TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2014 UT AV TAUSHETEN. Årsmelding Kompasset Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2014 UT AV TAUSHETEN. Årsmelding Kompasset Norge 2014 1"

Transkript

1 TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2014 UT AV TAUSHETEN Årsmelding Kompasset Norge

2 Jeg gjorde alt jeg kunne for å få mine foreldre til å slutte å drikke. Uten Kompasset ville jeg fortsatt kampen mot en avhengighet jeg ikke har skapt eller har ansvar for. Jeg innser i dag at jeg kun kan forandre min egen situasjon til noe bedre. William, 25 år. 2 Årsmelding Kompasset Norge 2014

3 Illustrasjonsfoto INNHOLD Leder... 4 KOMPASSET er nyttig... 6 Hva vi vet og hva vi ønsker å få vite... 8 Resultater Temakvelder, grupperterapi, kurs Man er ikke så alene som man ofte tror Å vokse opp med grunnleggende utrygghet Økonomi Årsmelding Kompasset Norge

4 KOMPASSET ER Kompasset tilbyr terapi og rådgivning til unge mellom 14 og 35 år som har foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Tilbudet er gratis og uten krav til henvisning. KOMPASSETS EIER Kompasset eies og drives av Blå Kors Norge. Blå Kors er en felleskristen diakonal organisasjon som arbeider med og for mennesker som strever med å mestre hverdagen. Blå Kors har et spesielt fokus på de som på grunn av egen eller andres rusavhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Blå Kors driver Kompasset i Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes i FINANSIERING Kompasset er finansiert og drives i samarbeid med Helsedirektoratet. Kontorene i Bergen, Sandnes og Trondheim er det inngått avtaler om samarbeid og delfinansiering med kommunen. 4 Årsmelding Kompasset Norge 2014

5 Ingen skal vokse opp med fulle foreldre, men gjør man det skal man få hjelp Alle barn fortjener en god start på livet. En oppvekst fylt av trygghet, kjærlighet og omsorg. Sånn er det ikke alltid. Dessverre. Noen barn vokser opp i hjem preget av rus, vold eller psykiske lidelser. Om lag 1 av 10 nordmenn har et alkoholforbruk som medfører stor risiko for helseskade og avhengighet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at barn har minst en forelder som misbruker alkohol. Blå Kors har i mange år drevet behandlingstilbud for mennesker med rusrelaterte problemer. Vi erfarte tidlig at det ikke bare var de med rusavhengigheten som trengte hjelp. Ofte var det pårørende, ektefeller og barn, som også trengte omfattende hjelp. På grunn av TV-aksjonen i 2008 har Blå Kors kunnet drive KOMPASSET, et lavterskeltilbud for unge med foreldre som har alkoholproblemer. Våre erfaringer viser at det er helt nødvendig for unge mennesker at de får et eget tilbud, som fokuserer på dem og deres behov som en som har vokst opp i en familie preget av rusbruk. Nærmere 1000 barn og unge har i løpet av de siste fire årene søkt hjelp hos KOMPASSET. Det innebærer at det er lett for den unge å ta kontakt, og man får raskt kontakt med en av våre behandlere. Har man båret på en hemmelighet lenge, skal man ikke vente lenge på å få hjelp. Hjelpen som gis er gratis. Vi fokuserer på det den unge ønsker hjelp eller støtte til. Vi møter de der de ønsker, og følger de så lenge det er behov for hjelp. Nærmere fire av fem av våre brukere kommer fra familier der foreldrene aldri har søkt hjelp for sine rusproblemer. Det siste året med TV-aksjonsmidler var i Spenningen var stor blant de unge brukerne og ansatte i KOMPASSET om tilbudet ville bli videreført. De siste årene har mange politikere, både i regjering, Storting og bystyrer fått møte menneskene det handler om. De fikk vite hvordan dette tilbudet har gjort en forskjell for dem. Heldigvis har våre politikere anerkjent at dette er en gruppe unge mennesker som har gått under radaren lenge, og som mangler et godt tilbud. Det kan de få nå. Blå Kors vil gjøre KOMPASSET til et landsdekkende tilbud. I 2015 starter vi to nye KOMPASSET, slik at det nå vil være seks stykker totalt. Vi vet at behovet er større. I Danmark har de nå etablert slike lavterskeltilbud i hele 18 byer. Det har blitt en satsing fordi man ser at målgruppen ikke nås av det vanlige hjelpeapparatet. Gjennom terapi i KOMPASSET får de unge mulighet til å ta fatt på de livsoppgaver som har virket så vanskelige. Det koster så lite å forebygge slik at den sosiale arven ikke bringes videre og at de unge bryter med de livsmønstre de har lært hjemmefra. Oppveksten vil disse barna alltid ha med seg. Det er på tide vi gir disse unge skuldrene en sjanse til å bære den. Ingvil Øiestad Løvik Leder Kompasset Årsmelding Kompasset Norge

6 KOMPASSET er nyttig Vi har vokst opp med foreldre som har drukket for mye og for lenge, foreldre som for ofte ikke virker. Vi har vokst opp med uforutsigbarhet, utrygghet, omsorgssvikt, redsel, krenkelser og vold. Skammen og lojaliteten til familien - og fortvilet og vanskelig kjærlighet - har fått oss til å skjule våre skadelige oppvekstforhold. Samfunnets høye terskel for å blande seg inn, og bagatelliseringen av rusmidlenes betydning, har ikke gjort det lettere. I vårt samfunn har man ikke rusproblemer før det går ut over jobb og økonomi. Da har det gått ut over familien i lang tid og problemene har blitt omfattende. Vi som er «barn av» er en gruppe som ikke er vant med å kreve noe. Vi er vant med å klare oss. Alene. Til tross for store og langvarige belastninger i barndommen går det bra med mange, men det er også mange av oss som trenger hjelp. Nitti tusen barn vokser opp med foreldre som drikker alt for mye. Omtrent 8% av befolkningen har en slik oppvekst. Vi vet ikke hvor mange som trenger hjelp. Over halvparten av oss som har søkt hjelp på Kompasset har aldri snakket med noen i det offentlige hjelpeapparat før. Det vi har opplevd har satt seg i i kropp og sjel. Vi som søker hjelp har psykiske og fysiske problemer, og mange av oss strever med å fullføre skole og å stå i arbeid. Vi er i risiko for å havne i ung uførhet. Vi er usikre og redd for å være til bry. Når man er barn og avhengig av foreldre som ikke søker hjelp, blir det vanskelig å søke hjelp selv. Det blir noe lettere når vi blir tenåringer og unge voksne. Men, det krever mot å søke hjelp. Vi trenger hjelp fra et sted der det er vi som er i fokus, ikke våre foreldre. Vi trenger et tilbud som har lav terskel, der vi kan ta direkte kontakt og komme til på kort varsel, uten henvisninger og lang ventetid. De fleste av oss har dårlig råd så tilbudet må være gratis. Vi trenger et sted hvor vi ikke «avsluttes», et sted er vi kan få den hjelpen vi trenger, når vi trenger det, og gjerne i flere omganger. Vi trenger å oppleve fellesskap der vi kan møte andre uten å kjenne at vi er annerledes og alene. Det får vi på temakvelder, i gruppeterapi, på alternativ julefeiring og turer med lek og grilling i strandkanten. Det som er nyttig for oss er at vi får hjelp til å bli hovedperson i eget liv. Hensyn til våre foreldre har fått så stor plass i så lang tid at det er vanskelig. Vi trenger at det endelig skal få handle om oss! Vi trenger hjelp fra noen som forstår at det vi sliter med er resultater av Brukerrådet Kompasset Sandnes, Kronikk Aftenbladet, Årsmelding Kompasset Norge 2014

