INTERNASJONAL STRATEGI FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE,

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Internasjonal seksjon Arkivsak Arkivnr. 503 Saksh. Lillefjære, Charlotte Saksgang Kultur- og ressursutvalet Opplærings- og helseutvalet Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato INTERNASJONAL STRATEGI FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE, SAMANDRAG Den eksisterande internasjonale strategien for Hordaland fylkeskommune vart vedtatt i fylkestinget 18. mars Denne strategien var gyldig for perioden Ei arbeidsgruppe sett saman av representantar frå Regionalavdelinga, Samferdselsavdelinga, Opplæringsavdelinga og Kultur- og idrettsavdelinga, leia frå Internasjonal seksjon/regionalavdelinga har utforma forslag til ein ny internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune for perioden Dei har og laga ein statusrapport for Hordaland fylkeskommune sitt internasjonale arbeid i perioden , samt forslag til generelle tiltakspunkt for Hordaland fylkeskommune sitt internasjonale arbeid for perioden Det er foreslått tre overordna prinsipp for det internasjonale arbeidet: a) Internasjonalt arbeid skal vere ein integrert del av Hordaland fylkeskommune sin innsats for å utvikle hordalandssamfunnet. Arbeidet skal vere knytt til fylkeskommunen sine oppgåver kultur, samferdsel, regional utvikling, opplæring og helse. b) Hordaland fylkeskommune skal og bidra i internasjonalt samarbeid på regionalt nivå for å løyse globale utfordringar, til dømes utfordringar knytt til klima, transport, demografiske endringar og sosial inkludering. c) Hordaland fylkeskommune skal ha eit aktivt samarbeid med sentrale aktørar i det internasjonale arbeidet; kommunane, kompetanseinstitusjonane og næringslivet, samt institusjonar og organisasjonar.

2 Det er utforma to målsettingar. Det internasjonale arbeidet skal bidra til 1) Ei berekraftig utvikling av Hordaland som ein attraktiv og konkurransedyktig region 2) At ungdom får internasjonal kompetanse, erfaring og medansvar Strategiane for å oppnå desse målsetningane er som følgjer: 1. Samarbeide internasjonalt for å løyse felles regionale utfordringar 2. Påverke rammevilkåra for hordalandssamfunnet 3. Mobilisere sentrale aktørar i Hordaland til å delta i internasjonale aktivitetar 4. Auke den internasjonale kompetansen 5. Vidareutvikle den faglege kompetansen gjennom internasjonal erfaringsutveksling FORSLAG TIL INNSTILLING - Fylkestinget vedtek Strategi for det internasjonale arbeidet slik den ligg føre - Fylkestinget gir si støtte til den overordna tiltaksplanen for det internasjonale arbeidet i Hordaland fylkeskommune, slik den ligg føre Johnny Stiansen Kst. Fylkesrådmann Matti Torgersen Kst. Regionaldirektør Vedlegg: 1. Internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune, Status for det internasjonale arbeidet i Hordaland fylkeskommune 3. Døme på gevinstar av det internasjonale arbeidet 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Innleiing Eit internasjonalt Hordaland Hordaland har alltid vore ope mot resten av verda, både gjennom internasjonal handel, kultur og akademia. Dei siste åra er den internasjonale orienteringa blitt forsterka. Sjølv om vi er ein del av ei globalisert verd, er det særleg mot Europa vi har fått ei sterkare tilknyting. EØSavtalen, og dei 73 andre avtalane som Noreg har underteikna med EU, gjer oss meir enn nokon gong til ein integrert del av Europa, sjølv om vi ikkje er medlem av EU. EU/EØS påverkar norsk næringsliv og norsk kommunesektor kvar einaste dag. På oppdrag frå KS utarbeidde Norsk Institutt for By- og Regionsforsking (NIBR) i 2008 en rapport som syner at 7 av 10 saker i kommune- og fylkesstyre blir påverka av EØS-avtalen. Stortingsmelding 5 ( ) «EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU» vart lagt fram i oktober 2012 og er Regjeringa si oppfølging av NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor» (Europautgreiinga). Medverknad og kompetanse er sentrale stikkord i denne. Regjeringa konkluderer mellom anna med at: God forvaltning av Norges avtaler med EU forutsetter bevissthet og kunnskap om hvilket handlingsrom vi har. Regjeringen vil derfor arbeide for å styrke EU/EØS-kompetansen på alle nivå i forvaltningen gjennom opplæringstiltak og bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse». Alt dette er utviklingstrekk som gjer at Hordaland fylkeskommune har hatt, og framleis vil ha, eit aktivt internasjonalt engasjement, basert på kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og internasjonal samhandling. Det internasjonale arbeidet skal derimot alltid vere ein integrert del av fylkeskommunen sine oppgåver. Ein ny internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune Den gjeldande internasjonale strategien for Hordaland fylkeskommune vart vedtatt av fylkestinget 18. mars 2009 og gjeld for perioden 2009 til Ei arbeidsgruppe sett saman av representantar frå Regionalavdelinga, Samferdselsavdelinga, Opplæringsavdelinga og Kultur- og idrettsavdelinga, leia frå Internasjonal seksjon/regionalavdelinga har utforma forslag til ein ny internasjonal strategi for Hordaland fylkeskommune for perioden Arbeidet er lagt opp som ei revidering av den eksisterande strategien og vil derfor ikkje representere eit nytt system. Den foreslåtte strategien skil seg frå den gjeldande på følgjande punkt: Meir fokus på kompetanseheving, både fagkompetanse og internasjonal kompetanse (med særleg fokus på språk og EU/EØS-kunnskap), både for tilsette, elevar/lærlingar og politikarar Større vekt på at internasjonale prosjekt skal vere konkret knytt opp mot målsettingar og oppgåver i Hordaland fylkeskommune. Understreker at Hordaland fylkeskommune òg skal delta i internasjonalt samarbeid for å løyse meir globale utfordringar. Dette kan m.a. bety å delta i prosjekt som ikkje på kort sikt ser ut til å løyse utfordringar i Hordaland, men der vår konkrete kunnskap eller erfaring vert etterspurd, t.d. i prosjekt finansiert med EØS-midlar. Meir eksplisitt på at fylkeskommunen skal trekkje andre aktørar i Hordaland aktivt inn i det internasjonale arbeidet. Dette gjeld spesielt kommunane, kulturinstitusjonane og næringslivet. Strategien understrekar at i tillegg til å ta dei med i prosjekt der vi sjølv er 3

4 med, bør vi òg søke å mobilisere og gi råd i høve til andre prosjekt og aktivitetar som er viktige for utviklinga av hordalandssamfunnet. Det geografiske fokus er uforandra frå førre periode, med eit fokus på dei etablerte samarbeidsregionane og samarbeid med andre regionar gjennom Nordsjøkommisjonen. Fylkesrådmannen meiner det bør gjennomførast ei evaluering av samarbeidet som vi har med dei ulike regionane per i dag (sjå tiltaksdelen). På grunnlag av ei slik evaluering kan ein ta stilling til kor stor vekt ein bør leggje på samarbeidet med dei ulike regionane og om vi bør utvide samarbeidet til andre regionar. Ikkje lenger særlege tematiske prioriteringar. Den internasjonale strategien frå hadde fire prioriterte tema: Ungdom utdanning og kulturutveksling, Kunnskapsbasert innovasjon, Klima, energi og miljø og Sjøretta aktivitetar. Desse temaa var formulert på bakgrunn av tema og problemstillingar som var aktuelle på det tidspunktet. I løpet av perioden har det vore fleire prosjekt innanfor desse temaa. Det er derimot vanskeleg å vurdere om dette har skjedd fordi dei var prioriterte tema i den internasjonale strategien eller om dei vil ha kome uansett (nettopp fordi dei var aktuelle tema). I det nye forslaget er det ikkje skissert nokre særskilte prioriterte tema for det internasjonale arbeidet. Det ligg til grunn at det er fylkeskommunen sine oppgåver og dei regionale planane og prioriteringane som gjeld for desse, som skal være styrande for dei internasjonale aktivitetane. 2. Statusrapport for Hordaland fylkeskommune sitt internasjonale arbeid Den gjeldande internasjonale strategien for Hordaland fylkeskommune vart vedtatt av fylkestinget 18. mars Denne strategien har dermed vore styrande for dei internasjonale aktivitetane i 2009, 2010, 2011 og Arbeidsgruppa var bedt om å sjå på omfang og gevinstar av dette arbeidet. Dei fire fagavdelingane der det meste av den internasjonale aktiviteten i Hordaland fylkeskommune finn stad, er Regionalavdelinga, Samferdselsavdelinga, Kultur- og idrettsavdelinga og Opplæringsavdelinga, inkludert dei vidaregåande skolane. Til grunn for denne gjennomgangen ligg ei kort spørjeundersøking blant avdelingsog seksjonsleiarar i desse avdelingane og dokumentasjon av gjennomførte aktivitetar. Omfang av dei internasjonale aktivitetane Den gjeldande strategien legg opp til internasjonale aktivitetar innan følgjande hovudkategoriar: a) internasjonale organisasjonar, b) samarbeidsregionar, c) program- og prosjektsamarbeid, d)vest-norges Brusselkontor og e) anna internasjonalt arbeid. Under anna internasjonalt arbeid kjem mellom anna «utanlandsklassar», som er eit tilbod til elevar ved vidaregåande skole i Hordaland om å ta eit skoleår i utlandet. Dette er dei primære «verktøya» fylkeskommunen har på det internasjonale feltet. Denne inndelinga vert og brukt i all rapportering. Vi har god dokumentasjon av alle dei internasjonale aktivitetane for desse åra gjennom dei internasjonale nyheitsbreva som skildrar aktivitetane for kvart halvår 1. I tillegg til dette er det laga eigne internasjonale årsmeldingar, ein meir omfattande for 2009 og meir oversiktsprega for 2010 og Alle nyheitsbreva er å finne på 4

5 Både Regional- og Kultur- og idrettsavdelinga har leia store europeiske prosjekt under Interreg-programmet 2, og støttar i tillegg prosjekt gjennom eksterne partnarar. Samferdselsavdelinga har vore med i to europeiske interregprosjekt, om enn på eit lågare aktivitetsnivå enn dei to andre avdelingane. Opplæringsavdelinga har dei fleste av aktivitetane sine gjennom skolane 3, men er og direkte med i prosjekt innan det europeiske Comenius Regio-programmet. Med mulegheit til å ta eit fullt skoleår seks ulike stader i Europa («Normandie-klassen» vart oppretta i inneverande periode) er Hordaland leiande i Noreg på «Utanlandsklassar». To europeiske program det har vore satsa særleg på i Hordaland fylkeskommune er Aktiv Ungdom (for ikkje-formalisert læring for ungdom) og Leonardo da Vinci (under Programmet for Livslang Læring). Innanfor begge desse programma har Hordaland hatt god utteljing både i form av tildelte midlar og tal på elevar, lærlingar og andre som har fått høve til internasjonal erfaring. I 2012 var Hordaland det fylket som fekk den største tildelinga på dei tre sektorprogramma Leonardo da Vinci, Comenius og Grundtvig, men sett i høve til folketalet var vi nummer fire. Omfanget av aktivitetane blir oppfatta anten som passeleg eller for lite av leiarane i fylkesadministrasjonen. Her deler dei seg om lag på midten. Forklaringane er at det anten ikkje har vore ressursar til meir aktivitet eller at det bevisst ikkje har vore prioritert. Ingen meiner at omfanget er for stort. Det skulle bety at det i nokre avdelingar og seksjonar er eit potensiale for auka aktivitet innafor gjeldande økonomiske rammer. Ei kortfatta oversikt over aktivitetane ligg vedlagt (vedlegg 1). Gevinstar av det internasjonale arbeidet Effektane av det internasjonale arbeidet viser seg å henge nært saman med i kva grad det har vore prioritert. Dei avdelingane som har ei klar prioritering, melder at dei internasjonale aktivitetane har gitt «perspektiv, inspirasjon og kunnskap», mens der det har vore meir tilfeldig er tilbakemeldinga at det har vore nyttig for enkeltmedarbeidarar, men har gitt mindre til avdelinga sine målsettingar som heilskap. Aktive seksjonar trekker fram eksempel som «hente inn inspirasjon og sjå kritisk på korleis vi løyser oppgåvene», «kunnskap og inspirasjon gjennom fagleg samarbeid» og «auka kompetanse på internasjonale fagspørsmål og prosjektkompetanse som stør fylkeskommunen sine prioriterte satsingar». Døme på gevinstar av internasjonale aktivitetar finst i det vedlagte dokumentet (vedlegg 2). Målsettingane i den internasjonale strategien er relativt godt kjende blant avdelingsleiarane, men i mindre grad blant seksjonsleiarane. Dette kan vere eit uttrykk for dårleg informasjon, men kan og skuldast at den ikkje kjennast å ha relevans for arbeidet i seksjonen. Vidare opplever to av fire avdelingsleiarar, men berre eit fåtal av seksjonsleiarane at den internasjonale strategien har medverka til betre måloppnåing. Det blir likevel peika på at den internasjonale strategien gjev ei nyttig klargjering av dei ulike virkemidla i det internasjonale arbeidet Dette fortel oss at samstundes som det er eit klart potensiale for gevinstar for fylkeskommunen gjennom å delta i internasjonalt samarbeid, er det viktig at desse 2 Interreg er EU sitt program for å fremje sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionale samarbeidsprosjekt 3 Årlege rapportar over skolane sine internasjonale aktivitetar er lagt fram for Opplæring- og Helseutvalet 5

6 aktivitetane bygger opp under målsettingane som Hordaland fylkeskommune har for sitt arbeid. Internasjonale prosjekt må vereein del av arbeidet med å løyse fylkeskommunen sitt samfunnsoppdrag. Ein internasjonal strategi må ikkje berre gje klare strategiske føringar, den må og opplevast relevant for dei einingane som utfører oppgåvene og må kommuniserast ut på ein klar måte. 3. Internasjonal strategi Prinsipp for det internasjonale arbeidet Internasjonalt arbeid skal vere ein integrert del av Hordaland fylkeskommune sin innsats for å utvikle hordalandssamfunnet. Arbeidet skal vere knytt til fylkeskommunen sine oppgåver kultur, samferdsel, regional utvikling, opplæring og helse. Hordaland fylkeskommune skal og bidra i internasjonalt samarbeid på regionalt nivå for å løyse globale utfordringar, til dømes utfordringar knytt til klima, transport, demografiske endringar og sosial inkludering. Hordaland fylkeskommune skal ha eit aktivt samarbeid med sentrale aktørar i det internasjonale arbeidet; kommunane, kompetanseinstitusjonane og næringslivet, samt institusjonar og organisasjonar. Mål Det internasjonale arbeidet skal bidra til: A. Ei berekraftig utvikling av Hordaland som ein attraktiv og konkurransedyktig region. B. At ungdom får internasjonal kompetanse, erfaring og medansvar Strategiar 1. Samarbeide internasjonalt for å løyse felles regionale utfordringar Ved å samarbeide internasjonalt kan vi finne løysingar på utfordringar som enten er felles for fleire (som t.d. fråfallsproblematikk eller organisering av kollektivtrafikken) eller utfordringar som går på tvers av regions- og landegrenser (som t.d. klimautfordringar). Europeiske samarbeidsprogram gir oss ein effektivt reiskap for slik samhandling. Vi må sikre at bruken av slike program er i samsvar med dei mål og prioriteringar som til ei kvar tid gjeld for Hordaland fylkeskommune. Vi bør i størst mogleg grad sørgje for å trekkje med oss andre regionale aktørar. Vi bør òg vurdere å samarbeide med dei andre vestlandsfylka om deltaking i internasjonale prosjekt for å få større tyngde og gjennomslagskraft Hordaland fylkeskommune skal og kunne delta i internasjonalt samarbeid som etterspør kompetanse som vår organisasjon innehar og der dette er klårt definert, til dømes prosjekt med EØS-midlar og prosjekt i andre verdsdelar. 2. Påverke rammevilkåra for hordalandssamfunnet For å kunne vere med å påverke den europeiske politikkutforminga som har innverknad på utviklinga av hordalandssamfunnet, er det viktig at vi har eit høgt engasjement i europeiske organisasjonar, med særleg fokus på Nordsjøkommisjonen som er den viktigaste for Vestlandet. Vi bør og nytte kunnskap og erfaring vi får frå internasjonalt arbeid til å påverke nasjonal politikk 6

7 3. Mobilisere sentrale aktørar i Hordaland til å delta i internasjonale aktivitetar Som regional utviklingsaktør vil Hordaland fylkeskommune også trekkje aktivt inn andre aktørar i Hordaland i det internasjonale arbeidet. Dette gjeld spesielt kommunane, kulturinstitusjonane og næringslivet. I tillegg til å ta dei med i prosjekt der vi sjølv er med, bør vi og mobilisere og gi råd i høve til andre prosjekt og aktivitetar som er viktige for utviklinga av hordalandssamfunnet. 4. Auke den internasjonale kompetansen Hordaland fylkeskommune ønskjer å auke kompetansen for å kunne samarbeide internasjonalt og samhandle i ei globalisert verd. Det kan vere kulturforståing, EU/EØSkompetanse og språk. Ansvaret vårt ligg primært i å auke kompetansen hos politikarar og medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune, inkludert elevar/lærlingar 5. Vidareutvikle den faglege kompetansen gjennom internasjonal erfaringsutveksling Det er mykje å lære av korleis regionar i andre land utfører oppgåver lik dei Hordaland fylkeskommune har. Mange organisasjonar og institusjonar i desse regionane har fagleg kunnskap som er relevant for gjennomføringa av våre oppgåver. For å kunne nå vedtekne mål er det viktig at fylkeskommunen legg opp til utveksling av erfaringar og kunnskap med regionar og institusjonar i andre land. Hordaland fylkeskommune sine hovudverktøy for internasjonalt samarbeid A. Europeiske organisasjonar Hordaland fylkeskommune er medlem av organisasjonen CPMR Conference of Peripheral Maritime Regions og aktiv deltakar i Nordsjøkommisjonen, som er ein geografisk underorganisasjonen av CPMR. I tillegg til å vere ein viktig politisk arena gir Nordsjøkommisjonen sine tematiske arbeidsgrupper gode høve for fagleg samarbeid. Sentrale partnarar i dette arbeidet er dei andre fylka på Vestlandet gjennom Vestlandsrådet. Alle norske fylke er og med i BSSSC Baltic Sea States Subregional Committee. B. Internasjonale program Gjennom Noreg sine avtalar med EU har norske aktørar tilgang til prosjektstøtte gjennom ei rekkje europeiske program. Fylkeskommunen kan både vere med i omfattande prosjekt for interregionalt samarbeid og prosjekt med lågare terskel knytt til for eksempel erfaringsutveksling, internasjonal arbeidspraksis eller vidaregåande opplæring. C. Samarbeidsregionar Hordaland fylkeskommune har formalisert samarbeid med fire europeiske regionar; Orknøyane (UK), Cardiff (UK), Nedre-Normandie (FR) og Kaunas (LT), i tillegg til ein avtale om næringssamarbeid med Thüringen (DE). Eit tettare regionalt samarbeid med Edinburgh (UK) innan kultur- og idrettsfeltet er under utvikling, med sikte på formalisering. Fylkeskommunen har og ein intensjonsavtale med regionen Espirito Santo i Brasil. Utover dette samarbeider fylkeskommunen med ei rekkje byar og regionar på konkrete prosjekt. D. Vest-Norges Brusselkontor Hordaland fylkeskommune er eit aktivt medlem i Vest-Norges Brusselkontor (VNB). VNB er Vestlandet sitt talerør og lyttepost inn mot EU-systemet i Brussel. Kontoret er ein viktig 7

8 ressurs for å auke kompetansen på EU/EØS-spørsmål og har i tillegg eit stort europeisk nettverk. E. «Hordalandsklassar» i utlandet «Hordalandsklassane» er ikkje eigne klassar, men eit tilbod om å ta heile andreåret i vidaregåande skole ved ein skole som Hordaland fylkeskommune samarbeider med. Større elevgrupper kan bli fordelt på fleire skolar i same by/region for å lette integreringa. Tilbodet finst i dag både for elevar på yrkesfagleg og studiespesialiserande program. Skolane har og ei rekkje andre internasjonale aktivitetar som gjer elevane internasjonal erfaring, t.d. vennskapsskolar i andre land, men der elevane ikkje tar eit heilt år ute. 4. Tiltaksplan For å oppfylle målsettingane i den internasjonale strategien for Hordaland fylkeskommune for perioden , foreslår fylkesrådmannen følgjande generelle tiltak: Legge til rette for bruk av hospitantopphald, utveksling og studieturar (både som sendar- og mottakarorganisasjon) for å heve den faglege kompetansen i Hordaland fylkeskommune Styrke satsinga på fremmendspråk for elevar og lærlingar, og tilby språkkopplæring til politikarar og tilsette i fylkeskommunen Samarbeide med VNB om kompetansehevingstiltak knytt til EU og EØS Utarbeide eit oversyn over eksisterande kurs og studium knytt til EU og EØS for politikarar og tilsette i Hordaland fylkeskommune Evaluere arbeidet med Hordaland fylkeskommune sine samarbeids- og vennskapsregionar med tanke på ressursutnytting og måloppnåing og eventuelt oppretting av nye samarbeidsregionar. Evaluere Hordaland fylkeskommune si deltaking i europeiske program i programperioden (Interreg-programma, Leonardo da Vinci og Aktiv Ungdom); med fokus på igangsetting, organisering/gjennomføring, ressursbruk, relevans, resultat og kunnskapsoverføring. Lage ein plan for korleis fylkeskommunen skal opparbeide og formidle kompetanse på dei nye EU-programma, som etter planen skal tre i kraft Utforme ei klarare bestilling til Vest-Norges Brusselkontor basert på Hordaland Fylkeskommune sine behov Be Vest-Norges Brusselkontor møte i den europeiske organisasjonen CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) si brusselbaserte arbeidsgruppe, core group, på vegne av Hordaland fylkeskommune med tanke på å kome i tettare samspel med den europeiske politikkutforminga. Følgje opp deltakinga i Nordsjøkommisjonen sine tematiske arbeidsgrupper, m.a. ved å utarbeide gode administrative rutinar for deltaking, oppfølging og kunnskapsoverføring. 8

9 I tillegg til dei generelle tiltaka vil fagavdelingane utarbeide eigne handlingsplanar for internasjonalisering innanfor rammene av den internasjonale strategien 9