Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa"

Transkript

1 Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa Av: Sturla Nordlund, forsker ved SIRUS (2013) Innledning De fleste av oss har vel en oppfatning av at både alkoholpolitikk, normer og adferd i forbindelse med alkoholbruk er forskjellig i ulike deler av Europa. Ofte snakker vi om nordiske contra kontinentale drikkevaner. Det som kan virke noe paradoksalt er at i Norden, der vi har den strengeste alkoholpolitikken, er det mest fyll å se i gater og på offentlige steder, mens i sørligere deler av Europa, der politikken er mer liberal, synes folk å oppføre seg vesentlig mer sivilisert selv om de har drukket en god del (Anderson & Baumberg 2006). Denne artikkelen er et forsøk på å forstå dette paradokset, eller mer presist handler det om å forstå dynamikken mellom politikk, normer og adferd når det gjelder alkoholkonsum, og hvordan denne dynamikken gir seg ulike utslag i ulike deler av Europa. Det vanskeligste punktet i dette prosjektet er å finne en enkel måte å beskrive normene for alkoholbruk i ulike land med ulik kultur. Hvordan måler man folks normer omkring alkoholbruk? Hva er akseptabel bruk og hva reagerer folk negativt på? Målemetode: Hva betyr «alkoholmisbruk»? En måte å nærme seg dette problemet på ble lansert for nokså nøyaktig 50 år siden av en ung sosiolog ved navn Lise Paulsen. Hun ble ansatt ved Statens institutt for alkoholforskning i 1963 og ville undersøke hva folk i Norge mener med begrepet alkoholmisbruk. Hun hadde lagt merke til at alle var skjønt enige om å redusere det de kalte alkoholmisbruk, men når det kom til diskusjoner om praktisk alkoholpolitikk var uenigheten stor. Da ble man plutselig uenig om både hva som burde forandres og særlig om hvilke virkemidler som skulle til for å forandre det. Hun tenkte da at begrepet alkoholmisbruk ga opphav til det man kaller skinnenighet, dvs. at begrepet ofte blir brukt til å dekke over de forskjellene som egentlig eksisterer i holdninger og normer omkring bruk av alkohol. For å få et reelt bilde av hva folk legger i begrepet «alkoholmisbruk» fant hun ut at hun skulle beskrive noen konkrete typer av alkoholvaner og spørre folk om de syntes disse var uttrykk for alkoholmisbruk eller ikke. På denne måten ønsket hun å få et tydeligere bilde av folks holdninger og normer for alkoholbruk og hvordan disse var fordelt i befolkningen. Men hvordan beskriver man alkoholvaner på en slik måte at man får fram ulike sider av det folk mener med uttrykket alkoholmisbruk? Paulsen tenkte at hun først måtte bestemme hvilke sider av alkoholbruken som typisk kunne utarte til misbruk. For det første mente hun at mange ville karakterisere det som misbruk når noen drakk svært ofte. Hyppighet var altså en side av alkoholbruken som de fleste, når den nådde et visst nivå, ville kalle misbruk. En annen side av alkoholbruken som kunne være avgjørende for om man ville kalle det misbruk eller ikke, var graden av beruselse. Sterk beruselse vil mange kalle alkoholmisbruk selv om det ikke skjer så ofte. Et tredje aspekt var den sosiale situasjonen drikkingen fant sted i. Nå kan sosiale situasjoner være av mange slag og gjelde både når og hvor man drikker, og hvem man drikker sammen med. 1

2 Normene kan være svært forskjellige i disse situasjonene (Mäkelä, 1986). For ikke å få for mange beskrivelser å ta stilling til fant hun ut at hvem man drakk sammen, eller om man drakk alene, var en vesentlig side ved drikkesituasjonen, som kunne være viktig når man skulle avgjøre om situasjonen skulle karakteriseres som alkoholmisbruk eller ikke. Hun antok at mange ville kunne godta mer drikking sammen med familiemedlemmer eller sammen med venner, enn om drikkingen foregikk alene, før man ville kalle det misbruk. Hun bestemte seg derfor til å bruke dette aspektet som en beskrivelse av drikkesituasjoner. Hvert av disse tre aspektene, hyppighet, beruselsesgrad og det vi kan kalle sosiabilitet, måtte hun så gradere slik at man fikk en variert meny av beskrivelser å ta stilling til. Hun mente tre nivåer av hvert av aspektene måtte være tilstrekkelig. Nivåene ble beskrevet slik (Paulsen 1969): Frekvens: Beruselse: Sosiabilitet: Noen få ganger i året Et par ganger i måneden Et par ganger i uken Svakt beruset Nokså beruset Sterkt beruset Sammen med familien Sammen med venner Alene Ved å kombinere alle tre nivåene på alle tre aspektene med hverandre fikk hun i alt 3 x 3 x 3, dvs 27, ulike beskrivelser av alkoholvaner. Disse kunne betraktes som en skala som gikk fra den mest forsiktige alkoholbruk, beskrevet som: Drikker noen få ganger i året, sammen med familien, og blir svakt beruset, til den mest omfattende bruk, som i denne skalaen beskrives som Drikker et par ganger i uken, alene, og blir sterkt beruset. Disse 27 beskrivelsene ble høsten 1964 forelagt et representativt utvalg på 500 personer over 20 år i fem byer på Østlandet og fem byer på Vestlandet i Norge. Beskrivelsene var trykket på kort som ble presentert ett for ett for personene i utvalget, som så anga om de mente de forskjellige beskrivelsene kunne karakteriseres som misbruk eller ikke. Hvis noen uttrykte tvil, ble kortet lagt bakerst og presentert på nytt på slutten av intervjuet. Hvis det fremdeles var tvil, ble dette registrert. Paulsen publiserte en artikkel på bakgrunn av svarene, der hun kunne beskrive normative skillelinjer mellom ulike grupper av befolkningen (Paulsen 1969). Vi kommer tilbake til noen av hennes resultater senere. Det som er av interesse i denne sammenhengen er den metoden hun utviklet og brukte i sin undersøkelse. 25 år senere, i 1989, tenkte en annen forsker ved samme institutt, Oddvar Arner, at han ville gjøre en ny undersøkelse med samme metode, for å se hvordan utviklingen i normene for alkoholbruk hadde endret seg. Han fant imidlertid ut at i Paulsens materiale var forskjellene i vurderingene små om beskrivelsene gjaldt å drikke sammen med familien eller sammen med venner. Forskjellene gikk hovedsakelig mellom å drikke alene eller i en sosial sammenheng. Arner valgte derfor å ikke ta med beskrivelser som inneholdt det sosiale alternativet sammen med familien. Dermed ble det bare to nivåer av sosiabilitet, nemlig alene og sammen med venner, og antall 2

