pust s. 6 «Markering av lungekreftdagen» Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende eller andre interesserte

Transkript

1 pust desember 2010 I s. 6 «Markering av lungekreftdagen» Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende eller andre interesserte

2 2 I PUST pust Tullins gate 2, 0166 Oslo Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: Faks: E-post: lungekreft@kreftforeningen.no Leder Regine Deniel Ihlen Kontonummer: Design/layout Gjerholm Design AS Telefon Forsidefoto colorbox.no Tilsluttet: Hei alle sammen og takk for sist To år. Den 9. november var det to år siden ble stiftet. Mye har skjedd i løpet av disse to årene. Vi blir stadig flere som engasjerer oss for lungekreftsaken og det er gledelig. 9. november ble lungekreftdagen markert for første gang i Norge. Dagen ble markert flere steder i Norge. Mange ildsjeler fra styret var i sving og våre stand ble besøkt av mange, både pasienter, pårørende og helsepersonell. I forkant av arrangement var det artikler om oss i lokale aviser flere steder i landet. Styret er meget fornøyd med den responsen vi har fått samtidig som jeg er litt forundret over at det fortsatt finnes mange som ikke har hørt om tidligere. Vi må nok gjøre en tidligere innsats neste år for å nå enda flere, men først og fremst vil jeg gjerne takke alle dere som har gjort en innsats rundt denne markering. Alt arbeid som ble lagt ned ved markeringen har gjort meg stolt av å være leder i foreningen. Jeg hadde vært sliten en god stund, men nå føler jeg at jeg har fått energi på nytt og det har gitt meg lyst til å fortsette å arbeide videre for lungekreftsaken. Årets markering har vist oss at det er behov for vår forening. Vi vil fortsette å ha arrangement rundt Lungekreftdagen i årene fremover. Neste år håper jeg at vi kan ha arrangementer på enda flere steder enn i år. Vi begynte forsiktig nå i 2010, men vi vil nok utvide etter hvert. Vi er også glade for tilbudet dere i Mandal-området nå har fått. Dere har nå fått et samlingspunkt på Kreftkafee n. Takk til dere frivillige som har tatt initiativ til dette. Kreftforeningens årlig aksjon Krafttak mot kreft vil i 2011 samle inn penger til forskning på kreftformer med lav overlevelsesprosent. Lungekreft er den kreftdiagnose som tar flest liv her i Norge og vi vil derfor bli direkte berørte av innsamlingsaksjonen. Jeg håper, og oppfordrer, derfor dere alle til å støtte opp om aksjonen. Dette er siste nummer av PUST i år og jeg vil benytte anledningen til å ønske dere alle sammen en God jul og ett godt nyttår. A R T I K K E L 3 Formiddagskafé i Mandal åpnet Av: PH.D. og forsker Trond-Eirik Strand, Kreftregisteret Fra venstre: Esther Ryberg fra, frivillighetskoordinator Hanne Nøding-Ekeland, seksjonssjef Geir Wehus i Kreftforeningen Sør-Vest, Linda Bjoland og Kari Felicia Nestande fra Kreftforeningen og Bjørg Hodne Furholt. Formiddagskafe arrangeres annenhver tirsdag på Kjøbmandsgaarden hotell i Mandal fra kl Formiddagskafeen er et utformelt formiddagstreff for voksne som har eller har hatt kreft, pårørende, etterlatte eller andre som er berørt av kreft. Initiativtakerne er Esther Ryberg fra og Bjørg Hodne Furholt, som har diagnosen underlivskreft. De fikk ideen til kafeen da begge møttes på Kreftforeningens eksisterende kafe tilbud i Kristiansand. Frivillighetskoordinator Hanne Nøding-Ekeland i Kreftforeningen Sør-Vest tror tilbudet vil bli hyppig benyttet Det er første gang Kreftforeningen kommer med et slikt tilbud utenom våre egne lokaler. Og det er lokale ildsjeler med gode nettverk som står i front, så dette tror jeg blir bra sier hun. Takk til Esthers datter Anne Silje Ryberg Skogsfjord, som stiller lokalene i Kjøbsmandsgaarden til disposisjon. Esther har lenge vært på leting etter sambygdinger: Siden jeg fikk diagnosen lungekreft for tre år siden, har jeg ønsket meg et slikt tilbud, sier hun. Det blir en uformell møteplass med lav terskel, varme vafler og romslige kaffekopper. Her kan du komme for å lese avisen eller ta en kaffe, snakke om egen sykdom eller hverdagslige ting. Siden jeg fikk diagnosen lungekreft for tre år siden, har jeg ønsket meg et slikt tilbud Regine Deniel Ihlen, styreleder Tidligere pasient (54), Oslo Kafeen vil holde åpent for alle annenhver tirsdag fremover.

