Toktoversikt 1986 TOKTOVERSIKT. Havforskningsinstituttet Postboks Nordnes, Bergen

Transkript

1

2 Toktoversikt 1986 TOKTOVERSIKT Havforskningsinstituttet Postboks Nordnes, Bergen

3 INNHOLD TOMTOVERSIKT KOMMENTARER TIIL TOKTPROGRAMMET NORSK-ARKTISK TORSK OG HYSE PRCDVETAKING AV BUNNFISK REPRESENTATIV SAMPLING MED TRAL SED NORD FOR 62% SEI I NORDSSØEN REKER LODDE I BARENTSHAVET FLERBESTANDSUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET LODDE VED JAN MAYEN NORSK VARGYTENDE SILD KOLMULE POLARTORSK TORSK, HYSE OG HVITTING I NORDSJØEN INDUCPTRIFISK (CDYEPAL, TOBIS OG KOLMULE) I NORDSJgEN REKER I NORSKERENNA OG VED GRCDNLAND NORDSJ0SLILD MAKRELL S$@PATTED\IR FYSISK OSEANOGRAFI B10LOGlSK OG KJEMISK OSEANOGRAFI UNDERSCDMELSER AV EGG OG LARVER Side

4

5 TOKTOVERSI KT 1986 Havforskningsinsti tuttet Område - Undersokelser Ansvarlig janarar Barentshavet. Lodde, utbredelse Hamre og mengde. Norsk-sovjetisk samarbeid. Mrbte med forskere fra PINRO i Hammerfest Hydrografi: Fugiøya - Bjornøya, Vardø - N Toktskifte Hammerfest 2 23 januar - Barentshavet., Torsk og hyse, uer. Hylen 3 mars Utbredelse og mengde. Jakobsen W ydrografi: Semoyene - N Sunnanå Tok.tr;kifte Bergen 3 mars - 9 juni Bergen. -- Utskifting av hovedmaskin 3 10 juni- 20juli Nordsjclen -- Shetland - Faerøyene. Aglen Sild og torskefisk. Akustisk mengde- Lahn-Johannescen måling, Hydrografi: Svinøya - NV, Biindheim Utsira - Start Point juli - 20 august Kysten Bergen - Tromsø. Norskehavet, Monstad Toktskifte Troms@ Kolmule. Akustisk mengdemåling. Internasjonalt program. Hydrografi: Gims~ya - NV (ICES)

6 F / F "G. 0. SARS" forts. Nr. T id Område - Undersokelser Ansvarlig 5 20 august - Barentshavet og Svalbard. Utbredelse Hyien 6 september og mengde av O-gruppe fisk. Hydro- Sunnanå grafi. Norsk--sovjetisk samarbeid. Mote med forskere fra PINRO i Hammerfest. Hydrograf;: Fugloya - Bjornøya, Vardø - N Semoyene - N Toktskifte Hammerfest 6 6september - Barentshavet. Lodde. Sild og Hamre 15 oktober torskefisk, uer. Akustisk mengde- Hy len måling og alderssammensetning. Midttun Norsk-sovjetisk samarbeid. Mote med forskere fra PINRO i Hammerfest. Toktskifte Hammerfest 7 16 oktober - Lofoten.- Finnmark. More. Sei. 7 november Jakobsen 8 10 november - Nordsjoen - Skagerrak, Sild. 12 desember Næringssalter, hydrografi. Føy n Mannskapsskifte "C.O. SARS" : 23 januar 3 mars 10 juli 9 august 6 september 30 september 7 november 17 desember Hammerfest Bergen Kristiansand S Bod0 Hammerfest Hammerfest Bergen Bergen

7 F/F "MICHAEL SARS" Nr. T id Område.- Undersokelser Ansvarlig w- 2 januar Bergen. Mal ibrering. Vestnes januar Barentshavet. Loddeleiting. Toktskifte Troms0 Velledningstjeneste. Gjosæther 2 23 januar - 2 mars Barentshavet. Torsk og hyse, Toktskifte Troms0 Utbredeilse og mengde. H y len 3 3-2Omars Lofoten - Vesterålen. Mengdemåling Sunnanå av skrei, 4 'LO mars - 20 april Tampen - Helgeland, Vassild, Dahl ( Båtkon toret] Toktskifte Bod@ Monstad 5 20 april - 21 mai Barentshavet. Reker, torsk og hyse. Hylein Utbredelse og mengdemål inger. Ø y nes H ydrografi : Fugloya - Bjørncbya. Koktskifte Bergen 21 mai - 36 juni Bergen. Oppiegg og vedlikehold juni - 10 juli Mordsj~en, Makrellens gyting, mengdemåling av egg. 7 Il juli - 15 august Svalbard. Reker. Torsk, Mengdemslirag på rekefelt, Utbredeise og mengde av torsk. Toktskifte Hammerfest H y len Øynes

8 F/F "'MICHAEL SARS" forts. Nr, T id Område - Undersøkelser Ansvarlig 8 15 august - Norskehavet - Jan Mayen. 6 september Sild, Lodde. Makrell. Veiledningstjeneste. Toktskifte Troms@ Sangolt ( Båtkontoret) 9 6 september - Barentshavet - Svalbard. Lodde, Hamre 15 oktober sild og torskefisk. Akustisk mengde- Hylen måling og alderssammensetning. Midttun Norsk-sovjetisk samarbeid. T O 20 oktober - 9 november Nordsjoen - Skagerrak. Bunnfisk - Ulltang reker, T vei te (Fl0devigen) 11 lonovember - Ryfylke - Nordland. Brisling - sild Bakken 10 desember i fjordene. H ydrografi. Aure Mannskapsskifte "MICHAEL SARS"': 37 januar 8 mars 12 april 12 mai 10 juni 10 juli i 5 august 19 september 20 oktober 10 november 2 desember Kirkenes Bod0 Bod0 Hammerfest Bergen Bergen Hammerfest Longyearbyen Bergen Bergen Kristiansund N

9 FIF "ELDJARN" N r. T id Område - Undersokelser Ansvarlig januar Bergen. Montering av nytt akustisk Vestnes utstyr. Kalibrering, utproving. God0 Utprøving av trålutstyr. Samarbeid FTFI januar - Nordsjoen. Ungsild. 0-gruppe torske- Lahn-Johannessen 17 februar fisk. Internasjonalt program (IYFS) 3 18 februar - More - Lofoten. Sild. Akustisk Rottingen 12 mars mengdemåling av gytebestanden mars - 6 april Vest av Hebridene. Kolmule. Mengdemål ing av gytebestanden. Hydrografi: Svinøya - NV Mon s tad april T roms - Finnmark. Metodiske under- God0 sokelser av trål. Samarbeid Fangstseksjonen FT Fl. Toktskifte Hammerfest (Tromsco?) 6 28 april - 25 mai Barentshavet. Lodde, sild. Toktskifte Hammerfest Mengdemåling og utbredelse. Hamre 7 26 mai - 20 juni Finnmark - Barentshavet. Loddelarver, postlarver, torsk. C josæter Hydrografi : Vardo - N, Fugløya - Bjornoya, 20 juni juli Bergen. Opplegg og vedlikehold juli Nordsjoen. Sild. Torskefisk, mengdemåling og utbredelse. Smedstad

10 F/F "ELDJ.ARNU forts. Nr. T id Område - Undersøkelser Ansvarlia 9 28 juli - 20 august Jan Mayen - Svalbard. Kolmule, sild, Dommasnes lodde. Mengdemåling og utbredelse. Hydrografi: Svinaya - NV Toktskifte Hammerfest august - Borentshavet - Svalbard. O-gruppe. Hylen 6 september Norsk-sovjetisk samarbeid. Sunnanå T oktskifte Hammerfest l l 7 september - Barentshavet - Svalbard. Lodde, Hamre 15 oktober sild, torskefisk, uer. Akustisk H y len mengdemåling og undersakelse av Goda alderssammensetning. Norsk-sovjetisk Midttun samarbeid. Hydrografi : Fuglaya - Bjarnaya, Bjornoya - V Toktskifte Hammerfest oktober Finnmark -- Troms, Trålforsøk, metodikk. Samarbeid FTFI Toktskifte Hammerfest Goda '8 3 3 november - Nordsj~en - Skagerrak. Makrell og I versen 5 desember sild. Kartlegge utbredelse av Westgård ungfisk. 1 O Mannskapsskifte "ELDJARN" : 20 januar Bergen 17 februar Bergen 12 mars Bergen 7 april Bergen 9 mai Hammerfest 8 juni Hammerfest 8 juli Bergen 28 juli Bergen 20 august Hammerfest 7 september Hammerfest 1 oktober Kirkenes 3 november Bergen 5 desember Bergen

11 F/F "HAKON MOSBY" Nr. T id Område - Undersokelser Ansvarlig februar Nordsjoen. Sei. Akustisk mengde- Smedstad måling. 0koiogiske studier i Norskerenna mars Nordsjoen - Norskerenna. 0kologiske Smedstad studier. Samarbeid Fiskeribiologisk institutt, Univ. Bergen april - 7 mai Nordsjcben - More. O-gruppe sei. Smedstad 4 $ - 30 mai Stad - Lofoten. O-gruppe sei. Jakobsen 5 28 juni - 18 juli Troms - Finnmark. Underscbkelse av postlarver torsk august - Barentshavet. Utbredelse og mengde Hylen 5 september av O-gruppe fisk. Sunnans Toktskifte Tromspl

12 F/iF ""JOHAN RUUD" Nr. T id Område - Undersulkelser Ansvarlig mars Troms. Undersokelser av kveitelarver. Solemdal mai Lofoten. Torskelarver. Utbredelse Solemdal og mengde juni - 2 juli Troms. Undersulkelse av postlarver, B j ~ ke r torsk september Troms. Akustiskmengdemålingav Da len plankton, 5 3 november - 6 desember Troms - Finnmark. Kartlegge utbre- Rottingen delse og mengde av O-gruppe sild. LEIETE FARTOYER Nr, T id Område - Unders~kelser Ansvarlig Torsk, hyse januar - Barentshavet. Kartlegge utbredelse Hylen 6 mars og alderssammensetning av torsk og Jakobsen hyse, Mageprover, hydrografi, Sunnanå 1 ferskfisktråler. 2 mars - april Lofoten. Merking og prøvetaking Hylen 4 uker av skrei. Notfartøy. 3 1 mars - 30 april Lofoten, Gyteforlop torsk. Solemdal 2 daget- pr. uke no bo fot cruise", 4 juni - august Ost-Finnmark - Barentshavet. 41 uker Merking av hyse. Jakobsen

13 LEIETE FARTaYER forts. Nr. T id Område - Undersøkelser Ansvarlig 5 5 september - 8 oktober Svalbard. Kartlegge utbredelse og mengde av torsk. 1 ferskfisktråler uker hvert Vesterålen - Finnmark. Pr~vetaking Jakobsen kvartal av bunnfisk (torsk, hyse, sei, bliåkveite og uer). BagcsrdsjcusHd 7 juni - juli Shetland - nordlige Nordsjøen. 3-4 uker Merkeforsczbk. Ringnot. Aglen Norsk vårgytende siid 8 januar Lofoten. Gjenfangst av merket sild. 2 uker W ingnot. Hamre 9 februar - mars More. Gjenfangst av merket sild. 4 uker Ringnot, Hamre More - Haiten, Sildelarver. Ssetre "H. kl, Sverdrup'" ssubs. ""Findustrål" '. Ellertsen '31 april-mai More - Lofoten. Merking av siid. Hamre 5 peker Ringnot. 12 oktober 4 isker Prczbver av kommersielle fangster. Kontroll av områder som stenges.liar sildefiske. Mindre fiskefartøy. Hamre Makrell - I3 mai - juni ca 4 uker Vest av B riand, Merkeforsok B harp). Bakken 14 juli - au-gust 6 uker N~rdsjczbeniSkagerrak~ Merkeforsczbk ( harpl Bakken

14 LEIETE FART0YER forts. Nr. T id Område - Undersøkelser Ansvarlig Torsklreker 0st-Grønland - 15 august - 0st-Grønland. Torsklreke- september undersøkelser. 1 tråler. Smedstad Sei og torsk, gyteforløp - larver 16 T5 februar -- Norskekysten, Sei. Gyteforløp, 1 mars "H. U, Sverdrup1' eiier annet. B jørke 17 7 februar - Norskekysten:. Sei. Gyteforl0p. 20 mars Hekktråler mars - 1 april Norskekysten. Sei. Gyteforløp. B jørke Hekktråler juli Postlarver. Hekktråler. B jørke Lodde 20 1 april - 31 mai Klekkeforløp, 3 utvalgte lokaliteter, Solemdal Finnmarkskysten. Sjarker. T jelmeland mars Vesterisen. Prøvetaking og merking Fagerheiml av grønlandssel og klappmyss, 0 ien Observatør ombord i fangstskute. 22 august - september Barentshavet. Grønlandsselens Bergflødt1 ca 6 uker næringsopptak. Wiig 23 juli Sogn og Fjordane. Telling av kystsel. Wiig ca 2 uker 24 mars - april 2 turer Vesterålen - Sørøya. E-eiet småfly. Telling av havert. Wiig 25 mars - april 2 turer Rogaland. Telling av havert. Wiig Leie t småfly -

15 LEliETE FARTOYER forts. Nr. T id Område - Undersøkelser Ansvarlig Hva! 26 mars 2 dager Stad - Vesterålen. Registrering av Christensen spekkhogger. Leiet småfl y. 27 juli 3 turer Nordkappbanken - Bjørnøya. Telling av vågehval. Leiet småfly. C hrlstensen 28 juli 2 uker Barentshavet, Telling av vågehval. Fangstfartciiy. Christensen

16 KOMMEN-FARER TIL TOKTPROGRAMMET 1986 h)ndersokelsene i 1985 har vist at rike årsklasser av sild, torsk og hyse i Barentshavet nå begynner å gjore seg gjeldende for fullt vil en derfor gjennomfore omfattende undersokelser av disse bestander, både for mengdeberegninger og utbredelse. Instituttets program viil også bidra til gjennomforingen av det overvåkingcprogram som er planlagt av Fiskeridirektoratet for å redusere bifangstproblemene og fangst av fisk under minstemål. Bodde- og rekeundersokelser i siste halvår av 1985 har vist en sterk nedgang i disse bestander, På grunn av den alvorlige situasjon dette medforer, spesielt for loddefisket, vil en i januar og i mai i samarbeid med sovjetiske forskningsfartoy gjennomfare undersokelser med sikte på 2 få et sikrere mål for bestanden. Foruten "'6.0. Sars'' og "Michael Sarst' vil Instituttet også disponere en leiet snurper ti 8 loddeundersokelsene. Den sterke nedgangen i lodde- og rekebestandene samtidig med okning av andre arter som en vet beiter på disse bestander, viser klart at det er nødvendig å gi boy prioritering ti! undersclkelsene som tar sikte på utvikling av en flerbestandsmodell. I perioden september - aktober vil en bruke "C.O. Sars", "Michael Sars" og 'TEljarn" til å gjennomføre en totaikartlegging av ressursene og omfattende miiljo- og n=ringsundersokelser i Barentshavet. Vedlikehold av hovedmaskin i "G.O. Sars" har i de senere år krevd stadig mer tid og ekstra utgifter. På budsjett for 1986 har en derfor fått ekstrabeviigning til utskifting av hovedrnaskin. Etter at torckeundercokelsene er gjennomfort i februar, vil "G-0. Sars" bh tatt ut av tjeneste for ca 3 måneder. Dette medforer at en i perioden mars -- juni dels har redusert toktvirksomhet eller vil måtte gjennomfore undersokelsene med andre fartoy. Den samarbeidsavtale som en i 1985 fikk med Universitetet i Bergen for bruk av "Håkon Mosby" har fungert meget tilfredsstiilende, og det har gitt mulighet til opptrapping av undersakelsene i Nordsjoen, vil en spesielt 0ke undercokelsen av sei, men i likhet med 1985 vil det i juni-juli bli utfort undersokelser av sild og bunnfisk. På grunn av den okende bestanden av sild og betydelig storre kvoter, tar en sikte på i juni-juli å få en totalvurdering av bestandene,

17 spesielt med hensyn på mengde i de enkelte områder, Samtidig vil det bli utfart mengdeberegning av gytebestanden av makrell på basis av eggundersokelsene. Fra 1986 av vil instihttet over en periode på 5 år få tilført spesielle midler ti! et program dor kartlegging av fiskeegg og -larver i relasjon til planlagt oljevirksomhet. Programmet vil medfore en sterk opptrapping av instituttets egg- og iiarveundersøkelser og vil kreve betydelig tokttid, NORSK-ARKTISK TORSK 06 HYSE Underseokelser Fartoy Tokt nr, Tidsrom 0-gruppeundersakelser "6.0- Sars" Kj~nnsrnoden fisk Merking av hyse "E Hdjarn" ,09 "Håkon Mosby" "Michael Sars" "Michaei Sars" "G.O. Sars" ,03 "'Michael Sars" ,83 keiet 1 ferskfisktr, ""Edjarn" Leiet 1 ferskfisktr, 5 05, '80 ""Michael Sars" Leiet l notfartoy 2 4 uker, mars Leiet fartøy 4 4 uker, juni harveundersøkelser Undersøkeiser av torskens gyting og utbredelse av torsk- og hyselarver vil bii utpsr.8- i forbindelse med gjennomfsaring av ""Rammeprogrammet for egg og larver" (side 35). Formålet med undersakelsene av Q-gruppe fisk er å skaffe relative mål for tallrik- heten av 1986-årsklassen av torsk og hy se samt uer, blåkveite, gapeflyndre, palartorsk, sei, sild og lodde i områdene fra Lofoten til nord av Svalbard og

18 Instover til Novaja Zemija. Mengden av O-gruppe fisk måles ved antall fanget i pelagiske trålhal. Disse foretas for hver trettiende utseilt n-mil eller ved kortere avstand ved tettere forekomster. Undersøkelsene i august - september med "C.O. Sars", "Håkon Mosby" og "Eldjarn", som foregår i samarbeid med sovjetiske forskningsfartoy, vil bli rapportert til årsmøtet i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) i Resultatene blir brukt ved vurdering av fangstgrunnlaget for de kommende år. Unyfiskundersskelser Foregående års tokt tyder på at og og 1985-årsklassene er sterke, spesielt for torsk, men også for hyse. Utbredelse og mengde av disse årsklassene vil bli fulgt utover i årsklassen vil i år rekruttere til den fiskbare bestand og vi! bevirke en betydelig Økning av den ikke kjonnsmodne fiskbare bestand Kartlegging av yngelforekomster på rekefeltene vil bli foretatt i april - mai med "Michae! Sars" (tokt 5) og i juli - august med "Michael Sars" (tokt 7). &ingfiskundersøkelcene vil foregå i Barentshavet i januar - mars med "C.0, Sars" (tokt 2) og "Michaei Sarsil (tokt 2) samt 2 leiete ferskfisktrålere (tokt 1). Tidligere år har et forskningsfartoy sammen med en leiet tråler dekket Bjornøya - Svalbard-omradet. Fangstresultatet fra bunntrålingen har gitt grunnlag for beregning av mengdeindekser for de viktigste bunnfiskartene vil en leiet ferskfisktråler dekke området alene med det nødvendige antall bunntrålstasjoner (tokt 51, koordinert med "Eldjarn" [tokt 11). Dette toktet vil være en del a\/ et storre totaltokt I Barentshavet - Svalbard-området som er nytt i året. Dette toktet er omtalt i eget avsnitt. Fiskeridirektoratets Båtkontor vil i tida 31 januar - 8 mars drive leite- og veiledningstjeneste med leiet far tøy under skreiinnsiget i Vesterålen og Lofoten. Fra ca 3 mars vil Havforskningsinstituttet foreta en mengdemåling av skreiforekomstene utenfor Vesteraien og i Lofoten med ''Michael Sars".

19 Det antas at skreåforekomsten?e sør for Lofoten vil bli små i Av den grunn vi[ det bli en reduksjon av aktiviteten i dette området. Bare More-feltene vil bli kartlagt en gang med ""Michael Sars" på vei til Bergen i tiden mars. Et notfartøy vil drive undersøkelser av skrei og kysttorsk på selve gytefeltene i Bofotes7. Fra notfangstene vii det bli foretatt merking av torsk for å kartlegge evenirueiile variasjoner i skreiens vandringsmønster. Omfattende unders~kelser av skreiens gyteforl~p vil også bli gjennomført. Verking av hyse - Wysas vandringsmønster, spesielt som kjonnsmoden, er bare delvis kjent. Med sterke årskbasser fra og rned 1982 vil forekomstene av hyse øke sterkt. Forholdene vil derfor i en periode ligge godt til rette for å gjennomføre merkefors~k i stor sliala, Det tas sikte på å utfore merkingen med et notfartoy om sommeren, og prosjektet vil trolig gå over flere år, Unders~kelser Fa rtøy Tokt nr, T Idsrom Brovetaking av landinger Leiet fartcay uker hvert kvartal Oppgaver over alders- og st~rrelsessasr?mensetning av fisken som fanges er nod- vendige for å foreta bestandsanai yser. Prøveukingen som omfatter innsamling av aresteiner for a!dersbestemrneiisel) lengdemålinger og bestemmelse av modnings- stadier, vi% å f~rste rekke bli konsentrert om torsk, hyse og sei. Det er pianlagt å utvide den til også å omfatte uer 09 biåkvelte. Det tas sikte p2 å dekke red- skapstyper, områder og tidsintervailler så representativt som mulig. Materiale' fra trålere vil bli skaffet ti8 veie av observatrdrer som rned jevne mellomrom folcger Fartoyer på fiskefeltene.

20 REPRESENTATlV SAMPLINC MED TRWL Fartøy Tokt nr. Tidsrom d- Akustisk mengde i "dødsonen". ""6.0. Sars" Daglnatt-variasjoner i akustisk mengdemåling og fangst. Observasjon av trål med Ocean "E idjarn" Rover undervannsfarkost. Forsol<, med Is rock hopper'bg h line li vike ise av småfisk. Kvantifiserång av unnvikeiise av fisk (bunntrå!) ved hjelp av samtråling med kommersiell tråler og observasjon med Ocean Rover. "Eldjarra'" Under dette prosjektet ble det i 1985 påvist flere betydelige kilder for feil i prsvetakinc: ved bruk av standard bunntrål vil en legge spesielt vekt på å fa kvantifisert de viktigste feilkilder - for eksempel småtorsk som forsvinner under trålen, hyse som går over tralen og variasjon i sveipeeffekt med fiskestorrelse, I ti!legg vil en "itcarre utstrekning ta akustisk instrumentering i bruk for å studere vertikaiivandring og foreta mengdeberegning av fisk i "d0dsonen". Videre vil det bli gjort observasjoner på de pelagiske trålene som er i bruk, og en ny sernipelagisk trål vil bli utprøvd. Alt arbeid skjer i nært samarbeid med FT Fl, fangs tseksjonen, SEI NORD FOR 62'~ ---- Undersokelser Far t0y Tokt nr. Tidsrom - O-gruppe "Håkon Mosby" Ungsei ( 3-5 år) "C.O. Sars'l BestandsberegnPs1gene for sei nord for 62'~ har vært usikre fordi det har vært Iite tilgjengelig informasjon utenom data fra fisket. De to oppsatte toktene er foe-s8k p2 å skaffe flere fiskeråuavhengige data. O-gruppe-undersokelsene ble startet i 1985, 09 resultatene tyder på at det kan være mulig å På et brukbart mål for årcailassens styrke i mai. PåIi"EeBigheten av undersøkelsene vil først kunne fastslås utpa 1998-tallet, og det er planen å gjennomføre toktet årlig inntil videre.