7 omsorgssvikt, at det er relasjonene det er noe galt med, og at det ikke er vi som er feil. Det vi sliter med er naturlige og forståelige konsekvenser av å vokse opp med foreldre som har drukket og satt seg ut av spill når de skulle ha vært der for oss. Vi har fremdeles de foreldrene vi alltid har hatt, men våre liv har blitt mer ok. Vi har fått lyst på fremtiden. Brukerrådet, Kompasset i Sandnes Mitt møte med flere brukere av Kompasset var sterkt og overbevisende. Det var en øyeåpner om en brukergruppe som lett havner mellom hjelpeapparatets mange stoler, og om hvordan dyktige med-arbeidere ved Kompasset i Trondheim hadde gitt dem viktig og god hjelp til å komme videre. Det ble derfor viktig for meg og KrF å sikre fortsatt drift av dette tilbudet. Geirmund Lykke, kommunalråd i Trondheim (KrF) Venstre har gått inn for økt bevilgning til KOMPASSET, fordi vi er opptatt av det forebyggende arbeidet og tidlig innsats. Vi ønsker å bruke kompetansen til Blå Kors for å sikre at flere får hjelp tidligere, og at det skal være lett og ubyråkratisk for unge å få tilgang til helsetjenester når de trenger det. Mange unge med erfaring fra BUP viser til at det for ofte tar for lang tid å få hjelp der. Vi mener de ideelle aktørene som Blå Kors er viktige for å bidra i utviklingsarbeid i helsetjenester til ungdom. Et annet moment for oss har vært å øke kapasiteten for å gi omsorg og hjelp til barn av rusmisbrukere. Ketil Kjenseth, Stortingsrepresentant Venstre Arbeiderpartiet mener at KOMPASSET er et velfungerende lavterskel behandlingstilbud rettet mot unge som vokser opp i familier med alkoholproblemer. Når vi vet at norske barn lider under sine foreldres alkoholmisbruk, snakker vi om er et stort samfunnsproblem som det er viktig at vi anstrenger hos hardere for å gjøre noe med. KOMPASSET og andre aktører er derfor viktige verktøy i dette arbeidet. Torgeir Micaelsen (AP). Andre nestleder Helse- og omsorgskomitèen Årsmelding Kompasset Norge

8 Hva vi vet og hva vi ønsker å få vite I perioden november 2012 april 2013 gjennomførte KOMPASSET-avdelingene i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo en spørreundersøkelse som ble administrert til 131 brukere. Målsettingen med undersøkelsen var å kartlegge hvilke belastninger de unge som søker hjelp har vokst opp med, og hva de lever med av vansker i dag. Vi ønsket også å se hvor like brukerne av KOMPASSET i Norge er sammenlignet med brukerne av TUBA i Danmark. Undersøkelsen viste at Kompassets målgruppe hadde svært mange fellestrekk med TUBAs målgruppe. Undersøkelsen finner du på Kompassets hjemmeside I 2014 har vi fortsatt kartleggingen av de unges belastninger med en del av de. 206 unge gjennomførte undersøkelsen i Ved årsskiftet hadde 337 unge blitt kartlagt med hensyn til langvarige belastninger. Når vi sammenligner resultatene fra undersøkelsen i med resultatene fra undersøkelsen i 2014 ser vi at det er stor grad av samsvar, men det er noen forskjeller. Tallene for 2014 forteller om: 8 Årsmelding Kompasset Norge 2014

9 - høyere belastning i antall år med foreldres rusmisbruk 13,8 år, (+2.8år), utsatthet for fysisk vold 7,4 år (+0,9 år) og psykisk vold 10,3 år (+1,5 år) % har fullføringsproblemer på skolen eller problemer med å stå i arbeid. Det er en økning på 20 % sammenlignet med tallene fra undersøkelsen i Det tyder på at Kompasset når flere unge som er i risiko for ung uførhet. - at Kompasset i økende grad når unge som ikke nås av andre hjelpetilbud, unge om «går under radaren». 51 % har ikke mottatt hjelp før. I var det 43 %. - at det er like mange som har foreldre som har søkt hjelp (36 %), men færre som har opplevd at foreldre som har søkt hjelp har blitt varig rusfrie, 13 % (-4 %). Av 206 unge var det bare 10 som fortalte at den hjelpen foreldrene hadde mottatt hadde ført til rusfrihet. Det forklarer kanskje noe av forskjellene mellom tallene fra og TUBA i Danmark, Kompassets forløper og søsterorganisasjon, har i 2010 og 2011 gjort evalueringer av tilbudets effekt for målgruppen. Når det er stor likhet mellom de unge som nås av TUBA og de som nås av Kompasset, og når innholdet og formen på de tilbud de unge får i Norge og Danmark har svært mye til felles, kan vi med en viss rimelighet se til konklusjonene fra TUBAs evalueringer. Kort fortalt fant man at 96 % var fornøyd eller meget fornøyd med behandlingen, at 95 % fikk et bedre forhold til seg selv, at 95 % opplevde å bli bedre til å håndtere sine problemer, og at 90 % fikk et forbedret syn på fremtiden. Det har vært Kompassets målsetting å gjennomføre tilsvarende evaluering. Usikkerhet omkring finansiering at Kompassets drift ut over de fem årene som ble finansiert av midler fra TV-aksjonen 2008 har ført til utsettelser. Med nåværende finansiering planlegger vi en evaluering for å undersøke tilfredshet, opplevelse av mestring, tro på fremtiden, og evne til å fullføre utdanning og stå i arbeid. Vi ser at de unge slipper tak i hjelpen fra Kompasset når de får til et tilfredsstillende liv innenfor fellesskap. Ingenting er mer helsefremmende. Vi trenger å få vite om Kompassets terapi og rådgivning har den ønskede virkning, og vi trenger å få vite mer om hva som er nyttig for de unge som kommer til oss. Gard Olav Berge er psykologspesialist og virksomhetsleder i KOMPASSET Sandnes og har sammenfattet resultater fra brukerundersøkelsen gjennomført i Årsmelding Kompasset Norge

10 Resultater 2014 Kompasset eksisterer i fire forskjellige byer. Bergen startet opp i 2009 og Sandnes i 2010, mens Oslo og Trondheim startet opp i høsten Hver avdeling bestod av 1,5 til to hele stillinger. De ansatte er psykologer eller terapeuter med helse- eller sosialfaglig utdanning med klinisk videreutdanning. Alle har særlig kompetanse på de vilkår og konsekvenser det kan det kan ha å vokse opp i en familie med rusproblemer. Kompasset tilbyr terapi og rådgivning. De fleste benytter seg av individualterapi over tid. Noen har gått i gruppeterapi og mange benytter seg av temakvelder. Antall som har fått hjelp siden oppstart: 996 Antall som har fått hjelp I 2014: 364 Antall nye I 2014: 201 KJØNNSFORDELING: ALDER: Tenåringer 32,5% Unge voksne (20-35): 67,5% % under 25 år: 47,6% 75% 25% jenter gutter Antall 18,5% brukere som har barn: 10 Årsmelding Kompasset Norge 2014

11 FORELDRENE: 64% % unge som har foreldre som ikke har søkt hjelp for sine rusproblemer % foreldre som har søkt hjelp og som har blitt varig rusfrie 13% % utsatt for psykisk vold Gjennomsnitt antall år % mottatt hjelp før de kom til Kompasset 67% 10,3 år LANGVARIG BELASTNING: Gjennomsnitt antall år i barndommen med foreldres rusmisbruk 13,8 år % utsatt for fysisk vold 49% 44% Gjennomsnitt antall år 7,4 år % har ikke snakket med noen i det offentlige i løpet av barndommen 68% Opplevd selvmord eller selvmordstrusler i nær familie 52% KONSEKVENSER FOR LIVET: 16,5% Ikke fullført videregående skole 79% Fullføringsproblemer på skolen, problemer med å stå i arbeid 22% 89,3% % utsatt for seksuelle krenkelser 20,4% Unge med egen problematisk rusbruk (risiko), terapeutvurderinger Relasjonsmessige probl. i dag som de unge mener henger sammen med oppveksterfaringer Årsmelding Kompasset Norge

