Hvordan kan interaktive tavler forbedre teoriundervisningen i den yrkesrettede opplæringen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan interaktive tavler forbedre teoriundervisningen i den yrkesrettede opplæringen?"

Transkript

1 Hvordan kan interaktive tavler forbedre teoriundervisningen i den yrkesrettede opplæringen? Et yrkesdidaktisk utviklingsprosjekt fra det praktisk-pedagogiske studiet ved Høgskolen i Akershus Kristian Ekholt Linda Andernach Johannesen Rune Mathisen Karl Willy Nylén Inge Tang HiAk PPU-S , oppgave 7 1

2 HiAk PPU-S , oppgave 7 2

3 Innhold Forord...5 Innledning...6 Avgrensninger... 6 Problemformulering... 7 Mål for prosjektet... 7 Arbeidsmetoder... 7 Definisjoner... 8 Bruk av tavler i undervisning, et historisk perspektiv... 9 Teoridel...11 Teoretikere Lev Vygotsky Howard Gardners teori om "Mange Intelligenser" Teorien om ulike læringsstiler Atkinsons motivasjonsteori Læreplaner generell del Kunnskapsløftet Oversikt over digitale verktøy Erfaringer fra andre Erfaringer fra bruk av interaktiv tavle i Drammen kommune Keele University, Storbritannia Sammenfatning av rapporten fra Keele University "Ved tavla, på skrivebordet, i hodet" Egne erfaringer og resultat fra spørreundersøkelse...22 Egne erfaringer Elektrofag på Vg2 Elenergi Mål Plan Gjennomføring Innledende aktiviteter Digitale verktøy Elevstyrt bruk av den interaktive tavle i undervisning av elektrofag Observasjon Noen tilbakemeldinger fra elevene: Oppsummering Videre arbeid Råstoff og produksjon på Vg1 Restaurant og matfag Kjemi- og prosessfag på Vg1 Teknikk og industriell produksjon Bakgrunn HiAk PPU-S , oppgave 7 3

4 Utvikling av ny metode Beskrivelse av en undervisningsøkt Spørreundersøkelse Metode Resultater Multivariat dataanalyse av lukket undersøkelse Multivariat dataanalyse av åpen undersøkelse Drøfting...34 Bruk og utbredelse av interaktive tavler "Interaktiv tavle øker elevenes motivasjon og engasjement" "Det er enkelt å ta i bruk interaktiv tavle" "Interaktive tavler øker elevenes digitale kompetanse" "Interaktive tavler gjør det enkelt å kommunisere med elevene" "Større læringseffekt med interaktiv tavle" Ønsker lærere å bruke interaktiv tavle mer? Digitale verktøy et eget fag? Konklusjon...45 Sammendrag...46 Vedlegg Rådata fra spørreundersøkelsen Om metoden for innhenting av data Refleksjonsnotat HiAk PPU-S , oppgave 7 4

5 Forord Denne rapporten er resultatet av et utviklingsrettet prosjektarbeid i yrkesdidaktikk som ble utlevert ved Høgskolen i Akershus PPU avd. Sandefjord november Vår gruppe ble dannet i oktober 2008, da ved arbeid med oppgave 2. Vi var godt fornøyd med samarbeidet, og fant ut at vi ville jobbe med denne oppgaven i samme gruppe. I tillegg fikk vi med oss en ekstra medstudent. Gruppen består dermed av Inge Tang, Linda Andernach Johannesen, Rune Mathisen, Karl Willy Nylen og Kristian Ekholt. Vi diskuterte hva slags problemstilling vi ville jobbe med, og fant ut at vi ville ta for oss utfordringene med å innføre digitale ferdigheter som en av de grunnleggende ferdighetene i skolen. Vi valgte å se nærmere på hvordan interaktive tavler kan brukes i undervisningen for å nå dette målet. I besvarelsen tar vi for oss teorier og rapporter vi mener handler direkte og indirekte om interaktive tavler. Vi har også brukt en spørreundersøkelse rettet mot lærere for å kartlegge hvordan det jobbes digitalt i skolen, og for å finne ut hvor utbredt interaktive tavler er i skolen i dag. HiAk PPU-S , oppgave 7 5

6 Innledning Å jobbe for at noe skal bli bedre, kan være motiverende. Å se nærmere på hvordan yrkesdidaktikken utføres, kan således være en positiv jobb. Frafallet i den videregående skolen i Norge er rundt 30 % 1. For yrkesfag, er frafallet 45 %, mens tilsvarende tall for studieforberedende er 18 %. Ut fra egen erfaring fra skole, har vi en tanke om at mange av de som velger yrkesfaglig videregående skole ønsker å jobbe mest mulig praktisk. Motsatsen finner vi gjerne hos elever som velger et studieforberedende utdanningsprogram. Allikevel møtes yrkesfagelevene av en god del teoriundervisning, ikke minst etter innføringen av Reform 94 og senere reformer 2. I vår besvarelse ønsker vi å se på én måte å gjøre teoriundervisningen mer interessant, slik at flere av de unge oppnår læring. Teoriundervisning finner man i alle fag. Her har vi en utfordring vi mener skolen må ta på alvor: å finne måter å formidle nødvendig teori på som virker motiverende på elevene. Den yrkesdidaktiske problemstillingen blir dermed å finne undervisningsformer som "fenger" elevene slik at de blir mer motiverte, også i eller særlig i de teoretiske fagene. Avgrensninger Opplæringsloven 1-3 og Kunnskapsløftet (LK06) slår fast at at alle elever i den norske skolen skal få tilpasset opplæring. Det finnes mange måter å tilpasse opplæringen på, og en måte er å bruke IKT-hjelpemidler i undervisningen. Her ligger en rekke muligheter; en av dem er å bruke såkalte interaktive eller digitale tavler. Vi velger å begrense vår omtale av digitale vertøy i denne oppgaven til å gjelde kun interaktive tavler (IAT). En annen grunn til at vi ønsker å drøfte bruken av interaktive tavler, er at Kunnskapsløftet sier at de digitale verktøyene skal inn i skolen like naturlig som papir og blyant. Både lesing, regning og skriving har alltid stått sentralt i skolen. Det var imidlertid Kunnskapsløftet som brakte begrepet "grunnleggende ferdigheter" på banen, hvor en av dem var å kunne bruke digitale verktøy. For at denne oppgaven skal bli gjennomførbar, har vi også begrenset oss til å omtale bruken av interaktiv tavle på tre videregående skoler i Grenland og Nome, nærmere bestemt Croftholmen, Lunde og Hjalmar 1. Gudmund Hernes, FAFO-rapport 2009: Gull av gråstein 2. Karlsen et al, NOU 2008:18 Departementenes servicesenter - Informasjonsforvaltning, Oslo, Fagopplæring for framtida, HiAk PPU-S , oppgave 7 6

7 Johansen. Her jobber tre av fem gruppemedlemmer, samt at alle i gruppen har programfag som er å finne på disse skolene. De programområdene vi vil jobbe med i denne oppgaven, er restaurant- og matfag, teknikk og industriell produksjon og elektrofag. Problemformulering Vårt fokus i denne oppgaven blir dermed: Hvordan kan interaktive tavler forbedre teoriundervisningen i den videregående, yrkesrettede opplæringen? Mål for prosjektet Gjennom arbeidet med oppgaven, håper vi å kunne bidra til at den teoretiske yrkesopplæringen kan bli bedre ved at interaktiv tavle blir innlemmet som en del av undervisningen i programfagene. Dette vil vi gjøre ved å forsøke å lage undervisningsopplegg med den interaktive tavlen i de aktuelle programområdene, og prøve det ut i klasserommet. Å måle resultatet av dette arbeidet, har vi ingen mulighet til. Vurderingen av arbeidet vi gjør, blir således gjort på grunnlag av egne erfaringer, andres erfaringer hentet fra ulike rapporter, elevers tilbakemeldinger, samt resultat fra spørreundersøkelse. Arbeidsmetoder Tre av gruppas medlemmer har erfaring med å bruke interaktive tavler i undervisningen. Dette har vært nyttig for gruppas arbeide med oppgaven. Videre har vi brukt en slik tavle når vi har jobbet i fellesskap, og på den måten fikk alle noe erfaring i å bruke den som verktøy. For å undersøke i hvor stor grad interaktiv tavle brukes i skolen, utarbeidet vi en kvantitativ spørreundersøkelse. 3 Årsaken til at vi ikke valgte en kvalitativ metode, er tiden vi hadde til rådighet. Grunnlagsdata fra en kvantitativ undersøkelse er dessuten enklere å bearbeide. 3. Vedlegg 1: Rådata fra spørreundersøkelse HiAk PPU-S , oppgave 7 7

8 Vi valgte å ha en "åpen" og en "lukket" utgave. Den lukkede ble sendt med e-post til aktuelle skoler, mens den åpne ble sendt til kontakter på nettstedet "Del & Bruk" 4 og andre kontakter vi har i skole-norge. Vi ønsket med dette å kartlegge bruken av digitale verktøy generelt, og interaktive tavler spesielt. Videre har vi søkt informasjon om temaet i ulike rapporter. Deler av innholdet i disse er gjengitt i den teoretiske delen av vår besvarelse. Definisjoner Interaktiv tavle: Interaktive tavler er store trykksensitive tavler som kontrolleres av en datamaskin koblet til en projektor. Projektoren viser skjermbildet fra datamaskinen på tavla. Datamaskinen kan kontrolleres på vanlig måte ved hjelp av mus, eller ved å berøre selve tavla direkte med hånden eller med en spesiell penn. Programmene som er knyttet til disse tavlene, gjør det mulig å gå inn i på forhånd produserte bilder, for å endre disse, redigere, og jobbe med dem i plenum. Det er dette som gjør interaktiviteten mulig. Man kan vise både levende bilder, tekst, stillbilder ja, egentlig alt slags digitalt innhold både med og uten lyd. Siden det er lett å veksle mellom de ulike uttrykkene, blir også fleksibiliteten stor. Dermed kan man også enklere ta tak i og bruke elevenes innspill. Interaktiv: Med ordet "interaktiv" forstår vi at flere mennesker kan være med på å forme presentasjonen i sanntid, både ved å til en viss grad styre retningen og rekkefølgen på det som skjer (jf avsnittet over), og ved at de kan påvirke skjermbildet som blir presentert via egne kontrollenheter. Dette til forskjell fra powerpoint-presentasjoner der elevene blir passive tilskuere. Digitale ferdigheter: For å kunne fungere godt i dagens samfunn, er vi avhengige av å ha ferdigheter i, kunnskaper om og holdninger til digitale verktøy. Det er dette vi kaller digitale ferdigheter. Dette er en av de fem grunnleggende ferdighetene som legges til grunn i Kunnskapsløftet, og som LK06 sier at alle elever må håndtere for å fungere på en god måte i dagens samfunn. LK06 sier at elevene skal utvikle digitale ferdigheter i alle fag Del & Bruk er en nettside for pedagoger. Her kan man utveksle undervisningsressurser, samt diskutere aktuelle problemstillinger. Det finnes en egen gruppe på Del & Bruk for de som jobber med/er interessert i digitale tavler. Nettadresse: 5. Utdanningsdirektoratet (tatt ut fra nett mars 2010), "Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen", fra LK06, Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5 HiAk PPU-S , oppgave 7 8

