MØTEINNKALLING SAKSLISTE 72/17 16/347 SKOLESTRUKTUR OG FRAMTIDA FOR SKOLETILBUDET VED VESTSIDA OPPVEKSTSENTER

Transkript

1 side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 17:00-00:00 Medlemmene innkalles med dette til overnevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. I tillegg til sakslisten, vil det innledningsvis bli gitt en orientering om status/handlingsplan for Land barneverntjeneste. Handlingsplanen følger som vedlegg til innkallingen. Det er også mottatt en interpellasjon fra Søndre Land MDG vedr. Hovli omsorgssenter som også følger som vedlegg til innkallingen. Interpellasjonen vil bli besvart av ordfører i møtet. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 70/17 17/830 TERTIALRAPPORTERING /17 17/503 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN /17 16/347 SKOLESTRUKTUR OG FRAMTIDA FOR SKOLETILBUDET VED VESTSIDA OPPVEKSTSENTER 73/17 17/85 NY BEREDSKAPSPLAN FOR SØNDRE LAND KOMMUNE 74/17 17/123 NY TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR /17 17/1484 REGLEMENT SØNDRE LAND UNGDOMSRÅD Hovsbakken 1, 2860 Hov Telefon: E-post: epost@sondre-land.kommune.no Bankgiro: Org. nr.:

2 2 76/17 14/1676 SLUTTBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FV.247 HOV-HASVOLDSETER, STREKNING RÅDYRVEGEN-SKJØLAASVEGEN /17 16/1452 FELLES LOKAL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN 78/17 14/1572 VIDEREFØRING AV SAMARBEIDSPROSJEKTET STOR-OSLO NORD 79/17 16/1350 NY SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES 110-SENTRAL FOR INNLANDET 80/17 17/1509 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYREMØTE Hov, den Terje Odden Ordfører Knut Viset Kontorsjef Side 2 av 38

3 Sak 70/17 TERTIALRAPPORTERING 2017 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 17/830 Saksnr.: Utvalg Møtedato 130/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner foreliggende tertialrapport pr Kommunestyret godkjenner revidert investeringsbudsjett for Kommunestyret godkjenner bruk av premieavviksfond til dekning av amortisering av fjorårets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift på totalt kr , Kommunestyret godkjenner avsetning til premieavviksfond med kr basert på prognoser på årets premieavvik fra KLP og SPK inkl. arbeidsgiveravgift. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 130/17 Behandling: Rådmann Arne Skogsbakken orienterte om saken og svarte på spørsmål. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner foreliggende tertialrapport pr Kommunestyret godkjenner revidert investeringsbudsjett for Kommunestyret godkjenner bruk av premieavviksfond til dekning av amortisering av fjorårets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift på totalt kr , Kommunestyret godkjenner avsetning til premieavviksfond med kr basert på prognoser på årets premieavvik fra KLP og SPK inkl. arbeidsgiveravgift. Vedlegg: Tertialrapporten inkludert revidert investeringsbudsjett. Bakgrunn: I henhold til kommunens økonomireglement skal det legges fram en tertialrapport for 1. og 2. tertial hvert år. Vurdering av kommunens økonomiske stilling og status i forhold til budsjettet framgår av rapporten. Tertialrapporten inneholder også revidert investeringsbudsjett. De totale investeringene er redusert med 16,8 mill i forhold til forrige revidering. Prognose for det økonomiske resultatet for hele året er også inkludert i tertialrapporten. I likhet med forrige tertialrapport gir prognosen grunn til bekymring for årets resultat. Dette Side 3 av 38

4 Sak 70/17 gjelder i særlig grad for kommunalområdet Helse, omsorg og velferd, der både Hjemmetjenesten og Barnevern viser stort merforbruk. Sykefraværet pr. 2. kvartal er fortsatt høyt, og dette er bekymringsfullt. Fraværet for 1. halvår 2017 var på 10,7%, mot 10,1% for tilsvarende periode i Det er stort behov for tiltak, og det arbeides bl. a. med dette i prosjektet «Folkehelse Søndre Land 2025». Fjorårets positive premieavvik fra KLP og SPK ble på kr ,29 inkl. arbeidsgiveravgift. Prognoser fra KLP og SPK viser at kommunen også i år vil få et positivt premieavvik på kr ink. arbeidsgiveravgift. Det er tidligere avsatt midler til premieavviksfond for å dekke kostnader til premieavvik, og saldo p.t. er kr ,86. Det foreslås at årets amortisering dekkes av dette fondet, og at årets premieavvik avsettes til samme fond. Vurdering: Rådmannen anbefaler at Kommunestyret godkjenner foreliggende tertialrapport pr Rådmannen anbefaler videre at Kommunestyret godkjenner revidert investeringsbudsjett for Rådmannen anbefaler at det brukes av premieavviksfondet til dekning av årets amortisering av premieavvik på kr ,29. Rådmannen anbefaler at det settes av kr til premieavviksfond i samsvar med prognosen for årets premieavvik Rådmannen ser på den økonomiske prognosen for 2017 med bekymring, og det arbeides med tiltak for å bedre driftsresultatet. Side 4 av 38

5 Sak 71/17 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/503 Saksnr.: Utvalg Møtedato 138/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar det fremlagte forslag til foreløpige rammer for budsjett 2018 og videre i økonomiplanperioden som endelige rammer for budsjett 2018 og økonomiplan Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 138/17 Behandling: Rådmannen innledet til saken. Økonomisjef Terje Lindalen presenterte aktuelle nøkkeltall og svarte på spørsmål til saken. Denne presentasjonen vil bli publisert sammen med møteprotokollen. Kommunalsjefene Knut Åge Berge, Randi Marta Berg og Pål Rønningen gikk gjennom forslag til innsparingstiltak på sine respektive kommunalområder på bakgrunn bl.a av det som framkom i komitémøtene Formannskapet diskuterte kommunens økonomiske situasjon og det framkom signaler på følgende: Generelt: - Skepsis til å utsette behandlingen av økonomiplanen til etter nyttår. Oppvekst: - Skepsis til feriestengning av barnehager Helse, omsorg og velferd: - Skepsis til reduksjoner i hjemmetjenesten dersom dette medfører økt behov for institusjonsplasser. - Kan det tenkes en alternativ måte å kjøre ut mat på? - Kostnadene til barnevernet Lokalsamfunn/stab: - Skepsis til å redusere antall kilometer kommunale veger. I dag: 4750 km. - Nye påkoblinger vann og avløp vil ikke spare oss for mye penger - Lisenser til dataprogrammer. Er det mulig å spare noe på dette? Side 5 av 38

6 Sak 71/17 Det ble orientert om oppussing av kommunestyresalen, Grettejordet boligområde, beredskapssenteret, jobbnærværet, folkehelseprosjektet, kommunale veger. De tillitsvalgte ber om å bli med i alle prosesser som omhandler de ansattes arbeidssituasjon. Ordfører bekreftet at dette er en selvfølge. De tillitsvalgte ber likeledes om at man får konkrete tall på bordet der ansatte er involvert og hvilke konsekvenser dette får for den enkelte ansatt. Det ble ikke fremmet noen konkrete endringsforslag og rådmannens innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar det fremlagte forslag til foreløpige rammer for budsjett 2018 og videre i økonomiplanperioden som endelige rammer for budsjett 2018 og økonomiplan Vedlegg: Evt. presentasjoner vil bli ettersendt Bakgrunn: Saken var sist til behandling i Formannskapet 27. september 2017, der det ble presentert tall som viste at det foreløpig er en ubalanse i framskrevet budsjett for 2018 på 8,5 mill. I tillegg viser årsprognosen pr. 2. tertial et betydelig merforbruk i 2017 innen ordinær drift. Vedtaket i Formannskapet var at administrasjonen gis i oppdrag å arbeide videre for å bringe budsjettet i balanse basert på følgende budsjettprofil: Driftsnivå: Opprettholde satsningen på utviklingsarbeid Styrke budsjettrammene til barnevernet Det forutsettes tiltak i hjemmetjenesten som gjenfinner budsjettbalanse i løpet av 2018 Vurdere klassestørrelser på skolene som konsekvens av elevnedgang de siste år Barnehage? Vurdere tjenestestrukturen generelt Gjennomgang av tjenestenivå og om det er noe «vi kan slutte med» Opprettholde budsjettreserve på 2 mill Forsvarlig forvaltning av formuen: Opprettholde planlagte avsetninger til inflasjonsfond og pensjonsfond Ikke rom for å styrke disposisjonsfondet Side 6 av 38

7 Sak 71/17 Vurdering: Status i arbeidet med å bringe budsjettet i balanse vil bli rapportert og drøftet i komitemøter den 16. oktober og innarbeidet videre i forslag til foreløpige budsjettrammer. Statsbudsjettet for 2018 legges frem den 12. oktober og kommunens inntekter fra statsbudsjettet blir derfor lagt til grunn i forslag til foreløpige budsjettrammer. Det er krevende å komme fram til strategier og tiltak som sørger for balanse i hele planperioden, og det legges derfor til grunn at man må arbeide videre med dette i budsjettprosessen. Rådmannen anbefaler at det fremlagte forslag til foreløpige rammer for budsjett 2018 og videre i økonomiplanperioden vedtas som endelige rammer for budsjett 2018 og økonomiplan På bakgrunn av økonomisk status per 2. tertial inneværende år er det innført månedlig statusrapportering til rådmannen. Rådmannen vil på denne bakgrunn gi en oppdatert økonomisk status for Side 7 av 38

8 Sak 72/17 SKOLESTRUKTUR OG FRAMTIDA FOR SKOLETILBUDET VED VESTSIDA OPPVEKSTSENTER Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/347 Saksnr.: Utvalg Møtedato 139/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at høringsdokument om framtida for skoletilbudet ved Vestsida oppvekstsenter og eventuell endring av kommunal forskrift om skolekretsinndeling legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 2. januar Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 139/17 Behandling: Kommunalsjef oppvekst og rådmannen orienterte og svarte på spørsmål til saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar at høringsdokument om framtida for skoletilbudet ved Vestsida oppvekstsenter og eventuell endring av kommunal forskrift om skolekretsinndeling legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 2. januar Vedlegg: Forslag til høringsdokument Bakgrunn: Kommunestyret behandlet spørsmålet om framtida for skoletilbudet ved Vestsida oppvekstsenter i to møter våren 2017; 13. februar og 27. april. I møtet 13. februar ble det gjort følgende vedtak. 1. Kommunestyret vedtar å opprettholde skoletilbudet ved Vestsida oppvekstsenter 2. Fordelingen av elever mellom skoler baseres fortsatt på nærskoleprinsippet. Det gis ikke anledning til overføring til Bjoneroa skole Etter dette vedtaket mottok kommunen melding fra flere familier om at de ønsket å ta sine barn ut fra skolen på Vestsida. Side 8 av 38

9 Sak 72/17 På bakgrunn av disse søknadene ble saken tatt opp igjen i komité for oppvekst 13. mars. Komiteen vedtok blant annet å anmode om at saken ble tatt opp igjen i et ekstraordinært kommunestyremøte. I slutten av mars mottok kommunen søknader om skoleplass ved Fryal eller Odnes skole fra flere av de familiene som tidligere hadde meldt at de ønsket å ta barna ut fra Vestsida oppvekstsenter, 27. april ble det avholdt ekstraordinært kommunestyremøte hvor det ble gjort et vedtak om å avslå de foreliggende søknadene og et vedtak om å be rådmannen legge fram en ny sak om framtida for Vestsida oppvekstsenter til kommunestyrets møte 18. september. Første del av vedtaket er senere kjent ugyldig av fylkesmannen i Oppland. Vurdering: En eventuell beslutning om å legge ned en skole har vidtrekkende konsekvenser for et lokalsamfunn og en kommune. En slik sak krever derfor en omfattende utredningsprosess hvor alle relevante sider er vurdert, og hvor de som er berørt av beslutningen har fått anledning til å uttale seg. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et eget rundskriv om behandling av skolenedleggelser og kretsgrenser (Udir ). I rundskrivet pekes det på at avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Under henvisning til barnekonvensjonen understrekes det at hensynet til barnets beste må vurderes forut for en avgjørelse om skolenedleggelse. På bakgrunn blant annet av dette rundskrivet har rådmannen funnet det nødvendig å lage en utredning av relevant spørsmål knyttet til framtida for skoletilbudet ved Vestsida oppvekstsenter. Utkast til utredningen har vært behandlet i komité for oppvekst 16. oktober Det foreslås at utredningen legges ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse 2. januar Rådmannen vil deretter legge fram en sak til politisk behandling på grunnlag av utredningen og innkomne høringsuttalelser. Side 9 av 38

10 Sak 73/17 NY BEREDSKAPSPLAN FOR SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 17/85 Saksnr.: Utvalg Møtedato 133/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar forslaget til ny beredskapsplan for Søndre Land kommune. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 133/17 Behandling: Beredskapskapsleder Bjørn-Runar Eriksen orienterte om saken og svarte på spørsmål. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar forslaget til ny beredskapsplan for Søndre Land kommune. Vedlegg: Beredskapsplan Kontaktinformasjon til beredskapsplan (u.off 13) Krisekommunikasjonsplan Opplæringsplan Oppsett kriseledelsen Bakgrunn: Alle kommuner kan bli rammet av ulykker og kriser som i art og omfang forårsaker betydelige skader, og som setter liv, helse, miljø og materielle verdier i fare. Samfunnsviktige funksjoner som for eksempel telekommunikasjon, vann- og elektrisitetsforsyning er sårbare overfor ekstraordinære belastninger og det er derfor viktig å forberede seg før krisen rammer. Beredskapsplanen bygger på «Forskrift om kommunal beredskapsplikt» fastsatt av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 22. august 2011 med hjemmel i lov 25. juni 2010 jnr 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 14 og 15 jfr delegeringsvedtak 25. juni 2010 nr 943 Side 10 av 38

11 Sak 73/17 Beredskapsplanens formål er å skape handling når en uønsket hendelse inntreffer. Planen skal være et verktøy for kriseledelsen, slik at den i samarbeid med aktuelle instanser kan håndtere fremtidige kriser på en god måte. Beredskapsplanen er en handlingsrettet plan som har som utgangspunkt å beskytte befolkningen og materielle verdier, samt begrense skadevirkninger og skadeomfang i størst mulig grad og inngår som en delplan i kommuneplan. Planen er primært utarbeidet for bruk ved kriser og uønskede hendelser i fredstid, men planen skal kunne tilpasses tilsvarende situasjoner i krig. I forbindelse med planarbeidet har ny plan vært oppe til diskusjon i beredskapsrådet, samt at vi har bedt om en uttalelse fra Fylkesmannen på det endelige planforslaget som forelegges kommunestyret. Vedlegg kontaktinformasjon til kommunal kriseplan inneholder personopplysninger og er unntatt offentlighet. Vurdering: Rådmannen mener utkastet til plan nå er godt gjennomarbeidet og at rådmannen bør gis fullmakt til å foreta oppdateringer og mindre endringer i planen ved behov. Rådmannen foreslår at planen inkludert vedlegg godkjennes slik den fremlegges. Side 11 av 38

12 Sak 74/17 NY TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: 122 Q80 Arkivsaksnr.: 17/123 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/17 Formannskapet /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar forslaget til ny trafikksikkerhetsplan for Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 134/17 Behandling: Beredskapskapsleder Bjørn-Runar Eriksen orienterte om saken og svarte på spørsmål. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar forslaget til ny trafikksikkerhetsplan for Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 69/17 Behandling: Samfunnsplanlegger Line Bøe var til stede og redegjorde for saken og svarte på spørsmål. I den påfølgende debatten fremkom det ulike synspunkter og innspill uten at det ble fremmet konkrete endringsforslag. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar å legge forslag til ny trafikksikkerhetsplan ut på høring i 6 uker. Vedlegg: 1. Forslag til ny trafikksikkerhetsplan for Side 12 av 38

13 Sak 74/17 2. Ulykkesoversikt for årene i Søndre Land 3. Høringsuttalelser til forslaget om ny trafikksikkerhetsplan Bakgrunn: Eksisterende trafikksikkerhetsplan gjaldt for årene , den har i sin tiltaksdel blitt revidert årlig, men i henhold til planarbeidet er det nå utarbeidet en ny plan. Planforslaget ble behandlet i formannskapet sak 72/17 og deretter sendt ut på høring. Det innkom i løpet av høringsperioden 3 innspill til trafikksikkerhetsplanen, disse er hensynstatt i revidert plan, og ligger også som vedlegg 3. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg anbefalte at vi utvidet planperioden til 2021, slik at vi kom i samme takten som fylket planer dette er gjort i dette planforslaget. Fluberg vel ville ha med gang/sykkelveg opp til krysset fv34/fv33 Svingvoll dette er tatt med i TS-utvalgets forslag til hvilke prioriteringer som fylket bør gjøre knyttet til vegnettet i vårt distrikt. Trafikksikkerhetutvalget, som har bestått av leder Ole Chr Dalby, lensmann Ole Bjerke, kommuneoverlege Jens Mørch, ledende helsesøster Grethe Beck, rådgiver Line Bøe og rådgiver Bjørn-Runar Eriksen, har i sitt arbeid med forslag til ny plan, sett på viktigheten av å ta vare på skoleelever og de myke trafikantene. Man har tillegg også hatt fokus på å få til en generell oppdatering av vegnettet i vår kommune, noe som vil bedre trafikksikkerheten på lang sikt. Planen inngår som en delplan i gjeldende kommuneplan. Vurdering: Rådmannen anbefaler at ny trafikksikkerhetsplan vedtas, alle høringsinnspill til planen, som ble behandlet i formannskapet i mai, er hensynstatt i dette planforslaget som fremlegges og rådmannen anser at man har et godt dokument for det videre trafikksikkerhetsarbeidet de kommende årene. Tiltaksdelen i planen skal årlig behandles av kommunestyret. Side 13 av 38

14 Sak 75/17 REGLEMENT SØNDRE LAND UNGDOMSRÅD Saksbehandler: Sander Willassen Arkiv: C10 Arkivsaksnr.: 17/1484 Saksnr.: Utvalg Møtedato 140/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar nytt reglement for Søndre Land Ungdomsråd slik det framkommer av vedlegg 1. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 140/17 Behandling: Medlemmer av ungdomsrådet og deres sekretær, kulturkonsulent Sander Willassen, var til stede under behandlingen av saken. Sander Willassen redegjorde for endringene i forslaget til nytt reglement og svarte på spørsmål. Orientering v/ rådets talsperson. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar nytt reglement for Søndre Land Ungdomsråd slik det framkommer av vedlegg 1. Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til nytt reglement for Søndre Land ungdomsråd Vedlegg 2: Gjeldende reglement Bakgrunn: Søndre Land ungdomsråd sitt reglement ble sist revidert februar Det gjeldende reglement er utdatert og ikke hensiktsmessig til videre bruk. Forslag til nytt reglement har vært diskutert i ungdomsrådet i flere møter. I følge gjeldende reglementet skal det velges leder og nestleder. Dette har ingen villet ta på seg, og ungdomsrådet har de siste årene brukt flat struktur. Dette har fungert ved at sekretær Side 14 av 38

15 Sak 75/17 også har fungert som ordstyrer. Ungdommene har gitt uttrykk for å like denne formen godt, da alle har like mye å si. Ungdomsrådet har slitt med rekrutering fra videregående skole (VGS). Det har ikke vært mulig å velge representanter på den kommunale ungdomsklubben da VGS elevene ikke benytter seg av klubben. Underveis i prosessen med å revidere reglementet har det kommet innspill fra Land AUF med ønske om at ungdomspartiene i kommunen skal representeres i ungdomsrådet. Budskapet til Land AUF er «Vi ønsker å tiltre ungdomsrådet med 1-2 medlemmer som kan fronte AUF sin politikk på en god måte, dette for å vise at bygdas ungdom også kan få en innflytelse via politiske partier.». Vurdering: Ungdomsråd er per ikke en lovpålagt oppgave, men veilederen fra Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet slår fast at: «Et ungdomsråd er et råd som representerer ungdoms interesser i fylket eller kommunen uavhengig av interesser knyttet til partipolitikk og organisasjonstilhørighet.». «Et ungdomsråd skal ikke fungere som politikernes middel for å få gjennomført sin ungdomspolitikk.». Dette er i tråd med hvordan ungdomsrådet i Søndre Land har drevet sin virksomhet og fortsatt ønsker å drives. Som nevnt under bakgrunn sliter ungdomsrådet med å rekruttere elever fra VGS. Dette skyldes avstanden fra skolen og til møtelokalet. Tidligere reglement la opp til at representantene fra VGS skulle velges på den kommunale ungdomsklubben, SLUKET, dette er ikke mulig da det er veldig få fra VGS som er på ungdomsklubben. Vi ser det derfor som naturlig at det sittende ungdomsråd i juni velger representanter til å representere VGS i neste periode. Ungdomsrådet har etter eget ønske hatt flat struktur de siste årene. Dette er noe de har valgt da det ikke har vært noen som har ønsket å være leder, samtidig som de føler at alle er like viktige. Dette er nå tatt inn i reglementet som en mulighet. Honoraret til ungdomsrådet har ikke vært fastsatt noe sted. Vi foreslår derfor å fastsette denne satsen i reglementet. Rådmannen mener at forslag til nytt reglement gir et godt grunnlag for videre arbeid med ungdomsrådet og anbefaler dette vedtatt. Side 15 av 38

16 Sak 76/17 SLUTTBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FV.247 HOV-HASVOLDSETER, STREKNING RÅDYRVEGEN-SKJØLAASVEGEN 328 Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 14/ /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Søndre Land vedtar i medhold av PBL reguleringsplan Fv.247 Hov- Hasvoldseter fremmet av Statens vegvesen (planhefte datert mai 2015, plankart datert ) for strekningen fra Rådyrvegen til Skjølaasvegen 328 som i vedtak ble unntatt rettsvirkning. Kommunestyret fremmer samtidig ønske om at fortauet langs Fv.247 opp til Rådyrvegen gjøres ferdig samtidig med sluttføringen av Fv.247. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 141/17 Behandling: Avd.leder arealforvaltning Lars Harald Weydahl orienterte om saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Søndre Land vedtar i medhold av PBL reguleringsplan Fv.247 Hov- Hasvoldseter fremmet av Statens vegvesen (planhefte datert mai 2015, plankart datert ) for strekningen fra Rådyrvegen til Skjølaasvegen 328 som i vedtak ble unntatt rettsvirkning. Kommunestyret fremmer samtidig ønske om at fortauet langs Fv.247 opp til Rådyrvegen gjøres ferdig samtidig med sluttføringen av Fv.247. Vedlegg: 1. Møteprotokoll Fylkesutvalget av , se sak 85/17 2. Saksprotokoll kommunestyret av , sak 35/15 3. Planhefte mai 2015 Fv.247 Hov-Hasvoldseter (Statens vegvesen) 4. Merknadsrapport april 2015, oppdatert 4.juni 2015 Fv.247 Hov-Hasvoldseter (Statens vegvesen) Bakgrunn: Side 16 av 38

17 Sak 76/17 Fylkesutvalget behandlet i møte , sak 85/17, bruk av tilleggsbevilgning på 150 mill.kr. for fylkesvegene i Oppland, og fattet følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget vedtar følgende bruk av tilleggsbevilgningen på 150 mill. kroner: a. Generelt vedlikehold i 2017: 40 mill. kroner b. Tiltak på fv. 33 Skreia - Bilitt i 2017: 10 mill. kroner c. Generelt vedlikehold i 2017 / 2018: 75 mill. kroner. Fylkesveg 289 over Eggeåsen og sluttføring av FV 247 Hasvoldseter - Hov prioriteres innenfor rammen på kr 75 mill. d. Tiltak for bruvedlikehold på Brunlaug FV 319, Fluberg FV 139, Kolbjørnshus FV 245 i 2017 / 2018: 25 mill. kroner. 2. Fylkesutvalget ber om oversikt over bruk av resterende vedlikeholdsmidler jf. funn etter TSD scanning mv. så snart resultatene foreligger. Vedtaket i fylkesutvalget medfører at også nederste strekning av Fv.247 kan prioriteres istandsatt. Fv.247 er tidligere ikke vært prioritert i handlingsprogrammet for fylkesveger Vegstrekningen har liggende et forslag til reguleringsplan fra 2015 som den gang ikke ble vedtatt. Innstilling til vedtak medfører at denne strekningen får en rettskraftig reguleringsplan og at utbygging kan starte. Saksgang: I 2015 fremmet Statens vegvesen reguleringsplan for Fv.247 Hov-Hasvoldseter, parsell Rådyrvegen-Hasvoldseter med sluttbehandling i kommunestyret Kommunestyret vedtok øvre del (som nå har vært under utbygging), for nedre del av strekningen (Rådyrvegen- Skjølaasvegen 328) ble reguleringsplanen ikke vedtatt. For denne strekningen har kommunen ønsket bredere veg, eventuelt gang- og sykkelveg. Kartutsnitt: Parsell av reguleringsplan for Fv.247 som ikke ble vedtatt i 2015 og som nå er til sluttbehandling, avgrenset med røde streker Det ble i forkant av sluttbehandlingen i 2015 forsøkt å jobbe for en bedre standard, ikke minst for nedre del av vegstrekningen med størst trafikk og med flest myke trafikanter, uten at det førte fram. Opprustningen av Fv.247 lå inne i reinvesteringsprogrammet for fylkesvegnettet Side 17 av 38

18 Sak 76/17 med mindre muligheter for denne type standardheving. Saksfremlegget til sluttbehandlingen i 2015 (arkivsak 15/ ) redegjør nærmere for saken. I tiden etterpå er heller ikke vegstrekningen blitt prioritert i handlingsprogrammet for Det har imidlertid åpnet seg muligheten for å få utbedret strekningen gjennom vedtatt tilleggsbevilgning for 2017/18 i fylkesutvalget. I nylig vedtatt trafikksikkerhetsplan for Søndre Land har gang- og sykkelveg langs denne strekningen høy prioritet. Dette er ikke tatt inn i foreslått plan og vil derfor heller ikke gjennomføres nå. 25.sept hadde kommunen og vegvesen et møte vedr. mulighetsrommet for standardheving av aktuell vegstrekning i forhold til foreslått reguleringsplan, det være seg noe bredere vegskuldre og mulighet for fortau som trafikksikkerhetstiltak mellom Nordbergsvegen (øvre avkjørsel) og bussholdeplassene nedenfor, eventuelt bussholdeplass øverst i bebyggelsen (i nærheten av tidligere ferist). Fra Statens vegvesen ble det på møtet gjort klart at det verken var tid til endringer i reguleringsplanen eller tilstrekkelige midler til breddeutvidelse eller trafikksikkerhetstiltak/bussholdeplasser. Det som prioriteres nå er gjennomføring av den reguleringsplanen som foreligger til sluttbehandling og ferdigstilling av resterende parsell av fortauet opp til Rådyrvegen i samme prosjekt. Eventuelle trafikksikkerhetstiltak må komme senere og dette kan kommunen søke om ved senere anledninger. Framdriften kan bli som følger: - Vedtak av reguleringsplan i kommunestyremøte 30.okt Grunnerverv og byggeplanlegging nov.2017-juni Anleggsstart aug Ferdigstillelse ca. aug.2019 Vurdering: Det har både blitt jobbet med midler til nederste gjenværende strekning og for at standarden på denne skulle bli best mulig. Det er lite sannsynlig på kort sikt å få gjennomført gang- og sykkelveg på hele strekningen. Det har også vist seg nytteløst å argumentere for en bredere veg. Det at det nå er gitt en tilleggsbevilgning øremerket Fv.247 er svært gledelig, og midlene er viktig å utnytte best mulig. Rådmann anbefaler derfor at vegstrekningen rustes opp etter foreslått reguleringsplan og at nødvendige trafikksikkerhetspunkter jobbes med i etterkant. Innenfor tildelt pott vil gjenværende del av fortauløsningen mellom Hov og Rådyrvegen kunne gjennomføres, noe som også har stor prioritet fra kommunens side. Skal midlene kunne benyttes som forutsatt vil det heller ikke være tid for større endringer i reguleringsplanen. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor anbefaler rådmann at også nederste del av reguleringsplanen vedtas slik at arbeidet snarlig kan komme i gang. Side 18 av 38

19 Sak 77/17 FELLES LOKAL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN Saksbehandler: Torstein Lundbekk Arkiv: M50 &00 Arkivsaksnr.: 16/1452 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/17 Formannskapet /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11, vedtar kommunestyret i Søndre Land Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre land kommuner, Oppland, datert , med de endringer som denne saksutredning har gjort rede for. 2. Ny felles forskrift vil erstatte nåværende renovasjonsforskrift fra den dagen den blir publisert i Norsk Lovtidend. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 142/17 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11, vedtar kommunestyret i Søndre Land Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre land kommuner, Oppland, datert , med de endringer som denne saksutredning har gjort rede for. 2. Ny felles forskrift vil erstatte nåværende renovasjonsforskrift fra den dagen den blir publisert i Norsk Lovtidend. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 37/17 Behandling: Konsulent Torstein Lundbekk fra avdeling teknisk drift møtte og orienterte om saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 19 av 38

20 Sak 77/17 Vedtak: Formannskapet vedtar å legge forslag til ny felles forskrift om renovasjon av husholdningsavfall for kommunene Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten ut til høring. Høringsperioden settes til 6 uker. Vedlegg: Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land kommuner datert Utrykte vedlegg: Nr. Tittel Johan Persson Tilbakemelding til forslaget til ny felles renovasjonsforskrift Morten Nyborg Hoel Tilbakemelding på lokal forskrift om renovasjon av husholdningsavfall GLT avfall IKS Høringsuttalelse til felles renovasjonsforskrift Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKT Uttalelse til felles renovasjonsforskrift for GLT-kommunene GLT avfall IKS Melding om endring av navn Toten Allmenning lodd nr. 3, 4 og 5 Felles høringsuttalelse med kommentar fra Sisselrotkampen hytte- og velforening og Toten Allmenning lodd nr Hytteforeningen Toten Allmenning lodd nr. 5 Svar på høring om felles forskrift om renovasjon Planavdelingen Vestre Toten kommune Uttalelse til forskrift om renovasjon av husholdningsavfall Skjeppsjøen hytteforening Høringsuttalelse. Bakgrunn: Kommunestyrene i regionen vedtok før ferien i 2015 å overføre ansvaret for renovasjonsordningen til GLT Avfall IKS (nå Horisont Miljøpark IKS) med virkning fra Av vedtakene som ble fattet, kom det klart fram at kommunene fortsatt skulle vedta renovasjonsforskriftene og at det var et mål å revidere / utarbeide ny likelydende forskrift for alle kommunene i regionen. Rådmennene ga mandat til de renovasjonsansvarlige i de fem kommunene som i fellesskap skulle utarbeide utkast til ny felles lokal forskrift om renovasjon for husholdningsavfall for kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre land. GLT Avfall IKS ble invitert med i arbeidet. Forskriften har som formål å sikre en miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling og behandling av husholdningsavfall. Den skal også sikre og ivareta Side 20 av 38

21 Sak 77/17 kommunens forpliktelser i hht lovverket og de til enhver tid gjeldende planer for avfallsområdet. Forskriften er utarbeidet med hjemmel i Forurensningslovens bestemmelser. Det er forutsatt at forskriften er i tråd med gjeldende og framtidige krav til miljøhensyn. Forskriften er avgrenset til å gjelde husholdningsavfall, herunder fritidsbebyggelse. Næringsavfall omfattes ikke av forskriften. Ny felles forskrift innebærer endringer av forskjellig art for den enkelte kommune. Vesentlige endringer er beskrevet i høringsbrevet for hver kommune. Formannskapet i Søndre Land kommune vedtok i møte , sak 37/17, å legge Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre land kommuner, Oppland ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Høringsfristen ble satt til Totalt for alle kommunene kom det inn 8 høringsinnspill til høringsutkastet. Alle høringsinnspill er vedlagt saken, og vurdert i fellesskap i møte mellom de renovasjonsansvarlige i kommunene. I tillegg har det kommet inn et høringssvar etter høringsfristen i Østre Toten kommune. Dette er ikke drøftet med de renovasjonsansvarlige i alle eierkommunene, men er kommentert i saksutredningen. Vurdering: Høringssvar Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn og GLT avfall IKS har sendt samme uttalelse til alle kommuner. Gjøvik kommune: Uttalelse fra Johan Persson og Morten Nyborg Hoel. Østre Toten kommune: Uttalelse fra Almenningsstyret i Toten almenning lodd nr. 3, 4 og 5, Hytteforeningen Toten almenning lodd nr. 5 og Skjeppsjøen hytteforening (etter frist). Vestre Toten kommune: Planavdelingen. Vurdering av høringsinnspillene: Johan Persson Tilbakemelding på forslag til ny renovasjonsforskrift. Johan Persson kommenterer frekvensen av henting av avfall. Han mener det er for sjelden tømming og mener hyppigere tømming gir bedre sortering, bedre miljø og mindre forsøpling og oppbevaring av søppel. Han mener tilbudet er for dårlig i Gjøvikregionen. Han kommenterer at omfang/hyppighet ikke er regulert i dagens forskrift og ber om at dette blir integrert slik at fokus på hyppighet kan komme på dagsorden. Kommentar: Tømmefrekvens nevnes i utkastet til ny renovasjonsforskrift i 6-2 Henteordning. Det er Horisont Miljøpark IKS som skal fastsette tømmefrekvenser for de ulike fraksjoner og utarbeide tømmeplaner for kommunens innbyggere. Det er ikke satt en bestemt tømmefrekvens i forskriften og dette er gjort for at forskriften skal være så fleksibel som mulig. Tømmefrekvensen blir satt etter en totalvurdering av helse- og miljøfaktorer og effektiv inntransport. Med virkning fra vil alle husholdningene i GLT-regionen få mulighet Side 21 av 38

22 Sak 77/17 til å kildesortere glass- og metallemballasje og tømmefrekvensen på plastemballasje endres fra hver 6. uke til hver 4. uke. Mail fra Morten Nyborg Hoel, kommentar til ny renovasjonsforskrift. Morten Hoel kommenterer fjerningen av kjøp av ekstra avfallssekk. Han mener ordningen med kjøp av ekstra sekk til restavfall er et godt tilbud til personer som har ekstra avfall i perioder og som ikke disponerer egen bil. Han mener at det ikke behøver å være en lik ordning i hele GLT-regionen og at denne kan fortsette i Gjøvik kommune, alternativt bør de øvrige kommunene innføre den samme ordningen. Kommentar: Kommunestyret i Gjøvik vedtok å overføre ansvaret for renovasjonsordningen til GLT-avfall. I dette inngår bl.a. enhetlig avfallsløsning for GLT-kommunene. Et flertall av kommunene så ikke behovet for å innføre en liknende ordning i sine kommuner. Horisont Miljøpark IKS ønsker at innbyggerne skal levere avfall til miljøstasjonene slik at avfallet blir bedre sortert og forhindre misbruk av slike sekker. GLT-avfall IKS (Horisont Miljøpark IKS) Høringsuttalelse til felles renovasjonsforskrift. GLT-avfall kommenterer følgende: 4 Definisjoner våtorganisk avfall. Bleier fra småbarn er ikke vårorganisk avfall og ikke lett nedbrytbart materiale, og må derfor ut av denne definisjonen på våtorganisk avfall Kommentar: Arbeidsgruppa mener det ikke er behov for detaljering av fraksjoner i forskriften og har fjernet definisjoner av for smittefarlig avfall og våtorganisk avfall. Det er Horisont Miljøpark IKS som skal gi informasjon om de forskjellige fraksjoner til abonnentene. 11 Plassering av oppsamlingsenheter endres til Plasseringen skal være slik at oppsamlingsenhetene er lett tilgjengelig og ikke hindrer renovatøren unødig i arbeidet. Abonnenten er ansvarlig for snøbrøyting og evt strøing rundt oppsamlingsenhetene. Dette begrunnes med at store oppsamlingsenheter er vanskelig å forflytte ved store snømengder og at dette ansvarsforholdet ikke kommer tydelig nok fram i 18. Kommentar: Arbeidsgruppa mener at bestemmelsen hører hjemme i 18 om abonnentens plikter. Kulepunkt 5 i 18 er ytterligere presisert. 11 Plassering av oppsamlingsenheter ønsker et nytt kulepunkt. Det må bo minimum 3-4 abonnenter langs privat vei. Begrunnelsen er at dette har vært krav i tidligere forskrifter og at de ønsker å effektivisere inntransporten. Kommentar: Søndre Land kommune og Vestre Toten kommune har i gjeldende forskrift en liknende bestemmelse. Arbeidsgruppa mener plassering langs privat veg i ivaretatt i ny felles forskrift Side 22 av 38

23 Sak 77/17 og som gir Horisont Miljøpark IKS myndighet til å gjøre en faglig vurdering av dette. Kulepunktet tas ikke inn i forskriften. 12 Bruk av oppsamlingsenheter det ønskes tilføyd en setning i siste kulepunkt; Eventuelt hensatt avfall vil ikke bli tatt med av renovatør. Kommentar: Presisering/tilføyelse er tatt inn i forskriften. 17 Kommunens plikter ordet plass byttes ute med hentested. Kommentar: Ordet plass er byttet ut med hentested. 17 Kommunens plikter 4. kulepunkt; Avfallet skal hentes i henhold til gjeldende tømmeplaner fastsatt av GLT-avfall IKS. Kommentar: Endringen er tatt inn i forskriften med nytt navn Horisont Miljøpark IKS. 18 Abonnentens plikter ordene plass og plassen byttes ut med hentested og hentestedet. Kommentar: Endringene er tatt inn i forskriften. 22 Søknad om fritak ved spesielle forhold kan søknad om fritak behandles av GLT-avfall IKS. Det stilles spørsmål om GLT-avfall IKS har myndighet eller hjemmel for å kunne behandle og avgjøre fritak/ikke fritak så lenge GLT-avfall IKS ikke fastsetter gebyrene. Kommentar: Spørsmålet er vurdert av juridisk rådgiver Bjørnar Lilleby. Hans vurdering er at 3 delegerer ansvaret til Horisont Miljøpark IKS. Dette gjelder også 22. Retningslinjer for fritak bør Horisont Miljøpark IKS utarbeide i samarbeid med kommunene. 24 Sanksjoner og straff ordene kommunen byttes ut med GLT-avfall IKS. Kommentar: Første og andre setning er endret fra kommunen til Horisont Miljøpark IKS. I representantskapet i GLT-avfall IKS den 20. april 2017 ble det besluttet at selskapet skal skifte navn. Endringen er nå godkjent i Brønnøysundregisteret og navnet GLT-avfall IKS er byttet ut med Horisont Miljøpark IKS i forskriften. Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKT Uttalelse til felles renovasjonsforskrift for GLT-kommunene. GMHT har følgende bemerkninger Under 4 definisjoner bør det tilføyes definisjoner av de ulike sorteringsfraksjonene. Hva som inngår/ikke inngår i plast, papir, mat/organisk, restavfall og risikoavfall m.m. Kommentar: Arbeidsgruppa mener det ikke er behov for detaljering av fraksjoner i forskriften. Innhold i fraksjoner kan endres og det er ikke formålstjenlig å ha en så detaljert forskrift at den må endres når fraksjoner endres. Det er Horisont Miljøpark IKS som har ansvaret for å informere abonnentene om dette. Side 23 av 38

24 Sak 77/17 GLT avfall IKS Melding om endring av navn. I representantskapsmøte ble det besluttet at selskapet GLT-avfall IKS skal skifte navn til Horisont Miljøpark IKS. Kommentar: Endringer er nå godkjent i Brønnøysundregisteret. Alle steder i forskriften er navnet GLT-avfall IKS byttet ut med Horisont Miljøpark IKS. Toten Almenningsdrift SA lodd nr. 3, 4 og 5 felles høringsuttalelse fra de tre almenningsloddene. Hytteforeningen i Almenningslodd nr. 5 svar på høring. Skjeppsjøen hytteforening høringsuttalelse. Kommentar: Det er ikke enighet mellom Toten Almenningsdrift SA og Hytteforeningen i lodd nr. 5. Toten Almenningdrift SA baserer sin uttalelse på tilbakemelding fra hytteforeningen i lodd nr. 4 og Sisselrotkampen hytte- og velforeningen. Disse er positive til innføring av tvungen renovasjon og er spesielt opptatt av utplassering av containere. Hytteforeningen i lodd nr. 5 er ikke enig i innføring av tvungen hyttrenovasjon. Skjeppsjøen hytteforening er heller ikke enig i at det innføres tvungen hytterenovasjon. Rådmannen i Østre Toten mener det er viktig å sikre en enhetlig og helhetlig renovasjonsordning i vår region, slik at Horisont Miljøpark IKS kan effektivisere sin drift. Eierskapene til hyttene på Totenåsen varierer. I motsetning til tidligere, er det nå flere som ikke bor i Østre Toten som eier hytter på Totenåsen. På sikt vil vi sannsynligvis også se et mer omfattende utleiemarked, der hyttene på Totenåsen brukes av turister som kommer utenfra. Disse eierne og leietakerne har ikke den samme muligheten til å transportere hytteavfallet til sitt faste bosted. Det er ikke hygienisk betryggende å frakte avfall i privatbiler over lengre avstander. Det er utfordringer med forsøpling i områder på Totenåsen der det er en del ferdsel. Dette problemet vil kunne reduseres med en fast renovasjonsordning, som noen har ansvar for å forvalte og med fast tømmeintervaller. I dag har kommunen kun en container som er plassert ut på Totenåsen og som tømmes når det mottas beskjed om at den er full. Eksisterende ordning fungerer ikke optimalt og ingen har et direkte ansvar for renovasjonen på Totenåsen. Det er ikke ukjent at det kommer en del klager på forsøpling i sommerhalvåret. Rådmannen i Østre Toten anser at høringsinnspillet som hytteforeningene frambringer ikke er tungtveiende nok til å mene at Østre Toten kommune ikke skal ha tvungen hytterenovasjon, slik de øvrige eierkommunene har. De driftsmessige fordelene og fordelene med en fast hytterenovasjon som sikrer bedre avfallhåndtering på Totenåsen vektes høyere. Tømmefrekvenser må tilrettelegges slik at det ikke oppstår problemer med overfylling. Planavdelingen i Vestre Toten kommune uttalelse til forskrift om renovasjon av husholdningsavfall. Side 24 av 38

25 Sak 77/17 Planavdelingen skriver at 11.1 søppelskur er, i samsvar med plan- og bygningsloven/saksforskriftens 4-2, unntatt fra saksbehandling under forutsetning av at tiltaket ikke er i strid med annet lovverk (Veglov og reguleringsplan). Unntaket i byggeforskriften gjelder for bygg inntil 50 m2 under forutsetning av at andre forhold ivaretas. Det bør avklares hvem som har ansvar for å informere om reglene i byggesaksloven- og forskriften. Kommentar: Arbeidsgruppa vurderer det slik at renovasjonsforskriften ikke skal inneholde føringer som hører inn under byggesak og veglov. De to siste setningene i avsnitt 1 og avsnitt 2 strykes. I tillegg tas minstemålet på 15 cm mellom og rundt beholderne bort. Setningen «Oppsamlingsenhetene bør stå skjermet for vær og vind» tas inn i 11 Plassering av oppsamlingsenheter. Det har også kommet noen innspill på forskriften som ikke er behandlet som høringsuttalelser. Disse innspillende er besvart fortløpende. Dette gjelder følgende: Kommunelege Jens Mørch har stilt spørsmål om ordet husholdning skal tas inn i korttittelen, hvor avfall fra legekontor og omsorgsinstitusjoner skal kastes, hvor bleier skal kastes, definisjon av sorteringsfraksjoner og definisjon av smittefarlig avfall. Fra Gjøvik kommune kommer innspill om definisjon av hybel og søknad om fritak. Spørsmål fra GLT-avfall om at ny renovasjonsforskrift må vedtas før 1. august Svar fra rådmannen i Vestre Toten til GLT-avfall angående innspill og påvirkning i arbeidsgruppa. GLT-avfall har vært representert i arbeidsgruppa. Konklusjon: Rådmannen vurderer at endringene som er tatt inn i forskriften etter høringsuttalelsen ikke er av vesentlig prinsipiell karakter, slik at forslaget kan legges fram til politisk sluttbehandling. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta forslaget til Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre land kommuner, Oppland, med de endringer som denne saksutredning har gjort rede for. Ny felles forskrift vil erstatte nåværende renovasjonsforskrift fra den dagen den blir publisert i Norsk Lovtidend. Side 25 av 38

26 Sak 78/17 VIDEREFØRING AV SAMARBEIDSPROSJEKTET STOR-OSLO NORD Saksbehandler: Line Bøe Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/1572 Saksnr.: Utvalg Møtedato 144/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Innstilling: Søndre Land kommunestyre slutter seg til at samarbeidsprosjektet Stor-Oslo Nord videreføres med utgangspunkt i vedlagt notat og de opplysninger som framkommer i saken. Ordfører har et særskilt ansvar for å holde kommunestyret orientert om arbeidet til Stor-Oslo Nord i kommende prosjektperiode. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 144/17 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Søndre Land kommunestyre slutter seg til at samarbeidsprosjektet Stor-Oslo Nord videreføres med utgangspunkt i vedlagt notat og de opplysninger som framkommer i saken. Ordfører har et særskilt ansvar for å holde kommunestyret orientert om arbeidet til Stor-Oslo Nord i kommende prosjektperiode. Vedlegg: Notat: Føringer for videreføring av samarbeidsprosjektet Stor-Oslo Nord Oppsummerende rapport Arbeid siste året Innspill til diskusjon om videre samarbeid Stor-Oslo Nord. Prosjektplan august 2016 juni 2017 Bakgrunn: Stor-Oslo Nord ble etablert sommeren Initiativet ble tatt fra Gjøvikregionene. Alle kommunene i Gjøvikregionen og kommunene Gran, Lunner og Nittedal har vært med fra begynnelsen av. Bakgrunnen for initiativet var ønsket om å få til et mer slagkraftig påvirkningsorgan for utvikling av Gjøvikbanen og Rv 4. En hadde en opplevelse av at disse transportårene ikke ble tilstrekkelig prioritert av Oppland og Akershus fylkeskommuner. Fylkeskommunene prioriterte Inter-City og E6. Kommunene opplevde at denne prioriteringen også hadde konsekvenser for arbeidet til Jernbaneforum Gjøvikbanen. Rv 4 Forum fungerte som et informasjonsorgan for Staten vegvesen, og drev i liten grad påvirkningsarbeid mot sentrale myndigheter. Kommunene ønsket seg derfor et organ Side 26 av 38

27 Sak 78/17 de selv hadde full styring med, hvor Gjøvikbanen og Rv 4 hadde førsteprioritet og hvor en så veg og bane i sammenheng. Arbeidet ble etablert med ekstern konsulentbistand fra selskapet Burson-Marsteller. Den første tiden ble sekretariatet ivaretatt av regionsjefen for Gjøvikregionen og regionkoordinatoren for Hadeland. Fra mars 2014 har arbeidet vært organisert som eget prosjekt med Edvin Straume som prosjektleder. Prosjektet ledes av en styringsgruppe bestående av ordførende i medlemskommunene. Siden regjeringspartiene Høyre og Frp ikke har ordfører i noen av deltakerkommunene inneværende valgperiode er en representant fra dere fylkespartier i Oppland tatt med i styringsgruppa. Nittedal er eneste medlemskommune fra Akershus. For å ivareta deres interesser er kommunen representert både med ordfører og varaordfører i styringsgruppa. Prosjektet har også et arbeidsutvalg som består av regionsjefen i Gjøvikregionen, regionkoordinator for Hadeland og næringsansvarlig i Nittedal. Disse er også medlemmer av styringsgruppa. Styringsgruppa har de siste årene blitt ledet av Hilde Thorkildsen, ordfører i Nittedal. Harald Tyrdal, ordfører i Lunner, har vært nestleder. Mål: Målet for arbeidet har hele tiden vært å påvirke prosesser slik at Gjøvikbanen og Rv. 4 prioriteres med tilstrekkelige midler til utbygging og vedlikehold. Mye av innsatsen har vært rettet mot Nasjonal Transportplan som revideres hvert fjerde år. I siste prosjektplan var formålet med prosjektet formulert på følgende måte: Stor- Oslo Nord er samarbeidskommunenes verktøy for å påvirke prosesser slik at Stortinget vedtar en NTP med mest mulig midler til Gjøvikbanen og Rv 4. Formålet har vært konkretisert gjennom konkrete målsettinger for veg og bane. For Gjøvikbanen har målet vært redusert kjøretid, timesavgang til Gjøvik og dobbeltspor på strekningen Oslo-Roa, samt forlengelse og sammenknytning med Dovrebanen. For Rv.4 har målet vært utbygging som sikrer god framkommelighet, trafikksikker transport og gode løsninger for tettstedene våre. Mer detaljerte opplysninger om målet for samarbeidet finner du på s.5 i prosjektplanen for perioden august juni 2017 som følger som vedlegg til saken. Arbeidsform: Prosjektet har utviklet en medvirkning- og påvirkningsstrategi som signaliserer at vi ønsker å samhandle med alle aktører som kan bidra til utvikling av transportårene våre. Viktige punkter i denne strategien er: Informasjon og påvirkning av beslutningstakere. Samarbeid og påvirkning sammen med allierte (fylkeskommunene, Jernbaneforum Gjøvikbanen, Rv.4-Forum, Citylink m.fl.) Bevisst bruk av media. Nyhetsformidling og kronikker. Samarbeide med og påvirkning av transportetatene. Side 27 av 38

28 Sak 78/17 Gjennom denne måten å arbeide på har prosjektet bl.a. bidratt til at Jernbaneforum Gjøvikbanen finansierte utarbeidelsen av en «Mulighetsstudie for Gjøvikbanen». Denne er siden lagt til grunn for arbeidet med «KVU Jaren (Oslo) Gjøvik Moelv», som Jernbaneverket og Statens vegvesen presenterte i november i fjor. Denne arbeidsformen har også ført til samarbeid med andre banestrekninger rundt hovedstaden som ikke inngår i IC-satsingen. Dette samarbeidet har fått betegnelsen Citylink og omfatter kommunene som sokner til Kongsvingerbanen, Hovedbanen, Gjøvikbanen, Spikkestadbanen og banen til Kongsberg. Citylink fikk vi i løpet av 2016 utarbeidet følgende utredninger som understreker behovet for å bygge ut disse banestrekningene: Østlandsstjerna. Trafikkgrunnlag og infrastrukturtiltak (Civitas a/s) Godstransport på Citylink-banene (Logistikkutvikling) Trafikken på Citylink-banene. Sammenstilling av nytteberegninger (Logistikkutvikling) Prosjektet har bidratt med høringsuttalelser til alle aktuelle utredninger. I tillegg har prosjektet hvert år produsert flere kronikker som er publisert i regionens lokalaviser. Forventninger til kommende års statsbudsjett er hvert år sendt Samferdselsdepartementet. I tillegg har prosjektet hatt jevnlig kontakt med de mest sentrale samferdselspolitikerne på Stortinget og politisk ledelse i Samferdselsdepartementet. Mer detaljert informasjon om aktiviteten siste år framgår av vedlagte oppsummerende rapport som ble behandlet på styringsgruppas møte 28. mai i år. Resultater: Det er alltid vanskelig å vurdere hvordan et prosjekt har påvirket beslutninger om utvikling av veg og jernbaneprosjekter. Det er imidlertid grunn til å anta at prosjektet i hvert fall til en viss grad har bidratt til at følgende nå er vedtatt: Rv. 4: Roa Gran grense, inkl. utbedring forbi Lygna, planlagt oppstart Kjul Rotnes, planlagt oppstart Del av Oslopakke 3 KVU gjennomført for strekningen Jaren Moelv. Utgangspunkt for videre påvirkningsarbeid for utbedring av Rv 4 gjennom Gjøvik og på strekningen Gjøvik Mjøsbrua. Gjøvikbanen: Strømforsyningen på nordre del av banen utbedres. Nye Flirt-tog er satt i bestilling. Første tog tatt i bruk i september. Jernbanedirektoratet skal i løpet av året lage en plan for timesavgang til Gjøvik. 205 mill. avsatt til kryssingsspor i kommende 4-års periode. KVU gjennomført for hele banestrekningen. Utgangspunkt for videre påvirkningsarbeid, spesielt for vedtak om utbygging av dobbeltspor på strekningen Oslo Roa og for sammenknytning med Dovrebanen. Side 28 av 38