Hvordan arbeide med «barn av»?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan arbeide med «barn av»?"

Transkript

1 Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer Hvordan arbeide med «barn av»?

2 Eget tilbud. Tilbyr hjelp til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp i familier med alkoholproblemer eller annet rusmisbruk

3 Bakgrunn. NRKs TV-aksjon 2008 ble tildelt Blå Kors Øremerket arbeid med forebygging, behandling og oppfølging av enkeltpersoner og familier som sliter med alkohol- og narkotikamisbruk. KOMPASSET et av prosjektene. Konseptets idè og faglige profil er hentet fra TUBA Danmark som har 11 avdelinger i landet, Hjelper ca i året. og KOMPASSET Trondheim ligger under Lade behandlingssenter, Blå Kors Nordre gate 6, 5 etg. Vår nettside: Prosjektperiode ut Mål om fast tilbud. Avdelinger i Sandnes, Bergen, Oslo og Trondheim

4 Et tilbud som treffer gruppens særlige behov Lært at egne behov kommer i siste rekke oppsøker ikke hjelp «Bare foreldrene mine får hjelp får jeg det bedre» Driver skadereduserende og forebyggende omsorgsarbeid for egen foreldre Ofte ikke en synlig gruppe hjelpesøkende før de evt. bryter sammen Har foreldre som ikke søker hjelp 77 % og blir derfor ofte ikke fanget opp som barn. Mange av de som har søkt hjelp i voksen alder har ikke fått relevant hjelp

5 Hvordan behandle unge pårørende fra familier med alkoholproblemer? Tradisjonell rusbehandling; fra misbruker til ikkemisbruker involvering av de pårørende øker effekten Familiebehandling; familiemedlemmene sliter økt trivsel for familiemedlemmene Behandling av pårørende: et utilfredstillende liv som pårørende til et mer tilfredstillende liv som pårørende

6 Viktig å nå de unge at de unge får lyst til å henvende seg og får nytte av tilbudet. Målgruppefokusert markedsføring Gratis, uten henvisning, selv ta kontakt eller gjennom andre hjelpere. De unges eget sted atskilt fra rusbehandlingsinstitusjoner. Anonymitet De unges problemer sees i lys av langvarige livsbelastninger og problemene som normale reaksjoner på unormale omstendigheter. Hjelp så lenge det er nyttig. Hjelp til unge mellom år i sårbare overgangsfaser når de er klar for det Høy kompetanse på denne gruppens særlige vilkår og utfordringer

7 KOMPASSET Tilbyr rådgivning og terapi til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre som har alkoholproblemer eller annet rusproblem. Vi ønsker å forbygge ung uførhet og utvikling av mer alvorlige langvarige psykiske lidelser. Vi ønsker å bryte den sosiale arven i forhold til rusavhengighet. Vi ønsker å hjelpe de unge til et mer tilfredsstillende liv som gjør de unge i stand til å ta gode valg for seg selv

8 KOMPASSET Vi tilbyr: Rådgivningssamtaler Individualterapi Gruppe Familiesamtaler Temakvelder Brukerråd Samarbeid Facebook: Nettside:

9 Fordi unge er i risiko Folkehelseinstituttets beregninger at det er antall barn under 18 år som det siste året hadde en eller to foreldre med et alkoholmisbruk. Det er mill. barn under 18 år. 8.3% av alle barn ca 2 i hver klasse

10 Fordi unge er i risiko Jevnt over en fordoblet risiko for at disse barna skal oppleve forskjellige uheldige utfall, sammenlignet med andre barn. Barn av foreldre som misbruker alkohol: 1.8 ganger høyere risiko for å oppleve negative livshendelser (foreldre eller søsken blir alvorlig syke, foreldre mister jobben eller fengsel, barnet selv trenger medisinsk behandling, alvorlig bilulykke) 2.6 ganger høyere risiko for å oppleve omsorgssvikt, misbruk eller vold. 2.3 ganger høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser i barne- eller ungdomsår Fordoblet risiko for å utvikle alkoholmisbruk i voksen alder. Lavere levealder

11 Fordi det får følger for voksenlivet Noen barn utvikler vansker i barneårene. Mange utvikler vansker først som voksne - økt risiko for psykiske, somatiske, sosiale, og kognitive vansker En dansk undersøkelse viser at hver tredje VBA rapporterer om psykiske vansker mot bare fem av hundre i en kontrollgruppe (Lindegaard 2005) Livsbelastningene er langvarige ( år) Hva ser vi: Fare for ung uførhet Videreføring av negativ sosial arv i forhold til rus Fullføringsproblematikk i forhold til skole og utdanning Sykemeldinger

12 Hva slags virkelighet lever vi i Til tross for økt fokus og innsats på å gjenkjenne alkoholmisbruk må, hoveddelen av barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol, leve med det. Benektelse og taushet både hos barn og voksne Barn lever i skjult nød. Skambelagt og tabu i samfunnet. Langvarig belastning og isolasjon

13 Status Trondheim 84 som har søkt hjelp til nå. 23% gutter 77% jenter Hovedtyngden mellom år. 88% er over 18 år. 26 % har egne barn >12 år : 3 stk år: 15 stk år: 45 stk år: 18 stk 35 år< : 3 stk Brukere fra Trondheim, Orkdal, Malvik, Skogn, Steinkjer, Tydal, Selbu, Skaun, Melhus

14 KOMPASSET-undersøkelsen HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? I perioden november 2012 april 2013 har 132 unge som har fått hjelp av KOMPASSET-avdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo utfylt en anonym spørreundersøkelse om hvilke belastninger de har med seg. De unge er mellom 12 og 41 år. 79% er kvinner, 21% menn

15 64% hadde en far med et rusproblem. 59% av de unge hadde en mor med et rusproblem. Hos 25% hadde begge foreldre et rusproblem. Hver forelder drakk i gjennomsnitt 11 år av de unges barndom (fra 0 til 18 år). 21% bodde sammen med (minst) en steforelder med rusproblem i løpet av barndommen. 63% av KOMPASSETs unge opplevde psykisk vold, forstått som for eksempel gjentakende verbale krenkelser, systematisk fornedring, vedvarende overdrevet kontroll av atferd og gjentakende ydmykelser i barndommen. Den psykiske volden sto på i gjennomsnitt 8,8 år av barndommen. 16% rapporterer at de i dag blir utsatt for psykisk vold

16 45% hadde opplevd fysisk vold eller trusler om vold i barndommen. Den fysiske volden varte i gjennomsnitt 6,5 år av barndommen. 21% har opplevd seksuelle krenkelser. 11% har opplevd at foreldrene eller annet nært familiemedlem har tatt selvmord. 35% har opplevd selvmordsforsøk. 73% har opplevd trusler om selvmord. 9% av de unge rapporterer om selv å ha prøvd å ta livet sitt. 19% har selv truet med selvmord

17 67% har opplevd samlivsbrudd mellom foreldrene. 27% har aldri snakket med noen om rusproblemene hjemme. 19% har kun snakket med noen i nær familie, dvs foreldre og søsken. 42% har snakket med egne venner, flere beskriver at dette ikke skjedde før de var år gamle. 10% har snakket med en lærer eller pedagog på skolen, og kun 7% har snakket med noen i offentlig myndighet, som politi, barnevern, eller lignende. 43% har ikke tidligere fått noe hjelp for sine vansker

18 127 av 131 fylte ut skalaen PTSD-8, en nyutviklet skala til vurdering av symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. 63% hadde i følge skalaen symptomene på PTSD ved behandlingsstart. 129 av de 131 fylte ut skjemaet CORE-OM 34. CORE-OM 34 er et validert instrument som er utviklet for å måle den psykiske tilstanden hos personer som deltar i et psykoterapeutisk forløp. I følge CORE-OM var 1% moderat psykisk belastet, 6% moderat til alvorlig psykisk belastet og 92% alvorlig psykisk belastet

19 21% av de unge er selv foreldre. Til sammen har de 48 barn. 11% bruker medisiner for angst, depresjon eller andre psykiske problemer. 59% opplever at det er vanskelig for dem i dag å fullføre skole eller stå i jobb. 83% opplever at vanskene deres påvirker evnen til å gå på jobb, skole eller utdannelse. 23% av dem som er over 19 år har ikke fullført videregående skole. 71% rapporterer om konsentrasjonsvansker som hindrer dem i skole eller på jobb. 86% mener deres problemer påvirker deres evne til å danne og fastholde nære relasjoner til andre

20 Bygge ned tabu. Snakke om - ha kunnskap om rusmisbruk og følger for pårørende. Skole og barnehager bør snakke med om rusbruk og misbruk. Undervisning for elever bør ikke bare om handle eget bruk, men også hvordan mange barn opplever og reagerer når voksne bruker rusmidler på en slik måte at det belaster og bekymrer barn. Trene seg på den nødvendige samtalen med foreldre og barn. Viktig å huske at «samme årsak» kan gi en rekke forskjellige symptomer og et symptom kan ha en rekke forskjellige årsaker. Men det kan også være rus

21 De under 18 år Er både i et fysisk og psykologisk avhengighetsforhold, det har følger for behandlingen. De er ikke frie til å bevege seg vekk. Barnet fornektelse og fortrenging av problemene er barnets beskyttelse. Vær varsomme. Færrest av de som kommer lojalitet, ansvar, skam, frykt. Hva med den som ikke drikker? Samvær

22 Når man har flyttet hjemmefra.. Den psykologiske avhengigheten er der selv om man har flyttet hjemmefra. Mange kommer til KOMPASSET når benektelsen er i ferd med å forsvinne. Mestringsstrategiene er ikke lenger funksjonelle Følelser kan komme veltende. De unge kan ha bruk for støtte til å klare overgangen fra et liv i den rusmisbrukende familie til et liv vekk fra misbruket

23 Hva kan hjelpen bestå av?

24 Når man har brukt all sin energi på problemer i familien, så skal man arbeide med å fokusere på seg selv Hva er mine behov hva skal til for at jeg har det godt? Hva er mine interesser hva fanger min oppmerksomhet og gir meg glede og lyst? Hva er mine meninger og holdninger til forskjellige ting? Hva anser jeg som viktig i livet hva er mine verdier? Hva er mine muligheter hva har jeg lyst til å utrette i livet? Hva er mine grenser? Når synes jeg at nok er nok?

25 Jeg-fokus-problem..når man mister blikket for egne perspektiver og interesser, når et annet betydningsfullt menneske er i nærheten, og i stedet nærmest utelukkende forestiller seg hvordan ens handlinger kan tjene andre

26 Jeg fokus innebærer: At du kan registrere hvordan du har det i ulike sammenhenger at du kan bevare et fokus på dine behov, interesser, meninger, verdier og kvaliteter. At du er i stand til å gjøre noe ved den situasjonen du befinner deg i hvis du har lyst. At du bevarer fokus på dine reelle muligheter

27 Fem faktorer som er vesentlige for utvikling av jeg-fokus. Skape avstand til betydningsfulle personer Å bevege meg mot og skape nærhet til andre Å gjenfortelle min historie skape mening og sammenheng mellom fortid, nåtid og fremtid Å bli sin egen beste venn Å beskytte seg selv i relasjoner

28 Å skape avstand til betydningsfulle andre Å flytte hjemmefra Å ta avstand til foreldre Også avstand til andre betydningsfulle for å merke seg selv og kunne nærme seg igjen

29 Å bevege seg mot og skape nærhet til andre Distanse kan gi mulighet for å finne ut hva du har lyst til, hva som er viktig for seg og hva du kan tenke deg sammen med andre. Man kan oppdage mønstre i samhandling med andre som man vil gjøre om på og trene på. Utforske nye måter å være sammen på. Å utvikle jeg fokus innebærer å trekke seg litt for å finne sitt fokus og så sørge for at de situasjoner du er i også blir gode for deg

30 Å gjenfortelle sin historie. Skape mening og sammenheng mellom fortid, nåtid og fremtid. Grunnen er at du som voksen har mulighet til å forstå og forholde deg til din fortid tid på en annen måte enn da du var barn. Du vet mer om hva et liv uten drikkende foreldre kan innebære, du får et nytt blikk på hva du gjennomgikk som barn. Du kan få medfølelse og omsorg for det du gikk igjennom som barn. Da du var barn var du mye alene, nå kan du dele dine barndomsopplevelser sorger og gleder

31 Å bli sin egen beste venn «Barn av" har en tendens til å dømme og bebreide seg selv hardt. Den selvfordømmende stemmen har en tendens til å fortsette. Hva stiller man opp med mot en slik stemme?

32 d. Skille mellom seg selv og sine foreldre e. Akseptere avmakt, for å få makt over eget liv den kroniske sorgen. Akseptasjon går via sorgen

33 Brukerundersøkelse

Hva er KOMPASSET? Hvorfor KOMPASSET?

Hva er KOMPASSET? Hvorfor KOMPASSET? Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer Hva er KOMPASSET? Hvorfor KOMPASSET? KOMPASSET Tilbyr rådgivning og terapi til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre

Detaljer

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? I perioden november 212 april 213 har 132 unge som har fått hjelp av KOMPASSETavdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo utfylt en anonym spørreundersøkelse

Detaljer

Årsrapport 2013 KOMPASSET, Blå Kors

Årsrapport 2013 KOMPASSET, Blå Kors Årsrapport 2013 KOMPASSET, Blå Kors www.kompasset.org KOMPASSET korte historie. Økt oppmerksomhet på at unge pårørende av rusmisbrukere ikke har fått nødvendig hjelp førte til at Blå Kors valgte å bruke

Detaljer

TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER KONSEPTBESKRIVELSE

TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER KONSEPTBESKRIVELSE TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER KONSEPTBESKRIVELSE Kompasset - Konseptbeskrivelse 1 2 Kompasset - Konseptbeskrivelse Hva er KOMPASSET? Kompasset tilbyr

Detaljer

KONSEPTBESKRIVELSE TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER. Kompasset - Konseptbeskrivelse 1

KONSEPTBESKRIVELSE TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER. Kompasset - Konseptbeskrivelse 1 KONSEPTBESKRIVELSE TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER Kompasset - Konseptbeskrivelse 1 Hva er KOMPASSET? Kompasset tilbyr terapi og rådgivning til unge mellom

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2014 UT AV TAUSHETEN. Årsmelding Kompasset Norge 2014 1

TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2014 UT AV TAUSHETEN. Årsmelding Kompasset Norge 2014 1 TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2014 UT AV TAUSHETEN Årsmelding Kompasset Norge 2014 1 Jeg gjorde alt jeg kunne for å få mine foreldre til å

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019 Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør 13.mars 2019 Program for dagen Forståelse Framgangsmåter ved bekymring Om å snakke med barn og unge om bekymring om overgrep Formål med dagen Dele kunnskap og erfaringer

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Foreldrenes situasjon og erfaringer Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag

Detaljer

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner Mennesket reiser seg Oslo 06.12.12 Egil Nordlie, overlege Borgestadklinikken Skien Passiv rusmiddelbruk Konsekvenser for de minste pårørende

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for

Detaljer

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET

Detaljer

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Polikinikk_folder.indd 1 19.12.2016 09.23 VÅRT BEHANDLINGS-

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

PFs humanitære prosjekt SOS-UNGDOMSHJEM I MURMANSK

PFs humanitære prosjekt SOS-UNGDOMSHJEM I MURMANSK PFs humanitære prosjekt SOS-UNGDOMSHJEM I MURMANSK «Vi er nå en del av noe stort som forandrer livet til mange. Det er forebygging i praksis.» Per Kristian Heitmann, lokallagsleder i PF Nord-Trøndelag

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon.

Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon. Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon. Innhold Velkommen som ny bruker!... 3 Hva betyr det å være en bruker?... 3

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i

Detaljer

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Mobbing, konflikt og utagerende atferd Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis Karen Hafslund, Tone Skjellet, Jeanette Rundgren KoRus-Øst www.rus-ost.no Opplæringen disse to dagene: Grunnleggende kunnskap om vansker knyttet til

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted» AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer