EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I MUSIKKVITENSKAP VED IMV, UIO

Transkript

1 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I MUSIKKVITENSKAP VED IMV, UIO Innledning IMV fikk 15. mai 2013 fakultetets tilslutning til å oppnevne en ekstern komité for å vurdere kvaliteten på instituttets studietilbud. IMV har valgt denne ordningen som erstatning for ordningen med såkalt tilsynssensor. Gruppen fikk følgende sammensetning: Randi M. Selvik (NTNU) Annemette Kirkegaard (Københavns Universitet) Frode Thorsen (UiB) Komitéen har hatt tre møter (16.5., 6.9. og ). Fra IMV har instituttleder Alexander Refsum Jensenius, undervisningsleder Hans T. Zeiner-Henriksen, studiekonsulent Mons Thyness og programkonsulent Turid Kristensen deltatt i møtene med komitéen. I det første møtet ble studieordning, emnetilbud, emneevalueringer m.m. presentert og diskutert. I det andre møtet ble kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser og spørreundersøkelser gjennomgått, bruk av prosjektskisser og prosjektbeskrivelser diskutert, og komitéen hadde samtaler med tre fokusgrupper. I det tredje møte ble arbeidet oppsummert, vurderinger og anbefalinger gjort og arbeidet med rapporten påbegynt. Mandat Komitéens mandat har vært å foreta en faglig vurdering av kvaliteten på instituttets studietilbud. I 2013 er det instituttets masterprogram som vurderes. Målet med denne evalueringen er å foreta en helhetlig vurdering av programmet, og foreslå tiltak og forbedringer som kan øke kvaliteten og attraktiviteten til programmet. Metode og arbeidsmåter Komitéen har brukt kandidatundersøkelser, spørreundersøkelse (på programnivå) og samtaler med tre fokusgrupper (studenter, vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte) som grunnlag for rapporten. I arbeidet har det vært løpende dialog med administrasjon og instituttledelse. Det skal bemerkes at svarprosenten på spørreskjemaundersøkelsen er svært lav, bare 27 %. 1

2 Oppbygging, emneportefølje og sammenheng i studieprogrammet Masterprogrammet i musikkvitenskap er et toårig studium (120 studiepoeng), og består av: 30 studiepoeng obligatoriske emner (fagtradisjoner i musikkvitenskap og metodologisk emne) 30 studiepoeng valgfrie fordypningsemner (musikkvitenskapelige emner, eller emner fra andre fag/studieprogram så lenge de fungerer støttende i forhold til masterarbeidet) 60 studiepoeng masteroppgave; enten en forskningsrettet, vitenskapelig masteroppgave eller et todelt masterprosjekt som består av en teoretisk del og en praktisk del. For begge varianter gjelder at opplegg og tema må godkjennes på grunnlag av en prosjektbeskrivelse Synspunkter fra studentene 92 % av respondentene i spørreundersøkelsen svarer at de er svært fornøyde eller godt fornøyde med studieprogrammet som helhet. Fokusgruppen med studenter uttalte også at de opplever progresjonen og sammenhengen i studiet som god. Fokusgruppen trakk ellers frem de metodologiske emnene som svært gode og at emnet fagtradisjoner ga dem en god start på studiet. Dette stemmer også godt med svarene i spørreundersøkelsen når det gjelder disse emnene. Når det gjelder det øvrige emnetilbudet, viser undersøkelsen og samtalen med studentene at relativt mange ønsker seg et bredere emnetilbud (67,5% i spørreundersøkelsen), 50% oppgir at de synes emnetilbudet er bra eller svært bra. Det er forståelse for at det er en grense for hvor mange emner som kan tilbys, men enkelte hadde opplevd ikke å finne relevante emner. Noen hadde løst dette ved å ta emner ved andre institutter, men det virket som om denne muligheten ikke var godt kjent for alle studentene i fokusgruppen. Komitéens vurderinger og anbefalinger Komitéen er enig med studentene i at programmet overordnet sett er godt bygget opp og har en variert og relevant emneportefølje. Noen justeringer bør likevel gjøres, spesielt med bakgrunn i det som fremkommer i avsnittene om masteroppgaven og gjennomføring. Mulighet for å kunne velge en 30 stp teoribasert masteroppgave bør utredes og vurderes. I så 2