21 --p Undersøkelsene om hosten ble også startet i 1985, og formålet er å få en Indeks for tailrikheten av 3-5 år gammel sei på kystbankene. Også her er det nødvendig med Flere tokt Før nytten av unders0kelsene kan vurderes. I tillegg til feltundersøkeisene vil det bli tatt prover av kommersielle fangster gjennom heie året. Dersom det fortsatt er betydelige forekomster av småsei ved Spitsbergen, vil merkeforsøk bli gjennomfort på 'Fldjarn" (tokt 11). Undersøkelser -- Fartøy Tokt nr, Tidsrom O-gruppe sei "Håkon Mosby" % Ungsei ""C.O. SarsUi 3 ca 10, "E ldjarn1' Mj~nnsrnoden sei "'Håkon Mosby" O-gruppe sei Undersøkelsene tar sikte på å kartlegge utbredelse og mengde av O-gruppe sei i den nordlige del av Nordsjøen og langs Norskerenna. Resultatene vil blå satt i sammenheng med tilsvarende undersøkelser Fra Stad til Lofoten. Undersøkelsene på siid og O-gruppe torskefisk om sommeren gir også akustiske data for sei. Ved å øke bunntrålingen i de aktuelle områder blir det mulig å beregne utbredelse og mengde av sei i den nordlige og sentrale del av Nordsjsers Kjcannsmoden sei Vintertoktet tar sikte på a få et akustisk mål for gytebestanden i den nordlige del av Nordsjsen. Det er også meningen å dekke gytefeltene på More.

22 --p REKER Undersokeiiser Fartay Tokt nr. Tidsrom Utbredelse, mengde og "Michaei Sars'" sammensetra ing "'Michael Sars" Barentshavehog Svalbard I likhet med tidligere år vil rekefeltene i Barentshavet bli undersøkt med "Michael %arsu ~priillmaå. Rekefeltene i Svalbard-sonen vil bli undersskt i juli/august. Formålet med underscbkelsene er å skaffe mål for mengden av reker på de enkelte felt og deres st@rrelsecsammensetning. Mengde og sammensetning av de viktigste fiskearter vil også bli studert. BvervlPkiny av rekefelter - Det vil også i air bli foretatt en omfattende kartlegging av undermåls torsk og hyse i kommersielle reketrålfangster. Underscbkelsene vil danne grunnlaget for å stenge rekefelter for fiske nålr bifangstene av undermåls torsk og hyse blir for hsye. Lengdemåilinger av reker vi! også bli foretatt. Slike data vil danne grunnlaget for 5 gripe inn i reketrålfisket dersom innslaget av små reke blir for høyt. Overvåkingen av disse forhold vil bli foretatt ved kysten og i fjordene i de tre nord- Iigcte fylkene, ute i Barentshavet og i Svalbard-området. Et eget program dor overvaiking av fiskebestander og fiskefelter vil bli gjennomført av Fiskeridirektoratet. LODDE D BARENTSHAVET Unders~keiiser Fa rt@y Tokt nr. Tidsrom Loddeinnsiget "'6-0. Sars" "'Michaei Sars" Akustisk mengdernållingl "E ldjarn" Larweunders@keiser "Eldjarn" Akaistick mengdem3ling "G.O. Sars" rl 11 '"Michael Sarsf' i E I I "Eidjarra" 1 l

23 Loddeinnsiget l januar vil ''G-0. Sars" og "Michael Sars" dekke forekomstene av gytende lodde. Dette er et norsk-sovjetisk samarbeidstokt, og resultatet vil danne grunnlag for den endeliige fastsettelse av vinterloddekvoten for Forebpig er det gitt en sviiort liten kvote til vinterloddefisket 1986, og det er bestemt at hele kvoten såvidt mulig skal gå til konsum, Det forventes at fisket vil starte i månedsskiftet februarlmars. Det vil derfor ikke bli tilgjengelig observasjoner og prøver fra fiskeflåten i begynnelsen av sesongen, og instituttet må fremskaffe oversikt over iioddeinnsiget ved egen innsats, L,oddemnderscnke$ser i april - mai En akustisk undersgikeise av loddebestanden vil bli utfort i tidsrommet 28 april - 25 mai. Resultatet fra denne unders~kelsen vil danne grunnlag for tilråding om regulering av loddefisket for hosten Larver Fra slutten av mai ti! midten av juni (""Edjarn", tokt 7) vil utbredelsen og mengden av loddelarver bli undersclkt, Unders~kelsen vil dekke områdene fra Troms til Kola og så langt til havs som det blir funnet larver. Loddeunderscakelser i se~tember - oktober instituttets tre forskningsfartgiyer vi8 i september - oktober bli brukt til bl,a. en akustisk randers~ke!se av loddebestanden. Undersøkelsen har som mål å beregne storrelsen og abderssammenselningen I bestanden. Dette er et norsk-sovjetisk samarbeidstokt, oy resuiltatene vil blå brukt som grunnlag for anbefaling om kvoter for Boddefisket i 1987.

24 FLERBESGANDSUNDERSOKELSER I BARENTSHAVET Ursders~kelser Fartoy Tokt nr. T Id s rom Flerbestandsmodeller "G -0. Sars" "Eldjarn" "Michael Sars" Nytt av året er en storre fellesunders0kelse av okosystemet i Barentshavet og Svalbard-området. Undersokelsene vi l foregå i september - oktober med 3 forsknångsfart~yer. Tidligere har ett av disse vært konsentrert om torsk- og ueruridersokelser ii Svalbard-områidet, mens de 2 andre har vært engasjert i iloddeundercølkelsene i Barentshavet og i området mellom Bjorn0ya og Svalbard. Under disse toktene vil det i år bli samlet data for mengdeberegninger av alle viktige ai-ter å området som foruten torsk og lodde også omfatter uer, sild og polartorsk. Artenes innbyrdes sammenheng i næringskjeden vil også bli studert, og alle informasjoner vil bli brukt i de flerbestandsmodeller som er under utvikling ved instituttet. LODDE VED JAN MAYEN Blnders~keiser Far t0v Tokt nr. Tidsrom Dette toktet vil b1.a. ta sikte på å kartlegge loddebestanden mellom Jan Mayen og Island. Toktet inngår også i de internasjonale kalmuleundersokelsene og i O-gruppeundersclkelsene. En tar dessuten sikte på å undersoke farvannene mellom Jan Mayen og Svalbard.

25 NORSK C'ARGYTENBE SILD Undersoke!ser Fartøy Tokt rir. T idsrom - Sildelarver "H. U. Sverdrup'' gruppe, akustiske u. sskeilser "Johan Ruud" Umoden sild, akustiske u. sokelser ""Edjarn" B I I I II ""G.O. Sars" I II n1 II "Michael Sars" B I IS II II "EEldjarn" ,10 Gjenfangst merket sild Leiefartsy, not 8 jan, 2 uker I I BI Leiefartsy, not 9 feb-mar, EI uker Merkincp Leiefartoy, not l 1 apr-mai, 5 uker Gytebestand, akustiske u, sskelser "Eidjarn" Prover, kommers. fangster, etc. Leiefartøy 12 okt, ed. uker I-a rver Undersokelsene tar sikte på å studere transportdynamiske prosesser av sildelarver fra hovedgytefeltene på More. Samtidig vil en undersske larvenes vertikale for- deling i vannmassene og samle inn materiale for studie av vekst og aldersbestem- meise ved otolittllesing. En vii legge vekt på studiet av de hydrografiske forhold for å få mer innsikt i str~msyctemet på kontinentalsokkelen utenfor Mare, ta-gruppe (mussa) Ilaldersokelsen vål dekke fjorder og ri-re kystfarvann fra Stad til Finnmark å november - desember. Disse undersaakeisene har til hensikt å fremskaffe må! for styrken av 1986-årskiassen av sild, og det blir brukt akustisk metodikk i kombina- sjon nied pe tagisk tråling. Umoden såld Undersakelsene i april - juni Bar sikte på å kartlegge utbredelse og mengde av i-, Il- og I li-gruppe sild (årsklassene ) i Barentshavet og eventuell beiting på loddelat-ver, I september-oktober inngår umoden sild i fiierbestandsprosjektet (se side 241.

26 Voksen bestand Merkeforsokene gir datagrunnlag for å beregne størrelsen av gytebestanden. Arlig blir det merket sild (L.F. Il), og det blir fisket ca 1000 tonn sild for gjenfangst av merker (L.F. 8 og 9). Videre vil en måle bestandsstørrelsen ved akustisk målemetodikk ( "Eldjarn" tokt 3). KOLMULE Unclersokelser Fartoy Tokt nr. Tidsrom Norskehavet. Akustiske u. sokelser "G -0. Sars" 'Tldjarn" ssmmerhalvåret er kolmula på beitevandring i Norskehavet. En tar derfor sikte p2 2 få dekket storst mulig del av totalbestandens utbredelse i august/september. Dette er et internasjonalt samarbeidstokt som skal gjennomfores for femte år p& rad, og foruten Norge blir det også deltakelse fra USSR, Færøyane og Island. Det blir akustiske mengdemålinger og undersøkelser på bestandens sammensetning, spesielt med sikte på rekrutteringsforholdet. mellom norskekysten og IslandIJan Mayen vil bli undersøkt. Området fra Nordsjoen til Svalbard Informasjoner om kolmuleforekomster og biologiske prover vil også bli samlet inn på andre av instituttets tokter. Dessuten vil det bli innsamling av prover fra det kommersielle fisket. POLARTORSK Undersokelser Fart0y Tokt nr. Tidsrom - Barentshavet Leiefartoy 16 nov, 3 uker Under hasttoktene i 1985 ble det registrert store forekomster av O-gruppe polartorsk i Barentshavet. Det indikerer at polartorskbestanden er i vekst og kan bli en ressurs av en viss okonomisk betydning i årene som kommer. Toktet vi! bli gjennoinfort med en kombinert snurperltråler og tar sikte på å undersøke polar- Corskens oppførsel og fordeling blant annet med tanke på fremtidig fangstteknikk.

27 TORSK, HYSE OG HVITTING I NORDSSØEN klnderscakelser Far tcly Tokt nr. Tidsrom Ungfisk "EEldJarn" O-gruppe og eldre '%.O. Sars" 3 ca "E ldjarn" Ungfisk Unders~kelsene er en del av et stclrre forsknitigsprogram som er koordinert gjennom ICES (Internationai Voung Fish Survey, IYFS), Utbredelse og mengde av l- og Il-gruppe fisk blir kartlagt for 5 gi anslag for årsklassenes tallrikhet. Resultatene blir brukt i bestandsprognoser. Q--ai-up~e oa eldre fisk Undersakelsene tar sikte på akustisk kartlegging av utbredelse og mengde av 0- gruppe fisk i Nordsjoen som et frdrste anslag for irsklassetallrikhet. Det blir også foretatt bunntråling og akustisk registrering av eldre bunnfisk. INDUSTRIFISK (@YEPAk, TOBIS OG KOLMULE) I NORDSJØEN Unders~kelser Fartcay P-p--- Tokt nr. - T idsrom - Ungfis k ""Edjarn" ! O-gruppe og eldre "EE~arnsa ""G "0, Sars'" Undersakelsene tar sikte pa akustisk kartlegging av utbredelse og mengde av 0- gruppe aayepål i Nordsj~ien som et forste anslag for årsklassens tallrikhet. Ungfisk Undersøkelsene er en del av et storre forskningsprogram som er koordinert gjennom BCES, Utbredelse og mengde av I- og!l -gruppe fisk blir kartlagt for 5 gå anslag for årsklassenes tallrikhet, Resultatene blir brukt i bestandsprognoser.

28 --b --p- Fa Eldre fisk Under O--gruppeunders0kelsene om sommeren vil det også bli foretatt hyppig bunntråling og akustisk registrering av bunnfisk. Det skulle således være mulig å få et mengdemål på de forskjellige årsklasser av oyepål. REKER I NORSKERENNA OG VED GRONLAND Undersakelser Fa rtoy Tokt nr. 'r idsrorn Norskerenna "Michael Sars" 10 Leiet fartoy auglsept Norskerenna Rekefeitene i Norskerenna vil bl i dekket med "Michael Sars" i oktoberlnovember. Metodikken vil bli som i Barentshavet, Mengde og sammensetning av bifangster viil ogscå bli undersokt. Wekeundersokeisene på Øst-Gronland vil bli foretatt med leiet fartoy i august1 september etter samme monster som de andre rekeundersokelsene. Undersakelser rt0y Tokt nr, -w-.-. T id srom Ungsiid (O- og l-gruppe) "Eldjarn" "Eldjarn" "Michael Sars" Leiet far tøy 7 juni - juli "G -0. Sars" "Eidjarn'" "Eldjarni' å likhet med tidligere år vil utbredelse og mengde av O- og l--gruppe sild kartlegges 2 8