3 A R T I K K E L A R T I K K E L 5 Presentasjon av Levekår- og rehabiliteringsseksjonen i Kreftforeningen Likemannskurs september på Soria Moria Hotell og konferansesenter i Oslo AV: Regine Deniel Ihlen Tekst: Bodil Husby i kreftforeningen, foto: Marianne Otterdal-Jensen Levekår- og rehabiliteringsseksjonen har det faglige og koordinerende ansvaret for levekårs- og rehabiliteringsarbeidet i Kreftforeningen. Vi er lokalisert ved hovedkontoret i Tullinsgate 2 i Oslo. Fra januar-11 er vi en seksjon med 6 stillinger. Vi er tre sosionomer i seksjonen som har et spesielt ansvar for de oppgavene som skisseres nedenfor. Alle tre har en lang og variert arbeidspraksis Bodil Husby i Kreftforeningen både fra sykehus og fra ulike enheter i kommuner. Vi samarbeider med sykepleierne på Kreftlinjen og juristene/advokatene spesielt i forhold til rettighetstjenesten. Det er denne tverrfagligheten som sikrer god kvalitet på våre tjenester. Seksjonen koordinerer og kvalitetssikrer levekårs- og rehabiliteringsarbeidet i Kreftforeningen i samarbeid med kolleger i Kreftforeningens landsdekkende seksjoner (7 kontorer lokalisert i hhv. Tromsø, Trondheim, Hamar, Oslo, Tønsberg, Kristiansand, Bergen). Seksjonens viktigste arbeidsoppgaver er: Informasjon om rettigheter for pasienter og pårørende. Dette gjør vi med bruk av følgende virkemidler: Rettighetstjenesten betjenes av jurister/advokater og sosionomer. Rettighetstjenesten er en del av Kreftlinjen. Rettighetstjenesten nåes ved å ringe Kreftlinjen på telefon ; ved tastevalg 2 får man snakket med en sosionom eller jurist/advokat. Vi kan også nåes ved så sende e-post til: rettigheter@kreftforeningen.no. Brosjyren: Rettigheter for pasienter og pårørende. Vi har oppdatert informasjon om rettigheter på hjemmesiden Undervisning i form av åpne møter om rettigheter og muligheter rundt om i landet. Disse møtene er for pasienter, pårørende, fagfolk og andre interesserte. Deltakelse i møtene er gratis. I forbindelse med møtene gies det individuell råd- og veiledning dersom noen ønsker det. Nyhetsbrev: Oppdatert informasjon om nyheter i Folketrygden, andre rettigheter, og viktige endringer. Sendes ut til alle landets sykehussosionomer som arbeider med kreftpasienter. Økonomisk støtte til pasienter: Kreftforeningen forvalter flere legater og gaver som har som formål å yte støtte til kreftpasienter som har fått økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdom og behandling. Det største legatet er Nini og Arne Durbans legat for støtte til kreftrammede. Det er et eget søknadsskjema til formålet. Skjema og informasjon om ordningen finne på våre nettsider Søknadene behandles hver måned. Systemrettet påvirkningsarbeid: Vi erfarer at mange sliter med å få tilgang på kompetent informasjon om sine rettigheter og muligheter i det offentlige velferdssystemet. Dette kan være en påkjenning og en stor utfordring når du er syk og behandles for kreft. Vi arbeider systematisk for å få til et godt samarbeid med NAV for å bidra til optimale tjenester for vår målgruppe. Vi har utviklet et undervisningsopplegg om kriser, kommunikasjon og kreft. Dette tilbyr vi gratis til rådgivere i NAV. Samarbeid med pasientforeningene: Vår seksjon har et sterkt ønske om å ha kontakt med pasientforeningene for sammen å arbeide for et felles mål om bedre livskvalitet og levekår for pasienter og pårørende. Vi ønsker å bidra med vår kunnskap og ikke minst få anledning til å lære av dere som har skoen på. Vi deltar i landsmøter for å øke vår kompetanse om den aktuelle pasientgruppen og for å knytte kontakter med dere som er pasienter og medlemmer i foreningene. Vi har fordelt foreningene mellom oss. Jeg har den glede av å være kontaktperson for. Det å være kontaktperson innebærer at vi kan bidra med et samarbeid på rettighetsspørsmål, vi kan forespørres om undervisning på bla annet landsmøter, lokale møter, skrive i medlemsblader. Vårt mål er å være en god samarbeidspartner og medspiller. Representanter fra Carcinor og fra koser seg sammen på kurset Mange av dem som er rammet av kreft ønsker å kunne prate med noen som har gått gjennom noe av det de selv er midt oppi. Å treffe noen som har gjennomlevd en kreftsykdom, eller vært pårørende, kan gi pågangsmot og styrke til å takle sykdommen bedre. En likemann er først og fremst et medmenneske som i kraft av sine erfaringer kan være til hjelp for andre mennesker i deres bearbeiding av egen livssituasjon. Likemannens viktigste kompetanse er egne livserfaringer. Likevel skal vi som organisasjon sørge for kvalitetssikring av vår likemannsvirksomhet og vi tilbyr nå kurs for alle de av dere som ønsker å jobbe som likemenn i pasientforeningene. har ikke enda etablert likemannstjenesten og behovet for skolering av likemenn er stort. Derfor ble det tatt initiativ overfor Carcinor (pasientforening for folk med nevroendrokrin kreft) om å arrangere et kurs i likemannsarbeid. Kurset ble arrangert på Soria Moria Hotell i Oslo september Åtte medlemmer i og 12 medlemmer fra Carcinor fikk en innføring i hva det vil si å være likemann i en pasientforening. Lørdag sørget Kreftforeningen for meget gode foredragsholdere fra Kreftlinjen: Seksjonssjef Else Støring og rådgiver Marie Storjord. Programmet skulle gi oss forståelse for vårt arbeid som likemann, rolleavgrensning, oppfølging og veiledning. Styrelederne Regine Deniel Ihlen fra og Tore Aasbu fra Carcinor kan endelig slappe av etter første økt på kurset. Følgende tema ble presentert: Rollen som likemann Forventninger Den gode samtalen Den gode hjelperen Hva er godt nok Dag to ble foreningene delt og vi fikk tid til å diskutere hvordan vi skulle rigge opp likemansarbeidet i. Evalueringen etter kurset viste at 90 % svarte at det faglige innholdet i foredragene var enten bra eller meget bra. Et vellykket kurs som må følges opp. En likemann er først og fremst et medmenneske som i kraft av sine erfaringer kan være til hjelp for andre mennesker i deres bearbeiding av egen livssituasjon

4 6 A R T I K K E L 7 Markering av LungekreftDagen Overlege Anne Naalsund AV: Regine Deniel Ihlen Profesor Gunnar Kvalheim Markering av lungekreftdagen i Oslo Lungekreftdagen ble markert på Vardesenteret ved Radiumhospitalet i Oslo den 9. november Tilstede var både pasienter, representanter fra helsefaglig miljø, legemiddelfirma og Kreftforeningen. Dagen var annonsert på forhånd med plakater plassert på de fleste sykehusene i Oslo og i Kreftforeningens lokaler. Alle medlemmer i Osloområdet fikk egen invitasjon fra styret i. Hvorfor valg av Vardesenteret som møteplass? Vardesenteret er etablert av Kreftforeningen og Oslo universitetssykehus for å gi kreftrammede og deres pårørende et omsorgstilbud som møter dagens og fremtidens behov for helhetlig kreftomsorg. Vardesenteret har som formål å være arena og møteplass for kreftrammede, pårørende og helsefaglig personell med aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring. Vardesenteret er senteret for likemannstjenesten ved Radiumhospitalet og vi har to representanter fra som bemanner kontoret. Derfor var valget enkelt for oss m.h.t. plassering av vår markering i Oslo. Markeringen begynte med sosialt samvær og kaffe med noe å bite i. Det er alltid hyggelig å møte våre medlemmer selv om det ikke skjer så ofte. Det faglige programmet startet ved at styreleder i ønsket velkommen og fortalte hvorfor Lungekreftdagen nå blir markert i Norge. Heidi Skaara Brorson, leder for Avdeling for pasientstøtte og frivillighet i Kreftforeningen, ønsket oss lykke til med dagen og påpekte at likemannsarbeid vil være et av de viktigste satsingsområdene pasientforeninger må fokusere på. Det faglige programmet var variert: Overlege Paal F. Brunsvig presenterte Nytt om lungekreftforskning. Et tema som er veldig etterspurt av våre medlemmer. Professor Gunnar Kvalheim holdt et meget interessant foredrag om Kreftvaksine - Fremtidens behandling av kreft. Overlege Anne Naalsund snakket om Kvinner og lungekreft. Et tema det ikke snakkes nok om. Bodil Husby fra Kreftforeningens rettighetstjenester var til stede for å svare på evt. spørsmål fra pasienter og pårørende. I tillegg ble det tid til omvisning på Vardesenteret v/ daglig leder Rebekka Nøkling. Dette ble en fin markering og vi satser på ny markering i november neste år. Lungekreftdagen i Østfold Fra venstre: Gard Strømberg, Laila Simonsen og Alf Gullik Hansen AV: Alf Gullik Hansen Lungekreftdagen i Østfold varte faktisk i to dager. 9.november var det stand ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. Alf Gullik Hansen fra styret i, og hans datter betjente standen med blader og materiell om foreningen samt brosjyrer fra Kreftforeningen. Det viste seg at informasjon ved plakater og annonsering i lokalavisene har hatt god effekt i Østfold. Alle som besøkte vår stand hadde fanget opplysning om våre stand gjennom media. I Fredrikstad besøkte i alt 14 personer vår stand som var åpent fra kl til 14 00, og blant disse var det pasienter, pårørende og helsepersonell. Det ble gode samtaler og det var gripende å høre folks forskjellige historier og opplevelser rundt sykdommen. Etterpå ble det besøk på Lungeavdelingen, Kreftavdelingen og Kreftpoliklinikken ved Sykehuset Østfold. Her leverte vi blader og brosjyrer om, og på alle avdelingene ble vi meget godt mottatt og alle ønsket oss lykke til med det viktige arbeidet i. Den 10. november reiste Alf Gullik og hans datter Monica til Sarpsborg Sykehus for også der å holde stand for. Dette ville også vise seg å være meget vellykket. Allerede fra klokken 11.00, hadde vi det første besøket. De som besøkte vår stand hadde ikke hørt om men var glad for at en slik forening fantes. Blant de besøkende var det to personer fra Sarpsborg som har vært medlem av siden foreningen ble stiftet 9. nov Det ble spesielle samtaler med disse. De viste positive holdninger og hadde stor livsglede i hverdagen. Det er godt å vite at det finnes mennesker som virkelig greier å holde positiviteten oppe i en vanskelig situasjon. Slik skal det jo være. Det viser seg faktisk at det blir mange av oss etterhvert. Læring og Mestringssenteret for Østfold ligger også på Sarpsborg Sykehus. Vi besøkte senteret og fikk en varm mottakelse. De var glade for å kunne videreformidle våre blader og brosjyrer og å komme i kontakt med oss i. Vi ble enige om å holde kontakten vedrørende videre samarbeide. Lungekreftdagen i Kristiansund Randi Nummedal og Jorunn Andresen på stand på kjøpesenter Amfi Storkaia Brygge AV: Ivar Nummedal Markeringen av Lungekreftdagen i Auditoriet på Sykehuset 9.nov Det var overraskende god oppslutning om møtet. Mellom 20 og 25 deltakere hvorav syv var medlemmer. Ivar Nummedal tok opp temaet Hvorfor pasientforening? og Jorunn Andressen snakket om Hva er likemannsarbeidet, dvs. å gi hjelp, støtte og råd til pasienter som har eller har hatt en lungekreftdiagnose, og ivareta deres og deres pårørendes interesser. Torhild Kisvik - kreftstykepleier og leder for Lærings- og mestringssenteret snakket blant annet om kurs som de kunne være med å Ivar Nummedal informerte om markering av lungekreftdagen arrangere dersom interessen var tilstrekkelig stor. Pasientene fikk også innføring i cellegiftbehandlingens forskjellig bivirkninger samt livet etter behandling og om livskvalitet. Fysioterapeuten, Sunniva kom som en frisk pust da vi hadde behov for å strekke både på armer og ben og litt av kroppen ellers. Hun kunne samtidig fortelle at det var anledning til å delta i trimmgrupper på sykehusets under kyndig veiledning. Det var meget god stemning og en fin dialog mellom foredragsholderne og møtedeltagerne. s representanter tok opp temaet om å komme sammen senere, noe som viste seg å være en god ide. Vi ble enig om og møtes igjen fredag 4.des kl i Læring- og mestringssenteret sine lokaler til kaffe og prat. Program for dagen: Velkommen m/kaffe og frukt. Presentasjon av lungekreftforeningen v/møteleder Ivar Nummedal - styremedlem LKF. Hvem er vi? Hva jobber vi med og hvilken forventning stilles til oss? Hvor er vi i dag? Hvor går vi videre? Hva er likemannsarbeidet? V/Jorunn Andresen - medlem i LKF likemannsarbeidet sentralt og hva med distriktene? Vi trenger også likemenn Læring- og mestringssenteret orienterte om hva de kan yte av hjelp og tjenester v/torhild Kvisvik - Kreftsykepleier og leder for Læring- og mestringssenteret Kreftpoliklinikken generelt om celleterapi og behandling lokalt ved klinikken v/ole Kristian Gundersen, avdelingsleder ved Kreftpoliklinikken og kreftsykepleier Rigmor Sjølseth ved Kreftpoliklinikken. Fysioterapi, rehabilitering/opptrening etter kreftbehandling v/fysioterapeut Sunniva Kveen. Kort presentasjon av Vardesenteret ved Radiumhospitalet og KRAFTTAK MOT KREFT Avslutning v/ivar Nummedal.

5 A R T I K K E L 9 Betydelig økning av lungekreftopererte AV: Lisbeth Nilsen, Journalist i Dagens medesin illustrasjonsbilde. ( Siden 1995 har omkring 20 prosent flere lungekreftpasienter blitt operert, og ettårs-overlevelsen har økt. Norske thoraxkirurger mener at forbedringen er betydelig - til tross for lengre ventetid på operasjon enn før. I samme periode har antallet sykehus som opererer, blitt redusert fra 23 til åtte. Sentralisering, egne lungeteam og bedre kirurgiske teknikker er trolig en del av forklaringen, mener fagmiljøet. Under Kirurgisk høstmøte i Oslo fredag legger Trond-Eirik Strand ved Kreftregisteret frem tall som viser at langt flere pasienter med lungekreft blir operert nå enn for 15 år siden. Ifølge Kreftregisterets data ble 16 prosent av lungekreftpasienter operert i Andelen økte til 17 prosent i og til 19 prosent i Helt nye tall fra Norsk thoraxkirurgisk register viser at antallet opererte har steget også siden 2007 og at reseksjonsraten (andelen opererte) utgjorde omtrent 20 prosent i Med utgangspunkt i at cirka 500 av de i alt 2000 tilfellene årlig blir operert, vil 20 prosent økning bety 40 flere opererte pasienter hvert år. Mer aggressive - Sammenlignet med andre tiltak som gjøres innen kreftomsorg, er dette formidabelt. Det har ligget stabilt på rundt 16 prosent i mange år, så det er positivt at det nå går opp, sier Strand, som er førsteforfatter av studien. Thoraxkirurgene er enig med Strand. - Dette er en betydelig økning når vi vet at de fleste er inoperable når de kommer til behandling, kommenterer professor Rune Haaverstad, seksjonsleder ved Thoraxkirurgisk seksjon på Haukeland Universitetssykehus og leder av Norsk thoraxkirurgisk forening. - Veldig positivt, uttaler overlege Steinar Solberg ved Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Ifølge Strand opereres nå også flere med kreft i avansert stadium enn for år siden. - Er det også flere av disse som overlever? - Det er et komplisert spørsmål for vi kan ikke i ettertid identifisere de ekstra pasientene, svarer Strand. Strekker seg lengre Haaverstad sier de nå strekker seg lengre i kirurgien: - Vi er mer aggressive, og vi lykkes mer. Bedre kirurgiske teknikker og kompetanse fører også til at færre trenger å fjerne hele lungen. I 2007 var det også langt færre postoperative komplikasjoner enn tidligere. - I siste periode var det knapt registrert alvorlige prosedyretekniske komplikasjoner, som blødninger eller fistler. Det kan være tilfeldig, men kan også være uttrykk for bedre håndverk, bemerker Strand. Økt overlevelse Kun et fåtall av lungekreftpasientene er mulige å operere. Samtidig er det de som opereres, som har muligheter til å bli kurert. Strands studie har sett på ettårs-overlevelsen for de tre ovennevnte periodene. I 1995 var den på 77 prosent, i 2007 var den på 85 prosent. - Flere vil vel hevde at ettårs-overlevelse er for kort tid til å kunne uttale seg om endret overlevelse? - Jeg er ikke enig i det. En internasjonal studie vi har deltatt i, viser at de største endringene når det gjelder prognose ved operabel lungekreft, skjer de første månedene. Det har mindre å si om vi ser på økning i overlevelse etter ett, tre eller fem år, fordi mye av grunnlaget for økt overlevelse legges tidlig. Ettårs- og toårs-overlevelse brukes i mange sammenhenger til å evaluere lungekreftbehandling. Overlevelse vi rapporterer, er dessuten bare én av flere indikatorer som viser at behandlingen blir bedre, svarer Strand. Løfterikt funn Solberg mener økt ettårs-overlevelse er et løfterikt funn. - Sannsynligvis vil bedre ettårs-overlevelse gi utslag på økt femårsoverlevelse, sier han. Haaverstad mener ettårs-overlevelsen er en indikator på bedre behandlingsresultater, men er ikke helt trygg på hva det betyr for femårs-overlevelsen. - Vi ser at noen får tilbakefall også i de første årene etter operasjon, og det er først etter fem år at en kan føle seg trygg. For hele pasientgruppen er femårs-overlevelsen i underkant av 45 prosent, sier Haaverstad. Sentralisering I 1995 var det 26 sykehus som opererte lungekreftpasienter. Det ble redusert til tretten sykehus i 2007 og er nå nede i åtte. - Resultatene tyder på at blant annet sentralisering kan ha betydd noe, men vi har tidligere sett at mindre sykehus kan ha gode resultater. Ikke bare sykehusvolum, men også kirurgvolum ser ut til å være viktig, sier Strand. - Vi vet ikke sikkert at det er sentralisering, men utenlandske studier har vist sammenheng mellom volum og kvalitet, bemerker Solberg, som tror at både sentralisering, bedre operasjonsteknikker og egne lungeteam har bidratt til bedre behandling. Grundigere utredning Parallelt med at flere opereres, har ventetiden for operasjon økt fra 28 dager i 1995 til 40 dager i Det utredes grundigere, men vi må vokte oss for ikke å bruke urimelig lang tid på dette, sier Solberg. Hvor mange bør opereres? Trolig ligger nå andelen opererte i Norge på omkring 20 prosent. Ifølge Trond-Eirik Strand ved Kreftregisteret er England blant de landene med lavest andel opererte, cirka 10 prosent. I USA har det vært antydet at prosent bør opereres. - Jeg tror ikke det blir riktig å sammenligne med USA, deres mål er nok basert på selekterte pasienter med ikke-småcellet lungekreft. Hvis vi trekker ut pasienter med småcellet lungekreft, som sjelden opereres, er reseksjonsraten i Norge på hele 22 prosent. Mye av potensialet er nok innhentet, men det er viktig å følge med på utviklingen. Overlege Steinar Solberg ved Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet mener at kanskje opptil 25 prosent kan opereres: - Vi har ennå litt igjen, tilføyer han. Han legger til at altfor små lungemedisinske utredningsenheter kan føre til forlenget utredningstid. - Da vi sentraliserte kirurgien i Helse Sør for noen år tilbake, etablerte vi ukentlige telemedisinske møter med lokal- og sentralsykehusene. I tillegg til at det reduserte forsinkelsen frem til operasjon, innebar det også en kvalitetsforbedring. For dårlig PET-kapasitet Haaverstad påpeker også at det er uheldig med lengre ventetider. - En av ulempene ved sentralisering er at pasienten må gjennom flere ledd før operasjon, lokalsykehusene henviser til sentralsykehus som igjen henviser til universitetssykehus. Dette øker ventetiden. Men den kanskje viktigste forsinkelsen ligger på utredning. Vi utfører mer omfattende utredning enn tidligere, blant annet ved at flere undersøkes med PET-skanner. Svært dårlig kapasitet i Norge fører til ventetid og ulik geografisk behandling, og dette er trolig hovedårsaken til økt ventetid, hevder Haaverstad. Solberg viser til at det ikke finnes dokumentasjon på at noe lengre ventetid forverrer prognosen. - Og jeg tror dette kan være vanskelig å dokumentere. Men med vår forståelse av kreftsykdom, må det være en sammenheng mellom ventetid på lungekreftoperasjon og prognose, poengterer Solberg. Antallet operasjoner per år for lungekreft 2006: 433 operasjoner 2007: 450 operasjoner 2008: 502 operasjoner 2009: 526 operasjoner Kilde: Norsk thoraxkirurgisk register. Disse kan avvike fra Kreftregisterets tall, som for eksempelvis har registrert 464 opererte i Tallet for i fjor er foreløpig og beheftet med noe usikkerhet. 502 operasjoner i 2008 utgjorde en reseksjonsrate (andel opererte) på cirka 20 prosent. Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Dagens Medisin nr. 17

6 I N N L E G G I N N L E G G 11 PET/CT ved lungekreft - Er tilgjengelig! Dr.med. Frode Willoch, Fagansvarlig og spesialist i radiologi og nukleærmedisin HISTORIEN OM FROSKEUNGENE. Livets leksjon Nr.1 AV: Alf Gullik Hansen Rask utredning er helt vesentlig når mistanken om lungekreft er oppstått. Helst skal det ikke gå mer enn 14 dager før en operasjon gjennomføres. PET/CT er det beste hjelpemiddelet vi har for å vurdere og planlegge en evt. operasjon, men i Norge er tilgjengeligheten så dårlig at man ofte ikke har råd til å vente på å få en slik undersøkelse, slik Anne Naalsund (lungelege ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet) understreker i Vårt land Helsemyndighetenes eget organ, Kunnskapssenteret, kom i juni 2010 med et metodevarsel der de fremhever den sentrale betydningen av PET ved spesielt lungekreft. Allikevel brukes PET/CT i liten grad hos pasienter med mistenkt eller nylig påvist lungekreft. Det er stor mangel på PET/CT-kapasitet i Norge, hvilket er grunnen til at et fåtall av pasientene med mistanke om lungekreft får denne undersøkelsen. Det var derfor naturlig for Aleris Helse å gå til innkjøp av Norges fjerde stasjonære PET/CT-skanner. Det er en av markedets mest moderne skannere med en egen, unik funksjon som er særdeles viktig ved lungekreft. Hos Aleris Helse gjennomføres også fullverdig CT-undersøkelse med kontrast i en og samme seanse, slik at pasientene ikke påføres unødig ventetid og forsinkelser ved å måtte gå til to separate undersøkelser. Det offentlige helsevesen tar ikke nødvendigvis i bruk private tjenester selv om det er behov for det. Aleris Helse har dessverre ingen samarbeidsavtale med det offentlige når det gjelder PET/ CT, men Aleris Helse jobber for en slik løsning som sykehuset har for flere andre tjenester. Rådgivning om behovet eller nytteverdien kan alle pasienter få ved å kontakte Aleris Helse direkte. Tlf eller e-post: petct@aleris.no Dr.med. Frode Willoch Det var en gang en gjeng med froskeunger, som skulle arrangere en løpekonkuranse. Målet var å nå toppen av et høyt tårn. Mange mennesker hadde samlet seg for å følge med på løpet og heie på utøverne. Så gikk starten. ÆRLIG TALT. Ingen av tilskuerne virkelig trodde på at froskeungene skulle klare å nå opp til tårnet. Man hørte bare slike uttalelser som: Åh, så krevende!!! De kommer sikkert ALDRI til å nå frem. eller: Ikke en sjanse til å lykkes, tårnet er altfor høyt! Froskeungene begynte å avbryte, en etter en, bortsett fra en, som raskt klatret høyere. Folkemengden fortsatte å rope: Det er alt for krevende!!! Ingen vil klare det! Flere å flere froskeunger ble trøtte å ga opp. Bare en fortsatte høyere å høyere. HAN VILLE RETT Å SLETT IKKE GI OPP. Till slutt hadde alle de andre gitt opp klatringen, unntatt den ene frosken, som etter stor innsats nådde toppen som den eneste! Nå ville naturlig nok de andre utøverne vite hvordan det egentlig gikk til at han klarte å gjennomføre en slik bragd, og virkelig nådde MÅLET. Da viste det seg at vinneren var DØV!!!! Og lærdommen av denne fortellingen er: Lytt aldri til folk som har en tendens til alltid å være negative og pessimister...fordi de tar fra deg DINE vakreste drømmer og ønsker, som du bærer i ditt hjerte. Tenk alltid over ordenes kraft, fordi alt du hører og leser påvirker Dine handlinger! Derfor: Vær ALLTID POSITIV! Og fremfor alt: Vær rett å slett DØV når noen sier til deg at Du ikke kan gjennomføre DINE drømmer! Vi må alltid tenke. JEG SKAL KLARE DET! Det vil gi oss alle MOT og MOTIVASJON B J Ø R N S H J Ø R NE Det hjelper!!! Gamle Mons sier til gamle Lars «Ja, nu har jeg fått meg ett nytt høreaperat, så nå hører jeg alt som blir sagt.» Jasså, svarer Lars... hva kostet det? -Kvart på tre. LASTENS SUM ER KONSTANT. Olsen sier til Hansen: -Du vet at lastens sum er konstant, jeg verken røyker eller drikk eller holder meg med kvinnfolk -Hva for laster har du da?? - Ja. jeg lyger. Limrikk! Denne historien vil jeg dele med alle, den er så herlig, og viser oss alle. Når vi er svake å målet vil nå, må vi altid stå på, for hjelpen å nå. Drømmer å ønsker må vi alltid ha, det er så deilig, da har vi det bra. Vit hvet at i livet fremover det vil gå, Da en dag vil vi målet vårt nå.

7 Innmelding Ja, jeg vil bli medlem i. Årskontingenten er kr 200,- pr. år. Jeg er: Pasient/tidligere pasient Pårørende/ nærstående Annet Navn: Adresse: Postnr.: Telefon: Poststed: Mobil: E-post: Fødselsdato: Underskrift: Innmeldingsblanketten sendes til:, Pb. 4 Sentrum, 0101 Oslo, eller du kan registrere deg på Du kan også sende e-post til: lungekreft@kreftforeningen.no, eller ringe telefon Du kan også gi din støtte på følgende kontonummer: Medlemskapskonto: Minnegavekonto: I samarbeid med: Du finner mer informasjon om foreningen på