Industriell utdanning i en postindustriell tid. - Kristin Svendsen -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Industriell utdanning i en postindustriell tid. - Kristin Svendsen -"

Transkript

1 Industriell utdanning i en postindustriell tid - Kristin Svendsen - Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI Nyskaping og kommersialisering 2011/12

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... I SAMMENDRAG... III INNLEDNING... 1 PROBLEMSTILLING... 5 TEORI OG FORVENTNINGER... 7 BRUK AV IKT... 7 KUNDER STRATEGI RESSURSER ANNEN TEORI METODE Undersøkelsen Kvalitativ metode Intervjuer Behandling av data: Analyse og tolkning: Etikk RESULTATER SAMLEDE RESULTATER RESULTATER FOR MIN FORDOM OM BRUK RESULTATER I FORHOLD TIL HYPOTESE 1 OM KUNDER: RESULTATER I FORHOLD TIL HYPOTESE 2 OM STRATEGI: RESULTATER I FORHOLD TIL HYPOTESE 3 OM RESSURSER: ANALYSE BRUK KUNDER STRATEGI RESSURSER KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG INFORMASJONSSKRIV Side i

3 VEDLEGG INTERVJUGUIDE Side ii

4 Sammendrag Studenter i dag har aldri opplevd en verden uten datamaskiner og internett. De er vant til å kunne være online til enhver tid, å samarbeide, og bruke nettet og teknologi til læring. Likevel fortsetter vi å undervise mer eller mindre på samme måte som det ble gjort for hundre år siden. Hvorfor brukes det i liten grad IKT som et pedagogisk virkemiddel for å fremme læring i høyere utdanning? Teknologi muliggjør tilpasset og variert læring. Mange høyskoler og universiteter bruker IKT, men i stor grad er det for å digitalisere eksisterende metoder. I denne oppgaven ser jeg på om institusjonenes strategier, kunderelasjoner og ressurser påvirker pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. I følge min undersøkelse ser alle at det er et behov for endring, men jeg har et inntrykk av at man ikke helt vet hvordan man skal få det til. Flere av informantene etterlyser en diskusjon på hva som er god IKT-bruk. Oppgaven er en kvalitativ studie hvor jeg undersøker hvordan fire høyskoler og universiteter forholder seg til pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Jeg ser på bruk, strategier for innovasjon og utvikling av utdanningen, og fokus på kunder og ressurser. Jeg har gjort et utvalg av to høyskoler og to universiteter hvorav to av dem er private og to er statlige. Jeg har gjennomført delvis strukturerte intervjuer som omhandler bruk, strategi, kunder og ressurser. Mitt teoretiske grunnlag er basert på generelle innovasjonsteorier, men også teorier knyttet opp mot utdanning og den nye digitale kulturen. Oppgaven gir et bilde på hva som påvirker pedagogisk bruk av IKT innen høyere utdanning. Side iii

5 Innledning Vi står i dag ovenfor en ny digital tidsalder med en ny oppvoksende generasjon som aldri har opplevd en verden uten datamaskiner eller internett. Dette påvirker hele samfunnet, og utdanningsinstitusjonene slipper ikke unna. Utdanningsinstitusjoner har på en måte ikke endret seg stort siden deres oppstandelse. Dette er også noe Ken Robinson påpeker i sine mange foredrag. Han sier at utdanningsinstitusjonene er bygd på bakgrunn av industrialisernings tidsalder, og at de ikke har endret seg etter dette. Don Tapscott (2009) sier også mye av det samme, men han sier også at det er bygd på broadcasting; lærerne broadcaster til studentene. Det er lærere som har all kunnskap som de deler med sine studenter, og på slutten av året eller semesteret tester de om de husker det de har blitt fortalt. Det vi må huske på at nå er ikke lenger kunnskap og informasjon tilgjengelig for noen få utvalgte enkeltpersoner. Det er tilgjengelig online overalt, og det er gratis. Vi lever i et informasjonssamfunn basert på en delekultur og samarbeid, mens skolene fortsatt i stor grad er bygd opp rundt den tradisjonelle klasseromsundervisningen med liten fokus på samarbeid. I den forbindelse ønsker jeg å se på hva som påvirker pedagogisk bruk av IKT på bachelorstudier. Jeg mistenker at mange setter strøm på gamle metoder, og utnytter ikke alle de mulighetene som finnes i IKT. Jeg velger å bruke begrepet pedagogisk bruk, da jeg mener det er viktig at teknologien skal bidra til læring. Sir Ken Robinson (2010) er en anerkjent professor, forfatter og foredragsholder innen utdanning, kreativitet og innovasjon. I et TEDforedraget Changing Education paradigms, sier han at problemet med skolene er at de prøver å møte fremtiden med det de gjorde i fortiden. Det nåværende utdanningssystemet var designet, unnfanget og konstruert for en annen tidsalder. Han sier at utdanningssystemet bygger på industrialiseringens måte å tenke på, og at skoler fremdeles i stor grad er organisert som fabrikker; ringeklokker, separate fasiliteter, spesialisert innen forskjellige fag. Og vi sorterer barn etter alder, som om det er det viktigste barn har til felles. Han sier videre at skolene gjør oss mindre og mindre kreative. Det finnes kun et riktig svar, og man får ikke lov til å Side 1

6 samarbeide. Dette ses på som juksing. Han sier at vi må tenke annerledes om menneskelig kapasitet. Vi må se at den største læringen skjer i grupper og at samarbeid er tingen for vekst. Hvis vi atomiserer folk og separere dem og vurderer dem separat, former vi en slags adskillelse mellom dem og deres naturlige læreområde. Don Tapscott (2009) har skrevet om den nye generasjonen og deres måte å forholde seg til verden på. Han kaller dem netgenerasjonen. Han sier at mange er kritiske til denne generasjonen, og at det kommer mange påstander som for eksempel at det er dummere enn deres foreldregenerasjon var på deres alder, at de ikke har sosiale evner, at de ikke eier skam, de er for dulla med, så de er redd for verden, de stjeler, de mobber folk online, de er voldelige osv. Han spør om hvorfor det er slik fiendtlighet mot ungdomskulturen og dens medier, og svarer med at folk kommer i forsvar når de trues av noe nytt som de ikke forstår. Historiske innovasjoner og skifter i tenkemåter er ofte mottatt med skepsis og til og med mobbing. Slik har det vært fra den dagen det ble påstått at jorda var rund, vi fikk skriftspråk, TV, radio osv. (Tapscott 2009). Det er altså helt normalt å være skeptisk til endring Tapscott (2009) nevner noen karakteristikker som skiller netgenerasjonen fra deres foreldres generasjon. De priser frihet og friheten til å velge. De vil tilpasse ting og gjøre det til sitt eget. De er naturlige samarbeidere som liker konversasjon, ikke forelesning. De vil granske deg og din organisasjon. De insisterer på integritet. De vil ha det gøy både på jobb og på skole. Speed er normalt og innovasjon er en del av livet. Han sier videre at denne generasjonen ikke er passive mottakere. De er aktive, og nesten 80 % av dem interagerer daglig på sosiale medier. De kommenterer og deler lenker. De multitasker og bruker telefonen til alt (vekkerklokke, gps, kamera, ringe osv). De ser på datamaskinen som mer enn et verktøy. De ser på det som et sted å møte og samles med venner. De er ikke antisosiale, men de utvikler helt nye sett av sosiale ferdigheter. De bruker mye nettverkssider som blant annet Facebook. Side 2

7 Han sier at i arbeidslivet, så samarbeider man og lærer hele dagen. Dette trenger vi i skoler også. Han sier at det ikke handler om teknologi, men om forandring i forholdet mellom student og lærer og mellom student og læreprosesser. Han sier at hvis vi ikke gjenoppfinner utdanningen for det 21ende århundre, vil noen andre gjøre det. Vi har mulighet til å gjøre dette, vi har en ny generasjon og ny teknologi. Clayton Christensen har skrevet flere bøker om innovasjon innen utdanningen. En av dem handler om universiteter. Han og medforfatteren Henry Eyring sier at universitetene må forstå samfunnsendringen og benytte seg av alle mulighetene som ligger i teknologi og tilpasset det studentenes behov. De må se hvilken jobb kunden (studenten) prøver å få gjort, og så finne løsninger på dette. De sier at det ikke holder å sette strøm på gamle metoder, men vi må bruke IKT for å tilpasse læringen der man tidligere ikke hadde disse mulighetene. I dag finnes det software som tillater studenter å for eksempel gjøre puggeoppgaver online. Dette betyr at læreren slipper å bruke verdifull undervisningstid på dette. (Christensen & Eyring 2011). Det finnes også mange eksempler og varme omtaler av Flipped Classroom på nett. Dette er lærere som spiller inn en kort forelesning på video. Et eksempel kan være at de her forklarer en utregning. Elevene ser på denne hjemme, og på skolen kan de stille spørsmål, samarbeide og løse oppgaver isteden. Jeg var i fjor på et foredrag hvor jeg hørte kjemilærerne Bergman og Sams (2011) fortalte om hvordan de brukte Flipped Classroom. De sa at egentlig gjorde de det samme som språkfagene har gjort i alle år, hvor man leser boka hjemme, og diskuterer den på skolen. De sa at det er mye mer fruktbar måte å bruke tiden på. Elevene kan se på videoen så mange ganger de vil, og de kan sette den på pause der de trenger det. Dette er ikke noe man får gjort i et klasserom. I tillegg sier de at det er bedre å bruke tiden på skolen til å løse oppgaver, for der har de mulighet til å samarbeide og kunne få hjelp av læreren til å løse dem. De fleste universiteter og høyskoler bruker en del nye teknologier som pc, projektor og internett. Men bruker de det på en ny måte tilpasset læringsbehovene eller setter de strøm på gamle metoder? Er det egentlig så mye nytt ved å bruke Power Point vist på projektor i forhold til å skrive Side 3

8 på tavla? Handler det bare om å gjøre all undervisning teknologisk? Bør man ikke heller benytte oss av mulighetene for individuell og tilpasset opplæring som de nye teknologiene gir oss? Dette viser Khan Academy på en fin måte. De har gjort opptak av forelesninger, på samme måte som Flipped Classroom. De kan sette på pause og spole tilbake helt til de forstår det, og de trenger ikke å være redd for å rekke opp hånden og stille dumme spørsmål, eller lærerne trenger ikke å tenke på at han ikke rekker å gå gjennom alt hvis han svarer på alle spørsmål. I tillegg har Khan Academy online oppgaver hvor du jobber med ulike temaer helt til du har forstått et tema, så går du videre til neste. Og det beste er at systemet husker hvor langt du var kommet til neste gang du logger deg på. Du fortsetter der du slapp. Du gjør de nødvendige oppgavene som trengs til du viser at du har mestret det. Så går du videre når du er klar for det. I tradisjonell klasseromsundervisning går man videre til neste kapittel i neste time, selv om ikke alle har fått det med seg. Folk lærer i ulikt tempo og på ulik måte, og det er viktig å legge et grunnlag før du bygger videre. Fundamentet må være på plass først. På en måte minner Kahn Academy meg litt om videospill. Du kommer videre til neste nivå når du har behersket det ene. I spillene er det ikke et nederlag å ikke komme videre. Du drives av en motivasjon til å komme videre til neste nivå. (khanacademy.com) Så, det jeg ønsker å se på i denne oppgaven er i hvilken grad det er pedagogisk bruk av IKT innen høyere utdanning, og se på ulike faktorer som påvirker dette. Jeg har sett at det ligger mye webcast ute på nett, og mange bruker Learning Management Systems (heretter kalt LMS), men bruker de dette pedagogisk? Utnytter de mulighetene som ligger i teknologien for å gjøre læring bedre? Er Power Point egentlig bare en måte å sette strøm på tavla? Side 4

9 Problemstilling Problemstillingen min er: Hva er det som påvirker pedagogisk bruk av IKT på laveregradsstudier ved universitet og høyskoler? Ut fra hva jeg har skrevet i innledningen, er det viktig å gjøre en endring i utdanningen for å tilpasse den til en ny generasjon. Vi har nå teknologi som muliggjør dette. Etter å ha jobbet med utdanning i flere år, og selv vært student, har jeg lagt merke til at innen høyere utdanning har IKT stort sett blir brukt for å forlenge eksisterende undervisningsmetoder. Et eksempel på dette er å bruke Power Point isteden for tavle. Det er praktisk og lett og dele, men tilfører det noe nytt til undervisningen? På grunnskole finnes det mange ulike digitale læremidler, men jeg kjenner ikke til så mange for høyere utdanning. Et annet paradoks er at man ikke trenger pedagogikk for å forelese ved en høyskole eller universitet. Jeg tror at dette har en sammenheng med at det har vært så lite fokus på pedagogisk bruk av IKT innen høyere utdanning. For å belyse problemstillingen vil jeg først starte med en fordom. Jeg har en fordom om at det i liten grad er pedagogisk bruk av IKT ved høyskoler og universitet. Jeg har stilt spørsmål til informanter om hva de bruker av teknologi i dag for å belyse dette. Jeg har en hypotese om at fokus på kundenes behov, vil påvirke pedagogisk bruk av IKT positivt. Jeg mener at uten å sette kunden i sentrum, vil man ikke lykkes med å utvikle produkter som er best for kunden. Vi kan lage gode produkter ja, men vi kan gjøre dem ennå bedre hvis vi ser hva kundene faktisk trenger. For å finne ut dette, holder det ikke med intervjuer, man må også observere kundene. Det er ikke alltid de vet hva de selv vil ha, og et godt eksempel på dette er at om Henry Ford hadde spurt folk om hva de ville ha, hadde de mest sannsynlig svart en raskere hest. Jeg skal ikke observere kundene i denne oppgaven, men jeg ønsker å få innblikk i hvordan institusjonene bruker kundenes tilbakemeldinger og behov for å utvikle tilbudet. Jeg har en hypotese om at dersom en organisasjon har en sterk innovasjonsstrategi vil påvirke dette påvirke pedagogisk bruk av IKT Side 5

10 positivt. Jeg tror at uten en felles strategi, et felles mål, er det vanskelig for en bedrift å gå i en felles retning. Dette er nødvendig for å vite hva man skal jobbe med og for at alle skal kunne være med å dra i samme retning. Jeg har en hypotese om at dersom man har fokus på å kjøpe inn riktig teknologi og ha god opplæring blant ansatte, vil dette påvirke pedagogisk bruk av IKT positivt. Jeg mener at det må være fokus på å kjøpe inn teknologi som kan bidra til læring, og at det er viktig at de som underviser får en opplæring i hvordan de kan bruke det, slik at de føler seg trygge og at de behersker det. Jeg tror at god og riktig opplæring i verktøy som lærere ser kan bidra til å gjøre undervisningen bedre både for seg selv og studentene er viktig. Jeg vet at dersom man ikke føler seg trygg på teknologi, bruker man den ikke. I tillegg tror jeg at beste praksiser er fint å vise til. Man henter eksempler fra hvordan andre bruker det. Lærere er faktisk ganske like studenter når det gjelder å jobbe. De samarbeider og lærer av hverandre. Side 6

11 Teori og forventninger All litteraturen jeg har lest gjennom dette året understreker flere elementer som er viktige å tenke på når det gjelder innovasjon. Det er blant annet strategi, kunder og ressurser i organisasjonen. Jeg har formet min oppgave rundt disse elementene, og knyttet det opp mot pedagogisk bruk av IKT i utdanningen. De går ofte inn i hverandre, men på grunn av lesbarhet og struktur, har jeg prøvd å adskille dem på en hensiktsmessig måte i forhold til problemstilling og hypoteser. Hovedtyngden av teorien min er hentet fra Goffin og Mitchell, Clayton Christensen, Ted Tapscott og Elisabeth Saalman. Bruk av IKT Don Tapscott har skrevet boken Grown Up Digital: How the Net Generation is Changing Your World (2009). Her skriver han om den oppvoksende generasjonen som aldri har opplevd en verden uten datamaskiner eller internett. Han sier at denne generasjonen har en helt annen måte å forholde seg til verden på, og dette påvirker hele samfunnet, ikke minst utdanningen. Vi må møte den nye generasjonen på deres premisser. Han skriver at tradisjonell utdanning består av masseprodusert informasjon som er distribuert på samme måte til alle. Dette fungerer ikke i dag; utdanningsmetodene er utdaterte. Han sier at utdanningen må utvikle seg for å møte den oppvoksende nettgenerasjonens forandrede krav, og å lære dem det de trenger for å lykkes i en informasjonsbasert økonomi. Studenter kan få tilgang til fakta og informasjon online når som helst. Og siden kunnskap lett blir foreldet, må man heller fokusere på å lære studentene hvordan de skal lære. Lærerne bør skifte fra standard forelesninger til interaktiv samarbeidende veiledning, og la studentene utforske og oppdage på egenhånd. Han sier at skoler bør bruke datamaskiner for å individualisere tilgang og maksimere bruken av studenttid. Videre sier han at tradisjonelt er en pedagog en som har kunnskap og en student som ikke har det. Pedagogen broadcaster kunnskap til Side 7

12 studenten. Dette fungerer ikke på en generasjon som er vant til å interagere. Med teknologi kan man skifte fra enveis- og lærerfokus og one size fits all til studentfokus og samarbeid. Man kan tilpasse de individuelle behovene hos den som lærer. Det handler ikke om teknologi per ce, og det handler ikke om å redusere fjes-til-fjes kontakten. Men det handler om at læreren faktisk kan jobbe med individuelle studenter fremfor å stå fremst i rommet og overføre kunnskap. Det er en ny læremodell som er riktig for et nytt århundre. Clayton Christensen og Henry Eyring sier i boken The innovative university (2011) at grunnet lojal støtte, føler de sittende universiteter lite press. Historisk har utdanning unngått kompetitiv disrupsjon og det har vært fravær av disruptiv teknologi. Disruptive produkter og tjenester er ikke så gode som nåværende tilgjengelige produkter. Disruptive teknologier har andre fordeler. De er enklere, mer praktiske og mindre kostbare og appellerer til nye eller mindre krevende kunder. I utdanningen har læringsteknologier stort sett vært de samme over lang tid. Til og med pc er har blitt brukt til å forlenge instruksjonelle tilnærminger isteden for å supplere dem. Han sier at online læring kan individualisere læringen. Man bør engasjere i klasseromsdiskusjoner hvor læringen er deltakersentrert. De sier at man bør kunne fokusere på både nåværende studenter og nonconsumers. Nonconsumption er når folk prøver å få gjort en jobb, men ikke får gjort den selv fordi tilgjengelige produkter er for kostbare eller kompliserte. Disruptive innovasjoner er i utgangspunktet en velsignelse for nonconsumers til et produkt eller tjeneste. Tradisjonelle tilbydere ignorerer det, og antar at deres nåværende klientell ikke vill være interessert. Men ettersom den disruptive innovasjonen forbedres blir det en trussel til tradisjonelle tilbydere. For eksempel, onlinekursutviklere legger ikke bare til funksjoner som videokonferanse som gjør onlinekurset mer likt en klasseromssetting, de skaper også online tutorials og studentdiskusjonsforum som de tradisjonelle fjes-tilfjes kursene ikke tilbyr. Fordi den underliggende teknologien tilbyr fordeler i kost og brukervennlighet, forbedres disse kvalitetsinnovasjonene gradvis produktet til det punktet at til og med studenter ved tradisjonelle institusjoner finner det tiltalende. Selv om Side 8

13 tradisjonelle universiteter fortsetter å utføre den kritiske, unike funksjonen av å oppdage og bevare kunnskap og av å utdanne studenter i et samfunn av akademikere, står de også ovenfor disruptive innovasjoner. Hvis de ikke kan finne innovative, mindre kostbare måter å utføre deres unike verdifulle funksjoner, er de dømt til å avta, høy globale og nasjonal rakninger til tross. Heldigvis er slik innovasjon innenfor deres makt. Universitetenes innovasjon må informeres om ved selvbevissthet og ved å forstå historien. (Christensen & Eyring 2011: xxv) De påpeker at studenter og mennesker generelt har ulike læringserfaringer. Det finnes ulike typer intelligenser og innen hver type intelligens kan det være ulike lærepreferanser. Teknologi muliggjør tilpasninger. Riktig bruk av teknologi gir mulighet for tilpasset læring, en studentsentrert læring. For å lykkes med disruptive teknologier må de anvendes i applikasjoner hvor alternativet er ingenting. De sier at tradisjonelt har skoler ansatt datamaskiner på en måte som har vært forutsigbar. Forbedringer fører ikke til studentsentrisk læring. Men man må bruke maskiner der det ikke er lærere til å undervise, og så kan heller lærerne få mer tid til å gi studenter individuell oppmerksomhet. Forfatterne sier videre at forelesere må både beherske faget og kunne tilpasse det til studentene. De må forstå hvordan engasjere studentene. Du må kjenne studentene like godt som du kjenner faget. Det må være en integrasjon av pensum og pedagogikk. Kombinasjon av online- og klasseromsundervisning tillater varierte læringsaktiviteter å bli utført via det mest effektive medium. Dette kalles av mange for blended learning. Videre hevder de at onlinelæring øker forespørselen til universitetene. Det vil alltid være behov for folk på campus. Den store fordelen til tradisjonelle universiteter er deres mulighet til å smelte sammen online og fjes-til-fjes læringserfaringer. Fjes-til-fjes læring er mer enn bare klasseromsundervisning. Det handler om å interagere. (Christensen og Eyring 2011) Christensen, Curtis og Horn (2010) skriver at teknologi blir bare suksessfull dersom den konkurrerer mot ingenting. Onlinelæring tar hensyn til ulike faser av læring og tillater studenter å velge ulike veier Side 9

14 gjennom læringsmaterialet. Software kan hjelpe studenter å lære på måter som er i samsvar med deres lærebehov. Onlinelæring kan fylle gapene. Det kan også gi muligheter og tilgang til de som ikke tidligere hadde mulighet til å ta kurs. Mange studenter er ikke motivert til å lære fordi skoler underviser på homogene måter i motsetning til de som er tilpasset omstendighetene. Jeg har en fordom at det i liten grad er pedagogisk bruk av IKT ved høyskoler og universiteter. Kunder Tapscott (2009) sier at utdanningen må utvikle seg for å møte netgenerasjonens forandrede krav og å lære det de trenger for å lykkes i en informasjonsbasert økonomi. Videre skriver han at netgenerasjonen ikke er passive forbrukere. De forventer et mer inaktivt forhold til de firmaer de kjøper fra. Du må ha et forhold til dem. De ser etter tilbakemeldinger, de leter i sosiale medier etter informasjon. De stiller spørsmål og de ønsker svar. De dømmer deg ikke bare ut fra det du selger, men også ut fra adferden din. Christensen og Eyring (2011) sier at studenter i dag har nye verktøy for å spørre om oppmerksomhet fra sine forelesere. Online teknologi tillater dem å uttrykke sine meninger til lavere kost enn tidligere. De sier at hvis ikke universiteter behandler studentene som sin mest kritiske bestanddel vil de miste dem. De må se på det å tjene sine studenter som sin primære misjon. Dersom de ikke har fokus på dette vil de profittbaserte vinne de studentene som ikke er så opptatt av prestisjeuniversiteter. Nå som utdanninger er dyrere og akademisk prestisje blir vanskeligere handelsvare, vil studentene trekke egne konklusjoner om hva som er bra og hva universiteter gjør for dem. Rangeringer betyr ikke så mye. I boken Disrupting class skriver Christensen, Curtis og Horn (2010) at en jobb er det fundamentale problemet en kunde trenger å få løst i en gitt situasjon. De sier at markedsførere i hver industri må konferere denne virkeligheten. Forbrukere demonstrerer daglig hangen til å prioritere hva de ønsker å oppnå, ikke bli fortalt hva de ønsker å oppnå. De sier det er to hovedjobber studenter prøver å gjøre hver dag: de ønsker å føle seg Side 10

15 suksessfulle og gjøre fremgang, og de vil ha det gøy med vennene sine. Skole konkurrerer med gjengmedlemskap om å la studenter oppleve suksess og å ha det gøy med venner; andre valg er å droppe ut av skolen. De spør hvordan skoler klarer seg mot disse konkurrentene som noe som studenten kan kjøpe for å bli suksessfulle og ha det gøy med venner? Hovedmekanismen i de fleste skoler for å gjøre disse jobbene er eksplisitt separert fra utdanningen. De sier at de ikke må ikke skille læring og samarbeid. Hvis du ikke vet hva kunden prøver å oppnå, vet du ikke hvilke erfaringer i kjøp og bruk du trenger å skaffe. Og hvis du ikke forstår hva disse nødvendige erfaringene er, er du sannsynlig i å integrere elementene i bedriften din på måter som er irrelevant til hva kundene dine prøver å oppnå. Derfor er det viktig at utdanningsinstitusjoner ser dette. For å forstå jobben studenter prøver å få gjort, sier de at det hjelper å se at det ikke bare handler om å selge et produkt. Man trenger å skaffe erfaringene som trengs for å få gjort jobben perfekt. De sier at når umotiverte student- kunder ikke kjøper det skolene tilbyr, har skoleledere og lærere ofte jobbet ekstra hardt for å forbedre eksisterende produkt i håp om at mer interessante leksjoner, tekstbøker og media kan løse problemet med studentmotivasjon. De sier at de løser feil problem. I softwarens natur kan oppnåelse bli integrert med leveranse av innhold, på måter som hjelper studenter å føle seg suksessfulle mens de lærer hver dag. Ofte kommer dette i former av rewievs eller eksamen som er bygd inn i softwaren. Det krever at studenten demonstrerer at han eller hun behersker et tema før de kan gå videre. Feedback kan bli gitt jevnlig i små doser, noe de sier er nødvendig for å hjelpe hver student i å føle seg suksessfull. Behovet for å føle seg suksessfull er et behov alle barn har. Selv om det ikke er marked for aktiviteter som inkluderer følelsen av suksess og oppnåelse, betyr det ikke at jobben ikke eksisterer i barnas liv. (Christensen, Curtis & Horn 2010) Goffin og Mitchell (2010) sier at organisasjonen må levere økt tilfredshet til kundene. Man må gjøre forbedringer som møter kundebehovene. Men det er ikke alltid man kan spørre om hva kundene ønsker seg. Det vet de ikke nødvendigvis. Dette er noe som kommer tydelig frem i disruptive Side 11

16 innovasjoner hvor man ser hva kunder prøver å få gjort fremfor å spørre dem hva de vil ha. På bakgrunn av dette har jeg følgende hypotese: Hvis en organisasjon har fokus på kundenes behov, vil de i større grad lykkes med å implementere riktige løsninger når det gjelder IKT i utdanningen. Strategi Christensen og Eyring (2011) sier at det er for mange universiteter som prøver å være som Harvard, uten å fullstendig forstå kostnaden av det Harvard gjør. For å utføre sine oppgaver på en kompetitiv måte, må universitetets strategi reflektere organisasjonsvalgene om hva det vil og ikke vil forsøke å oppnå. De skriver at universiteter må finne en strategi som overskrider Harvardimitasjon. De må gå ut av den tradisjonelle stigen når de skal definere seg selv. De sier at universitetet må ha sin strategi reflektert i dets institusjonelle DNA; dets tilbud av programmer, organisasjonell struktur, policyer og prosedyrer og andre systemer som guider og støtter dets aktiviteter. Spesielt må universitetets strategiske mål reflekteres i dets suksesstiltak. Høyere utdanningsinstitusjoner må utvikle strategier som overgår imitasjon. De må også beherske den disruptive teknologien til online læring og gjøre andre innovasjoner. Men de skriver at konseptet ved å lage unike utbytter er lett å uttale, men vanskelig å konsekvent bruke. Jo større dess bedre -tendensen frister suksessfulle organisasjoner til å ville gjøre alt for alle. Videre skriver de at behovet for det arbeidet universitetene gjør, både når det gjelder forskning, formidling og undervisning, er større enn noensinne, og deres evne til å utføre disse funksjonene er unike. Det er ikke bare at online-teknologien produserer konkurransedyktige disrupsjoner og at det kommer truende universiteter utenfra. I dag er den tradisjonelle universitetsbyens utfordring å endre på måter som reduserer prisen, og å øke sine bidrag til studenter og samfunnet. De skriver at dens dyre campus og professorat må plasseres innovativt mot arbeidet til forskning, formidling og undervisning. Det vil ikke være nok å endre overfladisk, for eksempel ved å kutte budsjetter eller få fakultetet til å arbeide hardere. Vanskelige valg om studenter, fag, og stipend må gjøres. Disse valgene må gjenspeiles i universitetets institusjonelle DNA og i dens suksess tiltak. Side 12

17 Goffin og Mitchell skriver i sin bok Innovation management (2010) at det er fire hovedfaktorer som skaper behov for innovasjon. Dette er teknologiske fremskritt, forandret forretningsmiljø, intensivert konkurranse og endrede kundebehov. De sier videre at det er ulike grader og dimensjoner av innovasjon. Goffin og Mitchell 2010, 16 Med dette menes at det er både små inkrementelle innovasjoner, som gjerne går på forbedringer og store radikale eller disruptive innovasjoner, som gjerne er noe helt nytt. Markedet og andre krefter påvirker hvordan en organisasjon skal håndtere sin innovasjon. Videre skriver de at dersom en organisasjon skal være effektiv, så må hver del av organisasjonen bidra til innovasjon, og bedriftskulturen er fundamental i støtte av dette arbeidet. For å kunne lede og jobbe med innovasjon, sier de at det trengs et rammeverk. En innovasjonsprosess illustreres ofte ved innovasjonstrakten. Man har en idéfase, en prioriterings- fase og til slutt implementering. Men rundt dette har man strategi og mennesker og organisasjoner. Disse to er med på å påvirke hele innovasjonsprosessen. Jeg mener derfor det er viktig å se på dette når det gjelder hvordan institusjonen skal implementere pedagogisk bruk av IKT. Side 13

18 De seier at innovasjonsstrategien er en del av bedriftens overordnede forretningsstrategi. Den bestemmer når og hvor innovasjon trengs for å møte målene til organisasjonen, og den forklarer i grove trekk hva som trengs å gjøres med det. De sier at man må; 1. identifisere hvor det er størst behov for innovasjon 2. bestemme hvilken dimensjon av innovasjon som trengs for å løse problemet 3. forstå graden av forandring som trengs, og 4. finne ut hvordan man best kan forsvare sin innovasjon fra konkurranse. Figur 4.1 viser at innovasjonsstrategien påvirker alle de andre elementene i pentathlon. Goffin og Mitchell 2010, 94 De sier det er viktig å analysere langtidstrender og se langt nok frem. Analyse av langtidstrender er en spesielt viktig del i å utvikle en innovasjonsstrategi fordi de ikke nødvendigvis er lette å få øye på, og er ofte ignorert hvis de blir oppdaget. Mange av de mest alvorlige truslene (og mulighetene) oppstår sakte og det er en viktig rolle til innovasjonsstrategien å se langt nok frem for å se dem komme og ta handling. Videre påpeker de at en innovasjonsstrategi bør identifisere og Side 14

19 prioritere behovene for innovasjon ved å eksaminere mismatchen mellom fremtiden slik den er spådd og fremtiden slik man ønsker den. I følge forfatterne kommer mange strategiske behov og inputs fra kunder og investorer, men de sier at også firmaets ledere må spille en vital rolle. Analyser av den strategiske situasjonen kan også peke ut nye, tidligere ukjente muligheter. Det er sannsynlig at det er flere mulige aktiviteter, og ledere må bestemme hvem de skal takle og hvordan. I en aktivitet kan det være nok med inkrementelle forbedringer, mens det i en annen del av foretningen kan stå foran seriøse problemer som krever nye og radikale løsninger. Innovasjonsstrategi må identifisere disse ulike temaene og gjøre det klart hvor vekten skal plasseres. På samme måte som effekter av nåværende policyer må vurderes mot bakgrunn for forandringer i teknologi, kundebehov og konkurranse, må de samme vurderingene anvendes på innovasjonsstrategien i seg selv. Videre skriver de at i en effektiv strategiplan må komponenter lenkes sammen på en koherent måte som krever forståelsen og engasjementet til alle som er involvert. Og det må klart drive handlingene som vil få det til å skje. Man må også huske på at innovasjon er en pågående prosess. Faktorer som er viktige å huske på er: 1. verden endres raskt, og man må adaptere nye fakta når det trengs. 2. vår forståelse av verden endres, og det må adapteres til nye innsikter når det trengs og 3. det er en prosess ved å tenke strategi. Det må være forståelse og engasjement til det det har blitt enighet om, og man må forberede seg til å møte nye utfordringer. (Goffin og Mitchell 2010) Ut fra dette har jeg følgende hypotese: Hvis en organisasjon har en sterk innovasjonsstrategi, vil dette fremme implementering av pedagogisk bruk av IKT. Ressurser Med ressurser, så mener jeg både teknologi og mennesker, da det er en kombinasjon av disse to som trengs for å realisere pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Side 15

20 Christensen, Curtis og Horn (2010) sier at det er viktig å ha teknologi som er riktig og som kan tilføre noe nytt. Saalman (2011) sier at test og evaluering av ny teknologi er viktig, for å kunne finne det som passer best. I tillegg til selve teknologien må man være oppmerksom for det Goffin og Mitchell (2010) kaller suksessfellen. Det er det at kultur, mønster og vaner i en organisasjon er med på å påvirke innovasjon. Strukturen i firmaet gjenspeiles i strukturen av det det leverer. Uten riktig kultur kan firmaer aldri være innovative. Å finne effektive måter å lede mennesker, team, organisasjoner, og skape en virkelig kultur for innovasjon er en av de mest utfordrende aspekter ved innovasjonsledelse. Goffin og Mitchell 2010, 266 Figur 8.1 illustrerer hvordan menneske- og organisasjonsspørsmål underbygger alle de andre elementene til pentathlon. 1. suksessfull innovasjonsstrategi er avhengig av lederskap og å oppnå en kultur for innovasjon 2. kreativitet og ideer avhenger av riktig atmosfære og belønning. 3. menneskespørsmål påvirker prioritering av prosjekter. 4. suksessfull implementering bygger på kryssfunksjonelle relasjoner, karismatiske innovasjonshelter og prosjekt-til-prosjekt organisasjonell læring. Ansattes villighet til å ta risiko avhenger Side 16

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS Lean Six Sigma Lean Six Sigma Kort innføring i: Hva er Lean Six Sigma? Hvilke resultat gir metodene? Hva kan min bedrift få ut av metodene? GoFlyten, få flyt i prosessene dine! Hvordan kommer jeg i gang?

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.november

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Denne modulen er rettet mot lærere som del av deres

Detaljer

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Bygg et veikart for å løfte din salgsorganisasjon til et nytt nivå Finn ut hvordan du blir morgendagens vinner innen salg og salgsledelse

Detaljer

Hans-Marius Christensen

Hans-Marius Christensen Hans-Marius Christensen Kort om meg 1994: Lærerstudent i Sogndal Floppydisk og første møte med internett 1998: Lærer Leikanger Kabla nettverk med stasjonære PC er 2000: Lærer Ringstabekk Trådløst og bærbart

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON. kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no

MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON. kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no Medarbeiderdrevet innovasjon er innvolvering av menneskene i hele organisasjonen i innovasjonsarbeidet, gjennom strategisk, systematisk

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer