Forslag til planprogram. samfunnsdelen. 28. juni 2010

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KOMMUNEPLAN Forslag til planprogram samfunnsdelen 28. juni 2010 Vi spinner videre 1

2 INNHOLD 1 Bakgrunn for planarbeidet 3 2 Kåfjords muligheter og utfordringer Kommunens ulike roller Kommunen som tjenesteyter og velferdsprodusent Kommunen som tilrettelegger og samfunnsutvikler Kommunen som myndighetsutøver og forvalter av fellesskapets verdier Kommunen som arbeidsgiver Kommuneplanlegging Kommunal planstrategi Visjon og overordna mål for Kåfjord kommune 6 3 Felles planforutsetninger 7 4 Målsettinger for planarbeidet Overordna målsettinger for planarbeidet Delmålsettinger for planarbeidet 8 5 Hvordan skal Kåfjordsamfunnet utvikles? Utfordringer og fokusområder Hovedutfordringer de kommende årene Andre utfordringer Fokusområder i planen Bo og oppvekstvilkår Helsetilbud, forebyggende helsearbeid, pleie og omsorg Næringsutvikling og infrastruktur Natur, miljø og arealforvaltning Kulturkommmunen Samarbeid 11 6 ORGANISERING, MEDVIRKNING, PROSESS OG FRAMDRIFT Organisering Opplegg for medvirkning Prosess og framdrift 13 2

3 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Kommuneplanen sin samfunnsdel skal være et program/en referanse for den kommunale virksomheten i arbeidet for å nå de målene kommunen har satt seg, både for utviklinga i kommunen som samfunn og for utviklinga av kommunen sin egen virksomhet. (Kommunens Soria Moria erklæring?) Gjennom overordna planer legges de lange linjer for kommunens veivalg og prioriteringer. Hovedspørsmålet er hvordan kommunen skal bidra til å skape et best mulig samfunn for innbyggerne, også på lang sikt. En kommuneplan legger føringer for hva som skal prioriteres gjennom økonomiplan, budsjett, årsplaner for sektorene og andre planer for kommunens virksomhet. Dette dokumentet tar bl.a. opp hvilke spørsmål og problemstillinger som er viktigst for kommunes utvikling, og som derfor skal arbeides videre med i ny samfunnsdel av kommuneplanen. For å få et godt sluttresultat er vi avhengig av at flest mulig engasjerer seg, og kommer med forslag til innspill/ tema det bør arbeides videre med. Kåfjord kommune sin samfunnsdel fra 1999 går ut i 2010 og skal derfor revideres i år. Planprogrammet skal avklare rammer og premisser for planarbeidet og klargjøre formålet med planarbeidet. Programmet skal også beskrive opplegg for medvirkning og fremdriftsplan. Planprogrammet skal sendes ut på offentlig høring i 6 uker og deretter fastsettes av kommunestyret. I arbeidet med kommuneplanen er det viktig å tenke på at planen skal kunne brukes, og at de som skal bruke den, både politikere og administrasjon, føler et ansvar og eierskap i forhold tilplanen. 3

4 2 KÅFJORD KOMMUNES MULIGHETER OG UTFORDRINGER Kåfjord kommune står overfor mange muligheter og utfordringer i tiden som kommer i forhold til å fremstå som en attraktiv kommune for innbyggere, besøkende og næringsliv. Kommunen har en viktig rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets verdier. I kommuneplanprosessen er det ønskelig at det blir satt opp felles målsettinger for kommunen og at en i fellesskap utarbeider klare strategier for hvordan disse målene skal nås. 2.1 Kommunens ulike roller Kommunen skal yte lovpålagte pleie- og omsorgstjenester og yte tilfredsstillende undervisningstilbud, samtidig som kommunen har en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for lokalt verdiskapingspotensial i næringslivet og i perioder med omstillinger i det lokale næringslivet. Som i mange andre kommuner er Kåfjord også en stor arbeidsgiver, og det settes store krav til effektiv organisering og til kommunens bruk av lokalsamfunnets ressurser Kommunen som tjenesteyter og velferdsprodusent Velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er en grunnleggende forutsetning for et godt velferdssamfunn. Kommunen har et overordnet ansvar for velferdstilbudet til sine innbyggere, bl.a. i forhold til grunnskoleopplæring, barnehager, sosialtjeneste, primærhelsetjeneste, pleie- og omsorgstjeneste og en god og verdig eldreomsorg. Nærhet til innbyggerne gir kommunen gode forutsetninger for å tilrettelegge for effektiv tjenesteproduksjon innenfor en rekke av de viktigste velferdsoppgavene. Forventningene til kommunal tjenesteyting øker i takt med velferdsøkningen. Det stilles bl.a. krav til at kommunen skal bidra til desentralisert sysselsetting og bosetting, at kommunen må møte eldrebølgen ved å øke tilbudet på pleie- og omsorgstjenester, og det stilles stadig høyere krav til kvalitet i skolen Kommunen som tilrettelegger og samfunnsutvikler Kommunens rolle som samfunnsutvikler innebærer at kommunen skal bidra til å utvikle gode lokalsamfunn for innbyggerne. Dette kan for eksempel gjøres gjennom arenabygging som trekker inn frivillig sektor og næringslivet, men rollen som samfunnsutvikler kan også innebære å tilby gunstige lokaliseringsvilkår og tjenestetilbud med sikte på etablering av offentlig virksomhet og arbeidsplasser (fysisk og sosial infrastruktur). Et samarbeid mellom kommunen som tilrettelegger, næringsliv og frivillig sektor kan skape nye og spennende muligheter for utvikling av lokalsamfunnet. Kommunen kan også fungere som tilrettelegger for næringslivet ved å sette inn ressurser på nettverksbygging og å etablere arenaer for samarbeid og utvikling. Samhandlingen med frivillig sektor er et viktig aspekt i kommunenes samfunnsutviklerrolle. Kommunen kan være viktig for frivillig sektor på flere måter, for eksempel gjennom tildeling av ulike økonomiske støtteordninger, å stille til disposisjon bygg eller anlegg for lokalt foreningsliv, utarbeidelse av kommunale planer, eller gjennom ulike partnerskapsprosjekt. Kommunen er også sentral som tilrettelegger for nyskaping og næringsutvikling. Utredningen Livskraftige distrikter og regioner (NOU 2004:19) foreslår flere måter kommunen kan utvikle denne rollen på: 4

5 Sørge for tradisjonell fysisk tilrettelegging, gjennom bl.a. opparbeiding av industriarealer og annen fysisk infrastruktur. Ta med næringslivet på råd når næringsplaner skal utarbeides. Sikre et godt tjenestetilbud innen barnehage, grunnskole, eldreomsorg og helsevesen som gjør kommunen til et attraktivt bosted. Stimulere til utbygging av fysisk infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsteknologi der markedet er for lite for kommersiell utbygging. Være pådrivere for etablering av myk infrastruktur som nettverk, møteplasser, tiltak for kompetanseutvikling etc. for så vel ny som eksisterende virksomhet. Bidra til utvikling av en etablererkultur, bl.a. gjennom holdningsskapende arbeid i den kommunale organisasjonen og spesielle tiltak som for eksempel entreprenørskap i skolen. Bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom satsing på trivselsfremmende tiltak, kulturtiltak og aktivt samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunal virksomhet er også avhengig av å kjøpe inn ulike varer og tjenester, og normalt kommer mange av leveransene fra lokalt næringsliv. Dette skaper ringvirkninger, i form av økt inntektsgrunnlag og verdiskaping lokalt Kommunen som myndighetsutøver og forvalter av fellesskapets verdier Som myndighetsutøver pålegger kommunen plikter og tildeler rettigheter, innenfor de rammer som lover og statlige retningslinjer trekker opp. Kommunen er myndighetsutøver i en rekke sammenhenger, for eksempel på saker etter sosial- og helselovgivningen, plan- og bygningsloven og tilskuddsforvaltning til frivillige lag. Både kommunenes rolle som velferdsprodusenter og som myndighetsutøvere gjør hensynet til rettssikkerhet viktig i forholdet mellom kommunene og innbyggerne. Rettssikkerhet innebærer at den enkelte skal være sikret mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, at den enkelte skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Det stilles krav både til selve saksbehandlingen og til innholdet i de vedtak som fattes Kommunen som arbeidsgiver Utbyggingen av det norske velferdssystemet, bl.a. omsorgssektoren og undervisning, har bidratt til å skape et stort behov for arbeidskraft i kommunesektoren. Et godt utbygd tjenestetilbud er en nødvendig betingelse for å tiltrekke og beholde ansatte med nøkkelkompetanse. Dette kan dermed være en viktig konkurransefaktor for kommunen, bl.a. i forhold til å etablere og utvikle bedrifter og arbeidsplasser innenfor det som ofte betegnes som kunnskapsbaserte næringer men også i forhold til kommunens egen virksomhet innenfor administrasjon, utdanning etc. KÅFJORD KOMMUNE SOM ORGANISASJON Hvilke verdier skal prege kommuneorganisasjonen? Hva kan kommunen gjøre for å bli enda bedre i møte med innbyggerne? Hva bør være viktige mål i kommunens informasjonsstrategi? Hvilke mål skal Kåfjord kommune sette seg for videre utvikling i bruk av IKT? Hvordan kan Kåfjord kommune bli en enda mer attraktiv arbeidsgiver? Hva skal være langsiktige mål for driftsresultat for Kåfjord kommune? 2.2 Kommuneplanlegging Planlegging i kommunene skal samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen. Sentrale hensyn for kommuneplanleggingen er bl.a. bærekraftig utvikling og demokrati. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal i et langsiktig perspektiv angi mål for utviklingen i kommunen og gi 5

6 retningslinjer for sektorenes planlegging. Kommuneplanens arealdel skal gi retningslinjer og overordnede bestemmelser for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanen skal opp til ny vurdering i hver valgperiode. Det kan også lages del- og temaplaner som omhandler utvalgte geografiske områder eller deler av virksomheten. De langsiktige hovedmålene i kommuneplanen er utgangspunkt for 4- årige delmål i handlingsprogrammet som igjen er utgangspunkt for 1-årige resultatmål i enhetenes virksomhetsplaner. Den langsiktige planleggingen konkretiseres i kommunens årsbudsjett og i økonomiplanen som rulleres hvert år og har et 4-årig perspektiv. KOMMUNEPLANLEGGING Hvilke utfordringer står vi overfor? Hvordan kan vi best møte utfordringer vi står overfor? Hvilke mål skal vi sette for Kåfjord kommune? Hvordan kan vi nå målene vi setter for kommunen? Hvordan skaper vi engasjement, deltagelse og debatt om lokale samfunnsspørsmål? Hvordan samarbeider vi med andre kommuner og myndigheter for å løse oppgavene? Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Plansystemet er et av kommunens viktigste styringsverktøy, og det er derfor viktig å ha en tydelig strategi for hvordan plansystemet skal håndteres og fungere i kommuneorganisasjonen. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Dette kan innebære: Forslag til et praktisk system for rullering av kommuneplanen. Beskrivelse av forholdet mellom kommuneplanen og budsjett- og økonomiplanen. Prinsippformuleringer for samordning av ulike plantyper. Forslag til et system for en mest mulig ensartet planbehandling i kommunen. 2.3 Visjon og overordna mål for Kåfjord kommune En visjon kan defineres som et framtidig bilde av hvordan vi ønsker at Kåfjord skal være. Visjonen er et uttrykk for innbyggernes ønsker, behov, verdier og drømmer. Målene beskriver mer konkret hva en ønsker å oppnå. Kåfjord har ingen felles visjon, men i kommuneplanen for Kåfjord kommune ( ) har vi et hovedmål: Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende lokalsamfunn som gir alle innbyggere trygghet for et godt livsløp som bygger på vår egen kultur og tradisjoner Og overordnede målsettinger om og; Opprettholde folketallet på dagens nivå Ivareta sitt kulturelle mangfold Ta vare på og utvikle de tradisjonelle næringer som utnytter lokale ressurser Bevisst arbeide mot større trygghet og sysselsetting for ungdom Utvikle evne til omstilling for å møte framtiden VISJON OG OVERORDNA MÅL FOR KÅFJORD KOMMUNE Hvilke verdier skal prege Kåfjordsamfunnet? Hvilke overordna verdier bør legges til grunn for kommuneplanen? Hvordan kan vi virkeliggjøre overordna verdier? Hva er Kåfjords identitet? Har du konkrete forslag til overordna mål for Kåfjord kommune? 6

7 3 PLANFORUTSETNINGER Kommunen må ta hensyn til overordnede lover og forskrifter, retningslinjer og planer i sin kommuneplanlegging. Nedenfor er de viktigste av disse planforutsetningene vist. 3.1 Ny plan- og bygningslov Rullering av kommuneplanen behandles etter den nye planloven. Den nye plan- og bygningsloven skal legges til grunn i den langsiktige kommunale planleggingen. Kommuneplanen skal omfatte en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel, og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen skal ta utgangspunkt i en kommunal planstrategi (jf. pkt ): 3.2 Rikspolitiske retningslinjer og nasjonale føringer Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Kommunene har et ansvar for barn og unges oppvekstmiljø, og retningslinjene beskriver hvilke krav som settes til den kommunale planprosessen for å ivareta disse. I tillegg skal planlegging skje slik at barn og unge får anledning til å delta og bli hørt. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Miljøverndepartementet arbeider for tiden med rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Formålet med retningslinjene er blant annet å sikre at planleggingen bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. I tillegg til å angi fysiske krav som skal etterstrebes i planleggingen, inneholder retningslinjene bestemmelser om ansvarsforhold og saksbehandling 3.3 Kommunale føringer Gjeldende kommune og arealplaner, diverse sektorplaner, prinsipielle kommunestyrevedtak og samarbeidsavtaler er viktige dokumenter som vil ligge til grunn for planarbeidet. 3.4 Behov for utredninger Arbeidet med kommuneplanen forutsettes i hovedsak å bygge på kjent informasjon, men det kan også være behov for ny kunnskap. Ståstedanalysen som er utarbeidet for Kåfjord våren 2010 blir et viktig utgangspunkt for planarbeidet. 7

8 4 MÅLSETTINGER FOR PLANARBEIDET Samfunnsdelen til kommuneplanen skal være bærebjelken i plansystemet der vi legger overordna føringer for andre planelement, og være et viktig element i politisk styring og prioriteringer i kommunen. Samfunnsdelen skal forenkle kommunal planlegging og redusere tallet på plandokument og planprosesser. Det er særlig viktig å få en god kopling mellom samfunnsdelen og økonomiplanen/budsjettet For å kunna trekke opp visjoner og mål og for å kunne realisere disse innenfor knappe ressurser er det nødvendig å kartlegge behov, og skaffa seg innsikt i samfunnsmessige sammenhenger og å prioritere. 4.1 Overordna målsettinger for planarbeidet 1. Engasjere innbyggere, politikere og tilsatte til og væra med å påvirke og gi uttrykk for klare meininger og målsettinger om hvordan Kåfjord kommune bør væra og utvikla seg i planperioden. 2. Konkret og brukervennlig plan som blir brukt aktivt i det daglige både av innbyggere, politikere og tilsatte. 3. Utarbeida konkrete og klare målsettinger og visjoner for hovedtema i planen. 4. Utarbeide gode faktagrunnlag for de enkelte tema. 4.2 Delmålsettinger for planarbeidet Gjennomgå all planverk i kommunens organisasjon med tanke på forenkling, samordning og konkretisering. Dette samkjøres med ny økonomiplan og budsjettarbeidet og ender opp med en planstrategi. 8

9 5 HVORDAN SKAL KÅFJORDSAMFUNNET UTVIKLES? UTFORDRINGER OG FOKUSOMRÅDER Kommuneplanen er et viktig utgangspunkt i planleggingen av framtidas Kåfjord gjennom utforming av verdier, visjoner og overordna mål for kommunen. Når kommuneplanen utformes må den ta utgangspunkt i viktige tema som bærekraftig utvikling, klima og energi, befolknings-, sysselsettings- og næringsutvikling, teknisk infrastruktur, beredskapshensyn og samfunnssikkerhet, utdanning og folkehelse, helse og omsorg, og boligområder, tettstedsog næringsutvikling Hovedutfordringer de kommende årene Folketallsutvikling og å skape innflytterlyst Legge til rette for næringsutvikling og sysselsetting. Videreutvikle tjenestetilbudet og servicenivået i kommunen, og sikre at kommuneadministrasjonen har tilstrekkelig med fagpersoner med relevant kompetanse. Etablering og vedlikehold av god infrastruktur Bygge et godt omdømme 5.2 Andre utfordringer: Endringer i folkesammensettinga med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Miljø- og klimautfordringer, energispørsmål - utbyggingspress vs klimautfordringer (beredskap, ras, flom, grunnforhold) og bærekraftig utvikling - samfunnssikkerhet - strategi for utbygging og arealbruk i utmark Utvikling og effektivisering av interkommunalt samarbeid Attraktivitet og egenart Økonomiforvaltning 9

10 5.3 Fokusområder i planen Erfaringene fra gjeldende kommuneplan viser at planen ikke må være for omfattende for at den skal kunne brukes. Den må være kortfattet, tydelig og ha fokus på de antatt viktigste overordnede områdene for de neste 12 årene. Fokusområdene er utarbeidet gjennom en prosess med kommunens ledergruppe og i formannskapet. Seks fokusområder er valgt ut og vil være grunnlaget for denne kommuneplanen Bo og oppvekstvilkår Viktige spørsmål: Hvordan kan vi sørge for at Kåfjord kommunes tjenester bidrar til å gi innbyggerne et godt liv? Hva mener du at kommunen skal bidra med for at det skal være godt å leve i Kåfjord? Hva slags befolkningssammensetning skal Kåfjord kommune planlegge for? Hva kan kommunen gjøre for å påvirke befolkningsutviklingen? Hvilke botilbud og boligområder vil etterspørres i fremtiden? Hvordan ønsker ungdommen i Kåfjord at samfunnet skal utvikle seg? Hvilke planer har ungdommen for framtida? Hvilke yrkesvalg lokker? Hva kan ungdommen bidra med i samfunnsutviklinga? Hva kan kommunen bidra med? Hva er bra med Kåfjord? Hvordan skal vi bruke virkemidlene samisk forvaltningsområde gir oss? Helsetilbud, forebyggende helsearbeid, pleie og omsorg Viktige spørsmål: Hvordan skal kommunen jobbe med helseutfordringer i befolkningen? Hvilke utfordringer ser vi kommer som følge av endringer i befolkningsstrukturen? Hvordan bør det forebyggende helsearbeidet være? Hva er riktig kvalitet innen pleie rehabilitering og omsorg? Hvilke helsefremende tiltak etterspørres blant den yngre del av befolkningen? Hvilke konsekvenser fører samhandlingsreformen til? På hvilke områder behøver vi fornying innen helsearbeidet? Næringsutvikling og Infrastruktur Viktige spørsmål: Hvordan møter vi kampen om arbeidskrafta? Hva er viktige momenter ved rekruttering av arbeidskraft? Hvor er det behov for fremtidig næringsareal? Har Kåfjord et behov for et mer robust og mangfoldig næringsliv? Er det spesielle typer arbeidsplasser Kåfjord har behov for i fremtiden? Hvilke i så fall, og hvorfor er disse viktige? Skal Kåfjord kommune drive en mer aktiv næringspolitikk på flere områder for å tiltrekke seg bedriftsetableringer og øke antallet arbeidsplasser? Hvordan kan det i så fall gjøres? Hvordan kan kommunen samarbeide med næringslivet for å bli en mer næringsvennlig kommune? Hvordan kan kommunen legge til rette for næringsetableringer? Bør bestemt næringsvirksomhet lokaliseres til bestemte områder? 10

11 5.3.4 Natur og miljø, arealforvaltning Viktige spørsmål: Forvalter vi utmarksressursene på en god og bærekraftig måte i dag? Hvilke langsiktige utfordringer ser vi i bruken av utmarka? Hvordan ønsker vi at allemannsretten skal være i fremtida? Hva mener vi om lokal forvaltning av naturressursene? Hvilke naturfortrinn ønsker vi å bevare? Hva ønsker vi med geoturisme? Hva kan økologisk drift kunne bey for Kåfjord? Hva er god arealforvaltning for oss? Hvordan tilrettelegge for bedre folkehelse Hvordan tilrettelegge for aktivitet og rekreasjon Hvilke utfordringer ser vi i forbindelse med forvaltning av vassdragene våre? Og hvordan skal vi møte disse? Kulturkommunen Viktige spørsmål: Hvordan er tilbudene og aktivitetsnivået innenfor organisasjonslivet? Hvordan kan kommunen være en pådriver for å samordne organisasjonslivet? Hvordan skal samspillet mellom idretten, kommersielle aktører og kommunen utvikle seg? Hvordan bruke samisk som kulturfortrinn? Hva innebærer 3 stammers møte for oss? På hvilken måte skaper kultur et godt omdømme for Kåfjord? Hvordan profilere kulturkommunen utad? Hvordan bruke begrepet innad og lokalt? Hvilke kulturelle krefter bør stimuleres særskilt i årene som kommer? Hvordan bruke kulturinstitusjonene for å styrke Kåfjords omdømme? Hva betyr vår kulturelle arv? På hvilken måte skal vi sette estetikk på dagsorden? Kultur og stedsutvikling, hvordan få til et to-spann? Samarbeid Viktige spørsmål: Hvem bør Kåfjord samarbeide med? Hvorfor? Hvem er våre viktigste samarbeidsparter i dag, og hvorfor er disse de viktigste? Hvilke nye samarbeidsparter ser vi i fremtiden? På hvilke områder bør vi samarbeide med andre? Hvilke samarbeidsallianser bør styrkes? Hva ønsker vi med samarbeidet rundt Lyngenfjorden? Hvilke resultater forventer vi av samarbeidet innen Nord-Troms regionråd? Hva vil vi med samarbeidet i Tornedalsrådet fremover? Hva med annen grenseoverskridende samarbeid? 11

12 6 ORGANISERING, MEDVIRKNING, PROSESS OG FRAMDRIFT Planprogrammet skal si noe om hvilke spørsmål vi ønsker å finne svar på gjennom planprosessen, gi tidsrammer for arbeidet og vise hvordan medvirkningen kan skje, slik at innbyggerne og andre berørte kan delta aktivt med å utforme sin fremtidige hverdag. 6.1 Organisering av kommuneplanprosessen Ansvar og ledelse av kommuneplanleggingen ihht. pbl. 3-2 ligger hos kommunestyret, mens formannskapet fungerer som kommuneplanutvalg og politisk prosjektgruppe. Det administrative ansvar for kommunens planleggingsoppgaver har Rådmannen, som er leder av kommunens administrasjon. Det settes ned en administrativ prosjektgruppe med rådmann som leder. Gruppa utpekes av ledergruppa og bør ikke være på mer enn 5 medlemmer. Kommuneplanlegger er sekretær for prosjektgruppa. Administrativ referansegruppe for samfunnsdelen opprettes med behov. 6.2 Medvirkning Det er viktig å få engasjert innbyggerne i planarbeidet, slik at de ser at det legger rammer for hvordan arealene skal forvaltes fremover, at den legger føringer på hva som prioriteres innenfor ulike sektorer, eks. godt oppvekstmiljø, og at den favner tematisk, slik at det er viktig å delta. I prosessen legges det opp til ulike møter og/eller dialogkaféer/verksteder. Dette ut fra målgruppen for møte sine ønsker/treffsteder, og det som anses mest naturlig for gruppen innbyggere. Det kan være nyttig med verksteder innen tematikk, mens det inn sektor og forvaltningsutfordringer kan være riktig å ha dialogmøter. I tillegg til møteplasser vil kommunen aktivt bruke nettet for innspill til planprosessen. Her kan innbyggerne diskutere innspill direkte på planartikler som legges ut. Dialogmøter er åpne for alle, men vi tar sikte på særskilt å invitere ungdomsråd, elevråd/barnas kommunestyre, eldreråd, råd for funksjonshemmede i tillegg til interesseorganisasjoner i kommunen. Lokalaviser er en naturlig arena som informasjonskanal i dette viktige prosessarbeidet. 12

13 6.3 Prosess og fremdrift Fase 1 Utredning Parter: Rådmann, ledergruppe Aprilmai 2010 Juni 2010 Fase 2 Oppstartsvedtak, kommunestyret Planprogram og fokusområder Fase 3 Gjennomføring Faktagrunnlag Medvirkning Møter, verksteder, innspillsrunder Deltakere avhenger av fokusområde Utforming: Mål, strategi og handlingsprogram Planutkast med strategi Julidesember 2010 Desembermars 2011 Fase 4 Vedtaksproses s og høringsrunder Evt mekling Endelig vedtak mars 2011 Faser i planarbeidet Samordning og medvirkning Politisk Fremdrift behandling Oppstart Rådmannen Programutforming Vår 2010 Ledergruppa Kommuneplanlegger Prosessplan Fokusområder Utkast til planprogram Rådmann Kommunestyret 28 Juni 2010 Med fokusområder Kommuneplanlegger Høring Ettersyn Høringsrunde 6 uker planprogram Prosessarbeid Ståstedsanalyse og faktagrunnlag (Kostra, demografi, interne nøkkeltall rettet spesifikt mot fokusområder) Opplevde og reelle utfordringer Møter (bygdemøter/ temamøter/ arbeidsgruppemøter Bred medvirkning Administrasjon Politikere og politiske råd og utvalg Fagorganisasjoner Brukere Innbyggere og Grendeutvalg Næringsliv og næringsorganisasjoner Ungdomsråd Desember

14 m.fl) Verksteder Dialogkafé Innspillsdokumenter (papirformat og via nett) Høringer Statistiske analyser Avveininger Vurderinger Målutvikling Valg av strategier Utvikling av handlingsprogram Utarbeide forslag til planstrategi og kommuneplan Utarbeiding av planforslag med planstrategi Barne- og unges representant Barnes kommunestyre Frivillig sektor Interesseorganisasjoner, øvrige Fag- og sektormyndigheter på regionalt og statlig nivå Nabokommuner Avhengig av fokusområde 1. gangsbehandling Planutvalg Kommunestyre Høring / Offentlig ettersyn Bearbeiding / forhandling Møte med sektormyndigheter, av planforslag (andre aktuelle aktører) 2. gangsbehandling Planutvalg Kommunestyre (Mekling) Vedtak. Egengodkjenning av Kommunens arealplan Kunngjøring av vedtak Vedtak i kommunestyret Desember 2010 Januar 2011 Februar 2011 Mars 2011 Umiddelbart etter vedtak 14

15 15