Møteinnkalling. Kåfjord Formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord Formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, Olderdalen For Bjørn Inge Mo (s.) Greta Larsen e.f. (s.) Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/14 Delegerte saker fra november-desember 2012/2593 PS 2/14 Søknad om støtte til studietur 2013/358 PS 3/14 Forslag til Planprogram for Kåfjord kommune - kommuneplanens samfunnsdel 2013/2077 PS 4/14 Saksfremlegg Trollvik skole X 2012/4822 Side 2

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/14 Kåfjord Formannskap Delegerte saker fra november-desember Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 78 - Kåfjord Delegerte Formannskap, Utvalgssaksår: 2013 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato KÅFS-11654/ /13 DS Ileggelse av overtredelsesgebyr, 29/44 fnr 3, Ungbo BA J Rolf Krag DEL Ileggelse av overtredelsesgebyr Med hjemmel i pbl 32-8 første ledd bokstav b, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 16-1 første ledd bokstav a, nummer 1 ilegges Ungbo BA et overtredelsesgebyr på kr 5000,- for uaktsom eller forsettlig overtredelse av pbl 20-1, 29-4, Se tilsynsrapporten for nærmere forklaring. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra brevets dato, jf. pbl 32-8 fjerde ledd. KÅFS-36136/ /13 DS Byggetillatelse - oppføring av gamme i Nasjonalt utvalgt kulturlandskap J John Johansen DEL Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av kopi av jordgamme som ble benyttet høsten 1944 i forbindelse med evakueringa. Gammen er på ca 18m2, og skal settes opp på gnr 28, bnr 19, ved siden av Side 3

4 tuftene til den originale gammen. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. KÅFS-36348/ /13 DS Svar - Forlengelse av avkjørsel til g/bnr 19/26 fram til 19/156 J John Johansen DEL Vedtak: 1. Det gis tillatelse til etablering av internvei på gnr 19, bnr 26 fram til bnr 96 og bnr 156, med utgangspunkt i regulert avkjøring nordvest for område K3 i reguleringsplan Birtavarre sentrumsplan. Veien kan benyttes som atkomst til tilgrensende eiendommer. 2. Veiens bredde skal være mindre enn 4,0m. 3. Kostnader ved etablering, drift og vedlikehold er Kåfjord kommune uvedkommende. 4. Det gis skriftlig tilbakemelding til kommunen når arbeidet er ferdigstilt. 5. Dersom tiltaket ikke er ferdigstilt innen 3 år fra vedtaksdato, er tillatelsen å anse som bortfalt. 6. Ved senere reguleringsendring eller endret behov, kan kommunen forlange veien fjernet, flyttet eller endret. KÅFS-37407/ /13 DS Igangsettingstillatelse til oppføring av redkapshus for Thomas Solstad J Rolf Krag DEL Tillatelse: I medhold av pbl godkjennes søknad om tiltak etter pbl og for oppføring av redskapshus. KÅFS-37423/ /13 DS Svar - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett J John Johansen DEL Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av garasje på 35m2, på gnr 6, bnr 175, 7,0m fra midtlinja av Øvervegen. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. KÅFS-37565/ /13 DS Igangsettingstillatelse for utvidelse av enebolig 19/116 J Rolf Krag DEL Tillatelse: I medhold av pbl godkjennes søknad om tiltak etter pbl av , og for igangsetting av underbygget tilbygg til bolig. KÅFS-37566/ /13 DS Ileggelse av overtredelsesgebyr for igangsetting av arbeider med tilbygg til bolig uten igangsettingstillatelse J Rolf Krag DEL Ileggelse av overtredelsesgebyr Med hjemmel i pbl 32-8 første ledd bokstav b og e, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 16-1 første ledd bokstav a, b og c ilegges Johan Matteus Triumf/ Linn-Sylvi Steinnes overtredelsesgebyr etter nummer 1 på kr 5000,- for uaktsom eller forsettlig overtredelse av pbl 20.1, a og b. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra brevets dato, jf. pbl 32-8 fjerde ledd. KÅFS-37597/ /13 DS Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for driftsbygning og lager J Rolf Krag DEL Tillatelse: Side 4

5 Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av tilbygg til driftsbygning og lager. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsrett. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. KÅFS-37747/ /13 DS Ferdigattest J John Johansen DEL Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding for arbeidene med Sentrumsplan Birtavarre. KÅFS-38310/ /13 DS Ferdigattest garasje J John Johansen DEL Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding for garasje på gnr 1, bnr 25. KÅFS-45211/ /13 DS Svar - Søknad om tillatelse til tiltak J John Johansen DEL Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for montering av ny pipe, og ildsted samt skifting av stuevindu. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. KÅFS-45282/ /13 DS Ferdigattest, garasje Lyngen Lodge J John Johansen DEL Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding datert fra ansvarlig søker på oppføring av garasje til Lyngen Lodge. KÅFS-45698/ /13 DS Svar - Søknad om tillatels til tiltak uten ansvarsrett J John Johansen DEL Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av tilbygg til bolig i en etasje med bruksareal (BRA) på 15m2. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. KÅFS-45798/ /13 DS Svar - Søknad om dispensasjon og tillatelse til tiltak uten ansvarsrett J John Johansen DEL Dispensasjon: Med hjemmel i pbl 2008, 19-2 gis dispensasjon fra reguleringsplan Løkvoll II slik at det kan føres opp garasje i ett plan på inntil 50m2 bruksareal (BRA), med porthøyde inntil 3,0m. Innvendig høyde skal ikke være over 3,3m. Takvinkel ikke over 22,5grader som oppgitt i byggesøknaden. Garasjen kan i det nordvestre hjørne overstige byggegrensa i reguleringsplan med inntil 1,0m. KÅFS-46232/ /13 DS Ferdigattest for avløpsanlegg gnr 2, bnr 106 J John Johansen DEL Side 5

6 Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten for avløpsanlegg med 3- kamret slamavskiller med infiltrasjonsgrøfter på gnr 2, bnr 106. Tillatelsen til tiltaket er gitt i sak 26/13 den KÅFS-46240/ /13 DS Ferdigattest for bolig på gnr 2, bnr 106 J John Johansen DEL Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten for ny bolig på gnr 2, bnr 106 i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker. KÅFS-47129/ /13 DS Byggetillatelse for oppføring av pub J John Johansen DEL Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for gjenoppbygging av pub etter brann og riving. Rivetillatelse ble gitt i sak 13/3067. Det nye bygget er på ett plan og med et oppgitt bebygd areal (BYA) på 185m2. Plasseringa er identisk med tidligere bygg. Arbeidstilsynets samtykke, uten vilkår, skal foreligge før brukstillatelse eller ferdigattest kan gis. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsrett. KÅFS-47279/ /13 DS Byggetillatelse for oppføring av fundament til gasstank ved Skardalen Settefisk AS J John Johansen DEL Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, 20-2 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av betongfundament for gasstank på gnr 28, bnr 27, ved Skardalen Settefisk AS. Det forutsettes at vilkår fra Statens Vegvesen etterkommes. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. KÅFS-47311/ /13 DS Midlertidig brukstillatelse for gnr 1, bnr 100 J John Johansen DEL Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis midlertidig brukstillatelse i henhold til søknad datert fra ansvarlig søker for oppføring av fritidsbolig på gnr 1, bnr 100. Ferdigattest må søkes innen KÅFS-47318/ /13 DS Midlertidig brukstillatelse - Håkon Gjestehus J John Johansen DEL Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis midlertidig brukstillatelse i henhold til søknad datert fra ansvarlig søker på bruksendring og ombygging på gnr 7, bnr 38. Søknad om ferdigattest må foreligge innen Vurdering Side 6

7 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Ellen Mathisen Lindvall Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/14 Kåfjord Formannskap Søknad om støtte til studietur Henvisning til lovverk: Vedlegg: Søknad fra 9 og 10 klasse tyskgruppa Vedlegg 1 søknad Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling Saksopplysninger Tyskgruppa i 9 og 10 klasse ved Olderdalen skole søker om støtte til studiereise til Berlin i tidsrommet Det er 11 elever, 2 foreldre og 1 lærer som skal være med på turen. I Berlin vil elevene se konkrete virkninger av 2. verdenskrig, for eksempel Holocaustminnesmerket og Berlinmuren, og de vil besøke konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Elevene søker om kr. 500,- pr. elev, men vil bli glade for et høyere beløp. Nærmere opplysninger i vedlagt søknad. Søknaden har vært forelagt oppvekstavdelingen. Oppvekstavdelingen har ikke avsatte midler på sitt budsjett til slike formål, og må dermed avslå søknaden. Søknaden videresendes til Formannskapet for behandling. Side 7

8 Vurdering Side 8

9 Aik; 1 3 9&10 tyskklassen. Olderdalen skole 9146 Olderdalen Kåfjord kommune. Rådhuset Olderdalen Vi i tyskklassen fra Olderdalen skole skal på studietur til Berlin, og ber derfor om et som støtte fra dere, i utgangspunktet søker vi om kr 500 pr elev., men vi blir selvsagt veldig glade for et høyere beløp også. Vi er 11 elever som skal på tur. Med oss er det to foreldre og en lærer. Vi skal blant annet besøke konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, i tillegg til Riksdagen, Muren og andre kjente minnesmerker. Vi skal snakke tysk og lære oss språket bedre. Vi vil dra på tur for og forbedre tysken. Selv så samler vi inn penger både gjennom å selge konvolutt lodd, kakelodd, selge kalendere, krydder, kjeks, vaskekluter, krydder og vasketabbeleter. Så skal vi ha flaskeinnsamling både før og etter jul. Vi skal også ta på oss forskjellige arbeidsoppgaver for og samle impenger. Her er våres utgifter: Hotell ca ,- Fly ca ,- Vi håper på ett raskt og positivt svar. MVH. 9 & 10 i Tyskklassen. u &Aw tcll `AC(L Y(L4,!. " COtfA.&6 f(-wy)411 Reiseutgifter i Berlin 4000,- Jik4)1(1,1-,- Kv-i's+;nq F:rn'Aik LL' t, -1-42,4,Aa Å t it.'&1 5e/1 Side 9 Ikrie rze, ii -z#rta.4" Å

10 Olderdalen skole Astrid Berg Faglærer, tysk Olderdalen, Kåfjord kommune Formannskapet VEDRØRENDE SØKNAD OM TILSKUDD TIL STUDIEREISE BERLIN Jeg viser til søknad fra elevene i tyskklassen (9. og 10.klasse) ved Olderdalen skole om tilskudd til studiereise til Berlin. Reisen gjennomføres i tidsrommet Elever, 2 foreldre og rektor Kristin Vatnelid Johansen (som også er tysklærer), reiser med fly fra Tromsø. I Berlin bor de på et rimelig hotell. Jeg har to ganger reist med tyskklasser til Berlin, og vet at dette er en viktig motivasjon for elevene i sin læring av et fremmedspråk, i tillegg til at det gir dem muligheter for å praktisere språket. Det er imidlertid også en verdifull læring å besøke vår viktigste handelspartner som jo Tyskland faktisk er, der den nære historien er så til stede som den er i Berlin. Elevene vil der se konkrete virkninger av 2. verdenskrig, for eksempel Holocaustminnesmerket og Berlinmuren, og de vil besøke konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, som i seg selv er en rystende opplevelse. Det var jo i denne konsentrasjonsleiren mange nordmenn først ble sendt. I ungdomsskolen kan elevene velge om de ønsker å lære et fremmedspråk, hvilket er et temmelig krevende fag å velge. Jeg synes derfor økonomisk støtte til en studietur kan være et viktig signal å gi disse elevene. Jeg håper derfor på en velvillig behandling av elevenes søknad. Vennlig asi hilsen Astrid Berg, faglærer Side 10

11 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 140 Saksbehandler: Andreas Einevoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/14 Kåfjord Formannskap Forslag til Planprogram for Kåfjord kommune - kommuneplanens samfunnsdel Henvisning til lovverk: Kommuneloven Kap. 1 Plan og bygningsloven Kap. 4 og 11 Vedlegg 1 Forslag til Planprogram 2013 samfunnsdelen for Kåfjord kommune Rådmannens innstilling 1. Formannskapet godkjenner det vedlagte planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel. 2. Formannskapet vedtar at planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel, i tråd med plan- og bygningsloven, legges ut på offentlig høring. Saksopplysninger Kåfjord kommune har i lengre tid arbeidet med å få en komplett kommuneplan. Arbeidet har tatt lang tid og har aldri blitt fullført frem til en endelig plan. For ca et og et halvt år siden ble det lagt frem for formannskapet et felles planprogram for både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I det planprogrammet tok kommunen sikte på å kjøre parallelle prosesser for samfunnsdelen og arealdelen. Etter møte med Nord Troms Plankontor og Kåfjord kommune ble det besluttet å dele prosessene. Kåfjord kommune har ansvaret for utarbeidelsen av samfunnsdelen og Nord Troms Plankontor for arealdelen. Planprogrammet skal avklare rammer og premisser for planarbeidet og klargjøre formål med planarbeidet. Programmet skal også beskrive opplegg for medvirkning og fremdriftsplan for arbeidet. Planen når den er vedtatt skal brukes, og de som skal bruke den, både politikere og administrasjonen skal føle et eierskap og et ansvar for gjennomføringen av denne. Side 11

12 Arbeidet med ny kommuneplan for Kåfjord kommune har pågått over lengre tid. De fokusområdene som planprogrammet tar for seg, har kommet frem som en respons på de utfordringene som vi venter å møte i de kommende år og som har en tidshorisont på år. Planprogrammet viser også hvilke spørsmål kommuneplanens samfunnsdel vil forsøke å gi svar på. Gjennom bred medvirkning i og sterk forankring av planarbeidet, både politisk og administrativt, men ikke minst hos innbygerne i kommunen, vil det resultere i en kommuneplan som vil fungere som det styrende og forpliktende dokumentet som den skal være Planprogrammet skal også sende ut på høring i 6 uker før det endelig fastsettes av kommunestyret. Vurdering Side 12

13 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KOMMUNEPLAN Forslag til planprogram Kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Vi spinner videre Side 13 Side 1

14 INNHOLD 1 Bakgrunn for planarbeidet 3 2 Kåfjords muligheter og utfordringer Kommunens ulike roller Kommunen som tjenesteyter og velferdsprodusent Kommunen som tilrettelegger og samfunnsutvikler Kommunen som myndighetsutøver og forvalter av fellesskapets verdier Kommunen som arbeidsgiver Kommuneplanlegging Kommunal planstrategi Visjon og overordna mål for Kåfjord kommune 6 3 Planforutsetninger Plan- og bygningsloven Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Kommunale føringer Behov for utredninger 7 4 Målsettinger for planarbeidet Overordna målsettinger for planarbeidet Delmålsettinger for planarbeidet 8 5 Hvordan skal Kåfjordsamfunnet utvikles? Utfordringer og fokusområder Hovedutfordringer de kommende årene Andre utfordringer Fokusområder i planen Bo og oppvekstvilkår Helsetilbud, forebyggende helsearbeid, pleie og omsorg Næringsutvikling og infrastruktur Natur, miljø og arealforvaltning Kulturkommmunen Samarbeid 11 6 ORGANISERING, MEDVIRKNING, PROSESS OG FRAMDRIFT Organisering Opplegg for medvirkning Prosess og framdrift 13 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 2 Side 14

15 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Kommuneplanen sin samfunnsdel skal være et program/en referanse for den kommunale virksomheten i arbeidet for å nå de målene kommunen har satt seg, både for utviklinga i kommunen som samfunn og for utviklinga av kommunen sin egen virksomhet. Gjennom overordna planer legges de lange linjer for kommunens veivalg og prioriteringer. Hovedspørsmålet er hvordan kommunen skal bidra til å skape et best mulig samfunn for innbyggerne, også på lang sikt. En kommuneplan legger føringer for hva som skal prioriteres gjennom økonomiplan, budsjett, årsplaner for sektorene og andre planer for kommunens virksomhet. Dette dokumentet tar bl.a. opp hvilke spørsmål og problemstillinger som er viktigst for kommunes utvikling, og som derfor skal arbeides videre med i ny samfunnsdel av kommuneplanen. For å få et godt sluttresultat er vi avhengig av at flest mulig engasjerer seg, og kommer med forslag til innspill/ tema det bør arbeides videre med. Kåfjord kommune sin samfunnsdel fra 1999 gikk ut i 2010 og må derfor revideres. Planprogrammet skal avklare rammer og premisser for planarbeidet og klargjøre formålet med planarbeidet. Programmet skal også beskrive opplegg for medvirkning og fremdriftsplan. Planprogrammet skal sendes ut på offentlig høring i 6 uker og deretter fastsettes av kommunestyret. I arbeidet med kommuneplanen er det viktig å tenke på at planen skal kunne brukes, og at de som skal bruke den, både politikere og administrasjon, føler et ansvar og eierskap i forhold tilplanen. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 3 Side 15

16 2 KÅFJORD KOMMUNES MULIGHETER OG UTFORDRINGER Kåfjord kommune står overfor mange muligheter og utfordringer i tiden som kommer i forhold til å fremstå som en attraktiv kommune for innbyggere, besøkende og næringsliv. Kommunen har en viktig rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets verdier. I kommuneplanprosessen er det ønskelig at det blir satt opp felles målsettinger for kommunen og at en i fellesskap utarbeider klare strategier for hvordan disse målene skal nås. 2.1 Kommunens ulike roller Kommunen skal yte lovpålagte pleie- og omsorgstjenester og yte tilfredsstillende undervisningstilbud, samtidig som kommunen har en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for lokalt verdiskapingspotensial i næringslivet og i perioder med omstillinger i det lokale næringslivet. Som i mange andre kommuner er Kåfjord også en stor arbeidsgiver, og det settes store krav til effektiv organisering og til kommunens bruk av lokalsamfunnets ressurser Kommunen som tjenesteyter og velferdsprodusent Velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er en grunnleggende forutsetning for et godt velferdssamfunn. Kommunen har et overordnet ansvar for velferdstilbudet til sine innbyggere, bl.a. i forhold til grunnskoleopplæring, barnehager, sosialtjeneste, primærhelsetjeneste, pleie- og omsorgstjeneste og en god og verdig eldreomsorg. Nærhet til innbyggerne gir kommunen gode forutsetninger for å tilrettelegge for effektiv tjenesteproduksjon innenfor en rekke av de viktigste velferdsoppgavene. Forventningene til kommunal tjenesteyting øker i takt med velferdsøkningen. Det stilles bl.a. krav til at kommunen skal bidra til desentralisert sysselsetting og bosetting, at kommunen må møte eldrebølgen ved å øke tilbudet på pleie- og omsorgstjenester, og det stilles stadig høyere krav til kvalitet i skolen Kommunen som tilrettelegger og samfunnsutvikler Kommunens rolle som samfunnsutvikler innebærer at kommunen skal bidra til å utvikle gode lokalsamfunn for innbyggerne. Dette kan for eksempel gjøres gjennom arenabygging som trekker inn frivillig sektor og næringslivet, men rollen som samfunnsutvikler kan også innebære å tilby gunstige lokaliseringsvilkår og tjenestetilbud med sikte på etablering av offentlig virksomhet og arbeidsplasser (fysisk og sosial infrastruktur). Et samarbeid mellom kommunen som tilrettelegger, næringsliv og frivillig sektor kan skape nye og spennende muligheter for utvikling av lokalsamfunnet. Kommunen kan også fungere som tilrettelegger for næringslivet ved å sette inn ressurser på nettverksbygging og å etablere arenaer for samarbeid og utvikling. Samhandlingen med frivillig sektor er et viktig aspekt i kommunenes samfunnsutviklerrolle. Kommunen kan være viktig for frivillig sektor på flere måter, for eksempel gjennom tildeling av ulike økonomiske støtteordninger, å stille til disposisjon bygg eller anlegg for lokalt foreningsliv, utarbeidelse av kommunale planer, eller gjennom ulike partnerskapsprosjekt. Kommunen er også sentral som tilrettelegger for nyskaping og næringsutvikling. Utredningen Livskraftige distrikter og regioner (NOU 2004:19) foreslår flere måter kommunen kan utvikle denne rollen på: Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 4 Side 16

17 Sørge for tradisjonell fysisk tilrettelegging, gjennom bl.a. opparbeiding av industriarealer og annen fysisk infrastruktur. Ta med næringslivet på råd når næringsplaner skal utarbeides. Sikre et godt tjenestetilbud innen barnehage, grunnskole, eldreomsorg og helsevesen som gjør kommunen til et attraktivt bosted. Stimulere til utbygging av fysisk infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsteknologi der markedet er for lite for kommersiell utbygging. Være pådrivere for etablering av myk infrastruktur som nettverk, møteplasser, tiltak for kompetanseutvikling etc. for så vel ny som eksisterende virksomhet. Bidra til utvikling av en etablererkultur, bl.a. gjennom holdningsskapende arbeid i den kommunale organisasjonen og spesielle tiltak som for eksempel entreprenørskap i skolen. Bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom satsing på trivselsfremmende tiltak, kulturtiltak og aktivt samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunal virksomhet er også avhengig av å kjøpe inn ulike varer og tjenester, og normalt kommer mange av leveransene fra lokalt næringsliv. Dette skaper ringvirkninger, i form av økt inntektsgrunnlag og verdiskaping lokalt Kommunen som myndighetsutøver og forvalter av fellesskapets verdier Som myndighetsutøver pålegger kommunen plikter og tildeler rettigheter, innenfor de rammer som lover og statlige retningslinjer trekker opp. Kommunen er myndighetsutøver i en rekke sammenhenger, for eksempel på saker etter sosial- og helselovgivningen, plan- og bygningsloven og tilskuddsforvaltning til frivillige lag. Både kommunenes rolle som velferdsprodusenter og som myndighetsutøvere gjør hensynet til rettssikkerhet viktig i forholdet mellom kommunene og innbyggerne. Rettssikkerhet innebærer at den enkelte skal være sikret mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, at den enkelte skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Det stilles krav både til selve saksbehandlingen og til innholdet i de vedtak som fattes Kommunen som arbeidsgiver Utbyggingen av det norske velferdssystemet, bl.a. omsorgssektoren og undervisning, har bidratt til å skape et stort behov for arbeidskraft i kommunesektoren. Et godt utbygd tjenestetilbud er en nødvendig betingelse for å tiltrekke og beholde ansatte med nøkkelkompetanse. Dette kan dermed være en viktig konkurransefaktor for kommunen, bl.a. i forhold til å etablere og utvikle bedrifter og arbeidsplasser innenfor det som ofte betegnes som kunnskapsbaserte næringer men også i forhold til kommunens egen virksomhet innenfor administrasjon, utdanning etc. KÅFJORD KOMMUNE SOM ORGANISASJON Hvilke verdier skal prege kommuneorganisasjonen? Hva kan kommunen gjøre for å bli enda bedre i møte med innbyggerne? Hva bør være viktige mål i kommunens informasjonsstrategi? Hvilke mål skal Kåfjord kommune sette seg for videre utvikling i bruk av IKT? Hvordan kan Kåfjord kommune bli en enda mer attraktiv arbeidsgiver? Hva skal være langsiktige mål for driftsresultat for Kåfjord kommune? 2.2 Kommuneplanlegging Planlegging i kommunene skal samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen. Sentrale hensyn for kommuneplanleggingen er bl.a. bærekraftig utvikling og demokrati. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 5 Side 17

18 samfunnsdel skal i et langsiktig perspektiv angi mål for utviklingen i kommunen og gi retningslinjer for sektorenes planlegging. Kommuneplanens arealdel skal gi retningslinjer og overordnede bestemmelser for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanen skal opp til ny vurdering i hver valgperiode. Det kan også lages del- og temaplaner som omhandler utvalgte geografiske områder eller deler av virksomheten. De langsiktige hovedmålene i kommuneplanen er utgangspunkt for 4- årige delmål i handlingsprogrammet som igjen er utgangspunkt for 1-årige resultatmål i enhetenes virksomhetsplaner. Den langsiktige planleggingen konkretiseres i kommunens årsbudsjett og i økonomiplanen som rulleres hvert år og har et 4-årig perspektiv. KOMMUNEPLANLEGGING Hvilke utfordringer står vi overfor? Hvordan kan vi best møte utfordringer vi står overfor? Hvilke mål skal vi sette for Kåfjord kommune? Hvordan kan vi nå målene vi setter for kommunen? Hvordan skaper vi engasjement, deltagelse og debatt om lokale samfunnsspørsmål? Hvordan samarbeider vi med andre kommuner og myndigheter for å løse oppgavene? Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Plansystemet er et av kommunens viktigste styringsverktøy, og det er derfor viktig å ha en tydelig strategi for hvordan plansystemet skal håndteres og fungere i kommuneorganisasjonen. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Dette kan innebære: Forslag til et praktisk system for rullering av kommuneplanen. Beskrivelse av forholdet mellom kommuneplanen og budsjett- og økonomiplanen. Prinsippformuleringer for samordning av ulike plantyper. Forslag til et system for en mest mulig ensartet planbehandling i kommunen. Kåfjord kommunes planstrategi ble vedtatt i februar 2013 og kan leses i sin helhet på kommunens hjemmeside. 2.3 Visjon og overordna mål for Kåfjord kommune En visjon kan defineres som et framtidig bilde av hvordan vi ønsker at Kåfjord skal være. Visjonen er et uttrykk for innbyggernes ønsker, behov, verdier og drømmer. Målene beskriver mer konkret hva en ønsker å oppnå. Kåfjord har ingen felles visjon, men i kommuneplanen for Kåfjord kommune ( ) har vi et hovedmål: Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende lokalsamfunn som gir alle innbyggere trygghet for et godt livsløp som bygger på vår egen kultur og tradisjoner Og overordnede målsettinger om og; Opprettholde folketallet på dagens nivå Ivareta sitt kulturelle mangfold Ta vare på og utvikle de tradisjonelle næringer som utnytter lokale ressurser Bevisst arbeide mot større trygghet og sysselsetting for ungdom Utvikle evne til omstilling for å møte framtiden VISJON OG OVERORDNA MÅL FOR KÅFJORD KOMMUNE Hvilke verdier skal prege Kåfjordsamfunnet? Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 6 Side 18

19 Hvilke overordna verdier bør legges til grunn for kommuneplanen? Hvordan kan vi virkeliggjøre overordna verdier? Hva er Kåfjords identitet? Har du konkrete forslag til overordna mål for Kåfjord kommune? 3 PLANFORUTSETNINGER Kommunen må ta hensyn til overordnede lover og forskrifter, retningslinjer og planer i sin kommuneplanlegging. Nedenfor er de viktigste av disse planforutsetningene vist. 3.1 Plan- og bygningsloven Rullering av kommuneplanen behandles etter plan- og bygningsloven av Plan- og bygningsloven skal legges til grunn i den langsiktige kommunale planleggingen. Kommuneplanen skal omfatte en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel, og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen skal ta utgangspunkt i en kommunal planstrategi (jf. pkt ): 3.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regjeringen vedtok i juni 2011 en kongelig resolusjon om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette er utgitt som eget dokument. De nasjonale forventningene knyttes bl.a. til: Gjeldende kommune og arealplaner, diverse sektorplaner, prinsipielle kommunestyrevedtak og samarbeidsavtaler er viktige dokumenter som vil ligge til grunn for planarbeidet. 3.4 Behov for utredninger Arbeidet med kommuneplanen forutsettes i hovedsak å bygge på kjent informasjon, men det kan også være behov for ny kunnskap. Ståstedanalysen som er utarbeidet for Kåfjord våren 2010 blir et viktig utgangspunkt for planarbeidet. Arbeidet med arealdelen til kommuneplanen foregår samtidig med samfunnsdelen. I uitarbeidelsen av begge planene vil det blitt gjennomført utredninger som kan benyttes i arbeidet med begge planene. 3.3 Kommunale føringer Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og infrastruktur Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 7 Side 19

20 4 MÅLSETTINGER FOR PLANARBEIDET Samfunnsdelen til kommuneplanen skal være bærebjelken i plansystemet der vi legger overordna føringer for andre planelement, og være et viktig element i politisk styring og prioriteringer i kommunen. Samfunnsdelen skal forenkle kommunal planlegging og redusere tallet på plandokument og planprosesser. Det er særlig viktig å få en god kopling mellom samfunnsdelen og økonomiplanen/budsjettet For å kunna trekke opp visjoner og mål og for å kunne realisere disse innenfor knappe ressurser er det nødvendig å kartlegge behov, og skaffa seg innsikt i samfunnsmessige sammenhenger og å prioritere. 4.1 Overordna målsettinger for planarbeidet 1. Engasjere innbyggere, politikere og ansatte til og være med på å påvirke og å gi uttrykk for klare meninger og målsettinger om hvordan Kåfjord kommune bør være og hvordan den bør utvikle seg i planperioden 2. Konkret og brukervennlig plan som blir brukt aktivt i det daglige både av innbyggere, politikere og tilsatte. 3. Utarbeida konkrete og klare målsettinger og visjoner for hovedtema i planen. 4. Utarbeide gode faktagrunnlag for de enkelte tema. 4.2 Delmålsettinger for planarbeidet Gjennomgå all planverk i kommunens organisasjon med tanke på forenkling, samordning og konkretisering. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 8 Side 20

21 5 HVORDAN SKAL KÅFJORDSAMFUNNET UTVIKLES? UTFORDRINGER OG FOKUSOMRÅDER Kommuneplanen er et viktig utgangspunkt i planleggingen av framtidas Kåfjord gjennom utforming av verdier, visjoner og overordna mål for kommunen. Når kommuneplanen utformes må den ta utgangspunkt i viktige tema som bærekraftig utvikling, klima og energi, befolknings-, sysselsettings- og næringsutvikling, teknisk infrastruktur, beredskapshensyn og samfunnssikkerhet, utdanning og folkehelse, helse og omsorg, og boligområder, tettstedsog næringsutvikling Hovedutfordringer de kommende årene Folketallsutvikling og å skape innflytterlyst Legge til rette for næringsutvikling og sysselsetting. Videreutvikle tjenestetilbudet og servicenivået i kommunen, og sikre at kommuneadministrasjonen har tilstrekkelig med fagpersoner med relevant kompetanse. Etablering og vedlikehold av god infrastruktur Bygge et godt omdømme 5.2 Andre utfordringer: Endringer i folkesammensettinga med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Miljø- og klimautfordringer, energispørsmål - utbyggingspress vs klimautfordringer (beredskap, ras, flom, grunnforhold) og bærekraftig utvikling - samfunnssikkerhet - strategi for utbygging og arealbruk i utmark Utvikling og effektivisering av interkommunalt samarbeid Attraktivitet og egenart Økonomiforvaltning 5.3 Fokusområder i planen Erfaringene fra gjeldende kommuneplan viser at planen ikke må være for omfattende for at den skal kunne brukes. Den må være kortfattet, tydelig og ha fokus på de antatt viktigste overordnede områdene for de neste 12 årene. Fokusområdene er utarbeidet gjennom en prosess med kommunens ledergruppe og i formannskapet. Seks fokusområder er valgt ut og vil være grunnlaget for denne kommuneplanen. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 9 Side 21

22 5.3.1 Bo og oppvekstvilkår Viktige spørsmål: Hvordan kan vi sørge for at Kåfjord kommunes tjenester bidrar til å gi innbyggerne et godt liv? Hva mener du at kommunen skal bidra med for at det skal være godt å leve i Kåfjord? Hva slags befolkningssammensetning skal Kåfjord kommune planlegge for? Hva kan kommunen gjøre for å påvirke befolkningsutviklingen? Hvilke botilbud og boligområder vil etterspørres i fremtiden? Hvordan ønsker ungdommen i Kåfjord at samfunnet skal utvikle seg? Hvilke planer har ungdommen for framtida? Hvilke yrkesvalg lokker? Hva kan ungdommen bidra med i samfunnsutviklinga? Hva kan kommunen bidra med? Hva er bra med Kåfjord? Hvordan skal vi bruke virkemidlene samisk forvaltningsområde gir oss? Helsetilbud, forebyggende helsearbeid, pleie og omsorg Viktige spørsmål: Hvordan skal kommunen jobbe med helseutfordringer i befolkningen? Hvilke utfordringer ser vi kommer som følge av endringer i befolkningsstrukturen? Hvordan bør det forebyggende helsearbeidet være? Hva er riktig kvalitet innen pleie rehabilitering og omsorg? Hvilke helsefremende tiltak etterspørres blant den yngre del av befolkningen? Hvilke konsekvenser fører samhandlingsreformen til? På hvilke områder behøver vi fornying innen helsearbeidet? Næringsutvikling og Infrastruktur Viktige spørsmål: Hvordan møter vi kampen om arbeidskrafta? Hva er viktige momenter ved rekruttering av arbeidskraft? Hvor er det behov for fremtidig næringsareal? Har Kåfjord et behov for et mer robust og mangfoldig næringsliv? Er det spesielle typer arbeidsplasser Kåfjord har behov for i fremtiden? Hvilke i så fall, og hvorfor er disse viktige? Skal Kåfjord kommune drive en mer aktiv næringspolitikk på flere områder for å tiltrekke seg bedriftsetableringer og øke antallet arbeidsplasser? Hvordan kan det i så fall gjøres? Hvordan kan kommunen samarbeide med næringslivet for å bli en mer næringsvennlig kommune? Hvordan kan kommunen legge til rette for næringsetableringer? Bør bestemt næringsvirksomhet lokaliseres til bestemte områder? Natur og miljø, arealforvaltning Viktige spørsmål: Forvalter vi utmarksressursene på en god og bærekraftig måte i dag? Hvilke langsiktige utfordringer ser vi i bruken av utmarka? Hvordan ønsker vi at allemannsretten skal være i fremtida? Hva mener vi om lokal forvaltning av naturressursene? Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 10 Side 22

23 Hvilke naturfortrinn ønsker vi å bevare? Hva ønsker vi med geoturisme? Hva kan økologisk drift kunne bey for Kåfjord? Hva er god arealforvaltning for oss? Hvordan tilrettelegge for bedre folkehelse Hvordan tilrettelegge for aktivitet og rekreasjon Hvilke utfordringer ser vi i forbindelse med forvaltning av vassdragene våre? Og hvordan skal vi møte disse? Kulturkommunen Viktige spørsmål: Hvordan er tilbudene og aktivitetsnivået innenfor organisasjonslivet? Hvordan kan kommunen være en pådriver for å samordne organisasjonslivet? Hvordan skal samspillet mellom idretten, kommersielle aktører og kommunen utvikle seg? Hvordan bruke samisk som kulturfortrinn? Hva innebærer 3 stammers møte for oss? På hvilken måte skaper kultur et godt omdømme for Kåfjord? Hvordan profilere kulturkommunen utad? Hvordan bruke begrepet innad og lokalt? Hvilke kulturelle krefter bør stimuleres særskilt i årene som kommer? Hvordan bruke kulturinstitusjonene for å styrke Kåfjords omdømme? Hva betyr vår kulturelle arv? På hvilken måte skal vi sette estetikk på dagsorden? Kultur og stedsutvikling, hvordan få til et to-spann? Samarbeid Viktige spørsmål: Hvem bør Kåfjord samarbeide med? Hvorfor? Hvem er våre viktigste samarbeidsparter i dag, og hvorfor er disse de viktigste? Hvilke nye samarbeidsparter ser vi i fremtiden? På hvilke områder bør vi samarbeide med andre? Hvilke samarbeidsallianser bør styrkes? Hva ønsker vi med samarbeidet rundt Lyngenfjorden? Hvilke resultater forventer vi av samarbeidet innen Nord-Troms regionråd? Hva vil vi med samarbeidet i Tornedalsrådet fremover? Hva med annen grenseoverskridende samarbeid? Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 11 Side 23

24 6 ORGANISERING, MEDVIRKNING, PROSESS OG FRAMDRIFT Planprogrammet skal si noe om hvilke spørsmål vi ønsker å finne svar på gjennom planprosessen, gi tidsrammer for arbeidet og vise hvordan medvirkningen kan skje, slik at innbyggerne og andre berørte kan delta aktivt med å utforme sin fremtidige hverdag. 6.1 Organisering av kommuneplanprosessen Ansvar og ledelse av kommuneplanleggingen ihht. pbl. 3-2 ligger hos kommunestyret, mens formannskapet fungerer som kommuneplanutvalg og politisk prosjektgruppe. Det administrative ansvar for kommunens planleggingsoppgaver har Rådmannen, som er leder av kommunens administrasjon. Det settes ned en administrativ prosjektgruppe med rådmann som leder. Gruppa utpekes av ledergruppa og bør ikke være på mer enn 5 medlemmer. Kommuneplanlegger er sekretær for prosjektgruppa. Administrativ referansegruppe for samfunnsdelen opprettes med behov. 6.2 Medvirkning Det er viktig å få engasjert innbyggerne i planarbeidet, slik at de ser at det legges rammer for hvordan arealene skal forvaltes fremover, at den legger føringer på hva som prioriteres innenfor ulike sektorer, eks. godt oppvekstmiljø, og at den favner tematisk, slik at det er viktig å delta. I prosessen legges det opp til ulike møter og/eller dialogkaféer/verksteder. Dette ut fra målgruppen for møte sine ønsker/treffsteder, og det som anses mest naturlig for gruppen innbyggere. Det kan være nyttig med verksteder innen tematikk, mens det inn sektor og forvaltningsutfordringer kan være riktig å ha dialogmøter. I tillegg til møteplasser vil kommunen aktivt bruke nettet for innspill til planprosessen. Her kan innbyggerne diskutere innspill direkte på planartikler som legges ut. Dialogmøter er åpne for alle, men vi tar sikte på særskilt å invitere ungdomsråd, elevråd/barnas kommunestyre, eldreråd, råd for funksjonshemmede i tillegg til interesseorganisasjoner i kommunen. Lokalaviser er en naturlig arena som informasjonskanal i dette viktige prosessarbeidet. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 12 Side 24

25 6.3 Prosess og fremdrift Fase 1 Utredning Parter: Rådmann, ledergruppe Juni - des 2013 Jan Fase 2 Oppstartsvedtak, kommunestyret Planprogramog fokusområder Fase 3 Gjennomføring Faktagrunnlag Medvirkning Møter, verksteder, innspillsrunder Deltakere avhengerav fokusområde Utforming: Mål, strategiog handlingsprogram Planutkast med strategi Vinter/ vår 2014 Sommer Fase 4 Vedtaksproses sog høringsrunder Evtmekling Endeligvedtak høsten 2013 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 13 Side 25

26 Faser i planarbeidet Samordning og medvirkning Politisk behandling Oppstart Rådmannen Programutforming Ledergruppa Prosessplan Kommuneplanlegger Fokusområder Utkast til planprogram Rådmann Med fokusområder Kommuneplanlegger Høring Ettersyn Høringsrunde planprogram Prosessarbeid Ståstedsanalyse og faktagrunnlag (Kostra, demografi, interne nøkkeltall rettet spesifikt mot fokusområder) Opplevde og reelle utfordringer Møter (bygdemøter/ temamøter/ arbeidsgruppemøter m.fl) Verksteder Dialogkafé Innspillsdokumenter (papirformat og via nett) Høringer Statistiske analyser Avveininger Vurderinger Målutvikling Valg av strategier Utvikling av handlingsprogram Utarbeide forslag til kommuneplanens samfunnsdel Bred medvirkning Administrasjon Politikere og politiske råd og utvalg Fagorganisasjoner Brukere Innbyggere og Grendeutvalg Næringsliv og næringsorganisasjoner Ungdomsråd Barne- og unges representant Barnes kommunestyre Frivillig sektor Interesseorganisasjoner, øvrige Fag- og sektormyndigheter på regionalt og statlig nivå Nabokommuner Avhengig av fokusområde Utarbeiding av planforslag til samfunnsdelen 1. gangsbehandling Planutvalg Høring / Offentlig ettersyn Bearbeiding / forhandling av planforslag Møte med sektormyndigheter, (andre aktuelle aktører) Fremdrift Sommer og høst 2013 Formannskapet Januar 2013 Kommunestyre 6 uker Våren 2014 Sommer 2014 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 14 Side 26

27 2. gangsbehandling Planutvalg Kommunestyre (Mekling) Vedtak. Egengodkjenning av Kommunens arealplan Kunngjøring av vedtak Vedtak i kommunestyret Sommer/høst 2014 Umiddelbart etter vedtak Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 15 Side 27