Å lykkes med vurdering for læring. Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å lykkes med vurdering for læring. Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring"

Transkript

1 Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 1 Å lykkes med vurdering for læring Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring itslearning AS, 2012

2 2 Å lykkes med vurdering for læring Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 3 Hvordan lykkes med vurdering for læring De fleste lærere og forskere er enige om at vurdering for læring kan forbedre kvaliteten på undervisningen, samt elevenes læringsutbytte og prestasjoner. Men hvordan kan travle lærere, som kanskje må forholde seg til så mange som 170 elever i uken, klare å gi gode tilbakemeldinger til hver enkelt elev? Hvordan lykkes med vurdering for læring? For mange lærere er det tiden som avgjør hvorvidt man lykkes med vurdering for læring eller ikke: Jo flere elever en lærer har med å gjøre, jo mer tid tar det å gi gode tilbakemeldinger som elevene kan bruke til å forbedre sin prestasjon. Denne veiledningen viser hvordan lærerne kan sette vurdering for læring ut i livet på en vellykket måte. Den ser også på hvordan en læringsplattform kan gi enda flere involverte, også i ledelsen og foreldregruppen, en tydelig oversikt over elevens progresjon og praktiske eksempler på enkle vurderingsrutiner som kan håndteres elektronisk. Du vil: få praktiske tips om hvordan du kan håndtere arbeidsmengden knyttet til vurdering for læring se hvordan du kan gi tilbakemeldinger som elevene kan bruke til å forbedre sin skoleprestasjon se hvordan du kan bruke tilbakemeldinger til å forbedre din egen undervisning se eksempler på hvordan lærere setter vurdering for læring ut i livet i klasserommet se hvordan du kan bruke tilbakemeldinger som strekker seg utover klasserommets fysiske og tidsmessige begrensninger Innhold TEORIEN 5. Hva er vurdering for læring? Veien til vellykket læring og de fem prinsippene for tilbakemelding 6. Formativ vurdering: viser veien til suksess Hva er en nyttig tilbakemelding? Og hvordan kan den gjøre elevene i stand til å lykkes? 7. Planlegging for læring Bruke vurdering til å forbedre læringen 8. Kombiner de fysiske og virtuelle klasserommene Hvordan læringsplattformer kan gjøre det enklere for deg å gi relevant og godt timet vurdering i og utenom timene 9. Spar tid med mer «presis» undervisning Gjør tiden i klasserommet mer verdifull og del vurderingsinformasjonen med dem som trenger den PRAKSIS 11. Vurdering for læring på skolenivå Se hvordan en skole spredte vurdering for læring-konseptet ut til alle sine lærere 12. Tilpass tilbakemeldingen til elevens individuelle mål Finn ut hvordan en lærer gir tilpasset tilbakemelding til hver enkelt elev 13. Fjern karakterer med vurderingsskjemaer Det finnes en omfattende teori om vurderingsskjemaer, men ideen er enkel å forstå og enkel å sette ut i praksis. 15. Tips og triks Enkle og praktiske måter å forbedre vurderingspraksisen på HVA VIL FREMTIDEN BRINGE? 18. Fremtiden Skap et produktivt og utfordrende læringsmiljø der alle elevene kan oppleve fremgang

3 4 Å lykkes med vurdering for læring TEORIEN Hva er vurdering for læring? Og hvordan kan denne vurderingen forbedre kvaliteten på undervisningen og elevenes prestasjoner?

4 5 Å lykkes med vurdering for læring Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 6 Hva er vurdering for læring? Vurdering er en sentral del av undervisningen, og riktig utført kan den bygge bro mellom undervisning og læring. Vurderingen tjener to formål: Å bruke elevens reaksjon til å forbedre undervisningen, og til å oppfordre eleven til å reflektere over egen læring. Formativ vurdering: viser veien til suksess Vurdering for læring krever hyppige tilbakemeldinger som elevene kan bruke til å forbedre læringsutbyttet underveis i opplæringsløpet. Forstå læringsprosessen Vurdering for læring forutsetter at elevene vet hva som forventes at de skal kunne. Læreren jobber med hver elev for å forstå hva han eller hun allerede vet, og for å avdekke eventuelle kunnskaps- eller ferdighetsbrister. Så, underveis i undervisningsløpet, jobber læreren med hver elev for å vurdere progresjonen og gir tilbakemeldinger som vil gjøre det lettere for eleven å forbedre seg. I hovedsak foregår vurderingen på alle nivåer i læringsprosessen og er verdifull for både elev og lærer. Læreren lærer elevene hvordan de skal gå frem på riktig måte gjennom opplæringsløpet, og elevene lærer læreren hvilke områder av undervisningen som bør forbedres eller kanskje repeteres. Det engelske ordet for å vurdere «assess» kommer av det latinske verbet «assidere», som betyr å «sitte ved». Dette antyder at læreren skal sitte sammen med eller ved siden av eleven under vurderingen. Dette trenger imidlertid ikke å være fysisk tilstedeværelse det kan være via elektroniske former så lenge eleven føler seg som midtpunktet i læringsuniverset. Den britiske «Assessment Reform Group» (1999) identifiserer fem hovedprinsipper for vurdering for læring: 1. Effektiv tilbakemelding til elevene 2. Aktiv elevdeltakelse i egen læring 3. Tilpasset undervisning som tar hensyn til vurderingsresultatene 4. Anerkjennelse av den betydelige effekten vurdering har på elevenes motivasjon og selvbilde, to kritiske faktorer for læring 5. Behovet for at elevene er i stand til å vurdere seg selv og forstår hvordan de kan gjøre det bedre Spørsmålet er: Hvordan kan lærere sette denne teorien ut i livet? Hva er gode tilbakemeldinger? Alle elever gjør det bedre hvis de kjenner målene sine. Derfor kan ikke tilbakemeldingene starte før læreren har redegjort for ferdigheter en elev må kunne mestre, eller kunnskapen den enkelte elev bør ha ved endt opplæringsløp/emne. Når dette er gjort, skal det gis jevnlige tilbakemeldinger som sikrer at eleven holder seg på riktig kurs. Knytte tilbakemeldinger til elevenes individuelle mål Ifølge Gordon Stobart, professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i London, skal gode tilbakemeldinger være tydelig knyttet til læringsmålet og også til elevens individuelle mål. Noen elever ønsker for eksempel kun ståkarakter, andre ønsker toppkarakter. For å kunne iverksette teorien i praksis må læreren kjenne elevens mål og tilpasse tilbakemeldingene etter dette. Bruke deskriptiv tilbakemelding, ikke karakterer, til å motivere I tradisjonell ungdomsskoleundervisning fungerer karakterer som en motivasjonsfaktor for mange elever. Men selv om karakterer kan være motiverende for «flinke» elever, kan de virke demotiverende på andre, ifølge Dylan Wiliam, professor emeritus i undervisningsvurdering ved Universitetet i London. Forskning viser at formativ tilbakemelding utført riktig er mye mer motiverende for elevene. Tilbakemeldingen må fokusere på elevens prestasjon, samt forbedringspotensiale. Den må bygge på ros når eleven har lykkes og peke på hva eleven kan gjøre for å forbedre kvaliteten på arbeidet ytterligere. Og siden karakterer ikke er vanlig på barnetrinnet, vil elever på dette nivået ha et enormt utbytte av en slik deskriptiv tilbakemelding. Timingen er viktig Henning Fjørtoft, førsteamanuensis ved NTNU, har jobbet mye med deskriptiv tilbakemelding. Han mener at timingen er avgjørende. Tilbakemelding skal gis i forbindelse med det faktiske arbeidet, før sluttkarakteren er gitt, slik at elever har muligheten til å bruke tilbakemeldingen til å forbedre arbeidet. Tilbakemeldingsmodellen - Du nevner en rekke nøkkelbegreper, men viser ikke at du faktisk forstår dem. Kanskje du kan legge til et avsnitt som viser hvordan vi kan bruke begrepene i en sammenheng? Du kan for eksempel trekke en parallell mellom begrepet demokrati og fjorårets valg? Dette er et eksempel på en god tilbakemeldingsmodell. Læreren beskriver hva eleven har gjort, og gir deretter et forslag til forbedring. Da kan eleven se hva han/ hun har gjort bra og får også en mulighet til å forbedre arbeidet. Men det finnes mange andre tilbakemeldingsmodeller, og de fleste lærere finner en balanse som passer deres arbeidsmetoder og elever. Formativ tilbakemelding Det finnes ingen enkeltstående definisjon på formativ tilbakemelding, men den kan beskrives som en form for «tilbakemelding underveis» før sluttkarakteren blir gitt noe som gjør det enklere for eleven å lykkes med arbeidet. Summativ tilbakemelding Summativ vurdering er en avsluttende vurdering i opplæringsløpet, og den gjennomføres straks arbeidet er fullført. Den uttrykkes normalt ved en karakter som viser hvor godt eleven har forstått og anvendt det han/hun har lært.

