Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Dato: Tirsdag Tidspunkt: Kl. 10:00. Styret for Miljø og Utvikling Kommunestyresalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Styret for Miljø og Utvikling Kommunestyresalen Dato: Tirsdag Tidspunkt: Kl. 10:00 Forfall meldes på tlf til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 056/07 Plan for pleie og omsorgstjenesten PS 057/07 Høringsuttalelse fra Hammerfest kommune vedrørende Goliat - Forslag til program for konsekvensutredning PS 058/07 Bompengeutredning i forbindelse med oppgradering av Rv 94 PS 059/07 Rullering kommuneplanens arealdel PS 060/07 Reguleringsplan for kommunale boliger i Turistveien, 2.gangs behandling PS 061/07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre del, 2.gangs behandling PS 062/07 Eiendomsforvaltningen - nærmere om to modeller PS 063/07 Årsrapport Hammerfest kommune PS 064/07 Tertialrapport 1. tertial 2007 PS 065/07 Politisk organisering PS 066/07 Godkjenning av protokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus, Storgata kommunehus servicekontoret, Hammerfest bibliotek samt kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Jarle Edvardsen leder

2 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Grethe Gebhardt Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Eldrerådet 051/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /07 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Pleie og omsorgsplan for Hammerfest Kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: Work Shop juni 06. Innspill fra virksomhetsledere sektor pleie og omsorg. Pleie og omsorgsplan Sak: Plan for pleie- og omsorgstjenesten I. Saken gjelder: Sektor for pleie og omsorg legger frem plan for pleie og omsorgstjenesten Sluttbehandling. II. Sakens bakgrunn og fakta: Kommunen er ikke pålagt å skrive en plan for pleie- og omsorgstjenesten. Vi har likevel valgt å lage en plan for å gi informasjon og kunnskap om tjenesten og for å få en helhetlig strategi for de pleie- og omsorgstjenester som skal ytes i planperioden. Lover og forskrifter skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov. Planarbeidet bygger for øvrig på ny kommuneplan, økonomiplan/ handlingsprogram, opplæringsplan, psykiatriplan, rehabiliteringsplan, rusmiddelplan og andre kommunale vedtak. Plan for pleie og omsorgstjenesten omfatter 4 hovedområder: aktivt lokalsamfunn, kvalitet, bredde og tilgjengelighet i offentlige tjenester, trygghet og verdighet i alle livets faser. Som følge av at Hammerfest er blitt med i Kvalitetskommuneprosjektet er det rimelig å vektlegge utfordringene knyttet til kvalitet. Som følge av vekst i aldersgruppen år og prognoser, er det rimelig å vektlegge utfordringer knyttet til boliger med heldøgns omsorgs og pleie. Planen må sees i sammenheng med øvrige planer og vil bli rullert etter behov. Evaluering av tiltak vil fremkomme i årsrapport. III. Rådmannens vurdering:

3 Forslaget til pleie- og omsorgsplan er et resultat av en lenger prosess og mange involverte. En bred deltagelse har bidratt til forankring av planen, og planen vurderes som et hensiktsmessig verktøy for en positiv utvikling av pleie- og omsorgsektoren i planperioden. Planen stadfester noen sentrale prinsipper, og danner utgangspunkt for konkretisering av en del tiltak på administrativt nivå og for senere politisk behandling. Planen foreslås rullert etter behov, og evaluert i årsrapport. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre godkjenner forslag til pleie og omsorgsplan for Hammerfest kommune som retningsgivende for sektorens arbeid i planperioden. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Sektorleders underskrift (sign)

4 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Jakob Nielsen Øien/Tom Eirik Ness Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja X Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: U22 &13 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 057/07 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: - Goliat (PL229) Forslag til program for konsekvensutredning - NORUT NIBR Finnmark, Rapport 2007:2, Transportutfordringer ved petroleumsutbygginger, Snøhvitutbyggingen , kap. 6 Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Høringsuttalelse fra Hammerfest kommune vedrørende Goliat - Forslag til program for konsekvensutredning I. Saken gjelder: Goliat er det første oljefeltet som planlegges for utbygging i den norske delen av Barentshavet. Det planlagte prosjektet er konsekvensutredningspliktig i henhold til bestemmelser i Petroleumsloven 4.2 og 4.3 samt forskrift til lov om Petroleumsvirksomhet 22. Målet med høringen er å få fram alle behov for utredninger og innspill til utarbeidelse av det endelige programmet for konsekvensutredninger i forbindelse med planer om utbygging og drift av Goliatfeltet. II. Sakens bakgrunn og fakta: Eni Norge arbeider med planer for utbygging av Goliatfeltet i utvinningslisensen PL 229. Goliat er et olje- og gassfelt lokalisert ca. 70 km vest for Sørøya i Finnmark, og ca. 50 km fra Snøhvitfeltet. Før utbyggingen finner sted, skal det utarbeides en konsekvensutredning med tilhørende konsekvensutredningsprogram. Formålet med utredningen er å legge et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan utbyggingen vil påvirke miljø- og samfunnsinteresser, samt å beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative effekter og øke eventuelle positive effekter. Dette forslag til program for konsekvensutredning gir en beskrivelse av prosjektet med alternative utbygningsløsninger, influensområdet og mulige konsekvenser av utbygging og drift. Det planlagte prosjektet er konsekvensutredningspliktig i henhold til bestemmelser i Petroleumsloven 4.2 og 4.3 samt forskrift til lov om Petroleumsvirksomhet 22. Programforslaget skal dokumentere utredningskrav til Konsekvensutredningen tilhørende

5 Plan for Utbygging og Drift og Plan for Anlegg og Drift for feltutbyggingen, rørledninger og eventuelle landanlegg. Konsekvensutredningen, inklusiv utredningsprogrammet og studiene, er en integrert del av den interne plan- og beslutningsprosessen og vil sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Rettighetshaverne som omfattes av plan for utbygging av Goliatfeltet er Eni Norge (65%), Statoil ASA (20%) og DNO ASA (15%). Eni er operatør for feltet. Prosjektets tidsplan for myndighetsbehandling legger opp til en godkjenning av program for konsekvensutredning i august 2007, innsendelse av PUD/PAD våren 2008 og tilslutning i Stortinget høsten Foreløpig tidsplan for utvikling av Goliat planlegger for produksjonsstart i perioden , avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges og gjenstående behov for teknologiutvikling. Avhengig av utbyggingsløsninger er de totale investeringskostnadene for utbygging av Goliat foreløpig beregnet til mellom 20 og 23 milliarder kroner. Hovedtyngden av innvesteringer vil komme de siste to årene før produksjonsoppstart. Det totale årlige driftskostnadene er foreløpig beregnet mellom 700 og 900 millioner kroner avhengig av utbyggingsløsning. III. Rådmannens vurdering: Hammerfest kommune er på lik linje med de andre berørte kommunene i Vest-Finnmark, Finnmark fylkeskommune og en rekke andre aktører høringsinstans for Eni Norges Forslag til program for konsekvensutredning for oljefeltet Goliat. Hammerfest kommune bør uttale seg om de elementer i forslaget som ut fra kommunens ståsted bør endres, slik at de konsekvensene av Goliatprosjektet som berører kommunen direkte blir tilstrekkelig utredet. Likevel er det nødvendig å ta med en del punkter som er av stor betydning for andre kommuner, da saken bør sees i et regionalt perspektiv. For eksempel vil en styrking av Honningsvåg som beredskapssenter gi indirekte effekter for Hammerfest gjennom at man ytterligere styrker regionen gjennom oppbygging av nisjevirksomheter på mindre steder i tillegg til at Hammerfest blir senter for hovedvirksomheten. NORUT NIBR Finnmarks nylig utgitte rapport (se vedlegg) har nylig konkludert med at utvikling av store byer med etablert infrastruktur som petroleumssenter, på lang sikt også er det beste for regional utvikling. Høringsuttalelsen bør fokusere på miljø- og energimessige utredninger, i tillegg til lokale og regionale ringvirkninger i form av samfunns- og næringsmessige konsekvenser. På grunn av at Hammerfest kommune er direkte berørt, er det også naturlig at Hammerfest kommune uttaler seg om konseptvalg for utvinning av ressursene og lokalisering av en eventuell landføring. IV. Rådmannens forslag til vedtak:

6 Høringsuttalelse fra Hammerfest kommune vedrørende Goliat (PL229) Forslag til program for konsekvensutredning Hammerfest kommune ved Hammerfest Kommunestyre har følgende uttalelser til forslag til program for konsekvensutredning for Goliat (PL 229): Miljø Jf. FNs klimapanel er det meget sannsynelig at klimaendringene i dette århundret vil være større enn dem som ble observert i løpet av forrige århundre. Ulike klimasenarier viser at det vil bli mer ekstremvær i Norge/Finnmark i form av mer vind, økt nedbør, høyere temperatur, issmelting, stigning i havnivået, Polare lavtrykk osv. Hva klimaendringene kan forårsake av konsekvenser for virksomheten i form av mer uvær som kan gjøre forholdene vanskeligere for sjøbaserte installasjoner (Goliat PL 229) må utredes nærmere. Eni sier i sitt forslag at det skal etableres en Barentshavstandard for oljevernberedskap med minst like høye krav som på øvrige deler av norsk sokkel. En slik standard må ta høyde for de klimatiske særegenhetene i arktiske farvann. Med andre ord må det vurderes om det er behov for en standard som stiller høyere tekniske krav til utstyret som benyttes i utvinningen. I tillegg må det utredes om kravene til beredskap må være høyere enn det som er tilfellet på de sørlige delene av norsk sokkel. Uansett vil Goliatprosjektet innebære en betydelig styrking av dagens beredskap i Finnmark, noe som må være et sentralt tema i en konsekvensutredning. Ringvirkninger/positive effekter av å lokalisere beredskapssenter for hele Barentshavet til Honningsvåg hvor man har gode forutsetninger og erfaringer bør utredes. Styrking av beredskapen gjennom oppbygging av beredskapsbaser i de øvrige kommunene som potensielt sett kan bli hardest rammet av utslipp, som Måsøy, Hasvik og Hammerfest, må også utredes. Ballastvann skal renses fra 2016 (generelt krav). Fra Hammerfest kommune sin side vil det være ønskelig at en utreder rensing av ballastvann fra dag en. Videre bør det utredes om rensing av ballastvann kan/bør gjøres i tilknytning til et landanlegg for utskipning av olje og fra annen skipsfart. Behovet for etablering av et eget miljøovervåkningsprogram for overvåking av utslipp fra et eventuelt landanlegg må utredes. Energi I forslag til program for konsekvensutredning indikerer Eni Norge at utslipp til luft øker med graden av prosessering på land. Forutsetning er bruk av gassturbiner. Det er ikke gjort vurderinger av om et ev. landanlegg kan bruke miljøvennlig energi eller rensing. I vurderingen av om landføring (alternativ 3) på grunn av høyere energibehov vil føre til større CO 2 -utslipp, må teknologiutviklingen tas med i betraktningen. Med et tidsperspektiv på på alternativ 3, vil det muligens sammenfalle med Snøhvit tog 2. Dekningen av energibehovet til Snøhvit tog 2 (enten det blir gasskraftverk med CO 2 -håndtering eller utvidelse av kapasiteten på strømnettet sørover) vil også kunne gi miljøvennlig energi til landføring av Goliat. Mulighet for samarbeid med Statoil om energiforsyning må utredes. Samfunnsmessige konsekvenser:

7 Forslaget fra Eni fokuserer med hensyn til samfunnsøkonomiske konsekvenser i stor grad på nasjonalt nivå. Det må også fokuseres på samfunnsøkonomiske konsekvenser for både regionalt og lokalt nivå. Det må utredes hvilket alternativ (både konsept og lokalisering av evt. landføring) som får de største samfunnsøkonomiske ringvirkninger for lokalsamfunn og regionen. Sysselsettingseffekt må utredes for alle de tre konseptvalgene. I forlengelsen av dette bør det også utredes hvordan bedring av kommunikasjonen innad i fylket kan øke mobiliteten av tilgjengelig arbeidskraft i fylket, og derigjennom redusere behovet for innpendlet arbeidskraft fra andre deler av landet. For øvrig må både positive og negative sosiale konsekvenser i et helhetlig perspektiv utredes grundig for de lokalsamfunnene som bli mest berørt. Næringsmessige konsekvenser: Eni foreslår utredninger av konsekvensene for fiskeri-, oppdretts- og reindriftsnæringen. I tillegg bør konsekvenser for reiselivsnæringen vurderes med hensyn til ødeleggelse av reiselivsmål ved utslipp/installasjoner. Konsekvensutredningen må også se på hva som kan gjøres for å kompensere for tap påført fiskerinæringen som følge av de konsekvenser eventuelle større utslipp kan få for markedet. I forhold til konsekvenser for lokalt/regionalt næringsliv og industri bør det i den samfunnsøkonomiske vurderingen utredes mulighet for tilrettelegging for at kontrakter i størst mulig grad går til lokale og regionale bedrifter gjennom for eksempel å benytte det etablerte leverandørnettverket i Hammerfest. Avbøtende tiltak: Program for konsekvensutredningen omtaler konsekvenser for miljø og naturressurser, og avbøtende tiltak. Overordnet bør utredningen fokusere mest på hva som kan gjøres for å forebygge uønskede hendelser og konsekvenser dersom slike hendelser skulle skje. Dernest bør fokus ligge på avbøtende tiltak for å kartlegge hva som kan gjøres for å begrense skadevirkningene dersom en uønsket hendelse faktisk skjer. Konseptvalg: Program for konsekvensutredning slik det foreligger i dag legger til grunn at konseptvalget skal ligge forut for utredningen, og at konsekvensutredningen i stor grad bare skal utrede det konseptet som bli valgt. Det er en forutsetning at alle de tre nevnte konsepter utredes til fulle slik at man får et gyldig sammenligningsgrunnlag. En fullstendig utredning må ligge til grunn før valg av konsept, ikke motsatt. Særlig gjelder dette sysselsettingseffekten av alle de mulige konseptene. Ved utredningen av en eventuell landføringsterminal bør mulige synergieffekter med omlastningsterminal vurderes. Overordnet mener Hammerfest kommune at dersom miljømessige vurderinger ikke sier noe annet, bør valget falle på landføring (alternativ 3). Lokalisering: Konsekvensutredningen bør ved utredning av lokalisering av en eventuell landføring ta høyde for kostnader ved utbygging av ny infrastruktur kontra utvidelse av eksisterende infrastruktur i Hammerfest. Det være seg baser (Polarbase, Helikopterbase), havneanlegg, slepebåtkapasitet, regional kommunikasjon, leverandørindustri/nettverk, dagens godkjente

8 tankbåttrasé til Hammerfest, Statoils administrasjonssenter for Snøhvitprosjektet osv. NORUT NIBR Finnmarks nylig utgitte rapport 1 bekrefter at steder med allerede godt utviklet infrastruktur egner seg best som lokaliseringssted. I tillegg vil synergieffekter ved samlokalisering erfaringsmessig langt overgå eventuelle kapasitetsutfordringer. Hammerfest kommune har for øvrig både høy kompetanse og god erfaring i forhold til å takle denne type utfordringer i samhandling med operatøren. Alle utfordringer med hensyn til petroleumsutbygging har vært jobbet med siden 2002 i Hammerfest, og man er således et langt skritt foran i å ta fatt i nye tilsvarende utfordringer. Det bør i en konsekvensutredning vektlegges at den etablerte infrastrukturen i Hammerfest i størst grad vil tilgodese to av de aktuelle landføringsstedene; Skjervika og Slettnes. Lokalisering av driftsadministrasjon for Goliatprosjektet bør vurderes i samme lys, men med fokus på nærhet til virksomheten, leverandørindustri, kompetansemiljø og andre operatørselskaper/samarbeidspartnere. Generelt bør en vurdering av konsekvensene av lokaliseringen fokusere på hva som er fordelaktig på lang sikt i forhold til å styrke Finnmark som en petroleumsprovins. I en slik vurdering bør effekten av samlokalisering tillegges stor vekt. Erfaringer fra andre steder (for eksempel Stavanger) viser at man gjennom å bygge opp et sterkt petroleumssenter på kort sikt, vil få de største regionale ringvirkninger på lang sikt. Dette underbygges også av NORUT NIBR Finnmarks rapport, hvor det påpekes at de største regionale ringvirkningene av petroleumsvirksomhet tar utgangspunkt i styrking av petroleumssenter rundt de store byene med etablert infrastruktur og kapasitet. Dette sammen med en spesialisering av mindre steder på relaterte nisjevirksomheter vil gi størst grad av regional utvikling. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Sektorleders underskrift 1 NORUT NIBR Finnmark, Rapport 2007:2, Transportutfordringer ved petroleumsutbygginger, Snøhvitutbyggingen

9 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Jørn Berg Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: Q1 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 058/07 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Brev av fra Statens vegvesen vedlagt mulighetsstudie for Rv 94 Hammerfest Skaidi. Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen. Sak: Bompengeutredning i forbindelse med oppgradering av Rv 94 I. Saken gjelder: Statens vegvesen har oversendt et mulighetsstudie for oppgradering av Rv 94 fra Skaidi til Hammerfest og bedt om at kommunen vurderer å fatte et prinsippvedtak om finansiering av oppgraderingen ved hjelp av bompenger. II. Sakens bakgrunn og fakta: Mulighetsstudiet Bakgrunnen for mulighetsstudiet er behovet for en bedre veistandard på strekningen som følge av den sterke veksten og industribyggingen som er i Hammerfestområdet. En videre utbygging av LNG-anlegget på Melkøya og en eventuell flytting av flyplassen til Grøtnes forsterker behovet for en rask oppgradering av veistandarden ytterligere. I mulighetstudiet som følger vedlagt er standarden på de enkelte delstrekninger av Rv 94 beskrevet. Det fremkommer at store deler av veien har dårlig kurvatur, veien er smal(unntatt der det er foretatt utbedringer), flere strekninger er utsatt for steinsprang og sneskred og det er mange steder dårlig sikt ved snedrift. For noen områder er det påbegynt/utarbeidet utbedringsplaner. Dette gjelder Kvalsund skole Kvalsund bru (pågår), Skjåholmen bru m/tunnel Skjåholmen Kargenesbukta og Opprusting Rv 94 Hammerfest sentrum. Samlet kostnad for oppgradering av dagens Rv 94 til en minimumsstandard med samlet bredde på 7,5 meter og fast dekke på kjørebanen på 6,5 meter er beregnet til 573 mill. kr.

10 Dersom det forutsettes at veien mellom Hammerfest og Grøtnes skal ha stamveistandard(8,5 meters veibredde og 7,5 meters fast dekke) vil dette utgjøre en merkostnad på mellom 40 og 70 mill. kr. Full stamveistandard på hele strekningen fra Hammerfest til Skaidi vil øke kostnadene på prosjektet med mellom 120 og 170 mill. kr. I mulighetsstudiet er det også gjort en overordnet vurdering av tre alternativer for å legge riksveien utenfor Hammerfest sentrum. Følgende alternativer er vurdert: 1. Fra Storsvingen til Storelva 130 mill. kr. 2. Fra Rypefjord til Storelva 215 mill. kr. 3. Fra Mollstrand til Storelva 400 mill. kr. Finansiering Statens vegvesen har i brev av bedt Hammerfest kommune vurdere å fatte et prinsippvedtak om bompengefinansiering av oppgradering av Rv 94. Samme brev er sendt yil Kvalsund kommune. Vegvesenet sier i brevet at intensjonen er å vise et alternativ til en tradisjonell finansiering kun med midler over de ordinære offentlige budsjett. Dette på grunn av at med de rammene til veiformål som man kan se for seg i årene fremover vil det ta svært lang tid før viktige utbedringstiltak på Rv 94 kan gjennnomføres kun med statlige midler. Statens vegvesen mener at en løsning med bompenger er høyst nødvendig for å få fortgang i veiutbyggingen på Rv 94. Formell behandling av bompengeprosjekter Alle prosjekter på offentlig vei som forutsettes finansiert med bompenger med hjemmel i veglovens 27, må godkjennes av Stortinget. Dette gjelder også for bompengeprosjekter som bare omfatter fylkesveier og/eller kommunale veier. Bompengeprosjekter legges vanligvis frem for Stortinget i to omganger: 1. Som orientering i stortingsmelding om Nasjonal Transportplan 2. Som egen stortingsproposisjon, eller som del av budsjettproposisjon, for endelig godkjenning. Finansieringformen skal i utgangspunktet ikke være avgjørende for prioriteringen av et prosjekt. Prioriteringer mellom prosjekter på øvrige riksveier og fylkesveier er gjenstand for lokalpolitisk behandling. Det stilles samme krav til planprosess, plangrunnlag og kostnadsoverslag for et prosjekt som helt eller delvis skal finansieres med bompenger, som til et prosjekt som skal finansieres fullt ut over offentlige budsjetter. Det innebærer at det ved godkjenning av bompengeprosjekt skal foreligge godkjent reguleringsplan og kostnadsoverslag med usikkerhet på maksimalt +/- 10%. Det skal i utgangspunktet være enighet lokalt om bompengefinansiering av et prosjekt. Vertskommunen og fylkeskommunen må fatte et prinsippvedtak om bompengefinansiering. Som grunnlag for et slikt vedtak skal det foreligge en foreløpig finansieringsplan. Før bompengesaken legges frem for Stortinget må kommunen/fylkeskommunen ha fattet et forpliktende og endelig vedtak om finansieringsopplegg og garantiansvar.

11 Dersom det blir fattet et positivt prinsippvedtak om bompengeutredning på Rv 94 vil saken bli forelagt kommunen/fylkeskommunen ytterligere to ganger for å ta stilling til 1. Endelig finansieringsopplegg 2. Garantiansvar Handlingsprogrammet / I handlingsprogrammet for perioden er det foreslått følgende midler til Rv 94: Tiltak Kostnadsoverslag Rv 94 Skjåholmen bru - Kargenes Rv 94 Ny Kvalsundelv bru Rv 94 Hammerfest sentrum Sum Handlingsprogrammet for perioden vil først bli behandlet av Stortinget i Bompengepotensialet Statens vegvesen har gjort en grov beregning av finansieringspotensialet ved ulike bomplasseringer med forutsetning om 15 års bompengeinnkreving, årlige driftsutgifter 1,0/1,5 mill. kr., etablering av bomsystem til 4 mill. kr., 1 % trafikkvekst, 2 % prisstigning, lånerente på 6,5 % og gjennomsnittlige rabatter på 40 %. Dette gir følgende bompengebidrag ved de ulike bomplasseringene: Bomplassering ÅDT Byggetid Takst 2007-kroner Bompengebidrag mill. kr Kvalsund år Rypefjord år Jansvannet år Ut i fra ovennevnte mener Statens vegvesen at det mest aktuelle området for plassering av bomstasjonen vil være området mot Hammerfest sentrum. Statens vegvesen ser dette som et grunnlag for prinsippvedtak om bompengeutredning på Rv 94. Forutsatt positive vedtak i kommunene/fylkeskommunen om en bompengeutredning vil Statens vegvesen komme tilbake med en mer detaljert bompengeutredning som gir grunnlag for en endelig og forpliktende bompengesøknad. Vurdering av tunnelalternativer Hammerfest kommune har vært i dialog med Statens vegvesen for å få gjort en vurdering av de aktuelle tunnelalternativer på et tidligere stadium enn det som legges opp til i denne saken. Dette fordi omkjøringsvei forbi Hammerfest sentrum er det som det er mest hast med å få på plass. Dette er en omfattende vurdering som erfaringmessig vil ta mye tid. Statens vegvesen antyder at det vil ta 1,5 til 2,5 år før en slik utredning er på plass. Følgende tema vil være aktuelle i en slik vurderingsprosess: 1. Linjesøk finne frem alle aktuelle tunneltraseer 2. Trafikkanalyse for valg av tunneltrase

12 3. Grunnundersøkelser 4. Konsekvenser for natur, miljø og samfunn(temaene kan være; friluftsliv, utbyggingsmønster, næringsliv, reindrift mm.) Når det gjelder kostnader så uttaler Statens vegvesen at det er vanskelig å gi et godt svar på hva kostnaden vil være, men antyder en plass mellom 2 og 3 mill. kr. III. Rådmannens vurdering: Det er et stort behov for å få fortgang i planleggingen av oppgradering av Rv 94 fra Skaidi til Hammerfest. Med de rammene som er satt av til veiformål i handlingsplanen til Nasjonal Transportplan vil det ta svært lang tid før oppgradering av Rv 94 kan gjennomføres. Midlene er allerede låst i flere store prosjekt. I utgangspunktet mener jeg at denne typen investeringer skal dekkes av staten, men da det er viktig å komme i gang med prosjektet snarest mulig er tiden kanskje inne til å tenke bompengefinansiering også i vårt distrikt. Jeg ser det derfor som riktig å få gjort en mer detaljert bompengeutredning for å se realiteten i et slikt prosjekt. Ved å få utredet dette videre vil vi få sikrere kostnadstall og flere finansieringsmuligheter på bordet. Før dette kan skje må det fattes et prinsippvedtak om dette i kommunen. Etter at prinsippvedtaket er fattet(det kreves også et positivt vedtak i Kvalsund kommune og Finnmark fylkeskommune) vil de mer detaljerte utredningene bli gjort. Kommunen vil få saken ytterligere to ganger til behandling før en endelig og forpliktende bompengesøknad sendes. Når det gjelder plassering av bomstasjoner så er det for tidlig å si noe om dette. Jeg mener imidlertid at det også bør vurderes et alternativ med å finansiere deler av tiltaket gjennom en lokal avgift på drivstoffet. Tromsø kommune har gjort dette, og det virker på meg som en enkel og rettferdig måte å finansiere slike tiltak på. Videre er det viktig å få startet opp arbeidet med å se på en omkjøringsløsning for Hammerfest sentrum snarest mulig. Dette fordi trafikken er desidert størst i dette området. Også arealmessig er det viktig å få en avklaring på trase da området i Hammerfest hvor tunnelutslaget kommer må båndlegges til dette formålet. Jeg foreslår derfor at Hammerfest kommune forskutterer inntil 3 mill. kr. til Statens vegvesen til dette arbeidet. Betingelsene bør være at dette skal være et rentefritt lån som tilbakebetales når prosjektet blir igangsatt. Dersom prosjektet mot formodning ikke skulle komme til utførelse må vi regne med at lånet ikke blir tilbakebetalt. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre vedtar å gi sin tilslutning til en videre utredning av bompengefinansiering av oppgradering av Rv 94 Skaidi Hammerfest. I tillegg til utredning av tradisjonelle bomløsninger ønskes det også vurdert en løsning med finansiering ved hjelp av en lokal drivstoffavgift. Statens vegvesen har vært positiv til å få gjort en vurdering av tunnelalternativer for omkjøringsvei for Hammerfest sentrum i forkant av bompengeutredningen. Hammerfest

13 kommunestyre ber om at en vurdering av tunnelalternativer for omkjøring for Hammerfest sentrum starter opp snarest. Hammerfest kommunestyre vedtar å gi et lån på inntil 3 mill. kr. til Statens vegvesen i forbindelse med utredning av tunnelalternativer for omkjøringsvei forbi Hammerfest sentrum. Følgende betingelser settes for lånet: Utredningen starter opp så fort som mulig Lånet er rentefritt Lånet stilles til rådighet med 1 mill. kr. fra og 2 mill. kr. fra og utbetales i takt med fremdriften Lånet tilbakebetales når det bevilges midler til oppgradering av Rv 94 Skaidi - Hammerfest. Dersom oppgraderingen ikke kommer til utførelse kreves lånet ikke tilbakebetalt. Beløpet på 1 mill. kr for 2007 tas med i budsjettreguleringen for 1. tertial Beløpet på 2 mill. kr. innarbeides i budsjettet for Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Torbjørn Næss Sektorleder

14 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Thor-Arthur Didriksen/Arild Johansen Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: 142 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 059/07 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Ingen Sak: Rullering kommuneplanens arealdel I. Saken gjelder: Rullering av kommuneplanens arealdel avklaringer tilknyttet prioriteringer, prosess og framdrift. Betraktninger omkring hvilke ressurser som bør avsettes for å kunne holde forventet framdrift. Orientering om nye krav til konsekvensutredning / fastsetting av planprogram i tilknytning til rulleringsarbeidet. II. Sakens bakgrunn og fakta: Kommuneplanens arealdel er kommunens langsiktige og overordnede arealbruksplan som omfatter hele kommunens samlede areal med unntak av Hammerfest sentrum og Rypefjord som har egne kommunedelplaner. Arealdelens juridisk bindende del består av kart og bestemmelser og er ment å samordne bruk og vern av kommunens areal. Gjeldende arealdel er vedtatt , og denne er i dag dårlig egnet som et overordnet styringsverktøy for framtidig arealbruk i Hammerfest kommune. Iht. plan- og bygningslovens bestemmelser er intensjonen at denne skal rulleres (revideres) minst en gang i løpet av hver valgperiode, dvs. hvert 4. år. Hensikten med rulleringen er å oppgradere arealdelen på områder hvor dette anses nødvendig slik at planen på en best mulig måte blir et tjenlig verktøy for å løse de arealbruksmessige utfordringene kommunen vil stå ovenfor i den kommende planperioden. Denne saksutredningen markerer starten på rulleringsarbeidet og inneholder administrasjonens foreløpige anbefalinger knyttet til hvilke overordnede premisser som tenkes lagt til grunn for arbeidet herunder: o Hvilke tema som skal rulleres (hovedfokusområder) o Organisering av arbeidet, herunder prosess og fremdrift. Iht. politisk vedtak den i MU og i Formannskapet har administrasjonen fått ansvar for prosessen omkring rullering av kommuneplanens arealdel.

15 Administrasjonen har også fått fullmakt til å iverksette nødvendige tiltak for å innhente ekstern hjelp for å igangsette og kjøre prosessen. Det er videre vedtatt at følgende temaer skal tillegges spesiell vekt i prosessen: - områder for råstoffutvinning - arealbehov for bolig i nærområdene - boliger i distriktet - oppdrett og fiskeri - arealavklaring for nærområdene - areal for industriformål - båndlagte områder Det er også avklart at følgende emner, inntil videre, skal utelates i prosessen: - områder der det skal utarbeides egen kommunedelplan - relativt nylig regulerte områder - områder under regulering Bakgrunnen for å båndlegge et område er at der foreligger intensjoner om planlegging for å avklare arealbruken. Denne planleggingen skal skje innen 4 år etter vedtak om båndlegging. Dersom områder planlegges vernet (nasjonalpark, landskapsvernområder etc.) kan det være hensiktsmessig å båndlegge disse i tilknytning til rulleringen av arealdelen. Det samme er tilfelle dersom det tenkes utarbeidet flerbruksplaner etc. III. Rådmannens vurdering: Nedenfor er forslag til prioriteringer og framdrift drøftet, samtidig som det foreligger en orientering om konsekvensutredninger i tilknytning til rulleringsarbeidet. Administrasjonen er nå i gang med arbeidet, og har innledningsvis sett på aktuelle planer som enten skal utarbeides eller rulleres og dette gjelder: a) Rullering av kommuneplanens arealdel b) Rullering av kommunedelplanen for Hammerfest c) Rullering av kommunedelplanen for Rypefjord d) Utarbeidelse av kommunedelplan for Forsøl-området e) Utarbeidelse av kommunedelplan for Strømsnes området f) Reguleringsplan med konsekvensutredning for Slettnes Det er pr. i dag uavklart i hvor stor grad reguleringsarbeidet for Slettnes skal ses opp mot det øvrige arbeidet som skal gjennomføres. Selve planområdet blir mest sannsynlig avsatt til industriformål med krav til utarbeidelse av reguleringsplan evt. båndlagt i påvente av regulering. Uansett må det her kjøres en egen planprosess med konsekvensutredning i tilknytning til planlagte tiltak i Slettnes området. For øvrig er ovennevnte planarbeider svært omfattende prosesser som i svært begrenset grad kan kjøres parallelt. Gjennom tidligere politisk vedtak er det klart at kommuneplanens arealdel må prioriteres først, og det er denne prosessen dette saksframlegget bygger på. Framdrift og evt. samkjøring mot delplanområder er svært avhengig av hvorvidt kommunen

16 lykkes i å styrke planavdeling. Med dagens bemanning er det en umulighet å vurdere prosesser utover selve arealdelen. Videre må det presiseres at flere av hovedutfordringene i kommunen berører arealer som ligger i avgrensingen mot delplanområdene. Både reinproblematikken og øvrige utfordringer tilknyttet vern/bruk av arealer må derfor vurderes i tilknytning til rulleringsarbeidet. Det er avklart at spesielle temaer skal tillegges spesiell vekt i prosessen. Det er nå behov for å gå mer i detalj mht. de temaer som tillegges vekt. Det foreslås her at 6 ulike temaer gjøres sentrale gjennom hele prosessen disse bygger på de temaene som tidligere er nevnt. Følgende temaer foreslås: Reindrift Intensjonen er å vurdere viktigheten av kommunens arealer mht. reindrift, noe som også blir viktig for å se disse utfordringene opp mot annen ønsket arealbruk. Målsettingen her er å få vektet ulike arealer ut ifra hvor viktig disse er for reindrifta. Boliger/fritidsboliger Intensjonen er å vurdere behovet for boliger og fritidsboliger utenom kommunesentrene (som har egen delplan). Både utbyggingsområder og områder hvor spredt bolig/fritidsbebyggelse ønskes må vurderes. Miljø- og verneinteresser Intensjonen er å vurdere viktigheten av kommunens arealer mht. miljø- og verneinteresser. Mesteparten av kommunens areal er og blir LNF-områder, som skal ha sin egne soneinndeling. Derfor er det viktig å samle inn tilgjengelige data som kan bidra til å vekte LNF-områdene, samt dokumentere ulike områders verdier tilknyttet evt. framtidig saksbehandling. Industri Intensjonen er å vurdere behovet for framtidige industriområder. Områder for råstoffutvinning inngår i dette arbeidet. Naturbaserte næringer Intensjonen er å vurdere behovet for framtidige næringsområder tilknyttet reiseliv, fiske, akvakultur, landbruk etc. Infrastruktur / kommunalteknikk Intensjonen er å vurdere evt. framtidige tiltak innenfor infrastruktur og kommunaltekniske anlegg. Omlegging av Rv. 94, nye kaianlegg etc. er eksempler her. Videre må eksisterende data mht. nedslagsfelt for vannverk, renseanlegg / ledningsanlegg etc. trekkes inn i arbeidet. Disse temaene bør ha lik prioritet i planprosessen. Administrasjonen legger opp til at det etableres ulike arbeidsgrupper for hver av disse temaene, og at gruppene kommer i gang med sitt arbeid allerede før ferien. Det presiseres at arbeidsgruppene ikke skal legge opp til tunge vurderinger basert på evt. konflikter mellom ulike interesser. Så tidlig i prosessen er målsetningen å få frem flest mulig gode forslag og alternativer begrensingene kommer tidsnok. Planavdelingen tillegges en sekretærfunksjon i disse gruppene.

17 Det legges videre opp til å gjennomføre befaringer på aktuelle steder i løpet av sensommer/høst. Det er en forutsetning at alle arbeidsgruppene er godt i gang før aktuelle befaringer gjennomføres. Dette for at ulike områder som lanseres også kan vurderes gjennom befaringer mens det er barmark. Det legges også opp til å gjennomføre folkemøter aktuelle steder i kommunen i løpet av sen høst / tidlig vinter. Dette blir møter hvor kommunen først orienterer kort om det pågående prosessen, for så å ta imot alle slags innspill fra folk. Det er for tidlig å presentere løsningsforslag så tidlig i prosessen. Gjennom ovennevnte prosesser i løpet av 2007 vil administrasjonen ha et godt grunnlag for å gå i gang med mer detaljert planlegging utpå vinteren i Intensjonen er at tilgjengelige data da gir et godt bilde av både mulighetene og begrensingene innenfor de forskjellige temaer. Det blir på dette tidspunktet de ulike interessene skal veies opp mot hverandre, og prioriteringer skal foretas. Planprosess / fremdrift: Prosesskravene knyttet til kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for utbygging er noe annerledes enn tidligere som følge at slike planer nå omfattes av ny forskrift om konsekvensutredninger (KU) vedtatt april 05. Basert på forskriften vil det være naturlig å dele planprosessen inn i følgende tre faser (se figur nedenfor): 1. Programfase: Forskriften innebærer at det i den innledende planfasen utarbeides et såkalt planprogram hvor kommunen skal redegjøre for følgende forhold rundt planarbeidet: formålet med arbeidet og utviklingsbehov, overordnede rammer og premisser, problemstillinger og viktige hovedspørsmål knyttet til utvikling av kommunens areal, alternative areal- og utviklingsløsninger, utrednings- og kunnskapsbehov, gjennomføringsmodell herunder organisering/medvirkning og fremdrift. Planprogrammet skal legges ut til offentlig høring i minimum 6 uker samtidig med at kommunen kunngjør varsel om oppstart av planarbeidet. Høring av planprogrammet i en innledende fase vil sikre at de mest aktuelle spørsmålene rundt planarbeidet blir gjenstand for en offentlig debatt. 2. Planforslagsfase; Med bakgrunn i vedtatt planprogram skal kommunen så utarbeide forslag til kommuneplan med tilhørende konsekvensutredning som så legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. 3. Planvedtaksfasen: Etter offentlig ettersyn av planen skal det redegjøres for hvordan konsekvensutredningen og uttalelsene til denne er vurdert og tatt hensyn til. Det skal videre vurderes og eventuelt stilles vilkår for gjennomføring og krav om oppfølgende undersøkelser før planen sluttbehandles av kommunestyret.

18 Figur: Illustrasjon av de ulike planfasene (Fra veileder om forskrift om Konsekvensutredning- Miljøverndepartementet). På et såpass tidlig stadium i en rulleringsprosess er det tilnærmet umulig å forutsi med sikkerhet hvilke arealbruksmessige utfordringer man vil bli møte underveis. Derfor har det også liten verdi å lage en detaljert fremdriftsplan. Erfaringer fra tidligere planprosesser viser imidlertid at man må påregne at rulleringen vil ta ca. to år. Tabellen nedenfor gir en oversikt over viktige milepæler i prosessen samt et svært grovt anslag av forventet fremdrift. Programfase Forslagsfase Vedtaksfase Milepæler Tidspunkt Saksfremlegg med foreløpige planremisser Juni 07 Varsel om oppstart /høring av planprogram (min 6 uker) Ultimo 07 Fastsette planprogram Primo 08 Utarbeide planforslag m/konsekvensutredning Medio/ultimo 08 Offentlig ettersyn av plan og KU (min. 6 uker) Ultimo 08 / primo 09 Revidere plan iht. innspill Primo 09 Behov for fornyet (2. gangs offentlig ettersyn?)? Sluttbehandling Medio 09 Det er videre en del forutsetninger som må på plass for at ovennevnte framdrift skal være gjennomførbar; Avsetting av nødvendige ressurser Det er kjøpt inn ekstern konsulenthjelp til å kjøre prosessen med en tidsramme på inntil 40 % i 1 år. Videre bør kommunens planlegger også få frigjort tid som tilsvarer 40 % stilling. Dette tidsforbruket på 2 personer må påregnes i hele perioden for å oppnå ønsket framdrift. Bistand fra andre kommunale sektorer Det må være et entydig krav fra politisk og administrativ ledelse at nødvendig personell avsetter nødvendig tid til deltakelse i arbeidsmøter / avklaringsmøter, samt nødvendig tid til for- og etterarbeid i tilknytning til slike prosesser. Administrasjonen bør gis visse fullmakter til å kjøpe inn nødvendige tjenester for å sikre en effektiv framdrift og dette vil dreie seg om: - Befaringer fra kulturminnemyndighetene.

19 - Innkjøp av nødvendige tjenester i tilknytning til gjennomføring av konsekvensutredning. - Ajourføring og produksjon av nødvendige kart som er nødvendige som grunnlagsdata i prosessen. Grunnlagsmateriell for rulleringen Nedenfor gis i uprioritert rekkefølge en kort oversikt over de viktigste grunnlagsdokumentene (planer/vedtak/ lover/ retningslinjer/rapporter/ forskifter/erfaringer m.m.) som anses å være viktige og som ville legge sterkest føringer på det forestående rulleringsarbeidet: Kommuneplanens samfunnsdel Kystsoneplanen for Hammerfest kommune Kommunedelplaner for Hammerfest og Rypefjord Øvrige kommunedelplaner og tematiske hovedplaner. Erfaringer høstet gjennom forvaltningen av gjeldende plan Nina rapport Viltkartlegging Finnmarksloven Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. Forskrift om konsekvensutredninger Enkeltforespørsler/uttalelser innkommet i perioden etter at arealdelen sist ble rullert. Enkeltforespørsler/uttalelser og øvrige enkeltsaker som kommer inn i rulleringsperioden I tillegg til dette kommer nasjonale-, regionale- og fylkesplaner som legger føringer på kommunens arealdisponering. Oppsummering/Konklusjon: Etter en helhetlig vurdering vil administrasjonen anbefale at arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel igangsettes ut fra de overordnede føringer som fremkommer av denne saksutredningen. Som et første ledd i arbeidet skal administrasjonen utarbeide et utkast til planprogram jfr. forskrift om konsekvensutredninger, som forelegges MU før varsling/kunngjøring av planoppstart. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-1 vedtar MU at arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel skal igangsettes ut fra de overordnede føringer som fremkommer av saksutredningen. Som et første ledd i arbeidet bes administrasjonen utarbeide et utkast til planprogram jfr. forskrift om konsekvensutredninger. Utkastet forutsettes forelagt MU før varsling/kunngjøring av planoppstart. Hammerfest, den 28. mai 2007 Dagny Haga Rådmann Arild Johansen Leder plan og utvikling

20 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Maria Wirkola Dok. offentlig: Klageadgang: X Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: X Ja Nei Møte offentlig: X Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: X Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: L12 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 060/07 Styret for Miljø og Utvikling Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Uttalelse fra Reindriftsforvaltningen datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark datert Uttalelse fra Sametinget datert Uttalelse fra Finnmark Fylkeskommune datert Uttalelse fra barnas representant datert Forslag til reguleringsplan bestående av kart, bestemmelser og beskrivelse datert Saksdokumenter ikke vedlagt: Tidligere forslag til reguleringsplanen datert MU-sak av MU-sak av MU-sak av MU-sak av Sak: Reguleringsplan for kommunale boliger i Turistveien, 2.gangs behandling I. Saken gjelder: 2.gangs behandling av reguleringsplan for kommunale boliger i Turistveien. Boligene er tiltenkt personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Reguleringsplanen legges frem til 2.gangs behandling på bakgrunn av MU-vedtaket av II. Sakens bakgrunn og fakta: På bakgrunn av kommunestyrevedtak om bygging av seks leiligheter for personer med psykiske lidelser og rusproblemer søkte Hammerfest Eiendom KF om tomtetildeling i Turistveien i Baksalen. I MU-møtet ble det fattet følgende vedtak: Styret for miljø og utvikling vedtar at et område ved Turistveien, avsettes for bygging av boliger for vanskeligstilte. Før bygging kan skje, må Hammerfest Eiendom KF sørge for at det utarbeides en reguleringsplan for området. I reguleringsplanen må det, i tillegg til å avsette tomt til bygging av 6 leiligheter, tas høyde for en mulig framtidig bygging, enten av flere tilsvarende boliger, eller et hybelbygg/hospits til samme brukergruppe. Framføring av nødvendig kommunale vann- og avløpsledninger til området, bekostes av Hammerfest kommune.

21 Saken ble lagt frem på MU-møtet for å avklare planområdets størrelse og plassering. Det ble fattet følgende vedtak: Styret for miljø og utvikling vedtar å avsette den vestlige delen av området i Turistveien for bygging av omsorgsboliger og resten av området til bygging av boliger. Størrelsen på planområdet tilpasses behovet for omsorgsboliger og planområdet plasseres slik at det i fremtiden vil være mulig å utnytte resten av arealet ved Turistveien til vanlige boliger. Tilrettelegging for boligområdet må imidlertid ikke skje før det er gjort erfaringer fra drift av de 6 boenhetene. Planområdet bør utvides mot sørvest for å finne en optimal plassering av omsorgsboligene med naturlig avskjerming mot fremtidig boligområde. Forslag til reguleringsplanen ble behandlet i MU-møte der det ble gjort følgende vedtak: Styret for Miljø og Utvikling vedtar i medhold av Plan og bygningslovens 27-1, at forslag til reguleringsplan for omsorgsboliger i Baksalen datert , med tilhørende bestemmelser, legges ut til offentlig ettersyn i lovbestemt tid. Planforslaget annonseres, og berørte parter tilskrives. Det anbefales å gjennomføre et åpent møte i forbindelse med offentlig ettersyn. Planen ble lagt ut til offentlig høring i perioden Det ble gjennomført et folkemøte Ca.30 personer møtte opp, hovedsakelig beboere fra Baksalen området. Kommunen ble kritisert for manglende vurdering av forskjellige alternativer for plassering av boligene og konsekvenser av en slik etablering for nærmiljøet. I MU-møtet 16.januar ble det gjort en oppsummering av folkemøtet. Som følge av dette ble administrasjonen bedt om å vurdere alternative tomter for lokalisering av boliger for personer med personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Administrasjonen har utpekt og vurdert 4 alternativer for plassering av boligene: Prærien visavis industrifeltet, Kubakken mellom Storsvingen og Rypefjord, Indrefjorddalen og Baksalen (Turistveien). Vurderingen ble presentert på MU møtet der det ble fattet følgende vedtak: Styret for Miljø og Utvikling vedtar at boligene for personer med psykiske lidelser og rusproblemer etableres i Baksalen (Turistveien) og ber administrasjonen å tilrettelegge for utbyggingen. Det kom følgende uttalelser til planforslaget løpet av høringsperioden: - fra Reindriftsforvaltningen datert fra Fylkesmannen i Finnmark datert fra Sametinget datert fra Finnmark Fylkeskommune datert Det ble på et senere tidspunkt mottatt uttalelse fra barnas representant datert III. Rådmannens vurdering: Vurdering av innkomne uttalelser til planforslaget Reindriftsforvaltningen, Sametinget og Finnmark Fylkeskommune hadde ingen merknader til planforslaget.

22 Fylkemannen i Finnmark hadde flere merknader til planforslaget. Barn og unges interesser Her gjøres kommunen oppmerksom på barn og unges interesser når det gjelder deltakelse i planprosessen og omdisponering av friområder. Kommentar: Barnas representant i Hammerfest kommune har vært involvert i planarbeidet og har også kommet med en uttalelse til planforslaget som lyder som følger: Barnas representant har vurdert reguleringssaken for omsorgsboliger Baksalen, Hammerfest kommune og har ikke innvendinger til plassering av omsorgsboligene. I denne vurderingen har en lagt til grunn at drift av denne type omsorgsboliger innbefatter tilsyn av boligene basert på en faglig vurdering av brukergruppen. Friområde som omdisponeres til kommunale boliger er ikke i bruk eller spesielt egnet for lek. Vi vurderer på bakgrunn av dette at barn og unges interesser er ivaretatt. Fareområder Her gjøres kommunen oppmerksom på at områder som kan være utsatt for fare skal i nødvendig utstrekning legges ut til fareområder. Kommentar: Det ble i planprosessen avklart at skred- og rasfare ikke er sannsynlig i det aktuelle området. Det er allikevel satt krav til sikring og dokumentasjon i reguleringsbestemmelsene 3a) og 5j). Vi mener derfor at dette forholdet er ivaretatt. Reguleringsbestemmelser Fylkesmannen foreslår å fjerne følgende bestemmelser på grunn av at de har karakter av politiske føringer: 3f: Det skal foreligge en plan for oppfølging i omsorgsboligene før brukstillatelse gis. Kommentar: Vi ser i ettertid at denne bestemmelsen går utover rammene av Plan og Bygningsloven og tar merknaden fra Fylkesmannen til følge. Disse forholdene er imidlertid ivaretatt gjennom rutiner hos sektor for sosiale tjenester for oppfølging og tilsyn av den aktuelle brukergruppen i samsvar med Sosialtjenesteloven 6. 4f: Det skal foreligge en faglig utredning fra sektor for sosiale tjenester som redegjør for erfaring med omsorgsboligene og gir anbefalinger for integrering før det planlegges boligområder øst og vest for planområdet. Kommentar: Vi ser i ettertid at denne bestemmelsen går utover rammene av Plan og Bygningsloven og tar merknaden fra Fylkesmannen til følge. Disse forholdene vil imidlertid bli ivaretatt ved eventuell planlegging av nye boligområder i nærheten av de kommunale boligene da det er naturlig å vurdere eksisterende tiltak i nærområde og samkvem med disse. 5d fra andre setning: Eventuell videre utbygging skal vurderes på grunnlag av en faglig utredning fra sektor for sosiale tjenester som dokumenterer behov for utvidelse og redegjør for erfaring med de eksisterende boligene. Kommentar: Denne bestemmelsen går bort i alle fall på grunn av at det ble bestemt å begrense utbyggingen til 6 boenheter. Fylkesmannen anbefaler også å fjerne følgende bestemmelse på grunn av at det ikke kan gis bestemmelser om økonomiske forhold og plikter i reguleringsbestemmelsene: 4e: Fremføring av kommunal infrastruktur til planområdet bekostes av Hammerfest kommune. Kommunal infrastruktur innenfor planområdet bekostes av utbygger. Kommentar: Denne bestemmelsen blir erstattet med: Det skal inngås utbyggingsavtale mellom utbygger og Hammerfest kommune før igangsettingstillatelse kan gis.

23 Utbyggingsavtalen skal avklare praktisk og økonomisk ansvar for både opparbeidelse og drift av teknisk infrastruktur innenfor planområdet. Administrasjonens forslag til endringer Administrasjonen foreslår følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: - Bestemmelsen I første byggetrinn skal det oppføres 6 boenheter. ble erstattet med Innenfor område tillates oppført 6 boenheter. Dette for å sikre kontrollert etablering av den type boliger og for å imøtekomme bekymring fra beboerne i Baksalen området om eventuell utvidelse av boligtilbudet. - Det ble lagt til en ny bestemmelse: o Det skal etableres parkeringsplasser på området i henhold til Forskrift om vedtekter for parkering i Hammerfest kommune. Det skal i tillegg sikres nødvendig parkeringsbehov for oppfølgingstjeneste. - Bestemmelsen om dokumentasjonskrav til søknad om rammetillatelse ble utvidet og innskjerpet i henhold til Veiledning for utarbeidelse av reguleringsplaner i Hammerfest kommune vedtatt for å sikre god planlegging av byggeområdet. - Det ble lagt til en ny bestemmelse: 6 BESTEMMELSER FOR OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER - KJØREVEI a) Kjørevei er eksisterende vei Turistveien. b) Det skal etableres atkomst fra kjørevei til byggeområdet som anvist med pil på plankartet. Avkjørselen kan flyttes noe for å tilpasses forholdene på byggeområdet. Konklusjon Rådmannen synes at reguleringsplan for kommunale boliger i Turistveien tilrettelegger for det aktuelle formålet på en god måte og anbefaler at Kommunestyre vedtar reguleringsplanen i medhold av Plan og Bygningslovens IV. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Plan og Bygningslovens 27-2 vedtar Hammerfest kommunestyre reguleringsplan for kommunale boliger i Turistveien med tilhørende bestemmelser datert Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Arild Johansen Plan og Utviklingssjef

24 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Maria Wirkola Dok. offentlig: Klageadgang: X Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: X Ja Nei Møte offentlig: X Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: X Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: L12 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 061/07 Styret for Miljø og Utvikling Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: - Forslag til reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del, datert , bestående av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. - Innspill fra Finnmark Fylkeskommune datert Innspill fra Fylkesmannen i Finnmark datert Innspill fra Kultur og Undervisningsetaten i Hammerfest kommune datert Kopi av forslaget til reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del, som ble lagt ut til offentlig ettersyn (kart og bestemmelser) Saksdokumenter ikke vedlagt: - MU-sak (1.gangs behandling) - Innspill i forbindelse med oppstart av planarbeidet - Vedtak i Formannskapet Vedtak i Styret for Miljø og Utvikling Notat fra Kultur og Undervisningsetaten datert Riksantikvarens fredningsvedtak for geodesisk målepunkt på Struvemeridianen Meridianstøtta datert Sak: Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre del, 2.gangs behandling I. Saken gjelder: 2.gangs behandling av reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre del, utarbeidet av Hammerfest kommune ved Plan og Utvikling. II. Sakens bakgrunn og fakta: Det var to forhold som dannet bakgrunn for reguleringsendringen: 1. Anmodning fra Kultur og Undervisningsetaten datert om omregulering som følge av Riksantikvarens fredningsvedtak for geodesisk målepunkt på Struvemeridianen Meridianstøtta av Vedtak i Styret for Miljø og Utvikling og i Formannskapet der det ble gitt tillatelse til bygging av hybelbygg i Meridiangt.30 for elever tilknyttet Hammerfest Videregående skole. Det ble samtidig forutsatt at det foretas nødvendig reguleringsendring som tillater oppføring av hybelbygg.

25 Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Finnmark dagblad Berørte parter og fagmyndigheter ble tilskrevet Første forslag til reguleringsendring ble behandlet i MU der det ble gjort følgende vedtak: Området OF2 reguleres også til kombinert formål Bolig/Offentlig. Styret for Miljø og Utvikling vedtar i medhold av Plan og bygningslovens 27-1, at forslag til reguleringsendring Stigen - Fuglenes, Sørøstre del, datert med tilhørende bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn i lovbestemt tid. Planforslaget annonseres, og berørte parter tilskrives. Området OF2 ble omregulert til kombinert formål Bolig/Offentlig før planendringen ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet 3 innspill til planendringen som følge av offentlig ettersyn: - fra Fylkesmannen i Finnmark datert fra Kultur og Undervisningsetaten i Hammerfest kommune datert fra Finnmark Fylkeskommune datert III. Rådmannens vurdering: Vurdering av innkomne innspill Finnmark Fylkeskommune hadde ingen merknader til planforslaget. Fylkesmannen i Finnmark ber om at noen parkeringsplasser tilrettelegges for funksjonshemmede. Kommentar: Når det gjelder fellesparkering P1 så kan den brukes både til vanlig parkering og HCparkering og det tilrettelegges for universelt utført atkomst fra P1 til Meridianstøtta. Bestemmelsen 2.2.g) Parkering på området bør begrenses til HC parkering og annen parkering som krever umiddelbar nærhet til bygningene på området. tilrettelegger for HCparkering på området OF/B. Som følge av innspill fra fylkesmannen legges det til en ny bestemmelse 2.3.d) Det skal tilrettelegges for parkering på området i henhold til Forskrift om vedtekter for parkering i Hammerfest kommune, inkludert HC-parkering. som gjelder området K/I 4. Kultur og Undervisningsetaten i Hammerfest kommune hadde følgende merknader til planforslaget: Til Estetikk: her burde det legges inn en bestemmelse om at det stilles krav til dempet fargebruk eksteriørmessig på de bygg som skal bygges på områdene K/I 4 og OF/B. Begrunnelsen er at verdensarven Meridianstøtta skal ha hovedoppmerksomheten i området. Kommentar: Innspillet tas til følge. Til Dokumentasjonskrav. Det bør stilles krav til at det skal foreligge illustrasjoner som viser at siktlinjene fra Meridianstøtta i forhold til byggehøyder i begge områdene er godt ivaretatt. Kommentar: Innspillet tas til følge.

26 Til 2.1. Bestemmelser for området OF/B. Til pnkt d) Her bør føyes til. (..)..ikke forstyrrer siktlinjene fra Meridianstøtta til strandlinja og fjellene på Sørøya (..). Kommentar: Innspillet tas til følge. Til 2.4. Bestemmelser for K/I 4. Til pnkt e) Her bør føyes til (..).. ikke forstyrrer siktlinjene mellom Meridianstøtta og strandlinja, samt naturområdene med Middagsstanga på den andre siden av havneinnløpet (..). Kommentar: Innspillet tas til følge. Til 3. Bestemmelser for spesialområde bevaring/park KU2. Til pnkt i) Som følge av befaring i området har vi sett på muligheten for en bedre og mer helhetlig og logisk løsning for en universell atkomst til KU2 enn det som er tegnet i forslaget til reguleringsplan. Vi foreslår en trinnfri atkomst fra parkeringsplassen P1, over enden av område FR3 mot Meridiangata og opp langs terrenget til i området FR3 og frem til overgangen P2 og KU2. Som følge av dette bør inntegnet ny veg rundt OF/B med parkeringsplass P2 fjernes mellom OF/B og K/I 4, se vedlagte illustrasjon. Begrunnelsen er å få til mest mulig likeverdige atkomster til Meridianstøtta. Denne atkomsten/veien må ha et stigningsforhold på maks 1:12 og ha en bredde på ca 2,5 meter. Kommentar: Plan og Utvikling deltok på befaringen i området og var med på å foreslå en ny atkomstløsning med universell utforming direkte fra parkeringsområdet P1. Dette legger opp til en mer logisk atkomst som kan brukes av alle og som samtidig fjerner behovet for egen HC parkering oppe ved Meridianstøtta. Innspillet er ivaretatt gjennom innregulering av en gangsti fra P1 opp til Meridianstøtta gjennom friområde FR3. Utførelse av gangstien reguleres gjennom følgende bestemmelser under 4. Bestemmelser for område FR3, punkt d): Det skal opparbeides en gangsti gjennom friområdet FR3 som forbinder P1 med KU2. Gangstien skal være universelt utformet og ha et stigningsforhold på maks 1:12 og en bredde på ca 2,5 meter. Dekke skal velges med tanke på universell utforming. Traseen kan tilpasses terrenget for å få en naturlig utførelse. Til 4.1 Kjørevei Denne bestemmelsen foreslås tatt ut som følge av vårt forslag om å fjerne den inntegnede nye veien som erstattes av foreslått atkomst, se forslag under 3, pnkt i). Kommentar: dette forholdet drøftes nedenfor under Endringer foreslått av administrasjonen. Bestemmelsen i 4.1.d) bør kunne ivaretas som følge av vårt forslag til endring under bestemmelsen i 3, pnkt i). Denne bestemmelsen foreslås derfor fjernet. Kommentar: innspillet tas til følge. Til 4.3. Parkering P2. Denne bestemmelsen foreslås tatt ut som følge av vårt forslag under 3, pnkt i) Kommentar: innspillet tas til følge. Endringer foreslått av administrasjonen

27 Administrasjonen foreslår for øvrig følgende endringer i det opprinnelige planforslaget: 1. Ta med følgende nye bestemmelser under 2.3. Bestemmelser for K/I 4: - Nye virksomheter som gjennom røyk, støv, støy og lignende kan føre til sjenanse for nabolagene vil ikke tillates etablert. - Utendørs lagring på området er ikke tillatt. 2. Redusere byggehøyde for området K/I 4 fra + 16,0 til + 14,0 for å sikre gode utsiktsforhold fra Meridianstøtta. 3. Veien opp til Meridianstøtta og HC-parkering P2 blir unødvendig som følget av at det blir etablert en universelt utformet gangsti fra P1 til KU2. Avkjørsel fra Meridiangata og veien frem til svingen fungerer imidlertid som atkomst for eiendommen 21/245. Det foreslås derfor at denne veistrekningen (V2) beholdes og avsluttes med en snuplass. Veien fra svingen og opp til Meridianstøtta foreslås fjernet og erstattet med utvidet område OF/B. Det foreslås følgende bestemmelser for V2: - Kjørevei V2 med snuplass er atkomstvei til K/I 3. - Det kan etableres sekundær atkomst fra V2 til OF/B hvis det viser seg hensiktsmessig. 4. Tilrettelegge for fortau langs Meridiangata fra parkering P1 til krysset V1/V2. Plangrensen utvides til senterlinje av V1 (Meridiangata), slik at fortauet kan tegnes inn på plankartet. 5. Fjerne bestemmelse 4.2. Bestemmelser for friområde ved vei. som følge av at kjøreveien fjernes og område OF/B forlenges inntil K/I Ta med ny bestemmelse 2.1.d) Utbyggingsavtaler: Det skal inngås utbyggingsavtale mellom utbygger og Hammerfest kommune før igangsettingstillatelse kan gis. Utbyggingsavtalen skal avklare praktisk og økonomisk ansvar for både opparbeidelse og drift av teknisk infrastruktur innenfor planområdet. 7. Ta med ny bestemmelse 1.4. Belysning. Hammerfest Lysplan vedtatt skal legges til grunn ved planlegging av all utvendig belysning. Konklusjon Rådmannen synes at foreliggende forslaget løser målsetningene for reguleringsendring på en god måte og anbefaler at Kommunestyre vedtar reguleringsendringen i medhold av Plan og Bygningslovens IV. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Plan og Bygningslovens 27-2 vedtar Hammerfest kommunestyre reguleringsendring for Stigen-Fuglenes, Sørøstre del, datert med tilhørende bestemmelser. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Arild Johansen

28 Plan og Utviklingssjef

29 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Per Hanasand og Kjartan Mikalsen Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: 610 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget 062/07 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Uttalelser fra ansattes organisasjoner (ettersendes) Saksdokumenter ikke vedlagt: Kommunestyresak 24/07 om fremtidig eiendomsforvaltning. Sak: Eiendomsforvaltningen - nærmere om to modeller I. Saken gjelder: Rådmannen har, etter først å ha lagt frem en prinsipiell sak om overordnet eiendomsforvaltning, fått i oppdrag å utrede to konkrete modeller for fremtidig eiendomsforvaltning i Hammerfest kommune. Rådmannen gjennomgår i denne saken konsekvenser og muligheter ved de to modellene. Rådmannen har i forslag til vedtak valgt å anbefale å velge modell 1. II. Sakens bakgrunn og fakta: Kommunestyret vedtok i forbindelse med økonomiplanbehandlingen i 2004 følgende: Kommunestyret ber administrasjonen vurdere hvordan den totale eiendomsforvaltningen skal ivaretas i fremtiden, eventuelt en felles organisering av kommunens totale bygningsmasse gjennom Hammerfest Eiendom KF. På denne bakgrunn fremla rådmannen i februar 2007 en sak hvor syv ulike modeller for fremtidig eiendomsforvaltning ble skissert. De folkevalgte ønsket å ha bedre tid til å behandle saken i egne rekker og utsatte den derfor til mars-møtene. De syv modellene omhandlet ulike måter å håndtere problemstillinger ved de tre rollene; eier, forvalter og bruker, med hovedvekt på forvalterrollen. Saken omhandlet videre organisatorisk plassering av ansvaret og oppfølging for de fire forvalterrollene; forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU). Det vises i sin helhet til kommunestyresak 24/07 Fremtidig eiendomsforvaltning i Hammerfest kommune Overordnede prinsipper og organisatoriske modeller.

30 Kommunestyret fattet i møte den 12.april -07 følgende vedtak: 1. Kommunestyret ber om at rådmannen i det videre arbeidet med omorganisering av eiendomsforvaltningen utreder konsekvenser og muligheter med modell 1 og 3. Det forberedes ny sak til kommunestyret innen Arbeidet med omlegging av Vaktmester- og vedlikeholdstjenesten må koordineres med det overordnende omorganiseringsarbeidet. 3. Kommunestyret ber rådmannen starte arbeidet med å få lagt grunnlaget for en fremtidig eierskapsmelding i kommunen. Uavhengig av valgt modell for eiendomsforvaltning ber kommunestyret om at denne forvaltningen skal omfatte bygg og anlegg i Hammerfest kommune. Dette inkluderer også idrettsanlegg. Rådmannen har utarbeidet denne saken i samarbeid med sektorleder teknisk og daglig leder av Hammerfest Eiendom KF. Rådmannen legger til grunn at ansatte i de to enhetene er tatt med på råd av sine respektive ledere. Rådmannen har sett på denne saken som en videreføring av det arbeidet som ble gjort i den forrige saken om eiendomsforvaltning. Hensikten med saken er slik rådmannen ser det å gi politisk nivå nok beslutningsgrunnlag til å kunne velge mellom modell 1 og 3, se figurer side 9 og 10. Uansett valg av modell må flere hensyn og prosesser jobbes videre med. På den bakgrunn har rådmannen ikke hatt en bred involvering av de ansattes organisasjoner. Organisasjonene tok i forrige sak stilling til ønsket modell. Denne saken er forelagt de ansattes organisasjoner med mulighet for å komme med uttaleser frem mot den politiske behandlingen. III. Rådmannens vurdering: Eiermelding Rådmannen har valgt å be økonomisjefen om å starte arbeidet med å få lagt grunnlaget for en fremtidig eierskapsmelding/eierstrategi, jfr. punkt 3 i kommunestyrets vedtak i sak 24/07. Det kan være hensiktsmessig at dette arbeidet forankres i det nye kommunestyret og inngår som en del av politikeropplæringen høsten Dette er en type strategisk sak som krever en god prosess mellom de folkevalgte og rådmannen. Det kan være naturlig at formannskapet utgjør en referansegruppe for rådmannen frem mot et endelig forslag til eiermelding/eierstrategi. Koordinering Koordineringen av arbeidet med ny organisering av eiendomsforvaltningen og omleggingen av Vaktmester- og vedlikeholdstjenesten håndteres ved at Vaktmester- og vedlikeholdstjenesten nå avventer valg av overordnet modell. Det blir opp til lederne i den nye modellen å iverksette de nødvendige tilpasningene. Dette forutsetter at en kan starte arbeidet med ny struktur på eiendomsforvaltningen fra like over sommeren -07. Alle bygg og anlegg også idrettsanlegg

31 Kommunestyret har valgt å legge en omfattende definisjon på hva den nye forvalteren skal ha ansvaret for av bygg og anlegg. Det legges til grunn at alle bygg og anlegg som i dag tilligger Teknisk sektor og Hammerfest Eiendom KF skal inngå i eiendomsmassen. Det foreligger gode oversikter over hva disse to aktørene hver for seg har ansvaret for i dag. En konsekvens av kommunestyrevedtaket er at følgende bygg og anlegg kommer i tillegg: - Parkanlegg - Idrettsanlegg Følgende eiendommer, bygg og anlegg omfattes ikke av det nye ansvarsområdet: - Næringsareal - Boligareal - Kirker og gravlunder - Kommunaltekniske anlegg (vei, vann, avløp). Konsekvenser ved å ta med park og idrettsanlegg: Det har frem til behandlingen av denne saken ikke vært mulig å kartlegge de praktiske konsekvensene av å flytte ansvaret for park og idrett fra henholdsvis teknisk sektor og sektor for kultur. Endringen omfatter i utgangspunktet 4 årsverk med tilhørende drifts- og investeringsmidler. Det er mulig å se for seg at disse funksjonene kan legges både til forvalter og utvikler (FU) eller til drift og vedlikehold (DV). På bakgrunn av de føringene som fremgikk av den forrige saken om eiendomsforvaltning synes det imidlertid mest hensiktsmessig å fordele de to funksjonene med tilhørende ressurser til forvalter og utvikler (FU) og de to mer driftsmessige stillingene til drift og vedlikeholdsenheten (DV). Det vil da også være naturlig at FU - funksjonene tilføres de totale økonomiske ressursene for så å kjøpe de utførende tjenestene hos kommunale eller andre driftsorganisasjoner, se senere beskrivelse av finansieringsmodell. Det må senere være opp til ledelsen av det nye KF-et (modell 1) eller den kommunale stabsenheten (modell 3) å håndtere de praktiske avklaringene nyordningen medfører. Det må også på et tidlig tidspunkt legges frem en total oversikt over kommunens park- og idrettsanlegg samt foretas en grensedragning inn mot areal og anlegg mv. som ikke skal inngå i porteføljen. Felles problemstillinger for Modell 1 og 3 Etablering av KF - styre Modell 1 krever et styre med mest strategisk og noe driftsmessig kompetanse. Antall medlemmer bør ligge på mellom 5 og 7. I tillegg til folkevalgte og eventuelt ansattes representanter i styret bør en søke å få med eksterne eiendomsforvaltere/driftere som kan tilføre styret kompetanse fra lignende områder. Fokuset må være å bygge opp gode systemer for anskaffelser, forvaltning og utvikling.

32 Modell 3 innebærer mange av de samme forutsetningene som nevnt ovenfor. En vesentlig forskjell er at hovedkompetansen for styremedlemmer i dette tilfellet må ligge på driftsmessige forhold. Gode systemer for drift og vedlikehold må her være hovedfokuset. Prosess for innføring av ny modell Siktemålet med denne saken er å gi nok bakgrunn til å kunne gjøre et kvalifisert valg mellom de to modellene. Saken tar ikke mål av seg til å løse alle de praktiske utfordringene en innføring medfører. En sak som denne må si noe overordnet om hva man vil oppnå, hvordan og når. Det vil være naturlig å overlate til lederne i de nye rollene å få ansvaret for gjennomføringen av endringene. Første skritt etter vedtak om modell for fremtidig forvaltning vil altså være å rekruttere ledere behovet vil være forskjellig etter hvilken modell man lander på og hvilke rettigheter mv. som måtte kunne påberopes i forhold til nåværende organisering. Ansvar Det kom kanskje litt dårlig frem i forrige sak at det totale ansvaret for kommunens eiendomsforvaltning uansett modell vil ligge hos forvalter og utvikler (FU). Dette ivaretar at alle bygg og anlegg blir håndtert og vurdert samlet. FU vil i begge modellene ivareta totalansvaret for drift og vedlikehold (DV) ved å kjøpe tjenestene hos en eller flere aktører, i vårt tilfelle hos et KF drift eller Teknisk drift. Ingen av modellene legger opp til endringer i forhold til eierrollen, jfr. kommunestyresak 24/07. Alle eiendommer skal fortsatt eies av Hammerfest kommune ved kommunestyret. Finansiering av eiendomsforvaltningen i begge modeller Det ligger i denne saken ikke forutsetninger om at bygg og anleggssektoren skal få tilført mer midler enn det som er tilfellet pr. i dag. Det kan likevel godt vise seg at det kan være både ønskelig og nødvendig. Det må i så tilfelle fremkomme gjennom arbeidet med å få etablert den nye organisasjonsmodellen. Modellen vil utvilsomt bidra til at en bedre enn tidligere kan få en samlet oversikt over hva eiendomsdriften faktisk koster. Synliggjøring av kostnader og kostnadssted er tidligere nevnt som argument for å gjøre noe med dagens organisering. I forlengelsen av en omorganisering av eiendomsforvaltningen i kommunen er det ønskelig å se på hvordan eiendomsforvaltningen i kommunen bør finansieres. Selv om det er fastlagt at det er FU-enheten som har totalansvaret, og dermed også det økonomiske ansvaret for eiendomsforvaltningen, er det ikke fastlagt hvordan pengene knyttet til eiendomsforvaltningen i kommunen skal fastsettes og fordeles i systemet. Dette kapitlet vil kort omhandle dette, og se på to alternative modeller for pengestrømmen. Utfordringer Det er en del utfordringer knyttet til eiendomsforvaltning og fordelingen av kostnader og ansvar. Vi vil synliggjøre noen av utfordringene knyttet til dette under: Tilstandsforhold og fastsettelse av vedlikeholdsbehov Skal kommunen sikre at eiendommene i kommunalt eie utnyttes på en best mulig måte er man avhengig av

33 nøyaktig informasjon vedrørende dagens tilstand og behovet for fremtidig vedlikehold. Bestillingen og ansvarsforhold knyttet til denne I en todelt-system med forvalter og drift er det avgjørende at det er ryddige og effektive rutiner. Det gjelder både selve bestillingen, og hvem som har ansvaret for de ulike aspektene knyttet til både leveringen og betalingen av denne. De to modellene vi presenterer har like løsninger knyttet til bestillinger og tjenesteleveranser. Hvem bærer hvilken risiko? I et system med forvalter og drift vil det også være ulike utfordringer knyttet til risiko. Risikoaspektet er knyttet både til muligheten til å dimensjonere organisasjonen ved at svingninger kan inntreffe både i forhold til bemanning og oppdragsmengde, og håndtering av økonomiske avvik (sprekk/mindreforbruk). Dette løses likt i de to modellene vi presenterer. Kontraktsforholdet og administrering av kontraktsforhold I begge modellene er det forutsatt at forvalter tar det overordnede ansvaret for kontrakter og oppfølging av disse. Dette betyr også drøftinger med driftsenhetene om tilpasninger og justeringer underveis. Driftsenhetene vil ha ansvar for å rapportere til forvalter om avvik fra avtalen, både når det gjelder planlagt og løpende vedlikehold. Når det gjelder brukerstyrte tjenester vil dette være kontraktsforhold mellom bruker og drift, og det er brukers ansvar å administrere dette kontraktsforholdet. Behovet for reguleringer underveis i budsjettåret og grunnlagsarbeid knyttet til økonomiplanen Ettersom storparten av finansieringen av driften vil ligge i økonomiplanen er det viktig at man får på plass gode kjøreregler uavhengig om forvalter blir valgt som et KF (som i dag) eller blir lagt som en stabsavdeling. Dette er viktig da det går rett inn i beslutningsunderlaget som benyttes ved prioriteringer i økonomiplanen. Behov knyttet til eiendomsforvaltningen må være klart tidlig i prosessen, og det vi i stor grad være opp til forvalter å melde inn behov. Incentiver og mindreforbruk Det må avgjøres om det skal knyttes incentivordninger til mindreforbruk. Skal brukere (virksomheter) kunne beholde mindreforbruk knyttet til brukerstyrte tjenester, og kan eventuelt dette benyttes til andre kostnader enn tjenester knyttet til eiendomsforvaltning, eks. faglig/sosiale tiltak. Dette løses ikke i modellen, og må diskuteres nærmere. Husleiemodellen eller Hammerfest-modellen Det er fire ulike oppgaver som pengestrømmen i eiendomsforvaltningen må følge. Disse er: Planlagt vedlikehold Løpende vedlikehold Brukerstyrte tjenester Ulykker/hendelser Det legges frem to alternative modeller for hvordan pengestrømmen kan løses i eiendomsforvaltningen (se under). I korte trekk ligger forskjellen i modellene i hovedsak i hvordan pengestrømmen fordeles inn i systemet. Valget er om midlene til

34 eiendomsforvaltningen fordeles fra eier (kommunestyret) og til forvalter (stab/kf), og så om det er forvalter som fordeler midlene og prioriteringen av disse videre. Dette betegnes her som Hammerfest-modellen. Den andre muligheten er at man fordeler midlene først til brukerne (virksomhetene), de betaler så en kostnadsdekkende husleie til forvalter, som så fordeler midlene videre. Dette er husleiemodellen. Modellene under viser pengestrømmen i tilfeller hvor leietaker/bruker er kommunale virksomheter eller lignende og hvor leieobjektet er skoler, kontorbygg og lignende. Pengestrømmen til kommunale boliger omhandles senere. Hammerfest-modellen Eier (Kommunestyret) Overføring totale ressurser til eiendomsforvaltning Overføring midler til brukerstyrte tjenester Bruker Bruker Bruker Brukere (Virksomheter) Bestilling løpende vedlikehold Forvalter (Stab/KF) Overføring rammemidler og bestilling planlagt vedlikehold Bestilling og overføring midler løpende vedlikehold Levering timelister og oversikt gjennomført planlagt og løpende vedlikehold Bestilling/betaling brukerstyrte tjenester Levering av alle bestilte tjenester (samt timeliser brukerstyrte tjenester) Drift (Virksomhet/KF)

35 Husleiemodellen Overføring totale ressurser til eiendomsforvaltning Eier (Kommunestyret) Fastsettelse og betaling husleie (planlagt og løpende vedlikehold eks. midler brukerstyrte tjenester) Bruker Bruker Bruker Brukere (Virksomheter) Bestilling løpende vedlikehold Bestilling og overføring midler løpende vedlikehold Forvalter (Stab/KF) Levering timelister og oversikt gjennomført planlagt og løpende vedlikehold Overføring rammemidler og bestilling planlagt vedlikehold Bestilling/betaling brukerstyrte tjenester Levering av alle bestilte tjenester (samt timeliser brukerstyrte tjenester) Drift (Virksomhet/KF)

36 Som det vises i modellene er pengestrømmen i stor grad lik for begge modellene og forklares under: Planlagt vedlikehold Dette er en post som i stor grad er forutsigbar, og både eier, bruker, forvalter og driftsenheten kan ha god oversikt over dette, og dermed tilpasse dette til driften. Det er hensiktsmessig at pengene knyttet til dette overføres fra forvalter til drift etter en rammeavtale. Avtalen inneholder en bestilling av planlagt vedlikehold, og kostnadene knyttet til dette. Denne rammeavtalen vil sikre driftsavdelingens drift for deler av året. Resten av driften til driftsavdelingen må hentes inn igjennom gjennomførte tjenester knyttet til brukerstyrte tjenester og løpende vedlikehold. Driftsenheten må levere oversikt over gjennomført planlagt vedlikehold og avvik i dette til forvalter. Det er forvalter som i dialog med brukere prioriterer planlagt vedlikehold. Løpende vedlikehold Penger knyttet til løpende vedlikehold overføres fra forvalter til drift når løpende vedlikehold utføres. Driftsavdelingen må levere timelister knyttet til det løpende vedlikeholdet til forvalter. Meldinger om behov for løpende vedlikehold vil gis av bruker, men det vil være forvalter som vurderer og prioriterer løpende vedlikehold. Brukerstyrte tjenester - Brukerstyrte tjenester vil i all hovedsak være et forhold mellom bruker og drift. Pengestrømmen til brukerstyrte tjenester løses to ulike måter: 1. Hammerfest modellen: Av den summen forvalter får tilført fra eier (kommunestyret) overføres det en sum til bruker. Bruker kan benytte dette fritt til brukerstyrte tjenester. 2. Husleiemodellen: Penger til brukerstyrte tjenester kommer som en direkteoverføring fra eier (kommunestyret) til bruker. Bruker kan benytte dette fritt til brukerstyrte tjenester. Dette beløpet er i tillegg til det som overføres for å dekke husleien. Ulykker/hendelser Dette er større ekstraordinære forhold som eksempelvis vil føre til at kommunen ikke kan levere sine tjenester på en tilfredsstillende måte. Dersom noe slikt skjer vil det være en samlet kommune som må løse en slik utfordring, og vi kan ikke være avhengig av en enhets økonomiske situasjon. Dette er dermed ikke tatt med i pengestrømmen. Midler til dette overføres fra eier når behovet oppstår. Forskjellen mellom modellene er at Husleiemodellen rendyrker en husleietankegang hvor brukerne (virksomhetene) får tilført midlene og betaler en kostnadsdekkende husleie. Dette vil synliggjøre både for brukere og eiere kostnadene knyttet til ulike bygg. Dette er ofte en fordel. Utfordringen i denne modellen er knyttet til prioriteringen av vedlikehold i et stort og kompleks system med både boliger, skoler, kontorbygg, idrettsanlegg og parker, dersom de tildelte ressursene ikke tilsvarer det totale vedlikeholdsbehovet. Samtidig kan det være krevende å sette en husleie for ulike bygg og anlegg i kommunen. Dette er en foretrukket modell, men som er krevende å gjennomføre. Derfor ser administrasjonen for seg en tostegsmodell som starter med Hammerfest-modellen, og når man er klar for det kan ta steget over til en husleiemodell.

37 Hammerfestmodellen tar utgangspunkt i at Hammerfest kommune har en stor og kompleks eiendomsmasse, og at det er forvalteren som sitter på den største forvaltningsmessige kompetansen og vil være den som er best egnet til å foreta prioriteringer mellom ulike vedlikeholdsbehov. Mens husleiemodellen i sterk grad synliggjør kostnadene ved eiendomsdrift for brukerne, løser Hammerfest-modellen dette ved at brukere hos får tilført midler til brukerstyrte tjenester. For eierne kan forvalter synliggjøre kostnader knyttet til hvert enkelt bygg i arbeidet med økonomiplanen. Det som går igjen i begge modeller er at FU-enheten må videre forplikte seg til å kjøpe tjenester av driftsenheten i den størrelsesorden som de i dag utfører tjenester i egenregi. Dette kan reguleres gjennom egen avtale mellom enhetene. Kjøp av tjenester utover dette må fritt kunne anskaffe seg innenfor rammene som gjelder for offentlige anskaffelser. Driftsenhetens inntekter vil i sin helhet komme fra FU-enheten på bakgrunn av underliggende avtale og etter utførte tjenester for FU-enheten. Husleie fra boliger Pengestrømmen knyttet til kommunale boliger er lik i begge de skisserte modellene. Her går husleien til forvalter, som igjen holder sine plikter som boligutleier. Planlagt vedlikehold gjennomføres gjennom rammeavtaler (som nevnt tidligere). Løpende vedlikehold skjer gjennom bestillinger fra forvalter. Beboere forholder seg kun til driftsenheten ved at enheten gjennomfører vedlikeholdet i boligen. Husleie fra kommunale boliger Plikter som boligutleier Bruker Bruker Bruker Beboere (Kommunale boliger) Husleie og innrapportering av mangler Forvalter (Stab/KF) Overføring rammemidler og bestilling planlagt vedlikehold Bestilling og overføring midler løpende vedlikehold Levering timelister og oversikt gjennomført planlagt og løpende vedlikehold Levering av alle bestilte tjenester Drift (Virksomhet/KF) Investeringer knyttet til effektivisering Det er forutsatt at mindre kvalitets- og effektivitetsforbedrende investeringer er lagt inn i pengene som er knyttet til forvaltning og drift. Det vil være driftsenhetene som har ansvaret for at de nødvendige hjelpemidlene er tilgjengelig, og må legge dette inn i prisene når de forhandler med forvalter. Dersom det er nødvendig med større investeringer for driftsenheten fremmes dette gjennom det kommunale systemet og hvor prioriteringer blir foretatt i økonomiplanen.

38 Modell 1 Modell 1 har i seg flest av elementene ved dagens organisering. En endring som følger av modell 1 er at alle bygg og anlegg samles på en hånd. I tillegg til at bygg og anlegg som i dag ligger til Teknisk drift vil også park- og idrettsanlegg inngå i den nye porteføljen, jfr. tidligere avsnitt om Alle bygg og anlegg også idrettsanlegg. Hammerfest Eiendom KF (FU) Mulig plassering: Park Mulig plassering: Idrett forvalt. Kjøp av DV-tjenester FU Forvaltning og Utvikling DV Drift og Vedlikehold Kommunestyret Virksomhet Renhold Privat tjenestetilbyder Rådmannen Sektor Teknisk drift Virksomhet Vaktmester og vedlikehold Stabsavdeling Byggeprosjekt Mulig plassering: Idrett drift Kf-et vil altså få en betydelig større portefølje enn dagens. Dette vil måtte ha betydning for ressursene en slik enhet må ha for å forestå forvaltningen. Modell 1 innebærer at man kan benytte dagens Hammerfest Eiendom KF, evt. med noen justeringer i vedtektene. Modellen vil heller ikke kreve omfattende utredninger eller prosesser i forhold til dagens organisering og de involverte ansatte i Teknisk sektor. Bemanning KF-et (FU) Det vil være naturlig at dagens to ansatte i Hammerfest Eiendom KF ivaretar tilsvarende roller også i et fusjonert KF. Enheten må ha en daglig leder med erfaring og/eller kompetanse fra eiendomsforvaltning. I tillegg vil teknisk/ingeniørkompetanse være nødvendig for å kunne gjøre de rette bestillingene til utførerenheten, samt for å kunne vurdere tilstand og prioritere mellom hvilke tiltak som skal gjennomføres når. Ansvaret KF-et forvalter vil bety at betydelige økonomiske midler vil gå gjennom selskapet. Det vil på den bakgrunn være naturlig å knytte til seg økonomikompetanse for god styring og kontroll, beregning av inntekter og husleienivå samt sammenligninger av kostnader mellom ulike bygg og anlegg lokalt og mot eksterne. Det vil også være behov for ulike stab/støttetjenester som lønn, personal, regnskap. KF-et må selv vurdere hvordan dette best kan ivaretas, men kommunen vil trolig kunne tilby slike tjenester til konkurransedyktig pris. Med en slik tilnærming vil en bemanning på 4 årsverk trolig være et fornuftig nivå i første omgang. Stab/støtte tjenester kommer da i tillegg. Erfaringer med driften vil raskt avklare om enheten har riktig bemanning. En dyktig og kompetent forvalterenhet, med et dyktig styre, vil være en viktig suksessfaktor for modell 1. Boligkontor Dersom KF-et også skal tillegges oppgavene tillagt dagens boligkontor i teknisk sektor må bemanningen økes med ytterligere ett årsverk. Den videre prosessen må avklare hvor denne funksjonen best hører hjemme. I tillegg til KF-et kan en slik funksjon tenkes lagt til (DV)

39 Servicekontoret. Etter rådmannens oppfatning taler flest grunner for å legge denne funksjonen til Servicekontoret.

40 Teknisk sektor Modellen medfører ingen vesentlige endring i Teknisk sektor for ansatte i virksomhetene Renhold og Vaktmester og vedlikehold (park er omtalt særskilt). I tråd med finansieringsmodellen som er beskrevet ovenfor vil behovet for dokumentasjon kunne medføre at ansatte vil måtte føre timelister og henføre kostnader mer detaljert enn tidligere. Det er nok en utvikling man ville sett uansett hvilken driftsform eiendomsforvaltningen ville fått i fremtiden. De delene av Teknisk sektor som omfattes av endringen blir i denne modellen en ren utførerenhet med ansvar for drift og vedlikehold på det nivået og med det omfanget som KFet bestiller. For å ivareta de ansatte i Teknisk sektor legges det i modellen inn en avtale om kjøp av tjenester i en størrelsesorden som sikrer de ansatte arbeid. Dette er nærmere omtalt under avsnittet over om finansiering. KF-et kommunens byggeprosjektenhet Modellen innebærer at KF-et ikke vil ha eget ansvar for nybygg og rehabiliteringer over 4 mill. NOK., jfr byggeprosjektrutinen. Det betyr at der må stilles krav til god samhandling og erfaringsoverføring mellom staben for byggeprosjekter og KF-et. En kan se for seg representasjon fra KF-et i byggekomiteen for større byggeprosjekter. Kommunestyret er overordnet eier og bestiller for både KF-et og Stab for byggeprosjekter og vil gjennom sin årlige økonomiplanbehandling beslutte hva som er rammen for anskaffelser av nybygg, rehabiliteringer og leieareal. Stab for byggeprosjekter har altså ansvaret for byggeprosjekter med tilhørende utenomhus anlegg, nybygg, påbygg/tilbygg og ombygging som har en investeringsramme større enn 4 mill. NOK. Modell 3 Modellen innebærer at dagens Hammerfest Eiendom KF i realiteten legges ned i sin nåværende form. Det opprettes et nytt KF, men med en helt annen funksjon og et helt annet ansvarsområde. Kort sagt kan man si at KF-et går fra å være et forvaltnings- og utviklingsselskap for deler av kommunens bygningsmasse til å bli et rent driftsselskap med ansvar for drift og vedlikehold for hele bygningsmassen. Det vil selvfølgelig bety noe for hvem som skal tilhøre selskapet. Kommunestyret Hammerfest Eiendomsdrift KF (DV) Vaktmester og vedlikehold Renhold Mulig plassering: Idrett drift Privat tjenestetilbyder FU Forvaltning og Utvikling DV Drift og Vedlikehold Rådmannen Stabsavdeling Byggeprosjekt Stabsavdeling Eiendom (FU) Mulig plassering: Park Idrett forvaltning Sektor Teknisk drift Kjøp av DV-tjenester Mulighet for samordning.

41 Modellen innebærer videre at Teknisk sektor sitt ansvar for kommunens bygningsmasse bortfaller i sin helhet for så vel forvaltning og utvikling (FU) som for drift og vedlikehold (DV). Bemanning Stabsavdeling Eiendom Argumentasjonen om bemanning av et KF med ansvar for FU under modell 1 gjelder også i forhold til bemanningen av en stabsenhet for FU i modell 3. En forskjell kan være at stabsog støttefunksjoner i modell 3 naturlig utføres av kommunens øvrige slike funksjoner. I modell 1 er dette opp til KF-et å ta nærmere stilling til hvordan stabs- og støttefunksjoner skal utføres. Stabsenheten Eiendom for FU i modell 3 vil det være naturlig å bemanne opp med de to ansatte som i dag jobber med slike oppgaver i det nåværende Hammerfest Eiendom KF. I tillegg må enheten styrkes med de ressursene som er omtalt under modell 1. Bemanning Hammerfest Eiendomsdrift KF Det nye driftsselskapet må etableres ved at de enhetene i dagens Teknisk sektor som har ansvaret for de aktuelle tjenestene (renhold, vaktmester og vedlikehold, park) overføres i sin helhet til det nye KF-et. Det vil være naturlig at en raskt tar stilling til overordnet ledelse av det nye KF-et. Det kan bli spørsmål om noen kan påberope seg stillingen eller om stillingen kan lyses ut. Spørsmålet om virksomhetsoverdragelse er ikke aktuelt av den grunn at et KF regnes som en del av kommunen og ikke er en egen juridisk enhet. Dersom driftsselskapet hadde vært etablert som et A/S ville dette stilt seg annerledes. Dersom en velger å gå inn for modell 3 må vi uansett se for oss en bred og grundigere involvering av de ansatte og de ansattes organisasjoner enn det vi har hatt anledning til å gjennomføre så langt i prosessen. Generelt Mange spørsmål som krever nærmere utredning må håndteres dersom modell 3 velges for vår fremtidige eiendomsforvaltning. Det vil være nødvendig å ta stilling til bl.a. følgende: - etablering av en åpningsbalanse for selskapet - nærmere avklaringer i forhold til ansatte og ansettelse av daglig leder - etableringen av foretaket - utforming vedtekter - utforme et drifts- og investeringsbudsjett Rådmannen har av hensyn til tiden som har vært til rådighet og at modellvalget gjenstår, valgt å ikke bruke tiden på problemstillinger som ikke nødvendigvis blir en realitet. Hensikten i denne saken er å gi nok bakgrunnsinformasjon til at en politisk kan gjøre et valg mellom modell 1 og 3. Dersom modell 3 velges må ovennevnte problemstillinger håndteres nærmere.

42 Stabsavdeling Eiendom (FU) Stabsavdeling Byggeprosjekt I modell 3 vil eiendomsforvaltningen og byggeprosjektenheten begge ligge som stabsenheter til rådmannen. Det vil kunne lette samhandlingen dem i mellom i forhold til det noe mer krevende utgangspunktet i modell 1. Det kan også være en mulig synergi i modell 3 ved at de to stabsenhetene utgjør en organisatorisk enhet. Det må i tilfelle vurderes nærmere.

43 IV. Oppsummering Etter kommunestyrets første behandling av saken om fremtidig eiendomsforvaltning i Hammerfest kommune ble det besluttet å be rådmannen om å jobbe videre med de to modellene 1 og 3. Hensikten med denne saken har vært å forsøke å gi kommunestyret nok beslutningsgrunnlag til å velge mellom de to modellene. Foreliggende sak må ses i sammenheng med den forrige saken hvor rådmannen redegjorde for de overordnede prinsippene for eiendomsforvaltning, med hovedvekt på prinsipper, roller og ansvar. I denne saken har vi gått lenger i å beskrive de praktiske konsekvensene av de to modellene. Mange viktige problemstillinger gjenstår imidlertid, men rådmannen finner det ikke hensiktsmessig å gå videre med slike avklaringer før foretrukket modell er valgt. Saken gir etter rådmannens oppfatning grunnlag nok til å kunne velge mellom de to modellene. I valget mellom de to modellene har rådmannen kommet til å ville anbefale kommunestyret å gå for modell 1. Begrunnelsen for det er i stor grad praktisk og pragmatisk. Modell 1 kan gjennomføres uten at en behøver å endre de ansattes organisatoriske tilhørighet. Modell 1 medfører minimale endringer for dagens ansatte, så vel i Teknisk sektor som i Hammerfest Eiendom KF. Det viktigste for å få til de endringene innen eiendomsforvaltningen som er beskrevet i forrige sak er likevel ivaretatt. Modell 1 ivaretar på en god måte prinsippene i forrige sak om: 1. FU-ansvar på ett sted for å få en helhetlig planlegging. 2. Skille FU-ansvar og DV-ansvar for å sikre fokus på begge oppgavene. 3. Muliggjøre motpart forhold mellom FU og DV. Modell 3 ivaretar også ovennevnte prinsipper på en god måte, men vil etter rådmannens oppfatning ha en tyngre vei frem til mulig iverksetting. V. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret ber rådmannen om å etablere kommunens nye eiendomsforvaltning i tråd med de forutsetningene som følger av sakens modell 1. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Per Hanasand Ass.rådmann

44 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Dagny Haga Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: 21 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Eldrerådet 052/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /07 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Årsrapport 2006 Hammerfest kommune. Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen. Sak: Årsrapport Hammerfest kommune I. Saken gjelder: Årsrapport for Hammerfest kommune for II. Sakens bakgrunn og fakta: Det vises til vedlegget. III. Rådmannens vurdering: Det vises til vedlegget. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Årsrapport 2006 for Hammerfest kommune tas til etterretning. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann

45 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Dagny Haga Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: 20 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Eldrerådet Administrasjonsutvalget 064/07 Styret for Miljø og Utvikling /07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Tertialrapport 1. tertial 2007 Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Sak: Tertialrapport 1. tertial 2007 I. Saken gjelder: Tertialrapport 1. tertial 2007 II. Sakens bakgrunn og fakta: Det vises til vedlagte rapport III. Rådmannens vurdering: Det vises til vedlagte rapport. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Tertialrapport 1. tertial 2007 tas til etterretning. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Sektorleders underskrift

46 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Anne Sundøy Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: 080 &20 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 050/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /07 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Vedtak i kommunestyret sak 024/06 Vedtak i formannskapet sak 062/06 Kommuneplan for Hammerfest side Vedtak i kommunestyret sak 036/07 Sak: Politisk organisering I. Saken gjelder: Nåværende politiske organisasjonsmodell i Hammerfest ble fastsatt ved kommunesammenslåingen i I Kommuneplanen for Hammerfest er det slått fast at det er tid for å vurdere om vi har en optimal organisering eller om det bør gjøres endringer også i politisk organisering. Den politiske organiseringen skal evalueres og en eventuelt endret organisering skal utredes og besluttes innen juni 2007, slik at neste kommunestyre som velges kan konstitueres etter ny/justert modell. Referansegruppen er enig om at den politiske organiseringen vi har i dag fungerer bra og at det ikke er behov for en total gjennomgang av dagens politiske organisering. I saksfremlegget vises derfor en oversikt over dagens politiske organisering og forslag til mindre endringer. II. Sakens bakgrunn og fakta: Kommunestyret vedtok (sak 027/06) å delegere til formannskapet å nedsette en politisk gruppe som ser på politisk organisering og reglement for politiske godtgjørelser. Det ble også vedtatt at administrasjonen skulle ivareta sekretærfunksjonen. Formannskapet vedtok (sak 062/06) at det skulle oppnevnes en referansegruppe for arbeid med gjennomgang av folkevalgtes arbeidsvilkår og politisk organisering. Administrasjonen fikk i oppgave å innkalle til møte når gruppen var nedsatt og arbeidet skal sluttføres i tide til at endelig politisk behandling kan skje senest i juni Saken er behandlet av Referansegruppe bestående av Tom Mortensen (Ap), Per Arnesen (H) og Reidar Johansen (SV).

47 Utgangspunkt Utgangspunktet for arbeidet med politisk organisering må være dagens struktur og erfaringen med denne både fra politisk og administrativ side, ny administrativ organisering, hensyn til demokrati/medinnflytelse, effektivitet og ressursbruk. Mål Det fremgår av kommuneplanen at hovedmålet er at: Hammerfest kommune skal ha en sunn kommuneøkonomi og en organisasjonskultur som fremmer de gode løsninger. Delmål 3-1: er en politisk organisering og en arbeidsform som sikrer gode beslutninger. Retningslinjer for dette er: Det skal legges til rette for varierte møteformer i de folkevalgte organer. Møter i de folkevalgte organer skal jevnlig avholdes i kommunens distrikt, hvert organ bør i løpet av en valgperiode ha besøkt hele kommunen. Det skal legges til rette for nødvendig opplæring for de folkevalgte, og gjennom orienteringer og besøk/befaringer skal de folkevalgte få godt innblikk i kommunens ulike oppgaver og virksomheter. Organisering og delegasjonsregler skal legge til rette for en klar arbeidsdeling og en god og forutsigbar kommunikasjon mellom de ulike folkevalgte organer og mellom kommunepolitikk og administrasjon. Vi skal utnytte internettet som kommunikasjonskanal og informasjonsbase for de folkevalgte. Delmål 3-2 er: kommunens folkevalgte skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen i Hammerfest kommune. Retningslinjer for dette er: Vi ønsker en bred sammensetning av kjønn, aldersgrupper, bosted, bakgrunn, interesser og kunnskap i de folkevalgte organer. Møter og annen aktivitet for de folkevalgte skal legges opp på en måte som tar hensynt til at deltagerne er i ulike livsfaser.

48 Dagens politiske hovedstruktur: Den politiske hovedstrukturen under viser hvordan ulike politiske organer i Hammerfest Kommune er organisert. Oversikt over styrer, råd og utvalg i Hammerfest kommune: Navn: Medlemmer: saker 2004 saker Hovedutvalg: Kommunestyret