HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?"

Transkript

1 HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? I perioden november 212 april 213 har 132 unge som har fått hjelp av KOMPASSETavdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo utfylt en anonym spørreundersøkelse om hvilke belastninger de har med seg. De unge er mellom 12 og 41 år. 79% er kvinner, 21% menn. Tallene viste: 64% hadde en far med et rusproblem. 59% av de unge hadde en mor med et rusproblem. Hos 25% hadde begge foreldre et rusproblem. Hver forelder drakk i gjennomsnitt 11 år av de unges barndom (fra til 18 år). 21% bodde sammen med (minst) en steforelder med rusproblem i løpet av barndommen. 63% av KOMPASSETs unge opplevde psykisk vold, forstått som for eksempel gjentakende verbale krenkelser, systematisk fornedring, vedvarende overdrevet kontroll av atferd og gjentakende ydmykelser i barndommen. Den psykiske volden sto på i gjennomsnitt 8,8 år av barndommen. 16% rapporterer at de i dag blir utsatt for psykisk vold. 45% hadde opplevd fysisk vold eller trusler om vold i barndommen. Den fysiske volden varte i gjennomsnitt 6,5 år av barndommen. 21% har opplevd seksuelle krenkelser. 11% har opplevd at foreldrene eller annet nært familiemedlem har tatt selvmord. 35% har opplevd selvmordsforsøk. 73% har opplevd trusler om selvmord. 9% av de unge rapporterer om selv å ha prøvd å ta livet sitt. 19% har selv truet med selvmord. 67% har opplevd samlivsbrudd mellom foreldrene. 27% har aldri snakket med noen om rusproblemene hjemme. 19% har kun snakket med noen i nær familie, dvs foreldre og søsken. 42% har snakket med egne venner, flere beskriver at dette ikke skjedde før de var år gamle. % har snakket med en lærer eller pedagog på skolen, og kun 7% har snakket med noen i offentlig myndighet, som politi, barnevern, eller lignende. 43% har ikke tidligere fått noe hjelp for sine vansker.

2 De unge henvender seg typisk til KOMPASSET etter mange års belastning og isolasjon. De kommer ofte når det har blitt tydelig for dem at de ikke trenger å finne seg i at livet skal fortsette å være så vanskelig. For dem har et belastet liv vært et alminnelig liv. Undersøkelsen viste videre at: 21% av de unge er selv foreldre. Til sammen har de 48 barn. 11% bruker medisiner for angst, depresjon eller andre psykiske problemer. 59% opplever at det er vanskelig for dem i dag å fullføre skole eller stå i jobb. 83% opplever at vanskene deres påvirker evnen til å gå på jobb, skole eller utdannelse. 23% av dem som er over 19 år har ikke fullført videregående skole. 71% rapporterer om konsentrasjonsvansker som hindrer dem i skole eller på jobb. 86% mener deres problemer påvirker deres evne til å danne og fastholde nære relasjoner til andre. 127 av 131 fylte ut skalaen PTSD-8, en nyutviklet skala til vurdering av symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. 63% hadde i følge skalaen symptomene på PTSD ved behandlingsstart. 129 av de 131 fylte ut skjemaet CORE-OM 34. CORE-OM 34 er et validert instrument som er utviklet for å måle den psykiske tilstanden hos personer som deltar i et psykoterapeutisk forløp. I følge CORE-OM var 1% moderat psykisk belastet, 6% moderat til alvorlig psykisk belastet og 92% alvorlig psykisk belastet. Litteratur 1. Mackrill, T. & Hesse, M. (211). The Adult Children of Alcoholics Trauma Inventory. Substance Use and Misuse, 46, s Hansen, M., Andersen, T. E., Armour, C., Elklit, A, Palic, S., Mackrill, T. (2). PTSD-8: A brief screening instrument for PTSD. Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health, 6, s Barkham, M., Mellor-Clark, J., Connel, J., Cahill, J. (26) A core approach to practice-based evidence: A brief history of the origins and applications of the CORE-OM and CORE System. Counselling and Psychotherapy Research, 6, s.3-15.

3 RESULTATER Undersøkelsen KOMPASSET november 212 april 213 Bakgrunn I perioden november 212 april 213 gjennomførte KOMPASSET-avdelingene i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo en spørreundersøkelse som ble administrert til de aller fleste av brukerne våre i den aktuelle perioden. Målsettingen med undersøkelsen var å kartlegge hvilke livsbelastninger de unge som bruker KOMPASSET har vokst opp med, og hva de lever med av vansker i dag. Vi ønsket også å se hvor like brukerne av KOMPASSET i Norge er sammenlignet m ed brukerne av TUBA i Danmark. Dersom gruppene viser seg å være like, kan vi med større tyngde generalisere konklusjonene fra forskningen som er gjort i TUBA. Undersøkelsen besto av følgende skjemaer: Forkortet versjon av ACATI (Adult Children of Alcoholics Trauma Inventory, Mackrill & Hesse, 211), forkortelse av Thomas Mackrill. Fem spørsmål om fullføringsproblematikk lagt inn i den forkortede versjonen av ACATI Work and social adjustment scale V8 PTSD 8 WHO-5 Well-being Index CORE-OM Undersøkelsen ble gjennomført i KOMPASSETs lokaler. Noen unge fikk undersøkelsen med seg hjem. Undersøkelsen ble administrert til både nye og gamle brukere. Det er noe ulikt hvordan de unge har fylt ut skjemaet. Noen har tatt utgangspunkt i nåsituasjon, andre har fylt ut for hvordan det var da de startet i KOMPASSET. Vi kan ikke med bakgrunn i disse dataene si noe om hvorvidt KOMPASSET har hjulpet de unge.

4 Populasjonen Undersøkelsen er utfylt av 131 unge, hvorav 79% kvinner og 21% menn. Aldersmessig spenner populasjonen fra 12 til 41 år, med et gjennomsnitt på 25,3 år. De unge fordeler seg som følger aldersmessig: år og yngre år 2-24 år år 3-35 år Over 35 år Antall unge 21% av de unge er selv foreldre. De har mellom 1 og 3 barn. Til sammen har de 48 barn. 57% av de unge er gift, samboende eller har kjæreste. 43% er enslige. 1 av de unge rapporterer at han eller hun i dag blir utsatt for fysisk vold. 16% rapporterer å bli utsatt psykisk vold. Tidligere hjelp 43% har ikke tidligere fått hjelp for sine vansker. 3% har oppsøkt hjelp flere steder tidligere alt fra 2 til 9 steder. De unge har fått hjelp følgende steder («Andre» inkluderer bla Barn-og-unge, Utekontakten, PPT, Ungbo, BAR, studenthelsetjeneste, oppfølgingstjeneste, OKU):

5 Andre TSB/alkoklinikk Priv.prakt.psykolog ACA/Alanon/Alateen Helsesøster/skolehelsetjeneste Fastlege DPS/VOP Barnevern BUP Vi har ikke kartlagt i hvilken grad de unge opplever at hjelpen de har fått har vært god for dem. Medisinbruk 89% bruker ingen medisiner. 4% av dem som bruker medisiner bruker flere medisiner samtidig. Under vises fordelingen av medisinbruk ADHD-med Angstdempende Mot tvangstanker Antidepressiva Andre Sovemed Foreldrenes rusmisbruk

6 Hvem hadde rusproblemet Mor Far Prosentandel av de unge 59% (31% kun mor) 64% (38% kun far) Begge 25% Steforelder 21% Gjennomsnittlig har 11 år av de unges barndom (fra til 18 år) vært preget av foreldrenes rusmisbruk. 83% rapporterer at foreldrene fortsatt har et rusproblem i dag. 63% har foreldre som aldri har søkt hjelp for sine problemer. 37% har opplevd at en eller begge foreldre har søkt hjelp. Av disse er det kun 17% som har opplevd at forelderen har blitt varig rusfri som konsekvens av hjelpen de fikk. Gjennomsnittlig har det at foreldrene har søkt hjelp gitt i overkant av ett års (14,3 mnd) rusfrihet. Flere rapporterer om kun et par ukers rusfrihet. 67% har opplevd at foreldrene gikk fra hverandre. 3% har foreldre som fortsatt er sammen. 2% har foreldre som aldri har bodd sammen. Snakket med om rusproblemet 27% har aldri snakket med noen om foreldrenes rusmisbruk. De som har snakket med noen, har i hovedsak snakket med den ikke-drikkende forelderen, søsken, egne venner og øvrig familie. 19% har kun snakket med noen i nær familie, dvs foreldre og søsken. Kun 7% har snakket med noen fra offentlig myndighet, så som barnevern, politi og lignende.

7 Andre Profesjonell behandler Barnevern, politi, dommer, el Lærer Naboer Egne venner Foreldres venner Øvrig familie Søsken Ikke-drikkende forelder Ingen Tilleggsbelastninger i hjemmet 45% har opplevd fysisk vold i barndomshjemmet. Gjennomsnittlig 6,5 år av deres barndom var preget av fysisk vold. 63% har opplevd psykisk vold i barndomshjemmet. Gjennomsnittlig 8,8 år av deres barndom var preget av psykisk vold. 21% har opplevd seksuelle krenkelser. Overgriper var far, mor, steforelder, andre familiemedlemmer eller andre Far Mor Steforelder Søsken Andre Annen fam

8 11 % har opplevd at foreldrene eller annet nært familiemedlem har tatt selvmord. 35% har opplevd selvmordsforsøk. 9% rapporterer om eget selvmordsforsøk. 73% har opplevd trusler om selvmord. 19% har selv truet med selvmord. Fullføringsproblematikk og dagligdags fungering 77% av informantene som er 19 år eller eldre har fullført videregående skole. 23% i denne aldersgruppen har altså ikke fullført videregående. 71% av alle informantene rapporterer å ha konsentrasjonsvansker som har hindret dem i skole eller på jobb. 39% har utsatt eksamen. 55% har vært sykemeldt i perioder lengre enn en uke. 35% har avbrutt utdanning. 59% rapporterer at de synes det er vanskelig å fullføre skole eller stå i jobb. Work and social adjustment scale kartlegger i hvilken grad de unge opplever at vanskene deres går utover dagligdags fungering Påvirker mye Påvirker noe Påvirker ikke Jobb/skole/utdannelse Fritidsakt med andre msk Å holde hjem Familie og forhold Fritidsakt alene De unge rapporterer at vanskene i størst grad går utover deres familie og forhold, 86% har angitt at denne delen av livet deres blir påvirket. Dernest kommer jobb, skole og utdannelse, der 83%

9 rapporterer at vanskene påvirker dem. 75% rapporterer at vanskene påvirker fritidsaktiviteter med andre mennesker. 66% angir at vanskene påvirker deres evne til å holde hus og hjem, og 64% angir påvirkning på fritidsaktiviteter alene. Posttraumatiske stress-symptomer PTSD-8 er et kort screening-verktøy for PTSD, basert på de tre hovedkriteriene i diagnostisering av PTSD: innvaderende tanker/minner, unngåelse og ekstrem årvåkenhet (hypervigilance). Spørsmålene i screeningverktøyet er stilt med utgangspunkt i PTSD-symptomer knyttet til foreldrenes rusmisbruk. 89% rapporterer å ha minst ett tydelig symptom på innvaderende tanker eller minner. 77% har minst ett tydelig symptom på unngåelsesatferd. 87% har minst ett tydelig symptom på ekstrem årvåkenhet. 63% har symptomer på alle tre kriterier, som vil si at de har et symptomtrykk forenlig med PTSD. Velvære Gjennomsnittlig standardisert prosentskåre på WHO Well-being Index er 44,1. Max skåre var 84, minste skåre var 8. CORE 129 av de 131 fylte ut CORE-OM 34. I følge skårene var ingen mildt belastet, 1 person var moderat belastet, 6% var moderat-alvorlig belastet og 92% var alvorlig belastet.

Hvem er de pårørende som søker behandling, og hva slags belastninger rapporterer de om?

Hvem er de pårørende som søker behandling, og hva slags belastninger rapporterer de om? Rapport desember 2012 Hvem er de pårørende som søker behandling, og hva slags belastninger rapporterer de om? Kartlegging av pårørendepasienter ved Borgestadklinikken 2009-2011 Rosanne Kristiansen og Ann-Beate

Detaljer

Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til Vold (ATV) for vold i nære relasjoner

Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til Vold (ATV) for vold i nære relasjoner Rapport 4 / 2012 Ingunn Rangul Askeland, Bente Lømo, John-Filip Strandmoen, Trond Heir og Odd Arne Tjersland Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til Vold (ATV) for vold i nære relasjoner Nasjonalt

Detaljer

Rusmisbruk i et familieperspektiv

Rusmisbruk i et familieperspektiv Rusmisbruk i et familieperspektiv Hvilke utviklingsmessige konsekvenser kan dette få for barn? Av Fagsjef FRID A. HANSEN Borgestadklinikken Skien BORGESTADKLINIKKEN KOMPETANSESENTER ISBN 82-90354-19-3

Detaljer

Reise seg. Som eingong langt tilbake i urtida, kravlar Eg meg opp på jorda att, først på hender og kne Så står eg på eigne føter og kan gå!

Reise seg. Som eingong langt tilbake i urtida, kravlar Eg meg opp på jorda att, først på hender og kne Så står eg på eigne føter og kan gå! Reise seg Den som aldri har lege oppskrubba i utforbakkar, Aldri har halta med gips rundt ankelen, aldri har falle for smil frå lepper som løynde hoggtenner og blitt oppgnaga nær inntil døden aldri har

Detaljer

Vold og overgrep mot barn og unge En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole

Vold og overgrep mot barn og unge En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole Vold og overgrep mot barn og unge En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole SVEIN MOSSIGE & KARI STEFANSEN (RED.) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Barn som bor med far bor også med mor

Barn som bor med far bor også med mor Barn som bor med far bor også med mor Omtrent halvparten av de barna som er registrert bosatt med far har to hjem. Foreldrene har delt omsorg og barna bor halve tiden med far, og den andre halve tiden

Detaljer

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Omfanget av vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser

Omfanget av vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser ØF - notat nr.08/2005 Omfanget av vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser En sammenlignende spørreundersøkelse om vold og overgrep mot kvinner med og uten fysiske funksjonsnedsettelser

Detaljer

Evaluering av behandlingskollektiver i rusomsorgen: Har de fortsatt en plass i dagens rusbehandling?

Evaluering av behandlingskollektiver i rusomsorgen: Har de fortsatt en plass i dagens rusbehandling? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 44, nummer 1, 2007, side 17-21 Evaluering av behandlingskollektiver i rusomsorgen: Har de fortsatt en plass i dagens rusbehandling? Edle Ravndal Statens institutt

Detaljer

Hos mor, hos far eller delt bosted?

Hos mor, hos far eller delt bosted? Rapporter Reports 2014/27 Jan Lyngstad, Ragni Hege Kitterød og Erik H. Nymoen Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg Rapporter 2014/27 Jan Lyngstad, Ragni Hege Kitterød

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Sånn er livet - 7 år etter. En undersøkelse av 8 jenter med ADHD 7 år etter utredning. Anne-Lise Farstad

Sånn er livet - 7 år etter. En undersøkelse av 8 jenter med ADHD 7 år etter utredning. Anne-Lise Farstad Sånn er livet - 7 år etter En undersøkelse av 8 jenter med ADHD 7 år etter utredning Anne-Lise Farstad Utgiver: Torshov kompetansesenter, Oslo 2011 Trykk: Merkur Trykk Omslagsillustrasjon: Åse Margrethe

Detaljer

Når barnet ikke får lov å være glad i far!

Når barnet ikke får lov å være glad i far! Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Når barnet ikke får lov å være glad

Detaljer

Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne

Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne Anna M. Kittelsaa, Irene Jæger, Gry Mette Haugen, Kristin Thorshaug, Veronika Paulsen, Patrick Kermit Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne Rapport 2012 Mangfold

Detaljer

Barn med to hjem Greta Sviggum

Barn med to hjem Greta Sviggum Barn nr. 3 2001:9-27, ISSN 0800-1669 2001 Norsk senter for barneforskning Barn med to hjem Hvordan opplever og takler barna at mor og far flytter fra hverandre? Blir det stående som en traumatisk hendelse

Detaljer

Å ha foreldre av samme kjønn hvordan er det, og hvor mange gjelder det?

Å ha foreldre av samme kjønn hvordan er det, og hvor mange gjelder det? Å ha foreldre av samme kjønn hvordan er det, og hvor mange gjelder det? Eivind Grip Fjær & elisabeth Backe-hansen Rapport nr 9/13 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Å ha

Detaljer

Etterlysning! Er du mann og mot vold mot kvinner? Menns vold mot kvinner

Etterlysning! Er du mann og mot vold mot kvinner? Menns vold mot kvinner Etterlysning! Er du mann og mot vold mot kvinner? Menns vold mot kvinner Jeg har alltid tenkt at det ikke var mitt problem. Jeg er ikke en voldtektsforbryter. Jeg vil ikke slå min partner. Jeg er bare

Detaljer

Jeg vil ut og leve! Jeg vil jo ikke bare sitte her.

Jeg vil ut og leve! Jeg vil jo ikke bare sitte her. Jeg vil jo ikke bare sitte her. Jeg vil ut og leve! Utfordringer for ungdom med psykiske vansker i overgangen fra skole til arbeidsliv. Skrevet av Line Indrevoll Stänicke Illustrasjonsbilder Jeg vil jo

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg

Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg Rapporter Reports 2015/1 Kenneth Aarskaug Wiik, Ragni Hege Kitterød, Jan Lyngstad og Hilde Lidén Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg Rapporter 2015/1 Kenneth Aarskaug Wiik, Ragni Hege Kitterød,

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

Moderne familier - tradisjonelle valg

Moderne familier - tradisjonelle valg // Rapport // Nr 2 // 2009 Moderne familier - tradisjonelle valg - en studie av mors og fars uttak av foreldrepermisjon Moderne familier tradisjonelle valg 1 NAV-rapport 2/2009 Moderne familier tradisjonelle

Detaljer

Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa

Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa Av: Sturla Nordlund, forsker ved SIRUS (2013) Innledning De fleste av oss har vel en oppfatning av at både alkoholpolitikk, normer og adferd

Detaljer

Foreldrearbeid der det er vold i familien

Foreldrearbeid der det er vold i familien Veileder Foreldrearbeid der det er vold i familien Erfaringer og anbefalinger fra et klinisk prosjekt ved Alternativ til Vold Innledning I denne veilederen beskrives gruppebasert foreldrearbeid med mødre

Detaljer

Forebyggende tiltak i forhold til barn og unges psykiske helse som kan benyttes av skolehelsetjenesten

Forebyggende tiltak i forhold til barn og unges psykiske helse som kan benyttes av skolehelsetjenesten Forebyggende tiltak i forhold til barn og unges psykiske helse som kan benyttes av skolehelsetjenesten - eller hvor skolehelsetjenesten er en viktig samarbeidspartner for skolene. Av Siv Skotheim, Helene

Detaljer

Barn med foreldre som ruser seg

Barn med foreldre som ruser seg Nina (10) har lærevansker og PPT er koblet inn. Gode hjelpetiltak settes i gang, men Nina sliter fortsatt. Kan det være forhold i hjemmet som vi ikke i første omgang ser og oppdager som er årsaken til

Detaljer

Elisabeth Rønning. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte Hovedresultater og dokumentasjon

Elisabeth Rønning. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte Hovedresultater og dokumentasjon Elisabeth Rønning Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte Hovedresultater og dokumentasjon 1 Forord Statistisk sentralbyrå legger her fram hovedresultatene

Detaljer

Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i fire fylker

Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i fire fylker FoU rapport nr. 9/2009 Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i fire fylker Forfattere: Torunn S. Olsen, Nina Jentoft og Hanne Cecilie Jensen Universitetet i Agder og Agderforskning November 2009 Tittel

Detaljer