12 Temakvelder Temakvelder arrangeres fire ganger i semesteret. De tar utgangspunkt i utfordringer og temaer som opptar mange av Kompassets brukere. Temaene utarbeides sammen med Brukerrådene. Målsettingen med temakveldene er å bidra til økt kunnskap om typiske reaksjoner og prosesser man kan gå gjennom når man har vokst opp med rus i familien. Temakveldene består av et foredrag og mulighet for å stille spørsmål, og det legges opp til at det skal være en uformell og sosial setting. I 2014 ble det arrangert totalt 25 kvelder på de fire Kompassene og gjennomsnittlig 10 besøkende hver gang. Takket være temakveldene har jeg følt at jeg ikke er alene om utfordringene i livet. Det har bidratt til at jeg tør å stå frem og si ifra om mine følelser, meninger og grenser. Temakveldene er tilpasset av brukere for alle slags brukere: de som ønsker å være i dialog og også de som ønsker å være mer tilbaketrukken. Oppsettet treffer så godt, da det er sosialt og uoffisielt, men stamtidlig innebærer det relevant kunnskap. Magdalena, 22 år. Gruppeterapi I gruppeterapi får de unge møte andre i samme situasjon og har mulighet til å snakke om vanskelige temaer med noen som kjenner seg igjen. Målet er å forstå seg selv og andre bedre, gjennom å dele og lytte til de andre i gruppa. I 2014 er det KOMPASSET Trondheim og Bergen som har hatt gruppeterapi og det har vært 17 deltakere i alt. Kurs Kompasset Bergen har i 2014 arrangert kurs i Mindfulness med i alt 16 deltakere. 12 Årsmelding Kompasset Norge 2014

13 Illustrasjonsfoto Det som har vært bra med gruppeterapi, er at jeg erfarte at jeg ikke er alene. Det var så mange som tok tak i ulike problemstillinger som lå inni i meg og var problematisk, uten at jeg visste det. Jeg tror ikke jeg hadde fått tak i disse tingene uten gruppen. Jeg fikk arbeidet med og bearbeidet gamle sår både ved å prate selv, bli møtt med forståelse og høre på andre jobbe med sine ting Nina, 31 år. Årsmelding Kompasset Norge

14 Illustrasjonsfoto Jeg har strevd mye med angst for å gjøre feil. Elise 14 Årsmelding Kompasset Norge 2014

15 Man er ikke så alene som man ofte tror En av brukerne ved Kompasset har villig latt seg intervjue. Vi kaller henne «Elise». Vi spør først om hjelpen hun har fått ved Kompasset. Føler hun at hun har fått relevant hjelp? Ja, uten tvil! Jeg føler jeg har fått helt riktig og relevant hjelp fra Kompasset fra første gang jeg tok kontakt med dem, svarer Elise. Jeg visste ikke at et slikt tilbud fantes. Jeg fant tilfeldigvis en brosjyre om Kompasset på helsestasjonen. Da jeg leste punktene som var listet opp i den, følte jeg at brosjyren var rettet til meg personlig. Elise forteller at hun allerede ved lesingen av brosjyren forsto at det hun slet med i sin hverdag ikke var uvanlig. Unge som hadde hatt en lignende oppvekst slet med de samme tingene. KAN DU BESKRIVE HVA SLAGS HJELP DU FIKK? Jeg har lenge strevd mye med angst for å gjøre feil. Redselen har vært der både blant venner, familie og i jobbsammenheng. Til tider har det ført til pusteproblemer, hjerteklapp og stress som jeg ikke maktet å forstå hvor kom fra. Jeg opplevde ofte at jeg ikke hadde kontroll på mine følelser, og at ting gikk mye mer inn på meg enn på alle andre. Elise forteller at hun kunne reagere voldsomt på ubehagelige stemninger i vennegjengen. Dersom det oppsto en anspent stemning på jobben passet hun på å skygge unna. Slike ting følte jeg et ansvar for, og jeg kjente behov for å rydde opp. Det var komplett uforståelig for meg at ingen andre reagerte på disse tingene på samme måte, forteller Elise. Hun beretter om en gjentagende følelse av nedstemthet. ALT KUNNE KJENNES VELDIG TUNGT, og jeg trodde det alltid kom til å være sånn. Det var bare sånn jeg var. Derfor var det som en aha-opplevelse å få snakke med noen om disse tingene! Det aller beste var å forstå at det fantes et hjelpetilbud som var viet akkurat det jeg trodde jeg var helt alene om. Jeg har fått veldig god hjelp til å forstå at den jeg er, og hvordan jeg opplever og reagerer på ting, har en sammenheng med ting jeg har opplevd som liten. For mange er det sikkert opplagt, men det å høre at det er vanlig for en med en slik oppvekst å undertrykke sine egne følelser og behov og å sette alle andre først var utrolig oppklarende og en lettelse å høre. Det å få en bekreftelse på at det jeg tenkte og følte ikke var galt eller feil har bidratt til at livet mitt med ett virker mer håndterlig. Elise understreker at det var en veldig lettelse å få vite at det ikke er uvanlig at barn fra et alkoholikerhjem kan streve med lav selvfølelse, redsel for ikke å strekke til og usikkerhet knyttet til hvordan andre oppfatter en. JEG TRODDE DETTE BARE VAR TING JEG MÅTTE LEVE MED, at jeg tok ting innover meg mer enn andre. Men ved Kompasset har jeg fått hjelp til å finne ut hvordan jeg kan bli litt tryggere på meg Årsmelding Kompasset Norge

16 selv og tørre å gi meg selv litt mer plass, smiler hun. Det å høre at barn med en oppvekst som min ofte kan bli eksperter på å fange opp følelser til dem rundt seg og eksperter i å passe på alle andres behov fremfor å lytte til egne følelser ble også en stor aha-opplevelse. Det at flere strever med de samme tingene gjorde at det plutselig ble litt mindre skummelt. Det å få hjelp til å forstå egne reaksjoner og følelser og lære seg en ny måte å håndtere dette på har vært så utrolig viktig for meg, understreker Elise. Jeg føler at jeg har blitt kjent med meg selv på en ny måte. Nå som jeg selv skal bli mamma er det blitt enda viktigere å ta et oppgjør med fortiden. Elise vil gå inn i relasjonen til sin egen mor for å se hva hun skal ta med seg videre i livet og hva hun skal la ligge. Nå kan jeg sette fra meg noen av de tunge tingene jeg har båret på helt alene. Nå tør jeg snakke med andre om det jeg tenker før alt bare raser sammen. Nå kan jeg heller være glad for at jeg har de livserfaringer jeg har og bruke dem på en bedre måte. HVA TENKER DU VI GJØR I KOMPASSET som er annerledes enn den hjelpen du kunne fått andre steder? Jeg tror KOMPASSET skiller seg fra annen type hjelp ved at det er et lavterskeltilbud som retter seg direkte til unge. Man kan ta kontakt på egenhånd uten å måtte gå veien om fastlege eller andre. Men det aller viktigste er at de som jobber her bare jobber med denne problematikken og har veldig god kompetanse på feltet. Man må ikke mange runder før man finner ut hva som egentlig er årsaken til problemene. Jeg følte fra første stund at jeg kom til rett plass og ble sett på en måte som jeg aldri var blitt sett før. Det var utrolig godt, svarer Elise som avrunder intervjuet slik: Jeg skulle ønske jeg hadde visst om KOMPASSET for mange år siden! Det er et supert tilbud som jeg vil at andre som strever med lignende ting skal få vite om. Man er ikke så alene som man ofte tror! 16 Årsmelding Kompasset Norge 2014

17 Å vokse opp med grunnleggende utrygghet Kari Ravnanger er psykologspesialist og leder ved Kompasset Bergen. Vi spør henne hva som kjennetegner de ungdommene hun og hennes kolleger treffer på Kompasset. De unge vi treffer er svært ulike. De har en rekke utfordringer som en også vil kjenne igjen innen psykisk helsevern. Det er likevel en del forhold som står frem som særlige kjennetegn. De unge sliter med skyldfølelse over at de ikke har klart å få foreldrene til å slutte å drikke. I tillegg skammer de seg over at deres familie bærer på denne hemmeligheten. Derfor utvikler de evne til å holde fasade for familien, og hjelper på den måten til med å skjule misbruket. Dette går på bekostning av å utvikle seg selv som trygge og spontane mennesker. Det kan også se ut som de endringene som skjer i omsorgspersonen Foto: Kristin Myrmel. Årsmelding Kompasset Norge

18 når vedkommende er ruset seg skaper en grunnleggende utrygghet. Denne utryggheten blir ofte varig med alvorlige psykiske og somatiske problemer som konsekvens. Utryggheten preger perioder med både avhold og rusmisbruk hos foreldrene. De fleste av de unge er også usikre på om de kan klare å få noen til å være glad i dem. Dette skyldes at en eller begge foreldrene valgte rusmidler foran barnet. Konsekvensen blir mangel på tillit til seg selv og andre og store relasjonelle problemer. Hva vektlegges i tilbudet KOMPASSET gir disse unge? Det overordnede i samtaleterapien er at vi følger den unge i det fokus de selv har ønske om. Det gjelder både i individual- og gruppeterapien. Men ofte trenger de hjelp til å se at de tar på seg et ansvar som barn og unge ikke skal ha, at de bruker tid og krefter, ofte til ingen nytte, på å få den forelderen som ruser seg til å slutte. Videre trenger de erfaring med at det er «rom» for å komme med sin sorg og sitt sinne over at oppveksten ikke ble slik som et barn trenger å ha det. Kort fortalt så handler terapien om at det er lov å kalle «en spade for en spade», at det hjelper å snakke om det og at de har rett til å få bearbeidet sine traumer. Kari Ravnanger understreker at hjelpen ved Kompasset i Bergen vanligvis gis i form av individualeller gruppeterapi, men ikke sjelden også i form av familiesamtaler og samarbeidsmøter med andre involverte instanser. Noen få ganger har vi gitt råd til den forelderen som ruser seg. Som terapeut for disse unge blir en ofte en rollemodell, en rådgiver og en støttende omsorgsperson med reparasjon av grunnleggende utrygghet for øyet. Kunnskap om tilknytningsteori, hvordan oppøve affektbevissthet, mentaliseringsevne og selvomsorg har, etter min erfaring, vist seg å være nyttig i møte med disse unge, avslutter hun. På Kompasset har jeg lært at jeg er så mye mere enn mine alkoholiserte foreldres hemmelighet Marit, 25 år. 18 Årsmelding Kompasset Norge 2014

19 Økonomi. Kompassets inntekter 2014 Helsedirektoratet...69 % Kommuner...10 % Helse Vest... 3 % Extrastiftelsen... 2 % Støtte og gaver*...16 % *Inkl TV-aksjons midler Kompasset takker Extrastiftelsen Christiania Opfostringshus Rebekkalosjen Eg hadde vore tungt medisinert i psykiatrien i 11 år med fokus på symptomlindring før eg kom til Kompasset. Då blei fokuset endra frå symptom og diagnose til å fokusere på gode relasjonar og at dei reaksjonane eg hadde var naturlege i høve det eg hadde opplevd. Det blei et vendepunkt. Etter mange år utanfor arbeidslivet er eg ferdig med masterutdanninga mi, og har fått meg fast jobb i full stilling. Ole, 36 år. Årsmelding Kompasset Norge

20 SAMARBEIDSPARTNERE: HELSEDIREKTORATET BERGEN KOMMUNE SANDNES KOMMUNE TRONDHEIM KOMMUNE OSLO KOMMUNE HELSE VEST KJÆRE MOR. DU ELSKER OSS, - SIER DU. OG VI TROR DEG MEN DU VISER DET IKKE. VI ER ALT FOR DEG? SIER DU. VI TROR DEG IGJEN. FØR DU SVIKTER. JEG SKAL ALLTID VÆRE HER, - SIER DU. MENS DU FLYTER AV STED MED ALKOHOLEN. KJÆRE MOR, VI TROR IKKE MER. ANJA NICOLAYSEN. Byrå: OktanOslo.no Foto: Hege Landrø Johnsen BERGEN SANDNES TRONDHEIM OSLO (KOMMER SNART I TROMSØ)

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Årsrapport 2013 KOMPASSET, Blå Kors

Årsrapport 2013 KOMPASSET, Blå Kors Årsrapport 2013 KOMPASSET, Blå Kors www.kompasset.org KOMPASSET korte historie. Økt oppmerksomhet på at unge pårørende av rusmisbrukere ikke har fått nødvendig hjelp førte til at Blå Kors valgte å bruke

Detaljer

TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER KONSEPTBESKRIVELSE

TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER KONSEPTBESKRIVELSE TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER KONSEPTBESKRIVELSE Kompasset - Konseptbeskrivelse 1 2 Kompasset - Konseptbeskrivelse Hva er KOMPASSET? Kompasset tilbyr

Detaljer

Hvordan arbeide med «barn av»?

Hvordan arbeide med «barn av»? Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer Hvordan arbeide med «barn av»? Eget tilbud. Tilbyr hjelp til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp i familier med alkoholproblemer

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

TERAPI OG RÅDGIVNING FOR UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER

TERAPI OG RÅDGIVNING FOR UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER TERAPI OG RÅDGIVNING FOR UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2015 Innhold Fra lederen: Skap åpenhet Fra lederen: Skap åpenhet... 3 Fra politikeren: Et barn som ikke har

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva er KOMPASSET? Hvorfor KOMPASSET?

Hva er KOMPASSET? Hvorfor KOMPASSET? Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer Hva er KOMPASSET? Hvorfor KOMPASSET? KOMPASSET Tilbyr rådgivning og terapi til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Et rusproblem angår alltid flere enn en

Et rusproblem angår alltid flere enn en Et rusproblem angår alltid flere enn en Å snakke med barn om foreldres bruk av rusmidler. Disposisjon; Hvem er vi Hva skal vi snakke om, hva er vårt fokus Hva er viktig i samtale med barn Materiell/ verktøy

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust

Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust. Da datteren min ville slutte på videregående, fikk vi hjelp av Robust, som ble anbefalt av helsesøster på Berg vgs. Det går bra med henne nå. Hilsen

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Vekst i det vanskelige

Vekst i det vanskelige Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

"Den nødvendige samtalen"

Den nødvendige samtalen "Den nødvendige samtalen" Hans Ole Berg seniorrådgiver 1 "Den nødvendige samtalen" Den vanskelige samtalen! Den gode samtalen! Den uunngålige samtalen! Mulighetenes samtale! 2 Den nødvendige samtalen Leders

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Å bryte gjennom den usynlige muren

Å bryte gjennom den usynlige muren Å bryte gjennom den usynlige muren - om betydningen av å involvere pårørende i rusbehandling Barnet og rusen 2015 med Blåkorsfarerne Åse Prestvik og Ingebjørg Flatås Undervurder aldri ein lykkeleg mann

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

UTFORDRINGER I HVERDAGEN

UTFORDRINGER I HVERDAGEN Lysbilde 1 UTFORDRINGER I HVERDAGEN Sted Dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag I dag skal vi snakke om utfordringer vi har i hverdagen, hva det eventuelt er som stopper

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer