Avdelingsstyret gir sin tilslutning til høringsuttalelsen med de endringer som fremkom under møtet.

Transkript

1 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag Sak xx/17 Avdelingsstyret Saksbehandler: Studieleder/FoU-leder Lana Berglund Forslag til vedtak/innstilling Dekanen anbefaler avdelingsstyret å fatte slikt vedtak: Avdelingsstyret gir sin tilslutning til høringsuttalelsen med de endringer som fremkom under møtet. Vedlegg Innspill fra fagmiljøene og forskergruppene: KOLA Forskergruppe i litteratur og narrativitet Forskergruppe Tekst-i-Kontekst Forskergruppe i språkdidaktikk AreaS PØF Anvendt samfunnsøkonomi Andre dokumenter Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), kap. 2. Saksfremstilling I forbindelse med videre arbeid med utredningen av PhD-satsingen ved HiØ ønsker høgskoleledelsen å samle uttalelser og anbefalinger fra fagmiljøene ved avdelingene. Utredningen i fase 2 har vært organisert på følgende måte: 1. FoU-leder gjennomførte et møte med forskergruppelederne den Forskergruppene har diskutert PhD-satsingen i gruppemøter og kom med innspill 3. FoU-leder samlet innspillene innen og forberedte saken til orientering for avdelingsstyret 4. Avdelingsstyret kommer med anbefalinger til forskningsenheten som forbereder saken for behandling i høgskolestyrett Det har kommet inn innspill fra alle forskergruppene i avdelingen. Følgende kriterier ligger til grunn for uttalelsene: a. Det er en fordel om PhD. programmet inkluderer samarbeid med andre UH-institusjoner i Norge og/eller utlandet. b. Den faglige innretningen som velges for programmet må være fremtidsrettet og profilere HiØ tydelig i det norske og internasjonale utdanningslandskapet. Det bør være tverrfaglig og dekke mest mulig av faglig bredde ved HiØ, og det bør satses på områder der det i årene fremover vil være økende behov for kunnskap og kompetanse, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. c. Programmet skal være unikt slik at det kan bidra til å bygge en sterkere merkevare for hele høgskolens virksomhet. d. Det må være realistisk at høgskolen, eventuelt sammen med samarbeidende UHinstitusjoner, vil få programmet akkreditert. Konsekvenser av eventuell manglende akkreditering må beskrives og skal tillegges vekt. e. Programmets økonomiske påvirkning på høgskolen skal tillegges stor vekt. I dette ligger blant annet størrelsen på programmets etablerings- og driftskostnader, investeringsbehov,

2 potensiale for rekruttering av eksterne stipendiater og potensiale for vitenskapelig publisering og eksterne inntekter. Felles for innspillene fra forskergruppene er: Fagmiljøene er positive til PhD-satsingen ved HiØ og mener at det er viktig å etablere ett eller flere PhD-programmer ved HiØ, ellers vil HiØ bli den eneste høgskolen i Norge som ikke et eget studietilbud på PhD-nivå. Det vil både svekke høgskolens konkurranseevne og forskningsressurser i fremtiden. Forskergruppene mener også at det er viktig å etablere et PhD-program som er tverrfaglig. HØRINGSUTTALELSE På bakgrunn av kriteriene for valg av fagområde og innspillene fra forskergruppene anbefaler avdelingsstyret å utrede følgende alternativer videre: Språk i opplæringen Programmet vil kunne bli en videreføring av masterutdanningene «Fremmedspråk i skolen», «Norsk i skolen» og de nye femårige grunnskolelærerutdanningene med spesialisering i språk. Forslaget vil også omfatte en videreføring av samarbeidet med Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, samt en videreutvikling av samarbeidet med Göteborgs universitet og Linnéuniversitetet i Sverige. Den foreløpige analysen indikerer at dette programmet vil gjøre det mulig for HiØ å fortsette satsingen på språk i lærerutdanningen fullt ut. Våre samarbeidspartnere i Sverige er villige til å utrede en PhD-grad, men har ikke forpliktet seg til noe konkret. Programmet profileres mot språk som undervisningsemne og skolefag, reflekterer gjeldende læreplaner, bidrar til innovasjon og fagutvikling, og inkluderer temaer og problemstillinger knyttet til innlæring og formidling av fremmedspråk (inkludert engelsk) og nordisk, og relateres til et bredt spekter av mulige emner innen språk, litteratur og kultur. 2

