pust VED LUNGEKREFT s. 5 «Kreftforskeren» Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende eller andre interesserte

Transkript

1 pust mai 2010 I Lungekreftforeningen s. 5 «Kreftforskeren» VED LUNGEKREFT Lungekreftforeningen Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende eller andre interesserte

2 2 I PUST pust Lungekreftforeningen Tullins gate 2, 0166 Oslo Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: Faks: E-post: lungekreft@kreftforeningen.no Leder Regine Deniel Ihlen Kontonummer: Design/layout Gjerholm Design AS Telefon Forsidefoto colorbox.no Hei alle sammen og takk for sist Vinteren har vært lang og kald og det har tatt litt tid å få ferdig vår første utgave av PUST i 2010, men nå er den endelig klar. Den er litt større en vanlig siden vi hadde så mange gode artikler å presentere. Men først en god nyhet. Vi har endelig fått våre egne hjemmesider på plass. Jeg håper dere tar en titt på det og gir oss tilbakemelding. Hittil i år har styrets arbeid dreid seg mest om forberedelser av landsmøte/årsmøte som vi kjørte i egen regi for første gang. Landsmøte fant sted 24. og 25. april på Thon Linne hotell i Oslo med ca. 40 personer tilstede. Styret hadde et håp om at enda flere av våre medlemmer skulle finne veien til Oslo, men vi regner at askeskyene over Norge bidro til at noen av dere ikke fikk mulighet til å ta turen. Nytt av året er at styret har utarbeidet en handlingsplan som fokuser på hva vi skal jobbe med fremover. Vi har valgt ut 3 områder: Vi skal få i gang likemannstjenesten i foreningen. Målet er å kunne gi tilbud om tjenester til både pasienter og pårørende og vi er i gang med å planlegge et kurs for kommende likemenn. Kurset skal finne sted september i Oslo. Det er allerede 12 påmeldte deltakere, men det er plass til enda flere. Er dere interessert i å drive med likemanns-arbeid er det bare å ta kontakt. Vi skal drive med opplysning om lungekreft, ved bl.a. å være tilstede både på Vardesenteret og på Montebello-senteret på diagnosekurs. Vi har også en samarbeidsavtale om å gi ut en CD, «å leve med lungekreft», som er tenkt distribuert til alle som får diagnosen. Vi håper å få den klar til høsten. Vi skal sette lungekreftsaken på dagsorden den 9. november, Lungekreftdagen. Det er viktig for oss å sette fokus på lungekreft og vi håper at Lungekreftdagen vil bidra til at flere får vite om at det finnes en pasientforening. Arbeidet er så vidt i gang men vi håper at det vil ta av etter hvert. Lungekreftforeningen Tilsluttet: Vi skal rekruttere flere medlemmer. Det er viktig at flest mulig vet om oss. Dere kan hjelpe oss med det ved å fortelle andre om at vi finnes. På den måten kan vi nå ut til så mange flere som kan behøve vår støtte. Til slutt vil jeg ønske dere alle en fin vår. Jeg for min del går våren lyst i møte siden jeg skal snart begynne i ny jobb. Det er morsomt med nye utfordringer. Regine Deniel Ihlen, styreleder Tidligere pasient (53), Oslo

3 S T Y R E T PUST I 3 NYTT STYRE I LUNGEKREFTFORENINGEN Årsmøtet i Lungekreftforeningen valgte et nytt styre den 25. april. Det ble besluttet å redusere antall styremedlemmer fra 7 til 5 medlemmer i tillegg til styreleder. F.V.: Anne Jorun Nilsen (vara), Esther Ryberg, Per Bjerve (vara), Elisabeth K. Semprini, Regine Deniel Ihlen (leder), Bjørn Lyster (vara), Eva Laugerud Paulsen, Ivar Nummedal, Alf Gullik Hansen.

4 A R T I K K E L «Lungepakken» et smidigere forløp for lungekreftpasienter ved UNN Kilde: UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE. AV: Hege Andersen, prosjektleder pasientforløp UNN HF «Lungepakken» ble lansert på Universitetssykehuset Nord-Norge den 19. okotober Denne er resultatet av et stort prosjektarbeid med formål å utforme et smidig behandlingsforløp for lungekreftpasienter i UNN, og bl.a. å korte ned tiden fra mistanke om diagnose til gjennomført behandling. Ved UNN HF er årlig om lag 130 pasienter rammet av lungekreft. Antallet nye pasienter forventes å øke i årene framover. Lungekreft er som kjent en svært alvorlig diagnose, med høy dødelighet. Kortere tid fra diagnose til behandling kan forbedre utfallet i noen tilfeller. Vel så viktig kan det være at pasientens subjektive opplevelse av sykdomsforløpet og behandlingstiden kan bedres betraktelig dersom ventingen reduseres. Lang ventetid avdekket Dette var utgangspunktet for pasientforløpsprosjektet som startet våren Lungekreftforløpet er en av de fire pilotprosjektene UNN har kjørt i Arbeidet inkluderte alle relevante avdelinger og faggrupper som deltar i utredning, planlegging og behandling av lungekreftpasienten på UNN. Oppdraget var å få igangsatt tiltak som reduserer ventetiden før behandling av lungekreftpasientene, fortrinnsvis som en Lungepakke. Undersøkelser viste at de ulike delprosessene i behandlingsforløpet hver for seg ikke nødvendigvis tok for lang tid, men sammenlagt og inkludert tidsforløpet mellom de ulike prosessene ble tiden fra mistanke om kreft til behandling lang. Tid fra første røntgen thorax til henvisning for første behandling (diagnostisk gjennomløpstid) var 64 dager (median) eller 108 dager (gjennomsnitt). Endringsvilje hos ansatt Personell som arbeider med lungekreftpasientforløpet erkjenner at det er både behov og potensial for forbedring. Dette bekreftes av at hele 85 % av ansatte som hadde befatning med denne pasientgruppen i en medarbeiderundersøkelse våren 2009 mente det er behov for å forandre på arbeidsprosessene i egen avdeling. Fokusgruppen kom med forslag til et forbedret pasientforløp, Lungepakke, samt en rekke tiltak for å få til denne endringen. Hovedsiktemålet var å etablere nye prosedyrer for pasientflyt der det diagnostiske pakkeforløp for pasienter med lungekreft tar maksimalt 4 uker ved UNN HF. Forbedret henvisningsrutine Av tiltak som inngår i den såkalte Lungepakken nevnes kort; Standardisert og forbedret henvisningsrutine, histologiremisse, etablering av en standard blodprøvepakke, bedrede rutiner for biopsi, ukentlig tverrfaglig Lungemøte og styrket ordning med pasientansvarlig lege. Gevinst for pasienten Det faktum at det i framtiden vil ta kortere tid gjennom utredning og behandling forventes å ha stor betydning for pasienten. For noen kan dette også gi behandlingsgevinst. Forutsigbarhet kan også bidra, både fordi pasienten får bedre oversikt over sitt eget forløp i utredning og behandling og fordi de kan forholde seg til en pasientansvarlig lege og sykepleier. Det er rimelig å anta at dette også oppfyller det alltid tilstedeværende informasjonsbehovet på en bedre måte. Standardisering og forutsigbarhet Seks leger fra ulike spesialiteter - primærlege, lungemedisin, onkologi, radiologi og patologi har jobbet for å skape prosedyrer for et raskest og best mulig utrednings- og behandlingsforløp for lungepasienter. Målet med å standardisere er å forenkle og effektivisere ressursutnyttelsen, og oppnå en forbedring av forståelsen for roller, ansvar og avhengighetsforhold i hele behandlingskjeden. Bedret dokumentasjon og rutiner for å melde pasienten gjennom systemet sparer dobbeltarbeid, tid og frustrasjoner. En enklere og mer effektiv måte å føre pasienten gjennom systemet på kan altså bedre det daglige arbeidsmiljøet for ansatte i helsevesenet. For samarbeidspartnere, fastleger og lokalsykehus kan et kjent pasientforløp adopteres og brukes ved informasjon og henvisning. Prosedyrer utarbeidet i prosjektet kan gjøres gjeldende for flere. Det foretas kontinuerlige målinger det neste halve året for å vurdere om UNN når sin målsetting om at tiden fra diagnose til behandling ikke skal overstige 4 uker.

5 A R T I K K E L PUST I 5 Norges beste unge forsker AV: Geir Forbregd, DRIVA Vi arbeider med å finne ut hvilke lungekreftpasienter som best hjelpes av kjent medisin mot blodkarvekst for å optimalisere behandlingen av disse. merkelsen, men også ydmyk i forhold til den. Dønnem sier han ikke kunne fått prisen uten det gode samarbeidet med resten av gruppa. For hans forskning er ikke et soloarbeid. I hans gruppe jobber nå 15 personer, leger, bioingeniører og patologer, med blodkarvekst. GLAD FOR PRISEN: Tom Dønnem er ydmyk over å ha blitt kåret til beste norske unge forsker. Tom Dønnem er kåret til Norges beste kreftforsker under 40 år av kreftforskerne sjøl. Surnadalingen Dønnem, som er kreftspesialist og har doktorgrad på lungekreft, får prisen for sitt arbeid for å hindre blodkarvekst hos lungekreftpasienter. Kreftsvulster trenger blod for å vokse. Strypes tilførselen av blod stoppes kreften fra å spre seg. Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv. Fire av fem pasienter dør. Vi arbeider med å finne ut hvilke lungekreftpasienter som best hjelpes av kjent medisin mot blodkarvekst for å optimalisere behandlingen av disse, og samtidig luke ut de pasienter som ikke hjelpes av samme medisin, sier overlege Tom Dønnem ved kreftavdelinga på Universitetssykehuset i Nord-Norge, til Driva. Onkologisk forum, en samling av de fleste kreftspesialister og kreftforskere i Norge, står bak prisen. Overrekkelsen skjedde i Oslo i midten av november. Dønnem er stolt og glad for ut Jeg skylder prisen et veldig godt forskermiljø ved UNN. Vi hjelper hverandre og gjør hverandre god. Det er som gofotteorien til Eggen, sier Dønnem. Totalt i Norge er det mange grupper som jobber med ulike typer av kreftforskning. Hver av disse gruppene nominerte en kandidat til å bli årets forsker, av disse ble Dønnem plukket ut. Et kriterie for å bli valgt er publisering av artikler. Jo flere artikler, jo bedre sjans til å vinne, og Dønnem har funnet tid til å publisere mye om arbeide med å hindre blodkarvekst hos lungekreftpasienter. Så kan man spørre seg om dette er rettferdig eller ikke, men publiserte artikler er noe man blir målt på, sier Dønnem. Siden han var ferdigutdannet som lege for elleve år siden har 39- åringen jobbet ved UNN. De siste fire årene som forsker på heltid. Dønnem er takknemlig for muligheten som gis til forskning både fra sykehusets side, men også sponsorer. Vi har vært veldig heldig med finansieringen og forholdene ved sjukehuset er lagt godt til rette, sier Dønnem. Sjøl om Dønnems gruppe har kommet et stykke på veg, er det ennå mye arbeid som gjenstår for å finne medisin som virker like godt mot blodkarvekst hos alle typer lungekreftpasienter. Vi må gjøre den etablerte behandlingen bedre for at den skal ha størst mulighet til å hjelpe, sier Dønnem.

6 R E F E R AT Lungekreftforeningens Landsmøte og årsmøte 2010 Lungekreftforeningens andre lands- og årsmøte fant sted på Thon Linne Hotell i Oslo den 24. og 25. april, med vel 30 medlemmer tilstede. av: styremedlem Elisabeth K. Semprini Årets konferansier var Lungekreftforeningens styreleder, Regine Deniel Ihlen. Årets program gav oss en spennende og informativ innsikt i alt fra fenomenet fatigue til hvordan et kirurgisk inngrep foregår, med en fabelaktig oppfriskende pauseunderholdning. Også Landsmøtet fikk merke konsekvensene av Eyjafjallajökulls askesky ved at ikke alle de opprinnelige foredragsholderne kunne møte dessverre, men disse ble erstattet av like interessante og dyktige fagpersoner. Lungekreftforeningens faglig tilknyttede rådgiver, overlege Paal F. Brunsvig (Oslo Cancer Cluster og Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet), innledet foredragsrekken med nyheter innen lungekreftforskning. Brunsvig kunne bl.a. fortelle om hvordan en nå økende og intensivert gentesting av lungekreftdiagnostiserte gir en mer skreddersydd behandling for hver enkelt pasient. Underholdningen kom tidlig på programmet, men ikke mindre velkommen for det. Koret Koradium underholdt i 30 minutter og hadde et fantastisk morsomt og variert program. Koret består av ansatte ved Radiumhospitalet og var et profesjonelt og forfriskende pust, som vi gjerne inviterer tilbake ved en senere anledning. Etter lunsjen fikk vi en hilsen fra Kreftforeningen v/jan Egil Aase, som understreket hvor viktig pasientforeninger er i arbeidet med spesielt likemannsarbeid for både pasienter og pårørende, og ønsket oss lykke på veien fremover med nettopp dette arbeidet. Neste bidrag på programmet var kirurg Lars Jørgensen (Thoraxkirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet). Han er den ene av to kirurger ved Rikshospitalet som opererer lungekreftpasienter. Etter sentralisering av kirurgiske inngrep for bl.a. lungekreftpasienter har Jørgensen, og hans kollega Steinar Solberg, hatt en betydelig økning i antall operasjoner. I motsetning til hva man kanskje ville tro har dette vist seg å være en stor fordel for både kirurg og pasient. Et økt antall operasjoner pr. kirurg viser nemlig at de rett og slett blir bedre til å operere p.g.a. den økte erfaringen det medfører. Dette igjen fører til økt presisjon og gir også muligheten for økt antall operasjoner. Til sist vet man av erfaring at flere operasjoner igjen fører til færre dødsfall for lungekreftrammede. Avslutningsvis viste Jørgensen oss fasinerende bilder og film fra operasjoner utført på lungekreftpasienter. Rådgiver, overlege Paal F. Brunsvig Spesialrådgiver i Kreftforeningen, Bodil Husby kunne deretter informere oss om rettigheter og levekår kreftpasienter og deres pårørende har i Norge i dag. Det kan være vanskelig å finne frem til dette i jungelen av statens regler og støtteordninger. Kreftforeningen har derfor en meget god, og lett tilgjengelig, informasjonstjeneste for nettopp kreftrammede i forhold til krav og rettigheter. Deres meget treffende motto er Gode tjenester til riktig tid. Husby kunne også informere om at Kreftforeningen har en årlig pott på 5 millioner kroner hvor pasienter og pårørende kan søke om personlig økonomisk støtte i hverdagen. Sykepleier Solveig Meier Myklebust (Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet) ga oss en innføring i fenomenet Fatigue. Mange kreftrammede opplever å bli rammet av dette på et eller annet tidspunkt. Fatigue er enten akutt eller kronisk, og årsakene er mange. Hovedsaklig kommer fatigue av selve sykdommen, behandlingen, smertene, og/eller er mentalt betinget. Fatigue rammer mange hvert år, og ikke kun kreftsyke. Helsevesenet er derfor heldigvis blitt økende opptatt av hvordan kartlegge fenomenet, informere og lære

7 PUST I 7 Koret Koradium. Koret består av ansatte ved Radiumhospitalet. Under årets middag. pasienter og pårørende om hvordan å leve med og ikke mot fatigue, samt lære pasienter å redusere opplevelsen av fatigue. Til sist på programmet fortalte Paal F. Brunsvig om behandlingsformen stereotaksi. Dette er en egen metode innen strålebehandling, med tilnærmingsvis kirurgisk presisjon. Stereotaksi benyttes i dag spesielt for pasienter med svulst på hjernen, men også for noen pasienter med inoperabel lungekreft. En stor fordel med denne behandlingsformen er at den bl.a. dreper langt færre friske celler, enn ved vanlig strålebehandling. En lang dag med et meget variert, informativt og spennende program gjorde de fleste av oss klare for en liten hvil. Felles middag, sedvanen tro, stod deretter på programmet et par timer senere. Årets middag, og påfølgende sosialt samvær i hotellets bar, var like fantastisk som i fjor. Kjente og ukjente fjes fikk utvekslet egne historier og erfaringer til langt utpå kvelden. En ubeskrivelig god og viktig opplevelse å få med seg videre. Søndag ble årsmøtet avholdt for foreningens medlemmer. Styret kunne da, ved leder Regine Ihlen, presentere foreningens årsregnskap for 2009, samt forslag til budsjett for Årsberetning for 2009 og handlingsplan for ble også forelagt årsmøtet. Lungekreftforeningen er en ung forening, men styret fikk mye god tilbakemelding på det foreningen allerede har fått til. Styret vil med dette takke alle som er medlemmer, og som på andre måter støtter vårt arbeid. En spesiell takk går til de foredragsholderne som utgjorde årets fantastiske program på landsmøtet, samt Kreftforeningens representanter som alltid stiller ved behov. Og ikke minst vil vi takke foreningens medlemmer som møtte opp denne helgen. Deres velvilje, forslag til saker å ta opp fremover, personlige engasjement og, ikke minst, fantastiske humør og pågangsmot er vår viktigste drivkraft og gir oss en vitamininnsprøytning for videre arbeid i foreningen. Vi håper å se DEG i 2011!