9 Programfag: Programfag er fra høsten 2006 den nye betegnelsen på «studieretningsfag» i den videregående skolen. Hvert utdanningsprogram er bygd opp av en del grunnleggende fellesfag, samt programområder med egne «programfag» som gir spesialisering og fordypning innenfor det enkelte utdanningsprogrammet. Når vi snakker om programfag i denne oppgaven, er det programfagene innen elektrofag, restaurant- og matfag, teknikk og industriell produksjon vi sikter til. Dette med bakgrunn i vår avgrensning. Teoriundervisning: Med teoriundervisning mener vi all undervisning som ikke foregår i verksted/kjøkken. Vi sikter til klasseromsundervisning, der man til nå har brukt tavlen, "overhead" og/eller PowerPointpresentasjoner som det selvsagte verktøyet. Frafall: Når vi skriver om frafall, mener vi elever i den videregående skole som i løpet av fem år ikke har fullført. 6 Bruk av tavler i undervisning, et historisk perspektiv Den tradisjonelle krittavla ble tatt i bruk i undervisningssammenheng rundt år 1800 i Storbritannia og USA. Den ble oppfunnet av James Pillans, en geografilærer fra Edinburgh. 7 I løpet av de neste åra bredte bruken av dette nye teknologiske hjelpemidlet seg, og tavla ble etter hvert anerkjent som ett av de viktigste hjelpemidlene læreren har i klasserommet: In the 1830 s educators stopped regarding the blackboard as a curious innovation and began to look upon it as essential to teaching. A lecturer in 1830 listed it as one of four essential apparatuses every school should have. 8 I dag er det nærmest utenkelig å ha et klasserom uten tavle eller tilsvarende hjelpemidler i klasserommet. Årsaken er at man har sett at tavla øker kvaliteten på undervisningen. Perhaps no one method has so influenced the quality of the instruction of the cadets as the blackboard recitations Gudmund Hernes, Gull fra gråstein - Tiltak for a? redusere frafall i viderega?ende opplæring, FAFO-rapport 2010:3, FAFO "The Gazetteer for Scotland", hentet fra nett mars 2010, 8. G. Anderson, History of Instructional Technology, I: Technology in American Education, , Technological Development Project, Robert C. Richardson, West Point: An intimate picture of the national Military Academy and of the life of the cadet, G.P. Putnam's sons, 1917 HiAk PPU-S , oppgave 7 9

10 Opp gjennom årene har det blitt gjort ulike forsøk på å modifisere krittavla, eksemper på dette er whiteboard, flip-over, overhead-projektor og liknende. Ingen av disse nyvinningene har klart å ekskludere krittavla, men noen av dem (for eksempel filmfremviseren og videoprojektoren) har fungert som gode supplement til den tradisjonelle tavla. Datamaskinen ble først tatt i bruk i undervisningssammenheng på 1960-tallet 10, men den store utbredelsen har uteblitt. Det er først i de siste fem årene at bruk av IKT har fått noe omfang i norsk skole, og da i første rekke på videregående trinn. 11 Datamaskinens inntreden i klasserommet har altså gått tregt, et faktum som har blitt oppsummert på denne måten:...computers meet classroom; classroom wins 12 Den første kommersielt tilgjengelige interaktive tavla ble introdusert av det amerikanske selskapet SMART Technologies i I norsk skole har det blitt kjøpt inn mange interaktive tavler de siste årene. SMART, som er én av de to største leverandørene av slikt utstyr, hevder å ha solgt enheter i Norge. 14 Men når bruken av datamaskiner i norske klasserom er lav, er det grunn til å anta at mange av disse tavlene ikke er i bruk (siden bruk av disse tavlene forutsetter bruk av datamaskin). Våre undersøkelser tyder også på dette. 10. Andrew Molnar, Computers in Education: A Brief History, THE Journal, Kløvstad, Vibeke et al, Skolens digitale tilstand, ITU Monitor, Tyack, David B. & Cuban, Larry, Tinkering toward utopia: a century of public school reform, Harvard University Press, 2. utgave, Company history, SMART Technologies, nettside lest , Media+Kits/Corporate+Media+Kit/History.htm 14. "Ikke alle interaktive tavler er en SMART Board", brosjyre fra SMART Technologies, 10_grunner_SB_2009web.pdf HiAk PPU-S , oppgave 7 10

11 Teoridel I denne delen vil vi se nærmere på ideene til Vygotsky, Gardner og Dunn/ Dunn, teorier vi vil legge til grunn når vi drøfter bruken av interaktiv tavle i skolen. Vi vil også løfte fram Atkinsons motivasjonsteori. Videre vil vi si litt om hva aktuelle forskningsrapporter sier om bruken av digitale tavler i skolen, samt gjøre rede for hva vi mener kunnskapsløftet sier om dette temaet. Teoretikere Lev Vygotsky 15 Lev Vygotsky ble født i Hviterussland i Mer enn hundre år senere erklæres han fortsatt som en av pedagogikkens og psykologiens store genier. Han brøt kraftig med sine samtidige i sitt syn på mennesket og dets psyke, og mye av dagens pedagogikk er sterkt preget av Vygotsky. I motsetning til behaviouristene, ønsket Vygotsky å utvikle en holistisk teori om menneskets sosiokulturelle utvikling som en kontinuerlig, interaktiv og meningsdannende prosess. For Vygotsky er menneskets personlighetsdannelse kontinuerlig bestemt av sosiale og kulturelle kontekster. Et sentralt poeng hos Vygotsky er at all intellektuell utviking og all tenkning har sitt utgangspunkt i sosial aktivitet. Det er nettopp samspillet mellom modning og forhold i miljøet som kjennetegner menneskelig utvikling, mener han. For å i det hele tatt å kunne samhandle med miljøet rundt, er språket et sentralt redskap, først og fremst talen. Når et barn "snakker med seg selv" i leken, er ikke dette bare "barnslig babbel". Det er snarere en internalisering av erfaringen som skjer gjennom tenkning. Denne egosentriske talen utvikles etterhvert som barnet blir eldre til å bli en indre, taus tale, og er grunnlaget for refleksjon og bevissthet, sier Vygotsky. På denne måten blir språket en nødvendig forutsetning for den intellektuelle utviklingen. Et annet viktig poeng hos Vygotsky som vi anser sentralt for denne oppgaven, er det han kaller "den proksimale utviklingssonen". Fordi et barns utvikling går fra det sosiale til det individuelle (fra språk til modning), er det i stand til å utføre en handling i samspill med en annen før det kan gjøre det alene. Forskjellen mellom hva et barn klarer å gjøre 15. Ivar Bråten (red), 1996, Vygotsky i pedagogikken, Cappelen Akademisk Forlag. Gunn Imsen, 2005 (3.opplag 2008), Elevens verden, Universitetsforlaget HiAk PPU-S , oppgave 7 11

12 alene og hva det klarer å gjøre i samspill med en annen, mer kompetent person, er hva Vygotsky kaller den nærmeste - eller den proksimale - utviklingssonen. Den pedagogiske utfordringen blir å utnytte utviklingssonen ved å stimulere barnet til å arbeide aktivt sammen med andre, og å gi hjelp og støtte på barnets vei mot å klare en bestemt oppgave på egenhånd. Dette synet på læring innebærer at alle har i seg et potensial for utvikling. Intelligens er ikke statisk hos Vygotsky, men noe som er under utvikling. I vår redegjørelse av hva han sto for, holder vi oss til det som gjelder hans tanker om pedagogikken, og det vi mener har betydning for denne besvarelsen. I bruken av den interaktive tavlen er nettopp samspillet mellom elev/elev og elev/lærer sentralt, slik også samspill er sentralt hos Vygotsky. Howard Gardners teori om "Mange Intelligenser" Howard Gardner (født 1943 i USA) har i årevis forsket på begrepet "intelligens", og snakker om at et menneskes intelligens handler om langt mer enn det tradisjonelle IQ. Hans teori går ut på at ethvert menneske har flere "intelligenser", noen mer fremtredende enn andre. Dette synet hjelper oss til å erkjenne og se mangfoldet og forskjelligheten blant mennesker, mener han. Å gi alle elever i en klasse samme type undervisning blir dermed svært urettferdig, i henhold til Gardner. Alle forstår og tar inn kunnskap ulikt, og variasjon i formidlingen er således det eneste rette. 16 HiAk PPU-S , oppgave 7 12

13 Gardner har i sitt arbeid hittil identifisert og klassifisert intelligenstyper: Språklig/lingvistisk intelligens Logisk/matematisk intelligens Romlig/visuell intelligens Kroppslig/kinestetisk intelligens Musikalsk intelligens Interpersonell/sosial intelligens Intrapersonell intelligens (evne til selvinnsikt) Naturalistisk intelligens Tradisjonelt har skolen lagt hovedvekt på innlæring gjennom bruk av språklig/lingvistisk og matematisk/logisk intelligens. Hvis en ser på korrelasjonen mellom IQ-tester og eksamensresultater i mange fag, peker de i samme retning. Dette betyr ikke annet enn at disse to testtypene ligner hverandre, og at de begge i noen grad forutsetter logiskmatematisk og språklig intelligens, sier Gardner. Verken kroppslige, kunstneriske, kreative, musikalske eller personlige dimensjoner er med i et slikt IQ-begrep. Gardner viser hvordan man gjennom bevisst bruk av tenkingen rundt disse intelligenser kan utvide inngangsporten til læring vesentlig. I følge Gardner vil flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen av læringssituasjonene og undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra flere intelligenser. Med en interaktiv tavle i klasserommet, vil man lettere kunne ta i bruk flere virkemidler i undervisningen, og på den måten treffe flere av elevenes intelligenser. Vi tror at en interaktiv tavle kan være med på å stimulere alle de nevnte intelligensene. Teorien om ulike læringsstiler 19 Som Gardners teori om de mange intelligenser, er også læringsstil-teorien noe som karakteriserer en "egenskap" ved individet. Begrepet viser til at 16. Intervju med Howard Gardner i 1997, vist på nettstedet edutopia.org og hentet ut feb Gunn Imsen, Elevens verden, 2005 (3.opplag 2008), Universitetsforlaget 18. Skien kommune, sept 2008, hentet ut feb 2010, Mange Intelligenser, 19. Gunn Imsen, 2005 (3.opplag 2008), Elevens verden, Universitetsforlaget HiAk PPU-S , oppgave 7 13

14 en person kan ha visse preferanser når det gjelder måten å lære på, eller at vedkommende lærer best under visse omstendigheter, skriver Imsen. Den teorien som har gjort seg mest bemerket innen læringsstiler, er Dunn og Dunns læringsstilsmodell. Denne modellen viser at elevene kan ha opptil fem ulike hovedpreferanser når det kommer til læring, alle knyttet opp til ulike stimuli og faktorer som påvirker læringen. Dette handler om miljømessige stimuli, følelsesmessige stimuli, sosiologiske faktorer, fysiologiske faktorer, og til sist psykologiske læringsprosesser. Denne siste handler om hvordan elever organiserer kunnskap. Mens noen trenger å starte læringsprosessen med en helhetlig oversikt over hva de skal lære, starter andre rett på detaljene. For å kunne bruke denne modellen aktivt i forhold til tilpasset opplæring, er det nødvendig å kjenne elevenes læringsstiler. Man kan imidlertid tenke seg at variasjon fra lærers side, og muligheter for å velge, vil gjøre at flere av elevene blir møtt i sin stil. En interaktiv tavle vil kunne gi læreren gode muligheter for at dette skal skje. Atkinsons motivasjonsteori 20 I begrepet prestasjonsmotivasjon som John W. Atkinson ( ) jobbet etter, viser han til situasjoner der bare individet selv er ansvarlig for sluttresultatet, og at individet er klar over at prestasjonen vil bli vurdert mot et resultat. Når et individ befinner seg i en prestasjonssituasjon, vil to impulser melde seg: lysten til å gå løs på oppgaven og angsten for å mislykkes. Lysten til å lykkes vil trekke i retning av å gå løs på oppgaven, mens angsten holder personen tilbake og trekke seg unna oppgaven. Atkinson lagde en formel ved hjelp av matematisk symbolspråk for den totale prestasjonsmotivasjonen (Ta), lysten til å lykkes (Ts) og angsten for å mislykkes (T-f): Ta = Ts + T-f Disse to impulsene vil alltid virke konkurrerende mot hverandre. Hvis angstimpulsen blir større enn impulsen til å lykkes, vil personen vegre seg for å ta fatt på oppgaven. Hvis impulsen for å lykkes er sterkest, vil personen gå i gang med oppgaven, samtidig som han også vil kunne være hemmet av frykten for å mislykkes i forhold til hvor stor frykten var. 20. Gunn Imsen, 2005 (3.opplag 2008), Elevens verden, Universitetsforlaget HiAk PPU-S , oppgave 7 14

15 I tillegg til at man vurderer sin mulighet til å lykkes med en oppgave, har det også betydning om oppgaven i det hele tatt har noen verdi eller mening for personen. Det betyr at prestasjonsmotivasjonen både beror på indre personlighetstrekk og på personens oppfatning av den ytre situasjonen (verdien). Når mestringsmotivet blir vekket, vil personen straks vurdere muligheten til å lykkes med oppgaven, samt hvor mye utfordring den innebærer. Hvis oppgaven virker lett (det vil si at sannsynligheten for å lykkes er høy) vil ikke det vekke motivasjon for prestasjon i noe særlig grad. På samme måte blir motivasjonen for prestasjonen lav dersom oppgaven virker for vanskelig, (det vil si at sannsynligheten for å lykkes lav). Skal et sterkt mestringsmotiv slå ut i sterk motivasjon, må oppgaven verken være for lett eller vanskelig. Situasjonen må vekke en moderat forventning om å lykkes hos personen. For at elever skal motiveres til å prestere, bør de altså ha middels vanskelige oppgaver. Ved å bruke interaktive tavler, møtes elevene "hjemme" ved at de er til dels vant med å bruke digitale verktøy, i og med at de har levd med slike verktøy hele livet. Dette kan bidra til at læringssituasjoner ikke blir uoverkommelige, samtidig med at elevene bør få så store utfordringer at motivasjonen blir optimal. HiAk PPU-S , oppgave 7 15

16 Læreplaner - generell del I læreplanens generelle del finner vi flere momenter som omhandler det å jobbe for at elever skal erfare læring og mestring. Faktisk står det at utdanningens fremste mål er nettopp utvikling. Opplæringen skal møte barn, unge og voksne på deres egne premisser og samtidig føre dem inn i grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner. Det er dette som beskrives som det skapende mennesket. Samme siktemål har også det avsnittet som omhandler det arbeidende mennesket: Her handler det om å bli kjent med teknologi og forskning som har gjort at vi er der vi er i dag, samtidig som man ønsker å inspirere elevene til å videreutvikle det som er av teknologi. Resultatet av utvikling på alle disse områdene, er det integrerte mennesket og videre utvikling. - Kunnskapsløftet For å kunne fungere godt i dagens samfunn, må enhver ha de grunnleggende ferdighetene på plass. Som nevnt under "definisjoner", handler det også om de digitale ferdighetene. Digitale medier er en viktig del av barn og unges hverdag, og skal inngå som en naturlig del i læringsarbeidet. Bruk av digitale ferdigheter i det pedagogiske arbeidet i og på tvers av fag, vil gi elever fortrolighet og tillit til teknologien og dens muligheter. En bevissthet rundt sikker bruk av digitale medier må også være sentralt i det pedagogiske arbeidet. Uansett hvilket fag eleven har, sier LK06 at også de digitale ferdighetene skal prioriteres; de skal være en integrert del i det hele. I Kunnskapsløftet kan vi lese at elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og skal integreres i kompetansemålene på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Dette er noe alle lærere og instruktører har ansvar for, kan vi lese på Skolenettet.no" 21 Ut ifra dette, er det rimelig å tenke seg interaktiv tavle som en selvsagt del av skolehverdagen til dagens elever, og at de fleste lærere bruker dette som et av flere hjelpemiddel. 21. Utdanningsdirektoratet, 2004, hentet fra nettet feb 2010, "Kunnskapsløftet", News.aspx?id=10657&epslanguage=NO HiAk PPU-S , oppgave 7 16

17 Oversikt over digitale verktøy Den digitale utviklingen går i en rasende fart. For ikke mange årene siden, var muligheten for at hver elev skulle ha sin egen datamaskin en utopi. I dag er dette virkeligheten på mange skoler. Hva som finnes av digitale hjelpemidler og verktøy, har også blitt endret i årenes løp. Her er en oversikt over noen måter å jobbe digitalt på: Tekstbehandlingsprogram Regneprogram Program for å sette opp ulike skjemaer, prosesser Bruk av datamaskinbaserte simulatorer Lyd- og bilderedigeringsprogram Innhenting av informasjon via nettet Deling av bilder, dokumenter og annen informasjon Blogging og bruk av sosiale nettsteder Relevante dataspill Kontakt med andre deler av landet/verden via internett. Vi gjør oppmerksom på at listen ikke er fullstendig, men den illustrerer at det er mange digitale muligheter. Som sagt vil vi fokusere på det som har med interaktiv tavle å gjøre. I tillegg finnes det en rekke digitale ressurser for lærere, både norske og andre. Noen av disse er sågar ressurser med egne opplegg for digitale tavler. Erfaringer fra andre Under dette punktet vil vi referere forskningsrapporter og erfaringer fra utvalgte skoler i både Norge og utlandet. Erfaringer fra bruk av interaktiv tavle i Drammen kommune Drammen kommune har tatt mål av seg til å ha ikke mindre enn "Norges beste skole". 22 I januar 2009 startet de et 4-årig prosjekt der de tar for seg fire prioriterte områder, blant annet de grunnleggende ferdighetene i skolen. (Det er dette området som er aktuelt for vår oppgave, så vi holder de øvrige utenfor.) De bruker Kunnskapsløftet som sitt grunnlag for arbeidet, og har konkretisert kjennetegn på måloppnåelse når det kommer til implementering av digitale ferdigheter i skolene i kommunen. 22. Drammen kommune, hentet fra nett mars 2010, Drammensskolen - Norges beste skole, Skole-og-opplaring/Grunnskoleopplaring/Drammensskolen---Norgesbeste-skole/ HiAk PPU-S , oppgave 7 17

18 For at prosjektet skal lykkes, har kommunen satset på både kursing av ansatte, på oppfølging av ansatte, bl.a. ved hjelp av en egen IKTveileder,de har en egen strategiplan for implementering av ferdighetene etter kursing, og jobber med å utvikle en delingskultur blant brukerne. Videre har kommunen satset ved å investere i digitale tavler i nesten alle undervisningsrom, de har fiberkobling til alle skoler, og alle lærere har sin egen bærbare PC. 23 I Kunnskapsdepartementet jobber Øystein Johannesen med å implementere digitale verktøy i skolen. Han er tydelig på at klasseledelse er helt nødvendig i dette. Videre nevner han planlegging og styring av undervisningen som vesentlig, og at man må ha klare grenser og forventninger til hva som skal skje i en gitt time. 24 Keele University, Storbritannia Keele University i Storbritannia har drevet med forskning på interaktive tavler siden , og har gjennomført seks forskningsprosjekter i perioden De har også publisert en rekke vitenskapelige artikler og rapporter om dette pedagogiske hjelpemidlet. Forskningsprosjektet "Enabling enhanced mathematics teaching with interactive whiteboards" pågikk i perioden fra september 2006 til september 2008, og resultatene fra prosjektet ble publisert i desember Funnene i prosjektet ble basert på omfattende litteratursøk, videoopptak og direkte observasjoner i klasserom, samt egne erfaringer fra undervisning i prosjektperioden. Rapporten peker på to viktige funn i forskningsarbeidet: 23. Smartskole.no ang Skoleforum 2010/Erik Westrum, , hentet fra nett mars 2010, "IKT-skolen i Drammen, digitale tavler", hentet ut mars 2010, 24. Smartskole.no ang Skoleforum 2010/Øystein Johannessen, , hentet fra nett mars 2010, "Digitale verktøy - Læreplan, kunnskap og innovasjon", hentet ut mars 2010, index.cfm?id= Power point-presentasjon fra Øystein Johannesen, Kunnskapsdeptartementet, vist på Skoleforums skolelederseminar i februar Fra nettsidene til Keele Interactive Whiteboard Research Group, 26. Dave Miller, Derek Glover og Doug Averis, Enabling enhanced mathematics teaching with interactive whiteboards - Final Report for the National Centre for Excellence in the Teaching of Mathematics, Keele university, ncetmreport/ncetmreport.pdf HiAk PPU-S , oppgave 7 18

19 1. Innføring av interaktive tavler i klasserommet i seg selv forbedret ikke de faglige resultatene hos elevene. Dette underbygges også av andre rapporter det henvises til. 2. Interaktive tavler kan bidra til viktige og grunnleggende endringer i hvordan undervisning foregår. Derfor: En forutsetning for at interaktiv tavle skal gi forbedrede resultater hos elevene, er at den inngår i en helhet hvor alt som foregår i klasserommet er "interaktivt". Selv om dette forskningsprosjektet fokuserte på bruk av interaktive tavler i matematikkundervisningen, er metodikken overførbar til all type "teoriundervisning". Sammenfatning av rapporten fra Keele University I rapporten fra forskningsprosjektet blir Blooms taksonomi 27 brukt som en referanse for måloppnåelse i undervisningen. I denne taksonomien brukes seks hierarkisk ordnende klasser: 1. Kunnskap - Å kunne gjengi innlært stoff. 2. Forståelse - Å kunne sammenfatte og gjengi kunnskap med egne ord. 3. Anvendelse - Å kunne bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner. 4. Analyse - Å kunne se sammenhenger. 5. Syntese - Å kunne trekke egne slutninger, utlede abstrakte relasjoner. 6. Vurdering - Å kunne bedømme noe ut fra forskjellige kriterier. Ett av hovedfunnene i prosjektet var at flesteparten av lærerne som brukte interaktive tavler, tenderte til å holde undervisningen på de tre "laveste" nivåene i Blooms taksonomi: kunnskap, forståelse og anvendelse. Forskningsgruppa fant få eksempler på undervisning hvor elevene ble utfordret på de tre "høyeste" nivåene: analyse, syntese og vurdering. Dette funnet var uavhengig av lærerens erfaring med bruk av interaktive tavler. Gjennom forskningsprosjektet ble det utviklet og testet en pedagogikk for matematikk på ungdomsskolenivå, hvor bruken av interaktive tavler var sentralt. Et vesentlig punkt i denne pedagogiske metoden er at undervisningsaktivitetene integreres i en "interaktiv helhet". Den interaktive tavla skal ikke brukes som et presentasjonshjelpemiddel i en enveiskommunikasjon fra læreren til elevene, men mer som et verktøy for organisering og tilrettelegging av undervisningen. I en typisk 27. Gunn Imsen: Lærerens verden, Universitetsforlaget 2009 (3. utgave) (s 234) HiAk PPU-S , oppgave 7 19

20 undervisningstime som benytter seg av denne metodikken, vil elevene ha interaksjoner med læreren, den interaktive tavla og hverandre. Metodikken har fått betegnelsen "ved tavla, på skrivebordet, i hodet", og bruker mange elementer fra undervisningsoppleggene for matematikk utviklet av Swan [Swan, 2005] 28. Et sentralt element her er at elevene ikke skal være passive informasjonsmottakere, men aktivt deltakende. Dog er det ikke slik at elevene skal overlates helt til seg selv i en slags prosjektbasert undervisning, det er ønskelig at læreren har en pro-aktiv rolle i undervisningen. Det er også viktig at læreren ikke bare stiller "lavnivå" spørsmål (kunnskap, forståelse, anvendelse), men også utfordrer elevene på "høynivå" spørsmål (analyse, syntese, vurdering). "Ved tavla, på skrivebordet, i hodet" krever at hensiktsmessig materiale for bruk på interaktive tavler er tilgjengelig for lærerne. For å avlaste arbeidsbelastningen på lærerne, anbefaler forskningsprosjektet på Keele University at sentrale myndigheter utarbeider og distribuerer slikt materiale. I dag er situasjonen slik at sentrale myndigheter utarbeider læreplaner og andre førende dokumenter, og overlater til den enkelte lærer å bearbeide og produsere materiale for bruk i klasserommet. Det er antakelig liten utveksling av slikt bearbeidet materiale mellom lærere, og enda mindre mellom skoler. Dette betydelige merarbeidet kan føre til at lærere ikke ønsker å ta i bruk interaktive tavler, men heller fortsette å bruke sitt innarbeidede undervisningsopplegg. Forskningsprosjektet på Keele University mener at interaktive tavler har potensial til å gjøre dyptgripende endringer i hvordan matematikk undervises, men at det fortsatt er et stykke igjen før dette er oppnådd. De fremhever at det på langt nær er nok å plassere en interaktiv tavle i et klasserom, og så forvente at dette vil bedre resultatene i matematikk. De har observert mange tilfeller hvor den interaktive tavla kun brukes til presentasjonsforemål, og da drar man ikke nytte av de pedagogiske fordelene man kan få ut av slike tavler. Forskningsprosjektet påpeker hvor viktig det er at hele undervisninga er interaktiv, og at dette må strekke seg ut over lærerens bruk av tavla for mer eller mindre interaktive presentasjoner. "Ved tavla, på skrivebordet, i hodet" Den pedagogiske metoden som beskrives i rapporten fra forskningsprosjektet ved Keele University, forutsetter at undervisningen bør foregå på "analysenivå" i Blooms taksonomi. Det betyr at elevene skal utfordres på mer enn bare faktakunnskap, forståelse og anvendelse. Elevene skal se sammenhenger og mønstre i temaene. Stikkord for 28. Malcolm Swan, Improving learning in mathematics: challenges and strategies, successforall, HiAk PPU-S , oppgave 7 20

21 spørsmål til elevene kan være: analysere, gruppere, ordne, forklare, velge, sammenlikne. I tillegg til at undervisningen helst skal foregå på analysenivå, skal man jobbe etter den interaktive arbeidsmetoden "ved tavla, på skrivebordet, i hodet". Aktiviteter i læreprosessen kan starte fra arbeid på tavla ("ved tavla"), fra en skrivebordbasert aktivitet ("på skrivebordet") eller fra en idé eller et læringsmål ("i hodet"). Essensen i metodikken er at alle disse aktivitetene integreres i en interaktiv helhet. Rapporten lister opp en rekke forutsetninger for den utviklede pedagogiske metoden. Nedenfor følger en bearbeidet liste. Den har blitt generalisert (rapporten er spesifikt rettet mot matematikk), er noe forkortet og er forsøkt rettet mot yrkesfag i norsk skole. Det skal være en samarbeidsånd i klasserommet, hvor elevene ofte jobber i grupper og diskuterer faglige erfaringer. Undervisningen skal være interessant og motiverende (ikke bare fargerik). Den skal involvere elevene i et faglig tankesett og faglige diskusjoner. Unngå tradisjonelle opplegg som bygger rundt forklaring/redegjøring, eksempler og øvinger. Aktiviteter basert på "ved tavla, på skrivebordet, i hodet" skal være integrert i undervisningen. Alle elektroniske ressurser og lenker samles i programvaren for den interaktive tavla. Spørsmål skal ikke starte på kunnskapsnivå (gjengivelse av innlært stoff), men på analysenivå ("hva ser dere her?"). Aktiviteter på tavla vil ofte involvere virtuelle konkretiseringsmidler som for eksempel figurer, simulatorer, animasjoner osv. Disse skal brukes på en undersøkende og utforskende måte. Undervisningen skal foregå på en sånn måte at den involverer flere ulike typer læringsstiler. Lineære presentasjoner (typisk slike man lager med PowerPoint) bør unngås, fordi de begrenser læreren til undervisningsopplegg hvor han/hun bare forklarer, demonstrerer og viser. Det blir liten mulighet for god elevinteraksjon i slike opplegg. HiAk PPU-S , oppgave 7 21

22 Egne erfaringer og resultat fra spørreundersøkelse Som nevnt har vi foretatt en spørreundersøkelse blant skolefolk i Telemark og omegn, i tillegg til at noen av oss har testet ut interaktiv tavle i egne klasser. Resultater fra undersøkelser samt egne erfaringer følger her. Egne erfaringer Tre av prosjektgruppas medlemmer underviser i skole, og har hatt tilgang til interaktive tavler i prosjektperioden. Vi har dermed hatt anledning til å teste ut metoder hvor bruk av interaktive tavler er sentrale. Hver av disse har skrevet om sine erfaringer nedenfor. I vurderingen av metodene har vi lagt vekt på lærerens og elevenes subjektive oppfatning av kvaliteten på undervisningen. Vi har ikke gjort noen forsøk på kvantitative vurderinger av de ulike metodene. En slik vurdering ville vært svært vanskelig å gjennomføre. Vi måtte da ha fulgt flere elevgrupper (og kontrollgrupper) over en lengre tidsperiode, og for eksempel målt læringsutbyttet gjennom standardiserte prøver på tvers av alle gruppene. Elektrofag på Vg2 Elenergi 29 (av Inge Tang) Mål Utviklingsarbeidet ved Lunde vgs har som mål å skape mer utvikling. Arbeidet skal med andre ord ikke resultere i et produkt, men er en vedvarende prosess hvor det fagdidaktiske utfordres når det gjelder å utvikle et undervisningopplegg. I dette skal både læreboka, IKT, interaktive tavler og den fysiske elektroutrustningen utgjøre en interaktiv helhet. Opplegget skal være elevsentrert og utforskende, med læreren som kompetent deltaker. I forhold til tilpasset opplæring skal opplegget også være relativt fleksibelt, slik at det er mulig å tilrettelegge for elever med spesielle behov. 29. Beskrivelse av Elenergi fra vilbli.no: WA_Kursbeskrivelser?Kurs=V.ELELE2---- HiAk PPU-S , oppgave 7 22

23 Jeg ønsker også å utfordre eksisterende praksis ved å la teknologien danne grunnlaget for en ny praksis. En del av bakteppet for dette arbeidet er refleksjoner rundt Vygotskys arbeider om balansegangen mellom hva barnet lærer selv og hva det lærer ved assistanse. Plan Evaluering av egnet programvare Opplæring i bruk av programvare og interaktiv tavle Simulering av elektrotema ved hjelp av programvare, interaktiv tavle og elektroutrustning Evaluering av utviklingsarbeidet i forhold til elevenes læring Vedlikehold av utviklingsarbeidet Gjennomføring Innledende aktiviteter En gruppe på 6 elever ble valgt ut i Prosjekt til Fordypning til å delta i arbeidet. Disse ble informert om hensikten med dette arbeidet og at dette ikke hadde vært prøvd ut tidligere ved skolen. 30 En av forutsetningene for å komme videre, var at elevene var kjent med læreplanens kompetansemål og hadde grunnleggende kjennskap til faget automasjon på Vg1-nivå. Jeg foretok en kartlegging av elevene og konkluderte med at nivået var tilstrekkelig til å fortsette både med og uten min hjelp. Digitale verktøy Sammen med elevene startet vi et evalueringsarbeid for å finne fram til et digitalt verktøy/programvare med følgende karakteristika: Åpen standard, slik at elevene relativt fritt kunne modellere og simulere sentrale tema i elektrofagene med et grafisk og symbolsk grensesnitt 30. Prosjekt til fordypning - Kunnskapsløftet, mer informasjon på Utdanningsdirektoratets nettsted: _Lareplaner/Prosjekt-til-fordypning---Kunnskapsloftet/ HiAk PPU-S , oppgave 7 23

24 Interaktiv, slik at elevene kunne betjene programvaren mens den kommuniserte med logiske styringer i sanntid, samt PC og interaktiv tavle Flere alternative programmer ble prøvd ut med vekslende hell. Etterhvert fant vi en norskspråklig programvare som i det vesenlige tilfredstillte våre krav: Automgen fra Irai.com. Elevene var i stor grad medvirkende i evalueringa og i ettertid gjennomførte de en "internopplæring" i gruppa for å mestre det grunnleggende ved programvaren. Vi gjennomførte også et lite kurs i bruk av interaktiv tavle for å trene opp de grunnleggende ferdighetene for betjening av denne. I etterkant ble elevene prøvd i bruken av interaktiv tavle og programvaren. Resultatet var tilfredstillende slik at vi kunne gå videre. Elevstyrt bruk av den interaktive tavle i undervisning av elektrofag Vi valgte å se på en konkret oppgave fra læreplanens kompetansemål: "planlegge, montere, sette i drift og dokumentere programmerbare logiske styringssystemer for digital og analog signalbehandling knyttet til byggautomatisering, fjernstyring og sekvensstyring, og bruke digitale verktøy til programmering, konfigurering og feilsøking" Vi diskuterte hvilken type installasjon som det kunne være aktuelt å bygge. Flere ideer ble drøftet og vi ble enige om at fjernstyring av motor ved hjelp av en programmerbar logisk styring (PLS) kunne være greit tatt i betraktning tiden vi hadde til disposisjon og tilgjengelig utstyr. Elevene fikk så i oppgave å designe en løsning og simulere denne på den interaktive tavlen. Observasjon Temaet var fjernstyring av motor ved hjelp av PLS og elevene brukte den interaktive tavlen med tilhørende programmer og adgang til internet. De gikk i gang med å designe sin egen modell. Dette skjedde i et lite grupperom med interaktiv tavle, bord og stoler. Det var relativt mye fysisk aktivitet. Det var hele tiden en eller to elever ved tavlen hvor de byttet på å interagere. Det krevde en del gymnastikk for å unngå å skygge for tavlen, fordi de var nødt til å stå mellom tavlen og projektoren. De andre elevene satt på stoler omkring tavlen. Derfra hadde de oversikt over helheten og kom med kommentarer for hvordan de andre skulle samhandle. Selv om elevene kunne sette ord på mange HiAk PPU-S , oppgave 7 24

25 deler ved modelleringen, ga tavlen mulighet for at de kunne uttrykke ideer og forestillinger som de ikke umiddelbart kunne formulere verbalt. Fordi det var enkelt å modellere på tavlen, kunne de nettopp vise sin idé ved raskt å skape en visualisering, som alle kunne forholde seg til verbalt og/eller visuelt. Elevene diskuterte hvilken type modell de skulle velge, og hvordan logikken i styringen måtte være for at den skulle fungere etter hensikten. Dette utløste en lengere diskusjon som endte med at de valgte en løsning. Deretter ble simuleringen aktivert, og etter noen korreksjoner mente de at de hadde løst oppgaven. Gruppen arbeidet videre med layout for kontrollpaneler og måleinstrumenter slik at modellen kunne testes/ simuleres før den ble overført til det fysiske utstyret. Underveis var det relativt unødvendig å assistere for å "korrigere" arbeidet, elevene hadde i stor grad klart å løse oppgaven og verifisert at logikken fungerte etter hensikten. Elevene ble i ettertid bedt om å svare på noen spørsmål om bruken av interaktive tavler og hva de følte når det gjaldt læringsutbyttet i forhold til den mer tradisjonelle undervisningen. Noen tilbakemeldinger fra elevene: "Det var mye enklere å lære om PLS-logikken når jeg kunne jobbe sammen med andre og se at det virket med en gang på tavla" "Jeg synes tida gikk fort for jeg hadde det så artig" "Nå skjønte jeg hva som var poenget med å lage skjemaer for logikk" "Dette hadde jeg ikke lært hvis jeg skulle lese om det i boka" "Skulle ønske vi kunne bruke interaktiv tavle til flere praktiske oppgaver" Oppsummering Eksemplet over viser i stor grad at den interaktive tavlen er velegnet til fleksible og elevstyrte aktiviteter. Elevene har forståelse for at tavlen er mere sårbar enn en vanlig tavle. Jeg konkluderer ut fra dette at man som lærer ikke behøver å bruke mye tid på å lage lærerpresentasjoner om temaet. Jeg har kun samlet materiale og latt elevene starte selv etter en kort introduksjon. For elevene er det mange umiddelbare fordeler, som er med på å gjøre tavlen til en liten magnet: Flere kan arbeide sammen HiAk PPU-S , oppgave 7 25

26 Elevene kan bytte på å være aktive Elevene kan inneha forskjellige roller underveis Bevegelsesmuligheten betyr at kroppen inkluderes Avstand gir overblikk og nærhet gir detaljer Elevene kan være fysiske ved tavlen og utstyret Det fysiske, språklige og visuelle uttrykk kombineres Språklig svake elever får alternative uttrykksformer Urolige elever får utløp for bevegelsesbehov Økt konsentrasjon Videre arbeid Arbeidet med interaktive tavler ved Lunde vgs vil fortsette og skal også innpasses i det videre arbeidet med bruk av pedagogisk IKT ved skolen. I dette konkrete forsøket har tiden vært relativt begrenset, men erfaringene som er gjort vil kunne danne grunnlaget for en videre utvikling. Områder som det må jobbes videre med, er vurdering og tilpasset opplæring i forhold til bruk av interaktive tavler. Råstoff og produksjon på Vg1 Restaurant og matfag 31 (av Kristian Ekholt) På Croftholmen vgs har jeg prøvd å undervise med interaktiv tavle i programfaget Råstoff og produksjon. Temaet var kjøtt og oppdeling av hele dyr. Før undervisningen startet, hadde jeg en runde med elevene der vi snakket om hvor mye de hadde vært borte i interaktive tavler tidligere. Det var kun et par elever som hadde vært med på det, og disse elevene kom fra samme skole. Til gjengjeld hadde denne skolen brukt interaktiv tavle mye, og involvert elevene mye med tavla. I min undervisning gikk jeg igjennom teoristoffet først, mens jeg hadde et visuelt slakt på tavlen, hentet fra matprat.no. Her kunne jeg trekke ut hver stykningsdel, forklare hvordan denne videre kunne parteres opp og hvilke retter man kunne lage av dem. Etter dette tok jeg elever opp, slik at de også fikk prøve seg og kunne jobbe med slaktet for å se hvordan dyret er anatomisk delt opp. 31. Beskrivelse av Restaurant og matfag på vilbli.no: WA_Kursbeskrivelser?ASP= &Ran=59797&Niva=V&Return=WA_KURSBESKRI -- HiAk PPU-S , oppgave 7 26

27 Dette engasjerte elevene veldig. De syns det var en ny og spennende måte å bli undervist på, og de viste et stort engasjement for å komme fram til tavla for og prøve seg. Erfaringene mine er at dette er et godt supplement til teoriundervisningen, og en god måte å få elevene mer engasjerte i faget og timen på. Jeg ser at det vil ta en stund og kreve en del jobb fra min side, før jeg kan bruke den interaktive tavlen slik den bør brukes. Undervisningsplaner og fremvisninger må byttes ut, jeg må lage noen nye opplegg, og jeg trenger å finne en del programmer og simulatorer som kan brukes til dette formålet. Men etter å ha sett hvordan elevenes respons var, og hvilket engasjement de viste, ser jeg at det å utvikle nye opplegg vil være en god måte å bruke tiden min på. Kjemi- og prosessfag på Vg1 Teknikk og industriell produksjon 32 (av Rune Mathisen) På Hjalmar Johansen vgs undervises det i kjemi- og prosessfag på vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP). Faget inngår da som en del av programfaget "Tekniske tjenester", med et rammetimetall på 96 timer/år (ca. 2,5 timer/uke). Omlag 50-60% av tiden er "teoriundervisning", og i denne delen av undervisningen har jeg tatt i bruk en interaktiv tavle. Bakgrunn For å få et godt fundament for kjemi- og prosessfaget, er det nødvendig med noe kunnskap i kjemi, fysikk og reguleringsteknikk. Disse fagområdene kan ofte bli "teoritunge", og oppleves som "vanskelige" for elevene. 33 På TIP ved Hjalmar Johansen vgs er det mange særinntakselever med generelle lærevansker, og i tillegg kan et flertall av elevene betraktes som "skoletrøtte". Prestasjonene i fellesfagene er svake, for eksempel var karaktersnittet på ca. 2,2 for denne elevgruppen på heldagsprøven i matematikk ved slutten av 1. termin Jeg tok i bruk interaktiv tavle i undervisningen i desember 2009, uten å ha noen klar strategi for anvendelsen. Tidligere har jeg brukt mange animasjoner og simulatorer som har blitt vist for elevene ved hjelp av en 32. Beskrivelse av TIP på vilbli.no: WA_Kursbeskrivelser?ASP= &Ran=59797&Niva=V&Return=WA_KURSBESKRI Denne påstanden er fundert i personlige erfaringer, men underbygges også til en viss grad av TIMSS-undersøkelsene som viser at norske elever er svake i realfagene. HiAk PPU-S , oppgave 7 27

28 projektor, og jeg hadde derfor et undervisningsopplegg som enkelt kunne overføres til og videreutvikles på den interaktive tavla. Jeg oppdaget raskt at det var enklere å holde på elevenes fokus da jeg brukte den interaktive tavla, framfor å bruke en kombinasjon av projektor og tradisjonell krittavle. Mens elevene tidligere "falt ut" etter omlag minutters undervisning, var det nå mulig å gjennomføre 45-minuttersøkter uten at et flertall av elevene mistet konsentrasjonen. Årsaken til denne forbedringen ligger ikke i den interaktive tavla i seg selv, men er sansynligvis et resultat av at tavla muliggjør helt nye og mer interessante presentasjonsformer. Jeg foretar jevnlige spørreundersøkelser blant elevene for å finne forbedringspotensiale i undervisningen. Etter at den interaktive tavla ble tatt i bruk, har det blitt gjennomført én slik undersøkelse. I undersøkelsen ble det ikke spurt spesifikt om den interaktive tavla, men elevene fikk et generelt spørsmål hvor de skulle si noe om hvordan de synes undervisningen fungerte. Helt uoppfordret kom det inn noen responser på tavla: Jeg synes læreren har presentert stoffet på en bra måte. Kankje vi kan bruke tavla litt mer å involvere oss å la oss prøve mer?.-.- Helt supere forklaringer. Bra fremføringer på el-tavlen. var bra det med den elektroniske tavla var det litt moroere Utvikling av ny praksis Med bakgrunn i min egen positive erfaring og elevenes positive tilbakemeldinger, startet jeg utvikingen av en mer helhetlig og systematisk undervisningspraksis hvor den interaktive tavla var et sentralt element. Rapporten "Enabling enhanced mathematics teaching with interactive whiteboards" 34 ble brukt som utgangspunkt for utviklingsarbeidet, og jeg publiserte en serie med innlegg omkring dette arbeidet i bloggen min. 35 Praksisen har så gjennomgått en del tilpasninger og modifikasjoner, blant annet basert på responsene jeg har fått fra andre lærere på artiklene jeg har publisert. De følgende punktene gir en overordnet beskrivelse av den utviklede praksisen: dialogbasert undervisning elevaktiviteter på den interaktive tavla 34. Se tidligere kapittel for mer informasjon om denne rapporten. 35. bitjungle - problemet er løsninga, HiAk PPU-S , oppgave 7 28

29 ikke-lineære undervisningsplaner (tema er til en viss grad elevstyrt) bruk av flere forskjellige medier på tavla (bilde, lyd, animasjon, film) bruke internett for å finne aktuelle og relevante problemstillinger elevøvinger med bruk av datamaskinbaserte simulatorer bruk av konkretiseringsmidler der hvor det er mulig/tilgjengelig Praksisen er fortsatt under utvikling. Endringer gjøres med bakgrunn i egen kompetanseutvikling og erfaringer i klasserom, samt i elevenes tilbakemeldinger. Jeg klarer heller ikke alltid å gjennomføre undervisningsøktene helt etter den beskrevne praksisen, for eksempel synes jeg at ikke-lineære undervisningsøkter er svært krevende. I det følgende beskriver jeg en undervisningsøkt som er gjennomført i henhold til praksisen beskrevet ovenfor. Beskrivelse av en undervisningsøkt Undervisningsøkta startet med at jeg viste "startsiden" for faget, dette er en dynamisk oppdatert nettside med automatisk innhenting av stoff fra andre nettsteder. Siden har adressa På startsiden er det blant annet en visning av nyheter fra Herøya industripark, en arbeidsplass som er svært aktuell for mange av elevene. Den uka dette undervisningsopplegget ble gjennomført, var toppsaken et større ammoniakkutslipp fra Yara sitt anlegg på Herøya. Timen startet derfor med å diskutere denne saken. Temaet for undervisningsøkta var "gjennomstrømningsmåling". Dette sto på fagets startside som ble vist på tavla, slik at elevene allerede her ble gjort oppmerksomme på hva som var tema for dagen. Boka som brukes i faget er tilgjengelig i sin helhet på internett. Fra fagets startside er det en lenke til boka, slik at denne enkelt kan "åpnes" fra den interaktive tavla. Jeg åpnet HiAk PPU-S , oppgave 7 29

30 det relevante kapitlet i forhold til dagens tema, og hentet frem en figur som var spesielt sentral for fenomenet som jeg ønsket å formidle. Tavla/ datamaskinen ble deretter satt i et modus som gjorde det mulig å tegne og skrive direkte i figuren ved hjelp av den interaktive tavla. Jeg hjalp så diskusjonen rundt figuren i gang ved å stille noen åpne spørsmål ("hva skjer hvis..."), og etter hvert kom vi i fellesskap frem til det som kalles Bernoulli-prinsippet. Innspill fra elevene (og læreren) ble skrevet og/eller illustrert i figuren som ble vist på den interaktive tavla. På slutten av denne delen av undervisningen ba jeg også frem en elev for å tegne og forklare prinsippet, etter først å ha fjernet mine notater fra tavla. I motsetning til krittavla, er det svært populært blant elevene å jobbe på den interaktive tavla. Det er enkelt å få en frivillig til å ta denne jobben. I dette tilfellet forklarte en av elevene det aktuelle fenomenet på en utmerket måte. Undervisningsøkta ble avsluttet med en praktisk øving. Før de startet på øvingen hentet jeg frem oppgaveteksten på tavla, og gikk raskt gjennom formålet med øvingen. På denne måten fikk jeg også vist elevene hvor de skulle finne oppgaveteksten, uten at jeg eksplisitt måtte forklare dette. Øvingen skulle gjøres på en simulator, og denne kunne elevene starte direkte fra oppgaveteksten. Jeg startet den først opp på tavla, og ga en rask demonstrasjon av hvordan man opererte den. Hensikten med dette var å få elevene raskt i gang med det faglige arbeidet, uten å måtte bruke for mye tid på å lære seg å operere simulatoren. Elevene satte seg så ved hver sin PC, og gjennomførte øvingen. Resultatet ble rapportert i en personlig loggbok de har på Fronter. På PCen hadde elevene nå enkel tilgang til lærebok, oppgavetekst, simulator og loggbok. Spørreundersøkelse Vinteren gjennomførte vi en spørreundersøkelse med lærere som målgruppe, hvor vi ville vite mer om erfaringer med bruk av interaktiv tavle. Her beskriver vi metoden vi valgte, og gir en kort og generell analyse av innsamlet data. En grundigere analyse er gitt i kapitlet "Drøfting". Metode Valg av metode er avgjørende for kvalitet og gjennomføring av en undersøkelse. Vi har valgt å bruke et kvantitativt spørreskjema som HiAk PPU-S , oppgave 7 30

31 metode, og har sendt denne ut til den aktuelle populasjonen for å få svar. Vi har valgt å få svar fra populasjonen på to måter: 1) Vi har sendt ut spørreskjemaet til de utvalgte skolene i Telemark (lukket undersøkelse) 2) Vi har sendt ut spørreskjemaet til lærere vi har kontakt med utenom, både gjennom nettstedet Del & Bruk, og til pedagogiske kontakter vi har i ulike fora (åpen undersøkelse). Enhver undersøkelse har i seg rom for feil. Både mulige feilkilder, etikken i det å bruke spørreskjemaer, samt valg av populasjon blir beskrevet i vedlegg 2. I utarbeidelsen av spørreskjemaet har vi tatt utgangspunkt i tidligere gjennomførte undersøkelser, og erstattet enkelte spørsmål med mer relevante spørsmål i forhold til denne besvarelsen. Det ble lagt stor vekt på at spørsmålene avdekket informasjon av betydning, med faktorer som er mulig å påvirke. I bearbeidelsen av resultatene har vi brukt multivariate statistiske metoder, dvs. at vi har muligheter til å se på flere enn to faktorer av gangen. Det gir en bedre oversikt over sammenhenger, og gjør at en kan forstå resultatene best mulig. For å gi respondentene tilbakemelding på resultatene, vil vi legge ut besvarelsen vår på Del & Bruk etter levering. Resultater Multivariat dataanalyse av lukket undersøkelse Lærere som ofte bruker PC i undervisningen, lar også elevene bruke PC i undervisningen. Eller omvendt: lærere som ikke selv bruker PC i undervisningen lar heller ikke elevene bruke PC. Det er mannlige lærere som har tatt i bruk interaktive tavler! Kjønnsfordelingen i datasettet er 52%/48% (menn/kvinner), men blant dem som har tatt interaktive tavler i bruk er fordelingen 91%/9%. Bruk av interaktiv tavle er ikke knyttet til noen spesiell aldersgruppe blant lærerne. Bruk av interaktiv tavle er mest utbredt i programfaga på yrkesfag. Det er bare rapportert ett tilfelle fra fellesfag (engelsk). HiAk PPU-S , oppgave 7 31

32 Multivariat dataanalyse av åpen undersøkelse Samme funn som for lukket undersøkelse: lærere som ofte bruker PC i undervisningen, lar også elevene bruke PC i undervisninga. Eller omvendt: lærere som ikke selv bruker PC i undervisningen lar heller ikke elevene bruke PC. Det er en sammenheng mellom antall tilgjengelige interaktive tavler og bruken av interaktive tavler. Det er ingen kjønnsforskjeller: mannlige og kvinnelige lærere har like stor sannsynlighet for å ta i bruk interaktive tavler. Interaktive tavler brukes mest i fellesfag (norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag). Interaktive tavler er noe mer brukt i grunnskolen enn i videregående skole. Totalt fikk vi inn 218 besvarelser; 144 av disse svarte på det lukkede svarte, 74 svarte på den åpne. Kjønnsfordelingen var temmelig lik mellom kvinner og menn: 50,9 % kvinner, 49,1 % menn. Alle de som svarte, svarer positivt på at de de har én eller flere interaktive tavler ved den skolen de jobber. 74,3 % svarte at de aldri har brukt interaktiv tavle. Det gir at 56 personer som svarte har brukt en slik tavle; 11 av dem besvarte den lukkede undersøkelsen. 4 av disse har brukt tavlen 1-2 ganger i måneden. 45 av de som svarte på den åpne undersøkelse har brukt interaktiv tavle. 13 av dem har brukt tavlen 1-2 ganger i måneden. Vi gav dem imidlertid ikke muligheten til krysse av for at de bare har prøvd tavlen. Dermed kan det hende at de som har brukt tavlen 1-2 ganger i måneden, kun har prøvd interaktiv tavle en gang. Dermed ved vi med sikkerhet at 7 lærere fra den lukkede undersøkelsen bruker interaktiv tavle jevnlig, mens 32 av de som svarte på den åpne bruker interaktiv tavle jevnlig. (dvs mer enn 2 ganger i måneden). 74,3 % har aldri brukt digital tavle i sin undervisning, til tross for at 100 % har slike tavler tilgjengelig i sin virksomhet. Her er det med andre ord et forbedringspotensiale. Hvis vi kun ser på Grenlandsskolene, dvs den lukkede undersøkelsen, har 92,4 % ALDRI brukt interaktiv tavle. Tilsvarende tall for den åpne undersøkelsen er 39,2 %. Vi vet ikke helt hva denne forskjellen betyr. Hvorfor er det færre lærere i Grenland som bruker interaktiv tavle? Hva gjør at så godt som alle forholder seg til dette som noe som ikke eksisterer? HiAk PPU-S , oppgave 7 32

33 Det tyder på at de som har besvart den åpne undersøkelsen i utgangspunktet er mer interessert i bruk av interaktive tavler enn gjennomsnittet. Det kan vi si fordi mer enn 60 % av dem svarte at de bruker interaktiv tavle - dette tror ikke vi er representativt for den norske skole. Dette er lærere som allerede er på Del & Bruk og dermed digitale brukere. Trolig er disse også allerede interessert i interaktiv tavle, og positive i utgangspunktet. Trolig er tallet på 92% mer rett i forhold til hva som er i "den virkelige verden". Vi tror derfor ikke at tallet for utbredelsen kan brukes. Det som imidlertid er interesseant, er hvilke erfaringer de har gjort seg. Resultater rundt erfaringer kommer som fem punkter under drøftingsdelen. HiAk PPU-S , oppgave 7 33

34 Drøfting I drøftingspunktene nedenfor, er det de fra vår undersøkelse som har prøvd å bruke interaktiv tavle en eller flere ganger som er tatt med i beregningene (totalt 56 personer). Dette fordi det ikke er mulig å svare på disse spørsmålene om du aldri har prøvd en slik tavle. Bruk og utbredelse av interaktive tavler Kun 11 av 144 lærere som svarte på vår lukkede undersøkelse, sier at de bruker/har brukt den interaktive tavlen i undervisningen. Dette viser at det fortsatt er liten utbredelse av tavlen i de aktuelle skolene. Vi undres over hvorfor det er sånn. Hva gjør at innkjøpt digitalt utstyr ikke blir mer brukt enn det gjør? Ny teknologi er ofte vanskelig å innlemme i sitt daglige virke, men vi er av den oppfatning at de interaktive tavlene har mye positivt å tilføre dagens elever og lærere. Både våre egne erfaringer og offentlige rapporter tyder på det. Likevel går det smått med innføringen av bruken i det daglige. Mye tyder på at terskelen for å sette seg inn i ny teknologi er høy. Dette kan både komme av lav digital kompetanse, mangel på opplæring i de nye mediene og - ikke minst - mangel på tid i en travel skolehverdag til å sette seg inn i nye ting. Vi tror at skolene og de enkelte lærerne har mye å tjene på å utvikle en delingskultur når det kommer til dette. Både å ta i bruk nettbaserte ressurser, og å dele med hverandre på samme skole, kan ta oss videre. Også voksne kan bevege seg i det Vygotsky kaller den proksmale utviklingssonen, og sammen kan vi lære mer. For at vi på sikt skal få interaktive tavler inn i skolen, tror vi derfor at det er nødvendig med opplæring i dette verktøyet i lærerutdanningen. Vi mener at kommende lærere må lære hvordan man bruker ulike verktøy, inkludert interaktive tavler. Først når dette er en del av lærerutdanningen, vil det bli mer normalt i skolens hverdager. Dette bekreftes både i rapporten fra Keele University og fra erfaringer delt bl.a. fra Drammen kommune. Elever i skolen er fortrolige med å bruke digitale verktøy. Ofte har man størst kompetanse på underholdningssiden ved mediene, og de trenger derfor å læres opp til en mer konstruktiv og bevisst bruk. Brukes interaktive tavler og annen IKT, vil vi i større grad møte elevene "hjemme". Ut i fra Vygotskys teori om den proksimale utviklinssone, stemmer dette: elevene kan "så langt" alene, men sammen med lærer og hverandre, dras de utover i sin utvikling, og modning finner sted. HiAk PPU-S , oppgave 7 34

35 Videre vil man ved jevnlig bruk bidra til at elevenes digitale kompetanse heves. Dette bekreftes også av våre respondenter, som heller mot en enighet i spørsmålet vårt om interaktiv tavle øker elevenes digitale kompetanse. "Interaktiv tavle øker elevenes motivasjon og engasjement" Relativt mange (39 %) av våre respondenter er enige i at interaktive tavler øker elevenes motivasjon. Dette er også noe vi har gjort erfaringer med selv. Grunnene til at elevene blir mer motiverte, kan være flere. En grunn kan være at lærers fokus er rettet mot tavlen, i stedet for sin egen pc-skjerm. Dermed blir det også lettere for elevene å ha fokus samme sted. Videre handler det om at flere sanser blir stimulert, slik at man treffer flere elever. Her er både det auditive, visuelle og taktile ivaretatt, noe Dunn & Dunns læringsteorier holder som vesentlig. Også Gardner's HiAk PPU-S , oppgave 7 35

36 flerintelligensteori underbygger dette: vi møter flere av elevene på deres sterke sider ved å ha et variert opplegg. Når man beveger seg i den sonen der man utfordres "akkurat passe", hvor man får middels vanskelige oppgaver, sier Atkinson at det er der man er mest motivert. De aller fleste unge er fortrolige med å bruke pc som verktøy - for dem er en interaktiv tavle en pc's forlengede arm, noe de er fortrolige med. For de unge er pc'en et naturlig medium - de har hatt det som en del av sin hverdag hele livet, og det å kommunisere ved hjelp av slike verktøy er en del av deres "språk". Vygotsky snakker om språket som helt nødvendig for å modnes; man kommuniserer ved hjelp av språket, og dermed kommer man videre i sin utvikling. Ved å aktivt bruke de unges "språk", digitale verktøy (blant annet interaktive tavler), tror vi med støtte i både Atkinson og Vygotsky at dette virker positivt på de unges motivasjon og utvikling/modning. Derfor, ut i fra både teori, egne erfaringer og tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen, mener vi å ha grunnlag for å si at interaktiv tavle vil øke elevers motivasjon dersom den blir brukt hensiktsmessig. Vi mener at det er mye å hente i rapporten fra Keele University i forhold til hensiktsmessig bruk, der det står om "På tavla, på skrivebordet, i hodet". I denne metoden ligger det, i følge Keele-rapporten, at elevene vil interagere med læreren, med den interaktive tavlen og med hverandre. En slik samhandling er i tråd med Vygotskys syn på læring som noe som skjer i en sosial kontekst. Skjer læring, opplever de unge mestring, noe også Kunnskapsløftet holder fram som vesentlig for den unge. "Det er enkelt å ta i bruk interaktiv tavle" De fleste (63%) av de som svarte på vår undersøkelse svarte "helt enig" eller "enig" i at interaktiv tavle er enkelt å ta i bruk. Samtidig var så mange som 30% verken enig eller uenig. Kun 7 % var "uenig" eller "helt uenig" i påstanden. HiAk PPU-S , oppgave 7 36

37 Dette resultatet tyder på at mange lærere opplever det lite problematisk å sette seg inn i bruken av interaktiv tavle. Samtidig må vi her ta høyde for at de som har svart på undersøkelsen i utgangspunktet er positive til og godt vant med å bruke digitale verktøy. Dette sier vi fordi den åpne undersøkelsen er lagt ut på bl.a. nettstedet "Del & bruk", en digital delingssside for lærere. Det er rimelig å anta at de som bruker denne, har en høy digital kompetanse. Likevel er det såpass mange som 30 % av dem som verken er enige eller uenige. Sagt på en annen måte: de er ikke helt sikre på at de syns det er lett å ta i bruk interaktive tavler. Med antakelsen om at dette er erfarne databrukere, er det lett å anta at den gjennomsnittlige læreren ikke vil se på det som enkelt å ta i bruk interaktiv tavle. Når så mye som 30 % av lærere med gode digitale ferdigheter opplever dette relativt problematisk, må vi anta langt flere i den norske skole vil oppleve det å ta i bruk interaktiv tavle som vanskelig. Vår konklusjon på dette punktet er dermed at interaktiv tavle kan oppleves som vanskelig å ta i bruk. HiAk PPU-S , oppgave 7 37

38 Det er imidlertid ikke umulig! Det viser bl.a. erfaringene fra Drammen kommune, hvor de siden januar 2009 har satset særlig på dette med å innføre aktiv bruk av interaktiv tavle. Måten de har jobbet strategisk med dette på (kursing, egen IT-konsulent som skal serve lærere når det kommer til implementering av det de lærer på kurs), tyder på at flere dermed kommer i gang med å integrere tavler og andre digitale verktøy i skolen. De viser med sine erfaringer at det å heve læreres kompetanse er helt nødvendig, kombinert med god brukerstøtte. Ikke minst viser det at skoleeier og ledelse må holde i dette! Det vi ser av egne og andres erfaringer, er at det tar tid å både sette seg inn i teknologien, og å utarbeide undervisningsmateriell (i hvert fall før man har teknologien "under huden"). Dette kommer blant annet fram av rapporten fra Keele. De går så langt at de mener sentrale myndigheter bør utarbeide og distribuere materiale for lærerne for å avlaste dem. I tillegg ønsker de en større grad av utveksling av slikt bearbeidet materiale mellom lærere og mellom skoler, enn det er per i dag. Dette tar de også tak i Drammen, der man jobber med å endre holdningen i forhold til det å dele med seg. Vi tror det å få en mer åpen holdning i forhold til å dele med seg av undervisningsmaterialet kan være nyttig. Det finnes allerede en del nettsteder hvor man kan dele materiell, men aktiviteten på disse sidene varierer. Å jobbe for en mer åpen holdning kan være nyttig. Å også jobbe for at skoleledere kommer på banen i dette, er viktig, tror vi, både i forhold til holdningen til delingskultur, men også i forhold til ta i bruk disse nye verktøyene. "Interaktive tavler øker elevenes digitale kompetanse" Mange kan tenke at de fleste elevers digitale kompetanse er høy. Så er ikke nødvendigvis tilfelle. I en "snever forståelse" kan deres kompetanse være høy: de unge er fortrolig med å bruke pc'en som leketøy, og er vant med å prøve ut nye ting der. Tenker vi digital kompetanse i en bredere forstand, har de ikke nødvendigvis den kompetansen som kreves for å bruke de digitale verktøyene som et læringsverktøy, som et medium for å skaffe seg informasjon. Det at nesten 60 % av våre besvarelser sier at interaktiv tavle kan bidra til økt digital kompetanse hos elevene, tyder på at de ser på digital kompetanse i vid forstand, noe vi mener er rett. HiAk PPU-S , oppgave 7 38

39 For å vurdere en elevs kompetanse, må man ha et sett med vurderingskriterier. Disse settes opp ut ifra en gitt standard, og Blooms taksonomi er ofte benyttet. I hht Keele-rapporten kan nettopp bruken av interaktiv tavle løfte elevene høyere opp i Blooms nivåer. Ved å bruke en interaktiv tavle, kan elevene lettere se sammenhenger og mønstre, og interaktiviteten kan hjelpe dem å analysere, sammenligne og ordne bl.a. På den måten vil en interaktiv tavle bidra til å heve elevenes digitale kompetanse, også når det er kompetanse i andre fag det jobbes med; man lærer å bruke de digitale mediene til å lære mer. Drar vi inn Vygotsky, ser vi at interaktiviteten i det å bruke interaktiv tavle er viktig også i forhold til dette punktet. Ved at elever i fellesskap er aktive på tavlen, bringer de hverandre utover i sin proksimale utviklingssone, ikke bare i fagene spesielt, men også med tanke på den generelle digitale kompetansen. Også læreren, som veileder og tilrettelegger, fungerer helt klart som "den andre" i denne sammenhengen. Å jobbe for dette, er også fundert i Læreplanens generelle del, der man snakker om at skolen skal være med å danne det integrerte mennesket. I det at man jobber for en digital kompetanse i vid forstand (ikke bare HiAk PPU-S , oppgave 7 39

40 teknisk, men også i forhold til bevissthet, holdninger, nettvett), bygger vi opp både det meningssøkende og det samarbeidende mennesket. "Interaktive tavler gjør det enkelt å kommunisere med elevene" Da vi utformet spørsmålet, var det den generelle kommunikasjonen med elevene vi tenkte på. Hvordan respondentene har tolket dette, er imidlertid uklart. Med å kommunisere med elevene, kan man både ha tenkt i forhold til der og da-kommunikasjon, dvs. i timen. Men man kan altså også ha hatt den generelle kontakten med elevene i tankene, slik vi hadde. Om vi forutsetter at de har tenkt som oss, kan vi si at 65 % av lærerne som bruker interaktiv tavle i dag, opplever at det virker positivt inn på kommunikasjonen med elevene. Så mange som 20 % mener at en interaktiv tavle ikke vil ha noe å si, mens 16 % stiller seg avventende til det. HiAk PPU-S , oppgave 7 40

41 Også under dette punktet vil vi trekke inn det samarbeidende mennesket i læreplanens generelle del. Å kommunisere godt med andre mennesker, og å ta i bruk funksjonell teknologi i dette, mener vi er med på å bygge opp det samarbeidende mennesket. At så mange som 20 % av respondentene mener at en interaktiv tavle ikke har noe å si for dette, mener vi er overraskende. Ved å bruke en interaktiv tavle lærer eleven, ved å se sin lærers eksempel, at det er mange måter å formidle et budskap på. Kommunikasjonskompetansen øker; det samarbeidende mennesket bygges opp. "Større læringseffekt med interaktiv tavle" I innledningen skrev vi at vi trodde interaktiv tavle gir elevene større motivasjon og større læringseffekt, og at det dermed blir et bedre resultat av opplæringen om man bruker interaktiv tavle i undervisningen. I undersøkelsen vår, var 35,7% "helt enig" i påstanden om at interaktiv tavle gjør det lettere å tilrettelegge undervisningen, mens 28,6% var "enig". (Skala fra 1-5, hvor 1 var "helt enig"). Parallelt med det, var 21,45 % "helt enig" og 26,8% "enig" i at interaktiv tavle gjør det lettere å differensiere undervisningen. Vi har ingen svar som gir oss resultater på elevenes læring. Om vi likevel skal anta at læring skjer best når elever får undervisning tilpasset dem, tyder svaret over på at interaktiv tavle bidrar til å fremme læring. Vi vet av Dunn & Dunns teorier om ulike læringsstiler at tilpasning er vesentlig for læring. I tillegg blir tilpasset opplæring vektlagt både i Opplæringsloven ( 1.3) og i Kunnskapsløftet. Det kan kreve mye av en lærer å tilrettelegge ulike undervisningsopplegg. Skal vi tro vår egen spørreundersøkelse, gir imidlertid bruken av interaktiv tavle hjelp til å tilrettelegge undervisningen. Vi tror derfor at HiAk PPU-S , oppgave 7 41