3 Høgskolen har et av landets største fremmedspråkmiljøer, med engelsk, fransk tysk og trolig også snart spansk på bachelor- og masternivå. I tillegg har høgskolen et solid og ekspanderende fagmiljø i norsk/nordisk. HiØ er også vert for Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, som nå vil få en tettere organisatorisk tilknytning til høgskolen. Doktorandenes forskning vil bidra til å utvikle undervisningen i skolen, styrke læreryrkets kunnskapsbase, og styrke høgskolens egen kompetanse. Den foreløpige analysen fagmiljøet har gitt av «Språk i opplæringen» svarer godt på spørsmål om posisjonering, marked og behov, muligheter for samarbeid med andre institusjoner, kompetanseprofil og bemanningsplaner. Sammen med partnere i Sverige vil programforslaget over tid kunne utvikles til en solid søknad til NOKUT, og i et slikt samarbeid vil de samlede personal og studentressursene kunne utnyttes på en ressurseffektiv måte, og bemannings- og rekrutteringsgrunnlaget vil kunne være på plass relativt raskt (2-3 år). Tilbakemeldingen fra møtet med NOKUT tyder på at forslaget vil kunne utvikles til en søknad som kan fremstilles på en forståelig og overbevisende måte. Det forutsetter at fagområdene henger sammen, samarbeidet er gjennomtenkt og gjennomførbart, kompetansesammensetning blant partene er troverdig og stabilt, og prognoser på studenttilgangen realistisk. Læringsutbyttet må være det samme på alle institusjonene, men opptakskravet kan dog være ulikt mellom Sverige og Norge. Sverige har lavere opptakskrav i sin ph.d. og 4 års normert tid, og større krav til utdanningsdelen i doktorgradsløpet (70 90 studiepoeng) enn Norge (3 års normert tid og 30 studiepoeng). HiØ vil med en slik søknad drive pionerarbeid. Hvis så store svenske krav til omfang av utdanningsdelen kombineres med 3 års norsk normert tid, vil den vitenskapelige kvaliteten på forskningen i doktorgraden kunne rammes. Dette blir et viktig forhold å avklare og beskrive i søknaden. NOKUT kjente ikke til noen ph.d. program i Norge som var etablert i felleskap med en utdannings- og forskningsinstitusjon i utlandet. Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet en veileder til etablering av fellesgrader med utlandet som gir råd om hva som man må være oppmerksom på ved slik etablering, men foreløpig har denne kun blitt anvendt som rådgivende på felles masterutdanninger. Vurderingskriterier Innspill Samarbeid med andre UHinstitusjoner Fremtidsrettet og tverrfaglig Et unikt program som bygger en sterkere merkevare for HiØ Realistisk og gjennomførbart Økonomiske konsekvenser Språkmiljøet ved HiØ har siden 2009 et forpliktende samarbeid med Göteborgs universitet og Linnéuniversitetet om masterprogrammet Fremmedspråk i skolen. Disse partnerinstitusjonene har sagt seg villig til å utrede en evt. felles PhD uten å forplikte seg til noe konkret. Språkutdanningene er relevante og fremtidsrettede i den mer og mer globale verden. Deler av språkmiljøet ved ØSS mener at Ph.D.-satsing i språk skiller seg klart ut som det sterkeste Ph.D.- programmet for HiØ, det vil kunne profilere HiØ på en svært god måte og er også det programmet som ser ut til å ha størst mulighet for akkreditering. Fagmiljøet i språk ved HiØ har høy formalkompetanse. Det er 8 toppstillinger i engelsk og fremmedspråk. Av disse er 7 professorer 63 år eller eldre. En god rekrutteringsplan er derfor nødvendig for å kunne nå målet om en PhD. Det samme gjelder stipendiater Ikke full enighet i fagmiljøet om det rt å satse på en PhD i språk nå. Språkmiljøet mener at det eksisterende masterprogrammet Fremmedspråk i skolen som er et samarbeidsprosjekt med to svenske universiteter, vil gjøre dette programmet rimeligere for HiØ enn de andre programmene. I tillegg vil det være mulig å søke finansiering for felles nordiske forskningsprosjekter, for 3

4 eksempel hos Norges forskningsråd og svenske Vitenskapsrådet. Det digitale samfunn (DDS+APT) Programmet tar utgangspunkt i at de sterke fagmiljøene APT (=Arbeidslivs-, Profesjons- og Tjenesteforskning) og IT (FoU-gruppene informasjonssystemer og interaksjonsdesign) kan samarbeide om en ny retning: «Det digitale samfunnet». Satsingen har som overordnet idé å styrke kunnskap i regionen og nasjonalt om konsekvenser av teknologisk, digitalisert omstilling for organisasjon, samarbeid og ledelse, samt forretningsmessige og økonomiske konsekvenser. Satsingen vil også aktivt bidra til kompetanseheving på området. Dette er områder hvor det er stor mangel på kompetanse, og hvor HiØ allerede bidrar sterkt på landsbasis som kunnskapsaktør innen disruptiv teknologi i privat næringsliv og i offentlige virksomheter gjennom en rekke prosjekter. FoU-leder mener at gjennom koblingen DDS+ATP kan evnen til å tenke kritisk om utviklingen i det regionale arbeidslivet ivaretas. Utover de rent teknologiske sidene vil typiske kritiske spørsmål dreie seg om ledelse og lederskap, hva vinner bedriften og hva mister den, hva skjer med kulturen, hvordan skal vi organisere omstillingsprosesser, osv. I tillegg kan satsingen kan bidra til å løfte blikket fremover og vurdere hvordan morgendagens digitaliserte samfunn og arbeidsliv vil se ut. Dette vil bidra til omstillingsprosesser både i næringslivet og offentlig sektor. Den regionale utfordringen er i fylkeskommunens plan- og strategidokumenter beskrevet som følger: «Verdiskapingen og mulighetene for nye arbeidsplasser ligger i viljen og evnen til å utnytte skjæringspunktet mellom ny teknologi, utvikling av nye forretningsmodeller og den realkunnskap og kompetansen arbeidsstyrken har. Men dette er sannsynligvis ikke nok. Det vil være viktig å ligge i den teknologiske fronten både innen forskning og innovasjon for å dra nytte av dette industrielt. Deling av eksisterende og utvikling av ny kunnskap, både erfarings- og forskningsbasert, vil bli avgjørende». Statens melding Nr. 16 «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» peker b. a. ut prioriteringen på den teknologiske utviklingen: «De teknologiske endringene vil kunne transformere måten vi arbeider, lever og samhandler på. Utviklingen fører til at mange rutineoppgaver forsvinner, og det blir en forskyvning fra lavkvalifisert til høykvalifisert arbeidskraft. Investeringer i kompetanse er således nødvendig for å kunne utnytte mulighetene i ny teknologi, og for å hindre at ny teknologi skaper og forsterker sosial ulikhet. En studie viser at omtrent en tredjedel av de sysselsatte i Norge kan oppleve automatisering eller digitalisering av arbeidsoppgavene de har i dag.» Satsingen kan bidra til identifisering av utviklingspotensialet for både næringslivet og offentlig sektor, og det vil etablere en tettere kobling mellom samfunnet og akademia. Det ligger et betydelig potensial i å koble den raskt økende digitaliseringen av arbeidslivet til et tettere samarbeid mellom sentrale samfunnsaktører. Programmet vil i stor grad leve opp til HIØs ambisjoner om å bygge en tverrfaglig ph.d.-utdanning. Vurderingskriterier Innspill Samarbeid med andre UHinstitusjoner Organisasjons- og ledelsesmiljøet er åpen for å vurdere tverrfaglig samarbeid om DDS (ITog HV-avdelingene). Fagansatte ved KOLA likevel mener at høgskolen ikke bør gi seg i kast med doktorgradsprogram på områder hvor den ikke allerede har spissede fagmiljøer, forskningsinteresser og forskere med doktorgrader og professorkompetanse. Denne grunnleggende bærebjelken må derfor være på plass før man bringer inn alle de andre kriteriene fra høgskolestyrets vedtak. 4

5 Fremtidsrettet og tverrfaglig Et unikt program som bygger en sterkere merkevare for HiØ Forslaget kan eventuelt bygge på de samarbeidsprosjektene som allerede i gang; FORREGION, INERREG, FOLKEHELSE. PØF-miljøet mener også at PhD-satsingen bør ta utgangspunkt i å slå sammen forslagene DDS (Det Digitale Samfunn) og APT (Arbeidslivs-, Profesjons- og Tjenesteforskning). Tatt i betraktning aktualiteten av satsingen vil det være mulig å etablere flere samarbeidsprosjekter knyttet til denne PhD-satsingen med aktører både nasjonalt og internasjonalt. Det vil også være aktuelt å vurdere Göteborg Universitetet og deres «Digitalization of Society» som mulig partner. Samfunnsbehovene er store for kunnskap om digitaliseringens påvirkning på det fremtidige arbeidslivet og organisasjonsutvikling. Dette går på tvers av flere fagfelt. PØF-miljøet støter satsingen på PhD-utdanningen, men er tydelig på at man ikke bør sikte mot et PhD-løp ettersom det er mangler MAstudier på en aktuelle fagfelt. Kommentar fra FoU-leder: Tilbakemeldingene vi har tidligere fått fra NOKUT ««Et bredt og faglig sterkt fagmiljø er et kjennetegn på studietilbud av høy kvalitet. Målet er å unngå at master- og doktorgradsprogrammer blir for smale, og sikre at fagmiljøene har tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet» i kombinasjon med muligheten til å kunne bygge nærings-phd taller for samfunnsrelevans og aktualitet for denne satsingen. Deler av fagmiljøet som representerer APT og statsvitenskap mener at satsingen på tverrfaglig PhD i samarbeid med DDS kan bli et unikt program og bygge på det eksisterende sterke IT-miljøet ved HiØ og næringslivet i regionen inkl. NCE Smart. Østfold og naboregionene i Sverige er i omstilling og kan være et laboratorium for å kunne forske på det. Denne satsingen vil skille seg ut fra andre PhD på grunn av sin unike koblingen mellom IKT og samfunnsfagene. Realistisk og gjennomførbart Økonomiske konsekvenser Samfunns og IKT-fagene har per i dag tilstrekkelig antall studenter på masternivå. Det er gode søkertall til masterutdanningene. I tillegg vil det være mulig å rekruttere stipendiater fra andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt, spesielt på tverrfaglig utdanning i kryssingsfeltet Samfunn/IT/HS Fagmiljøet økonomi ønsker å prioritere oppbygging av et masterprogram i økonomi, før man utvikler det videre til en PhD, Fagmiljø økonomi ønsker å bidra til utviklingen av PhD i samarbeid med ande fagmiljøer om PhD -utdanning. Alle miljøer er enige at det vil være store økonomiske konsekvenser for HiØ i oppbyggingsfasen. For satsingen DDS+ATP vil det være mulig å søke om ekstern finansiering både hos NFR, SiU og Østfold Fylkeskommune via felles prosjekter. Forskningsrådet har lyst ut mange relevante program: HELSEVEL 5

6 Konklusjon: se vedlagt referat fra FoU-utvalgs møte den ENERGIX FORREGION IKTPLUSS IDELAB BEDREHELSE NAERINGS-PHD Det kan også vises til eksternfinansiering f.eks. via RCP (og ØH) som legitimerer potensialet for eksternfinansiering. IT vil innen akkreditering kunne bidra med 4 professorer relevant for programmet. Nærings-PhD og industriprofessor kan søkes om hos NFR. Halden FoU-leder ved avdeling ØSS Lana Berglund 6

7 7

8 Møtereferat FoU-utvalg den FoU-utvalg - Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag - ØSS Dato: kl. 14:00 Sted: Styrerommet Remmen Arkivsak: Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Lana Berglund, Roswitha King, Sigmund Kvam, Daniel Eriksson, Frank Orban, Ketil Modh Isaksen (Bibliotekets representant), Ivar Jonsson Kristin Hagemann (vara for Camilla), Karen S Patrick Knutsen (vara for Guri) Camilla Bjørke, Guri Barstad, Elin Sørum Skjeklesæter Andre: Møteleder: Protokollfører: Lana Berglund Lana Berglund Agenda for møtet: 1. Godkjenning av referatet fra tidligere møte. 2. Presentasjon av anbefalinger fra avdelingsstyret vedrørende saken om PhDutdanningen 3. Informasjon vedrørende samarbeid med Høgskolen Väst og stipendiatene Elin Sørum Skjeklesæter og Charlotte Sørensen 4. Diskusjon i plenum 5. Eventuelt 1) Referat fra møtet ble godkjent. 2) FoU-leder informerte om situasjonen med veiledningen av stipendiatene ved Høgskolan Väst. Veidingen er organisert slik at hovedveileder for stipendiatene må være en fagansatt ved HV. Dette skyldes interne rutiner ved HV. Biveileder er professor ved HiØ Julianne Cheek. Stipendiatene har dermed veiledere på plass og jobber videre som planlagt. 3) FoU-leder presenterte forslag til høringsuttalelse og avdelingsstyrevedtak av Det stilles spørsmål ved vurderingen av de to alternativene for PhD- satsingen: DDS+APT og Språk i opplæringen Kommentar fra FoU-leder: avdelingsstyret skriver i sitt vedtak fra : «Det var enighet om å legge til følgende kommentarer i høringsuttalelsen: 1

9 Avdelingsstyret ser at DDS har potensiale, men forslaget bærer preg av å være lite gjennomarbeidet og mangler tilknytning til flere fagområder, f.eks språk og kommunikasjon. Forslaget i sin nåværende form er ikke forankret godt nok i vår avdeling til at avdelingsstyret kan stille seg bak det. Avdelingsstyret stiller seg bak videre utredning av PhD i språk, den fremstår som godt gjennomarbeidet og har god forankring i fagmiljøene i avdelingen samt bygger en helt essensiell bru mellom ØSS og LU.» Kristin Hagemann som ledet avdelingsstyremøte sier at uttalelsene fra mange forskergrupper har manglet i saken. Det ble ikke sendt med sakspapirene. I tillegg var ikke styreleder Harald Borgebund og medlem Henrik Sætra tilstede på møtet. Dette har ført til at uttalelsen fra avdelingsstyret har for lite grunnlag. Flere forskergrupper i språk peker på at forslaget er ikke godt forankret i fagmiljøet. Avdelingen ser at det må jobbes mer for å forbedre samarbeidet mellom ØSS og LU i forbindelse med utvikling av nye studier. Diskusjon i FoU-utvalget: Språk i opplæringen Rekrutteringsgrunnlag for Språk i opplæringen internt og eksternt bør kartlegges. Hvor mange ferdig utdannede lærere ønsker en forskerkarriere? Satsingen vil kreve tilstrekkelig høy kompetanse ved ØSS i tidsperspektivet 5-10 år. Professorer ved avdelingen har allerede en stor arbeidsbelastning ved pågående program og prosjekter, og mange går av med pensjon i de nærmeste årene. Det må rekrutteres nye fagansatte. Samarbeid med andre institusjoner i innland og utland må dokumenteres bedre, men det finnes mange gode kontakter med andre fagmiljøer i språk. Samfunnsmessig relevans er tilstede, men Språk i opplæringen er et for smalt felt. Ledelsen mener at språk bør ses i sammenheng med digitalisering. Dette vil gjøre satsingen mer unik og bør kunne bygge på de sterke IT-miljøene i regionen. DSS+APT Forskergruppa KOLA mener at en eventuell doktorgradssatsning ved HIØ må vokse frem nedenfra, fra det enkelte forskningsmiljø ved de ulike seksjonene. Man har derfor ment at man i stedet for å lage en stor ferdig helhetlig pakke om hvordan en PHD skal se ut burde starte i motsatt ende, med å tilby doktorgradskurs på mer avgrensede felt, der man allerede har tilstrekkelig kompetanse og personale. Så kan man heller - med dette som utgangspunkt og i samarbeid med andre institusjoner - bygge ut det som kan bli en PHD på sikt. Man kan imidlertid tenke seg at en mulig løsning for en fremtidig doktorgrad kan være en kombinasjon av APT og DDS. Da vil man i så fall gå i retning av et PHD program om «Arbeidslivsforskning, teknologi og samfunn» eller «Arbeidslivsforskning, digitalisering og samfunn». I et slikt program måtte man i så fall definere mye klarere hva digitaliseringen kommer til å bety både på mikro- og makronivået: for organisasjoner, arbeidsmarkedet, stillingsstrukturer, arbeidsløshet, sosial eksklusjon, klassestrukturen og den nordiske modellens trepartssamarbeid. 2

10 Fagmiljøene KOLA og IT bør kobles sammen tettere og satsingen bør forankres bedre i fagmiljøene. Fagmiljøene vil selv definere dette satsingsområdet og vil være likestilte partnere i utforming av programmet. Forskere fra andre miljøene som statsvitenskap og språk bør inviteres til samarbeide om DDS+APT-satsingen. Konklusjon: Alle fagmiljøene ved ØSS er positive til PhD-satsingen. Avdeling ØSS har per i dag koblingen til de to alternativene: DDS+APT og Språk i opplæringen. Begge alternativene er umodne og avdelingen har ikke forutsetninger for å satse på PhD per i dag. Fagmiljøene ønsker å bygge opp en langsiktig strategi for FoU-arbeid ved HiØ hvor PhD-satsingen er inkludert. Strategidokumentet bør inneholde en klar definisjon for satsingsområder for FoU-arbeid og langsiktig kompetanse- og rekrutteringsplan. 4) Eventuelt: a) FoU-leder minnet om eksisterende rutiner for eksternfinansiering og oppfordret forskergruppeledere til å gjennomgå disse rutinene med sine medlemmer. b) FoU-leder ba forskergruppeledere om å oppdatere nettsidene for forskergruppene med relevant informasjon om: - Leder og vara - Medlemmer - Arbeid i gruppa - Publikasjonslister (oppsummert eller via linken til Cristin det kan opprettes forskergrupper i CRIStin-systemet. Til disse gruppene kan det knyttes personer og publikasjoner, men da må disse selvfølgelig være registrert i CRIStin fra før). Ketil kan være behjelpelig med å vise hvordan det kan gjøres. Se linken Her - Konferanser og aktiviteter Informasjon må være oppdatert innen den Det er Siv Skaarer på ØSS som samler informasjon fra dere og oppdaterer sidene. c) FoU-leder vil sørge for at alle møteprotokollene for 2017 oppdateres på nettsiden. d) FoU-leder kom med et forslag om en møtekalender for FoU-utvalget for studieåret 2017/2018. Møtekalenderen må være oppdatert innen , FoU-leder er ansvarlig for dette. e) Det melder seg behov for vitenskapelige assistenter. Det må være rutiner for bruk av disse på plass. Sentral FoU-administrasjon jobber med utarbeidelse av slike rutiner og tar imot innspill fra fagansatte. f) Saken om SkuL fortjener større diskusjon i FoU-utvalget og bør meldes inn som en sak til neste møtet. 3