Styrking av det internasjonale arbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato U-82/12 Fylkesutvalet Fylkestinget Styrking av det internasjonale arbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn - kvifor satsing på internasjonalisering og større politisk engasjement i internasjonale fora? I T Konstitueringssak - oppfølging av internasjonaliseringsarbeidet i fylkeskommunen ( ), gjorde fylkestinget følgjande samrøystes vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at fylkesordførar og fylkesvaraordførar deltek på fylkeskommunen sine vegne i dei internasjonale samarbeidsfora. Fylkestinget får framlagt ei sak om korleis vi skal organisere det internasjonale arbeidet for å auke innsatsen og følgje opp den internasjonale strategiplanen i Møre og Romsdal. Denne saka er ei oppfølging av dette vedtaket. Det internasjonale arbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune er forankra i Strategi for internasjonalt arbeid i Møre og Romsdal fylke , som er vedtatt i fylkestinget. Fylkestinget behandla rapport på strategiplanen i sak T15-11 den Framlegg til ny strategiplan blir lagt fram på grunnlag av den nye Fylkesplanen Det er naturleg at vi i dette arbeidet også samordnar oss med den felles internasjonale satsinga som blir vedtatt i handlingsplanen for Vestlandsrådet. Tidlegare har fylkestinget vedteke at internasjonale prosjekt skal støtte opp om dei satsingar som fylket til ei kvar tid prioriterer ( , Strategi for internasjonalt arbeid). Møre og Romsdal har alltid vore eit utoverretta fylke med eit sterkt eksportretta næringsliv. Internasjonale nettverk, kunnskap om internasjonale tilhøve og deltaking i konkret internasjonalt samarbeid er viktig både i næringslivet, utdanningssystemet, kultursektoren og på andre område. Barn og unge må lære seg språk og kjenne til utviklinga i verda utanfor Norge. Dette er viktig både for at vi ikkje skal vere oss sjølve nok, og for at dei unge skal dyktiggjere seg for oppgåver på den internasjonale arbeidsmarknaden vi er ein del av. Når det gjeld næringslivet, har Innovasjon Norge oppgåver i høve til å støtte og tilrettelegge for bedrifter som vil etablere verksemd i andre land. Innovasjon Norge har no kontor i 30 land i alle verdsdelar. Fylkeskommunane eig 49% og er

2 Side 2 oppdragsgjevar for Innovasjon Norge. Både gjennom oppdrag til Innovasjon Norge og gjennom engasjement i ulike klyngeinitiativ er internasjonalisering og nye marknader viktig fokus. Kommunane og fylkeskommunen har ansvar for mange tenestetilbod og for tilrettelegging for næringsutvikling i sin region. Fylkeskommunen har dessutan ansvar og oppgåver som regional utviklar i samspel med kommunar, næringsliv og organisasjonar. Oppgåvene til fylkeskommunen omfattar å påverke nasjonale og internasjonale rammevilkår, legge tilrette for nyetableringar og eksisterande bedrifter, og tiltak for å auke attraktiviteten til byar og tettstader i fylket. Til dømes er både næringsretta utdanningstilbod og satsing på by- og tettstadsutvikling viktig for å sikre tilgang på arbeidskraft og kompetanse til næringslivet. Fylkeskommunen har også ei rolle som støttespelar for kommunane på område der mange kommunar ikkje har ressursar til å bygge opp eigen kompetanse og tiltaksapparat. Internasjonalt samarbeid, programmuligheter samt kompetanse om EU og EØS-avtalen (til dømes reglane for statsstøtte og offentlege innkjøp) og korleis dette påverkar rammevilkåra til kommunar og næringsliv er døme på slike saksfelt. Kommunane er difor ei viktig målgruppe for den fylkeskommunale innsatsen i det internasjonale arbeidet. EØS-utgreiinga Utenfor og innenfor (NOU,2012:2) har eit eige kapitel om kva EØS avtalen inneber for norske regionar/fylkeskommunar, og korleis fylkeskommunane har utvida sitt internasjonale engasjement etter inngåing av denne avtalen. Etablering av eigne regionale Brusselkontor, som Vest-Norges Brusselkontor (VNB), blir og sett på som eit uttrykk for dette engasjementet. Møre og Romsdal har som medeigar i dette kontoret, høve til å påverke korleis kontoret kan arbeide for å styrke EU-kompetansen i vårt fylke. I EØS-utgreiinga blir det peika på at mange fylkeskommunar er blitt svært aktive i høve til ulike Interreg-program, som er EU si satsing på regionane. Møre og Romsdal fylkeskommune har delteke i tre Interregprosjekt dei siste åra (sjå side 3). I NOU en blir det dessutan framheva at som utanforland er det viktig at Norge nyttar tilgjengelege påverknadskanalar, og at mange fylkeskommunar nyttar medlemskap i organisasjonar som CPMR/Nordsjøkommisjonen, European Assembly of Regions (AER) og Euromontana som kanalar for å påverke policyutforminga i EU. Spesielt gjeld dette område som er sentrale for Norge og kystfylka, mellom anna maritim og marin politikk. Internasjonale areaner for politikkutvikling Møre og Romsdal fylkeskommune er medlem av CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) som er ein medlemsorganisasjon for maritime utkantregionar i Europa. CPMR har medlemar frå 160 regionar frå 28 land, og har stor innverknad på politikkutforminga i EU når det gjeld maritime spørsmål. CPMR og den geografiske underkommisjonen Nordsjøkommisjonen (NSC) er politisk styrte organisasjonar. Møre og Romsdal fylkeskommune er og medlem i Nordsjøkommisjonen (NSC) og deltek i ulik grad i dei tematiske undergruppene her. Nordsjøkommisjonen har medlemer frå 35 regionar. Nordsjøkommisjonen med tematiske undergrupper er politiske interesseorganisasjonar og arenaer for europeiske regionale styresmakter. Nordsjøkommisjonen søkjer å påvirke utforminga av EU/EØS-politikken mellom anna i samband med Nordsjøstrategien 2020, og frontar interessene til dei maritime regionane inn mot ulike EU-organ. Erfaringsutveksling, felles ideutvikling og utvikling av konkrete samarbeidsprosjekt er ein annan viktig del av arbeidet i slike organisasjonar. Nordsjøkommisjonen og Nordsjøprogrammet Interreg har

3 Side 3 felles årskonferanse i Bremen/Bremerhaven juni 2012 under temaet Creating Climate for Change. NSC har sitt årsmøte i tilknytning til denne konferansen 20.juli. CPMR har sin årskonferanse om hausten. Det er ofte fylkesordførarane som deltek her. Det har vist seg at utbyttet ved medlemskapet i slike organisasjonar er lite om ein berre deltek på generalforsamlingane. Ein bør og delta i tematiske undergrupper der politikken blir utforma og prosjektsamarbeid utvikla. Fylkeskommunar som har satsa sterkt på det internasjonale arbeidet deltek i større grad i ulike internasjonale fora både med representasjon frå politisk og administrativt nivå. Aktiv deltaking gir større utbytte i form av ny kompetanse, nye nettverk og politisk påverknad. Det handlar mykje om å delta i strategiske diskusjonar på ulike tematiske satsingsområde, og bidra til gjensidig erfaringsutveksling og ideutvikling. Organisering og satsingar i det internasjonale arbeidet Det internasjonale arbeidet i fylkeskommunen er basert på aktiv deltaking frå alle dei relevante avdelingane og frå politiske hald (s.11 i strategiplanen). Det er etablert ei internasjonal gruppe i sentraladministrasjonen der alle avdelingane deltek for utveksling av erfaringar og utvikling av planar og prosjekt. Regional- og næringsavdelinga har etablert ei internasjonal gruppe med 2,5 årsverk. Medarbeidarane i internasjonal gruppe skal bidra til å bygge opp kompetanse om internasjonale tilhøve i heile den fylkeskommunale organisasjonen og hos samarbeidspartar. Spesielt gjeld dette utviklinga i EU/EØS, og korleis dette påverkar rammevilkåra for regional utvikling i fylket, samt muligheter for internasjonalt samarbeid. Gruppa skal vere pådrivar og ei støtte for auka internasjonal aktivitet i fylkeskommunen og hos samarbeidspartar. Den internasjonale aktiviteten til fylkeskommunen handlar både om deltaking i internasjonale prosjekt og om deltaking på ulike internasjonale arenaer og i ulike organisasjonar. Møre og Romsdal fylkeskommune har delteke i tre EU-prosjekt som er/blir avslutta i løpet av fjoråret og dette året: Stratmos, EfficienSea og Coast Alive! StratMoS (07-11), Motorways of the Sea Strategic Project, var eit EU- prosjekt under Nordsjøprogrammet. Prosjektet hadde som overordna mål om å utvikle effektiv, trygg og berekraftig transport for Nordsjøområdet (Northern Maritime Corridor), og få meir gods over frå veg- til sjøtransport. I prosjektet var målet å få opp ei sjøvegs godsrute mellom Kristiansund/Hitra og Zebrügge havn i Belgia. Dette målet vart ikkje nådd i prosjektperioden, men deltaking i prosjektet har gitt viktig læring om krav til prosedyrer for etablering av kommersielle ruter. Dette arbeidet held fram i regi av Kristiansund Hamn. EfficienSea (09-12), Efficient, Safe and Sustainable Transport at Sea, hadde som mål å betre tryggleiken til sjøs og å ta vare på miljøet langs kysten. Prosjektet låg under Interreg IVB Østersjøprogrammet, og var eit samarbeid mellom fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen, Runde Miljøsenter og Kystverket for å utvikle dynamiske, sensitive kart for sårbare kystsoner. Her har spesielt samarbeidet mellom Runde Miljøsenter og Universitetet i Gdansk gitt gode resultat. Målet er å legge skipstrafikken utanfor område der denne kan skape ulike miljøproblem i høve til fugle- og anna dyreliv. Coast Alive! (09-12) blir avslutta i september 2012, og er eit prosjekt i Nordsjøprogrammet som tek for seg utfordringar med folkehelse og auka bruk av

4 Side 4 kultur- og naturarven langs Nordsjøområdet. Prosjektet er kopla til friluftsprosjektet i God Helse-satsinga til fylkeskommunen der ein har etablert og gitt felles merking av sykkel- og gangstiar ( Tiltaka i prosjektet blir utvikla i koplinga mellom naturarv, kulturarv og friluftsliv, både med tanke på ivaretaking og bruk av natur- og kulturområde, helseførebyggande arbeid og næringsutvikling. Folkehelse og rusførebyggande arbeid har vore temaet i eit prosjektsamarbeid med Karelen i Russland. Kompetansesenter Rus Midt-Norge (KoRus), har i samarbeid med God Helse-programmet utvikla modellar for rusførebyggande arbeid. Tema er førebyggande folkehelsearbeid og ein har nytta eit familieperspektiv i rusfeltet, med vekt på barn og unge og andre pårørande til rusavhengige. Aktiv ungdom er eit lågterskelprogram i EU for uformell læring med tiltak som gruppeutveksling og ungdomsleiaropplæring. Aktiv ungdom har eit nasjonalt kontor knytt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det er no lagt opp til ei styrking av innsatsen frå Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2012, for at fleire unge her i fylket skal få ta del i slike tiltak. Det er gjennomført fleire work-shop for ungdom om dette programmet her i fylket. Målsettinga med Aktiv Ungdom er å styrke ungdom sitt aktive medborgarskap, deltaking og samfunnsengasjement; å styrke ungdom sin internasjonale forståing, toleranse og solidaritet; og å styrke ungdomsarbeidet i Europa og bidra til økt europeisk samarbeid på ungdomsfeltet. For å styrke utdanningssamarbeidet, er det sett av ei halv stilling til internasjonalisering i utdanningsavdelinga, spesielt med sikte på å få fleire lærlingar med på utvekslingsordninga i Leonardo og andre program. I skoleåret deltok 26 lærlingar og 905 elevar i utvekslingsprogram. Dei fleste vidaregåande skolane er aktive i internasjonalt arbeid, både med studieturar, utvekslingar og ulike prosjekt. Haram vgs har til dømes etablert eit godt samarbeid med Armadale Academy i Edinburgh der ein klasse norske elevar får gjennomføre vg2 ved skolen kvart år. Lærarutveksling er ein del av avtalen. Frå hausten 2012 får elevar ved Molde og Ålesund vidaregåande skolar tilbod om kinesisk språkopplæring. Spjelkavik vidaregåande skole har fått godkjenning som International Baccalaureate (IB) med oppstart hausten I tillegg har fylkeskommunen medverka til etablering av internasjonal grunnskoleopplæring ved etablering av Ålesund International School. Arbeidet framover Framover er det fleire satsingar som kan vere aktuelle å kople til internasjonale prosjekt, mellom anna byutvikling, klimaendringsutfordringane og fornybar energi, og ulike kultur- og samferdselsprosjekt. Nye prosjekt krev ein relativt stor arbeidsinnsats i høve til planlegging, mobilisering av partnarar lokalt og partnarsøk internasjonalt. Sjølve søknadsutforminga er og arbeidskrevjande. Vellukka prosjekt og sikring av fagrelevant kompetanseoppbygging, krev at fagavdelingane tek eit hovudansvar for gjennomføring og rapportering. Internasjonale gruppe vil ha ein støttefunksjon i delar av denne prosessen. I den neste strategiplanen for det internasjonale arbeidet som blir lagt fram på grunnlag av den nye vedtekne fylkesplanen ( ), vil fylkesrådmannen rå til at støtte til og samarbeid med kommunane skal ha høg prioritet. Mellom anna skal vi vidareutvikle den årlege konferansen i samarbeid med KS, der kommunane er

5 Side 5 hovudmålgruppe. Mange kommunar finn det vanskeleg å sette av tid til internasjonalt arbeid. Starthjelp i form av rettleiing og støtte til partnarsøk og søknadsskriving kan vere eitt bidrag frå fylkeskommunen. Fylkesrådmannen tek sikte på å nå fleire kommunar ved å arrangere regionvise dialogmøte for å avklare behov og ønsker i høve til eit gjensidig samarbeid om internasjonalt arbeid. Vidare i denne saka vil vi ha eit hovudfokus på det fylkespolitiske engasjementet i internasjonalt arbeid, først og fremst deltaking i CPMR og den geografiske undergruppa Nordsjøkommisjonen med underliggjande tematiske grupper. Vurdering deltaking i internasjonale organisasjonar Som nemnt er Møre og Romsdal medlem i CPMR og Nordsjøkommisjonen. Møre og Romsdal Fylkeskommune er dessutan medeigar i Vest-Norges Brusselkontor og har no eit medlem i styret. Fylkesordføraren representerer fylkeskommunen på årsmøtet. Dessutan er Samferdselsavdelinga med i Nordisk Transportpolitisk Nettverk som møtest to gonger årleg. Frå i år er det også valt politiske representasjon frå fylkeskommunen til dette forumet. Fylkeskommunar i Norge er medlem i ulike organisasjonar, og dei fleste kystfylka er medlem i CPMR og Nordsjøkommisjonen. Andre organisasjonar er Euromontana (Oppland og Telemark fylkeskommunar er medlem) og AER (Assembly of European Regions mellom anna er Nordland,Telemark og Oppland medlem). I denne saka vil vi konsentrere oss om deltaking i CPMR og NSC. Nokre fylkeskommunar prioriterer internasjonalt arbeid sterkt, og dei er kjenneteikna av både å sette av fleire årsverk i sentraladministrasjonen til føremålet, og å ha ei aktiv politisk deltaking i ulike internasjonale fora, der ein og tek på seg verv og ansvar som sekretariat. I tillegg har dei tradisjon for, og såleis bygd opp kompetanse i deltaking i internasjonale prosjekt. Døme på slike fylkeskommunar er Telemark, der tidlegare fylkesordførar, no styreleiar i KS, Gunn Marit Helgesen til kommande årsmøte har vervet som president i Nordsjøkommisjonen og der administrasjonen har sekretariatsfunksjonen. Telemark fylkeskommune har 4 årsverk i sentraladministrasjonen til internasjonalt arbeid. Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommunar har felles internasjonal strategi. Dei har ikkje vore aktive i undergruppene i Nordsjøkommisjonen verken frå politisk eller administrativt hald dei siste åra. Dei to fylkeskommunane har prioritert Midtnordenkomiteen. Som nabofylke til eit EU-land har dei tilgang på Interreg IV A midlar som skal gå til nabolandssamarbeid. Sør-Trøndelag har tatt på seg ei koordineringsrolle i høve til det nasjonale Kinanettverket. Sør-Trøndelag fylkeskommune har 4,5 årsverk og Nord-Trøndelag fylkeskommune har 3 årsverk i sentraladministrasjonen til internasjonalt arbeid. Hordaland fylkeskommune har ein stab på 7 stillingar til internasjonalt arbeid. Dei har stor prosjektaktivitet og deltek i mange nettverk. Hordaland fylkeskommune har vedteke å styrke si politiske deltaking i CPMR/Nordsjøkommisjonen, mellom anna med representasjon både frå opposisjon og posisjon (vedtak i fylkesutvalet ). Rogaland fylkeskommune har om lag 7 årsverk knytt til ulike internasjonale oppgåver i utdanning, internasjonale organisasjonar og prosjekt. Fylkesordføraren er styremedlem i Nordsjøkommisjonen og Rogaland

6 Side 6 fylkeskommune har og visepresident i Innovation & Education Group og sekretariatsfunksjonen for dei to tematiske undergruppene Innovation & Education Group og Culture & Tourism Group. Hedmark, Oppland og Nordland fylkeskommunar har og politiske verv i ulike organisasjonar. På den andre sida har til dømes Sogn og Fjordane fylkeskommune berre ½ årsverk til koordinering av internasjonalisering i sentraladministrasjonen, og Oppland fylkeskommune har 2 årsverk i sentraladministrasjonen til det internasjonale arbeidet. Vi kan såleis slå fast at fylkeskommunane prioriterer dette arbeidet ulikt og med ulik vekt på politisk og administrativ deltaking og engasjement. Tematisk fokus i CPMR og Nordsjøkommisjonen Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) vart oppretta i 1973 for å tale dei maritime utkantsregionane si sak ovanfor nasjonale styresmakter og EU. Fokus i CPMR er sett på på utvikling av tilhøvet mellom sentrum og periferi og ei balansert utvikling i regionane. Medlemane er i hovudsak perifere kystregionar i Europa. Aktiviteten finn stad i dei seks geografiske underkommisjonane: Atlantic Arc Balkan and Black Sea Islands Intermediterranean Baltic Sea (Østersjøkommisjonen) North Sea (Nordsjøkommisjonen) Møre og Romsdal fylkeskommune har delteke både frå administrativt og til dels politisk hald på generalforsamlingane i CPMR og Nordsjøkommisjonen. Fylkeskommunen har delteke i den tematiske undergruppa Innovation & Education frå administrasjonen si side. Andre tematiske undergrupper er Culture & Tourism Group, Marine Resources Group, Transport Group og Sustainable Development Group. Temagruppene skal både arbeide med politikkutforming og utarbeide forslag til konkrete samarbeidsprosjekt. Arbeidet med ein samla Nordsjøstrategi (NSR 2020) som eit bidrag til EU-strategien Europe 2020 er høgt prioritert i Nordsjøkommisjonen. Dei tematiske undergruppene skal bidra i arbeidet med handlingsplanar i strategien. I Nordsjøstrategien er disse tema prioritierte: 1. Forvalting og utvikling av marine og maritime ressursar (maritim/marin arealplanlegging, utnytting av maritime/marine ressursar, samarbeidsfora for brukarar av hav- og sjøområda). 2. Auka tilgjenge og reinare transport (utvikling av multimodale transportkorridorar og stimulering av godsoverføring frå veg til sjø, førebu multimodale logistikkjeder, kombinering av ulike transportårer, rein transport og sjøfart). 3. Handtering av klimaendringane(tilpassingstiltak, lågkarbonteknologiar og energieffektivisering, fornybar energi og energinettverk for Nordsjøen 4. Attraktive og berekraftige lokalsamfunn (konkurranseevne, maritime klynger, kultur og turisme, demografiske spørsmål, kompetanseutvikling, utdanning og sysselsetting). Stimulering av innovasjon, fremragande prestasjonar og berekraft skal vere gjennomgåande perspektiv i strategien. Fylkesutvalet vedtok mellom anna i ein

7 Side 7 høyringsuttale på strategidokumentet (U-121/11) den , at Møre og Romsdal fylkeskommune: - Støttar Nordsjøkommisjonen sitt initiativ til å få utarbeidd ein EU-strategi for Nordsjøregionen. Ein slik strategi kan etter fylkesutvalet si oppfatning bidra til å styrke samarbeidet, effektivisere politikkutforminga og auke verdien for offentlege og private midlar som blir investert i regionen. - Sluttar seg til høyringsdokumentet sine fem prioriterte område og konstaterer at den tematiske profilen korresponderer godt med fylkeskommunen sine ansvarsområde. Dei prioriterte områda harmonerer også godt med kompetansefeltet til forskingsmiljøa og næringslivet i Møre og Romsdal. Vedtaket gir er eit godt grunnlag for vidare prioritering i det internasjonale arbeidet. Føresetnader for større politisk engasjement Det internasjonale arbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune har i stor grad vore dreve av nokre få i administrasjonen, både når det gjeld prosjekt og deltaking i ulike fora. Skal vi bygge kompetanse i eigen organisasjon, må arbeidet vere forankra på fagavdelingsnivå, og skal vi utnytte det politiske handlingsrommet, må arbeidet forankrast politisk. Det er viktig at ein politisk er godt informert om det internasjonale arbeidet, har kjennskap til og er aktive deltakarar i diskusjonane i aktuelle internasjonale fora som er viktige for vår region. I arbeidet med denne saka har det vore gjennomført korte møte med leiing og faglege medarbeidarar med erfaring frå internasjonalt arbeid i avdelingane. Drøftinga dreide seg om to tema: 1) Føresetnader for politisk og administrativ deltaking i internasjonale organisasjonar og prosjekt, og 2) Rolleavklaring og behov for støtte frå internasjonal gruppe. Hovudtilbakemeldinga frå møta er at ei styrking av det internasjonale arbeidet i fagavdelingane føreset at det blir sett av ressursar til dette arbeidet. Oppsummering og tilråding Internasjonalt arbeid er krevjande det går med tid til førebuing, nettverksbygging og reising. Ikkje minst er det arbeidskrevjande å delta i internasjonale prosjekt. Det syner seg likevel at fylkeskommunar som har sterke tradisjonar i å arbeide internasjonalt, har bygd opp rutinar og kompetanse som gjer at terskelen blir lågare etter kvart. Politisk deltaking i diskusjonen i ulike internasjonale fora vil gi det internasjonale arbeidet i fagavdelingane ei sterkare forankring. Dette vil kreve at administrasjonen følgjer opp og støttar den politiske deltakinga. Fylkesrådmannen meiner at ei styrking av det faglege og politiske engasjementet, bør skje ved at fagavdelingane tek sterkare del i dette arbeidet. Det vil sikre at ein får kompetanseoppbygging knytt til dei ulike prioriterte fagområda i fylkeskommunen. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek å styrke det internasjonale arbeidet i fylkeskommunen ved at: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune styrker sitt engasjement i CPMR og Nordsjøkommisjonen. 2. Fylkesordføraren, eller den han utnemner, møter som fylkeskommunen sin representant på årsmøta i CPMR og Nordsjøkommisjonen.

8 Side 8 3. Sektorutvala vel representantar til dei aktuelle tematiske undergruppene i Nordsjøkommisjonen. 4. Fylkesrådmannen vil prioritere ressursar til å støtte eit auka politisk engasjement i internasjonale organisasjonar og deltaking i internasjonale prosjekt. Ottar Brage Guttelvik Bergljot Landstad fylkesrådmann regional og næringssjef