3 beskrivelser som skulle karakteriseres ble redusert til 3 x 3 x 2, dvs. 18. På den annen side brukte Arner et landsrepresentativt utvalg på over 1200 respondenter i alderen 15 år og over. For å sammenligne med Paulsens resultater måtte han derfor lage et underutvalg av personer fra de samme områdene som Paulsens data var fra, og i den samme aldersgruppen, dvs. 20 år og eldre. Dette underutvalget ble på drøyt 500 personer (Arner, 1993). Enda 17 år senere, i 2006, ble det gjort en ny undersøkelse etter samme metode (Nordlund, 2008). Da ble et landsrepresentativt utvalg på 950 personer, 15 år og eldre, presentert for de samme beskrivelsene som i Arners undersøkelse, og skulle svare om de mente de var uttrykk for alkoholmisbruk eller ikke. Et tilsvarende underutvalg som Arner laget for å sammenligne med Paulsens data ble også gjort her, og ble på 463 personer. Endringer i normene i Norge Tabell 1 viser andelen av de sammenlignbare underutvalgene som svarte at de ville karakterisere hver av de 18 aktuelle beskrivelsene som misbruk. De 18 beskrivelsene er her ordnet etter synkende andel misbruk-svar ved undersøkelsen i Tabell 1 Prosent av respondentene i de sammenlignbare utvalgene i 1964, 1989 og 2006 som mente de forskjellige beskrivelsene av drikkevaner tyder på alkoholmisbruk N=500 N=506 N= Drikker et par ganger i uka, alene, og blir sterkt beruset Drikker et par ganger i uka, med venner, og blir sterkt beruset Drikker et par ganger i uka, alene, og blir nokså beruset Drikker et par ganger i uka, med venner, og blir nokså beruset Drikker et par ganger i måneden, alene, og blir sterkt beruset Drikker et par ganger i måneden, alene, og blir nokså beruset Drikker et par ganger i måneden, med venner, og blir sterkt beruset Drikker noen få ganger i året, alene, og blir sterkt beruset Drikker et par ganger i uka, alene, og blir svakt beruset Drikker et par ganger i måneden, med venner, og blir nokså beruset Drikker noen få ganger i året, alene, og blir nokså beruset Drikker noen få ganger i året, med venner, og blir sterkt beruset Drikker et par ganger i uka, med venner, og blir svakt beruset Drikker et par ganger i måneden, alene, og blir svakt beruset Drikker noen få ganger i året, med venner, og blir nokså beruset Drikker noen få ganger i året, alene, og blir svakt beruset Drikker et par ganger i måneden, med venner, og blir svakt beruset Drikker noen få ganger i året, med venner, og blir svakt beruset Det kan nok være litt vanskelig å få oversikt over alle disse tallene, men vi kan nevne noen eksempler: For å ta ytterpunktene ser vi at det å drikke et par ganger i året sammen venner og bli svakt beruset ble ansett som alkoholmisbruk av over en fjerdedel av befolkningen over 20 år i de nevnte områdene av landet i 1964, mens denne andelen var falt til 10 prosent i 1989 og har holdt seg der fram til I 1964 var det 97 prosent som sa at det å drikke et par ganger i uken, alene, og bli sterkt beruset måtte beskrives som misbruk, mens bare 80 prosent mente det samme i Vi kan også se at det å drikke et par ganger i måneden med venner og bli sterkt beruset (beskrivelse nr. 7) ble ansett som misbruk av 89 prosent i 1964, mens under halvparten av de 3

4 spurte mente det samme i Slik kunne vi gå gjennom alle beskrivelsene og se at det er en betydelig endring i normene for hva man godtar av alkoholbruk og hva man anser som misbruk i løpet av denne perioden. Man får imidlertid et bedre inntrykk av endringene ved å gjengi de samme resultatene som i tabell 1 i grafisk form, slik det er gjort i figur Figur 1 Andel som vil karakterisere 18 forskjellige utsagn som alkoholmisbruk i sammenlignbare områder (Østland-Vestland, 20 år+) (N=500) 1989(N=506) 2006(N=463) Figuren viser tydelig hvordan det for alle beskrivelsene er færre som anser dem som misbruk for hver undersøkelse, dvs. at det har vært en klar endring i holdningene til alkoholbruk i løpet av denne perioden på over 40 år. Holdningene har blitt mer liberale, dvs. at nordmenn godtar både hyppigere alkoholbruk, og mer fyll, nå enn vi gjorde på 1960-tallet, før vi kaller det for misbruk. Dette gjelder enten man drikker alene eller sammen venner. En enklere måte å få fram denne endringen på er å se på det gjennomsnittlige antall av beskrivelsene som blir ansett som alkoholmisbruk i hvert av årene (Tabell 2). Vi får da tydelig fram hvordan utviklingen har gått i en klart liberal retning. Tabell 2 Gjennomsnittlig antall av beskrivelsene som ble ansett som «misbruk» i de enkelte årene Gjennomsnittlig antall År misbruk-betegnelser N , , ,

5 Forskjeller mellom grupper Vi kan også få fram forskjeller i hva som menes med misbruk mellom ulike grupper av befolkningen. Ser vi for eksempel på totalutvalget for 2006 (tabell 3) finner vi at kvinner gjennomsnittlig anser noe flere av beskrivelsene som misbruk; vi kan si de har litt strengere normer for alkoholbruk. Likeledes ser vi at strengheten i normene øker med økende alder, med unntak av den yngste aldersgruppen, de under 20 år, som har noe strengere normer enn de som er noe eldre. Tilsvarende forskjeller var det også i utvalgene fra 1964 og Tabell 3 Gjennomsnittlig antall misbruk-betegnelser blant kvinner og menn i 6 aldersgrupper i utvalget fra 2006 (N=950) Alder Kvinner Menn Total ,4 6,3 6, ,9 5,3 6, ,3 6,0 6, ,3 6,6 7, ,5 7,5 8, ,1 9,6 9,9 Total 8,2 7,1 7,7 Kjønnsforskjell: Mann-Whitney z=3.115 p<0.001 Aldersgradient, 20år+: Regresjonskoeff.=0.85, p<0.001 Vi kan også se hvordan normene varierer med informantenes eget alkoholkonsum. Figur 2 viser at man blir mindre streng i synet på hva som er misbruk jo mer man selv drikker. De helt avholdne er de som har det strengeste synet på alkoholmisbruk, mens de som drakk mest i gjennomsnitt ved undersøkelsen i 2006 (over 6 liter ren alkohol i året) bare mente at drøyt 4 av beskrivelsene kunne sies å være misbruk. Grunnen til at kurven for 1964 ikke er ført fram til det høyeste forbruksnivået er at bare 2 personer i 1964-utvalget drakk så mye. Figur 2 Gjennomsnittlig antall beskrivelser bedømt som misbruk, på 7 nivåer av eget forbruk

6 Internasjonale sammenligninger Disse sammenligningene mellom grupper av befolkningen i Norge gjorde at vi fikk ideen til å bruke den samme metoden for å gjøre en internasjonal sammenligning av normene for alkoholbruk i ulike land. Grunnen til at vi mente denne metoden kunne egne seg til internasjonale sammenligninger er at beskrivelsene av alkoholvaner er såpass enkle og standardiserte at de dermed er relativt uavhengige av kulturelle tolkninger: Hva folk skulle bedømme skulle oppfattes likt i alle landene; det var hvordan de beskrevne drikkevanene ble bedømt vi var interessert i. I 2009 startet det såkalte AMPHORA prosjektet, som var et overveiende EU-finansiert prosjekt med mange delprosjekter som involverte forskere fra de fleste europeiske land. Vi så da en mulighet for å kontakte deltakere fra noen land som kunne tenke seg å være med i en slik internasjonal sammenligning. Vi ønsket å få deltakere fra land med tydelige forskjeller i alkoholkultur og alkoholpolitikk, og det endte med at seks land utenom Norge var villige til å delta (Tabell 4). Dette var Finland, som sammen med Norge representerte den Nordiske drikkekulturen. Så fikk vi med Spania, Italia og Slovenia, som representanter for middelhavslandene, og Polen og Tyskland som representanter for sentral-europa. Tabell 4 viser også når datainnsamlingen foregikk i de ulike landene, hvem som sto for intervjuene, og hvor mange som ble intervjuet i hvert land. Dessverre viste det seg at Italia bare kunne bli representert med regionen Toscana, som altså i denne undersøkelsen vil representere Italia. Tabell 4: Tidsperiode for datainnsamling, antall respondenter, og hvilke byråer som foretok feltarbeidet i de syv landene Land Datainnsamling Antall resp. Feltarbeid ved Finland Mars TNS Gallup Tyskland Mars IPSOS Toscana (Italia) April Sociolab Norge Mars Synovate Polen April TNS OBOP Slovenia Okt.-Nov UTRIP Spania Oktober IPSOS De beskrivelsene av drikkevaner som var brukt i de norske undersøkelsene ble oversatt til de aktuelle landenes språk, og selv om de er enkle og standardiserte kan oversettelse til andre språk by på problemer. Beskrivelsene av frekvens og kontekst utgjorde ikke noe oversettelsesproblem, men når det gjaldt graden av beruselse kunne det lett komme inn ord og uttrykk med litt ulik valør i de ulike språkene. Dette er et generelt problem ved de fleste internasjonale spørreundersøkelser. Problemet ble forsøkt redusert så mye som mulig ved dels to uavhengige oversettelser, og dels ved uavhengige tilbakeoversettelser. Samarbeidspartnerne i de ulike landene mente å ha fått til nøyaktige oversettelser, uten vesentlige forskjeller i kulturelle tolkninger. Den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen fulgte samme prosedyre som de norske undersøkelsene: Beskrivelsene ble presentert, en for en, på trykte kort, og respondentene skulle så svare om de mente beskrivelsen tydet på misbruk eller ikke. De relativt få tilfellene der det ble uttrykt tvil, ble også behandlet som i Norge. 6

7 Figur 3 Prosentvis andel av utvalgene fra 7 europeiske land, som mente hver enkelt av de 18 forskjellige beskrivelsene var uttrykk for alkoholmisbruk Finland Tyskland Toscana/Italia Norge Polen Slovenia Spania Ut fra svarene i de forskjellige landene beregnet vi andelene av utvalgene som mente de forskjellige beskrivelsene tydet på alkoholmisbruk. Dette ble en stor og ganske uryddig mengde av tall, så for å få et mer oversiktlig bilde av resultatene har vi vist disse andelene grafisk i figur 3. Her er ikke rekkefølgen av de enkelte beskrivelsene av drikkevanene satt opp etter noen spesiell rangordning, fordi rangordningen av disse andelene er forskjellig i de forskjellige land. Vi ønsket bare å få fram mest mulig monotont stigende prosenttall for flest mulige land. Men selv om vi kan si at framstillingen er relativt oversiktlig, er det unektelig et temmelig uklart bilde som framkommer. Det som er lettest å se er at de to nordiske landene skiller seg ut ved at stort sett langt lavere andeler bedømmer de ulike beskrivelsene som misbruk enn folk gjør i de andre landene. Dette kan vi få tydeligere fram ved å se på de gjennomsnittlige andeler av svarene fra de ulike landene som konkluderer med «misbruk». Vi vil se på dette som et uttrykk for det generelle «normative klimaet» i de enkelte landene når det gjelder alkoholbruk. Disse gjennomsnittlige andelene er framstilt grafisk i figur 4, og vi ser at det framkommer tre nivåer av gjennomsnittlig antall misbruks-bedømmelser. Foruten det nordiske nivået, som representerer det mest liberale i synet på hvilke drikkevaner som kan beskrives som misbruk, så utgjør også resultatene fra Toscana og Slovenia et eget nivå som skiller seg ut med den strengeste bedømmelsen av misbruk. I mellom disse ytternivåene ligger Polen, Tyskland og Spania på et eget nivå. Det er statistisk signifikante forskjeller mellom de tre nivåene, men ikke mellom landene på hvert nivå. Figur 4 Gjennomsnittlig antall beskrivelser av drikkevaner som ble oppfattet som Alkoholmisbruk i 7 Europeiske land 7

8 Norge Finland Polen Tyskland Spania Toscana Slovenia Man kan også merke seg at, med unntak av Spania, er landene på hvert nivå naboland. Dette tyder på at ganske store områder i Europa gjennomgående har relativt ensartede oppfatninger av normene for alkoholbruk. Normene for alkoholbruk kan sies å variere geografisk over Europa på en måte som rettferdiggjør det ofte brukte, men sjelden presiserte, begrepet alkoholkultur. Tabell 5 Gjennomsnittlig antall beskrivelser bedømt som «misbruk» fordelt på kjønn og alder Norge Finland Tyskland Polen Spania Toscana Slovenia Kjønn Menn 7,2 7,5 11,0 10,5 10,8 12,1 11,4 Kvinner 8,2 8,9 11,8 12,2 12,2 13,3 13,7 Alder ,5 7,5 10,6 10,3 10,2 8,9 10, ,9 7,4 11,4 11,5 11,2 12,2 12, ,5 8,8 11,0 11,9 12,8 14,3 13,5 65 år + 10,1 9,7 12,4 12,3 12,3 14,3 14,5 Totalt 7,8 8,2 11,4 11,4 11,5 12,7 12,6 Vi kan også se på hvordan gjennomsnittlig antall beskrivelser som karakteriseres som misbruk varierer i befolkningen i disse landene. Av tabell 5 ser vi at kvinner er noe strengere enn menn i synet på hva som er misbruk i alle landene. Vi ser også at synet på misbruk blir strengere med høyere alder (med noen få unntak) i alle landene. Vi kunne nok fått fram aldersforskjellene bedre ved å bruke litt andre grenser for aldersgruppene, men dette lot seg ikke gjøre generelt fordi man i Toscana imot den gitte instruksen - hadde brukt disse faste aldersgruppene ved datainnsamlingen. Figur 4 viser ganske klare forskjeller mellom landene, men likevel er det tydelig fra figur 3 at det er stor variasjon mellom landene i bedømmelsen av de enkelte beskrevne drikkevanene. Dataene inneholder altså langt mer informasjon enn det som framkommer i figur 4. Ser vi for eksempel på beskrivelse nr. 6 (i figur 3), som er: «Drikker et par ganger i måneden, alene, og blir lett beruset», ser vi at mens de fleste landene har en relativt sett mild bedømmelse av dette alternativet, så har 8

9 Toscana Slovenia Spania Tyskland Polen Finland Norge Toscana Slovenia Spania Tyskland Polen Finland Norge Toscana Slovenia Spania Tyskland Polen Finland Norge folk i Polen og Italia en relativt sett mye strengere bedømmelse, selv når vi tar hensyn til at det generelle nivået i bedømmelsene er forskjellig i de ulike landene. Man kan undres på hvorfor bedømmelsene er så forskjellige for dette alternativet, men vi ser også at bedømmelsene av mange andre beskrivelser spriker ganske mye, selv når vi tar hensyn til at det generelle nivået er forskjellig. Vi må anta at dette er fordi folk i ulike land legger ulik vekt på de tre aspektene av drikkevaner som er brukt i beskrivelsene. Generelt er vi naturligvis interessert i å se nærmere på denne ulike vektleggingen: Er det for eksempel slik at folk i de nordiske land ser strengere på hyppighet av alkoholbruk enn folk lenger sør? Og er det slik at man ser strengere på graden av beruselse i sørlige land enn i Norden? Men hvordan få fram slike forskjeller? Siden det i de nordiske landene gjennomsnittlig var færre som bedømte de ulike beskrevne drikkevanene som misbruk, var det naturlig nok også mindre sjanse for å bedømme hvert av aspektene strengt. Her var det altså den relative vektleggingen av de ulike aspektene vi ønsket å se på. For å prøve å få fram hvordan folk i de ulike landene vektlegger de tre aspektene har vi beregnet den betingede sannsynligheten for at de forskjellige nivåene av disse aspektene er brukt i beskrivelsen, gitt at beskrivelsen er bedømt som misbruk. Disse sannsynlighetene er vist grafisk i figur 5, og som man ser summerer de til 1 for alle dimensjonene i alle landene, noe som gjør det lett å sammenligne grafisk den relative tendensen til å bruke de ulike dimensjonene. Figur 5 Den betingede sannsynlighet for at hvert av nivåene i de tre aspektene av drikkevaner, gitt at beskrivelsen er bedømt som misbruk Ukentlig/Sterkt/Alene Månedlig/Nokså Årlig/Svakt/Venner I figur 5 er de betingede sannsynlighetene for alle tre aspektene av drikkevanene vist i samme figur, noe som kan gjøre den litt vanskelig å forstå. Hvis vi ser på frekvens først, så betyr 9

10 mørkeblått den andelen av misbruk-bedømmelsene i hvert av landene som inneholdt frekvensen «ukentlig», dvs. «et par ganger i uka». Det lysere blå er andelen av misbruk-bedømmelsene som inneholdt frekvensen «månedlig», dvs. «et par ganger i måneden», osv. Tilsvarende for graden av beruselse: Det mørkeblå symboliserer andelen av misbruk-bedømmelsene som inneholdt betegnelsen «sterkt beruset», osv. For kontekst-aspektet er det naturlig nok bare to farger, som symboliserer hhv. «alene» og «sammen venner». Som vi ser er det en relativt tydelig nord-sør gradient når det gjelder vektleggingen av frekvens. Folk i Finland bedømmer ukentlig alkoholbruk strengest, folk i Norge nest strengest, mens folk i Slovenia, Toscana og Spania ser mindre alvorlig på frekvensen. Der er det jo også vanligere å drikke hyppig, for eksempel ha litt vin til maten hver dag. Også når det gjelder beruselsesgraden er det en viss tendens til nord-sør gradient, i alle fall ser nordmenn og finner relativt sett strengere på sterk beruselse, og dermed relativt mildere på svak beruselse, enn folk i de øvrige landene. Det betyr at det skal sterkere beruselse til for å kalle det misbruk i de nordiske landene enn i landene lenger sør. I alle landene ser folk mer alvorlig på det å drikke alene framfor å drikke sammen venner, og de relative forskjellene er ikke svært store. Formelle regler: Alkoholpolitikk Reglene for hvordan man omgås alkoholen i samfunnet er naturligvis ikke bare uformelle og uskrevne, ikke bare holdninger og normer. I tillegg har vi de formelle og skrevne reglene, dvs. de lover og bestemmelser som utgjør den alkoholpolitiske kontroll i samfunnet. Det innbyrdes forholdet mellom de uformelle normene, den formelle alkoholpolitikken og folks adferd kan forenklet beskrives ved denne modellen (Nordlund 2012). Figur 6 Forholdet mellom uformelle normer, formell alkoholpolitikk og folks adferd Det viktige her er at folks normer og adferd er en kontinuerlig feedback-prosess, som er den naturlige reguleringen av adferden (Bendor & Swistak, 2001; Lapinski & Rimal, 2005). Men ofte anses denne reguleringen for å være utilstrekkelig, man må også ha formelle regler for adferden. Disse oppstår gjerne ved normativt press på myndighetene fra organisasjoner, grupper og innflytelsesrike enkeltindivider. På lengre sikt kan slike regler også endres ved utskifting av 10

11 politikere gjennom valg. Mye av kraften i dette systemet formidles gjennom kommunikasjon, i stor grad via media, som ikke er tatt med i figuren fordi media virker på alle plan i systemet. Vi har nå sett hvordan de uformelle reglene varierer, så nå vil vi vite hvordan de formelle reglene er i de ulike delene av Europa. Til det kan vi bruke noen resultater fra en annen del av det såkalte AMPHORA-prosjektet, nemlig en nyutviklet skala for bedømmelse av hvor omfattende og restriktiv alkoholpolitikken er i forskjellige land. Denne skalaen (AMPHORA-skalaen) er utviklet av Thomas Karlsson, Mikaela Lindeman og Esa Österberg ved Instituttet for helse og velferd (THL) i Finland. De har sendt ut et spørreskjema til sentrale personer i alle de europeiske landene, med detaljerte spørsmål om alkoholpolitikken fordelt på seks hovedområder (Tabell 6). De seks hovedområdene er vektlagt noe forskjellig. For eksempel teller «kontroll av produksjon, detaljsalg og distribusjon» 25 % i totalindeksen, og det samme gjør «skatter, avgifter og pris», mens det som kalles «public policy» teller 5 %. Maksimum antall oppnåelige poeng er 160 (Karlsson, Lindeman & Österberg 2012). Det er utviklet flere slike skalaer for å måle omfang og restriktivitet i alkoholpolitikken (Karlsson & Österberg, 2001), men når de sammenlignes kommer de ut relativt likt. Tabell 6 Hovedkategoriene i AMPHORA-skalaen for å måle omfatning og restriktivitet i alkoholpolitikken Max poeng % Kontroll av produksjon, detaljsalg og distribusjon Aldersgrenser og personkontroll Kontroll av promillekjøring Kontroll av reklame, markedsføring og sponsing Public policy (Offentlig forebygging, kampanjer, og lignende) 8 5 Skatter, avgifter og pris på alkoholvarer Totalt Kilde: Karlsson, T., Lindeman, M. & Österberg, E. Vi skal her se på resultatene av bedømmelsen etter AMPHORA-skalaen for de syv landene i denne undersøkelsen. Vi har omregnet resultatene for de syv landene til en indeks ved å dividere landenes poeng med det maksimale poengtall som kan oppnås, dvs Denne indeksen er vist i figur 7. Som forventet er Norge bedømt til høyeste poengsum, dvs. at Norge har den strengeste alkoholpolitikken, med Finland på annenplass. Tyskland og Toscana/Italia bedømmes til å ha den mest liberale alkoholpolitikken. 11

12 Norge Finland Polen Tyskland Spania Toscana Slovenia 1 Figur 7 De syv landenes score på AMPHORA-skalaen for omfatning og restriktivitet i alkoholpolitikken 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Policy indeks Det vi er interessert i er imidlertid å sammenligne dette målet på omfang og strenghet i alkoholpolitikken med det vi har kalt «det normative klimaet» i disse landene, dvs. vi vil sammenligne de uformelle og formelle reglene for alkoholbruk. For å kunne gjøre dette lager vi en normativ indeks på tilsvarende måte som vi laget policy indeksen, nemlig ved å dividere det gjennomsnittlige antall beskrivelser av drikkevaner som ble bedømt som misbruk i de forskjellige landene med det maksimalt oppnåelige, nemlig 18. Dermed får vi en felles målestokk for en slik sammenligning, nemlig to indekser som begge varierer mellom 0 og 1. Begge indeksene er vist grafisk i figur 8. Den grafiske framstillingen av det normative klimaet er naturligvis helt lik den figuren vi har vist tidligere (figur 4), bortsett fra at skalaen her går fra 0 til 1. Figur 8 Indekser for omfang og restriktivitet i alkoholpolitikken (policy indeks) og for det normative klimaet (normativ indeks) i de syv landene. 12

13 Norge Finland Polen Tyskland Spania Toscana/Italia Slovenia 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Policy indeks Normativ indeks Sett i sammenheng viser disse to indeksene noe interessant: Der politikken er mest liberal, dvs. i Tyskland, Spania og Italia, der er det normative klimaet ganske strengt, mens der normene er mest liberale (Norge og Finland) er alkoholpolitikken strengest. Polen og Slovenia skiller seg litt ut fordi de til tross for å ha en relativt høy normativ indeks også ligger relativt høyt på den politiske indeksen, om enn ikke så høyt som de to nordiske landene. I følge prosjektets samarbeidspartner i Slovenia skyldes dette nye og relativt strenge regler som er innført i den senere tid, fordi man under kommunistperioden ikke hadde noen skriftlig nedfelt alkoholpolitikk. Men ifølge samme kilde er håndhevingen av de nye reglene relativt svak, så reelt sett er ikke reglene så strenge som det ser ut til i figuren. Konklusjon og drøfting Generelt ser det altså ut til å være en viss komplementaritet mellom de formelle og uformelle reglene for alkoholbruk, mellom normer for alkoholbruk og politiske virkemidler. Kanskje kan man litt sleivete si at man får den alkoholpolitikken man fortjener: Er normene for liberale, og adferden deretter, må man innføre strengere formelle regler for at man skal opprettholde siviliserte og noenlunde trygge omgangsformer. Men har folk generelt strenge normer for drikkeatferd, og folk derfor oppfører seg sivilisert selv om de har drukket, så trenger man ikke så mange og strenge formelle regler. Dette kan ses på som et svar på det paradokset jeg nevnte innledningsvis, nemlig hvorfor man ser flest fulle mennesker i det offentlige rom i de nordiske land som har så streng alkoholpolitikk, mens de sørligere landene tilsynelatende klarer seg utmerket uten så streng alkoholpolitikk. I de senere år har både alkoholpolitikken og alkoholkonsumet hatt en konvergerende tendens i de europeiske landene (Karlsson & Österberg, 2001; Leifman, 2001, 2002; Simpura & Karlsson, 2001), men det er fremdeles store forskjeller i normene for alkoholkonsum. Som vi har sett har normene utviklet seg i en klart liberal retning i Norge, og utviklingen i Finland har gått i samme 13

14 retning (Härkönen & Mäkelä, 2010). Utviklingen i landene lenger sør i Europa vet vi imidlertid lite om. Men det viktigste spørsmålet er selvfølgelig hvem som har de største alkoholproblemene, de nordiske med sin strenge politikk eller de sørlige land med sin liberale politikk? Svaret er at problemene er forskjellige; i de nordiske landene, der normene tillater mer og hyppigere beruselse, er det en høyere andel skader knyttet til beruselsestilfeller, mens de sørlige landene har langt flere skader og sykdommer knyttet til et høyt forbruk (Ramstedt, 1999). Så ingen av de to regelstrukturene er effektive nok for å hindre alkoholskader. Man kan også spørre seg når og hvorfor disse forskjellene i alkoholkultur i Europa har oppstått, men det er et vanskelig og omfattende spørsmål. Alle de store politiske, religiøse og filosofiske retningene som har dominert i Europa har hatt betydning, ofte uttrykt meget tydelig gjennom til dels brutal maktbruk og undertrykkelse fra ulike hold gjennom historien. Dette er med andre ord et spørsmål som eventuelt bør behandles av historikere. LITTERATUR Anderson, P & Baumberg, B. (2006) Alcohol in Europe; A public health perspective. London: Institute of Alcohol Studies. Arner, O. (1993) Hva er alkoholmisbruk? En undersøkelse av nordmenns holdninger til spørsmål omkring alkoholmisbruk og alkoholisme. SIFA rapport nr 1/93. Bendor, J. & Swistak, P. (2001) The Evolution of Norms. American Journal of Sociology, 106 (6): Härkönen, J.T. & Mäkelä, P. (2010) Changes in the norms guiding alcohol use in the Finnish general population over the past 40 years. Addiction Research & Theory, 18(4): Karlsson, T. & Österberg, E. (2001) A scale of formal alcohol control policy in 15 European countries. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 18 (English Supplement), Karlsson, T., Lindeman, M. & Österberg, E. (2012) Does alcohol make any difference? Scales and consumption. In Anderson P, Braddick F, Reynolds J & Gual A (eds.) Alcohol Policy in Europe: Evidence from AMPHORA. The AMPHORA project, available online: cont=45 Lapinski, M.K. & Rimal, R.N. (2005) An Explication of Social Norms. Communication Theory, 15 (2); Leifman, H. (2001) Homogenisation in alcohol consumption in the European Union. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 18 (English Supplement), Leifman, H. (2002) Trends in population drinking. In Norström, T. (ed.) Alcohol in Postwar Europe. Stockholm: National Institute of Public Health. 14

15 Mäkelä, Klaus (1986) Attitudes towards drinking and drunkenness in four Scandinavian countries. Annals of the New York Academy of Sciences 472: Nordlund, Sturla (2008) What is alcohol abuse? Changes in Norwegians perceptions of drinking practices since the 1960s. Addiction Research & Theory, 16(1): Nordlund, S. (2012) Popular norms, alcohol policy and drinking behavior. In Anderson P, Braddick F, Reynolds J & Gual A (eds.) Alcohol Policy in Europe: Evidence from AMPHORA. Available online: cont=45 Paulsen L. (1969) Hva er alkoholmisbruk? En opinionsundersøkelse. Norsk tidsskrift om alkoholspørsmålet 1969 (1): Ramstedt, M. (1999) Liver cirrhosis mortality in 15 European countries. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. 16 (English Supplement); Simpura, J. & Karlsson T. (2001) Trends in drinking patterns among adult population in 15 European countries, 150 to 2000: a review. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 18 (English Supplement);

HVA ER ALKOHOLMISBRUK?

HVA ER ALKOHOLMISBRUK? Oddvar Arner HVA ER ALKOHOLMISBRUK? En undersøkelse av nordmenns holdninger til spørsmål omkring alkoholmisbruk og alkoholisme.. - 0 1 0... p 0 -... HVA ER ALKOHOLMISBRUK? En undersøkelse av nordmenns

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport III: Alkohol og graviditet Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Er det greit at gravide drikker alkohol, og hvor mye er det i så tilfelle akseptabelt

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Hvilke personopplysninger er viktige å beskytte?

Hvilke personopplysninger er viktige å beskytte? Hvilke personopplysninger er viktige å beskytte? Hvor beskyttelsesverdige folk synes ulike typer personopplysninger er Delrapport 4 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mars 2014 Innhold Innledning og

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær DE FEM PARADIGMENE Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter November 2012 Hans Olav Fekjær Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter Her skal vi se på Grunnlaget Søkelyset Strategier

Detaljer

Passiv drikking hva er det?

Passiv drikking hva er det? Passiv drikking hva er det? Av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2015) Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten selv blir

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær

Aksepterte årsaker til sykefravær Aksepterte årsaker til sykefravær Holdninger i de fem nordiske landene Opinion, Norge TemaNord 200: Aksepterte årsaker til sykefravær TemaNord 200: Holdninger i de fem nordiske landene Nordisk Ministerråd,

Detaljer

Undersøkelse om erfaringer med boligkjøp i perioden 2009-2014. Gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup

Undersøkelse om erfaringer med boligkjøp i perioden 2009-2014. Gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup Undersøkelse om erfaringer med boligkjøp i perioden 2009-2014 Gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge forbrukernes erfaringer og opplevelser i forbindelse

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Holdninger til alkohol

Holdninger til alkohol Delrapport IV: Holdninger til alkohol Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvilke helse- og livsstilsproblemer setter folket øverst på samfunnsagendaen Hvordan mener vi rusmisbrukere bør

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget Nordmenn på tillitstoppen i Europa 6 av10 har høy tillit til Nordmenn og nordiske borgere har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere. Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Merking av matvarer Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Utvalg og metode Om undersøkelsen Resultatene som presenteres

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Evaluering av alkoholkampanjen Alvorlig talt

Evaluering av alkoholkampanjen Alvorlig talt Evaluering av alkoholkampanjen Alvorlig talt Jostein Rise Henrik Natvig 1 Elisabet E. Storvoll 1 Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo SIRUS rapport nr. 1/2005 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Forbrukernes kvitteringshåndtering ved ulike type handler. Februar 2013

Forbrukernes kvitteringshåndtering ved ulike type handler. Februar 2013 Forbrukernes shåndtering ved ulike type handler Februar 2013 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i et landsrepresentativt utvalg av menn og kvinner 18 år og eldre Det er

Detaljer

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Forbrukerrådet mottar et betydelig

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

Alkoholbruk og negative konsekvenser for tredjepart

Alkoholbruk og negative konsekvenser for tredjepart Alkoholbruk og negative konsekvenser for tredjepart Elisabet E. Storvoll Fungerende direktør Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Kompetansesentersamling 2015, Son, 13.-14. oktober Disposisjon

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid og den økonomiske situasjonen i Hellas og Italia. November 2011

Undersøkelse om svart arbeid og den økonomiske situasjonen i Hellas og Italia. November 2011 Undersøkelse om svart arbeid og den økonomiske situasjonen i Hellas og Italia November 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Norstat sitt befolkningspanel. Undersøkelsen

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter:

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Det er gjort mange meningsmålinger med tema motorferdsel og snøskuterkjøring spesielt. Norsk Friluftsliv har utarbeidet en oversikt

Detaljer

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Olav Irgens-Jensen BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Resultater av en spørreskjemaundersøkelse høsten 1991 t. # e BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE 1 FORSVARET Resultater

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Guide for beregning av poengsum AUDIT, DUDIT, Alcohol-E og Dudit-E

Guide for beregning av poengsum AUDIT, DUDIT, Alcohol-E og Dudit-E Guide for beregning av poengsum AUDIT, DUDIT, Alcohol-E og Dudit-E AUDIT For spørsmålene 1-8 gis svaralternativene: 0, 1, 2, 3 og 4 poeng. For spørsmålene 9 og 10 gis svaralternativene: 0, 2 og 4 poeng.

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet

Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet Arne Dulsrud SIFO Frode Alfnes SIFO og NMBU Statens institutt for forbruksforskning Bakgrunn Økende interesse for strømkundenes stilling

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015 Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Tidsbruk i europeiske land Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Norske menn og kvinner har mest fritid sammenlignet med folk i ni andre land i Europa. Stort sett ligger vi likevel nokså midt på

Detaljer