3 fall kan det også få betydning for emneporteføljen ellers. Komitéen deler studentenes ønske om et bredere emnetilbud. Dette vil kunne ha betydning for yrkesprofil og ansettelsesmuligheter. Informasjon om anledning til å ta relevante emner ved andre institutter bør kanskje forbedres. Det bør også vurderes om det er mulig å fastsette emnetilbudet så god tid i forveien at studentene kan planlegge hele studieløpet allerede i starten. Vurderingsformer i studieprogrammet Ser man bort fra masteroppgaven og de mer praktiske emnene (hørelære, satslære, hovedinstrument), så har alle emner, med unntak av to, semesteroppgave som vurderingsform. Unntakene er emnene i fagtradisjoner og kritisk noteedisjon (som for øvrig kun har blitt tilbudt én gang for noen år siden) hvor vurderingsformen er en tredagers hjemmeeksamen. Oversikt over bruk av vurderingsformer: Emne Vurderingsform MUS4090 Masteroppgave (60 stp) Forskningsrettet, vitenskapelig oppgave: innlevering av den skriftlige oppgaven. MUS4215 Fagtradisjoner i musikkvitenskapen (20 stp) MUS4216 Metodologisk emne: Historie, analyse, tolkning MUS4217 Metodologisk emne: Musikk, kultur, samfunn MUS4218 Metodologisk emne: Kognitiv musikkvitenskap MUS4222 Soundanalyse MUS4250 Hørelære 3 MUS4260 Utøvende M MUS4311 Musikk og kulturstudier Todelt masterprosjekt: Innlevering av skriftlig oppgave og presentasjon/innlevering av den praktiske delen. Delene av et todelt prosjekt blir ikke karaktersatt hver for seg, men vurdert under ett som en helhet. Tredagers hjemmeeksamen Klasseromseksamen og muntlig eksamen som vektes likt. Avsluttende konsert (20 minutter) Semesteroppgave (10 sider) 3

4 MUS4320 Musikkpsykologi MUS4320 Musikkpedagogisk fordypning MUS4420 Opera og musikkteater (20 stp) MUS4500 Aktuell musikkvitenskap MUS4531 Musikk og medier MUS4605 Forskningsseminar i populærmusikk MUS4660 Norsk musikkhistorie (20 stp) MUS4677 Vestlig kunstmusikk MUS4679 Kritisk noteedisjon (20 stp) MUS4731 Satslære 4 MUS4830 Musikk, teknologi og produksjon MUS4831 Lydanalyse Semesteroppgave (20 sider) Semesteroppgave (10 sider) Semesteroppgave (20 sider) Tredagers hjemmeeksamen Semesteroppgave i form av et selvstendig prosjekt utformet i samråd med veileder. En semesteroppgave bestående av en praktisk og en teoretisk del. Komitéens vurderinger og anbefalinger Komitéen registrerer at det er lite variasjon i bruken av vurderingsformer. Vurdering i form av skriftlige semesteroppgaver dominerer. Komiteen kan se at emneeksamenene i form av semesteroppgaver har en funksjon i forhold til arbeidet med masteroppgaven. Selv om andre eksamensformer enn semesteroppgaver kanskje ikke vil ha samme funksjon i forhold til å trene opp skriftlig kompetanse, mener vi likevel de kan gi andre nyttige erfaringer og kompetanser. Komitéen mener derfor at studentene bør få erfaring med ulike vurderingsformer i studieforløpet. Vurderingsformene i programmet, spesielt i de obligatoriske emnene, bør derfor gjennomgås med sikte på å ta flere vurderingsformer i bruk. Hvis en 30-studiepoengs masteroppgave blir innført vil det være enda mer aktuelt med større variasjon. Det bør generelt overveies om det kan skapes bedre sammenheng mellom undervisningsforløp og eksamensformer. Eksempler på andre vurderingsformer som kan tas i bruk: 4

5 Skoleeksamen Muntlig prøve Prøveforelesning, presentasjon. Dette gjelder særlig i forbindelse med masteroppgaven Avløsningsoppgave: På bakgrunn av en godkjent studieaktivitet reduseres pensum/sideantall. En studieaktivitet kan være et muntlig opplegg, en opposisjon til et muntlig opplegg, deltagelse i et panel, et mindre feltarbeid, en skriveøvelse, en rapport, en anmeldelse eller lignende. Studieaktiviteten må fastsettes før oppmelding til eksamen. Utveksling utenlandsstudier Komitéen ser at instituttet både ønsker og oppfordrer til at alle studenter benytter seg av muligheten til å ta deler av utdanningen i et annet land gjennom universitetets utvekslingsavtaler eller ved andre universiteter/høgskoler. Det er flere bachelorstudenter som benytter seg av muligheten enn masterstudenter. Spørreundersøkelsen viste at 90 % oppgir at jobb er grunnen til at de velger å ikke reise ut. 30 % oppgir at det ikke passet inn i studieløpet deres, mens 20 % savner informasjon om mulighetene. Fokusgruppen for studenter bekreftet hovedinntrykket, dvs. at det er jobb, familie- og boligsituasjon som gjør at de ikke reiser ut. Enkelte i fokusgruppen sa også at de ikke ønsket å reise bort fra faget og miljøet ved IMV. Fokusgruppen mente imidlertid at de var godt kjent med mulighetene for å kunne reise ut og savnet ikke mer informasjon. Komitéens vurderinger og anbefalinger Komitéen konstaterer at programmet og lånefinansieringen legger godt til rette for utenlandsopphold, spesielt i tredje semester. Det er derfor uheldig at så få benytter seg av muligheten til utenlandsopphold. Det ligger en stor utfordring i å øke internasjonaliseringen når jobb i tillegg til studier oppgis som det største hinderet. Komitéen er kjent med at det er tatt en del grep for å bedre informasjonen gjennom at det: Gis rutinemessig informasjon om dette i de obligatoriske informasjonsmøtene ved studiestart Ligger god informasjon på nettsidene 5

6 Inviteres til informasjonsmøter i forkant av søknadsfristen hvert semester og at studenter som har vært ute da brukes som ambassadører. Det bør være en målsetning å øke internasjonaliseringen. Informasjonen virker å være god, men kan kanskje bli enda mer offensiv. Studentene kan for eksempel oppsøkes i fellesforelesninger e.l., og veilederne kan kanskje mer aktivt anbefale bestemte studiesteder i utlandet. Komitéen mener også at det kan ha positiv effekt hvis studentene deltar i forskningsaktiviteter, for eksempel seminarer og konferanser. Det vil skape kontaktflate, nettverk og generelt større faglig interesse. Også kontakten med arbeidsmarkedet er viktig.. Komiteen har ellers ikke konkrete forslag, men oppfordrer til at tiltak utredes Masteroppgaven Instituttet forsøker å legge til rette for at studentene kommer raskt i gang med masteroppgaven gjennom tidlig avklaring av tema. Alle må sende inn en kort prosjektskisse for planlagt masterstudium. Fristen for å sende inn prosjektskissen er vanligvis en uke før semesterstart. Prosjektskissen skal inneholde: Tema/fordypningsområde (gjerne foreløpig tittel og ev. undertittel på masteroppgaven) Kort redegjørelse for/utkast til problemstilling (maks tegn) Tidsplan Denne prosjektskissen er ikke bindende i forhold til valg av tema eller problemstilling, men studentene får opplyst at det er viktig at prosjektskissen er så konkret som mulig. Prosjektskissen blir brukt ved sammensetning av grupper i det obligatoriske fagtradisjonemnet og ved tildeling av veileder. I løpet av første semester skal prosjektskissen videreutvikles til ferdig prosjektbeskrivelse, og denne prosessen er en del av emnet fagtradisjoner. Godkjenning av prosjektbeskrivelsen er en forutsetning for at studentene kan gå opp til avsluttende eksamen i emnet. Masteroppgaven kan gjennomføres på to måter: En forskningsrettet, vitenskapelig masteroppgave (60 studiepoeng). Arbeidet med masteroppgaven gir studentene kunnskap om å lage problemstillinger og trening i å finne egnede metoder til å løse forskningsspørsmål. Dette skal øke evnen til å arbeide selvstendig, kreativt og kritisk for å utvikle og gjennomføre et større prosjekt. 6

7 Avhandlingen kan være en selvstendig empirisk undersøkelse som bygger på kildestudier/feltarbeid eller en orienteringsoppgave om et musikkvitenskapelig emne på grunnlag av andres forskning. Lengden på oppgaven skal være maksimalt 100 sider à 2300 tegn, mellomrom ikke medregnet. Et todelt masterprosjekt: En teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen skal være et forskningsrettet, vitenskapelig skriftlig arbeid med analyse og drøfting av relevant litteratur, musikk, metoder etc. Den praktiske delen skal belyse den teoretiske delen og kan være et pedagogisk-didaktisk rettet arbeid (lærebok eller annet undervisningsopplegg, for eksempel på web eller CD-ROM), en musikkproduksjon eller et opplegg for musikkformidling (komposisjon, arrangering, CD osv.) Den skriftlige delen skal være på maksimalt 50 sider à 2300 tegn, mellomrom ikke medregnet. Etter nærmere avtale er det adgang til å utføre masterarbeidet som fellesarbeid, med felles og lik bedømmelse. Studentene får tildelt veileder i starten av første semester og skal skrive under på en veiledningsavtale som også signeres av veileder og instituttleder eller undervisningsleder. Studentene har rett på 15 veiledningstimer i tilknytning til masteroppgaven. En del av veiledningen i masterarbeidet vil kunne foregå i grupper. Spørreundersøkelsen og samtalen med student-fokusgruppen viser at veiledningen oppleves som meget god. Komitéens vurderinger og anbefalinger Programmets studenter har ulik bakgrunn, selv om opptaksgrunnlaget (bachelorgrad med fordypningsenhet i musikkvitenskap eller tilsvarende) skal sikre at de er kvalifiserte. Komitéen er kjent med at det har vært gjort vurderinger de siste årene av hva som kan sies å tilsvare fordypningsenheten. Instituttet bør likevel, i lys av stadig flere studietilbud i universitets- og høgskolesektoren, vurdere hva som kan godkjennes som opptaksgrunnlag på nytt. Komitéen har gjennomgått noen prosjektskisser. Disse viser at det er en stor forskjell i nivået på studentene når de starter på studiet. Flere skisser viste manglende akademisk forankring og relevans. Instituttet bør klargjøre og skjerpe kravene til prosjektskissen. Det bør også vurderes 7

8 hvor bindende og omfattende den skal være og om/hvordan veilederne skal forholde seg til videre utvikling av prosjektskissen. Komiteen mener videre at masteroppgaver med fordel kan knyttes til forskningsprosjekter og/eller veileders forskningsfelt og at det bør utvikles en oppgavebank på både program- og veiledernivå. Det bør videre lages en mal for prosjektbeskrivelsen, og det bør vurderes hvordan veileder skal bidra til utviklingen fra prosjektskisse til prosjektbeskrivelse. Noen grunnleggende krav til prosjektbeskrivelsen bør være: En klar akademisk problemstilling Den skal plasseres i et faglig landskap og vise til relevant litteratur på feltet Den må ha en klar avgrensning og en tidsplan Komitéen er informert om at erfaringene med den todelte masteroppgaven viser at det er en utfordring å få frem gode oppgaver. Det bør tilbys kurs/seminar e.l. om utfordringene med denne typen oppgave. Komitéen anbefaler også en revurdering av nåværende deling mellom praktisk og teoretisk del. Et krav om inntil 50 prosent praktiske innslag kan være et alternativ og gi større fleksibilitet. Komitéen er også kjent med at tilbud om å velge en kort, teoribasert masteroppgavepå 30 stp i kombinasjon med flere emnerer har vært diskutert i fagmiljøet. Komitéen mener at dette kan være en god løsning, spesielt for studenter som er motivert for større bredde i fagporteføljen, og anbefaler at dette utredes nærmere, både med tanke på faglige og strukturelle implikasjoner. Fellesarbeid med felles bedømmelse er det adgang til, etter nærmere avtale. Komitéen stiller spørsmål ved hva som ligger i dette. Har veiledere ved IMV erfaring med og kompetanse til å veilede slike prosjekter? Masteroppgaven er den viktigste delen i studiet. Komitéen mener at bidragene fra gruppemedlemmene bør være klart identifiserbare og mulige å vurdere separat. Gjennomføring 8

9 Programmet har lav gjennomføringsgrad på normert tid. Av 2010-kullet var det bare 29 % som fullførte på normert tid. En gjennomgang av tallmateriale fra FS viser likevel at det er vanskelig å få frem tydelige og pålitelige tall for gjennomføring. Fra innføringen av kvalitetsreformen og frem til i dag er det en tendens at det uteksamineres flere masterkandidater pr. år. Det er imidlertid et for lite tallmateriale til å trekke sikre konklusjoner om utviklingen i gjennomføringsgrad etter den studieordningen som kandidater ble tatt opp på fra og med høsten 2010 i forhold til tidligere studieordninger. Det er imidlertid ikke flere kandidater i disse to kullene som har fullført på normert tid sammenlignet med kandidater fra tidligere kull. Det kan også synes som om instituttet ikke kan forvente noen sterk økning i gjennomføringsgrad (etter innvilget ekstra semestre) etter omleggingen av studieordningen i Tallene er også for små til at man kan trekke noen helt klare konklusjoner om forskjell mellom kandidater med bakgrunn fra UiO i forhold til andre studiesteder. Det kan imidlertid synes som om det er en svak tendens til at flere kandidater med bakgrunn fra UiO gjennomfører. Spørreundersøkelsen viste at 94 % oppgir at regelmessig kontakt med veileder er viktig for å kunne gjennomføre på normert tid. Over 50 % oppgir tidlig innlevering av prosjektbeskrivelse som viktig. (Vi minner imidlertid om at svarprosenten var bare 27 %.) Minst viktig ansees faglig seminaroppfølging i tredje eller fjerde semester, noe oppslutningen om disse tiltakene også kan tyde på. Respondenter trekker også frem at det kunne vært stilt tydeligere krav til studentene, også at veileder kunne ha stilt tydeligere krav til progresjon. Komitéens vurderinger og anbefalinger Komitéen mener at instituttet bør ha som mål at flere gjennomfører masterstudiet på normert tid. Riktig avgrenset masteroppgave med realistisk tidsplan har et betydelig læringspotensial i seg selv. Instituttet bør i arbeidet med å forbedre gjennomføringsgraden spesielt være oppmerksom på at en god og strukturert kontakt med veileder kan ha stor innflytelse på studentens gjennomføringstid. Tydeligere kontrakter og oppfølging av studentene underveis kan også gi effekt. Komitéen vil anbefale at følgende tiltak vurderes: Gi veilederne bedre verktøy til å hjelpe studentene med å gjennomføre på normert tid Stille felles krav til veilederne Midtveisevaluering av masteroppgaven 9

10 Gjennomgang og presisering av kontraktene Oppnevne masteroppgavekoordinator Knytte kandidatenes oppgaver til forskningsprosjekter med krav om leveranse Etablere lesegrupper og holde «minikonferanse» og seminar med og blant studentene underveis i undervisningsforløpet Læringsmiljø Studentene opplever i all hovedsak læringsmiljøet som godt. I samtalen med studentfokusgruppen ga imidlertid flere uttrykk for at det kan være vanskelig å finne et godt faglig felleskap (spesielt etter de to første semestrene) pga. mye individuelt arbeidet i studiet. De savnet muligheten for mer uformelle faglige samtaler med medstudenter og lærere. Den ene studenten i fokusgruppen som hadde vært tilknyttet et forskningsprosjekt gjennom et masterstipend, uttalte at det å være en del av et miljø på denne måten og tilgangen til de uformelle, faglige samtalene, var noe av det hun hadde hatt absolutt mest utbytte av. Studentene som hadde svart på spørreundersøkelsen, oppga at forelesninger, oppgaveskriving, arbeid med masteroppgaven og selvstudium var det de lærte mest av, i noe mindre grad seminarer. Det var satt en begrensing på fire svaralternativer i dette spørsmålet, og svarene må sees i lys av dette, men svært få oppga at de lærte noe av egne muntlige seminarinnlegg, og ingen oppga at de lærte noe av medstudenters seminarinnlegg. Samtidig er det kommet frem at kandidatene ikke opplever at de har god muntlig kompetanse. Over 90 % av studentene oppga at de er fornøyd eller svært fornøyd med kvaliteten på veiledningen, og fokusgruppen for studenter bekreftet dette inntrykket. Fokusgruppen for studenter var litt delt i synet på om instituttet bør ta initiativ til å sette sammen kollokviegrupper for studentene for å forsøke å skape flere faglige arenaer for dem. Noen ønsket at instituttet skulle opprette slike grupper, i hvert fall i tyngre emner, andre mente at dette klarte studentene fint selv at dette var en del av friheten de satte pris på i studiet. I fokusgruppene ble det også diskutert i hvilken grad det skal stilles større krav til studentene om jevnlig innsats (f.eks. ved krav om innleveringer underveis i semesteret og til forberedelser før forelesninger/seminar), og i hvilken grad man må kunne forvente at studentene er mer selvstendige på dette nivået. Studentene mente at krav om innlevering av kvalifiseringsoppgaver og lignende vil kunne være et bidrag til å motvirke 10

11 «latmannskulturen» som enkelte mener eksisterer, og at slike tiltak vil kunne være et bidrag for å bedre gjennomføringen. De vitenskapelige ansatte bekreftet inntrykket av at det er en litt for svak kultur for å jobbe selvstendig, dvs. når det gjelder selvstendig fremdrift i studiet. Mange studenter jobber mye ved siden av studiene, en god del studerer også på deltid. Det ble også nevnt at dette kanskje også handler om å se den gamle akademiske tradisjonen i lys av de siste årenes endringer med sterkere krav til gjennomføring på normert tid og strammere studieopplegg og rammer. De vitenskapelig ansatte i fokusgruppen ser at studentene kanskje finner en sterkere motivasjon for egenstudier mot slutten av studiet. Komitéens vurderinger og anbefalinger Komitéen vil anbefale at instituttet arbeider videre med de problemstillingene som er avdekket i prosessen og at studentene er med på å utarbeide forslag til nye tiltak. Mulige virkemidler kan være: Mer felles for masterstudentene i oppstartuken Flere fellessamlinger i studieforløpet Initiere kollokvier Mer fokus på ansvar for egen læring Flere innleveringer underveis i semestret Innføring av elementer i hele studieforløpet hvor deler av eksamen overføres til undervisningen i form av avløsningsoppgaver, som gir reduksjon i pensum/sidetall etc. (jf. ovenfor) Programadministrasjon Fokusgruppen for administrativt ansatte mente at programmet stort sett lar seg administrere på en god måte, men peker likevel på disse tre utfordringene: 1) Koordinering av prosjektskisser og prosjektbeskrivelser og tildeling av veiledere 2) Godkjenning av emnekombinasjoner 3) Planlegging av emnetilbud og undervisning, sett både i forhold studentenes ønsker og for veilederne som skal anbefale emner. Komitéens vurderinger og anbefalinger Komitéen mener at ansvarsfordelingen mellom vitenskapelig ansatte og administrasjonen bør vurderes. Det må klargjøres hvorvidt det skal foretas en faglig godkjenning av studentenes 11

12 emnekombinasjon. Godkjenning kan gjerne gjøres av en faglig programkoordinator, i samarbeid med administrasjonen. Komitéen er kjent med at tidligere inneholdt veiledningskontrakten en plan for hvilke emner som skulle tas. Dette falt bort ved innføring av felles mal for veiledningskontrakter ved Det humanistiske fakultet. Instituttet bør se på om det finnes muligheter for å gjeninnføre det. Yrkesrelevans I spørreundersøkelsen oppgir de aller fleste at de opplever at studiet gir kompetanse som er anvendelig i arbeidslivet 15 % i svært stor grad, over 50 % i stor grad. På spørsmål om opplevd kompetanse oppga studentene følgende svar: I stor grad: 1. Teoretisk grunnlag i faget 2. Evne til å tilegne seg ny kunnskap 3. Skriftlig kommunikasjonsevne 4. Metodisk grunnlag i faget 5. Innhente og bearbeide kompleks informasjon 6. Analytisk tenkning 7. Gi nye perspektiver I noen grad: 1. Muntlig kommunikasjonsevne 2. Praktisk bruk av faget 3. Gruppearbeid og faglige diskusjoner I mindre grad/liten grad: 1. Kunnskap om arbeidslivet 2. Knytte kontakter og relasjoner Dette sammenfaller godt med tidligere undersøkelser, men det kan være verdt å merke seg at studentene i større grad nå opplever å ha metodisk grunnlag i faget. Følgende bransjer ble oppgitt som ønsket av studentene etter endt utdanning: 12

13 1. Underholdning, kunstnerisk virksomhet 72,7 % 2. Undervisning, opplæring 69,7 % 3. Forskning 36,4 % 4. Drive egen virksomhet 36,4 % 5. Presse, medier 18,2 % 6. Konsulentvirksomhet 15,2 % Selv om svarprosenten er svært lav, er det verdt å legge merke til at resultatet sammenfaller godt med tidligere undersøkelser både studentundersøkelser og kandidatundersøkelser. 1 Komitéens vurderinger og anbefalinger Det foreslås at IMV oppretter et rådgivende organ som er sammensatt av representanter arbeidslivet, dvs. fra de deler av samfunnet som er avtagere av instituttets kandidater. Et slikt avtagerpanel kan rådgi instituttets ledelse om initiativ og tiltak som kan klargjøre og forbedre sammenhengen mellem studentenes utdanningsprofil, emnevalg og fremtidige ansettelsesmuligheter i organisasjoner, private firma, samt kommunale og statlige institusjoner. Medlemmer av et slikt råd kunne f.eks. komme fra videregående skoler med musikklinje, forskningsinstitusjoner, management av scener som f.eks. opera og kulturhus, samt radio/tv/medier og lignende. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 1 Resultater fra Arbeidsgiverundersøkelser i 2010 og 2006 Arbeidsgiverundersøkelsen som ble gjennomført i 2010 er lite inndelt på fagnivå, og det er vanskelig å trekke noen konklusjoner for musikkvitenskap ut fra denne. Arbeidsgiverundersøkelsen som ble gjennomført i 2006 er noe mer inndelt på fagnivå, og noen hovedfunn for musikkvitenskap fra denne undersøkelsen er: Musikkvitenskap er blant fagene det er større etterspørsel etter fra ledere i virksomheter hvor det dominerende utdannelsesnivået er høyere utdanning inntil fire år, sammenlignet med virksomheter som domineres av ansatte med høyrere utdanning over fire år Ledere i før- og grunnskoler er blant de som i størst grad etterspør kandidater fra HF, herunder også fra musikkvitenskap Ledere i videregående skoler, høyskoler og universiteter etterspør også i stor grad kandidater fra HF, musikkvitenskap trekkes også frem her, men i noe mindre grad Musikkvitenskap er blant de tre mest populære HF-fagene blant ledere i interesseorganisasjoner Kandidatene fra HF skårer best på skriftlig kommunikasjon, sist ut kommer evne til å håndtere tall og statistikk (men dette er også den kompetansen som oppgis som minst viktig). Arbeidsgiverne er mer fornøyd med kandidatenes kommunikasjonsferdigheter enn kandidatene selv er. Arbeidsgiverne og kandidatene er enige om at kandidatene er gode til å tilegne seg nye kunnskaper og analysere et materiale (men arbeidsgiverne synes at de gjerne kunne vært bedre). Arbeidsgiverne og kandidatene er også enige om at kandidatene ikke er gode nok til å arbeide under press. 13

14 Oppbygging og emneportefølje: Instituttet bør vurdere på nytt hva som bør godkjennes som opptaksgrunnlag til studiet. Mulighet for å kunne velge en 30 stp teoribasert masteroppgave bør vurderes. Det vil eventuelt få betydning for emneporteføljen. Komiteen deler studentenes ønske om et bredere emnetilbud. Dette vil kunne ha betydning for yrkesprofil og ansettelsesmuligheter. Informasjon om anledning til å ta relevante emner ved andre institutter bør forbedres. Det bør også vurderes om emnetilbudet kan fastsettes i så god tid at at studentene til enhver tid kan planlegge hele studieløpet allerede i starten av studiet. Vurderingsformer: Komiteen mener at studentene bør få erfaring med ulike vurderingsformer. Spesielt i de obligatoriske emnene bør de gjennomgås med sikte på å ta flere vurderingsformer i bruk, og det bør overveies om sammenhengen mellom undervisningsforløp og eksamensformer kan bli bedre. Internasjonaliseringen bør bedres. Informasjonen som gis bør bli mer offensiv. Masteroppgaven: Instituttet bør klargjøre og skjerpe kravene til prosjektskissen, vurdere hvor bindende og omfattende den skal være og om/hvordan veilederne skal forholde seg til videre utvikling av skissen. Masteroppgaver kan med fordel knyttes til forskningsprosjekter og/eller veileders forskningsfelt og det bør utvikles en oppgavebank på både program- og veiledernivå. Det bør lages en mal for prosjektbeskrivelsen og det bør vurderes hvordan veileder skal bidra til utviklingen av prosjektbeskrivelsen. Grunnleggende krav til beskrivelsen bør være: Tydelig akademisk problemstilling Plassering i et faglig landskap Inneholde relevant litteratur på feltet Han en klar avgrensning Todelte oppgaver bør vurderes nøyere. Teoribasert masteroppgave på 30 stp bør utredes og vurderes som alternativ. Komiteen er skeptisk til fellesoppgaver med felles vurdering og mener bidrag fra gruppemedlemmer bør være identifiserbare og kunne vurderes separat. Gjennomføring: Flere bør gjennomføre masterstudiet på normert tid. Følgende tiltak bør vurderes: Gi veilederne verktøy til å hjelpe studentene med å gjennomføre på normert tid 14

15 Felles krav til veilederne Midtveisevaluering av masteroppgaven Gjennomgang og presisering av kontraktene Masteroppgavekoordinator Knytte kandidatenes oppgaver til eksisterende forskningsprosjekter Etablere lesegrupper og holde «minikonferanse» og seminar med og blant studentene underveis i undervisningsforløpet Læringsmiljø: Instituttet bør arbeide videre med de problemstillingene som er avdekket ovenfor, gjerne i samarbeid med studentene. Mulige virkemidler kan være: Mer felles for masterstudentene i oppstartuken Flere fellessamlinger i studieforløpet Initiere kollokvier Mer fokus på ansvar for egen læring Flere innleveringer underveis i semestret Innføring av avløsningsoppgaver Programadministrasjon: Ansvarsfordelingen mellom vitenskapelig ansatte og administrasjonen bør vurderes, likeledes om det er behov for faglig godkjenning av studentenes emnekombinasjoner og eventuelt hvorledes dette skal skje. Instituttet bør vurdere om det er mulig å gjeninnføre emneplan i veiledningskontraktene. Yrkesrelevans: Det foreslås at IMV oppretter et rådgivende organ som er sammensatt av representanter fra arbeidslivet og instituttet. Et slikt organ kan rådgi instituttets ledelse om initiativ og tiltak som kan klargjøre og forbedre sammenhengen mellom studentenes utdanningsprofil, emnevalg og fremtidige ansettelsesmuligheter. Medlemmene kunne f.eks. komme fra videregående skoler med musikklinje, forskningsinstitusjoner, management av scener som f.eks. opera og kulturhus, samt radio/tv/medier etc. VEDLEGG Referat fra møte med fokusgrupper Kandidat- og arbeidslivsundersøkelser 2005, 2006, 2008, 2010 (oppsummering vedlagt) Spørreundersøkelse masterstudenter (juni 2013) 15

16 Arbeidsgiverundersøkelse Samtaler med 3 fokusgrupper Studieplaner Trondheim/Bergen/København 9. desember 2013 Annemette Kirkegaard Frode Thorsen Randi M. Selvik 16