Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk"

Transkript

1 Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus 22/04, 2014 Antall ord: 6577

2 Sammendrag Denne oppgaven handler om hvordan læreren skal jobbe for å motvirke bråk og uro i klasserommet. I oppgaven vil jeg bruke betegnelsen lærings- og undervisnings hemmende atferd om bråk og uro. Oppgaven er basert både på teori som er utarbeidet av norske og internasjonale pedagoger og fagfolk, samt egen forskning i form av to kvalitative intervjuer. Hovedfokuset i oppgaven er hvordan læreren best mulig kan skape gode relasjoner til elevene sine, da dette er en svært viktig forutsetning for et godt arbeidsmiljø i klasserommet. Det vil også bli drøftet om hvordan læreren kan gjøre undervisningen best mulig for å fange oppmerksomheten og vekke læringslysten til elevene. I tillegg har jeg gjort rede for teori som beskriver hva læreren kan gjøre i forkant av undervisningen, for å proaktivt motarbeide uønsket bråk og uro. Her vil jeg ta for meg hvordan man best mulig lager effektive klasseregler og hvilke retningslinjer man burde følge når man innreder klasserommet.

3 Table of Contents 1. Innledning Avgrensninger Teori Proaktiv jobbing Klasseregler Klasserommets fysiske utforming Klasseledelse Lærer elev relasjon Hvordan håndtere læringshemmende atferd Metode Intervju Data og analyse Drøfting Lærer elev relasjon Hvordan håndtere læringshemmende atferd Klasseledelse Proaktiv jobbing Konklusjon Litteraturliste Vedlegg Intervjuguide... 24

4 1. Innledning Denne oppgaven skal ta for seg temaet bråk og uro i klasserommet. Fokuset vil være på læreren og hvordan han kan jobbe med å redusere bråk og uro i et vanlig norsk klasserom.. Læringshemmende atferd kan være veldig skadelig for læringsmiljøet og kan slite både på læreren og elevene. Derfor vil det være viktig for læreren å ha kunnskap om dette temaet. Ved å ha kunnskap er det lettere å både forstå og motvirke problemet. John Hattie skriver at enhver vellykket lærer må inneha en evne til å redusere læringshemmende atferd (Hattie, 2013). Mange klasserom i Norge er preget av mye bråk og uro, Pisa-undersøkelsen fra 2009 viste at 39 prosent av elevene rapporterte om mye bråk og uro. Den norske skolen hadde de samme resultatene både i 2000 og Disse tallene bet den norske pressen seg merke i, og bråk og uro har blitt et hett tema i den norske samfunnsdebatten (Ogden, 2012). Motivasjonen min for å skrive denne oppgaven er først og fremst å skaffe meg et innsyn i hvorfor denne typen atferd oppstår og hva læreren kan gjøre, både på forhånd og underveis for å begrense slik atferd. Som nyutdannet lærer vil det være gunstig å ha kunnskap om dette, slik at man lettere kan jobbe med å skape et godt læringsmiljø. Problemstillingen min lyder som følger: Hvordan kan en lærer jobbe for å redusere bråk og uro? 1.1 Avgrensninger Temaet bråk og uro er et svært omfattende felt og det er skrevet mye litteratur om dette. Jeg må selvsagt gjøre ganske mange avgrensningen i denne oppgaven. Siden jeg bruker den norske skolen som utgangspunkt, og at jeg selv kommer til å jobbe der, velger jeg å benytte meg mest av norsk forskning. Oppgaven vil derimot ikke utelukkende være basert på dette, jeg supplerer med utenlands forskning der jeg føler det passer. Bråk og uro berører mange felt innenfor skolen, jeg velger å fokusere mye på selve undervisningen og hvilken rolle relasjonen mellom lærer og elev spiller for elevens atferd. Oppgaven skal handle om det Terje Ogden og Mari- Anne Sørlie kategoriserer som lærings- og undervisningshemmende atferd. Denne typen atferd er bråk, uro og avbrytelser mellom flere elever som fører til dårligere arbeidsro og innsats, som igjen 1

5 fører til et svekket læringsmiljø (Ogden, 2009). Hovedvekten vil ligge på gjennomsnittslæreren og hans eller hennes opplevelser i et klasserom preget av læringshemmende atferd forårsaket av vanlige elever. Begrepet klasseledelse er sterkt knyttet til bråk og uro i skolen. Det har i de siste 10 årene vært mye oppmerksomhet rundt læreren som klasseleder, både i skoledebatten og i fagmiljøene (Christensen & Ulleberg, 2013). Selve begrepet klasseledelse er definert på en mengde måter og har flere betydninger. I denne oppgaven velger jeg å bruke Kunter, Baumert og Køller sin definisjon av klasseledelse; klasseledelse kan defineres som det lærere gjør for å sikre god orden og utnyttelse av tiden i timene (Ogden, 2012). Denne definisjonen går under Teacher- effectivness tradisjonen, som er kjennetegnes ved at hovedvekten er lagt på lærernes arbeid i klasserommet (Christensen & Ulleberg, 2013). I denne oppgaven vil jeg starte med å presentere relevant teori for min problemstilling. Deretter vil jeg forklare hvordan og hvorfor jeg gjennomførte intervjuet og beskrive hvilke intervjupersoner jeg brukte. Dette vil bli fulgt av en analyse av selve intervjuet, der jeg vil gjøre rede for det mest interessante og relevante fra intervjuene. Jeg vil videre ha en del der jeg drøfter mine funn fra både intervjuene og teoridelen. Som en avslutning vil jeg oppsummere min erfaring fra denne oppgaven og gi en noen avsluttende kommentarer. 2

6 2. Teori 2.1 Proaktiv jobbing I dette avsnittet vil jeg presentere metoder lærere kan bruke i forkant av undervisningen for å kunne jobbe proaktiv mot læringshemmende atferd. En proaktiv tilnærming handler om å være i forkant av den negative atferden og det finnes flere grep læreren kan ta for å øke sannsynligheten for mindre bråk og uro (Ogden, 2009). Viktigheten av dette underbygges av undersøkelser som viser at det er enklere å forebygge uro, enn å stoppe det når det først har oppstått (Ogden, 2012) Klasseregler Å ha fungerende regler i klasserommet, som elevene er klar over og følger, vil bidra til å skape et bedre læringsmiljø og forhindre bråk. Ogden fremhever at en regelstyrt atferd forenkler hverdagen til både læreren og elevene. For å forebygge uro, er det viktig at reglene er knyttet til atferd som kan føre til forstyrrelser og bråk (Ogden, 2009). Samtidig som man skal etablere klare regler, er det å ha positive forventinger, til elevens atferd, helt sentralt for et positivt læringsmiljø. Dette kan blant annet gjøres ved å formulere reglene positivt og foreslå ønsket atferd istedenfor forbudt atferd. snakk lavt når klassen arbeider er en positivt formulert, mens Ikke lov å snakke høyt når klassen arbeider er formulert som et forbud. Positivt formulerte regler er mer hjernevennlige, fordi de gir eleven et bilde i hodet av hva som ønskes (Bergkastet, Dahl, & Hansen, 2009). Det er viktig at skolen i felleskap har et mål med klassereglene. I LK06 (2008) påpekes det spesifikt at lærerne er et felleskap og har et samlet ansvar for elevens utvikling. Klasseregler kan derfor ikke bli laget av en lærer alene, det må være full enighet blant lærerne om hvilken type atferd som skal reguleres ved hjelp av klasseregler. Inger Bergkastet, Lasse Dahl og Kjetil Hansen hevder at på skoler der personalet har en felles holdning om regler, regelbrudd, atferd og forventinger til positiv atferd har lavere andel problematferd (Bergkastet et al., 2009; Overland, 2007). 3

7 Når lærerne lager klasseregler finnes det en rekke aspekter som man burde være bevisst på. Det burde ikke være mer enn fem regler og de må være korte og presise. Korte og presise regler blir enklere for elevene å forstå. Få regler blir færre for elevene å huske på og lettere for læreren å administrere (Ogden, 2009; Overland, 2007). Det er også viktig å involvere elevene i arbeidet om reglene. Dette gir elevene mulighet til å influere sin egen hverdag, og klasserommet vil oppleves mer demokratisk (Lindahl, 2007). Selv om man skal involvere elevene, må lærerens stemme veie tyngst. Det er svært viktig at læreren på forhånd ha konkrete forslag og forventinger før det skal diskuteres i plenum (Bergkastet et al., 2009) Klasserommets fysiske utforming Hvordan klasserommet rent fysisk er organisert kan være avgjørende for læringsmiljøet og læreren kan påvirke elevens atferd gjennom hvordan man innreder (Ogden, 2009). Det er svært viktig at klasserommet er møblert slik at læreren kan bevege seg fritt rundt i klasserommet. Jo oftere læreren er fjernet fra elevene, som for eksempel å stå bak kateteret, jo større er faren for læringshemmende atferd hos elevene (Bergkastet et al., 2009). Å bevege seg rundt i klasserommet er derfor meget viktig, læreren viser da at han har kontroll over situasjonen ved at alle elevene blir sett, samtidig som læreren er lett tilgjengelig for å hjelpe elevene. Læreren må også tenke på at alle elevene skal ha mulighet til å få øyenkontakt med læreren når undervisning skjer i plenum. Har man øyenkontakt vil dette bidra med å holde på oppmerksomheten til elevene og læreren får bedre oversikt (Bergkastet et al., 2009). En skoledag vil bestå av mange overgangssituasjoner. En overgangssituasjon vil si endring av aktivitet. I overgangssituasjoner kan det fort oppstå knuffing og bråk (Ogden, 2009). Læreren burde være oppmerksom på hvordan han tilrettelegger for trafikken som vil oppstå i klasserommet, under disse overgangssituasjonene. Utstyr som sakser, lim og teip burde plasseres på flere steder i klasserommet. Hyllene til elevene bør også være spredt og være enkelt tilgjengelig. Jo færre medelever som må passeres på vei til hyllen sin, jo større sjanse er det for at eleven ikke besøker en kamerat og skaper uro (Bergkastet et al., 2009) 4

8 2.2 Klasseledelse Niels Egelund, Helle Jensen og Erik Sigsgaard hevder at uro i klasserommet nesten utelukkende er lærerens feil. De betrakter urolige elever som brannalarmer, når disse får utslag er det et tegn på noe galt i undervisningen, og at læreren burde endre sin klasseledelse (Egelund, Jensen, & Sigsgaard, 2006). Marzano derimot mener det er en myte at en lærer kan unngå læringshemmende atferd ved å undervise på en levende og spennende måte. Elevene har et liv utenfor klasserommet, og dette livet vil kunne påvirke deres atferd i undervisningstilfeller. En lærer må derfor ta hensyn til at vanskelig atferd kan oppstå i enhver situasjon uansett hvor god undervisningen er (Ogden, 2009). Nordahl og Sørlies forskningsrapport (1998) viser klart at atferden har en sammenheng med undervisningen. De fant ut at høy rapportert forekomst av læringshemmende atferd var knyttet til et negativt syn på undervisningen. Som en konsekvens av dette, mener de at elevenes stemmer skal bli oftere hørt angående den pedagogiske praksisen. Deres opplevelser og erfaringer burde tas til etterretning, når lærere planlegger undervisningen. Elevens stemme kan bli hørt via elevevalueringer, å benytte seg av dette er ifølge Hattie (2013) omstridt, men flere studier peker imot at de både er pålitelige, troverdige og gyldige. Cohens forskning viser at når elevene får evaluere undervisningen, forbedrer undervisningen seg. Man skal ikke undervurdere elevens evne til å vurdere undervisningen (Hattie, 2013). Det er viktig for læreren å være klar over hva som er god, engasjerende og motiverende undervisning. Nordahl (2002) hevder at undervisningen må være elevsentrert og at elevenes personlige forutsetninger for læring må være et utgangspunkt for undervisningen. For å gjennomføre dette i praksis må læreren bevisst inkludere elevenes interesser og verdier i undervisningen. Den elevsentrerte undervisningen er en nøkkelfaktor for å gjære undervisningen mer relevant og motiverende. Ogden (2009) graderer en times vellykkethet ut ifra hvor oppmerksomme og engasjerte elevene er. Han hevder at mange elevers engasjement er knyttet opp mot hvor interessant de finner temaet det undervises om. For å engasjere de umotiverte elevene vil det være givende å forklare temaets relevans eller gjøre undervisningen mer elevsentrert ved å knytte den til hverdagssituasjoner. Ikke alle er enige om at skolen ofte skal sette eleven i sentrum. David Hargreaves mener at skolen og samfunnet ukritisk benytter seg av en elevsentrert undervisning. Han mener 5

9 at dette i fremtiden kan påvirke samfunnets evne til å ta vare på seg selv, fordi skolen kun utdanner individualister (Imsen, 2005). For å skape et godt læringsmiljø er elevenes forventing om mestring essensielt. Elever med høy forventing om mestring bidrar til å skape et positivt læringsmiljø. Elever med en lav forventing om mestring har en tendens til å unngå oppgavene ved å vise læringshemmende atferd (Manger, 2009). LK06 (2008) setter det som et krav, for god undervisning at læreren skal gi elevene tro på sine egne evner. Det er en av flere viktige årsaker til at læreren skal jobbe med å øke elevenes forventing om mestring. Albert Banduras teori om mestring forklarer hvordan en lærer kan påvirke hvor mye tid og energi eleven legger i arbeidet. Om eleven skal mestre en utfordring er basert på fem kriterier (Imsen, 2005). Læreren kan legge til rette for høyere forventinger ved å demonstrere hvordan man løser oppgaven, dette kalles vikarierende erfaringer. Læreren kan også benytte seg av verbal overbevisning, ved å støtte eleven og gi han tro på at han vil klare oppgaven, øker sannsynligheten for at han vil prøve. Det er viktig at læreren er klar over hva eleven er i stand til å mestre, dette må baseres på tidligere erfaringer. Det er derfor viktig at oppgavene ligger rett ovenfor det nivået eleven befinner seg på. Læreren burde også være klar over om eleven har et emosjonelt forhold til faget eller oppgaven. Det siste kriteriet handler om elevens syn på egen mestring, en elev med tro på egne evner vil ha større motivasjon til å jobbe med oppgavene som blir gitt (Imsen, 2005). Ros er et kjent verktøy for lærere. Ogden (2009) skriver at det er stor uenighet blant forskere hvordan ros bør brukes, men han skriver at det er mye som taler for at det kan ha en positiv effekt på barns innsats i skolen. Ros kan bli brukt som atferdsmodifikasjon. Prinsippet om atferdsmodifikasjon samsvarer med Skinners teori om operant betinging. Dersom man ønsker å endre atferden til en elev, vil man belønne handling man setter pris på. Dette vil føre til det er større mulighet for at eleven gjentar denne typen handling i fremtiden (Imsen, 2005). Det er viktig å poengtere at undervisning ikke er en instrumentell virksomhet. Nordahl og Sørlie (1998) skriver at undervisningen er en dialektisk prosess, elevene påvirker og deltar og undervisningen og er ikke noe som utøves kun av læreren. 6

10 2.3 Lærer elev relasjon Paul Willis sitt undervisningsparadigme lyder som følger; Undervisningen er i sitt vesen et forhold mellom to parter som kjemper om overtaket, det kjennes som å vinne eller tape (Fuglestad, 1993, p. 98). Anne- Harriet Bergers forskning tar opp temaet bråk og uro fra elevenes perspektiv. Hennes forskning peker på at den viktigste årsaken til læringshemmende atferd er nettopp dette motsetningsforholdet mellom lærere og elever. Videre konkluderer hun med at det er de menneskelige relasjonene mellom lærer og elev som har størst betydning i forhold til atferd (Berger, 2000). Nordahl (2002) påstår at lærerens relasjon til elevene er helt avgjørende for at en lærer skal lykkes i yrket sitt. Lærer- elev relasjonen spiller en stor rolle når det kommer til hvordan elevene handler i klasserommet. Lærere som oppnår gode relasjoner med elevene skal ifølge Nordahl (2002) oppleve mindre atferdsproblemer hos elevene sine. Ogden (2009) hevder at en mangelfull eller sviktende relasjon mellom læreren og elevene ofte fører til bråk og uro. Et godt forhold til læreren kan virke motiverende for mange elever. Forskning viser at elever som har et godt forhold til læreren, ofte vurderer denne lærerens undervisning som engasjerende og variert (Overland, 2007). Overland (2007) foreslår at relasjonen til læreren faktisk er like viktig som hvordan læreren faktisk underviser. Gode relasjoner kan altså forbedre elevens syn på undervisningen, elevens syn på skolesituasjonen og elevens atferd på skolen. Hattie (2013) viser til Cornelius White sin forskning at i klasser med personsentrerte lærere, er det mer respekt for hverandre i klasserommet, det er mindre motstandsatferd fra elevene og jevnt over et bedre arbeidsmiljø. Christensen og Ulleberg (2013) hevder at det er i overkant mye fokus på relasjonen mellom lærer og elev. De hevder at en overdreven fokus på relasjonen, lærer og elev, vil gjøre undervisningen om til en toleddet relasjon. De fremhever at undervisning skal være en treleddet relasjon, mellom læreren, elevene og lærestoffet eller aktiviteten. De mener at man ikke skal glemme lærerens og elevens relasjon til faget. Dersom man klarer balansere fokuset på relasjonene til elevene og til fagene vil læreren oppnå en god blanding av fag- og elevsentrert undervisning. 7

11 Å oppnå gode relasjoner stiller en del mellommenneskelige krav til læreren. Peter Woods skriver at den beste måten å oppnå gode relasjoner til elevene, for en lærer, er at de må forstå elevene sine interesser, deres kultur, sosiale bakgrunn og elevene sin kontekst i skolen (Fuglestad, 1993). Ogden (2009) anbefaler lærere å fortelle mer om seg selv, snakke med elevene om ikke- fagrelaterte temaer, bli godt kjent med elevene, og viktigst av alt, vise at du bryr deg om dem. Dette samsvarer med Nel Noddings begrep care. For å kunne etablere gode og solide relasjoner, må læreren kunne vise omsorg for elevene (Pettersson, 2004). Dersom en elev er bråkete og urolig, vil læreren omsorgsfullt hjelpe eleven til å finne ut av hvorfor han viser denne atferden, dette bidrar også til at eleven vil lære seg selv å kjenne bedre (Pettersson, 2004). Forskning viste at et så enkelt grep som å ta seg bryet med å håndhilse på elevene hver morgen, reduserte atferdsvansker i klasserommet (Ogden, 2009). Dersom læreren skal kunne motarbeide læringshemmende atferd, er det viktig at man avdekker årsaken til atferden. Nordahls (2002) teori om eleven som aktør kan gi læreren hjelp. En elev styrer sitt eget liv og forsøker å skape mening i sin skoletilværelse. For å forstå elevenes handlinger må læreren plassere seg i hodet til elevene og få kjennskap til deres bevissthet. Læreren må ha en innstilling om at eleven handler rasjonelt. De ønsker å oppnå noe med handlingene sine. For å kunne utnytte denne teorien til å bedre læringshemmende atferd, må læreren få tilgang til elevens virkelighetsoppfatning. Dette mener Nordahl (2002) kan gjøres via kommunikasjon. Man må forsøke å snakke med eleven og på den måten avdekke hvordan han tenker og oppfatter de forskjellige situasjonene som oppstår i et klasserom. En annen metode er å forstå gjennom observasjon. 2.4 Hvordan håndtere læringshemmende atferd Ingen klasser er like, og noen er mer utfordrende enn andre. Det finnes hele klasser som utfordrer både læreren og undervisningen. Nordahl (2002) mener det ikke finnes en bestemt metode å møte slike klasser på. Hvordan man skal takle klassen vil være situasjonsavhengig. Jeg vil legge frem noen teorier som gir en pekepinn på hvordan en lærer skal agere i en klasse der læringshemmende atferd foregår. 8

12 Ogdens (2009) prinsipp om lavest mulig inngrepsnivå er gjengitt i flere bøker. Prinsippet handler om at læreren i større grad skal fokusere på undervisningen og aktivitetene. Dersom læreren klarer å få flyt og skape en interessant undervisning vil han få med seg elevene. Hvis elevene ikke responderer og fortsetter med læringshemmende atferd, skal læreren korrigere atferden på roligst mulig måte uten å forstyrre resten av klassen. Det siste nivået er det mest drastiske, der griper læreren direkte inn og stopper uroen, slik at arbeidsroen blir gjenopprettet (Ogden, 2009; Pettersson, 2004). Nordahl (2002) oppfordrer til å ikke utpeke syndebukker og sette merkelapper på elevene. Å gjøre noen elever til syndebukker vil fjerne oppmerksomheten fra omgivelsene og læreren, over til eleven. Istedenfor å sette merkelapper skal man arbeide aktivt med elevene og vanskelighetene. På den måten kan man hindre at merkelappene blir selvoppfyllende profetier. Et alternativ kan ifølge Ogden (2012) være at læreren ser på egen praksis. Han anbefaler lærere å samarbeide med andre lærere. Kollegaer kan observere hverandres timer, og sammen finne ut av hvorfor den undervisningshemmende atferden oppstår. Nordahl (2002) sin teori om å isolere situasjonen og atferden baserer seg mye på av prinsippet om lavest mulig inngrepsnivå. Den handler om å så fort som mulig bli ferdig med utfordrende atferd. Læreren skal kommentere fort og bestemt, deretter fortsette med undervisningen. På den måten gir eleven klassen beskjed om at det er undervisningen som er viktigst. 9

13 3. Metode Denne oppgaven er i hovedsak basert på tidligere forskning, både av norske og internasjonale fagpersoner. Det er mye referert til Nordahl (2002) og Ogden (2009, 2012), begge er anerkjente pedagoger, og spesielt Ogden har skrevet flere bøker om elever og atferdsvansker. Jeg har arbeidet aktivt med å finne andre kilder til å supplere disse to. På den måten vil oppgaven få et mer nyansert tilsnitt. Det har på ingen måte vært noe problem å finne litteratur til denne oppgaven. Bråk og uro har vært et aktuelt tema over en lengre periode både innenfor den pedagogiske fagmiljøet og i media. 3.1 Intervju Jeg har gjennomført to kvalitative intervjuer med praktiserende lærere. På denne måten vil ikke oppgaven kun være teoriforankret, intervjuene vil også gjøre den profesjonsforankret slik at man får et innblikk i hverdagen til vanlige lærere. Målet med disse var å forstå bråk og uro ut ifra lærerens erfaringer og opplevelser. Å intervjue følte jeg var den beste metoden for å samle inn data. Det ga meg en god mulighet til å få innsikt i lærerens oppfattelse av mitt valgte tema, på en enkel og grei måte. Jeg valgte å ha et semistrukturert kvalitativt intervju. Dette passer bra når temaer fra dagliglivet skal forstås fra intervjuobjektets perspektiv (Kvale, Brinkmann, Rygge, & Anderssen, 2009). At elever bråker og er urolige tilhører hverdagen til mange norske lærere. Derfor antok jeg at mine intervjuobjekter ville ha både erfaring og kjennskap til dette temaet. Jeg valgte å gjøre intervjuet semistrukturert fordi jeg følte at de ga samtalen et større potensiale. I et slikt intervju har intervjueren større frihet, man følger en intervjuguide med spørsmål og underspørsmål, men man er ikke tvunget til å stille alle spørsmålene i intervjuguiden (Kvale et al., 2009). Spørsmålene jeg skrev var formulert relativt åpne. Dette var fordi temaet bråk og uro er stort og gjeldende på mange områder, derfor ønsket jeg gi intervjupersonene stor frihet. Dalland (2012) skriver at jo mer åpen intervjusituasjonen er, jo større sjanse er det å få spontane svar. 10

14 Jeg valgte å intervjue relativt sent i skrivingsprosessen. Årsaken til det var at jeg ønsket å stille mest mulig relevante spørsmål for min oppgave. Problemstillingen i oppgaven har gått igjennom flere forandringer i løpet av prosessen, og det var først da jeg følte meg sikker på at jeg hadde funnet riktig problemstilling at jeg valgte å intervjue. En annen årsak var at jeg var av den oppfatning at jeg kunne stille bedre spørsmål, etter at jeg hadde arbeidet med og skaffet meg grundige kunnskaper om temaet, læringshemmende atferd. Kvale m.fl. (2009) nevner at intervjueren burde være velinformert om temaet det intervjues om. Jeg valgte å intervjue to lærere. Når jeg valgte intervjupersoner hadde jeg en klar tanke om hva jeg ønsket å vite noe om. Ifølge Dalland (2012) utførte jeg et strategisk valg, fordi jeg var av den oppfatning at disse innehar både erfaringer og kunnskaper som kunne belyse mitt tema. Først og fremst var det viktig at intervjupersonene jobbet på trinnene 1-7 klasse, da dette er essensielt for min problemstilling. Jeg valgte en som er kontaktlærer og en nyutdannet faglærer. Bakgrunnen for dette var at disse to rollene kan møte forskjellige utfordringer, og på den måten følte jeg at det var større mulighet å få belyst en større del av skolehverdagen. Intervjupersonene ble på forhånd informert at dette skulle bli brukt til en bachelor oppgave om bråk og uro. De ble også fortalt at ingen navn ville bli nevnt og at de var fullstendig anonyme. Før selve intervjuet var jeg bevisst på at å finne et rolig sted til intervjuet var viktig. Å ha riktige forhold under intervjuet kan bety mye for kvaliteten (Dalland, 2012). Derfor ble intervjuene gjennomført på et kontor der vi anså at det var liten mulighet for å bli forstyrret. Jeg tok opp intervjuet på mobilen, og transkriberte det i ettertid for å forsøke å gjengi det så korrekt som mulig. For at intervjuet skal være troverdig må kravene til validitet og reliabilitet være oppfylt (Dalland, 2012). Validitet handler om i hvilken grad den valgte metoden undersøker de fenomenene som den var ment til å undersøke (Kvale et al., 2009). Etter å ha intervjuet begge lærerne vil jeg påstå at mesteparten av dataene jeg besitter er valide. Selv om spørsmålene stort sett var knyttet opp mot problemstillingen, fantes det ingen garanti at intervjupersonenes svar ville belyse problemstillingen. Alle svarene gjorde selvsagt ikke det, men jeg besitter mye relevant data. 11

15 I tillegg til validitet, må intervjue også oppfylle kravene om reliabilitet. Dette handler om hvor troverdige og pålitelige forskningsresultatene er. Kvale m.fl. (2009) påpeker at svarene fra intervjupersonen må kunne gjenproduseres i en annen sammenheng. For å sikre meg at intervjuet oppfylte kravene om reliabilitet valgte jeg å ikke sende intervjupersonene spørsmålene på forhånd. De ble informert om temaet for intervjuet, og man må selvsagt ta høyde for at de har lest seg opp på temaet før intervjuet. Siden temaet i oppgaven er svært bredt, tror jeg uansett at dette ikke kan ha påvirket intervjuets reliabilitet. 12

16 4. Data og analyse Som nevnt har jeg intervjuet to lærere om hvordan de opplever bråk og uro i deres undervisning. Lærer. Lærer 1 jobber som kontaktlærer i 3 klasse. Hun har jobbet i tre år som lærer, og alle årene i den samme klassen. Lærer 2 jobber som faglærer. Hun har fem forskjellige klasser i både 4 og 7 klasse. Hun er nyutdannet og dette er hennes første år som lærer. Grunnet denne oppgavens størrelse må jeg selvsagt unnlate å inkludere store deler av intervjuet, jeg tar med det som er mest relevant for min problemstilling. Lærer 2 opplevde spesielt en 7.klasse som svært bråkete og vanskelig å håndtere. Hun forklarer at det tar mye lengre tid å komme i gang med arbeidet. Årsaken til at hun opplever den mengde med læringshemmende atferd, tror hun i stor grad skyldes relasjonen til elevene. Klassen har et par elever som både er sterke sosialt og faglig, men de står også bak en del bråk og uro. En metode læreren bruker, er å bevisst jobbe med å snu atferden til spesielt en elev. Hun opplever denne eleven som en leder i klassen, og ut i fra Banduras teori om sosial læring, vil han fremstå som en modell for de andre elevene i klassen. Dersom hun greier å få han over på sitt lag, vil hans holdninger bli tatt opp av resten av klassen. Hun håper at de andre elevene vil slutte med den læringshemmende atferden, fordi de ser at denne eleven har sluttet med den, eller gir dem negative tilbakemeldinger dersom de viser slik atferd. Lærer 1 har også hatt erfaring med læringshemmende atferd. Hun har hatt den samme klassen i tre år på rad, og føler at hun har god kontroll over den. Hun opplever selvfølgelig tilløp av bråk og uro innimellom. I hennes klasse var det spesielt en elev som slet med å innfinne seg skolens krav om ro og orden. Denne eleven var ingen lederperson i klassen, men påvirket klassens læringsmiljø i negativ grad. For å snu elevens atferd hadde hun en veldig behavioristisk tilnærming til problemet, hun gikk inn for å rose denne eleven så mye som mulig. Hun hadde reflektert over at hun stort sett hadde negative følelser ovenfor denne eleven, og at deres relasjon var svært betent. Hun bestemte seg for å rose eleven minst tre ganger hver dag. I begynnelsen av denne prosessen var det sjelden eleven gjorde mye positivt, derfor måtte hun rose han for mer overfladiske årsaker, klærne, frysere osv. Hun merket at eleven satt pris 13

17 på disse komplementene, og at han ønsket dem. Dette førte til at han etter hvert tilpasset seg klassenes normer, for å få de positive forsterkerne. Begge lærerne ble spurt om klasseregler og hvilken effekt disse har for læringsmiljøet. Lærer 2 trakk frem at klassereglene fungerte og var et effektivt tiltak mot uro i fire av fem klasser. I de fire klassene kunne hun vise til klassereglene hvis elever var bråkete, og i mange tilfeller hadde dette en positiv effekt på atferden. I den siste klassen hadde ikke reglene noe særlig virkning. Lærer 1 har selv vært med på å utforme reglene. Da hun var ny som kontaktlærer for denne klassen, var klassereglene til stor hjelp. Både elevene og hun selv hadde godt av noen skrevne retningslinjer, og det var enkelt å vise til dem dersom noen brøt reglene. Etter tre år i den samme klassen, tenker hun ikke så mye på klassereglene lengre. Hun forklarer at reglene er blitt implementert i klassen og alle følger de stort sett uten å tenke seg om. Lærer 1 forteller om viktigheten av å kjenne sine elever. Hun legger stor vekt på å skape gode relasjoner til elevene sine og dette er noe av det viktigste for å skape et godt læringsmiljø. Hun forteller at det ikke er lett å skape gode relasjoner til alle, noen elever stikker seg frem, er åpne, utadvendte og lette og forholde seg til, da er det lett å skape en bra relasjon. Andre er mer anonyme, stille eller utagerende. Jeg fikk ikke noe konkret svar på hvordan lærer 1 går frem for å skape de gode relasjonene, men hun nevner at man må ha tro og positive forventninger til elevene. Videre sier hun at hun tror at alle barn egentlig ønsker å lære innerst inne. Jeg var interessert å finne ut om lærer 2 gjorde noe annerledes i timene hun hadde den utfordrende 7.klassen. Det var ingen tvil om at hun forberedte seg på en annen måte til disse timene. Hun sier hun planlegger timen nøye og følger planen mer slavisk. Overgangene er nøye planlagt og hun prøver å ha så få overganger som mulig. Det er også viktig å alltid ha en plan b, dersom det tenkte opplegget ikke fungerer. De fikk spørsmålet om hvilke metoder de brukte for å stoppe bråk i timen. Lærer 2 forklarte en metode som var svært lik Ogdens (2009) prinsipp om lavest mulig inngrepsnivå. Dersom hun opplevde at noen forstyrret undervisningen, startet hun å gi et lite blikk til eleven. Dersom atferden fortsatte, gikk hun rolig bort å ba eleven om å fokusere. Hun forsøkte sa langt det lot seg gjøre, å ikke heve stemmen, bli 14

18 unødvendig streng eller å avbryte undervisningen slik at de andre elevene ble mer forstyrret enn nødvendig. Lærer 1 brukte en metode der hun snakket kollektivt til klassen. Hun spilte på deres fornuft og forklarte rolig, men bestemt, at ved å bråke, sløste de bort sin egen tid. Jo mindre vi får gjort i timen, jo mer lekser får dere. Denne metoden fungerte i fire av fem klasser. 15

19 5. Drøfting Hvordan kan en lærer jobbe for å motvirke og redusere læringshemmende atferd hos elevene? Etter å ha satt meg inn i aktuell teori, gjennomført to intervjuer og selv ha erfart lærerrollen, foreligger det flere likhetstrekk på hva læreren skal fokusere på. Begrepet lærer-elev relasjon ser ut til å være en av de faktorene som spiller sterkest inn. Å bygge gode relasjoner til elevene er en av lærerens sterkeste og mest effektive verktøy for å forhindre læringshemmende atferd. En positiv relasjon er altså den en av de viktigste motivasjonsfaktoren for at eleven skal ville lære eller vise akseptabel atferd (Lindahl, 2007). 5.1 Lærer elev relasjon For å bygge disse gode relasjonene stiller det krav til læreren. En god relasjon er avhengig av læreren blir kjent med eleven og la eleven bli kjent med deg (Ogden, 2009). Han må ha kunnskap om hvordan elevene reagerer under visse omstendigheter. Som lærer 1 nevnte, må hun behandle klassene sine annerledes. Hun har gjort seg såpass kjent med den utfordrende klassen at hun vet at den klassen trenger strammere tøyler og takler færre overganger enn de resterende fire klassene. Fordi klasseledelse er situasjonsbestemt må hun derfor tilpasse sin lærerstil ovenfor denne klassen. Å lede en klasse på en mest mulig effektiv måte setter altså et krav på læreren om at han må ha en høy bevissthet om hva som foregår i elevgruppen (Nordahl, 2002; Ogden, 2009). Grunnet viktigheten av relasjonsferdigheter, spiller lærerens personlighet og lærerstil en viktig rolle i kampen for et godt arbeidsmiljø. Forskning er jevnt over enige om at den autoritative tilnærmingen er den beste (Nordahl, 2002). En slik lærer har omsorg og bryr seg om elevene, samtidig som han klarer å fremstå som en tydelig voksen. Dette er en tilnærming som går godt overens når man skal etablere gode relasjoner. Lærer 1 snakker om den vanskelige balansen mellom å være autoritær og autoritativ i utfordrende klasser. Som nevnt endrer hun måten hun underviser på i denne klassen, men hun må også endre sin lederstil og bli strengere. Dette er fordi elevene i denne klassen kan utnytte en ettergivende leder, og selv ta kontroll. Dersom læreren mister 16

20 denne kontrollen over til elevene, vil den være svært vanskelig å ta tilbake (Nordahl, 2002) 5.2 Hvordan håndtere læringshemmende atferd Hvordan læreren skal agere i en klasse der undervisningshemmende atferd forekommer, er svært vanskelig å gi et entydig svar på. Undervisning er en kompleks situasjon. Læreren må samhandle med opptil 30 elever. Metoder som fungerer på noen klasser eller elever kan ha motsatt effekt på en annen. At en elev får kjeft av læreren kan faktisk være positivt for noen elever. Læreren må se på eleven som et individ som handler rasjonelt. Dersom klassen har et sosialt miljø som ikke verdsetter skolearbeid, kan det å vise problematferd gi sosial status blant medelevene. Dermed blir problematferden en intensjonell handling (Nordahl, 2002). For å mest effektivt håndtere bråk og uro må læreren altså forstå elevens virkelighetsoppfatning. Dette forutsetter at læreren tar seg god tid til å bli kjent med elevene, at de forsøker å forstå hvordan elevene tenker, og hvilket forhold de har til skolen og undervisningen (Nordahl, 2002). Flere norske forskere trekker frem Ogdens (2009) prinsipp om minste mulig inngrepsnivå som den beste tilnærmingen for å redusere bråk og uro når det først har oppstått. Det er vanskelig å argumentere imot dette prinsippet. Selv om man velger å bruke prinsippet som utgangspunkt gir det læreren et stort handlingsrom. Ogden (2009) gir ingen detaljert handlingsplan, og det lar seg heller ikke gjøre da slike situasjoner er avhengige av konteksten. 5.3 Klasseledelse Forskningen til Nordahl og Sørlie (1998) konkluderte med at lærerens undervisning var en betydelig årsaksforklaring på læringshemmende atferd. Forskerne gir masse råd om hvordan læreren burde undervise for å skape engasjement og motivasjon hos elevene. Ogden (2009) oppfordrer til å skape en flyt i undervisningen. Dersom man klarer å holde på elevenes oppmerksomhet vil de ikke ha tid til å vise problematferd (Ogden, 2009). Her kan man kjenne igjen hva lærer 1 fortalte om sin utfordrende klasse. Hun var opptatt av å ha så få overganger som mulig, og forsøkte og holde på 17

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Å lede klasser i læringsarbeidet

Å lede klasser i læringsarbeidet Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Atferdsvansker i klasserommet. Lina Margrethe Lauvli. Veileder: Solfrid Tandberg Øhrn, Pedagogikk. Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900

Atferdsvansker i klasserommet. Lina Margrethe Lauvli. Veileder: Solfrid Tandberg Øhrn, Pedagogikk. Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Atferdsvansker i klasserommet av Lina Margrethe Lauvli 134 Veileder: Solfrid Tandberg Øhrn, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis

Detaljer

Lærer-elev relasjon. Anniken Torgerstuen Hovland. Kandidatnummer 213. Veileder: Torhild Skotheim, pedagogikk og elevkunnskap

Lærer-elev relasjon. Anniken Torgerstuen Hovland. Kandidatnummer 213. Veileder: Torhild Skotheim, pedagogikk og elevkunnskap Lærer-elev relasjon av Anniken Torgerstuen Hovland Kandidatnummer 213 Veileder: Torhild Skotheim, pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Hva legger erfarne lærere vekt på når de strukturerer undervisningen?

Hva legger erfarne lærere vekt på når de strukturerer undervisningen? Hva legger erfarne lærere vekt på når de strukturerer undervisningen? av Marit Rolvsjord Kandidatnummer 116 What do experienced teachers emphasize when structuring teaching? Grunnskolelærer 5-10 PE379

Detaljer

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet

Detaljer

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD Mål: Redusere uønsket adferd Det ligger i målformuleringen at uønsket adferd er noe vi alltid vil søke å redusere, vi har derfor en slags nullvisjon, som vi vet er helt

Detaljer

Læreres arbeid med resultatene fra de nasjonale prøvene. Maren Sund Jensen. Veileder: Rolf Fasting, Pedagogikk og elevkunnskap

Læreres arbeid med resultatene fra de nasjonale prøvene. Maren Sund Jensen. Veileder: Rolf Fasting, Pedagogikk og elevkunnskap Læreres arbeid med resultatene fra de nasjonale prøvene av Maren Sund Jensen 120 Veileder: Rolf Fasting, Pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Bacheloroppgave i grunnskolelæreutdanningen 1-7

Bacheloroppgave i grunnskolelæreutdanningen 1-7 Forsøk i naturfagundervisningen nødvendig eller ikke? av Marion Bolle Kandidatnummer: 657 Veileder: Inger Kristine Jensen, Naturfag Bacheloroppgave i grunnskolelæreutdanningen 1-7 G1PEL3900 Institutt for

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Å mestre uønsket atferd og uforutsette hendelser i skolen

Å mestre uønsket atferd og uforutsette hendelser i skolen Å mestre uønsket atferd og uforutsette hendelser i skolen av Kent Gøran Bakken Kandidatnummer: 619 Veileder: Hanne Christensen, pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i GLU 5-10 GG5BAC3900 Institutt

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Bacheloroppgave: Organisering, planlegging og proaktiv klasseledelse; faktorer for et godt læringmiljø. Marlene Aske Malm

Bacheloroppgave: Organisering, planlegging og proaktiv klasseledelse; faktorer for et godt læringmiljø. Marlene Aske Malm Bacheloroppgave: Organisering, planlegging og proaktiv klasseledelse; faktorer for et godt læringmiljø av Marlene Aske Malm 509 Veileder: Hanne Christensen: Pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i

Detaljer

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Praksis for PPU-studenter ved ILS Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Klasseledelse, Læringsmiljø og Oppstart

Klasseledelse, Læringsmiljø og Oppstart Klasseledelse, Læringsmiljø og Oppstart av Anniken Grønnevik 626 Veileder: Kirsten Thorsen, Pedagogikk og Elevkunnskap Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanninga 5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole-

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Bacheloroppgave i kvalifisering for lærerarbeid i utvikling og endring GLU 1-7 G1PEL3900

Bacheloroppgave i kvalifisering for lærerarbeid i utvikling og endring GLU 1-7 G1PEL3900 Klasseledelse og viktigheten av klasseledelse i faget mat og helse i grunnskolen av Eva Mari Sørøy Kandidatnummer: 223 Veileder: Hanne Müller Fag: Mat og helse Bacheloroppgave i kvalifisering for lærerarbeid

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Lærerens relasjonskompetanse og klasseledelse. Bacheloroppgave GLU 1-7 G1PEL3900

Lærerens relasjonskompetanse og klasseledelse. Bacheloroppgave GLU 1-7 G1PEL3900 Lærerens relasjonskompetanse og klasseledelse av Hanne W. Smestad Kandidatnummer: 144 Veileder: Inger Ulleberg, pedagogiske fag Bacheloroppgave GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er -metodikk? Det handler om god opplæring Hva er felles? - Ny GIV og FYR

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15 Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Læreren

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene

Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene Inger Bergkastet Konferansen Bedre læringsmiljø Utdanningsdirektoratet 2011 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger på og oppsummerer

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Å tillate taushet. av kirsti nina synnøve knutsen. Bedre Skole nr. 4 2010 63

Å tillate taushet. av kirsti nina synnøve knutsen. Bedre Skole nr. 4 2010 63 Å tillate taushet av kirsti nina synnøve knutsen Taushet, som aspekt ved kommunikasjon, påvirker samhandling i grupper. Erfaringer fra rollen som ekstern veileder for lærergrupper viser at taushet er «skremmende».

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn?

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn? Vilkår for læring hos fosterborn Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Oppstartskonferanse Sammen for læring Bergen 14. Januar 2011 Problemstillingar

Detaljer

Å møte og ivareta elever som viser problematferd. - om lærerens rolle og ansvar. Hanna Sannes Larsen. Kandidatnummer: 542

Å møte og ivareta elever som viser problematferd. - om lærerens rolle og ansvar. Hanna Sannes Larsen. Kandidatnummer: 542 Å møte og ivareta elever som viser problematferd - om lærerens rolle og ansvar av Hanna Sannes Larsen Kandidatnummer: 542 Veileder: Kirsten Thorsen, pedagogikk Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanning

Detaljer