Uttalelse om ph.d.-satsning ved HiØ fra Avdeling for lærerutdanning

Transkript

1 Uttalelse om ph.d.-satsning ved HiØ fra Avdeling for lærerutdanning Vi viser til Høgskolestyrets vedtak 15. juni 2017 der HiØ blir bedt om å fortsette prosessen mot å sende søknad om akkreditering av ett phd-program til NOKUT. Som ledd i lanseringen av Forskningsløftet ved HiØ har rektor nedsatt en arbeidsgruppe til å utrede mulighetene for å opprette doktorgradsutdanning ved HiØ. Fra HiØs avdelinger er det kommet fire ulike innspill om ph.d.-program i løpet av våren 2017: Arbeidslivs-, profesjons- og tjenesteforskning (APT), Språk i opplæringen (Språk), Det digitale samfunn (DDS) og Phd in Technology (Tech). Det er også siden kommet inn et femte forslag, Ph.d.-program i Helse og velferdsvitenskap (HV). Mandatet fra rektor ga tydelige føringer om at programmene skulle ta utgangspunkt i HiØs satsningsområder. Disse er: Arbeidslivs-, profesjons- og tjenesteforskning Teknologi energi samfunn En skole for kunnskapssamfunnet: Kunnskapsutvikling for 5-årig lærerutdanning. I tillegg skulle tidligere innspill på mulige doktorgradsprogram vurderes. Her vil vi vurdere tilbakemeldingene på ph.d.-programmet i språk. Videre ble man oppfordret til faglige prosesser og program som gikk på tvers av avdelingsgrensene. I saksframstillingen til Høgskolestyret står det: "Fra høringssvarene kan det konkluderes med at de faglige innspillene som foreligger ikke er godt nok helhetlig forankret og bearbeidet til at styret kan foreta en valg mellom dem." (s. 3). Direktøren ved HiØ anbefaler, etter en samlet vurdering av rapport fra arbeidsgruppene, høringssvar fra avdelingene våren 2017, og de økonomiske beregningene som er foretatt, at HiØ begrenser seg til å søke akkreditering av kun ett ph.d.-program i løpet av kommende styringsperiode. I styrevedtaket heter det at programforslag til ph.d. skal være tuftet på: a. Samarbeid med andre UH-institusjoner i Norge og/eller utlandet b. Fremtidsrettet og profilere HiØ tydelig i det norske og utenlandske utdanningslandskapet; tverrfaglighet og dekke mest mulig av faglig bredde

2 c. Programmet skal være unikt (sterkere merkevare) d. Realistisk e. Økonomisk påvirkning på HiØ Forskergruppene ved Avdeling for lærerutdanning mener at ph.d.-programmet Språk klart skiller seg ut som det sterkeste av de fem programmene, og anbefaler derfor at HiØ har dette som sitt første ph.d.-program. Også den første tilbakemeldingen fra NOKUT viser at språk-programmet er det programmet som per i dag har størst mulighet til å bli akkreditert, og dermed er mest realistisk av de foreslåtte programmene. Språkprogrammet vil dessuten bygges av et fagmiljø på HiØ som er robust og som allerede er unikt i UH-sektoren, i tillegg til at programmet vil svare på et stort og økende nasjonalt behov for språkdidaktikere. HiØ har et av landets sterkeste språkmiljøer Vi er ett av de største fremmedspråksmiljøene i Norge. Vi har høy kompetanse innen de klassiske språkfagdisiplinene på områder som kontrastiv lingvistikk, oversettelsesvitenskap og litteraturvitenskap. I tillegg har vi ifølge utviklingsavtalen mellom Kunnskapsdepartementet og HiØ et nasjonalt ansvar for fremmedspråk i lærerutdanning innen tysk, fransk og spansk, og skal arbeide for å øke omfanget av språkforskning relevant for grunnskolelærerutdanning. Vi har en sterkt ekspanderende norskseksjon med høy kompetanse blant annet innenfor flerspråklighet og språklig variasjon, i tillegg til at vi huser et nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, Fremmedspråksenteret. Dette gjør at vi har svært høy kompetanse innenfor morsmålsfaget, engelsk, fremmedspråk og andrespråk. Kompetansen gjelder både språk og litteratur. HiØ har også flere fagfolk som forsker på språkrelaterte emner utenfor de tradisjonelle språkfagene, som f.eks. språkrelaterte læringsvansker i det spesialpedagogiske fagmiljøet og mer multimodale tilnærminger til språk i det småbarnspedagogiske fagmiljøet, begge ved LU. HiØ-miljøet skiller seg ut fra andre språkmiljøer i landet ved å være sterkt orientert mot utdanning og opplæring. Framtidsretting, profilering og særpreg I en stadig mer globalisert verden er språk og kulturkunnskap mer viktig enn noensinne. Det å være flerspråklig har gått fra å være unntak til å bli normalen: "Alle" er i dagens moderne verden flerspråklige, og behovet for store og solide språkmiljøer som driver utdanning og forskning vil være sterkt økende. Det unike ved det store språkmiljøet ved HiØ, både nasjonalt og i et nordisk perspektiv, er mulighetene for samarbeid mellom

3 morsmålsdidaktikk, engelskdidaktikk, fremmedspråksdidaktikk og andrespråksdidaktikk, noe som vil kunne være unikt også i internasjonal sammenheng. I tillegg er det store muligheter for å se hele utdanningsløpet i sammenheng, fra barnehage til høgskole- og universitetsnivå. Globaliseringen og språkmangfoldet i barnehage og klasserom og samfunnet for øvrig krever en fremtidsrettet og ny språkdidaktikk som HiØ har potensiale til å utvikle. Ved å etablere et ph.d.-program i språk vil HiØ bli et ledende og tydelig profilert språkfagmiljø i Norge, som også vil være godt synlig utenfor landets grenser. Per i dag fins det ikke noe slikt ph.d.-tilbud for språklærere i landet. Med et slikt ph.d.-program i språk vil HiØ styrke og befeste sin allerede sterke posisjon som språklærerutdanningsinstitusjon, og dette vil kunne gjøre det lettere å rekruttere dyktige fagfolk og knytte til seg fremragende forskere. Samarbeid med andre UH-institusjoner Språkprogrammet er det eneste av de fem programmene som vil ha samarbeid med UH-institusjoner i utlandet (første kriterium i styrevedtaket); et samarbeid som allerede er prøvd ut i arbeid med masterprogrammet Fremmedspråk i skolen. Samarbeidet med de to svenske universitetene, Göteborgs universitet og Linnéuniversitetet, har fungert svært godt, og vil også kunne øke rekrutteringsgrunnlaget til dette ph.d.-programmet. Språkprogrammet er det eneste programmet som vil være direkte knyttet opp mot et nasjonalt senter. Erfaring med masterutdanninger og forskerskole Det skisserte programmet vil kunne være en direkte videreføring av masterutdanningen Fremmedspråk i skolen på ØSS. Språktematikk er dessuten sentralt i masterstudiene Spesialpedagogikk og Barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap på LU. Videre er det på LU nylig etablert nye masterutdanninger som er svært relevante: Norsk i skolen (fra 2017), og masterfordypninger i de nye 5-årige grunnskolelærerutdanningene (norsk, engelsk og tysk). Fagmiljøene har også erfaring med å arrangere forskerskole for master- og ph.d.-studenter i samarbeid med Lunds universitet (høsten 2015). HiØs satsningsområder Språkprogrammet vil være godt forankret i HiØs satsningsområde "Skole, kunnskap og lærerutdanning", spesielt WP 2 "Språk, litteratur og kultur", men vil også kunne bidra til de to øvrige satsningsområdene, noe som vil synliggjøres under.

4 Relevans for andre fagmiljøer ved HiØ Språkprogrammet er utviklet av språkmiljøene ved ØSS og LU. Samtidig er de kunnskapsfeltene vi har innenfor de ulike språkfagene, også noe som har relevans for alle andre fagmiljøer i kraft av det at alle kunnskapsfelt er bygd opp av språk. Både større fagmiljø og enkeltforskere vil kunne ha nytte av samarbeid med et sterkt og variert språkforskningsmiljø. Noen eksempler på samarbeidsprosjekt/overlappende tematikk: HS: Formidling, kommunikasjon og kommunikasjonsvansker er et viktig forskningsfelt innenfor helse- og sosialfag. Det finnes dessuten et stort behov for språkopplæring i helsesektoren, et arbeidsfelt som vil være dekket i denne satsningen og som HiØ står godt rustet til å utvikle videre. Når det gjelder arbeidslivet generelt, vil programmet også kunne samarbeide om for eksempel kommunikasjonsforskning i jobbrelaterte statushierarkier, som i jobbintervjuer, etc. HS: Språk- og læringsvansker innenfor utdannings-, helse- og sosialsektoren HS: Flerspråklighet, kultur og identitet i utdannings-, helse- og omsorgssektoren IR: NHO etterspør ingeniører med fremmedspråkkunnskaper, og på HiØ finnes en unik mulighet for å kombinere ingeniør- og språkstudier. Det er dessuten et internasjonalt behov i næringslivet for språk-, kommunikasjons- og kulturkunnskap. IT: Programmet har stort potensiale for samarbeid mellom IT, ØSS og LU om kommunikasjon, kultur og retorikk i nye medier (IT, retorikk/kommunikasjon og samfunnsfag sammen med språk) IT: Datalingvistikk (språkdata). IKT, språk og skole. Akademi for scenekunst: Kommunikasjon gjennom kroppsspråk er også en vesentlig del av menneskets språkevne, og samarbeid om dette mellom språkprogrammet, dramamiljøet på LU og Akademi for scenekunst vil være svært aktuelt og nyskapende. Innenfor språkdidaktikken er også litteraturfeltet vesentlig, og et samarbeid om litteraturdidaktikk og drama/akademiet vil også kunne bidra til å styrke miljøene ytterligere. I tillegg kan samarbeid med kunst og håndverk og musikk på LU nevnes her. Det estetiske språket kommer til uttrykk i all estetisk virksomhet, enten det er barns rollelek, skapende aktiviteter innenfor musikk, dans, film og fortelling eller når en opplever teater, litteratur eller billedkunst.

5 Økonomisk påvirkning på HiØ Når det gjelder punktet om økonomisk påvirkning på HiØ, vil for det første det at språkprogrammet samarbeider med to andre universiteter, gjøre dette programmet rimeligere for HiØ enn de andre programmene. Dessuten vil dette interskandinaviske samarbeidet i større grad kunne legge til rette for felles nordiske forskningsprosjekter, og det vil lettere kunne rekruttere ph.d.-studenter til studiet. Dernest vil språkprogrammet ha et godt potensiale for å søke NOKUT om midler til å bli et senter for fremragende utdanning på grunn av det unike utgangspunktet HiØ har på dette feltet, samt det store behovet for denne satsningen i sektoren (Midler til senter for fremragende utdanning lyses ut neste gang i 2018). Å forankre ph.d.-programmet i et slikt senter vil styrke den faglige profilen og øke rekrutteringsmulighetene ytterligere. Representanter i forskergruppa Flerspråklig oppvekst og utdanning har allerede begynt innledende samtaler om samarbeid med MultiLing, Senter for flerspråklighet, og Tekstlaboratoriet, begge ved Universitetet i Oslo. Det er stor etterspørsel etter språkdidaktisk kompetanse på doktorgradsnivå i hele landet, også internasjonalt, og med omlegging til femårig grunnskolelærerutdanning øker dette behovet ytterligere. Flerspråklighet blir stadig mer satset på nasjonalt, men det mangler fortsatt større fagmiljøer som ser dette i direkte sammenheng med skole og opplæring. Ved HiØ har vi svært gode muligheter til å ta denne rollen, og samtidig kople på andre sentrale fagfelt, som IT og helse- og arbeidslivsfag. Realistiske muligheter for akkreditering? Tilbakemeldinger fra møte med NOKUT tyder på at språkprogrammet er det som virker mest realistisk og overbevisende, og som derfor per i dag har størst mulighet til å bli akkreditert. Dette henger nok sammen med at programmet bygges på fagmiljøer ved HiØ som er robuste og allerede unike i UH-sektoren, i tillegg til at programmet vil svare på et stort og økende nasjonalt behov for høyere kompetanse i språk og språkfagenes didaktikk. Konklusjon Vi mener at en ph.d.-satsning i språk skiller seg klart ut som det sterkeste alternativet for ph.d.-program på HiØ. Det vil kunne profilere HiØ på en svært god måte og er også det programmet som ser ut til å ha størst mulighet for akkreditering.