Hva er KOMPASSET? Hvorfor KOMPASSET?

Transkript

1 Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer Hva er KOMPASSET? Hvorfor KOMPASSET?

2 KOMPASSET Tilbyr rådgivning og terapi til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre som har alkoholproblemer eller annet rusproblem. Vi ønsker å forbygge ung uførhet og utvikling av mer alvorlige langvarige psykiske lidelser. Vi ønsker å bryte den sosiale arven i forhold til rusavhengighet. Vi ønsker å hjelpe de unge til et mer tilfredsstillende liv som gjør de unge i stand til å ta gode valg for seg selv

3 KOMPASSET Vi tilbyr: Rådgivningssamtaler Individualterapi Gruppe Familiesamtaler Temakvelder Brukerråd Samarbeid Facebook: Nettside:

4 Bakgrunn. NRKs TV-aksjon 2008 ble tildelt Blå Kors Øremerket arbeid med forebygging, behandling og oppfølging av enkeltpersoner og familier som sliter med alkohol- og narkotikamisbruk. KOMPASSET et av prosjektene. Konseptets idè og faglige profil er hentet fra TUBA Danmark som har 11 avdelinger i landet, Hjelper ca i året. og KOMPASSET Trondheim ligger under Lade behandlingssenter, Blå Kors Nordre gate 6, 5 etg. Vår nettside: Prosjektperiode ut Mål om fast tilbud. Avdelinger i Sandnes, Bergen, Oslo og Trondheim

5 Fordi unge er i risiko Folkehelseinstituttets beregninger at det er antall barn under 18 år som det siste året hadde en eller to foreldre med et alkoholmisbruk. Det er mill. barn under 18 år. 8.3% av alle barn ca 2 i hver klasse

6 Fordi unge er i risiko Jevnt over en fordoblet risiko for at disse barna skal oppleve forskjellige uheldige utfall, sammenlignet med andre barn. Barn av foreldre som misbruker alkohol: 1.8 ganger høyere risiko for å oppleve negative livshendelser (foreldre eller søsken blir alvorlig syke, foreldre mister jobben eller fengsel, barnet selv trenger medisinsk behandling, alvorlig bilulykke) 2.6 ganger høyere risiko for å oppleve omsorgssvikt, misbruk eller vold. 2.3 ganger høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser i barne- eller ungdomsår Fordoblet risiko for å utvikle alkoholmisbruk i voksen alder. Lavere levealder

7 Fordi det får følger for voksenlivet Noen barn utvikler vansker i barneårene. Mange utvikler vansker først som voksne - økt risiko for psykiske, somatiske, sosiale, og kognitive vansker En dansk undersøkelse viser at hver tredje VBA rapporterer om psykiske vansker mot bare fem av hundre i en kontrollgruppe (Lindegaard 2005) Livsbelastningene er langvarige ( år) Hva ser vi: Fare for ung uførhet Videreføring av negativ sosial arv i forhold til rus Fullføringsproblematikk i forhold til skole og utdanning Sykemeldinger

8 Fordi de går under «radaren» Lært at egne behov kommer i siste rekke oppsøker ikke hjelp «Bare foreldrene mine får hjelp får jeg det bedre» Driver skadereduserende og forebyggende omsorgsarbeid for egen foreldre Ofte ikke en synlig gruppe hjelpesøkende før de evt. bryter sammen Har foreldre som ikke søker hjelp 77 % og blir derfor ofte ikke fanget opp som barn. Mange av de som har søkt hjelp i voksen alder har ikke fått relevant hjelp

9 Viktig å nå de unge Målgruppefokusert markedsføring Gratis Uten henvisning, selv ta kontakt. De unges eget sted atskilt fra rusbehandlingsinstitusjoner. Anonymitet og antistigma De unges problemer sees i lys av langvarige livsbelastninger og problemene som normale reaksjoner på unormale omstendigheter. Hjelp så lenge det er nyttig. Hjelp til unge mellom år i sårbare overgangsfaser når de er klar for det

10 Forskning og erfaring viser at barn av alkoholmisbrukere kan slite med Angst og bekymring for fremtiden Følelser av forlatthet, ensomhet, tristhet og depresjon Suicidalfare Sterk fasade og sårbart indre Sterke følelser av skyld og skam Lavt selvbilde og manglende selvtillit Spiseforstyrrelser Alkohol og stoffmisbruk Posttraumatisk stresslidelse Vanskeligheter med seperasjon fra oppvekstfamilie Fremmedhet i forhold egne følelser og behov iver etter å dekke andres behov Vansker med å merke egne grenser og handle etter de Vansker med å etablere stabile forpliktelser i forhold til arbeid og nære relasjoner. I nære relasjoner : problemer med intimitet, tillit, avhengighet og til tider overdreven behov for kontroll, forutsigbarhet og frykt for å bli sviktet. Opplever flere skilsmisser, lavere kvalitet i par-, foreldre- og familieforhold

11 Hva slags virkelighet lever vi i Til tross for økt fokus og innsats på å gjenkjenne alkoholmisbruk må, hoveddelen av barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol, leve med det. Benektelse og taushet både hos barn og voksne Barn lever i skjult nød. Skambelagt og tabu i samfunnet. Langvarig belastning og isolasjon

12 Det må gis hjelp når de er klar for det.. «Barn av» fanges ikke opp i tilstrekkelig grad opp i dag. Barneansvarlige, økt fokus Tiltak for de yngste f. eks Modellkommuneforsøket, Barnas Stasjon, BAPP Kompasset er «missing link» for alderstrinnet over, de som ikke ble fanget opp som barn og de som trenger noe mer, de som ikke er klar for det før

13 Status Trondheim 84 som har søkt hjelp til nå. 23% gutter 77% jenter Hovedtyngden mellom år. 88% er over 18 år. 26 % har egne barn >12 år : 3 stk år: 15 stk år: 45 stk år: 18 stk 35 år< : 3 stk Brukere fra Trondheim, Orkdal, Malvik, Skogn, Steinkjer, Tydal, Selbu, Skaun, Melhus

14 KOMPASSET-undersøkelsen HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? I perioden november 2012 april 2013 har 132 unge som har fått hjelp av KOMPASSET-avdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo utfylt en anonym spørreundersøkelse om hvilke belastninger de har med seg. De unge er mellom 12 og 41 år. 79% er kvinner, 21% menn

15 64% hadde en far med et rusproblem. 59% av de unge hadde en mor med et rusproblem. Hos 25% hadde begge foreldre et rusproblem. Hver forelder drakk i gjennomsnitt 11 år av de unges barndom (fra 0 til 18 år). 21% bodde sammen med (minst) en steforelder med rusproblem i løpet av barndommen. 63% av KOMPASSETs unge opplevde psykisk vold, forstått som for eksempel gjentakende verbale krenkelser, systematisk fornedring, vedvarende overdrevet kontroll av atferd og gjentakende ydmykelser i barndommen. Den psykiske volden sto på i gjennomsnitt 8,8 år av barndommen. 16% rapporterer at de i dag blir utsatt for psykisk vold

16 45% hadde opplevd fysisk vold eller trusler om vold i barndommen. Den fysiske volden varte i gjennomsnitt 6,5 år av barndommen. 21% har opplevd seksuelle krenkelser. 11% har opplevd at foreldrene eller annet nært familiemedlem har tatt selvmord. 35% har opplevd selvmordsforsøk. 73% har opplevd trusler om selvmord. 9% av de unge rapporterer om selv å ha prøvd å ta livet sitt. 19% har selv truet med selvmord

17 67% har opplevd samlivsbrudd mellom foreldrene. 27% har aldri snakket med noen om rusproblemene hjemme. 19% har kun snakket med noen i nær familie, dvs foreldre og søsken. 42% har snakket med egne venner, flere beskriver at dette ikke skjedde før de var år gamle. 10% har snakket med en lærer eller pedagog på skolen, og kun 7% har snakket med noen i offentlig myndighet, som politi, barnevern, eller lignende. 43% har ikke tidligere fått noe hjelp for sine vansker

18 127 av 131 fylte ut skalaen PTSD-8, en nyutviklet skala til vurdering av symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. 63% hadde i følge skalaen symptomene på PTSD ved behandlingsstart. 129 av de 131 fylte ut skjemaet CORE-OM 34. CORE-OM 34 er et validert instrument som er utviklet for å måle den psykiske tilstanden hos personer som deltar i et psykoterapeutisk forløp. I følge CORE-OM var 1% moderat psykisk belastet, 6% moderat til alvorlig psykisk belastet og 92% alvorlig psykisk belastet

19

20 21% av de unge er selv foreldre. Til sammen har de 48 barn. 11% bruker medisiner for angst, depresjon eller andre psykiske problemer. 59% opplever at det er vanskelig for dem i dag å fullføre skole eller stå i jobb. 83% opplever at vanskene deres påvirker evnen til å gå på jobb, skole eller utdannelse. 23% av dem som er over 19 år har ikke fullført videregående skole. 71% rapporterer om konsentrasjonsvansker som hindrer dem i skole eller på jobb. 86% mener deres problemer påvirker deres evne til å danne og fastholde nære relasjoner til andre

21 Fordi vi er et supplement til og i samarbeid med det offentlige. Tilbakemeldinger fra helsesøstre, DPS, fastleger, kommunepsykologer og ikke minst brukere, er at KOMPASSET har en viktig funksjon. Trengs mer kompetanse i forhold til hvordan denne gruppen best for hjelp, et behov for å møte likesinnede, behov for tilbud som går over tid, og fleksible nok. Nært samarbeid med BAR, Barn av rusmisbrukere som bekrefter dette inntrykket

22 KOMPASSET et verktøy for å oppfylle St.meld: Se meg! Regjerings mål:..virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til de som har omfattende rusproblemer, og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Vi må særlig være oppmerksomme på barn, unge, pårørende og mennesker med særlig omfattende hjelpebehov. - flere friske leveår for befolkningen! Særlig vekt på fem områder, KOMPASSET omhandler særlig to av dem: 1. Forebygging og tidlig innsats 2. Samhandling tjenester som jobber sammen 3. Økt kompetanse og bedre kvalitet 4. Hjelp til tungt avhengige-redusere overdosedødsfall 5. Innsats for pårørende og mot passiv drikking

23 Fokuset i denne meldingen er faktisk Revolusjonerende nytt og et frisk fokus på uskyldig tredjeparts skader Meldingen setter «passiv drikking på dagsorden - og et klart løfte om et fornyet fokus på tiltak som ivaretar pårørende og tredjepart. For utydelig på konkrete tiltak for denne gruppen

24 Skader av rusmiddelbruk Skade som følge av passiv drikking: Økt risiko for vold, omsorgssvikt, psykiske plager, fosterskader, trafikkskader og utrygghet for de rundt. S 22: «Skadelig bruk av rusmidler er en av de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. Det omfatter skader som ulykker, vold, og problemer knyttet til avhengighet, herunder skam og skyldfølelse hos barn, unge og voksne pårørende til mennesker med rusproblemer, kan medføre store problemer for vedkommendes evne til å takle hverdagsliv og jobb»

25 Forebygging Forebygging i rusmiddelpolitikken som KOMPASSET faller inn under: Selektiv forebygging: tiltak som retter seg mot risikosituasjoner og risikogrupper som er mer utsatt enn andre for å utvikle risikofull rusmiddelbruk og på sikt kanskje et rusproblem S 27 «Konsekvenser for tredjepersoner, det vi kaller passiv drikking, skal være premissgivende for rusmiddelpolitikken. Vil utøves ofte av personer som er alkoholpåvirket, også i nære relasjoner. For hver person med rusproblemer er det også mange pårørende som rammes.» Betydningen av å oppdage tidlig. Regjeringen vil vektlegge hensynet til de som utsettes for passiv drikking

26 Samhandlingsreformen KOMPASSET er også et tiltak som svarer til prioriteringene i Samhandlingsreformen. - Forebygging og tidlig intervensjon - Tilrettelagte tjenestetilbud - Involvering av brukere og deres organisasjoner - Motvirke funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv - bygger på en utvidet og styrket kommunerolle og en mer spisset spesialisthelsetjeneste,

27 Folkehelsearbeid bedre helse for alle Trondheim kommune: «helse og velferdstjenester for befolkningen mellom år.» Bystyret: «alliansebygging mellom kommunen, frivillige og andre aktører er en styrke for folkehelsearbeidet. Trondheim kommune må arbeide aktivt overfor slike aktører, slik at man sikrer konstruktive og gjensidige forpliktende samarbeid.»

28 KOMPASSET Forebygge ung uførhet - antallet unge uføre grunnet psykiske lidelser øker stort fokus på i senere tid. Bryte sosial arv. «Barn av har 50 % større sjanse for å utvikle egne rusproblemer sammenlignet med andre barn.» Litt penger brukt er mye penger spart. En ung ufør kan koste ca 7 mill i trygdeutbetaling i et livsløpsperspektiv

29 Utfordringen etter 2013: Finansering Mellom stoler I dag finnes det ikke tilskuddordninger som passer til denne gruppa. Satser på 3-årig prosjektperiode til, med følgeforskning. Tre veier, spleiselag: Departement, kommune, samhandlingsmidler. KOMPASSET Trondheim har et årsbudsjett på ca 2.mill. Er dette noe Trondheim vil ha?

30 Brukerundersøkelse