Skjøtselplan for Finnerud, Oslo; slåttemark

Transkript

1 Skjøtselplan for Finnerud, Oslo; slåttemark Østlandet Fire foto fra Finnerud i 2016: Informasjonsskilt om Nordmarkaplassene, lokalitet med solblom, besøkende til Finnerud med buss og nyryddet beite med sikt utover Oslofjorden. Foto: Kristina Bjureke FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Naturhistorisk museum, UiO, 2016 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG/OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvern- og landbruksavdelingen LITTERATURREFERANSE: Kristina Bjureke Skjøtselsplan for Finnerud, Oslo; slåttemark og naturbeitemark 1

2 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal-Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, 2

3 flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd, flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravberget-området i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes. I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting 3

4 kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 4

5 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Finnerud ID i Naturbase BN BN BN BN Alle må revideres Registrert i felt av: Kristina Bjureke Kommune Oslo Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Terje Blindheim og Kjell Magne Olsen, feltregistrering i 2005 Hanne Sickel Kristina Bjureke Skjøtselplan for Finnerud, Oslo; slåttemark Hovednaturtype: Naturbeitemark D04 xx% Tilleggsnaturtyper: Verdi : A for hele lokaliteten A, B og C for dellokaliteter Slåttemark D01 xx % Slåttemyr D02 xx % Utforminger: Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: 2011 Frisk/tørr middels baserik eng (G7c) D0107 Frisk fattigeng (G4a) D0104 Våt/fuktig, middels næringsrik eng D0212 Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Revidert år: 2016 Utløper år: 2021 Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God x Slått x Torvtekt m Svak Beite x Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) 5

6 INNLEDNING Landskapsregion: Skogtraktene på Østlandet. Innmarka er kupert med veksling mellom gamle åkerlapper, som i dag er eng, naturbeitemark, slåttemark, knauser, kratt, nyryddet skog, slåttemyr, fuktmark og skogholt. Slåttemarken er ugjødslet og meget artsrik. To plantearter er med på Norsk rødliste for arter 2015: solblom Arnica montana og myrstjerneblom Stellaria palustris, begge i kategori VU «sårbar». Innmarka rundt tunet på Finnerud er en mosaikk av ulike kulturmarkstyper. Slik er det på mange gårder med lang historie, marken har blitt brukt til ulike formål under ulike eiere og tidsperioder. I begynnelsen av 2000-tallet var størsteparten av innmarka i gjengroingsfase. Arealer ble ryddet, granskog er hogget vekk, og ved befaring i 2005 og 2006 beita det hest på en del av innmarka. Siden 2010 er det storfebeite på Finnerud, med dyr fra Bogstad gård, Oslo kommune. Engene har variert vegetasjon og en meget artsrik flora. Finnerud egner seg utmerket for ekskursjoner for skoleklasser, studenter, turgåere og funksjonshemmede. Lokaliteten ble valgt ut som utvalgt slåttemark i Akershus i 2010 i henhold til Handlingsplan for slåttemark. I 2011 ble det registrert solblom (få individer, men det ble vurdert at populasjonen kunne øke med passende skjøtsel). Arten er fulgt opp under skjøtselsperioden for planen , og skjøtselen har vist seg optimal for solblom.. Finnerud er, sammen med de tre andre plassene Slagtern, Svartorseter og Blankvannsbråtan, klasset som Utvalgt kulturlandskap i Oslo. Skjøtselsplanen fra 2011 er nå revidert og komplettert. En liste over plantearter er også inkludert i denne versjonen. Denne reviderte skjøtselsplanen er datert desember

7 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett vest for Blankvann landskapsvernområde, på varierende høyde mellom m o h. Adkomst fra Sørkedalen. Finnerud har tre plasser med kulturlandskap i god hevd som naboer: Svartorseter, Slagtern og Blankvannsbråtan. Området rundt Nordmarkaplassene har i lang tid vært kjent for sin rike og spesielle vegetasjon. Årsaken til dette er en kombinasjon mellom mange hundre år med tradisjonell skjøtsel og berggrunnen vi har i området mellom Finnerud i vest, Slagtern i sør, Lørenseter i øst og Glåmene i nord. I de granittlignende bergartene finner vi her kambrosiluriske sedimentære bergarter (skifer og kalkstein) som ble avsatt som kalkslam og leire i havet for omtrent millioner år siden. Finnerud er en finneboplass, trolig rydda på 1600-tallet av finnen Sakarias. Plassen ligger høyt og frittliggende på bakkene opp fra Sørkedalen. Finnerud ble fradelt Nordre Skøyen gård i Finnerud ble testamentert til Oslo kommune i Oslo kommune v/bymiljøetaten drifter innmarka rundt boligene. Bymiljøetaten har storfe på beite, dyr fra Bogstad gård. Rita Finnerud med familie bor på gården og driver Finnerud sportstue. Rød kors eier og drifter en bygning. Kulturmiljøet er oppført som bevaringsverdig på Byantikvarens gule liste. I disposisjonsplanen for Sørkedalen er Finnerud omtalt med verneverdig bebyggelse i kategorien spesielt verneverdige områder. Det stod også et bryggerhus nordvest på tunet, men det er lite eller ingen rester etter dette i dag. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark D01. Utforming: Frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulaks eng D0104, Frisk/tørr, middels baserik eng D0107, Våt/fuktig, middels næringsrik eng D0112 Slåttemyr D02. Utforming: Våt/fuktig, middels næringsrik eng D0212 Naturbeitemark D04. Utforming: Frisk fattigeng D0404, Frisk/tørr, middels baserik eng D0407 Arealet med beitemark har økt år for år under siste skjøtselsperiode. Det er tidligere beite og/eller slåttemark og/eller skogsbeite som grodd igjen som nå ryddes suksessivt og hevden tas opp på nytt. Arealet er nå utvidet i sør så langt som grensesettingen tilsier. Engene beites med storfe fra Bogstad gård. 7

8 ARTSMANGFOLD: For Naturbase blir lokaliteten delt inn med ulike nummer for ulike enger, grunnet forskjellig bruk (slått/beite/rydding) og forskjellige vegetasjonssamfunn. Finnerud er en mosaikk av naturtyper og derved høy total artsmangfold. 180 arter av karplanter er registrert. 1. Slåttemark nord for bolighuset (BN ) Ugjødsla eng på middels baserik grunn med høy artsrikdom. Engen ligger nord for bolighusene og strekker seg nord til skogkanten. Det går en merket sti gjennom engen opp mot skogen. Vestre delene av engen har sannsynligvis vært overflatedyrka en gang, det er et markert skille i vegetasjon og landskapsbildet ca 8 meter vest for turstien. Størst artsrikdom finner vi langs stien og øst for stien. Forekomst av de regionalt sjeldne artene engbakkesøte, marinøkkel og hjertegras. Mesteparten er engkveingulaks-rødsvingel dominert eng. Relativt god bestand med grov nattfiol, og arter som hvitmaure, rødknapp, blåklokke, harerug, storblåfjør, engfiol, aurikkelsveve, hvitkløver, ryllik, småengkall, knollerteknapp, beitesveve, bleikstarr, skoggråurt, dunkjempe og smalkjempe. Kantene av engen overgår i fattige finnskjegg og smyle dominerte partier med legeveronika, tiriltunge, tyttebær, hengeaks, røsslyng, snerprørkvein, bråtestarr og hårfrytle. Spredt i enga ligger noen tørre knauser med sauesvingel, kattefot, gulmaure, småsyre og stemorsblom. Hjørnet av engen ned mot bolighuset har høyere næringsinnhold og huser en del nitrofile arter som hundekjeks, bringebær og geitrams. Skjøtsel: Arealet bør, som i skjøtselperioden , fortsatt skjøttes som slåttemark og slåtten bør være i midten eller slutten av august. Alt gras rakes sammen og fjernes fra engen, og blir brukt som fôr. Vegetasjonen i det sørøstre hjørnet med geitrams, bringebær og hundekjeks må slås flere ganger per år for at på den måten fjerne næring. Fjerning av kratt og mindre trær. 2. Del av eng (Lokalitet 8 naturbeitemark) som skjøttes som slåttemark I Del av et større areal som blir brukt til storfebeite. Skjøtselsplanen fra 2011 anbefalte at et lite areal nær bilveien i øst skulle gjerdes inn og bli skjøttet som slåttemark. Dette har blitt gjort med flyttbare strømgjerder. Øvrige deler, unntatt et areal til med slåttemark, fortsetter å brukes som beitemark. Denne naturtypebeskrivelsen omfatter kun dette mindre arealet. Relativt næringsfattig eng av engkvein-gulaks-rødsvingel type (G4a), med arter som smalkjempe, rødkløver, engknoppurt, aurikkelsveve, tiriltunge, storblåfjør, blåklokke, hvitmaure, harerug, jonsokkoll, firkantperikum, småengkall, legeveronika, smyle, tepperot, sølvbunke, engfrytle, prestekrage, liljekonvall, markjordbær, og solblom. Arealet huser Finneruds eneste bestand med solblom Arnica montana (kategori VU i Norsk rødliste for arter 2015). I 2011 ble det registrert et blomstrende individ og ikke-blomstrende individer. Bladrosettene var kraftig nedbeitet av storfe, og hadde ikke fått mulighet til å sette knopp, blomst og frø seg. Forekomst av solblombåndflue Tephritis arnicae i det eneste blomstrende eksemplaret. Koordinater for midten av forekomsten av solblom: WGS , Populasjonen er overvåket. I 2016 ble det registrert 7 blomstrende individer og omtrent like mange ikke-blomstrende som i Solblom er en flerårig plante med krypende jordstengel. Den formerer seg både vegetativt og med frø. Fra en basal bladrosett kommer det en oppreist stengel med solgule blomsterkurver. Frøene spirer ikke hvis gresset er for tett eller høyt, og de unge plantene klarer seg også dårlig i tett gresstorv. Ved slått fjernes mye vegetasjon, og solblom og andre konkurransesvake planter får bedre mulighet til å overleve. I små hull i grastorva har solblomfrø en mulighet for å spire, men er gresset for høyt og kompakt får 8 vi ikke etablering av nye individer.

9 Skjøtsel: Skjøtselsplanen anbefaler å gjerde inn solblomslokaliteten og unngå beite akkurat på denne lille lokaliteten. Om vi vil bevare solblom på Finnerud er en optimal skjøtsel: å ikke gjødsle, å slå enga seint på sommeren og eventuelt ha et svakt etterbeite om høsten. Generelt sett bør gammel slåttemark skjøttes som slåttemark og ikke bli beitemark, da de ulike hevdformene begunstiger ulike plantearter. Gresset slås med ljå/lett håndbåren maskin i august/september. Høyet fjernes. Systematisk fjerning av einstape og gran. Etter at beitet sluttet i 2012 har bestanden med liljekonvall økt. Spesielt prosjekt med luking av liljekonvall anbefales i 2017, før den blir en alvorlig konkurrent med solblom. Det foreslås en dugnad, med NBF og Bymiljøetaten. Til venstre: Beitetrykket på solblom var for sterkt i 2010, blomstene var oppspist og nesten alle bladrosetter var gnagd på. Til høyre: Avskjerming av solblom fra beite har bidratt til at bestanden har flere blomstrende individer. Foto fra Foto: Kristina Bjureke 3. Del av eng (Lokalitet 8 naturbeitemark) som skjøttes som slåttemark II Del av et større areal som blir brukt til storfebeite. Skjøtselsplanen fra 2011 anbefalte at et lite areal nær veien opp til tunet i vest av beitet skulle gjerdes inn og bli skjøttet som slåttemark. Dette har blitt gjort med flyttbare strømgjerder. Øvrige deler, unntatt et areal til med slåttemark, fortsetter å brukes som beitemark. Denne naturtypebeskrivelsen omfatter kun dette mindre arealet. Det vokser flere spredte bestand med engbakkesøte i området. Disse kan turgåere se fra veien opp til tunet. Engbakkesøte har minsket kraftig i lavlandet, men har fortsatt gode bestander i likhet med marinøkkel på setrer og eng i fjellbygden. På lokaliteter hvor den fortsatt vokser med levedyktig bestand her i lavlandet vurderes det derfor som viktig at den beskyttes mot intenst storfebeite under blomstrings- og frøsettingsperioden. Engen karakteriseres som en relativt næringsfattig eng av engkvein-gulaks-rødsvingel type (G4a), med arter som gjeldkarve, smalkjempe, rødkløver, engknoppurt, grov nattfiol, aurikkelsveve, tiriltunge, storblåfjør, blåklokke, hvitmaure, harerug, jonsokkoll, firkantperikum, engsoleie, småengkall, legeveronika, hjertegras, smyle, tepperot, sølvbunke, engfrytle, prestekrage, liljekonvall, skogstjerne, markjordbær, høymol og tepperot. Engen ligger i den del av innmarka som ikke var gjengrodd når ryddingstiltakene startet rundt Derfor oppviser den en karakteristisk artsrik engvegetasjon. Skjøtsel: Arealet gjerdes inne med flyttbart strømgjerde og slås seint i sesongen. Høyet fjernes. Eventuelt kan det være etterbeite om det passer i dyreskjøtselen. Systematisk fjerning av einstape og ung gran. 4. Slåttemark, vestvendt skråning ved Rødekorshuset (Finnerud III BN ) Lokaliteten er et langsmalt areal på den vestvendte skråningen vest for Rødekorshuset. Den nordligste og midterste delen huser størst artsrikdom og berggrunnen må være middels baserik. Eksempel på plantearter: villlin, storblåfjør, flekkgrisøre, fagerklokke, engknoppurt, marianøkleblom, rødknapp, skjermsveve, dunkjempe, smalkjempe, skogstorkenebb, vendelrot, gulflatbelg, tepperot, gullris, vårpengeurt, prestekrage, gulmaure, karve, 9

10 blåklokke, firkantperikum, mørkt kongslys, mjødurt, gjerdevikke, tiriltunge, hjertegras, gulaks, engkvein, rødsvingel, engrapp, kveke, sauesvingel, hundegras, bergrørkvein og timotei. Noen individer av dagfiol, en hageplante som naturalisert seg. Lenger sør langs skråningen er det mer kratt og ugraspreg med arter som hundekjeks, mjødurt, sibirbjørnekjeks, geitrams, stormaure, bringebær, kvassdå, burot, høymol, rødhyll, spisslønn, kjøttnype og kratthumleblom. Her kan ha vært kompost eller fyllmasser en gang, og lokaliteten omfatter ikke dette sørligste området av skråningen. Skjøtsel: Arealet slås seint i sesongen. Høyet fjernes. Høyet brukes fortrinnsvis som fôr. Vegetasjonen i den sørlige delen av skråningen med mjødurt, bringebær, burot, stormaure og hundekjeks må slås flere ganger per år for at på den måten fjerne næring. Målsettingen er at hele skråningen skal betegnes slåttemark, men da må den sørlige delen utarmes på næring. Skråningen på vestre side av Rødekors huset huser en fin populasjon med fagerklokke. Foto: Kristina Bjureke 5. Slåttemark på vestre side av tursti-sløyfen, ryddet for skog Tidligere beite eller slått, areal som hadde grodd igjen i starten av 2000-tallet. Rydding ble startet opp i 2010, og har fortsatt suksessivt under siste skjøtselperiode. Meget artsrikt, slik det ofte er i kantsoner hvor arter fra eng og skog møtes. Forekomst av typiske eng-arter som marianøkleblom, hjertegras, smalkjempe, engtjæreblom, prestekrage, engknoppurt, kvastsveve, hvitmaure, kattefot, gulmaure, vill-lin, hårsveve, fløyelsmarikåpe, tiriltunge, karve og engfiol. Men også forekomst av kratt- og skogsarter som skogvikke, rogn, rødhyll, gran, bringebær og osp. Lengst i sør blir arealet mer fuktig og antar våt til fuktig næringsrik eng med mjødurt, gulstarr, slåttestarr, kornstarr, og vill-lin. Skjøtsel: Kratt og trær som osp, rogn og rødhyll ryddes hvert år. Bringebær slås. Arealet utvides svakt over tid. I 2011 planen sto «Det bør vurderes om arealet om noen år skal skjøttes som slåttemark». Vi er nå i 2016 fremme ved å si at ryddingen tilbake til slåttemark har vært vellykket og arealet inkorporeres som slåttemark. Einstape er en problematisk art og ulike metoder for å begrense dess utbredelse må prøves: å slå, banke og luke manuelt. Mjødurt tynes slik at et mer artsrikt vegetasjonssamfunn kan etablere seg i den vekselfuktige sørlige delen. 6. Slåttemyr i nord (BN ) Sannsynligvis har myren tidligere vært i hevd som slåttemyr. Grøfting og utelatt hevd hadde ved oppstarten av forrige skjøtselsperiode i 2011 medført gjengroing og forandring i myras karakter. Med rett skjøtsel og ev. åpning av grøften restaureres nå slåttemyra. Området huser flere arter som er typiske for naturtypen. I plantesamfunnet finner vi arter som dikeforglemmegei, engkarse, sumpmaure, slåttestarr, elvesnelle, myrfiol, blåkoll, veikveronika, 10

11 bekkeveronika, myrstjerneblom, hanekam, ballblom, sumphaukeskjegg, myrmaure, myrtistel, trådsiv, åkermynte, vendelrot, krypsoleie, vill-lin, gulstarr, kornstarr, og myrmjølke. I den vestre delen av myren vokser et lite bestand med den regionalt sjeldne arten hårstarr. I sørlige delen av sitt utbredelsesområde har hårstarr minsket kraftig pga passende habitat som slåttemark og rikmyr har forsvunnet. I fjellbygden er den fortsatt nokså vanlig i kalkrike strøk. På de tørrere kantene vokser hjertegras, gulaks, harerug, storblåfjør, grov nattfiol, nyresoleie og engsoleie. Del av slåttemyra med bekk. Foto fra Skjøtsel: Kratt fjernes. Slåttemyren slås årlig og graset fjernes. Dette har noe år vært vanskelig når området vært veldig bløtt pga mye nedbør. Arbeidet utføres med håndmaskiner, ikke traktor. Tunge maskiner kan lett ødelegge en så sårbar biotop. 7. Naturbeitemark I Lokaliteten om fatter et delvis tresatt beiteareal sør for tunet og innenfor turstisløyfen. Store deler var i gjengroing for ti år siden og har blitt ryddet suksessivt. Arealet er nå under siste skjøtselperiode utvidet i sør så langt som grensesettingen tilsier. Lokaliteten har foreløpig mindre antall plantearter enn delene av innmarka som ikke var så gjengrodd (naturbeitemarken i Lokalitet 8) og deler bærer preg av å være nyryddet skogsmark. Engen kan betegnes som næringsfattig eng av engkvein-gulaks-rødsvingel type (G4a), med arter som, i tillegg til rødsvingel, gulaks og engkvein, engsoleie, sølvbunke, hundekjeks, karve, prestekrage, engknoppurt, rødkløver, hvitkløver, engrapp, hundegras, åkertistel, følblom, timotei, groblad, mjødurt, gran, høymol og stornesle. Dette område på Finnerud har det mest trivielle artsutvalget med et innslag av nitrofile arter. Tørre knauser i arealet innenfor turveisløyfen med noe annerledes vegetasjon: kattefot, smyle, fjellrapp, hårsveve, markjordbær og stemorsblom. I kantene av knausene innenfor turveisløyfen finner vi fagerklokke, harerug, fingerstarr, prestekrage og rødknapp. Over tid håper vi at denne artsmangfolden vil spre seg ut i de nyryddete arealene. To foto fra det nyryddete beitet i sørlige delen av Finnerud. Nå er det utsikt helt til Oslofjorden. Foto: Kristina Bjureke Skjøtsel: Beites vekselvis med de andre beitene. Forekomstene med høymol, einstape og stornesle slås ned to ganger per sesong. Plantematerialet fjernes. Forrige skjøtselsplan anbefalte fjerning av lerk, og den er nå nesten helt borte. Om mer lerk oppdages, fjernes den. Ung gran kan med fordel også fjernes. 11

12 8. Naturbeitemark II Lokaliteten ligger øst for veien frem til tunet, tunet og slåtteenga nord for tunet. Arealet er utøket i nord siden skjøtselsplanen i 2011, ved suksessiv fjerning av busker og trær. Noen større trær skal stå igjen som skyggetrær for beitedyr og fin overgang mot skogen bak. Deler var brukt som hestebeite frem til Fra 2010 er det beite med storfe. Varierende topografi med tørrere knauser og fuktigere sig. Skjøtselsplanen fra 2011 anbefalte at to mindre arealer skulle gjerdes inn med flyttbart strømgjerde for å fremelske plantesamfunn med solblom og engbakkesøte. Dette er utført og disse lokalitetene har nr 2 og 3 og behandles som separate naturtyper. Øvrige deler fortsetter å brukes som beitemark. Engen er relativt næringsfattig av engkvein-gulaks- rødsvingel type, med fler typiske engarter enn Lokalitet 7 som var lengre i gjengroingsfase når den ble ryddet. Engen er artsrik med planter som gjeldkarve, smalkjempe, rødkløver, engknoppurt, grov nattfiol, aurikkelsveve, engbakkesøte, tiriltunge, storblåfjør, blåklokke, hvitmaure, harerug, jonsokkoll, firkantperikum, engsoleie, småengkall, legeveronika, hjertegras, smyle, tepperot, sølvbunke, engfrytle, prestekrage, liljekonvall, skogstjerne, markjordbær, høymol, tepperot, mjødurt, einstape og gran. I de fuktige sigene vokser ballblom, kornstarr, blåkoll, blåknapp, tyrihjelm, krypsoleie, mjødurt, harestarr, ryllsiv, slåttestarr og knereverumpe. Skjøtsel: Beites vekselvis med de andre beitene. Beitet må ikke være for intenst. Deler av engen er og skal fortsette å være tresatt. Forekomstene med høymol, einstape og stornesle slås ned to ganger per sesong. Plantematerialet fjernes. Ung gran kan med fordel fjernes. Blindheim (2005) har registrert følgende nevneverdige sopper på Finnerud: Skarlagen vokssopp, mønjevokssopp, snøhvit vokssopp, engvokssopp, grønn vokssopp og skjør vokssopp. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Arealene med slåttemark og naturbeitemark ved Finnerud er en del av mosaikklandskapet med ulike kulturlandskapstyper i Nordmarka. Plassene Blankvannsbråtan, Slagtern, Svartor og Finnerud benevnes Nordmarka-plassene, og er Utvalgt kulturlandskap i Oslo & Akershus. Det er viktig for genutbytte mellom engarter på plassene at alle holdes åpne og i god hevd. Nordmarka-plassene er populære turmål og god skjøtsel av kulturlandskapet kan gi friluftsfolket gode opplevelser og bedre deres forståelse for biologisk mangfold i kulturlandskap. Finnerud er et populært turmål, bland annet pga. Finnerud sportstue med servering og tursløyfe tilpasset handikappete. Derfor har plassen et stort ansvar for informasjon og bevisstgjøring om biologisk mangfold i kulturlandskap. 12

13 VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten i sin helhet har en klar A verdi. Lokaliteten vurderes til å være svært viktig (A) grunnet forekomst av truete og prioriterte naturtyper: ugjødsla slåttemark og slåttemyr, høy biologisk mangfold, forekomst av rødlistete karplanter, aktiv hevd, lang kontinuitet, gode ryddetiltak og variasjon i naturtyper med både naturbeitemark, slåttemyr og slåttemark. Ugjødslet slåttemark og slåttemyr er prioriterte naturtyper. To plantearter er med på Norsk rødliste for arter 2015: solblom Arnica montana og myrstjerneblom Stellaria palustris, begge i kategori VU «sårbar». Forekomst av flere plantearter i tilbakegang i lavlandet som engbakkesøte, hårstarr, marinøkkel og hjertegras. Finnerud er en del av et mosaikklandskap av kulturlandskap i Nordmarka. Dellokaliteter har ulike verdier, fra A til C. Besøkende får god informasjon om kulturlandskapet på Finnerud. Solblom Arnica montana. Foto: Kristina Bjureke SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM UTFORMET AV: Kristina Bjureke Gnr/bnr. 26/1 Kontakt med grunneier/bruker. AREAL (nåværende): 89,2 daa beitemark 2,3 daa slåttemyr 10,4 daa slåttemark Navn: Inge Kristoffersen, Oslo kommune/bymiljøetaten, og Kristina Bjureke, NHM, har møts hvert år under skjøtselperioden, bl.a. i forbindelse med Markavandringer mellom Nordmarkaplassene. FIRMA: Naturhistorisk museum, UiO AREAL etter evt. restaurering: Arealet mot vest har potensiale for utvidelse. Må vurderes fortløpende, viktig å vedlikeholde alle nyrestaurerte arealer. Type kontakt: Befaring, møte, mail og telefon Del av verneområde? Nei 13

14 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Å bevare og skjøtte på tradisjonell måte et verdifullt kulturlandskap som vært i kontinuerlig hevd i lang tid. Å ha Finnerud som forbilde for skjøtsel og bevaring av kulturlandskap i kommunen. Engene på Finnerud ligger på Oslo kommunes mark, og derfor utpeker seg Finnerud som en lokalitet som bør være en forgangslokalitet for hvordan innmark i gjengroingsfase kan restaureres og drives på en forbilledlig måte. På lokaliteten kan turgåere i Nordmarka se og bli bevisst på slåttemark og naturbeitemark i god hevd, og det biologiske mangfoldet knyttet til kulturlandskap i skoglandskapet. Dette gjennomføres ved god og kontinuerlig skjøtsel, opplysningsskilt og informasjon for besøkere. Konkrete delmål for delområder: Videreføre krattrydding langs hele vestre side av Finnerud, på vestre siden av tursløyfen. Fjerning av buskas og enkelttrær. Målet er å få vestre kant mer lysåpen, slik at gamle spor fra tradisjonell drift som rydningsrøys blir synlige og at engvegetasjon skal fremelskes. Rydningen skjer trinn for trinn. Kvist og stammer fjernes. Målet er at hele vestre siden av stien skal oppfattes og skjøttes som slåttemark. Å slå de lokaliteter som er slåttemark hvert år, seint i sesongen, og fjerne høyet etter slått. Slåttemark skjøttes som slåttemark. Tilstandsmål arter: Å bevare mangfoldet av organismer (planter, dyr, sopp) som er knyttet til slåttemark. De tre artene solblom, hårstarr og engbakkesøte overvåkes i perioden som målindikatorer på god hevd ved slått. Solblom er overvåket i perioden (Kristina Bjureke). Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Fortsatt bekjempelse av einstape. Einstape har en kraftig jordstengel og sprer seg lett vegetativt. Den skygger ut andre plantearter og dette fører til redusert biologisk mangfold. Einstape brer seg raskt på gammel eng som ikke er i hevd. Generelt er det vanskelig å bli kvitt den når den vel har etablert seg. Derfor må bekjempelse av den være høyt prioritert. Dette var en prioritert oppgave under tidsperioden , og dette arbeidet må fortsette i denne nye periode. Einstape slås på forsommeren når bregnebladene er i ferd med å folde seg ut. Deretter gjentas slått på dette arealet i midten av juli når den skyter nye blader. Einstapen kan også håndlukes og bankes. Einstapen rakes sammen og fjernes etter slått. Ved observasjon av russekål og vinterkarse så fjernes disse. Ved observasjon av lerk så fjernes disse. Gravbergknapp ved tunet fjernes. Den er ikke noe trussel per 2016, men dette er et føre-var prinsipp. Fortsatt krattrydding, fjerning av gran og busker i beitemarken, suksessiv rydding langs hele vestre side av Finnerud. Store deler av innmarka på Finnerud har blitt ryddet for kratt og gjengroing under den siste femårs perioden. Ved rydding blir det ofte frigjort næringsstoffer og oppkom av nitrofile arter kan komme. Det er viktig å suksessivt gå over alle nyryddete arealer i restaureringsfasen som området nå er inne i. 14

15 AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Prioriterin g (år) Ant daa og kostnad /daa Kontrol l: (Dato) Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: UTSTYRSBEHOV: Bymiljøetaten ved Oslo kommune har per 2016 en god og fornyet maskinpark, som brukes både på Bogstad gård, øyene i Indre Oslofjord, Sarabråten, Finnerud og andre plasser som kommunen skjøtter. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Årlig oppfølging av solblom på lokalitet 2. Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Sopp og insekter. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Bymiljøetaten, Oslo kommune, ved Inge G. Kristoffersen 15

16 16

17 Ny bygning langs den asfalterte turstien. Den er ikke nevnt i forrige skjøtselsplan. Bygningen passer ikke inn i det tradisjonelle kulturlandskapet som restaureres og skjøttes på en ellers meget fin måte. Foto: August 2016, Kristina Bjureke Ryddingen av trær og buskas på det som nå er beitemark har skjedd suksessivt, så at gressvokst kan gro til i feltsjiktet. August 2016, Kristina Bjureke. Einstape langs vestre siden av Finnerud, august Einstape var en problematisk art i 2011 og er det fortsatt i Foto: Kristina Bjureke 17

18 Artsliste Totalliste over observerte plantearter på Finnerud, Oslo Registrert av Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum, UiO, vitenskapelig navn norsk navn Finnerud Acer platanoides spisslønn 1 Achillea millefolium ryllik 1 Achillea ptarmica nyseryllik 1 Acinos arvense bakkemynte 1 Aconitum septentrionale tyrihjelm 1 Agrostis capillaris engkvein 1 Ajuga pyramidalis jonsokkoll 1 Alchemilla glaucescens fløyelsmarikåpe 1 Alchemilla ssp. marikåpe 1 Alnus incana gråor 1 Alopecurus geniculatus knereverumpe 1 Alopecurus pratensis pratensis engreverumpe 1 Anemone nemorosa hvitveis 1 Antennaria dioica kattefot 1 Anthoxanthum odoratum odoratum gulaks 1 Anthriscus sylvestris hundekjeks 1 Anthyrium filix-femina skogburkne 1 Arnica montana solblom 1 Artemisia vulgaris burot 1 Avenella flexuosa smyle 1 Avenula pratensis enghavre 1 Avenula pubescens dunhavre 1 Barbarea vulgaris vinterkarse 1 Betula pubescens pubescens dunbjørk 1 Bistorta vivipara harerug 1 Botrychium lunaria marinøkkel 1 Briza media hjertegras 1 Bunias orientalis russekål 1 Calamagrostis arundinacea snerprørkvein 1 Calamagrostis epigejos bergrørkvein 1 Calluna vulgaris røsslyng 1 Campanula persicifolia fagerklokke 1 Campanula rotundifolia blåklokke 1 Cardamine pratensis engkarse 1 Carex capillaris hårstarr 1 Carex digitata fingerstarr 1 Carex flava gulstarr 1 Carex leporina harestarr 1 Carex nigra slåttestarr 1 Carex panicea kornstarr 1 18

19 Carex pallescens bleikstarr 1 Carex pilulifera bråtestarr 1 Carum carvi karve 1 Centaurea jacea engknoppurt 1 Cerastium fontanum vulgare ugrasarve 1 Chamerion angustifolium geitrams 1 Cirsium arvense åkertistel 1 Cirsium helenioides hvitbladtistel 1 Cirsium palustre myrtistel 1 Convallaria majalis liljekonvall 1 Crepis paludosa sumphaukeskjegg 1 Dactylis glomerata hundegras 1 Deschampsia cespitosa sølvbunke 1 Dianthus deltoides engnellik 1 Dryopteris filix-mas ormetelg 1 Elytrigia repens kveke 1 Epilobium montanum krattmjølke 1 Epilobium palustre myrmjølke 1 Equisetum fluviatile elvesnelle 1 Equisetum sylvaticum skogsnelle 1 Festuca ovina sauesvingel 1 Festuca rubra rødsvingel 1 Filipendula ulmaria mjødurt 1 Fragaria vesca markjordbær 1 Galeopsis tetrahit kvassdå 1 Galium album stormaure 1 Galium boreale hvitmaure 1 Galium palustre myrmaure 1 Galium verum gulmaure 1 Gentianella campestris campestris engbakkesøte 1 Geranium sylvaticum skogstorkenebb 1 Geum rivale enghumleblom 1 Geum urbanum kratthumleblom 1 Glyceria fluitans mannasøtgras 1 Gymnadenia conopsea brudespore 1 Gymnocarpium dryopteris fugletelg 1 Hepatica nobilis blåveis 1 Heracleum sphondylium sibiricum sibirbjørnekjeks 1 Hesperis matronalis dagfiol 1 Hieracium murorum agg. skogsveve 1 Hieracium umbellatum skjermsveve 1 Hieracium vulgatum agg. beitesveve 1 Hypericum maculatum firkantperikum 1 Hypochaeris maculata flekkgrisøre 1 Juncus articulatus ryllsiv 1 Juncus effusus lyssiv 1 19

20 Juncus filiformis trådsiv 1 Juniperus communis einer 1 Knautia arvensis rødknapp 1 Larix decidua europalerk 1 Lathyrus linifolius knollerteknapp 1 Lathyrus pratensis gulflatbelg 1 Leontodon autumnalis følblom 1 Leucanthemum vulgare prestekrage 1 Linaria vulgaris lintorskemunn 1 Linum catharticum vill-lin 1 Lotus corniculatus tiriltunge 1 Luzula multiflora multiflora engfrytle 1 Luzula pilosa hårfrytle 1 Lychnis flos-cuculi hanekam 1 Lysimachia europaea skogstjerne 1 Maianthemum bifolium maiblom 1 Melampyrum pratense stormarimjelle 1 Melampyrum sylvaticum småmarimjelle 1 Melica nutans hengeaks 1 Mentha arvensis åkermynte 1 Mycelis muralis skogsalat 1 Myosotis laxa caespitosa dikeforglemmegei 1 Nardus stricta finnskjegg 1 Noccaea caerulescens vårpengeurt 1 Omalotheca sylvatica skoggråurt 1 Oxalis acetosella gjøkesyre 1 Persicaria maculosa hønsegras 1 Phedimus spurius gravbergknapp 1 Phleum pratense pratense timotei 1 Picea abies gran 1 Pilosella cymosa kvastsveve 1 Pilosella lactucella aurikkelsveve 1 Pilosella officinarum hårsveve 1 Pimpinella saxifraga gjeldkarve 1 Pinus sylvestris furu 1 Plantago lanceolata smalkjempe 1 Plantago major groblad 1 Plantago media dunkjempe 1 Platanthera montana grov nattfiol 1 Poa alpina fjellrapp 1 Poa annua tunrapp 1 Poa palustris myrrapp 1 Poa pratensis coll. engrapp 1 Polygala vulgaris storblåfjør 1 Populus tremula osp 1 Potentilla erecta tepperot 1 20

21 Primula veris marianøkleblom 1 Prunella vulgaris blåkoll 1 Prunus padus hegg 1 Pteridium aquilinum einstape 1 Pyrola minor perlevintergrønn 1 Ranunculus acris engsoleie 1 Ranunculus auricomus nyresoleie 1 Ranunculus repens krypsoleie 1 Rhinanthus minor småengkall 1 Rosa dumalis kjøttnype 1 Rubus idaeus bringebær 1 Rubus saxatilis teiebær 1 Rumex acetosa acetosa engsyre 1 Rumex acetosella coll. småsyre 1 Rumex longifolius høymol 1 Sagina procumbens tunsmåarve 1 Salix caprea selje 1 Sambucus racemosa rødhyll 1 Silene dioica rød jonsokblom 1 Solidago virgaurea gullris 1 Sorbus aucuparia rogn 1 Stellaria graminea grasstjerneblom 1 Stellaria palustris myrstjerneblom 1 Succisa pratensis blåknapp 1 Taraxacum seksjon Ruderalia ugrasløvetann 1 Thymus pulegioides bakketimian 1 Trifolium hybridum hybridum alsikekløver 1 Trifolium medium skogkløver 1 Trifolium pratense rødkløver 1 Trifolium repens hvitkløver 1 Trollius europaeus ballblom 1 Tussilago farfara hestehov 1 Urtica dioica stornesle 1 Vaccinium myrtillus blåbær 1 Vaccinium vitis-idaea tyttebær 1 Valeriana sambucifolia vendelrot 1 Verbascum nigrum mørkkongslys 1 Veronica beccabunga bekkeveronika 1 Veronica chamaedrys tveskjeggveronika 1 Veronica officinalis legeveronika 1 Veronica scutellata veikveronika 1 Vicia cracca fuglevikke 1 Vicia sepium gjerdevikke 1 Vicia sylvatica skogvikke 1 Viola canina engfiol 1 Viola palustris myrfiol 1 21

22 Viola riviniana skogfiol 1 Viola tricolor stemorblom 1 Viscaria vulgaris engtjæreblom 1 sum:

23 23