig at det blir avklart om stier/skiløyper kan oppgraderes til veg uten søknad, da dette vil ha betydning for andre oppgraderinger som ønskes gjennomført med grunnlag i eldre privatrettslige avtaler. Kommunen kan ikke se at det kommer fram nye opplysninger i klagen som ikke var kjent da formannskapet behandlet saken første gang, og at saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 4.1 Formannskapets vedtak opprettholdes Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i formannskapsak 39/13 den da klagen ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Side 75

76 4.2 Klagen tas til følge/kommunen er positiv til varig dispensasjon Klagen fra adv. Olav Trønnes tas til følge da den inneholder nye opplysninger som ikke var kjent når formannskapet behandlet sak 39/13. Kommunen er av den oppfatning at tiltaket medfører et avvik fra gjeldende kommuneplan for Lunner, men at bruken gjennom årtier og privatrettslig avtale om rett til gangsti (eventuelt vognveg) i skjøte tinglyst må vektlegges i dispensasjonsspørsmålet. Det gis varig dispensasjon etter pbl Tiltaket betraktes som søknadspliktig etter plan- og bygningsloven 20-1, første ledd, bokstav l). Dispensasjonssaken sendes på høring til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune før endelig vedtak fattes. 4.3 Klagen tas til følge/kommunen er positiv til tidsbestemt dispensasjon Klagen fra adv. Olav Trønnes tas til følge da den inneholder nye opplysninger som ikke var kjent når formannskapet behandlet sak 39/13. Kommunen er av den oppfatning at tiltaket medfører et avvik fra gjeldende kommuneplan for Lunner, men at bruken gjennom årtier og privatrettslig avtale om rett til gangsti (eventuelt vognveg) i skjøte tinglyst må vektlegges i dispensasjonsspørsmålet. Det gis tidsbestemt dispensasjon etter pbl 19-3 p.g.a. personlige forhold. Dispensasjonen gis i følgende personers levetid: Kari Anne Bratlien Andersen (f ), Laila Bratlien (f ) og Jan Kåre Bratlien (f ). Tiltaket betraktes som søknadspliktig etter plan- og bygningsloven 20-1, første ledd, bokstav l). Dispensasjonssaken sendes på høring til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune før endelig vedtak fattes. 5. KONKLUSJON Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i formannskapsak 39/13 den da klagen ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Supplerende klage datert den fra Adv. Olav Tønnes Foreløpig klage datert den fra Adv. Olav Tønnes Øvrige dokument: 12/432 Vedr. oppgradering av sti til kjørbar veg. Avsender:Knut M. Ore 12/ /14 - Oppgradert sti til kjørbar vei. Avsender:Knut Ore 12/ /174 Vedlikehold av vei over Bråtan til SolvikKopi av brev til Kjell Skau. Avsender:Einar Teslo 11/ /174 Mylla - Oppgradert stil til kjørbar vei - Avsender:Gudbrand oversendelse av kart. Johannessen 12/ /14 Vedr. oppgradering av sti til kjørbar Avsender:Knut M. Ore Side 76

77 veg. 12/ /174 spørsmål vedr. oppgradert stil - Avsender:Kjell Erik Skau oversendelse av kart. 12/ /5 Mylla - Oppgradert stil til kjørbar vei - oversendelse av kart. Avsender:Kjell Erik Skau 11/ /174 Mylla - Oppgradert stil til kjørbar vei. Avsender:Gudbrand Johannessen 12/ /5 - Oversender etterspurt informasjon. Avsender:Advokat Olav Trønnes 13/4 109/5 Vei til eiendommen solvik. Avsender:Advokat Olav Trønnes 12/ /5 - Oppgradert stil til kjørbar vei - Avsender:Øyvind Andersen oversendelse av kart. 13/ /5 Ved. Søknad veg over Brattholt. Avsender:Øyvind Andersen 12/ /174 Vedr. vedlikehold/oppgradering av sti Avsender:Øyvind Andersen over Bråtan til SolvikKopi av brev til Kjell Skau. 12/ /5 Mylla - Oppgradert stil til kjørbar vei - oversendelse av kart. Avsender:Øyvind Andersen 13/ /55 - Foreløbig klage på vedtak om Avsender:Advokat Olav Trønnes 13/6145 Kart over området sti over 109. Avsender:Advokat Olav Trønnes 13/ /5 - Kart over området. Avsender:Øyvind Andersen 13/ /5 Vedr. Søknad veg over Brattholt. Avsender:Øyvind Andersen 12/ /5 Ang. deres forespørsel om komplett sak. Avsender:Advokat Olav Trønnes 13/ /55 - Supplering klage fra Øyvind Andersen Avsender:Advokat Olav - vedtak av i formannskapssak 39/13. Trønnes 13/ /55 - Foreløbig klage på vedtak om Avsender:Advokat Olav Trønnes 14/ /55 Klagesak Øyvind Andersen Avsender:Advokat Olav Trønnes Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kjell Erik Skau, Vollavegen ROA Landbrukskontoret for Hadeland, postmottak@gran.kommune.no Øyvind Andersen, Likollen 30 A 1481 HAGAN Advokat Olav Trønnes, Johan Nygårdsgate 17B, 2670 OTTA Knut M. Ore, knut@ore.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 77

78 Side 78

79 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Ark.: K40 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 8/14 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent FORSKRIFT OM ADGANG TIL JAKT ETTER BEVER I LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Naturmangfoldloven og Viltloven Rådmannens innstilling: Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt med tilhørende jakttid etter bever i Lunner kommune vedtas. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

80 Sammendrag: Kommunen kan fastsette forskrift om åpning av jakt på bever, elg, hjort og rådyr. Det kan også fastsettes et minsteareal for den enkelte art (minste tellende vannlengde for bever). Minstearealet danner grunnlaget for godkjenning av vald og antall fellingstillatelser. Kommunen kan utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkant av ordinær jakttid for hele eller deler av kommunen, der is- og snøforhold normalt vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid, jfr. forskrift om jakt- og fangsttider, , 3 punkt 3. Det foreslås å innføre en forskrift om jakt på bever for å unngå en problematisk vekst i bestanden. Forslag til forskrift har vært ute til høring og det har kommet inn tre høringsuttalelser som er vurdert i denne saken. Saksutredning: FAKTA: Beverens adferd og innvirkning på landskapet varierer sterkt gjennom bestandsutviklingsprosessen. Når bestanden er lav vil de beste leveområdene velges, bl.a. områder som krever små inngrep i form av dammer, utgraving m.m. Når bestanden øker vil mindre bekker og myrer bli tatt i bruk. Slike områder krever større endringer fra dyrenes side for å gjøre de egnet som leveområde. Denne utviklingen har vi nå sett en stund i Lunner. I tiden fremover kan det derfor forventes at klager over beverskader øker raskere enn bestandsnivået skulle tilsi. Bestanden kan flerdoble seg uten forvaltningstiltak. I en slik situasjon er det ikke nok å satse på felling av skadedyr og riving av dammer. Dammer bygges fort opp igjen og felling av skadedyr skal være individrettet og er derfor en vanskelig og tidkrevende prosess. Beverbestander har også mange positive effekter som man ikke skal glemme. Oppdemminger skaper bl.a. nye biotoper for vadefugler, ender og lignende, og kan også virke positivt for hjorteviltet. Rent landskapsestetisk og rekreasjonsmessig kan beveraktiviteter være positive. I enkelte områder har beversafari blitt en ny nisje. Forvaltningen bør derfor maksimere de positive aspektene samtidig som de negative minimeres. Dette krever forståelse for artens levemønster og populasjonsutvikling over tid, samt hvordan dette påvirker menneskelige interesser. Lokalforvaltningen må være fleksibel i konkrete saker. Det bør være god kunnskap om metoder som kan brukes i en helhetlig bestandsforvaltning der ikke bare jakt, men også andre forvaltnings- og skadebegrensningsteknikker tas i bruk. En del av dette er beskrevet i NINA Rapport 21, Bever forvaltning av en jakt-, frilufts- og miljøressurs. Beverens bestandsutviklingsmønster viser en relativt sakte og jevn bestandsøkning i de første 25 til 30 år (gjennomsnittlig). Deretter øker bestanden meget raskt over en periode på ca. 10 til 15 år, helt til alle mulige levesteder er kolonisert. Ca. 85 % av den totale bestandsøkningen skjer i denne tidsperioden. Side 80

81 I følge kompendiet Viltet i Lunner fra februar 2000, så ble beveren først observert på tallet. Det betyr at vi snart kan være inne i perioden med svært rask vekst i bestanden. Siden den i stor grad oppholder seg i de samme områdene som bosettingen ligger, så vil en slik økning i bestanden bli problematisk. Dette er bakgrunnen for at det nå bør åpnes for jakt. En kan da håpe at jakten sammen med andre tiltak vil bidra til å minimalisere ulempene med beveraktiviteten. Forslag til forskrift om adgang til jakt på bever ble vedtatt lagt ut på høring i møte , sak 89/13. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 3 høringsuttalelser: Ringerike kommune har ingen merknader til høringsforslaget. Oppland fylkeskommune har ingen merknader til høringsforslaget. Oslo kommune, Bymiljøetaten de konkluderer i sin uttalelse med at det ikke er tilrådelig med beverjakt i områder som grenser til/overlapper deres forvaltningsområder. Høringsuttalelsene er vedlagt saken i sin helhet. VURDERING/DRØFTING: Det er nå en jevn beverbestand i hele kommunen, og i nabokommuner. Beveren volder så store ulemper at den har blitt en økonomisk belastning for grunneiere. Der grunneier ikke selv kan forestå skadefelling, må kommunens fallviltmannskap brukes med de kostnadene dette medfører. Ved åpning for jakt, kan beveren i stedet bli en ressurs og gjenstand for næringsutvikling ved salg av jaktkort i dertil egnede vald. Antall fellingstillatelser skal godkjennes av kommunen på samme måte som for hjorteviltet og det vil da være en vurdering i forhold til bl.a. bestandsstørrelse. Høringsuttalelse fra Oslo kommune, Bymiljøetaten: Oslo kommune beskriver i høringsuttalelsen at de ikke kjenner til at det er gjort noen vitenskapelige undersøkelser av beverpopulasjonen innenfor Oslo kommune sine forvaltningsområder av Nordmarka og de vet således ikke hvor mye bever som finnes der og de vet ikke hvordan utviklingen i bestanden har vært. På grunnlag av dette har de nylig avslått en anmodning om jakt på bever i Oslo kommunes områder av Nordmarka. De viser videre til de positive virkningene beveraktiviteten har bl.a. i forhold til at det er en rekreasjonsmessig berikelse for folk flest, beveroppdemming vil kunne virke forebyggende mot flom lenger ned i vassdraget og oppdemming kan føre til reetablering av verdifulle naturtyper i våtmark. De viser til at hvis en iverksetter skadeforebyggende tiltak i spesielt utsatte områder, kan man minske de negative virkningene av oppdemmingen. Administrasjonens vurdering av høringsuttalelsen: En kan ikke se at Lunner kommune kommer under forvaltningsområdet til Oslo. I Lunner holder beveren til i mye mer urbane områder enn i Nordmarka generelt, det vil si at den holder til der folk bor. En kan ikke se at beverpopulasjonen og aktiviteten i sentrale deler av Lunner har en naturlig tilknytning til beverstammen i Nordmarka. De negative konsekvensene av virksomheten til beveren blir derfor et mye større problem, bl.a. ødeleggelse av fylkesveger, oppdemming ved boliger med påfølgende skader osv. En vurderer det slik at en ikke kan se behovet for nøyaktige bestandstall når aktiviteten er så stor som en har sett og erfart de siste årene. Det har vist seg at skadebegrensning ved hjelp av fallviltmannskap har vært svært vanskelig og ressurskrevende og denne situasjonen kan ikke fortsette. Side 81

82 Det er også en del positive sider ved beverens aktivitet slik Bymiljøetaten beskriver i sin høringsuttalelse. Dette har kommunen vurdert i forbindelse med de saker vedrørende bever som har vært i løpet av de siste årene. En ser totalt sett at skadevirkningene er så mye større enn de positive rekreasjons- og mangfoldmessige sidene beverens aktivitet har. På grunnlag av dette vurderes det slik at det vil være hensiktsmessig å regulere beverbestanden ved hjelp av å gi adgang til jakt. I Kommunedelplan Samfunnsutvikling er det vedtatt og avsatt økonomiske midler til kartlegging av beverbestanden i Lunner kommune i 2014, og en vil således få en enda bedre oversikt over bestanden i forhold til de vurderinger som skal gjøres i forbindelse med tildeling av jakt I henhold til naturmangfoldloven 8, skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Karvet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. I denne saken vurderes det slik at kunnskapen om beverens bestandssituasjon er god nok og at en i tillegg vil kartlegge beverbestanden ytterligere i løpet av 2014 for å ytterligere styrke kunnskapsgrunnlaget. Totalt sett, utfra kunnskapsgrunnlaget om bestandssituasjonen og en vurdering av skadeomfanget slik det er pr i dag, er det forsvarlig å åpne for jakt. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Med begrunnelse i faktaopplysninger og vurdering/drøfting, anbefales det at følgende forskrift fastsettes: FORSKRIFT OM ADGANG TIL JAKT OG MINSTEAREAL FOR JAKT, MED TILHØRENDE JAKTTID, ETTER BEVER I LUNNER KOMMUNE Lunner kommune har med hjemmel fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. mars 2012 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 9, 15 og 16 og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9, 24 og 44, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592 og delegeringsvedtak 30. april 2001 nr. 1670, den. fastsatt følgende forskrift: I. Arter Det er adgang til jakt etter bever i Lunner kommune. II. Minsteareal/fordelingsgrunnlag Minstevannlengde for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever settes til 5 km. III. Jakttid Jakttid for bever er fra og med 1. oktober til og med 30. april, jf. 2 i forskrift om jakt- og fangsttider, Side 82

83 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 14/145 Høring angående forskrift om adgang til jakt etter bever i Lunner kommune. 14/147 Høring.ang forskrift om adgang til jakt etter bever i Lunner kommune. 14/144 Svar på høring ang forskrift om adgang til jakt etter bever i Lunner kommune. Avsender:Bymiljøetaten Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Ringerike kommune Øvrige dokument: 13/15784 Høring ang Forskrift om adgang til jakt etter bever i Lunner kommune. Avsender:Landbrukskontoret for Hadeland - Søknad om riving og riving av beverdam i Sulua ved Leirsjøen. Gran Almenning. - Søknad om riving og riving av beverdam i Sveselva ved Gruatunellen, Lunner Almenning. - Søknad om riving og riving av beverdam i området ved Svesvollen. Riving må gjentas. - Søknad om skadefelling av bever hos LV i 2012 og Innvilget i 2013 og felt en bever. - Søknad om riving og riving av dam ved Hadelandsvegen Bl.a. neddemming av beite øst for Hadelandsvegen. Mesta ble koplet inn og bidro med maskiner. - Søknad om skadefelling samme sted i Tillatelse gitt, og det ble felt en bever. Ny aktivitet med oppdemming i høst. Skadefellingstillatelse på inntil 2 bever er gitt. Fallviltmannskap skulle utføre felling, men lyktes ikke (beverjakt er tidkrevende og vanskelig). Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune, Pb 988, LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Pb 987, 2626 LILLEHAMMER Nannestad kommune, Teiealéen 30, 2030 NANNESTAD Jevnaker kommune, Kirkegata 6, 3520 JEVNAKER Ringerike kommune, Pb 123 Sentrum, 3502 HØNEFOSS Lunner jeger- og fiskeforening v/tom Lisgård, Vestbygdvegen 212, 2743 HARESTUA Nittedal kommune, Moveien 1, 1482 NITTEDAL Oslo kommune, Bymiljøetaten div. friluft, Pb 1443, Vika, 0115 OSLO Naturvernforbundet i Gran og Lunner, v/emma Otervik, Rosendalsvegen 29, 2760 BRANDBU Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 83

84 Side 84

85 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: GNR 115/23 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 9/14 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder arealforvaltning 115/23 - KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK 113/13 AV DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE TIL KOMMUNAL VEG (VESTBYGDVEGEN) Lovhjemmel: Vegloven 11, jfr. forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: Formannskapet opprettholder sitt vedtak 113/13 av om å avslå søknad om dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggegrense for permanent bygg på eiendommen 115/23 9 meter fra midtlinja til Vestbygdvegen. Klagen inneholder ikke nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes kommunal klagenemnd for sluttbehandling, jfr. veglovas 11, jfr. forvaltningsloven kap. VI. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

86 Sammendrag: Anne og Bjørn Krågsrud har klaget på formannskapet til avslag (sak 113/13 av ) på søknad om dispensasjon fra byggegrense langs kommunal veg Vestbygdvegen. Administrasjonen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som ikke var kjent da formannskapet behandlet saken Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn for saken Saken settes opp til behandling med bakgrunn i innkommet klage fra Anne og Bjørn Krågsrud på avslag på søknad om varig dispensasjon fra byggegrense langs kommunal veg. Saken gjelder på eiendommen 115/23 som ligger langs Vestbygdvegen. I dag står det en midlertidig brakkerigg på eiendommen med avstand vegmidte på ca. 9m. Vegloven fastsetter en byggegrense på 20m fra midten av kommunal veg. Søker ønsker at riggen skal kunne stå på permanent basis, men er innstilt å gjøre endringer på fasaden. 1.2 Tidligere sakshistorikk Kommunen ga midlertidig tillatelse til å plassere 8 hybelcontainere på eiendommen 115/23 for 2 år i sak DS FSKAP 127/12 den med frist for fjerning Kommunestyret ga i sak 111/12 den midlertidig tillatelse (dispensasjon) til brakkerigg med 16 hybelenheter med frist for fjerning satt til Kommunen ga i sak DS FSKAP 240/12 den midlertidig tillatelse (byggetillatelse) til brakkerigg med 16 hybelenheter med frist for fjerning satt til Disse vedtakene er ikke påklaget, og riggen må da tas ned innenfor den fastsatte fristen i Planstatus Eiendommen 115/23 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til næringsbebyggelse. Boligrigg 1.4 Vegloven Side 86

87 Vegloven 29 fastsetter 15m byggegrense mot senterlinje kommunal vei (Vestbygdvegen). Boligriggen er plassert ca. 9m fra senterlinje veg. Tiltaket er dermed avhengig av dispensasjon fra vegloven i hht. vegloven 30, noe som ble avslått av formannskapet. 2. KLAGEBEHANDLING 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger klage fra Anne og Bjørn Krågsrud som er hjemmelshavere av eiendommen 115/23. Som hjemmelshavere er Krågsrud part i saken og har klagerett i hht. forvaltningsloven. Klagen er mottatt i Lunner kommune og er kommet fram i rett tid i forhold til forvaltningslovens klagefrist på tre uker fra formannskapets vedtak ble sendt ut f 2.2 Innholdet i klagen Krågsrud datert Side 87

88 3. VURDERINGER 3.1 Innledende vurderinger Dispensasjon fra byggegrensebestemmelsene i vegloven er et særskilt unntak fra en lovbestemt regel. Dispensasjonen kan tas opp til vurdering i forhold til veg- og trafikkinteressene og hensynet til miljøet langs vegen når det foreligger forhold som gjør det uhensiktsmessig for søkeren å innrette seg etter hovedregelen. Byggegrensa skal ivareta hensynet til trafikksikkerheten, arealbehovet ved utbedring av vegen, vedlikeholdet og driften av vegen og miljøet langs vegen. Kommunen vurderte byggverket da det ble midlertidig omsøkt til ikke å være i konflikt med det ovenfornevnte med bakgrunn i at det nettopp var et midlertidig tiltak. 3.2 Midlertidig byggeri over til permanent byggeri Krågsrud presiserer i klagen at det er det midlertidige byggeriet de vil ha stående på eiendommen. Kommunen legger til grunn at den brakkeriggen som står der skulle være midlertidig og at det derfor ble gitt tillatelse til plasseringen i Kommunen må vurdere en permanent plassering av riggen med utgangspunkt i at det ikke står noen rigg på lokaliteten og vurdere om man da ville gitt permanent tillatelse til et byggeri der. Tjenestested Eiendom og infrastruktur, som bl.a. har ansvaret for drift av kommunale veger, gjorde en vurdering av saken i forbindelse med at saken var opp i formannskapet i desember De konkluderte med å akseptere en permanent dispensasjon fra byggegrensen under forutsetning av at grunneier selv tar ansvar for snø som blir liggende inntil vegg, støy fra trafikk og andre forhold som kan oppstå som følge av byggets nærhet til offentlig veg. Dersom det er behov for overnattingsplasser på eiendommen 115/23 er det ikke gitt at disse absolutt skal ligge på brakkerigglokaliteten i byggegrensa til Vestbygdvegen. Det er heller ikke slik at det bare er brakkeriggen som står der i dag som er den eneste løsningen for å få til overnatting. Det kan heller ikke være slik at når man først har fått en midlertidig tillatelse skal kunne få permanent tillatelse. Den første tillatelsen gis nettopp fordi man kunne akseptere en løsning over kort tid, men at denne ikke nødvendigvis er en god løsning på permanent basis. 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 4a) Klagen tas til følge Klagen inneholder nye momenter som ikke var kjent i forbindelse med behandlingen i formannskapet Med hjemmel i vegloven 30 gis dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggegrense for permanent bygg på eiendommen 115/23 som omsøkt, 9 meter fra midtlinja til Vestbygdvegen. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Eier av byggverket kan ikke på et senere tidspunkt gjøre gjeldende erstatningskrav overfor Lunner kommune for påregnelige skader og ulemper som er påført byggverket på grunn av beliggenhet i forhold til vegen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre uker, jfr. vegloven 11, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Side 88

89 4b) Formannskapvedtak 113/13 opprettholdes Formannskapet opprettholder sitt vedtak 113/13 av om å avslå søknad om dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggegrense for permanent bygg på eiendommen 115/23 9 meter fra midtlinja til Vestbygdvegen. Klagen inneholder ikke nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes kommunal klagenemnd for sluttbehandling, jfr. veglovas 11, jfr. forvaltningsloven kap. VI. 5. KONKLUSJON Formannskapet opprettholder sitt vedtak 113/13 av om å avslå søknad om dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggegrense for permanent bygg på eiendommen 115/23 9 meter fra midtlinja til Vestbygdvegen. Klagen inneholder ikke nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes kommunal klagenemnd for sluttbehandling, jfr. veglovas 11, jfr. forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Formannskapsvedtak 113/13 av Saksframlegg til formannskapsak 113/13 Klage fra Anne og Bjørn Krågsrud Øvrige dokument: 12/ /23 - Midlertidig dispensasjon og tillatelse til midlertidig plassering av hybelcontaineremed vilkår. 12/ /23 Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Utleie av rom/hybler. 12/ /23 Ang. Utvidelse av utleievirksomhet på Hadelandsmat og "Friland". 12/ /23 Svar på forespørsel om utvidelse av utleievirksomhet på Hadelandsmat og "Friland". 12/ /23 - Vedrørende brakker oppsatt på eiendom. 12/ /23 - Etterspørring etter tilleggsinformasjon søknad om midlertidig plassering av hybelcontainere/brakker. 12/ /23 Søknad om midlertidig plassering av hybelcontainere/brakker på friland. 12/ /23 - Purring på tilleggsdokumentasjon til søknad om midlertidig oppsetting av brakker. Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud Avsender:Bjørn Krågsrud 12/ /23 Tegninger og Brann dokumenter. Avsender:Roar Jørgensen AS 12/ /23 - Uttalelse - Varsel vedtak/vurdering av Avsender:Anne og Bjørn ileggelse av overtredelsesgebyr iforbindelse Krågsrud med oppføring av 16 hybelbrakker. Side 89

90 12/ /23 - Tillatelse til midlertidig plassering av hybelcontainere. Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud 12/ /23 - Nabovarsel. Avsender:Bjørn Krågsrud 12/ /23 - Tilbakemelding. Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud 12/ /23 - Vedrørende midlertidig plassering av hybelcontainere. Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud 12/ /23 - Foreløpig svar på søknad om oppsetting av rigg med 16 brakker. Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud 12/ /23 - Orientering om formannskapssak. Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud 12/ /23 - Søknad om rigg kan bli stående - tilsammen 16 brakker. Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud 13/ /23 - Informasjon om videre saksgang. Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud 13/ /23 Boligrigg Friland. Avsender:Anne Krågsrud 13/ /23 Boligrigg Friland. Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud 13/ /23 Innspill boligrigg Vestbygda. Avsender:Hadelands Mat 13/ /23 - Vedrørende boligrigg. Avsender:Anne og Bjørn Krågsrud 13/ /23 Tilbakemelding på innspill om boligrigg Avsender:Anne og Bjørn i Vestbygda. Krågsrud 13/ /23 - Søknad om dispensasjon fra veglovens Avsender:Anne og Bjørn bestemmelser om avstand fra bygning til vegens Krågsrud midtlinje. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Anne og Bjørn Krågsrud, Vestbygdvegen HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 90

91 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: GNR 109/15 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 10/14 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder arealforvaltning 109/15 FRADELING AV AREAL SOM TILLEGG TIL 109/110 OG NY HYTTETOMT OPPRYDDING ETTER GRENSETVIST Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Ved avslag. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI Rådmannens innstilling: Lunner kommune stiller seg positiv til å innvilge dispensasjon til fradeling av vestre parsell som tilleggsareal til 109/110. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon fra LNF-område og retningslinjer for dispensasjonspraksis når det gjelder tomtestørrelse på hyttetomter i dette tilfellet. 109/110 får tilført arealene der utslippsanlegget ligger og grensene mellom 109/15 og 109/110 ryddes opp i. Vilkår for dispensasjon: Arealet som deles fra 109/15 skal sammenføyes med 109/110. Før kommunen kan sende saken på regional dispensasjonshøring til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, jfr. plan- og bygningsloven 19-1, må det sendes inn søknad om fradeling og gjenpart av nabovarsling av delings- og dispensasjonsspørsmålet. Kommunen vil deretter fatte endelig vedtak i saken. Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon for fradeling av østre parsell, da vi ikke kan se at det foreligger en overvekt av hensyn som taler for en slik dispensasjon. De forhold som nevnes i saken er av privatrettslig karakter, og østre parsell berører ikke utslippsanlegget. Den delen av vedtaket som omhandler avslag kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI. Klage må fremsettes for Lunner kommune senest tre uker fra underretning om vedtak. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

92 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt henvendelse om å dele fra to parseller fra eiendommen 109/15 på Mylla. Den ene parsellen skal brukes som tilleggsareal til hytteeiendommen 109/110, mens den andre parsellen skal brukes som ny hyttetomt. Arealene ligger i LNF-område i kommuneplanen, og arealstørrelsene på arealene bryter med maksgrensene fastsatt i kommuneplanens arealdel Saken har bakgrunn i en privatrettslig uoverensstemmelse vedr. plassering av et utslippsanlegg, og kommunen ønsker i noen grad å bidra til å løse opp i denne situasjonen ved å stille seg positiv til fradeling av tilleggsarealet. Den andre parsellen berører ikke areal som utslippsanlegget ligger, og kommunen stiller seg negativ til fradeling av ny hyttetomt. 1. Faktabeskrivelse 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den henvendelse fra Ivar-Andreas Monefeldt på vegne av Kari og Inge Monefeldt om fradeling av tilleggsareal til 109/110 og en ny hyttetomt fra 109/15. Monefeldt er eiere av eiendommen 109/110 på Mylla. Saken har utgangspunkt i en tvist om eiendomsgrenser mellom Halvard og Paul Lunder som hjemmelshavere av eiendommen 109/15 og Monefeldt som eiere av 109/110. Kartet til høyre viser eiendommenes lokalisering i Lunner kommune (Vollavegen). På flyfotoet nedenfor er eiendommen 109/110 vist med rød skravur. 109/15 omkranser denne og vi ser Myllakollen hytteområde i sør. Side 92

93 På flyfotoet nedenfor er det zoomet noe mer. 109/110 er merket med rød skravur og 109/15 med grønn skravur. Eiendomsgrensene for 109/110 er konstruert etter gammel skylddelingsforretning fra , og er m.a.o. ikke oppmålt (usikre grenser). 1.2 Henvendelsens innhold Eiere av 109/15 og 109/110 har blitt enige om at tomtegrensene for 109/110 skal være som markert med grønt omriss på kartet nedenfor (vestre parsell). I tillegg ønskes det skilt ut en ny tomt som markert med grønn skravur. Side 93

94 Utgangspunktet for henvendelsen er at det har oppstått en tvist mellom eierne av 109/15 og 109/110 om eiendomsgrenser. Eier av 109/110 har en rett, nedfelt i vedlegg til skjøte, at det arealet som faller utenfor 109/110 og som ligger mellom Vollavegen og nordre eiendomsgrense, skal nyttes som et friareal av kjøperen som kan disponere dette som sitt eget. I tillegg er det opplyst fra Monefeldt at eiendommen 109/81, som ligger lengre mot øst, har en heftelse på 109/15 om at det ikke skal bygges innenfor en grense på 100m fra eiendommen. Dette berører hele den østre parsellen som ønskes fradelt til tomt. Skal østre parsell være byggbar, må denne heftelsen frafalles. I 2007 ble det gitt tillatelse til tilbygg på hytta på 109/110 i nordøst og i 2008 ble det gitt tillatelse til utslippsanlegg. Anlegget var vist på økonomisk kartverk nordvest for hytta. På kartet var 109/110 begrenset av Vollavegen i sør, vegen til Brattvoll i vest og eiendomsgrenser mot 109/2 i nord. Altså var det et mye større areal som ble vist på det økonomiske kartverket som 109/110 enn det som ligger i skylddelingsforretningen. Side 94

95 Når eiendommen 109/110 er konstruert opp etter den gamle skylddelingsforretningen, viser det seg at anlegget ligger utenfor 109/110. Anlegget ligger på den delen av 109/15 som 109/110 har rettigheter i (disponeres som friareal). På kartet til høyre vises lokaliseringen av infiltrasjonsanlegget med blå skravur. I forbindelse med utslippssaken ble det sendt nabovarsel til daværende eier av 109/15, uten at det kom noen merknader tilbake på denne lokaliseringen. Plasseringen av utslippsanlegget ser ut til å være utgangspunktet for uenigheten som har oppstått mellom eierne av 109/15 og 109/ Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen 109/110 ligger som eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyret Områdene rundt, på eiendommen 109/15 er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Plansituasjon er vist på utsnitt av kommuneplankartet nedenfor der reguleringsplan for Brattvoll hytteområde ligger i nord og reguleringsplan for Myllakollen ligger sør for Vollavegen. På kartet er det også lagt inn byggegrense på 15m fra midten av Vollavegen og 7,5m fra en høgspentlinje som ligger nord for hytta på 109/110. I tillegg til at en privatrettslig heftelse sier at arealet ikke kan bebygges i det hele tatt. Det framgår av plan- og bygningsloven (2008) 1-6 at iverksetting av tiltak som omfattes av loven, bare kan skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Et avvik fra kommuneplanens arealdel må behandles etter reglene i lovens kapittel 19 Dispensasjon. Fradeling av areal til byggeformål vil ikke være i samsvar med kommuneplanen. Side 95

96 Eiendommen 109/110 er på ca. 825m 2. Ønsket tilleggsareal er omtrent like stort, dvs. at hyttetomta vil bli på ca m 2. Ny tomt i øst vil bli på ca m 2. I kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer del 2 pkt. 5 er det nedfelt at tomtestørrelser skal følge de samme reglene som ved fradeling i byggeområder. I bestemmelsene heter det at «Ved fradeling av ny tomt rundt eksisterende fritidsbolig (fradeling til uendret bruk) eller ved fradeling av tilleggsarealer til eksisterende bebygd fritidseiendom, skal totalt tomteareal ikke overstige 1.000m2. Fradeling av nye tomter uten eksisterende fritidsbolig tillates ikke.» Dette betyr at fradeling som ønsket, vil bryte både med arealformålet og bestemmelsene i kommuneplanen. 1.3 Dispensasjon fra kommuneplanen Vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier vil være følgende punkter: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering - om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet - om det legges vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt, vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Begrunnelsen for denne saken er at det er en disputt om eiendomsgrenser, herunder at utslippsanlegg er lagt på annen manns grunn med utgangspunkt i at økonomisk kartverk viste Side 96

97 en større 109/110 enn det som er reelt. I tillegg har eier av 109/110 disposisjonsrett over deler av 109/ Nabovarsling Naboer er ikke varslet pr. d.d., men dersom kommunen stiller seg positiv til saken, må det sendes inn komplett søknad om fradeling og dispensasjon med tilhørende nabovarsel. 2. Faglig vurdering 2.1 Landbruksfaglige opplysninger Landbrukskontoret for Hadeland har i utgangspunktet ingen spesielle innvendinger mot fradeling i området, men det er avklart at saken også må behandles etter jordloven i etterkant av plan- og bygningslovbehandlingen. 2.2 Friluftsliv, landskaps- og estetiske hensyn Tomtearealene ligger inneklemt mellom veger, høgspent og regulerte hytteområder. Arealene ligger lavt i terrenget, og dermed mye mindre eksponert enn de regulerte hytteområdene i nord og sør. Det går en skiløype i området. Denne kommer sørover mot Vollavegen øst for østre parsell og går i Vollavegen vestover til adkomstvegen til Brattvoll. Dette betyr at løypetraseen ikke skal bli berørt av denne fradelingssaken. 2.3 Kulturminner Kommunen er ikke kjent med at det er automatisk fredede eller nyere tids kulturminner som blir berørt av tiltaket. Oppland fylkeskommune, har med utgangspunkt i kommuneplanrevisjonsprosessen igangsatt kartlegging av finnekulturminner i Myllaområdet. Arbeidet er ikke ferdigstilt pr. d.d. 2.4 Naturmangfold I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. I Naturbase framkommer det ikke opplysninger om at det er verdifulle naturtyper som berører arealene for tilleggsareal og ny byggetomt i dette tilfellet. I Artskart framkommer det ikke at det er spesielle arter i det aktuelle området. Arealet som beslaglegges i dette tilfellet er begrenset. Kommunen legger til grunn at tiltaket berører biologiske verdier i liten grad og kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt nok. Det vil utfra det ovenstående ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven Infrastruktur Ny tomt må få ny avkjørsel fra Vollavegen. Det er ikke krav til innlagt vann- og avløpsnett på hytter. Dersom dette er aktuelt må dette søkes om på ordinært vis. 2.6 Støy Parsellene berøres ikke av støysoner, da det er lav trafikkmengde på den kommunale vegen. 3. VURDERING OM DISPENSASJONSKRITERIENE I LOVEN ER OPPFYLT Side 97

98 3.1 Om hensyn bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Omsøkte arealer oppfyller ikke dispensasjonskriteriene som er nedfelt i retningslinjene til kommuneplanen som omhandler fradeling av nye hyttetomter i LNF-områder og tilleggsarealer til disse når det gjelder størrelse. Å fradele en ny hyttetomt i LNF-område vil være en vesentlig tilsidesettelse av de føringer som ligger i kommuneplanens arealdel. 3.2 Om fordelene er klart større enn ulempene Kommunen mener at det kan være fordeler ved å dele fra vestre parsell som tilleggsareal til 109/110. dette med bakgrunn i at eiendomsgrensene mellom 109/15 og 110 ikke er hensiktsmessige i dette området. I tillegg løser dette floken for utslippsanlegget som er etablert utenfor eiendomsgrensen på 109/110. Når det gjelder østre parsell vil dette være fradeling av ny hyttetomt uten bestående hytte, beliggende i LNF-område. Eier av 109/110 har uansett disposisjonsrett over denne parsellen som friareal, jfr. skjøte. Vi kan ikke se at fordelene ved å innvilge dispensasjon for denne parsellen er klart større enn ulempene. Vi kan heller ikke se at de private forholdene knyttet til plassering av utslippsanlegg i vest skal legge føringer for at den østre parsell også må deles fra. Pris på arealene er uansett et forhold mellom kjøper og selger. 3.3 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Kommunen skal vurdere om det dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det er ikke tilfelle i denne saken. 3.4 Konklusjon om vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt Ut i fra vurderingen over mener kommunen at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene ved å dele fra vestre parsell som tilleggsareal til 109/110, men at dette ikke er tilfelle for østre parsell. Vilkårene for å kunne innvilge dispensasjon for vestre parsell er derfor til stede. 4. Alternative løsningsforslag 4.1 Dele fra hele arealet Lunner kommune stiller seg positiv til å innvilge dispensasjon til fradeling av hele området, dvs. både vestre og østre parsell, samlet. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon fra LNF-område og retningslinjer for dispensasjonspraksis når det gjelder tomtestørrelse på hyttetomter. 109/110 får tilført arealene der utslippsanlegget ligger og grensene mellom 109/15 og 109/15 ryddes opp i. Fradeling av hele arealet samlet bidrar til at hele konfliktsaken mellom grunneierne løser seg. Vilkår for dispensasjon: Arealet som deles fra 109/15 skal sammenføyes med 109/110. Før kommunen kan sende saken på regional dispensasjonshøring til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, jfr. plan- og bygningsloven 19-1, må det sendes inn søknad om Side 98

99 fradeling og gjenpart av nabovarsling av delings- og dispensasjonsspørsmålet. Kommunen vil deretter fatte endelig vedtak i saken. 4.2 Dele fra vestre parsell, avslå østre parsell Lunner kommune stiller seg positiv til å innvilge dispensasjon til fradeling av vestre parsell som tilleggsareal til 109/110. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon fra LNF-område og retningslinjer for dispensasjonspraksis når det gjelder tomtestørrelse på hyttetomter i dette tilfellet. 109/110 får tilført arealene der utslippsanlegget ligger og grensene mellom 109/15 og 109/110 ryddes opp i. Vilkår for dispensasjon: Arealet som deles fra 109/15 skal sammenføyes med 109/110. Før kommunen kan sende saken på regional dispensasjonshøring til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, jfr. plan- og bygningsloven 19-1, må det sendes inn søknad om fradeling og gjenpart av nabovarsling av delings- og dispensasjonsspørsmålet. Kommunen vil deretter fatte endelig vedtak i saken. Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon for fradeling av østre parsell, da vi ikke kan se at det foreligger en overvekt av hensyn som taler for en slik dispensasjon. De forhold som nevnes i saken er av privatrettslig karakter, og østre parsell berører ikke utslippsanlegget. 4.3 Dele fra vestre og østre parsell Lunner kommune stiller seg positiv til å innvilge dispensasjon til fradeling av vestre parsell som tilleggsareal til 109/110 og østre parsell som egen tomt for fritidsbebyggelse. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon fra LNF-område og retningslinjer for dispensasjonspraksis når det gjelder tomtestørrelse på hyttetomter. 109/110 får tilført arealene der utslippsanlegget ligger og grensene mellom 109/15 og 109/15 ryddes opp i. Fradeling av østre parsell bidrar til at hele konfliktsaken mellom grunneierne løser seg. Vilkår for dispensasjon: Vestre parsell som deles fra 109/15 skal sammenføyes med 109/110. Før kommunen kan sende saken på regional dispensasjonshøring til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, jfr. plan- og bygningsloven 19-1, må det sendes inn søknad om fradeling og gjenpart av nabovarsling av delings- og dispensasjonsspørsmålet. Kommunen vil deretter fatte endelig vedtak i saken. 4.4 Dele fra vestre og redusert østre parsell Lunner kommune stiller seg positiv til å innvilge dispensasjon til fradeling av vestre parsell som tilleggsareal til 109/110 og en østre parsell redusert til maks m 2 som egen tomt for fritidsbebyggelse. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon fra LNFområde og retningslinjer for dispensasjonspraksis når det gjelder tomtestørrelse på hyttetomt slik at 109/110 får tilført arealene der utslippsanlegget ligger. I tillegg ryddes grensene opp i mellom 109/15 og 109/110 i denne vestre delen. Fradeling av østre parsell bidrar til at hele konfliktsaken mellom grunneierne løser seg, men kommunen kan ikke akseptere større tomt enn 1.000m 2. Vilkår for dispensasjon: Vestre parsell som deles fra 109/15 skal sammenføyes med 109/110. Side 99

100 Før kommunen kan sende saken på regional dispensasjonshøring til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, jfr. plan- og bygningsloven 19-1, må det sendes inn søknad om fradeling og gjenpart av nabovarsling av delings- og dispensasjonsspørsmålet. Kommunen vil deretter fatte endelig vedtak i saken. 4.5 Avslå søknaden Lunner kommune avslår søknad dispensasjon for å fradele ett areal som tilleggsareal til 109/110 og ett areal som ny hyttetomt. Kommunen mener at det ikke foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon kan innvilges i dette tilfellet. Argumentene som framkommer i saken er av ren privatrettslige karakter som forvaltningen ikke kan ta hensyn til. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI. Klage må fremsettes for Lunner kommune senest tre uker fra underretning om vedtak. 5. Konklusjon Dele fra vestre parsell, avslå østre parsell Lunner kommune stiller seg positiv til å innvilge dispensasjon til fradeling av vestre parsell som tilleggsareal til 109/110. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon fra LNF-område og retningslinjer for dispensasjonspraksis når det gjelder tomtestørrelse på hyttetomter i dette tilfellet. 109/110 får tilført arealene der utslippsanlegget ligger og grensene mellom 109/15 og 109/110 ryddes opp i. Vilkår for dispensasjon: Arealet som deles fra 109/15 skal sammenføyes med 109/110. Før kommunen kan sende saken på regional dispensasjonshøring til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, jfr. plan- og bygningsloven 19-1, må det sendes inn søknad om fradeling og gjenpart av nabovarsling av delings- og dispensasjonsspørsmålet. Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon for fradeling av østre parsell, da vi ikke kan se at det foreligger en overvekt av hensyn som taler for en slik dispensasjon. De forhold som nevnes i saken er av privatrettslig karakter, og østre parsell berører ikke utslippsanlegget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Henvendelse fra eiere av 109/15 og 109/110. Øvrige dokument: 13/ /110 Løsning for tomtegrenser knyttet til Avsender:Pål Lunder eiendom ved Brattvoll. 13/ /15 Tilbakemelding på brev vedr. tvist om grenser mellom 109/15 og 109/110. Avsender:Ivar-Andreas Monefeldt 13/ /110 Tvist om grenser. Avsender:Ivar-Andreas Side 100

101 13/ /110 Løsning om grenser knyttet til hytte eiendomsamfunnsdel og arealdel , fortsettelse av sak 08/2026. Monefeldt Avsender:Ivar - Andreas Monefeldt Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: På Lunder, Nedre Frøislieveg ROA Halvard Lunder, Bjørgevegen LUNNER Ivar Monefeldt, Kari og Inge Monefeldt, Gyteskjær KRÅKERØY Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 101

102 Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, prosjektleder UTSATT FREMDRIFTSPLAN- ETTERBRUK FRØYSTAD Rådmannens innstilling: Sak 48/13 Helhetlig løsning for Frøystad legges fram for kommunestyret innen utgangen av Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

103 Saksutredning: FAKTA: Det foreligger vedtak i sak 48/13 fra , Helhetlig løsning for Frøystad som følger: Vedtak: 1. Det legges til grunn i det videre arbeidet at innplassering av nytt sykehjem på Frøystad ikke er aktuelt, jfr kommunestyrets vedtak i sak 14/ Frøystadtunet prosjekt 304, foreløpig investeringsramme kr 51,5 millioner, vedtatt i investeringsbudsjettet for 2013, unntatt nybygg dagsenter, fortsetter sin detaljprosjektering frem til vedtak om oppstart i form av P3-vedtak. Etterbruk Frøystad for Voksenopplæringen, Frivilligsentralen og Tilrettelagte tjenester, og rammer gitt i investeringsbudsjett for 2013, realiseres. 3. Vedtak i sak 58/12 Etterbruk Frøystad for Voksenopplæringen, Frivilligsentralen og Tilrettelagte tjenester, og rammer gitt i investeringsbudsjett for 2013, realiseres. 4. Det arbeides videre med å finne løsninger for helhetlig utnyttelse av Frøystadanlegget som beskrevet i saksutredningen, inkludert bibliotek, kulturskole, frisklivssentral, ungdomsklubb og de frivilliges lag og foreningers behov. Oppstart detaljprosjektering, P3, legges frem for kommunestyret senest november Det gjøres oppmerksom på at ved en feil har Flyktningetjenesten falt ut av teksten i vedtaket/ protokollen. Tjenesten vil bli innlemmet i det videre arbeidet for helhetlig løsning på Frøystad. Sammendrag: Etterbruken av Frøystad har vært gjenstand for flere kommunestyrevedtak de siste årene. Årsaken til at flere av tiltakene ikke er gjennomført som vedtatt ligger hovedsakelig i manglede avklaring for Voksenopplæringens behov for mer arealer de neste årene. Dette må også tas opp med Gran som samarbeidskommune. Avklaringen her vil ha stor betydning for hvordan dagsentertilbudet til Tilrettelagte Tjenester blir løst. Fotballens behov for arealer ikke er avklart. I tillegg har også Bibliotekets behov for nye arealer blitt spilt inn som en mulig aktør på Frøystad. Totalt sett har det derfor kommet mange aspekter som bør vurderes på nytt og som utløser behov for en utsettelse av saken. Følgende vedtak er gjort i saken : Sak 45/08 Frøystadanlegget skal fortsatt benyttes til skoledrift det gjelder svømmehallen, idrettsanlegget samt øvrige lokaler som det er hensiktsmessig å benytte. Side 103

104 Lokalene skal samle kjernetjenester som Voksenopplæring, Tilrettelagte Tjenester, Frivilligsentralen og Flyktningetjenesten. Sak 58/12 21.juni Bygningsmessige utbedringer og tilpasninger i henhold til saksutredningen iverksettes med økonomisk ramme på kr ,- (tidligere vedtatte midler) 2- Det gis en tilleggsbevilgning på kr ,- til rivning av mellombygg samt Fjellstua med stabbur. Bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjett Det gis en tilleggsbevilgning på kr ,- til utbedringer og nødvendige tilpasninger (bruksendring kreves) for å innplassere Frivilligsentralen. Denne bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjettet for Sak 124/ Rammen for etterbruk Frøystad utvides med kr 1,5 millioner kroner til realisering av Frivilligsentral og ny ramme blir kr ,-. Det ble ikke gitt en tilleggsbevilgning til rivning av mellombygg samt Fjellstua. Sak 128/ Kommunestyre behandlet saken om Bibliotekstruktur i Lunner kommune som i kulepkt 2 sier: Det skal etableres nytt folkebibliotek på Roa. Dagens bibliotek er i en slik forfatning at det må prioriteres nye lokaler tidligere enn etablering av nytt folkebibliotek på Harestua. Oppsummert er følgende vedtatt : Sak 58/ Bygningsmessige utbedringer og tilpasninger i henhold til saksutredningen iverksettes med en økonomisk ramme: Dette omfatter: - Voksenopplæringen arealene i blir tatt i bruk etter at det er foretatt noe utbedring på fasader(utvendig, vinduer ol) som er nødvendig - Tilrettelagte tjenester Det vil bli gjennomført arealdisponeringer ( stellerom, nye rominndelinger) kjøkken, og nødvendige sanitærforhold som er påkrevd samt ventilasjon, unviersell utforming, toaletter, heis. Mellombygg og Fjellstua rives ,- ok ikke utført ikke utført 2. Det gis en tilleggsbevilgning til rivning av mellombygg samt Fjellstua med stabbur. Innarbeides i investeringsbudsjett ,- Ikke utført 3. Det gis tilleggsbevilgning til utbedringer og Side 104

105 Sak 128/ 12 nødvendige tilpasninger for å innplassere Frivilligsentralen. Dette innarbeides i investeringsbudsjett for Det skal etableres nytt folkebibliotek på Roa. Dagens bibliotek er i en slik forfatning at det må prioriteres nye lokaler tidligere enn etablering av nytt folkebibliotek på Harestua ,- Ikke utført Ikke utført Til sammen ,- Totalt vedtatt i sak 58/ ,- Brukt VO ,- Vedtatt tilleggsbevilgning til rivning av Fjellstua med stabbur ble ikke prioritert i gjeldene økonomiplan ,- Rest ,- Slik er tjenestene tenkt løst i perioden fram til sak 48/13 - helhetlig løsning for Frøystad er klar. Voksenopplæringa er ferdig og innplassert. Tilrettelagte Tjenester. Fortsetter dagsenter som i dag. Det er gitt positiv tilbakemelding fra tjenesten i forhold til en utsettelse av saken, da de ser at resultatet for prosjektet kan bli bedre med noe mer tid til nødvendige vurderinger. Frivilligsentralen foreslåes innplassert i underetasjen på Rådhuset (gamle skattekontoret) fra ca og frem til helhetlig løsning på Frøystad er klart. Frivilligsentralen stiller seg positive til en slik midlertidig løsning. Det avsettes inntil kr ,- for nødvendige tilpasninger i de midlertidige lokalene. Innkjøp av møbler og inventar vil bli med over i nye lokaler når de står ferdige. Biblioteket vil bli utredet som en del av helhetlig løsning Frøystad. Side 105

106 Kulturskolen kan benytte Frøystad sine skolelokaler etter skoletid som en midlertidig ordning til saken om helhetlig løsning Frøystad er klar. Frisklivssentral: Det er ikke pr i dag bevilget penger til drift av frisklivssentral. Det vil derfor ikke være problematisk å utsette lokalisering av frisklivssentral til helhetlig løsning for Frøystad er klar. Det arbeides sammen med kulturkontoret å finne gode og midlertidige løsninger for aktiviteter til ungdom. Slik det ser ut i dag kan dette spres over ulike arealer. Friville lag/foreninger kan benytte lokalene i rådhuset i samarbeid med Frivillighetssentralen. Fremdriftsplan mot et P3 vedtak: FREMDRIFTSPLAN FOR GJENNOMFØRING MOT P3 Helhetlig løsning på Frøystad Pos Aktivitet Mnd Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Augus Sept Okt Nov Des 100 Oppstarmøte med prosjektledere 101 Møte i styringsgruppa /prosjektbeskrivelse/ mandat 102 Stormøte med alle delprosjektgruppene brukerrepresentanter 103 Interesseanalyse 104 Økonomiske beregninger/ analyser 105 Gjennomføre brukerprosess og medvirkning 106 Vurdere skisser /løsninger/ 107 Alternative løsninger 108 Risikovurdering / synligjøre usikkerhet 109 Reguleringsarbeid 110 Helhetlig samfunnskonsekvenser 111 Prosjektforslag til politisk behandling Styringsgruppe i prosjektet Rådmannens ledergruppe Prosjekteier: Idun Eid Prosjektleder: Rønnaug Braastad Delprosjektledere: Frøystadtunet - Guri Kjærem VO/ Flyktning - Knut E Hole TT dagsenter - Guri Kjærem Frivilligsentralen - E/I -ikke bestemt Idrett og kultur - E/I - ikke bestemt Biblioteket - E/I - ikke bestemt Det er egne prosjektgrupper for hvert av delprosjektene der Prosjektgruppe DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 106

107 Arkivsaksnr.: 14/72-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 12/14 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn P2-VEDTAK: VANN- OG AVLØPSANLEGG GRUA - NORDSTRANDKOLLEN/BISLINGEN Lovhjemmel: Lunner kommunes økonomireglement Rådmannens innstilling: Rammer for oppstart av konseptfase godkjennes Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

108 Saksutredning: FAKTA: Det vises til Kommunedelplan Teknisk kap. 3.1 Milepælsplan investeringer, hvor Vann- og avløpsanlegg Grua Bislingen er satt opp som aktuelt tiltak. I hht. Økonomireglementet utgjør dette et P1-vedtak. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Bislingen ble det innledet forhandlinger om utbyggingsavtale for å sikre gjennomføring av reguleringsplanen. Et sentralt element her var etablering av kommunalt vann- og avløpsanlegg til Bislingen. Formannskapet fikk sak 71/12 lagt fram for seg en sak om dette spørsmålet. Dette for at rådmannen skulle ha politiske signaler i forhold til de videre forhandlingene om utbyggingsavtalen. Formannskapet ga følgende signaler: Rådmannen bes arbeide videre i forhold til å etablere vann og avløp i forbindelse med etablering av hotell på Bislingen. Dette bør gjøres slik at det sikres stor grad av påkobling av eksisterende hytter/boliger. Ved sluttføring av forhandlingene om utbyggingsavtale knyttet til reguleringsplan for Bislingen, ønsket utbygger at alle forhold knyttet til etablering av vann og avløp tatt ut av utbyggingsavtalen. Lunner kommune som planmyndighet gjorde tilsvarende i reguleringsplanen. Bislingen Eiendom AS har imidlertid i møte med kommunen sagt seg interessert i at det etableres kommunalt vann- og avløpsanlegg til Bislingen. Videre har Kjell Kjørven tatt kontakt med kommunen i forhold til at han arbeider med reguleringsplan for Nordstrandkollen Skidestinasjon. Det er i den forbindelse av interesse for ham at det blir etablert kommunalt vann- og avløpsanlegg fra Grua til Nordstrandkollen. Dette vil være sammenfallende trasé med vann- og avløpsanlegg til Bislingen. Det er 2,2 km fra Grua til Nordstrandkollen og 7 km fra Grua til Bislingen. Lunner kommune har vedtatt bestemmelser i økonomireglementet i forhold til planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter. I henhold til dette legges det nå fram sak til kommunestyret i forhold til rammer for oppstart av konseptfase. Det vises til vedlagte prosjektmandat for VA Grua Nordstrandkollen/Bislingen Konklusjon: Rammer for oppstart av konseptfase godkjennes DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Prosjektmandat VA Grua Nordstrandkollen/Bislingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kommunalsjef Bente Rudrud Prosjektleder Leder eiendom og Infrastruktur Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 108

109 Arkivsaksnr.: 12/ MØTEBOK Ark.: C60 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 13/14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn LOKALER TIL BIBLIOTEK PÅ ROA - EN ORIENTERING Lovhjemmel: Lov om folkebibliotek Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

110 Saksutredning: FAKTA: Oppvekst- og Kulturkomiteen ble i sitt møte orientert om status i forhold til å etablere nytt folkebibliotek på Roa. Ordfører har ønsket en tilsvarende orientering for kommunestyret. Kommunestyret vedtok i sitt møte sak 128/12 at det skal etableres nytt folkebibliotek på Roa. Det aktuelle punktet i vedtaket lyder slik: Det skal etableres nytt folkebibliotek på Roa. o Lik tilgang til bibliotektjenester nord og sør i kommunen o Dagens lokaler på Roa er i en slik forfatning at det må prioriteres nye lokaler tidligere enn etablering av nytt folkebibliotek på Harestua. o Det nedsettes en administrativ arbeidsgruppe for å utrede innhold, lokalisering og kostnader knyttet til ny folkebibliotek på Roa, eksempelvis på rådhuset. Arbeidet tar utgangspunkt i denne utredningen. Arbeidsgruppa som laget utredningen «Bibliotkestrukturen i Lunner kommune» fortsatte arbeidet i hht. dette vedtaket. I tråd med vedtaket har arbeidsgruppa vurdert hvilke muligheter til lokalisering som foreligger. Følgende lokaliseringer er vurdert: 1. Som en del av Frøystadanlegget Fordeler: Ulemper: Samlokalisert med Voksenopplæringen, frivilligsentralen, frisklivsentral og aktiviteter i lag og foreninger. Aktivitet også på kveld og helger Usikkerhet knyttet til kostnader ved eventuell rehabilitering av gamle bygg eller riving/nybygg Usikker framdrift 2. Som en del et mulig Helse- og omsorgssenter på Roa Fordeler: Ulemper: Samlokalisert med andre tjenester som naturlig vil kunne lokaliseres i et helse- og omsorgssenter Vil bidra til at Helse- og omsorgssenteret blir en naturlig møteplass i kommunen. Usikker framdrift 3. Nytt bygg ved Lunner ungdomsskole Fordeler: Ulemper: Samlokalisert med Lunner ungdomsskole, Lunnerhallen og rådhuset Forslag er tegnet. Dette er et skisseprosjekt og trolig vil det være behov for å lage nytt skisseprosjekt med en nøktern kostnadsramme. Kan bygges på kommunal grunn. Noe mindre uteareal ved ungdomsskolen og kan begrense utvidelse av bygningsmassen der ved seinere behov. Side 110

111 4. Lokalisering på Lunner rådhus i tilknytning til servicetorget Fordeler: Samlokalisert med tjenester på rådhuset og Lunner ungdomsskole Kan gi økte åpningstider ved å se bibliotek og servicetorg under ett. Ulemper: Nylige omdisponeringer av aktuelle arealer må omgjøres. Krever tilbygg for å få tilstrekkelig plass Det har vært vurdert om det kan finnes andre løsninger på Roa. Det er da tenkt på samlokalisering med andre aktiviteter som butikker ol. Det har ikke vært noen åpenbare alternativer. Arbeidsgruppa kom våren 2013 fram til at en lokalisering i tilknytning til servicetorget på rådhuset var det mest aktuelle. På dette tidspunktet kom spørsmålet om helhetlig disponering av Frøystad opp. Dette, som kan utvikle seg til et sentrum for opplæring, omsorg, frivillighet og kultur, virket som en interessant lokalisering for nytt bibliotek. Kommunestyret behandlet i sitt møte sak 48/13 Helhetlig løsning for Frøystad, hvor biblioteket er fastsatt inkludert i den helhetlige løsningen. På grunn av svært mange prosjekter har ikke denne saken fått den framdriften som var forutsatt. Oppstart detaljprosjektering P3, skulle framlegges for kommunestyres senest november Den manglende framdriften i denne saken er bakgrunnen for at arbeidsgruppa vurderte saken på nytt. Dagens biblioteklokaler er i en slik forfatning at midlertidige løsninger må vurderes dersom permanente løsninger ligger langt fram i tid. Dagens bibliotek på Roa er på 280m 2. Det kan pekes på følgende muligheter: 1. Forbedring av dagens lokaler a. Dette vil i hovedsak bli forbedringer for de ansatte i forhold til temperatur ol. I liten grad vil det være et gode for brukerne i forhold til tilgjengelighet og plass. 2. Lokaler på Lunner rådhus a. Bruk av lokaler i 1. etg.. Ved omdisponering av kantine og øvrige lokaler vil det kunne gi en midlertidig løsning på ca. 260m 2. Innebærer at post/arkiv igjen må flytte. Disse lokalene kan ved en påbygging av rådhuset bli permanente. b. Bruk av lokaler i rådhusets underetasje (tidligere lokaler for Skatteoppkreveren for Hadeland mm). Denne løsningen vil gi lokaler på 240 m 2. Disse lokalene er pr. i dag tiltenkt Frivilligsentralen. Vurderinger: Arbeidsgruppa som har jobbet med denne saken, ser lokalisering på Frøystad som det mest ønskelige. Det er imidlertid viktig med framdrift, slik at biblioteket kan flytte inn i gode tidsmessige lokaler innen rimelig tid. Det foreligger en antakelse om at det bør bygges nye lokaler til biblioteket. Dette bygget bør fortrinnsvis legges til Frøystadområdet. Det kan være der hvor mellombygget i dag ligger. Det er vedtatt revet. Alternativt kan bygningen Side 111

112 øst for vestibylen, sløyd/skolekjøkken med videre, bli vurdert til riving og vil således gi plass for nytt bygg. Det var forutsatt en helhetlig etterbruk av Frøystad. En kan tenke seg gode samlokaliseringspartnere for biblioteket som for eksempel Frivilligsentralen og frisklivssentral. En kan ved å samlokalisere ulike tjenester og aktiviteter oppnå sambruk av lokaler til ulike formål og således effektiv arealutnyttelse. Det aller beste ville derfor være om helhetlig etterbruk av Frøystad ble prioritert. Jo flere elementer som fastsettes uten en helhetlig vurdering, jo mindre blir mulighetene for gode løsninger om bruk av arealene/bygningene. Det legges fram egen sak vedr. framdriften av etterbruk av Frøystadanlegget. Det er der foreslått at en helhetlig løsning for Frøystad skal legges fram for kommunestyret innen utgangen av Deretter vil det følge detaljprosjektering og det må på plass økonomiske ressurser. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Rapporten «Bibliotekstruktur i Lunner kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 112

113 Arkivsaksnr.: 14/135-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 14/14 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Ole Øystein Larsen, rådgiver HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Lovhjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

114 Saksutredning: 1. FAKTA: KS inviterer medlemmene til dialog om hovedtariffoppgjøret I den forbindelse har KS sendt ut et debattgrunnlag. Medlemmene inviteres til dialog om mål og prioriteringer. KS peker på at de viktigste utfordringene rekker lenger frem enn de første årene vi har foran oss og at disse viktigste temaene for forhandlingene må sette sitt preg på forhandlingene. Hvordan kan hovedtariffavtalen understøtte en god og effektiv oppgaveløsning i kommunene og fylkeskommunene? Er det bestemmelser i avtaleverket som er til hinder for at oppgavene kan tilrettelegges og løses godt og effektivt? Debattheftet har følgende hovedtemaer med noen fokuserte områder med saksbehandlers henvisning til relevant kapittel i kommunedelplanen for kommuneorganisasjonen (KKO): 1- Arbeidsgiverpolitikk for framtida Arbeidskraftutfordringene framover - KKO kap. 5.1 Befolkningsutvikling Kompetansebehovet kan ikke dekkes kun gjennom nyrekruttering - KKO kap. 5.1 Befolkningsutvikling og kapittel 2 Mål og strategiske valg, u.kap Strategisk kompetansestyring og Inkluderende arbeidsliv Utvikle en heltidskultur - KKO kap. 2, u.kap Inkluderende arbeidsliv Utarbeide arbeidsgiver- og rekrutteringsstrategier som oppdateres regelmessig - KKO kap. 2, u.kap Arbeidsgiverpolitikk og Strategisk kompetansestyring KS vil presentere «Arbeidsgiverpolitikk for framtida» på strategikonferansen 11. februar. 2- Hovedtariffoppgjøret Frontfagsmodellen Holden III-utvalget, vurderer lønnsdannelsen - Hvor representativ er frontfaget? - Frontfagets faktiske økonomiske ramme - Hvordan uenigheter om dette kan påvirke lønnsoppgjøret i offentlig sektor KKO kap. 2, u.kap Lønnspolitisk plattform og Personalpolitikk 3- Økonomiske anslag og forutsetninger for 2014 Periode med sammenhengende økonomisk vekst siden 2000 Anslag for lønnsveksten 2013 til 2014 Ansvarlig lønnsoppgjør hvor den økonomiske rammen følger frontfaget Side 114

115 Kommentar: Lunner kommune har i årets budsjett lagt inn en lønnsøkning på 3,5 %. (Regjeringens anslag i nasjonalbudsjettet). KKO kap. 2, u.kap Lønnspolitisk plattform 4- Pensjonen har blitt dyrere Kraftig økning i de regnskapsførte kostnader de seineste årene Arbeidsgivers andel av premien har økt kraftig, arbeidstakerandelen har ligget fast på 2 % av fastlønnen Innretningen på pensjonsordningen i offentlig sektor et sentralt tema framover Fortsatt tilnærmet lik pensjonsordning i stat og kommune KKO kap. 2, u.kap Inkluderende arbeidsliv Kommentar: Tjenestepensjonsordningen er tariffestet. Jf. HTA kap. 2 Pensjonsforhold. 5- Andre temaer som vil kunne prege «Tariff 2014» 5.1 Hovedavtalen 5.2 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS 2213 Brudd i de sentrale forhandlingene. Tema i årets hovedtariffoppgjør. 2. VURDERING/DRØFTING I debattheftet stiller KS følgende spørsmål (1 5): 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? Pensjonsordningen og lønnsnivået i kommunesektoren kan ikke vurderes uavhengig av hverandre. Tjenestepensjonen oppfattes som utsatt lønn og en viss form for kompensasjon for et lavere lønnsnivå gjennom et yrkesliv i kommunesektoren. Legger en på den ene siden til grunn en pensjonsordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden, begrenser kostnadsveksten, er tilpasset arbeidslinjen og legger til rette for mobilitet (begge veier) mellom offentlig og privat sektor så kan en ikke på den annen side legge «Frontfagsmodellen» til grunn i tariffoppgjøret hvis kommunesektoren skal kunne konkurrere lønnsnivåmessig om arbeidskraften med det private. En ensidig «svekkelse» av tjenestepensjonsordningen vil kunne føre til en alvorlig vridning i konkurransen om arbeidskraften og et forsterket press på konkurranseutsetting og privatisering av velferdstjenester som kommunene i dag produserer. Anbefalt konklusjon: Pensjonsordningen i offentlig sektor bør tidligst bli tema i hovedtariffoppgjøret i Dette også henført til bruddet i forhandlingene om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og den kommende evaluering av bla gjennomførte endringer i Folketrygden. Side 115

116 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Vurdering: Gitt at Frontfagsmodellen speiler den reelle og helhetlige lønnsutviklingen i konkurranseutsatte næringer legges modellen til grunn for lønnsveksten. En årslønnsvekst fra 2013 til 2014 på inntil 3,5 % vil kunne forsvares gitt at en unngår «lavlønnsprofil». 3. Hvilke elementer i oppgjøret skal prioriteres? Vurdering: Skal det ha noen hensikt å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger HTA kap 4.A.1 må avsetningen til lokal pott minst utgjøre 25 % av den økonomiske rammen. Potten må dessuten ikke ha sentrale føringer. Heving av minstelønnssatsene må i snittprosent samsvare med sentralt generelt tillegg. Dette for at vi lokalt skal slipper å nytte pottmidler for å rette opp utilsiktede skjevheter som oppstår lokalt som følge av sentralt oppgjør. Sentralt oppgjør gis preg av å sikre alle i kap. 4 en viss lønnsutvikling. En vil advare mot å forlate minstelønnssystemet helt. 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kap. 4? Vurdering: Økning av minstelønnen etter 10 respektive 16 års lønnsansiennitet kan prioriteres ned for å få økt minstelønnssatsene på trinn med kortere lønnsansiennitet. Særs viktig er det å få økt mintelønnen for stillingsgrupper med grunnkompetansekrav fagbrev og høgskoleutdanning. Eksempelvis gir lønnsforskjellen mellom ufaglært og fagarbeider et dårlig signal og lite insitament til å styrke rekrutteringen til fagarbeideryrkene. 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Vurdering: Omfanget oppfattes som rimelig greit per dd. Skulle omfanget utvides bør lederstillinger (unntatt fagleder 7453) i kap. 4 og 5 overføres til et nytt underkap i kap. 3. Dette for å sikre et mer helhetlig grep om lønnsutviklingen og lønnsrealasjonene for ledere på alle nivåer i organisasjonen. 6. Andre temaer Hovedavtalen: En vurderer det slik at det neppe er behov for endringer ved årets revisjon. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet: Viser til bruddet i forhandlingene. Tas som tema på Strategikonferansen 11. februar. Side 116

117 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: KS sitt hefte «Tid for endring». Debatthefte til årets strategikonferanser. Øvrige dokument: Revidert Kommunedelplan for Kommuneorganisasjonen vedtatt av Kommunestyret , sak 101/13. Hovedtariffavtalen for perioden Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: KS Oppland Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 117

118 Arkivsaksnr.: 14/136-2 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 15/14 Formannskapet /14 Trepartsorganet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder TJENESTEOPTIMAL - EVALUERING AV PILOT OG VEIEN VIDERE Rådmannens innstilling: 1. Evaluering av TjenesteOptimals pilot ved Tilrettelagte tjenester tas til orientering. 2. Videre fremdrift i TjenesteOptimal vedtas i henhold til saksutredningen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

119 1. Evaluering av TjenesteOptimal og pilot Prosessgjennomføringen for TjenesteOptimal er beskrevet i Kommunestyrets vedtak 106/13. TjenesteOptimal består av en prosess med gjennomføring i 3 trinn Målsetning med arbeidet er at den tverrfaglige prosjektgruppen sammen skal innstille på en tiltaksliste. Denne skal igjen representere et mulighetsrom for kostnadsreduksjoner i Lunner kommunes drift. Hensikten med prosessforløpet er at prosjektgruppene gjennom Lytte-fasen skal tilegne seg felles innsikt og kunnskap om tjenesteområdet, muligheter og utfordringer og strategiske veivalg. Deretter skal de gjennom Lære-fasen selv belyse og utrede mulighetene for optimalisering av tjenesteområdet, både i forhold til kvalitet, tjenesteleveranser og økonomi. Til slutt skal prosjektgruppen komme frem til en prioritert tiltaksliste, som grunnlag for innstilling til trepartsorganet og videre ordinær politisk behandling. Prosessen for piloten var lagt til gjennomføring med 2 møter i uke1 og 1 møte i uke 2. De tjenesteområder med størst potensiale for innsparinger gjennom Agenda Kaupangs rapport ligger til grunn for valg av hvilke tjenester som skal gjennomgå TO-prosesser våren 14. Dette var også utgangspunktet for at Tilrettelagte tjenester ble valgt som pilot. Generell vurdering: TjenesteOptimal og pilot Krevende prosess, hvor deltagelse og involvering er avgjørende for suksess Utarbeidelse og prioritering av tiltak utfordrer grensesnittet mellom administrasjon og politisk nivå Endelig prioritert tiltaksliste er krevende arbeid, som stiller krav til sterk prosessgjennomføring og gode forberedelser administrativt Gjennomføringen bør komprimeres, slik at dagene kommer tettere. Det ble for lang tid mellom dag 2 og dag 3. Noe som resulterte i mer krevende oppstart dag 3 i forhold til tiltaksarbeidet 2. Evaluering av tjenesteoptimalisering av Tilrettelagte tjenester Med bakgrunn i Kommunestyrets vedtak 106/13 ble det satt i gang en pilot for tjenesteoptimalisering. Pilotprosessen ble gjennomført 8., 10. og 17.januar. Deltagere var Helse- og omsorgskomiteen, leder for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, tillitsvalgte, avdelingsledere, tjenesteleder og kommunalsjefene. Gjennom de tre dagene fikk arbeidsgruppen befare alle tjenestens lokasjoner og møte innbyggere som mottar tjenesten. De fikk videre informasjon og fakta om tjenesten. Gjennom ulike arbeidsprosesser kom gruppen frem til et forslag til en tiltaksliste, som legges frem for politisk behandling i egen sak. Side 119

120 2.1. Lytte-fasen: Befaring (dag 1) Slik gjorde vi det Befaringen ble gjennomført ved at alle tjenestens lokasjoner ble besøkt. Det vil si et sted ble det kun kjørt forbi, for så å informere om stedet rett i etterkant. Befaringen inneholdt også besøk hos flere av de som mottar tjenester fra Tilrettelagte tjenester. I forkant av befaringen ble det gitt informasjon om taushetsplikt og signert taushetserklæring. Det ble servert bagetter og kaffe halvveis i befaringen. Befaringen ble gjennomført onsdag 8.januar fra kl ca. kl Generell vurdering av Lytte-fasen: Befaring befaringen var godt forberedt og vel gjennomført det opplevdes som nyttig å besøke/se alle lokasjonene befaringen ga god innsikt i tjenestens omfang og innhold Hva forbedres til videre prosesser? det kan være en fordel å kjøre minibuss, slik at en kan ta spørsmål underveis, men det vil avhenge av tjenestested om omfanget av tjenesten være mer oppmerksom på når mat skal serveres, slik at ingen går sultne. Det ble litt for lenge til mat denne gangen det har kommet inn forslag på å besøke en av sammenlikningskommunene i Agenda Kaupang-rapporten 2.2. Lytte-fasen: Dialog (dag 2) Slik gjorde vi det Dag 2 hadde følgende program: Kl Velkommen Oppsummering etter befaringskveld Kl Presentasjon av Tilrettelagte tjenester Kl Pause Kl Gjennomføring av SWOT-analyse Kl Lunsj Kl Bordøvelse SWOT Kl Pause Kl Idémyldring Kl Oppsummering av idémyldring i plenum Kl Vel hjem Side 120

121 Dagen startet med en runde individuelt, parvis og i plenum for oppsummering av inntrykkene fra befaringen. Når det ble oppsummert fikk vi i plenum etablert et godt og bredt felles bilde av tjenesteproduksjonen og innholdet i arbeidet innenfor Tilrettelagte tjenester. Rollen til Tildelingskontoret ble på dette tidspunktet i liten grad berørt og diskutert. Så fulgte en presentasjon av Tilrettelagte tjenester, med faktaopplysninger og informasjon. Presentasjonen ble delt ut til deltakerne, og det var mulighet til å stille spørsmål underveis og etter presentasjonen. Etter en pause ble det gjennomført en SWOT-analyse. Der diskuterte to til tre deltakere først sammen, for så å ta en runde på det i plenum. Styrker, svakheter, muligheter og trusler ble sett på hver for seg. Dette førte til denne type dokumentasjon: Side 121

122 Side 122

123 Etter oppsummeringen i plenum, ble SWOT-analysen tatt et steg videre, i reflekterende grupper. Deltakerne ble delt i 4 grupper, og 4 bordverter. Bordvertene fikk hvert sitt tema: Bordvertene hadde i oppgave på bakgrunn av SWOT- analysen og spørsmålene ovenfor fortelle hva de tenker. Gruppen diskuterer så temaet og bordverten noterer. Etter ti minutter går gruppen til neste bord, for et nytt tema. Side 123

124 Bordvertene deler/forteller diskusjonen som har vært i den/de foregående gruppen(e). Når alle gruppene har vært innom alle bordvertene, presenterer bordvertene resultatet fra de fire gruppene totalt sett. Side 124

125 Oppgaven avslutningsvis denne dagen var å på bakgrunn av alt en har sett, hørt og diskutert, ha en idémyldring. Deltakerne gikk tilbake til de samme gruppene som ved bordøvelsen, og fikk i oppdrag å komme med forslag til minst 5 kostnadsreduserende tiltak. Forslagene presentert på denne måten i plenum: Side 125

126 Generell vurdering av Lytte-fasen: Dialog (dag 2) Krevende dager, hvor det å legge til rette for trygge og gode diskusjoner er vesentlig Stort engasjement og åpen dialog Suksessfaktoren ligger i samspillet mellom ledelse administrasjon og politikere Viktig å forklare og bruke minst mulig forkortelser, da ikke alle kjenner faget like godt Det bør gis informasjon om lovverket som regulerer tjenesten Hva forbedres til videre prosesser? Oppgavene/spørsmålsstillingen i de reflekterende gruppene spisses Informasjon og tilrettelegging for bedre formulering av tiltak som reele tiltak og forventinger til tiltakene må tydeliggjøres Politikerne bør være de som starter med tilbakemeldingen av styrker etter SWOT-analysen, tjenesten starter med svakheter. Tiltakene som fremkommer gjennom dagene må kvalitetssikres, slik at de ikke overlapper, er upresise og/eller ikke representerer reele tiltak. Eventuelt omformulering må gjøres før dag 3. Sette politikerne i egen gruppe under «idemyldringen», slik at de kan se og foreslå egne tiltak inn mot tjenesten «fra utsiden» Side 126

127 2.3. Lære-fasen: Vurdere og reflektere (dag 3) Slik gjorde vi det Dag 3 startet med en gjennomgang og diskusjon av tiltakene som kom frem av idémyldringen på slutten av dag 2. Det ble også gitt faglige innspill til konsekvenser, dilemmaer, muligheter og annet ved de ulike tiltakene. Siden idemyldringen på dag 2 var krevende, og ideer vs tiltak ikke var kvalitetssikret i mellomtiden var det behov for en felles klargjøring og presisering. Den uprioriterte tiltakslisten etter dag 2 og omformuleringer ble deretter presentert slik: Side 127

128 Etter en pause inntok politikerne Formannskapsbordet for en diskusjon om hvordan de ser for seg tjenesten i fremtiden. Det ble også åpnet for spørsmål fra de andre deltakerne. Det neste på agendaen var å bedømme tiltakene ut fra konsekvenser for brukerne, forventet økonomisk effekt og tidsperspektiv. Først som en gruppeoppgave der deltakerne var fordelt på tre grupper, og så en gjennomgang i plenum, der det ble enighet om antall stjerner for de ulike kriteriene for de ulike tiltakene. Gruppene ble ikke ferdige med stjernesettingen for alle tiltakene, så noen tiltak ble kun gitt stjerner i plenum. Side 128

129 På bakgrunn av en vurdering av et langsiktig perspektiv på konsekvenser av tiltakene for tjenesten, fikk deltakerne i gruppeoppgave å prioritere tiltakene for innstilling til Trepartsorganet. Side 129

130 Generell vurdering av Lære-fasen: Vurdere og reflektere (dag 3) Med en hel arbeidsuke mellom dag 2 og 3 ble det en krevende oppstart av dag 3. Dette medførte at mer tid gikk til repetisjon Dagen bør ha et mer fastlagt program for å sikre etablering av prioritert tiltaksliste Interaksjonen og diskusjonen mellom ledelse- administrasjon og politikere var også her krevende. Særlig i den forstand at administrasjonen er nærere tjenesten enn politikerne. Dette utfordret arbeidet med relle og tilstrekkelig ambisiøse tiltak for fremtiden Det er krevende på kort tid å etablere felles omforent fremtidsbilde, og deretter få dette omformulert til strategiske tiltak med økonomisk effekt Hva forbedres til videre prosesser? Prosessgjennomføringen konsentreres, og gjennomføres innenfor samme arbeidsuke Politiker-diskusjonen rundt hvordan politikerne ser for seg tjenesten i fremtiden flyttes til dag 2. Ga et vesentlig bidrag i strategisk retning, og gir ytterligere merverdi om det kommer tidligere og med mer tid Det kan være tidsbesparende å samle stjernesettingen fra gruppene og gjøre klar oppsummeringen i en pause, slik at det frigjøres mer tid til diskusjon Det må mellom dag 2 og 3 administrativt jobbes med å få inn den økonomisk forventede innsparingen på tiltakene Side 130

131 Det må gis tydeligere beskjed om stjernesettingens betydning = skjema må forbedres 2.4. Konklusjon Alt i alt er deltakerne fornøyde med gjennomføringen av prosessen, og resultatet av denne. Det opplevdes som svært nyttig å besøke stedene og få et godt innblikk i tjenestens innhold og omfang. Det er kritisk for at vi skal lykkes med dette arbeidet at alle har fokus på sluttresultatet, nemlig prioritert tiltaksliste (økonomisk) og fremtidsrettede løsninger (kvalitet / strategi). Dette må derfor være tydelig og kommuniseres fortløpende gjennom de kommende prosessene for å sikre måloppnåelse for arbeidet. Med de foreslåtte forbedringspunktene kan prosessen gjennomført i piloten, videreføres og brukes som mal for videre prosesser i TjenesteOptimal. 3. Veien videre Følgende fremdriftsplan for TjenesteOptimal foreslås for våren 2014: 3.1. Lunner omsorgssenter og Tildelingskontoret De to tjenestestedene tas i samme prosess. Prosessen gjennomføres over følgende dager: xx Kl. Befaring xx Kl. Dag 2: Dialogmøte, Lytte xx Kl. Dag 3: Vurdere og reflektere, Lære Deltakere: Helse og omsorgskomiteen, leder for Eldrerådet Karen Hagen, Tjenesteleder ved Lunner omsorgssenter Kristin Grøttveit Haslestad, Tjenesteleder Tildelingskontoret Wenche Smedsrud, avdelingsledere ved Lunner omsorgssenter Eli Løkken, Ruth Opsahl, Nina Dahl Martinsen og Solveig Fjelstad, Fag og kvalitet Elin H. Teslow og tillitsvalgt Berit Raknerud. I tillegg til helsefaglig rådgiver Tove S Vassjø og kommunalsjef Bente Rudrud Skole Alle skolene gjennomføres som en TO-prosess. Prosessen gjennomføres over følgende dager: xx Kl. Befaring xx Kl. Dag 2: Dialogmøte, Lytte xx Kl. Dag 3: Vurdere og reflektere, Lære Deltakere: Oppvekst- og kulturkomiteen, rektorer, inspektører, tillitsvalgte, oppvekstfaglig rådgiver Jan Woie og kommunalsjef Idun Eid. Side 131

132 3.3. FO / Barnevern (mai/juni) Barnevernstjenesten velges ut som del av FO. Prosessen gjennomføres over følgende dager: xx Kl. Befaring xx Kl. Dag 2: Dialogmøte, Lytte xx Kl. Dag 3: Vurdere og reflektere, Lære Deltakere: Oppvekst- og kulturkomiteen, tjenesteleder, tillitsvalgte, oppvekstfaglig rådgiver Jan Woie og kommunalsjef Idun Eid Administrasjonen og stab Administrasjon og stab innbefatter tjenestestedene Planlegging, utvikling og faglig samordning, IKT og informasjonsforvaltning, Økonomi, personal og skatt. Prosessen gjennomføres over følgende dager: (mai/juni) xx Kl. Befaring xx Kl. Dag 2: Dialogmøte, Lytte xx Kl. Dag 3: Vurdere og reflektere, Lære Deltakere: Trepartsorganet (Rådmann og kommunalsjefene er medlem av Trepartsorganet, det samme gjelder tillitsvalgte), Tjenesteleder IKT og informasjonsforvaltningen Jan Christensen, tjenesteleder Økonomi, personal og skatt Hege Brænna. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 132

133 Side 133

134 Arkivsaksnr.: 14/132-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 16/14 Formannskapet /14 Trepartsorganet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder TJENESTEOPTIMAL - TILTAKSFORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPEN Rådmannens innstilling: Følgende tiltak gjennomføres i Tilrettelagte tjenester: Ved en samlokalisering se på lederressurs. Det som i dag er to ledere kan bli en leder og en fag- og /eller merkantil ressurs Gjøre forsøk på nye turnuser se på beboersammensetning og kompetansesammensetning Samlokalisering av psykiatri på Lunner gir besparelse på 1 stilling (opprettholde Kalvsjøstua for de som ikke har behov for 24 t tilsyn) Opprettelse av et bo og miljøarbeiderteam vil gi en besparelse på sikt Etablering av Frøystadtunet vil gi en reduksjon i nattevaktressurs (1,4 stilling) Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

135 1. Bakgrunnsinformasjon Med bakgrunn i Kommunestyrets vedtak 106/13 ble det satt i gang en pilot for tjeneste optimalisering. På bakgrunn av Agenda Kaupangs rapport ble tjenesten Tilrettelagte tjenester valgt ut som pilot. Piloten ble gjennomført 8., 10. og 17.januar, med Helse- og omsorgskomiteen, leder for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, tillitsvalgte, avdelingsledere, tjenesteleder og kommunalsjefene som deltakere i arbeidsgruppen. 2. Om Tilrettelagte tjenester Tilrettelagte tjenester (TT) yter tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne og/eller psykiske lidelser og avlastningstilbud for de med særlig tyngende omsorgsarbeid. Alle tjenester gis på bakgrunn av enkeltvedtak. Det er totalt 91 personer som får bistand fra Tilrettelagte tjenester. Derav: 44 brukere i boliger og avlastning Kjøp av en plass i institusjon 27 brukere som benytter Dagtilbudet 55 brukere som følges opp av koordinator Enheten ligger geografisk spredt på 6 steder: Harestua med 3 enheter, totalt 13 boliger Roa med 2 enheter, totalt 5 boliger og et Dagtilbud Skjerva med 1 enhet, et Dagtilbud Lunner med 2 enheter, totalt 19 boliger Kalvsjø med 1 enhet, totalt 5 boliger Grindvoll med 2 enheter, totalt 3 boliger og 4 avlastningsplasser Stillingsressurs for tjenesten er 85 årsverk, samt 2,5 stilling i barnehageteamet. Tjenesteleder Stillingsressurs: 1 Barnehage-teamet Stillingsressurs: 2,5, logoped, barnevernspedagog og vernepleier 14 barn på enkeltvedtak, spesialpedagogisk oppfølging 17 barn uten vedtak, veiledning for barnehagene med foreldrene Koordinator Stillingsressurs: 1 Følger opp ca. 55 personer som hovedsakelig bor med sine familier. Oppfølging gjennom ansvarsgrupper, koordinere tiltak og tjenester gjennom individuelle planer. Lunner boligfellesskap 6 Fastboende Stillingsressurs: 10,66. Sambruk av nattevakt med Lunner omsorgsbolig. Side 135

136 Vedtakstimer totalt: 390 timer Roa boligfellesskap 5 Fastboende Stillingsressurs: 12,58 Vedtakstimer totalt: 430,5 timer Røyskattlia boligfellesskap med barnebolig og base Fastboende, 2 barneboliger og base 3. Stillingsressurs: 30,26. Nattevakts ressurs brukes på tvers. (12,6-6,3-11,3) Vedtakstimer totalt: 1088,25 Haugentoppen bolig 3 Fastboende Stillingsressurs: 3,88. Ikke beregnet nattevakt da denne ligger på Haugentoppen avlastning. Vedtakstimer totalt på bolig og avlastning: 792 timer Haugentoppen avlastning Stillingsressurs: 8,26. Nattevakts ressurs deles med Haugentoppen bolig 4 brukere med varierende opphold, fra full tid til 2 dager i uka Vedtakstimer totalt: på bolig og avlastning: 792 timer Kalvsjøstua 5 fastboende Stillingsressurs: 8,29 Vedtakstimer totalt: 117 timer Lunner omsorgsbolig 8 Fastboende Stillingsressurs: 7,10. Sambruk av nattevakt med Lunner boligfellesskap. Vedtakstimer totalt: 156 timer Dagsenteret med Fossli 21 brukere med vedtak om tjeneste Dagtilbud 6 brukere uten vedtak som er der i varierende grad Stillingsressurs: 2,8 på Dagtilbudet+ 3 som følger ut i fra boliger. Side 136

137 Organisering: 3. Tiltaksliste fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen kom frem til 6 innspill til kostnadsreduserende tiltak som er løftet frem som de prioriterte: Ved en samlokalisering se på lederressurs. Det som i dag er to ledere kan bli en leder og en fag- og /eller merkantil ressurs Gjøre forsøk på nye turnuser se på beboersammensetning og kompetansesammensetning Samlokalisering av psykiatri på Lunner gir besparelse på 1 stilling (opprettholde Kalvsjøstua for de som ikke har behov for 24 t tilsyn) Opprettelse av et bo og miljøarbeiderteam vil gi en besparelse på sikt Etablering av Frøystadtunet vil gi en reduksjon i nattevaktressurs (1,4 stilling) Denne tabellen viser prioritering fra gruppene (hvert kryss er en stemme fra en gruppe): Vurdering Foreslåtte tiltak Prioritering 8 Ved en samlokalisering se på lederressurs. Det som i dag er xxxxxx to ledere kan bli en leder og en fag- og /eller merkantil ressurs 7 Samlokalisering av psykiatri på Lunner gir besparelse på 1 xxxxxx stilling (opprettholde Kalvsjøstua for de som ikke har behov for 24 t tilsyn) 7 Etablering av Frøystadtunet vil gi en reduksjon i xxxxxx nattevaktressurs (1,4 stilling) 8 Gjøre forsøk på nye turnuser se på beboersammensetning og kompetansesammensetning xxxxx 7 Opprettelse av et bo og miljøarbeiderteam vil gi en besparelse på sikt xxxxx, (Sparte stillinger brukes Side 137