5 7 Å lykkes med vurdering for læring Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 8 Planlegging for læring Vurdering for læring handler ikke bare om eleven: Det er også et verdifullt verktøy for lærerens planlegging og kan bidra til å sikre at undervisningen blir bedre. Kombinere det fysiske og det virtuelle klasserommet Hvordan kan læringsplattformer hjelpe lærere med å gi relevant og godt timet vurdering til elever i og utenfor klasserommet? Planlegge for vurdering For å kunne lykkes med vurdering for læring, må læringsmålene være klare helt fra begynnelsen av for både lærer og elev slik at vurderingen underveis har et klart mål. Det er derfor viktig at en lærer starter planleggingen ved å identifisere læringsmålene og suksesskriteriene og deretter utformer aktiviteter som vil hjelpe elevene med å lykkes. Ikke bare for elevene Ved å hele tiden vurdere elevarbeidet underveis, kan lærerne avdekke ting i undervisningen som elevene ikke har forstått. Man kan da repetere enkelte ting, kanskje på en annerledes måte, helt til elevene har forstått dem. På denne måten kan tilbakemelding hjelpe lærerne til å vurdere og forbedre sin egen undervisning på kontinuerlig basis. Bruke vurdering til planlegging av neste semester Ved slutten av emnet/opplæringsløpet kan læreren se tilbake på vurderingene som er foretatt. Dette burde gi dem en tydelig oversikt over hva man har jobbet med i faget/emnet, og hva man ikke har jobbet med for så å planlegge neste semesters undervisning ut fra dette. Ved å gjennomgå vurderingene kan lærerne også få en idé om hvilke begreper eller emner elevene enkelt forstår, og hvilke begreper de sliter med. Selv om neste års elever kan ha andre behov, er denne informasjonen en god indikator på hvor mye klasseromstid som bør vies til spesielle emner. Det kan sørge for at lærerne ikke mister tid i klasserommet på å undervise i noe elevene allerede kan. Utvide klasserommet Læringsplattformer gjør det mulig å forbedre kvaliteten på tilbakemeldingen som gis under timene. De samme verktøyene kan også brukes til å utvide læringsrommet utover det tradisjonelle klasserommets fire vegger, og det uten at arbeidsdagen blir forlenget. Grunnen til dette er at nettbaserte læringsplattformer som itslearning, gjør at elevene kan logge seg på hjemme og fortsette arbeidet der. Straks en lærer har etablert et nettbasert læringsmiljø, kan elevene fortsette å jobbe hjemme, lære mer av videoer, rettede oppgaver og annet studiemateriell, samarbeide med andre elever gjennom diskusjonsfora og chat-funksjoner, undersøkelser og videoverktøy. Vurdering for læring i og utenfor klasserommet For lærere som ønsker å praktisere vurdering for læring, gir læringsplattformer dem enda større muligheter til å gi riktig timede og relevante tilbakemeldinger til elevene hvilket gjør at elevene kan forbedre arbeidet før den endelige tidsfristen og samle vurderingsinformasjon som gjør det lettere å planlegge og forbedre neste time. Men hvordan kan dette gjennomføres i praksis? Gi elevene en stemme etter timen Gjennom avstemninger, diskusjoner og undersøkelser kan lærerne invitere elevene til å kommentere eller bidra med tanker rundt dagens undervisning når de kommer hjem. I tillegg til å gjøre dette mulig for elever som ikke føler seg vel med å snakke foran klassen, kan det også sikre at elevene gir en mer gjennomtenkt tilbakemelding ved at de har fått fordøyd dagens undervisning. Læreren kan ta opp noen av innspillene i neste time. Den formative effekten av nettbaserte mapper eportfolioer er et ypperlig eksempel på hvordan nettbaserte læringsplattformer kan hjelpe lærerne med å gi formative tilbakemeldinger som elevene deretter kan bruke til å forbedre arbeidet før den endelige tidsfristen. Med itslearning kan for eksempel hver enkelt elev både ha en arbeidsmappe (for arbeid som pågår), og en vurderingsmappe (for fullført arbeid). Dette gir lærerne mulighet til å se på et elevarbeid mens det utføres og gi en konstruktiv, formativ tilbakemelding slik at eleven kan redigere og forbedre arbeidet før innlevering. Dette betyr også at læreren ikke trenger å vurdere alle elevarbeidene samtidig. I stedet kan de spre ut vurderingsarbeidet, enten ved å jobbe hjemmefra eller fra skolen, alt etter dagsplanen. Korrigere undervisningen ut fra elevenes forståelse Ifølge forskere som Dylan Wiliam vil de beste lærerne kontinuerlig vurdere elevenes grad av forståelse og tilpasse undervisningen deretter. Dette kan sikres gjennom en enkel håndsopprekning eller spørsmål og svar-runde eventuelt inne på læringsplattformen. Lærere kan for eksempel legge ut enkle kontrollspørsmål i nettbaserte diskusjonsfora, undersøkelser eller digitale prøver og be elevene om å besvare spørsmålene i timen, og deretter bruke elevenes svar til å finne ut hvor godt de har tatt poenget. Lærerne kan også bruke slike verktøy til å måle elevenes grad av forståelse mellom timene og så bruke resultatene til å justere neste time for å sikre at elevene bruker nok tid på hver oppgave. (Se tips og triks-delen for å se hvordan dette kan gjøres i praksis.)

6 Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 9 Spare tid med mer «presis» undervisning Vurdering for læring krever at det settes av tid til hver enkelt elev. Dette kan være problematisk for lærere som er presset på tid mange har en rekke timer i løpet av uken. Men når den utføres riktig, burde vurdering for læring spare lærerne for tid på lang sikt. Gjøre tiden i klasserommet mer verdifull Ifølge professor John Hattie ved Universitetet i Auckland er opptil 50 % av det som undervises i klasserommet allerede kjent for elevene. Ved å samle inn vurderingsinformasjon fra elevene på løpende basis for eksempel gjennom tester, undersøkelser og diskusjonsfora på læringsplattformen kan lærerne forstå mer nøyaktig hva elevene vet og ikke vet. De kan da bruke denne informasjonen til å revurdere timeplanen og bruke tiden i klasserommet til å dekke hull i elevenes kunnskap. All informasjon for hånden Vurdering for læring via en læringsplattform handler ikke bare om å levere godt timet og relevant tilbakemelding. Det hjelper også læreren med å samle, organisere og dele vurderingsinformasjon raskt og enkelt. Tradisjonelt sett vil en lærer gi tilbakemelding og karakterer i siste fase av oppgaven, registrere karakteren i en fortegnelse eller karakterbok og deretter gi eleven arbeidet tilbake. Som et resultat av dette har ikke læreren noen permanent oversikt over tilbakemeldingene de har gitt til hver enkelt elev og dermed må de stole på karakterer for å se hvordan eleven har prestert over tid. Hvis karakteren og tilbakemeldingen imidlertid knyttes til arbeidet elektronisk i læringsplattformen, kan denne informasjonen automatisk overføres til klassefortegnelsen eller elevens karakterbok. Karakterboken omfatter dermed et permanent register over hver elevs vurderingsinformasjon for hele semesteret, slik at det blir enklere å utarbeide rapporter. Informasjon kan deretter også enkelt deles med andre lærere, veiledere og gjerne også eleven selv. Den kan også deles med foreldre før foreldremøter, noe som sikrer at begge parter er på samme sted helt fra starten av.

7 10 Å lykkes med vurdering for læring PRAKSIS Det er mange lærere som får vurdering for læring til å fungere for seg selv og for sine elever. I denne delen vil du finne eksempler du kan bruke i din egen undervisning.

8 11 Å lykkes med vurdering for læring Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 12 Vurdering for læring på skolenivå Mange lærere finner sin egen måte for å få vurdering for læring til å fungere sammen med tidsplaner, ressurser og elever. Men kan teorien settes ut i livet ved en hel skole? Tilpasse tilbakemeldingen til elevenes individuelle mål Den beste tilbakemeldingen tar hensyn til den enkelte elevs mål. Her følger en metode som gjør dette mulig og raskt selv med større grupper. Håndtere ulik grad av motivasjon Dine mål, din tilbakemelding Enkelhet: kollegiets største motivasjonskilde Ved en videregående skole i Norge har lærerkollegiet implementert vurdering for læring i hele undervisningssystemet. Det høres kanskje ut som et vågalt prosjekt, men metoden er overraskende lett: Det er derfor den virker. Sette formativ vurdering i hjertet av utdanningen for alle lærere Alle lærere ved skolen bruker itslearnings nettbaserte læringsplattform til å opprette vurderinger og formidle dem til elevene. Dette gir dem en fantastisk mulighet til å gi en verdifull tilbakemelding til hver elev etter hver oppgave. Når læreren leverer tilbake en oppgave, skriver han/hun ganske enkelt i merknadsfeltet 1 3 ting eleven gjorde bra og 1 3 ting eleven kunne gjort bedre. Disse kommentarene (samt karakteren) inkluderes automatisk i elevens karakterbok, noe som gir både lærer og elever en rask oversikt over alle vurderingene gjennom hele semesteret. Siden denne metoden ble etablert, har lærerne på skolen merket en markert økning i kvaliteten på elev/lærer-samtaler gjennom semesteret fordi læreren alltid har informasjonen om elevens progresjon for hånden. Holde foreldrene og kontaktlærere oppdatert itslearning inkluderer også en sikker foreldreportal der foreldrene kan finne informasjon om sitt barn. Alle karakterer og vurderingskommentarer fra karakterboken eksporteres automatisk til foreldreportalen. Her får foreldrene raskt en oversikt over hvordan deres barn presterer, og hva de trenger hjelp med. Lignende informasjon er også tilgjengelig for elevens kontaktlærer eller hjelpelærer. På videregående skole har mange lærere et felles problem. Elevene har ulike evner og høyst ulik grad av motivasjon. For eksempel kan én elev ønske å ta eksamen med toppkarakter en annen er fornøyd bare ved å stå, slik at de har akkurat nok poeng til å komme inn på en annen studieretning. De to elevene trenger ulike ting fra lærerens tilbakemelding. Problemet er å samle og deretter huske alle disse ulike gradene av motivasjon hver gang du skal gi individuell tilbakemelding. Vurdere individuelle mål ved oppstart En mattelærer på yrkesutdanningen har utviklet en enkel teknikk for å løse problemet. Ved begynnelsen av undervisningsløpet gir han elevene en grunnleggende mattetest på itslearning for å identifisere ferdighetsnivået. Han ber også elevene om å fylle ut en undesøkelse om deres motivasjon, inkludert karakteren de håper på, samt fremtidsmålene sine. Læreren bruker resultatene fra denne innledende prøven til å tilpasse sin undervisningsplan. Hvis for eksempel de fleste elever strever med avanserte ligninger, planlegges det ekstra tid for dette emnet i timene. Han overfører så informasjonen fra undersøkelsen til elevens individuelle læringsplan på læringsplattformen. Dette gir en tydelig oversikt over hver enkelt elevs motivasjon som han kan vise til hver gang han gir tilbakemelding enten i skriftlig form i oppgaver eller i samtaler i timene. På denne måten kan han sikre at tilbakemeldingen ivaretar spesifikke mål som er satt i begynnelsen av skolefaget/emnet. Ifølge læreren føler elevene at de får mye ut av en samtale selv om han bare snakker med dem i to minutter, for tilbakemeldingene er rettet mot deres spesifikke mål det gjør det enkelt for ham å gi nyttige tilbakemeldinger ofte.

9 13 Å lykkes med vurdering for læring Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 14 Fjerne karakterer med vurderingsskjemaer UTMERKET BESTÅTT IKKE BESTÅTT Det finnes en omfattende teori om vurderingsskjemaer, men ideen er enkel å forstå og enkel å sette ut i praksis. Bruke karakterfri vurdering til å sikre elevprogresjon For mange elever er karakterer den ultimate vurderingsform. Men som både Dylan Wiliam og Henning Fjørtoft hevder: Hvis en elev konsentrerer seg for mye om karakteren, kan de miste den viktige utviklingsinformasjonen som tilbakemeldingen gir. En metode kan være å fjerne karakterer fra undervisningen helt og holdent og i stedet bruke vurderingsskjemaer. Utforming og lesbarhet Brødtekst Tittel og emneord Bloggen har en leservennlig utforming og relevante illustrasjoner fra en kilde med CC-lisens. (en.wikipedia.org/wiki/ Creative_Commons) Brødteksten inneholder 3 5 linker til relevante dokumenter, nettsteder eller andre kilder som er drøftet. Blogginnlegget har en relevant tittel og relevante emneord. Bloggen har en leservennlig utforming, men mangler illustrasjoner. Brødteksten inneholder 1 2 linker til relevante dokumenter, nettsteder eller andre kilder som er drøftet. Blogginnlegget har en relevant tittel. Bloggen har ikke en leservennlig utforming. Brødteksten inneholder 0 1 linker til relevante dokumenter, nettsteder eller andre kilder som er drøftet. Blogginnlegget mangler tittel. Et vurderingsskjema er en resultatoversikt som brukes til å evaluere en elevs prestasjoner ut fra ulike kriterier i stedet for en enkelt karakter. Det kan deles ut før en oppgave som en veiledning for elever og lærere, og krever at elevene tenker gjennom kriteriene som arbeidet skal vurderes etter, helt fra begynnelsen av. Bruke skjemaer i praksis Teknikken som beskrives her, er basert på arbeidet til en øvingslærer, men kan brukes i nesten ethvert fag. Slik virker det: Læreren legger vurderingsskjemaet ut på læringsplattformen sammen med oppgaven. Skjemaet inneholder tre eller fire vurderingskriterier, samt tre resultatgrader: ikke bestått, bestått og utmerket. Elevene leser skjemaet før de begynner og har vurderingskriteriene i bakhodet. (Det er også mulig å samarbeide med elever om å lage skjemaet, slik at de får et eierforhold til det og full forståelse helt fra begynnelsen av.) Når de har fullført oppgaven, ser elevene på skjemaet igjen og foretar en egenvurdering. I siste fase av oppgaven leverer de inn siste versjon sammen med egenvurderingen, inkludert en kort beskrivelse av hvorfor de tror de har oppnådd det aktuelle resultatet i hvert av vurderingskriteriene. Men sparer du tid? I utgangspunktet kan det ta tid å få denne metoden i gang. Du må opprette vurderingsskjemaer for hver oppgave, og du må lese elevens arbeid nøye for å kunne sammenholde det mot egenvurderingen deres. Men etter hvert som elevene viser progresjon, blir de mye flinkere til å vurdere sitt eget arbeid da kan du bare skumme gjennom oppgavene for å bekrefte at egenvurderingen er riktig. I noen tilfeller er det også mulig å overleve vurderingen helt og holdent til elevene. Da ber du elevene om å vurdere hverandres arbeid ved hjelp av vurderingsskjemaet. Dette eksempelet på et vurderingsskjema brukes av Henning Fjørtoft på itslearning vis-à-vis voksne studenter. Han bruker læringsplattformen til å distribuere oppgaver og skjemaer, og studentene leverer oppgaver via plattformen. På denne måten fungerer plattformen som et digitalt arkiv. Alle Hennings skjemaer, studentoppgaver, tilbakemeldinger og vurderinger ligger lagret der. Dette gir ham en enkel oversikt over studentenes progresjon. Høy måloppnåelse Du viser svært god oversikt over de viktigste faktaene. Du kan forklare ting som en del av en helhet og bruker fakta til å drøfte det. Du tar aktivt del i diskusjoner og utviser teknisk kunnskap som bygger opp om dine meninger. Middels måloppnåelse Du viser at du har stor kunnskap om emnet. Du kan forklare enkelte sammenhenger og viser evnen til å drøfte. Du tar del i diskusjoner og utviser noe teknisk kunnskap som bygger opp om dine meninger. Lav måloppnåelse Du viser at du har noe kunnskap om emnet. Du viser at du ser enkelte sammenhenger og kan drøfte dem på en enkel måte. Du deltar i diskusjoner og argumenterer for dine meninger. Dette eksempelet på et vurderingsskjema kommer fra en grunnskole i Norge. Skjemaet kommenterer kun positive resultater: Dette betyr at laveste nivå viser hva eleven har mestret i motsetning til hva de ikke har klart.

10 Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 15 Tips og triks Det er mye man kan gjøre for å få til hyppig og enkel vurdering. Her er noen teknikker du kan bruke via læringsplattformen for å forbedre din formative vurdering og samle inn formativ informasjon fra elevene. Bruke avstemninger for å sjekke elevenes kompetanse Det er viktig at man kontinuerlig vurderer elevenes kompetanse med jevne mellomrom. På denne måten kan du finne ut hva elevene strever med og tilpasse undervisningen deretter. En rask og enkel måte å gjøre dette på, er ved å bruke læringsplattformen til å måle elevenes forståelse og meninger. Lag en avstemning der du foretar en enkel begrepssjekk, og legg det ut på emnets/fagets startside. Elevenes svar vil alltid raskt si deg om de har forstått begrepet eller ikke. Du kan be elevene om å fullføre avstemningen i timen for å se om de har fått med seg undervisningen, eller du kan be dem om å svare hjemme og deretter bruke svarene deres til å justere undervisningsplanen, slik at du dekker de emnene elevene vil ha mest nytte av. Hurtigsjekk Hva tror du var hovedgrunnen til temperaturøkningen på 1800-tallet? Menneskeskapte årsaker Naturlige årsaker Stem! Se resultat Slik går du frem på itslearning: 1. Klikk på «Legg til innholdsblokk» på din fagside 2. Velg «Avstemning» 3. Legg inn ditt spørsmål, og klikk på «OK» 4. Avstemningen vises på emnets dashbord Du kan også bruke denne typen avstemning til å finne ut av hvilke aktiviteter dine elever foretrekker og hvilke de synes du burde droppe. Tenk på det. Hva vet du? Det snør fordi det er kaldt 60 % Det er kaldt fordi det snør 20 % Vet ikke 20 % Stem! Avstemninger gir lærerne et hint om hvor vellykket undervisningen har vært. En enkelt spørsmål som dette vil fortelle deg hvorvidt elevene har forstått undervisningen eller ikke.

11 16 Å lykkes med vurdering for læring Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 17 Bruke nettbaserte diskusjoner til vurdering for læring Nettbaserte diskusjoner kan være et utmerket verktøy innen vurdering for læring. La oss si dere har jobbet med begrepet demokrati i et par klassetimer, og du vil finne ut hvor godt elevene kan stoffet. Dere kan ha en klasseromsdiskusjon, men ikke alle elever er komfortable med å snakke foran klassen og elevene får ikke så mye tid til å tenke gjennom svarene før de uttaler seg. Så det kan være lurt å bruke en nettbasert diskusjon, enten i stedet for klasseromsdiskusjonen eller i tillegg. Sett i gang diskusjonen med et enkelt spørsmål, og be elevene om å svare på dette som hjemmelekse. Elevene kan da dele ideer og meninger i diskusjonsforumet og kan også gjøre det hele mer interessant ved å legge ut bilder, lydeller videosnuttter eller linker for å supplere. Line Andersen Tor Eriksen Benjamin N. Morten F. Hva er demokrati? Reply with quote Edit Delete Gi et praktisk eksempel på en situasjon der du er del av en demokratisk prosess. Falskt demokrati? Reply with quote Edit Delete Vi skulle stemme på hvem som skulle være kaptein på fotballaget. Det var ikke bra. Den mest populære fyren ble valgt, ikke den beste spilleren. Prosessen var demokratisk, men ikke rettferdig Skoledemokrati? Reply with quote Edit Delete Jeg ble valgt inn i elevrådet av klassen min. Vi var fire kandidater, men jeg fikk flest stemmer og dermed plassen. Reply with quote Edit Delete Elevrådet funker ikke. De tar aldri opp de sakene jeg ønsker. For eksempel spørsmålet om tema til skoleballet. Mitt forslag var mye bedre enn det de valgte. Du kan bruke svarene til å finne ut hvor godt de har skjønt poenget, og deretter justere undervisningsplanen om nødvendig. Du kan også gi tilbakemelding til elevene underveis i selve diskusjonen, eller vente med saker til timene. I motsetning til avstemninger gjør nettbaserte diskusjoner at elevene kan komme med mer fyldige innlegg. De kan påvirke retningen på diskusjonen og lære av hverandre underveis i prosessen. Slik går du frem på itslearning: 1. Gå til emnets dashboard, og klikk på «Legg til» i trestrukturen. 2. Velg «Legg til diskusjon» 3. Gi diskusjonen en tittel og beskrivelse, og klikk på «Lagre» 4. Klikk nå på «Start ny tråd». Gi tråden en tittel, og still ditt spørsmål i beskrivelsen. Klikk på «Lagre». Denne tilbakemeldingen gir læreren verdifull informasjon om hvordan elever oppfatter begrepet demokrati. Hun har en permanent oversikt over diskusjonene og kan bruke informasjonen når det skal besluttes hvordan de neste timene kan forbedres. La elevene besvare oppgaver ved hjelp av lydverktøy Mange lærere har ikke tid til å høre alle elever lese opp sin besvarelse i timen. Dette kan være et problem, spesielt for språklærere. En løsning kan være å be elevene om å spille inn et opptak av seg selv når de leser, enten hjemme eller på datarommet. På denne måten kan du lytte til alle og gi tilbakemelding på uttale, samt andre viktige momenter. (Du kan gi skriftlig tilbakemelding, eller registrere tilbakemeldingen muntlig.) Denne teknikken kan brukes på mange måter. Du kan for eksempel be elevene om å lese bøker i hjemmelekse og så fortelle hva boken handler om til resten av klassen. Du kan gjøre dette med enkelte elever i klassen, men du vil sjelden ha tid til at alle elevene kan snakke. Da kan du heller be de andre elevene lage et opptak når de snakker om boken hjemme. Man kan så legge ut opptaket på et nettbasert diskusjonsforum og be andre elever om tilbakemelding på både selve vurderingen og presentasjonen. Slik legger man ut opptak i diskusjoner på itslearning: 1. Be elevene om å åpne diskusjonen. Når de er klare, må de klikke i tekstfeltet, klikke på «Sett inn»-knappen og velge «Nytt videoopptak» eller «Nytt lydopptak». 2. Elevene må klikke på «Tillat» i boksen som åpnes, og angi et navn på opptaket i neste skjermbilde. 3. For å spille inn, klikker man på den røde opptaksknappen og begynner å snakke. 4. Er eleven fornøyd med opptaket, klikker han/hun på «Sett inn» for å legge det til i diskusjonen. Han/hun kan spille inn opptaket på nytt ved å klikke på opptaksknappen. 5. Opptaket vil bli lagt inn automatisk i tekstfeltet (et ikon viser lyd- eller videoklippet), og andre elever kan spille det av når de aktiverer diskusjonsforumet. Tilbakemelding i form av lydopptak Mange lærere erkjenner at de gir en raskere og mer nyansert tilbakemelding når de snakker med elevene. Men i store klasser kan det ta for mye tid med slike individuelle, muntlige tilbakemeldinger. Vårt enkle svar på dette er å bruke læringsplattformens opptaksfunksjon. Straks du har lest elevens oppgave, åpner du læringsplattformens opptaksfunksjon og spiller inn din tilbakemelding. Eleven får melding om at en tilbakemelding er klar og kan høre på den hjemme. Når denne metoden brukes i kombinasjon med muntlig og skriftlig tilbakemelding, kan den gi elevens læringsopplevelse en ny dimensjon. Slik går du frem på itslearning: 1. Sørg for at du har en mikrofon og (valgfritt) et webkamera tilkoblet maskinen 2. Åpne oppgavesvaret. Klikk på tekstfeltet «Kommentar», og klikk på «Sett inn»- knappen. Velg «Nytt videoopptak» eller «Nytt lydopptak». 3. Velg «Tillat» når popup-boksen åpnes. 4. Angi et navn på opptaket. Klikk på den røde opptaksknappen, og begynn å snakke. Klikk på «Stopp» når du er ferdig. 5. Hvis du er fornøyd med opptaket, klikker du på «Sett inn». De kan spille inn et nytt opptak ved å klikke på opptaksknappen. 6. Opptaket settes automatisk inn i tekstfeltet «Kommentar». (Et ikon angir lyd- eller videoklippet.) Elevene kan spille av opptaket når de åpner oppgaven.

12 18 Å lykkes med vurdering for læring Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 19 Hva vil fremtiden bringe? Vurdering for læring setter eleven i sentrum av læringsuniverset. Ved å sikre at hver lærer ikke bare praktiserer vurdering for læring, men deler sin kunnskap om elevene med andre lærere, kan vi sikre en helhetlig tilnærming til utdanning som engasjerer elevene og gjør at de kan oppnå enda mer. Referanseliste Vurdering for læring: Flere videoforedrag på engelsk om emnet «vurdering for læring». Sporsmal-og-svar/ Hele eleven, hele læringsuniverset Ved Hillsdale High i USA har man jobbet i mer enn ti år med å endre fokuset til lærerne. Målet var å hindre at lærerne jobbet én og én i isolasjon. I stedet samarbeider lærerne på skolen i en gruppe om å sikre opplæring av hvert enkelt barn og dele vurderingsinformasjon med hverandre. Dette har vært ekstremt vellykket: færre elever faller fra, flere elever opplever raskere progresjon og hver elev føler seg som et midtpunkt i skolens læringsunivers. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. På mange norske skoler har hver elev en kontaktlærer som mottar vurderinger fra alle fag. Kontaktlæreren bruker denne informasjonen i samtaler med eleven og elevens foreldre, og hjelper dem med å forstå hele bildet: Først da kan de jobbe med generelle svakheter og stimulere sterke sider. Hovedmålet For lærerne er målet med dette arbeidet å skape et skolemiljø der elevenes intellektuelle og kreative evner stimuleres hver dag og i hvert fag, slik at de kan bevare lærelysten og tilstrebe forbedringer. Målet er å skape mer helstøpte mennesker og ikke bare gode akademisk prestasjoner maksimere hver enkelt elevs potensial til å bidra til samfunnet som helhet. Hvordan kan teknologi støtte dette? «2011 Horizon Report K-12 Education» tar for seg de teknologiene som mest sannsynlig vil gjøre seg gjeldende innenfor feltet utdanning de neste fem årene. Rapporten ble publisert av New Media Consortium i samarbeid med Consortium for School Networking og påpeker teknologier som har potensialet til å endre måten lærere, elever og institusjoner jobber på. Ifølge rapporten er det spesielt to teknologier som kan ha en stor effekt på hvordan skoler håndterer vurdering for læring. En er fremveksten av personlige læringsmiljøer. Personlige læringsmiljøer er et konsept der elevene kan utvikle sin egen læringsmetode. For at dette skal være mulig, trenger elev og lærer tilgang til en tilpasningsbar læringsteknologi, for eksempel en læringsplattform. Eleven kan da skape sitt eget læringsrom, inkludert sine egne «ressusbiblioteker» som omfatter materialer som passer til læringsmetoden. Dette vil kreve en endring i lærerrollen fra instruktør til veileder, hvilket hjelper eleven med å bestemme hva og hvordan man kan lære og gi individuell formativ og summativ vurdering. En annen sentral teknologi er læringsanalyse (avanserte og detaljerte data om elevprestasjoner). For øyeblikket fokuserer de fleste dataene om læringsanalyse på summativ vurdering, men i fremtiden vil læringsplattformene i økende grad gjøre at lærerne kan samle, få tilgang til, dele og analysere formative data. Disse dataene kan deretter brukes av lærerne til å rekalibrere læringen i tråd med elevenes stadig utviklende behov og av ledelsen til å utvikle bedre og mer relevante undervisningsstrategier. Fjørtoft, Henning: Effektiv planlegging og vurdering, Landslaget for norskundervisning aspx?id=1024 Hattie, John: Visible Learning, Routledge, 2008 Videoklipp: The leader as evaluator, part 3: seeing learning through the eyes of students: Stobart, Gordon Videoforedrag: Gordon Stobart - Taking AFL forward, part 1 Gordon Stobart - Taking AFL forward, part 2 Sporsmal-og-svar/ Wiliam, Dylan Videoklipp: BBC The Classroom experiment (2011) Videoforedrag: Assessment for Learning (2010) go.aspx?eventid=5099 Hillsdale High School, San Mateo, California, USA: Casestudie: Hillsdale Case Study from Windows on Conversions hillsdale/hillsdale_files/pre/old-stuff/hillsdale_ case.pdf Apeltun skole i Bergen: Fjerne hindringene for foreldredeltakelse apeltun-primary-school

13 20 Å lykkes med vurdering for læring Om itslearning I itslearning setter vi vår ære i å forstå behovene innen utdanning og opplæring. Over 20 % av våre ansatte har jobbet som lærere, og vår læringsplattform er utformet spesielt for utdanningssektoren. Vår itslearning-plattform brukes allerede av millioner av lærere, elever, administrasjonsansatte og foreldre over hele verden. Den kan brukes på alle nivåer innen utdanning, fra barneskoler til universiteter, og hjelper til med å gjøre undervisningen mer inspirerende og opplæringen mer givende for elevene. Vi leverer en komplett serie av tjenester fra skreddersydde implementeringsprosjekter til verts- og støttefunksjoner og bruker over 20 % av ressursene våre til produktutvikling. itslearning ble etablert i 1999 og har hovedkvarter i Bergen, samt kontorer i London, Birmingham, Berlin, Paris, Mulhouse, Malmö, Enschede og Boston. Følg oss! itslearning AS PB Bergen Tlf: (0) (0)

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen

Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lærestoffet er utviklet

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen

Detaljer

Industriell utdanning i en postindustriell tid. - Kristin Svendsen -

Industriell utdanning i en postindustriell tid. - Kristin Svendsen - Industriell utdanning i en postindustriell tid - Kristin Svendsen - Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI Nyskaping og kommersialisering 2011/12 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... I SAMMENDRAG...

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det?

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Masterstudie i spesialpedagogikk Våren 2012 Trine Merete Brandsdal DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk

Detaljer

Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater

Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater Håndbok i e-postmarkedsføring oppdatert med e-post for sosiale medier og mobile enheter Nøklene til fremgang 7 1. Nøklene til fremgang

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

2009 Skolens digitale tilstand

2009 Skolens digitale tilstand 2009 Skolens digitale tilstand ISBN 82-7947-040-9 ITU 2009 Design, layout og produksjon: Gazette Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet i 1997 som en del av KUFs handlingsplan

Detaljer

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i

Detaljer

Hvordan kan interaktive tavler forbedre teoriundervisningen i den yrkesrettede opplæringen?

Hvordan kan interaktive tavler forbedre teoriundervisningen i den yrkesrettede opplæringen? Hvordan kan interaktive tavler forbedre teoriundervisningen i den yrkesrettede opplæringen? Et yrkesdidaktisk utviklingsprosjekt fra det praktisk-pedagogiske studiet ved Høgskolen i Akershus 2008-2010

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

Tilpasset opplæring i ulik skolearkitektur

Tilpasset opplæring i ulik skolearkitektur Erlend Vinje Tilpasset opplæring i ulik skolearkitektur Sammendrag: I denne artikkelen har jeg undersøkt ulike læreres opplevelser av, forestillinger om og preferanser til to ulike former for skolearkitektur.

Detaljer

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag

Detaljer

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Et løft i Nes-skolen Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Kapt. 1: Innledning Innhold INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 FØRENDE PRINSIPPER FOR

Detaljer

temahefte LMS hva og hvordan

temahefte LMS hva og hvordan temahefte LMS hva og hvordan Innhold 1. Hva er et LMS?... 5 1.1. Forankring i utdanningspolitisk tenkning... 6 1.2. Utbredelse... 7 2. Funksjonalitet (verktøy)... 8 2.1. Informasjon og administrasjon...

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder.

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Bjørn Hauger Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Det gode elevmøtet! Forfatter og redaktør: Bjørn Hauger

Detaljer

Sammenhenger meellom elevenes opplevelse av læringsmiljøet og deres egen motivasjon for skolearbeidet.

Sammenhenger meellom elevenes opplevelse av læringsmiljøet og deres egen motivasjon for skolearbeidet. Sammenhenger mellom elevene es opplevelse av læringsmiljøet og deres egen motivasjon for skolearbeidet. Gunn Junker Masteroppgave i spesialpedagogikkk våren 2012 Universite etet i Stavavanger DET HUMANISTISKE

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer

VURDERINGSINNLEVERING

VURDERINGSINNLEVERING VURDERINGSINNLEVERING Emnekode: LU2-PEL415 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 2b 5-10 Vurderingsform: Bacheloroppgave Kandidatnr: Lisbeth Olsen og Kristine Kleppe Leveringsfrist: 16.05.2014 Ordinær eksamen

Detaljer