42 hjelp til både tilpasning og tilrettelegging har en gjensidig positiv effekt på hverandre, og at de sammen bidrar til økt læringseffekt. Gardners teori om de mange intelligenser kommer også til sin rett her, ved at det blir lettere for læreren å spille på flere strenger (intelligenser) når man bruker tavlen på ulike måter. Respons som egne gruppemedlemmer har fått fra sine elever, tyder også på at den interaktive tavlen er med å bidra til økt læring, i første rekke ved å vekke oppmerksomhet og interesse. Dette i sin tur skaper engasjement og motivasjon, de beveger seg i relativt kjent landskap, og sammen utvikler de seg videre og modnes (Vygotsky); de lærer. For at tavlen skal ha en positiv læringseffekt, er det imidlertid vesentlig at den ikke bare blir en annen teknisk projektor. Det er viktig at lærerne benytter muligheten for å kunne skrive på den og fortløpende lagre de endringer som skjer mens det arbeides i klassen. På denne måten blir tavlens dynamiske funksjoner utnyttet, og læreren får et arbeidsverktøy som også bidrar til å forbedre egen undervisning. Det at tavler lagres, gir også elevene et godt repetisjonsverktøy. I arbeidet med tavlen i klasserommet, er det også vesentlig at elevene er aktive. Dersom man ikke er disse momentene bevisst, kan faren ved slike tavler være at opplegget blir lærerstyrt og tavlesentrert. Ved bevisst bruk, derimot, tror vi at tavlen skaper sanselighet, kroppslighet, dialog og dermed grobunn for dypere læring. Dette begrunner vi med følgende: Rundt en PC er det de som sitter ved tastaturet som får mest ut av det. Med den interaktive tavlen er det faktisk de som står ved den, som får minst ut av det, fordi de er så tett på og lett mister overblikket. De øvrige elevene kan kommentere og formulere seg, nettopp fordi det er en avstand. Ønsker lærere å bruke interaktiv tavle mer? Et av spørsmålene til våre respondenter var: Dersom vi velger det faget du har brukt interaktive tavler mest, hvor mye mer ville du ha brukt disse om forholdene var ideelle? Her kunne lærerne svare på en skala fra 1 til 6, der 1 var "mye mer", mens 6 var "vet ikke". Resulatet i vår undersøkelse var et snitt på 2,25. Hele 14 av de som svarte, svarte "mye mer". Vi mener dette tyder på at mange ønsker å ta i bruk det verktøyet som interaktiv tavle er, men at de opplever noen "flaskehalser". HiAk PPU-S , oppgave 7 42

43 Hva hinderne er, er ikke godt å si uten å undersøke nærmere. Men om vi skal gjette på to mulige hindre, kan det handle om følgende: Tid. Det tar relativt lang tid å sette seg inn i et slikt nytt vertkøy, i tillegg til at det tar tid å produsere nytt undervisningsmateriell i forhold til det man har fra før Tilgjengelighet. Selv om alle skolene som er representert i våre besvarelser har en eller flere interaktiv tavler, har vi langt igjen til at det er en digital tavle på hvert undervisningsrom. Vi mener at dersom interaktiv tavle skal bli en del av læreres og elevers hverdag, bør skoleeiere/-ledere sette av tid og ressurser til å heve læreres kompetanse i forhold til interaktiv tavle. I tillegg mener vi at lærerutdanningen må ta i bruk slike tavler, både i egen undervisning, og som noe man lærer bort teknologien på. Videre tror vi at delings- og lånekulturen kan bli svært mye bedre! Det finnes allerede mange ressurser tilgjengelige, man må bare bli klar over dem og benytte seg av dem. Videre må lærere bli bedre på å gi fra seg opplegg de har utviklet og testet ut. Både Keele University og Drammen kommune bekrefter at dette er nødvendig. Vi tror tilgjengelighet til en viss grad henger sammen med punktet om tid. Dersom tiden frigjøres, økes også læreres motivasjon til å ta i bruk tavlene som henger rundt på skolene allerede i dag. Når lærerne blir trygge på denne nye teknologien, både ved at de får opplæring om interaktiv tavle i utdanningen/kursing/etterutdanning, og når tavler som allerede finnes på skolene begynner å bli brukt mer aktivt, tror vi at tiden er inne for at elevene får jevnlig undervisning ved hjelp av interaktiv tavle som ett av flere digitale verktøy. Digitale verktøy et eget fag? For at de digitale ferdighetene virkelig skal bli en del av den norske skolehverdagen, undrer vi oss over om ikke IKT bør det bli et eget fag i skolen. På lik linje med lesing, skriving og bruk av bokstaver, er også digitale ferdigheter et fag som må læres. For at IKT skal kunne brukes integrert, mener vi er det nødvendig at lærerne får hevet sine digitale ferdigheter. Når dette mer og mer blir implementert i lærerutdanningen, mener vi at dette kan endres på sikt. Vi ser at høgskolen i Vestfold bl.a. tilbyr 15 studiepoeng i interaktive tavler, og begrunner det med følgende: Med bruk av interaktive tavler i klasserommet, kan det legges til rette for aktiv utprøving av ulike aktiviteter i fagene. Arbeidet med interaktive tavler i undervisningen gjør lærerens undervisning mer HiAk PPU-S , oppgave 7 43

44 variert, og mulighetene for å tilrettelegge for tilpasset opplæring styrkes. 36 Hvorfor er ikke IKT et eget fag i skolen fra 1. årstrinn? Dersom det skal være en av de grunnleggende ferdighetene, bør det også løftes opp som et eget fag. Det sies at IKT skal integreres i alle fag, på samme linje som norsk. Likevel er norsk absolutt et eget fag. Vi mener at det bør også gjelder IKT-faget. Først da vil faget få den oppmerksomhet og plass det trenger for å være en integrert del av hverdagene for øvrig. Først da vil lærere ha den kompetansen som må til for å kunne gi elevene den kunnskapen de skal ha HiAk PPU-S , oppgave 7 44

45 Konklusjon Vi tror interaktive tavler kan bidra til økt læringsutbytte i teoriundervisningen i den yrkesrettede videregående opplæringen, under forutsetning av at man bruker tavlen på en bevisst måte. De kan bidra til økt motivasjon hos elevene, flere elever blir møtt på egen læringsstil ved at variasjonsmulighetene blir flere, og interaktiviteten og samhandlingen øker når man bruker interaktiv tavle. Videre kan man, dersom en positiv delingskultur utvikles i skolenorge, dra veksler på hverandres undervisningsopplegg, noe som kan føre til økt effektivitet og forbedring av kvalitet. Videre mener vi at bruk av digitale verktøy bør inn i skolen som et eget fag. På samme måte som elever lærer bokstaver og å bruke blyant, mener vi at de digitale ferdighetene må inn i skolens timeplan fra første klasse. Det er først når de brukes like naturlig og integrert som blyant og papir, at vi kan si at de digitale ferdighetene er en del av skolehverdagen. Vi tror at interaktive tavler vil være et nyttig og funksjonelt hjelpemiddel i denne integreringen. Vi mener at skolen har en del å gå på i forhold til dette, både med tanke på lærernes kompetanse, utstyr som er tilgjengelig, og hvor mye elevene får bruke disse verktøyene i skolen. Slik vi ser det, er utviklingspotensialet stort. Det er allerede gitt føringer fra myndighetenes side når det gjelder strategier for pedagogisk bruk av IKT i skolen. Vi mener det bør jobbes med holdningene til IKT blant pedagogisk personale, og at deres kompetanse innen dette bør heves. En naturlig konsekvens av dette, er at de interaktive tavlene blir mer tilgjengelige. HiAk PPU-S , oppgave 7 45

46 Sammendrag Denne rapporten er et resultat av arbeidet gruppen har utført for å besvare oppgave 7 i det praktisk pedagogiske studiet ved Høgskolen i Akershus, I problemformuleringen spurte vi: Hvordan kan interaktive tavler forbedre teoriundervisningen i den videregående, yrkesrettede opplæringen? Besvarelsen tar for seg hvilken påvirkning interaktiv tavle kan ha på teoriundervisningen i klasserommet. Konklusjonen kommer som et resultat av egenutviklet spørreundersøkelse, rapporter, brukerundersøkelser og erfaringer gjort i tre av gruppemedlemmenes klasser. Bakteppet for vårt arbeid, våre drøftinger og konklusjoner, er opplæringsloven, Læreplanens generelle del og Kunnskapsløftet. Vi har forankret besvarelsen i kjente teorier utarbeidet av Vygotsky, Gardner, Atkinson, samt Dunn og Dunns læringsstrategier. Ved hjelp av drøftinger og refleksjoner konkluderer besvarelsen med at ved rett bruk vil en interaktiv tavle øke elevenes mulighet for læring, altså et positivt bidrag til læring. En forutsetning er dog at lærer er kvalifisert til bruk av hjelpemiddelet. HiAk PPU-S , oppgave 7 46

47 Vedlegg 1. Skjemaer brukt i spørreundersøkelsen 2. Rådata fra spørreundersøkelsen 3. Om metoden for innhenting av data 4. Refleksjonsnotat HiAk PPU-S , oppgave 7 47

48 Vedlegg 1: Skjemaer for spørreundersøkelse HiAK PPU-S , oppgave 7, vedlegg 1 1

49 HiAK PPU-S , oppgave 7, vedlegg 1 2

50 HiAK PPU-S , oppgave 7, vedlegg 1 3

51 HiAK PPU-S , oppgave 7, vedlegg 1 4

52 HiAK PPU-S , oppgave 7, vedlegg 1 5

53 HiAK PPU-S , oppgave 7, vedlegg 1 6

54 HiAK PPU-S , oppgave 7, vedlegg 1 7

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Hensikt. Målet for denne dialogbaserte samlingen må være å finne en faglig plattform i

Hensikt. Målet for denne dialogbaserte samlingen må være å finne en faglig plattform i Fagdag i matematikk Hensikt Målet for denne dialogbaserte samlingen må være å finne en faglig plattform i overgangen grunnskole og videregående skole slik at elevene oppnår en faglig trygghet i matematikk.

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Vurdering for og av læring

Vurdering for og av læring Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet Pixel er forskningsbasert på flere nivåer. En omfattende beskrivelse av vårt syn på matematikk, læring og undervisning finnes i boken "Tal och Tanke" skrevet

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer