Årsrapport 2013 KOMPASSET, Blå Kors

Transkript

1 Årsrapport 2013 KOMPASSET, Blå Kors

2 KOMPASSET korte historie. Økt oppmerksomhet på at unge pårørende av rusmisbrukere ikke har fått nødvendig hjelp førte til at Blå Kors valgte å bruke deler av midlene fra TV-aksjonen 2008 til prosjektet Kompasset, et bredspektret terapi- og rådgivningstilbud til tenåringer og unge voksne som har vokst opp i familier med alkoholmisbruk. Kompasset er inspirert av TUBA Blå Kors i Danmark som har gitt et tilbud til målgruppen siden 1997, med gode resultater. TV-aksjonsmidlene fra 2008 gjorde det mulig å starte opp et nytt tilbud som hadde svært liten sannsynlighet for å finne midler på annet hold. Fire avdelinger har blitt startet: Bergen (i 2009), Sandnes(2010), Oslo (2011) og Trondheim (2011). To terapeuter ved hver avdeling, psykologer og erfarne terapeuter. TVaksjonsmidlene ga driftsmidler frem til årsskiftet Helse- og Omsorgsdepartementet bevilget midler til drift i 2014, og vertskommunene har gitt tilskudd. Behovet for hjelp til barn av rusmisbrukere er nevnt som en viktig prioritering i Stortingsmelding 30 ( ), Se meg! en helhetlig rusmiddelpolitikk. Folkehelseinstituttet har beregnet at minst barn og unge under 18 år vokser opp i familier der foreldres rusmisbruk går ut over omsorgen for barna. Dette utgjør ca. 8 % av befolkningen. Målsetting. Gi hjelp som bidrar til et mer selvstendig og tilfredsstillende liv for unge som er preget av langvarige belastninger under oppveksten, forebygge ung uførhet og brudd med negativ sosial arv. Mange av de unge har selv fått barn, eller kommer til å få det. En viktig del av hjelpen er å bidra til en bedret oppvekstsituasjon for målgruppens egne barn. Målgruppebeskrivelse. Barn som vokser opp i familier med rusmisbruk er i risiko. Usikkerhet, ustabilitet, uforutsigbarhet, sviktende nærvær og utviklingsstøtte, omsorgssvikt og vold har negative konsekvenser for barns psykisk og fysisk helse, og tilpasning i samfunnets fellesskap. Skam og lojalitet i alkoholfamilien, kombinert med høye kulturelle terskler for utenforståendes inngripen, fører til at skadelige oppvekstforhold skjules. Alkoholproblemer benektes, bagatelliseres og forties, både av de voksne og de utsatte barna. Få av de voksne som burde søkt hjelp for sine alkoholproblemer gjør det. De søker hjelp når rusproblemer går ut over jobb og økonomi. Da har det over lang tid gått ut over familien, og problemene har blitt omfattende og seiglivede.

3 Barn og unge om vokser opp med foreldre som har rusproblemer blir i stor grad omsorgspersoner - young carers - for sine foreldre og søsken, opptatt av å imøtekomme andres behov, og lite oppmerksomme på egne behov. Det fører til svakt fokus på eget liv, nummenhet overfor egne behov, eksistensielle og identitetsproblemer. Dette er unge som ofte driver fulltids skadereduserende omsorgsarbeid i egen familie, og som er i konstant beredskap. De er opptatt av å ikke være til belastning for noen. De er svært flinke til å gi andre oppmerksomhet, hjelp og støtte, og svært lite i stand til å ta imot selv. De er utholdende, lojale, slitne og høyt presterende, usikre på sin betydning for andre og vil helst klare seg selv uten hjelp. De er ikke en synlig gruppe hjelpesøkende før de bryter sammen. De lider i det stille og lager ikke støy. De går under radaren til det ordinære hjelpeapparatet. De er en vàr gruppe som er lite synlig som interessegruppe, en «hard-to-reach» -gruppe, som kan nås med målgruppefokusert markedsføring. De trenger et eget tilbud på et eget sted som er klart adskilt fra behandlingssteder for foreldrenes alkoholproblemer, et tilbud som sikrer anonymitet og ikke er stigmatiserende. Forsømte og krenkede barn og unge kan bli syke voksne med kroniske psykiske, somatiske og sosiale problemer, og med redusert omsorgsevne for egne barn. Fra sin egen oppvekst er de utstyrt med dysfunksjonelle rollemodeller for foreldreskap. Til tross for store og langvarige belastninger under oppveksten, klarer de fleste barn fra alkoholfamilier seg bra, men det er også en betydelig andel som trenger hjelp. Det er disse Kompasset vil nå. Det er viktig å nå de unge så tidlig som mulig. Når barn er små er de avhengige av at personer utenfor familien tar ansvar og reagerer på forsømmelse og omsorgssvikt. Det er når unge kommer i tenårene at de ser og forstår at de fleste andre ikke har hatt samme oppvekst som dem og at det kan finnes muligheter for å få til et bedre liv. Det er viktig å nå de unge i tide, i overgangen til ungt voksent liv, når de er klar for å ta i mot hjelp, før de bryter sammen. Oppvekst i rusfamilier setter dype spor og preger de unge langt inn i et voksent liv, for en del kommer problemene kommer til sterkt til uttrykk når de selv blir foreldre. KOMPASSET er derfor også et tilbud til voksne opp til 35 år. Hva preger unge som har vokst opp i alkoholfamilier? I perioden november 2012 april 2013 gjennomførte KOMPASSET-avdelingene i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo en spørreundersøkelse som ble administrert til de aller fleste av brukerne våre i den aktuelle perioden. Målsettingen med undersøkelsen var å kartlegge hvilke problembelastninger de unge som kommer til KOMPASSET har vokst opp med, og hva de lever med av vansker i dag. Vi ønsket også å sammenligne brukerne av KOMPASSET i

4 Norge med brukerne av TUBA i Danmark. Dersom gruppene viser seg å være like, kan vi med større tyngde generalisere konklusjonene fra forskningen som er gjort i TUBA. Vi gjengir her hovedfunn i undersøkelsen. Undersøkelsen i sin helhet finnes i vedlegg 1. Undersøkelsen ble utfylt av 131 unge, 79 % kvinner og 21 % menn. Aldersmessig spenner populasjonen fra 12 til 41 år, med et gjennomsnitt på 25,3 år. 21 % av de unge er selv foreldre. I den undersøkte gruppen var de foreldre til 48 barn. 16 % rapporterte at de ble utsatt psykisk vold på tidspunktet for undersøkelsen. Tidligere hjelp 43 % har ikke tidligere fått hjelp for sine vansker. De unges erfaringer med hjelp til foreldre med rusproblemer. Gjennomsnittlig har 11 år av de unges barndom (fra 0 til 18 år) vært preget av foreldrenes rusmisbruk. 83 % rapporterer at foreldrene fortsatt har et rusproblem i dag. 63 % har foreldre som aldri har søkt hjelp for sine problemer. 37 % har opplevd at en eller begge foreldre har søkt hjelp. Bare 6 % har opplevd at foreldre har blitt varig rusfri som konsekvens av hjelpen de fikk. Gjennomsnittlig har det at foreldrene har søkt hjelp gitt i overkant av ett års (14,3 mnd.) rusfrihet. Mange rapporterer om kun et par ukers rusfrihet. Undersøkelsen bekrefter at foreldre med alkoholproblemer i liten grad søker hjelp. Når 63 % av målgruppen kommer fra familier der foreldre ikke har søkt hjelp, er dette unge som sannsynligvis ikke ville ha blitt plukket opp av de tilbud som gis til unge pårørende innenfor Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling. Der er det barn av foreldre som søker hjelp som får et tilbud. De 37 % som har foreldre som har søkt hjelp, forteller gjennomgående om foreldrenes tilbakefall til rusmisbruk etter behandling, og at behandlingen ikke har hjulpet. For mange av de unge innebærer det at de har lite tro på at behandling nytter, og at de i liten grad søker hjelp for sin egen del på steder som ikke har lykkes med å hjelpe deres foreldre. De unges ensomhet. 27 % har aldri snakket med noen om foreldrenes rusmisbruk. 19 % har kun snakket med noen i nær familie, dvs. foreldre og søsken. 7 % har snakket med noen fra offentlig myndighet.

5 Vold og krenkelser. 45 % har vært utsatt for fysisk vold i barndommen, i gjennomsnitt 6,5 år. 63 % har vært utsatt for psykisk vold i barndommen, i gjennomsnitt 8,8 år. 21 % har opplevd seksuelle krenkelser. 11 % har opplevd at foreldrene eller annet nært familiemedlem har tatt selvmord. 35 % har opplevd selvmordsforsøk. 9 % rapporterer om eget selvmordsforsøk. 73 % har opplevd trusler om selvmord. 19 % har selv truet med selvmord. For mange har oppveksten vært preget av redsel for at foreldre skulle dø. Fullføringsproblematikk og dagligdags fungering 77 % av informantene som er 19 år eller eldre har fullført videregående skole. 23 % i denne aldersgruppen har altså ikke fullført videregående. 71 % av alle informantene rapporterer å ha konsentrasjonsvansker som har hindret dem i skole eller på jobb. 39 % har utsatt eksamen. 55 % har vært sykemeldt i perioder lengre enn en uke. 35 % har avbrutt utdanning. 59 % rapporterer at de synes det er vanskelig å fullføre skole eller stå i jobb. 86 % rapporterer at vanskene i størst grad går utover deres familie og forhold, 83 % rapporterer at vanskene påvirker dem i forhold til jobb, skole og utdannelse, 75 % rapporterer at vanskene påvirker fritidsaktiviteter med andre mennesker. 66 % rapporterer at vanskene påvirker deres evne til å holde hus og hjem. Å vokse opp med rusmisbrukende foreldre gir økt risiko for utenforskap. Posttraumatiske stress-symptomer (PTSD-8) 89 % rapporterer å ha minst ett tydelig symptom på invaderende tanker eller minner. 77 % har minst ett tydelig symptom på unngåelsesatferd. 87 % har minst ett tydelig symptom på ekstrem årvåkenhet. 63 % har symptomer på alle tre kriterier, et symptomtrykk forenlig med PTSD. 129 av de 131 fylte ut CORE-OM 34. I følge skårene var ingen mildt belastet, 1 person var moderat belastet, 6 % var moderat-alvorlig belastet og 92 % var alvorlig belastet. Ved sammenligning med tilsvarende undersøkelse som er gjort av TUBA i Danmark i 2008, finner vi at KOMPASSETs målgruppe rapporterer en noe høyere problembelastning. Hva tilbyr KOMPASSET? Suksesskriteriene for TUBA i Danmark ble kopiert av Kompasset fra starten av. Målgruppefokusert markedsføring av tilbudet, lav terskel, lett tilgjengelighet, gratis, egenhenvendelse, egenhenvisning, høy kompetanse hos erfarne terapeuter, antistigma,

6 mulighet for anonymitet i innledende kontakt, mulighet for å gjenoppta kontakt på kort varsel når/hvis det er behov for det, ingen venteliste. Det arbeides med temaer som selvstendighet, redusert medavhengighet, nye måter å forholde seg til hjelptrengende foreldre, balanse mellom ansvar og innflytelse, skyldfølelse og skam, følelser og fornuft, justering av forventninger, realistiske håp, egenomsorg, relasjonsmessig kompetanse for å få til mer balanserte gi-og-få-forhold til venner, kjæreste og familie, - og realistiske fremtidsplaner. Hjelp gis til hver enkelt av de unge, til familier og i grupper, og som undervisning på månedlige temakvelder. At mange unge har fullføringsproblemer i skole og problemer med å stå i arbeid, fører til variert samarbeid med videregående skoler, høyskoler og universiteter, arbeidsplasser, NAV og andre hjelpetilbud. Resultat unge har søkt hjelp hos KOMPASSET siden oppstart og frem til unge fikk hjelp i var nye for Kompasset i «Drop out» hos unge som har kommet til den første avtalen forekommer svært sjelden. De unge som søker hjelp er samvittighetsfulle, pliktoppfyllende og pålitelige. Kjønnsfordeling. 70 % jenter/unge kvinner og 30 % gutter/unge menn. I 2013 var det 10 % økning av gutter/unge menn. Aldersfordeling år: 29 % år: 37 % år: 18 % år: 15 % 35+: 1 % 66 % er under 25 år. Gjennomsnittsalderen har gått noe ned i Det skyldes blant annet at flere har blitt henvist fra helsetjenesten på videregående skoler. Egne rusproblemer. 18 % av de unge har selv et problematisk forhold til rusmidler. Noen henvises videre til rusbehandling/spesialisthelsetjenesten.

7 Egne barn. 21 % (38 av 182 unge) har barn, i alt 73 barn. De unge som har blitt foreldre er opptatt av å bryte den sosiale arven de er belastet med og preget av. De er klar over at de mangler gode modeller for foreldreskap og at det er fare for at de blir overbeskyttende overfor sine barn. Foreldreskap er tema i samtaler og undervisningstema på temakvelder. Fullføringsproblemer i skole og arbeidsliv. 59 % (107 av 182 unge) hadde fullføringsproblemer og høy risiko for å ende som unge uføre. 40 av 107 unge (42 %) med fullføringsproblemer har i 2012 fått hjelp til å fullføre skolegang, komme seg i jobb og stå i jobb. Hjelpen har vært mulig i samarbeid med skoler/høgskoler/universitet, studentsamskipnad, arbeidsgivere, leger, helsestasjoner, barneverntjeneste, bo- og oppfølgingstiltak for unge (UNGBO), de unges rusfrie pårørende, fosterforeldre, kommunale familiesentre, familievernkontor, spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling, BUF-ETAT, og advokater. Hjelpen har bestått av tilpasning og støtte i skolesituasjon, samarbeid med NAV for å komme tilbake i arbeid, og endring av jobbsituasjonen for å stå i arbeid; alt for å fungere mestrende innenfor fellesskapene i skole og arbeidsliv. KOMPASSETs rolle er å oppdage fullføringsproblemene hos den unge, initiere samarbeid og bidra med forståelse av sammenhenger mellom vanskelige familieforhold og fullføringsproblemer. Hvordan måles effekt av den hjelpen som gis? Vi vet at intet er mer helsebringende en tilfredsstillende fungering innenfor fellesskap, at intet er mer helseskadelig enn utenforskap, og at en oppvekst med store belastninger innebærer høy risiko for utenforskap. De unge som kommer til Kompasset gir tilbakemeldinger om at de får et mer tilfredsstillende liv, at de får mer og bedre plass til seg selv i sitt eget liv, at de blir bedre på egenomsorg, vennskap og partnerskap og foreldreskap og at de fullfører skole og står i arbeid - og de får hjelp til å forholde seg til sine foreldre på måter som ikke hindrer dem i å ha et eget selvstendig liv. Tilbakemeldingene er preget av takknemlighet fra unge som i liten grad har fått hjelp tidligere og som i liten grad har opplevd at det har handlet om dem, at fokus har vært på dem. I familiene har de opplevd å komme i annen rekke, andres behov har vært viktige, ikke deres. Å bli godt forstått, å bli mer fri til å leve et liv der egne drømmer får større plass, der de tar sin plass i livet med mindre stress og mer mestring og glede, selv om foreldrene fortsetter å drikke, fører til gode tilbakemeldinger, og takknemligheten forstørrer betydningen hjelpen fra Kompasset. Men, det er det å få til et tilfredsstillende liv i betydningsfulle fellesskap som har den største betydningen, blant venner, på skolen, i arbeid

8 og i fritiden. Uten at det blir slik vil ikke de unge kunne gi tilbakemeldinger om hjelp som nytter. KOMPASSET måler ikke behandlingsresultater i form av reduksjon av symptomer som mindre angst, depresjon, suicidalitet, selvskading og spiseforstyrrelser. Hjelpen lykkes når fungering i betydningsfulle felleskap fører til at de unge ikke lenger trenger hjelp fra kompassets behandlere. Det er et mål for Kompasset å gjennomføre et flerårig følgeforskingsprosjekt med fokus på forebygging av ung uførhet og brudd med negativ sosial arv. Dette forskningsprosjektet forutsetter imidlertid at finansiering av drift har en lengre horisont enn en har i dag når det søkes om midler år for år. Brukermedvirkning og frivillighet. Hver avdeling har sitt Brukerråd, bestående av 5-8 brukere. Mandatet til Brukerrådene er å bidra til utvikling av tilbudet gjennom å ha fokus på hva som er nyttig hjelp og hva som ikke er det, komme med ideer til nye tiltak, bestemme innhold i undervisning på temakvelder, ha oppmerksomhet på det som gjør at målgruppen tiltrekkes av prosjektet og at Kompassets praksis er brukervennlig, og være representanter for KOMPASSETS brukere overfor politikere, på konferanser og i media. Frivillig innsats kommer fra de unge selv gjennom brukerrådene, og ved at de unge som har fått det bedre stiller seg til rådighet som støtte og fellesskap for nye brukere. Planer for Ut over det direkte arbeidet med unge som søker hjelp vil det bli satset mer på kompetanseformidling og folkeopplysning, og som i tidligere år vil det bli arbeidet for en varig sikring av driften. Kompasset har som langsiktig målsetting å styrke det frivillige engasjementet. Blå Kors Norge har som målsetting at KOMPASSET skal bli et landsdekkende tilbud. Magnar Lie Divisjonsdirektør Gard Olav Berge, Daglig leder, Kompasset Sandnes Kari Ravnanger, Daglig leder, Kompasset Bergen Nadia Ansar, Daglig leder, Kompasset Oslo Ingvil Øiestad Løvik, Daglig leder, Kompasset Trondheim Vedlegg: KOMPASSET- undersøkelsen 2013

9