8 A R T I K K E L Kirurgisk behandling av lungekreft AV: Steinar Solberg Overlege dr. med. Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet Rikshospitalet i dag og i Her vil vi i år komme opp i om lag 130 operasjoner for lungekreft. Kirurgi er den behandling for lungekreft som har de beste resultater. Andre behandlingsformer er stråler og kjemoterapi (cellegift), og dette kan være aktuelt som eneste behandling eller som tilleggsbehandling ved kirurgi. Internasjonale retningslinjer sier at 25 % av dem som får lungekreft skal opereres. I Norge ser vi nå ut til å være på god vei mot dette målet. Forekomst (epidemiologi) Lungekreft utgjør % av alle nye kreftdiagnoser og om lag 2300 mennesker får denne diagnosen årlig i Norge. Tobakksrøyking er den viktigste årsak til lungekreft. I lungekirurgiregisteret i Norsk Thoraxkirurgisk forening registrert vi for 2008 at det ble gjort 502 operasjoner for lungekreft i Norge. Anatomi Vi har fem lungelapper, - tre på høyre- og to på venstre side. De enkelte lungelapper inndeles i segmenter som har egne luftveier (bronkier) og blodforsyning. Både på røntgenbilder og ved operasjon vises spaltene mellom lappene godt og er de anatomiske skiller mellom lungelappene. Høyre lunge utgjør gjennomsnittlig 55 % av den totale lungemengde hos hver enkelt av oss, og venstre da 45 %. Således er det et større inngrep å fjerne hele høyre lunge enn å fjerne den venstre. Lungene har all sin tilhefting mot brystskilleveggen (mediastinum) her går også luftveiene samt blod- og lymfekar. Mellom lungene og brystveggen er det et tynt væskesjikt som gjør at lungene og brystveggen kan bevege seg i forhold til hverandre. Operabilitet Det er to forhold som avgjør om en pasient med lungekreft kan opereres eller ikke. Det første er at kreftsykdommen er begrenset, og vi ikke har funnet tegn på at sykdommen har kommet så langt at vi ikke kan få gjort en komplett fjerning av alt kjent kreftvev. Størrelsen på svulsten er i seg selv ikke grunn til ikke å kunne operere, men store svulster vil ofte ha vokst inn i sentrale strukturer som gjør operasjon umulig. Spredning til lymfeknuter i samme lunge hindrer ikke operasjon, men om lymfeknuter utenfor samme lunge inneholder kreftvev vil det være riktig med annen behandlingsform enn kirurgi. Spredning av lungekreft til andre organer er også grunn til å velge annen behandling enn kirurgi. Det andre forhold er om pasienten vil tåle operasjonen. Forhold som kan gjøre at det ikke kan opereres er tilleggssykdommer som for eksempel hjerte og lungesykdommer, samt om lungefunksjonen er så redusert at pasienten ikke vil ha nok lungevev etter fjerning av lungevev. Operasjonen Operasjon for lungekreft foregår med pasienten i sideleie, og med armen opp og til siden slik at vi kommer godt til i den aktuelle brysthulen. Det at armen holdes unna operasjonsfeltet er årsaken

9 PUST I 9 til at ganske mange opererte har ømhet og smerter i skuld-eren på den side de er operert. Disse skulderplagene går over i løpet av noen dager. Over 90 % av alle operasjoner gjøres som åpen operasjon, og de resterende foregår som kikkehullsoperasjon (thorakoskopi). Ved operasjon går vi inn mellom to ribben, og sperrer de fra hverandre og vi kommer da till i brysthulen og kan fjerne kreftsvulst og nødvendig omliggende lungevev. Hvor mye lunge må vi fjerne? Det kan dreie seg om alt fra å fjerne en kile (kilereseksjon) fra en lungelapp, fjerning av et anatomisk segment av en lapp (segmentektomi) fjerning av en lungelapp (lobektomi), og om vi fjerner 2 lungelapper som er aktuelt på høyre side kalles det bi-lobektomi. Fjerning av en hel lunge kalles pneumonektomi. Ved alle disse operasjonsformene kan det være aktuelt å fjerne deler av omgivende strukturer som brystvegg, mellomgulv (diafragma) eller hjertepose (perikard). Svulstens utbredelse bestemmer hvor mye lunge og eventuelt omgivende strukturer som må fjernes. Det idelle, ut fra betraktninger om kreftsykdommen og mulig spredning til lymfebane gjør at vi tilstreber å fjerne en lungelapp som minimum. Men, om pasienten har redusert lungekapasitet kan vi fjerne mindre deler av en lapp. Vi fjerner også lymfeknuter fra lungehulen. Alt vi fjerner legges på glass, merkes nøye og sendes til undersøkelse i mikroskop for en endelig avklaring om utbredelse av sykdommen. På Rikshospitalet driver vi, i samarbeid med Radiumhospitalet, et forskningsprosjekt omkring basal biologi ved lungekreft. Etter samtykke fra hver enkelt pasient tar vi blodprøver, benmarg, vevsprøve fra kreftsvulst og fra normalt lungevev. Dette vil over tid øke vår kunnskap om denne sykdommen. Her ligger pasienten klar til operasjon Pilen peker på en kreftsvulst i høyre lunge. Dette er et CT-bilde som gjøres på alle med mistanke om svulst i lunge. Her ser vi den samme svulsten som er avbildet på CT. Når det som skal fjernes er fjernet sikrer vi at det ikke er blødninger, og vi sjekker for luftlekkasje fra gjenværende lungevev. Det legges dren slik at væske og luft som ofte lekker litt etter operasjon kan komme ut. Dren beholdes i noen dager etter operasjonen. Etter operasjon er det viktig at pasienten kommer raskt i aktivitet. Kommer seg på bena og trener med fysioterapeut både armer og ben, og ikke minst lunger med pusteøvelser med å puste ut mot motstand (PEEP-fløyte). Alle opererte skal delta aktivt med slike øvelser! Skal de som er operert for lungekreft være spesielt forsiktige etter operasjon? Svaret er nei! Brystkassen og øvrig vev er så godt lukket at det ikke er risiko for at noe går i stykker om man er for aktiv. De som har fått fjernet en hel lunge skal være forsiktig med å stupe ut i hav eller vann etter operasjon. Du flyter nemlig litt dårligere med kun en lunge. Derfor skal de med en lunge starte bading på grunna slik at de vender seg til at de flyter litt dårligere og litt skjevt etter at en lunge er tatt bort. Denne svulsten fjernes med en kile av omgivende lungevev. Fjerningen foregår ved hjelp av et apparat som både kutter lungevevet og forsegler kanten etter fjerning slik at luft og blod ikke lekker ut.

10 B J Ø R N S H J Ø R NE Finmarksvidda: 2 samer på snøskuter er alene på vidda og de kolliderer. Så sier den ene. Du har jo vikeplikt. Ja, men jeg ville ikke benytte den Hos frisøren: Jeg vil bli klippet som min bror. Hvordan har han det? Takk bare bra. Naturen vår den skjønne Av Marit Irene Jensen Naturen vår den skjønne der ute i det grønne er alt nå farget hvitt og alt er ditt og mitt Vi måker sne, og ber, Gud, ikke slipp ned mer nå vil vi ha litt vår på stiene vi går Og etter våren kommer en masse sol og sommer vi lengter alle dit til våres paradis Så kjære vår natur la oss få gå vår tur langs sand og strand og sol ikke kaldt som langt mot nord

11 Annonse

12 Innmelding Ja, jeg vil bli medlem i Lungekreftforeningen. Årskontingenten er kr 200,- pr. år. Jeg er: Pasient/tidligere pasient Pårørende Annet Navn: Adresse: Postnr.: Telefon: Poststed: Mobil: E-post: Fødselsdato: Underskrift: Innmeldingsblanketten sendes til: Lungekreftforeningen, Pb. 4 Sentrum, 0101 Oslo, eller du kan registrere deg på Du kan også sende e-post til: lungekreft@kreftforeningen.no, eller ringe telefon Du kan også gi din støtte på følgende kontonummer: Medlemskapskonto: Minnegavekonto: I samarbeid med: Du finner mer informasjon om foreningen på Lungekreftforeningen