29 --p- ut fra bunntrållfangster og yngeltrekk på tokt nr. 2 med "Eldjarni'. Dette er en del av et storre internasjonalt program i regi av ICES. Undersøkelsene gir 1 tillegg til data for rekruttering til sildebestanden, viktige data for alle fiskebestander i Nsrdsjoen. Toktet i november-desernber med ""Edjarn" (tokt 13) gir viktig informasjon om fordeling av ungsild i NordsJIien og Skagerrak, Undersakelsene av O-gruppe i fjordene vil bli utført i forbindelse med brisling- unders$skelsene i november-desember ("Michael Sars" tokt 11). Kjcannsmoden såld -- Bestanden av nordsjosild er forventet å øke sterkt, og undersøkelsene av kjanns- modeni såld tar spesielt sikte på å få klarlagt eventuelle endringer i utbredelse og mengde i de forskjellige områder, B perioden juni - juli vil en disponere både "C-0. Sars" [(tokt 3) og ""Edjarn" (tokt 81 til et kombinert sild-- og bunnfisktokt far eg?i total kartlegging av fisk i den nordlige del av Nordsjøen fra Shetland og Skagerrak, Akustisk mengdemåiiiing av gytebestanden ved Shetland har vært drevet i flere f-sr i samarbeid med skotske forskere og har gitt gode resultater, spesielt for utvikling av metodikk. Merkeforsak på gytebestanden ved Shetland - Orknøyene med leiefartoy vil bli fortsatt i samarbeid med britiske forskere. Disse fors~ken er viktig for A Få kbarla-t vandringer og samtidig gi et bestandsanslag uavhengig av de akustiske beregninger, MAKRELL Unders~keAser Fartoy Tokt nr. T idsrom Bestandsblanding t diskedødel ighet : Vest av I riand Leiet fartoy Leiet fartoy 13 mai - juni (4 enker) 14 juii - aug 6 6 uker) Nsrdcjoen - Skagerrak "Michael Cars" Overvintringcsåtuasje~nen~ utbredelse, mengde : Norskerenna ""Håkon Mosby" Nordsjøen - Skagerrak "Eldjarnl' ,12

30 Bestandsunders~kelser, merking Merlieforsol.tene er svært viktige for å undersøke biandingsforholdet mellom nordsjø- makrell og vestlig makrell. De gyter atskilt i området sorvest av Irland (vestlig makreli) og i Nordsj~en - Skagerrak. Utenom gyteperioden blander de seg i deler av utbredelsesområdet. Arlig merkes fisk vest av Irland og i Skagerrak - Nordsj~en med et innvendig stålmerke. Stålmerkene fanges opp av magneter og detektorer når fangstene bearbeides ved fiskemelfabrikker og konsumfiskanlegg. C yteundercokeiser Storrelsen av gytebestanden i Nordsjaen beregnes ut fra observert mengde nygytte makrellegg. For å kartlegge fordeling og mengde av egg kreves det stor toktånnsats i perioden mai - juii. Derfor drives disse undersokelsene på internasjonalt basic. I år gjennomfores undersokelsene i Nordsjøen av Danmark og Norge. Liknende undersokelser utfares vest av Irland av britiske forskere. Nordsjomakrellen fordeler seg i både norsk og EF-sonen. Det er viktig spesielt med hensyn på sonetilh~righet, å undersoke fiskens fordelingsmonster gjennom året. Tidligere sto det en god del makrell i Norskerenna og på Vikingbanken om vinteren. Disse områdene vil bli undersokt i mars med "Håkon Mosby" i et felles tokt med Institutt for fiskeribiologi, Universitetet i Bergen, og med "Eldjarn" på et kombinert rna kreli Isildetokt i november-desember.

31 Underscokelser -. Område - Far t0y Tokt - nr. Tidsrom Registrering, prsvetaking Vesterisen Leiet fangst- Sla og merking av grcbnlands- far t0y se! og klappmyss i kastelegrene lirinsamling av aldersmate- Vesterisen Fangstfart~y Slb ,05 riale av grcbniiandssel i hårfeliingslegrene Fangstforscok og prcove- Baking for næringsundersa>kelse av gr0nlandssel Telling av kystsel - havert Tell ing og eandersclkelser av kystsel - steinkobbe Telling av kystsel - havert Prcovetaking av vågehval Barentshavet Rogaland Sogn og Fj. (Ospa-Stad) Troms (Vesterålen- Scorøya 1 Nordsj~en Pirsvetaking av vågehval Jan Mayen Telling av spekkhogger Mare - Fly med spcbrreskjema regi- Lofoten strerlng Leiet isgående far t0y S2 S 3a S 3b S 3c H 3 H4 6 uker aug-sep 2 turer mars-april 2 uker fra ca 1 juli 2 turer mars--april 2 turer okt-nov juni-juli 2 dager i mars Toktpiianen for einders@ke!ser av sjcopattedyr i 1986 forutsetter at den etablerte st@$teordning for selfangsten blir opprettholdt, og at vågehvalfangsten fortsetter. Selunders~kceisekae i Vesikerisen P- skal gjennomf@res med to forskere fra instituttet ombord B en fangstskute, Fartøyet leies for merking av unger og innsamling av matericrie fra kastende hunner av grsnlandssel og klappmyss fram til månedsskiftet marslapreli (tokt Sla). Denne delien er betinget av dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for fangst av inntil 500 hunner av hvert art, og vil bli gjennomfort E samarbeid med sovjetiske forskere,

32 -P- innsamling av aldersprover fra hårfellende gronlandssel skal gjennomfores ombord å samme fartsy i forbindelse med reguler Fangstvirksomhet (tokt SIb). Denne delen av programmet inngår som ledd i de felles norsk-sovjetiske fellesundersokelser av aiiders- og kjonnssurnmensetningen i granlandssellens hårfeflingslegre. Fra 0s tisen foreligger det et betydelig materiale innsamlet i Instituttets program forutsetter innsamling bare hvert annet år på dette fangstfeltet, og neste innsaml ing skal altså gjennomfores forst i Unders8kelsene av gr8nlandsselens næringsopptak i Barentshavet - skal viderefares med fangstforsok og innsamling av prsver av rnageinnhold i områder med konsen- trasjoner av sel og lodde i august-september mellomtiden blir arbeidet med EDB-registrering av daterte observasjoner av gronlandssel satt igang. Disse skal benyttes sammen med opplysninger om den sesongmessige fordeling av kommersielle fiskearter i planeeggingen av deri videre provetaking. Arbeidet i 1986 forutsetter dispensasjon for fangst av inntil 1000 gronlandssel uten tids- eller områdebegrens- rbing. Selundersskelsene på norskekysten i 1986 er en videreforing av registreringer av selforekomster i Rogaland og Sogn og Fjordane fylker og innledning til kartlegging og teliing i Troms fylke der instituttet hittil ikke har drevet slike undercokeiser. Detvil bli fremmet forslag til et prosjekt for å undersoke om flybaserte observa- sjoner kan brukes til telling av vågehval for bestandsunder søkelser. Innsamiiingen av biologisk materiale av vågehval i forbindelse med hvalfangsten vil i 1986 bli konsentrert om Nordsjsen (tokt H2) og Jan Mayen-feltet (tokt H3) dersom fangst blir aktuelt på disse feltene. For registrei-ing av spekkhoggerforekomster -- på norskekysten -.-. skal det gjennom- fares en ny sporreskjemaundersokelse der det innhentes rapporter fra fiskere, forsvarets fartsyer og andre om observasjoner en dag i mars Denne regi- streringen vil bli supplert med -- flytellinger på strekningen fra Stad til Vesterålen {tokt H4).

33 FYSISK OSEANOGRAFI I felitprogramsnet inngår overvåking av de fysiske tilstander i havet i de norske fåskeriomrader, og 1FcaQgende faste snitt skal observeres til ulike tider J 1986: Faste snitt -----p Torungen - Hirtshals 8 Fartcoy og tokt nr. "G,e), Sarss' 'Fldjarn" "Michael Sa rs'l Haristholimen - Aberdeen Utsira - Start Point 3, 8 2 Feie - Shetland 4 Svin~y-NV 3 4, 9 G imsoy-h\% p- -...M, Dannevig" disponeres etter avtale. V idere opereres : 10 faste stasjoner som observeres to ganger pr, måned av lokale observat@rer og 5 rutebåter som observerer temperatur og saltholdighet i overflatelaget p5 sine ruter langs kysten og over Nordisjoen. Hovedformålet med overvåkåny sprogrammet er å samle egnet materiale for analyse av variasjoner i det marine klima over kortere og lengre perioder. Dette gjrares eled observasjon av temperatur og saltholdighet under det program som er spesibisert, i tilknytning tå! de fiskeribiologiske programmene blir det også gjennomfart spesi-- elle fiskerioseanografiske undersøkelser på folgende tokter: -u- Fa rt~y Tokt nr, -- e l% "0, $arsi" l, 2, 3, Y, 5, 6, 8 "Michael Sarsl" 2, 4, 5, 9 "HSkkon Mosby" 1, 2, 3, 4, C, 6

34 Formålet med de fiskerioseanografiske unders~keisene er å vinne innsikt i sam- spillet mellom de fysiske tilstander i havet og biologien til våre viktigste fiske- bestander. enkelte toktprogram, Dette studiet går inn som en integrert del av og er tilpasset de Sarrlig er landersskelsene fokusert mot næringstilstander, gytebetingelser, drift og fordeling av egg og yngel, og mot kartlegging av fiskens tilpasning til det fysiske miljs. Miilj~forandringer kan fremkalle store sesongmessige og årlige forskjeller i den stedlige fordeling av enkelte fiskearter. På noen tokter blir det foretatt mikroskala observasjoner av fysiske parametre, f.eks, i forbindelse med underscbkelser av torskelarvenes fcbrste næringsopptak og loddas beiteforhold i området nær iskanten. BBOLOGlSK OG KJEMISK OSEANOGRAFI Havmiljoet beskrives i tillegg til ved hjelp av fysiske parametre også av de kjemiske og biologiske egenskapene til en vannmasse. Det vil derfor i år som tidligere bli forsskt a samle inn prsver for analyse av næringssalter fra områder som undersakes i andre øyemed. ii hrbindelse med torskelarveprosjektet i Lofoten vil det bli igangsatt et forscbks- prosjekt hvor primærproduksjonen vil bli målt. $ tilknytning til sildetoktene i Nordsjoen i mars og november vil næringssaltfordeliingen på de faste hydrografiske snittene bli målt. Spesielt vil det bli lagt vekt på a beskrive tilfsrsier til kystvannet fra Atlanterhavsvann, fra den ssrlige del av Nordsjøen og fra Kattegat såvel som fjordene på norskekysten. På O-gruppe brisling- og sildetoktet til fjordene i november-desember vil nzrings- salt og oksygen bli målt i utvalgte fjorder. Denne unders~kelsen har gått rutine- messig i en rekke år. Selv om fjordene bare blir undersøkt en gang i året, gir den lange tidsserien muligheter til å folge med i utviklingen innen de forskjellige fjordsystemer. Dataene som er samlet inn vil, med tanke på framtidig bruk av fjordene til kuiturbetinget fiskeri, være viktige opplysninger ved valg av egnete lokaliteter for slik virksomhet,

35 UNDERSaKELSEW AV LARVER Som et ledd å arbeidet med å vurdere oljevirksoinhetens og eventuellle oljeuhells virkninger på de marine ressurser, har Havforskningsinstituttet foreslått et 5- Sri9 "Warnmeprogram" for fiskeegg- og larveundersokelser. grammet er i forste rekke å styrke kunnskapen orn fordelingen å våre viktigste fåiokes$ags yngste stadier, Hensikten med pro-- tid og rom av "Rammeprogrammet'Vorutsetter at kyst- bankene dekkes med unders~kejser som kan gi grunnlag for utarbeidelse av detalj- kart over utbredelsen av fiskeegg og -larver. Arbeidet krever en betydelig toktinnsats. Instituttets egne fartoyer vil 61å be- nyttet i deri grad det er mu8åg uten reduksjon av andre undersøkelser. vesentligste av arbeidet må Imidlertid gjennomfores med leiete fartoyer. er redegjort for den t&~ktvirksornhet som vil inngå i " 'Rammeprogrammet". Det Nedenfor Undersokelser Fartey Tokt nr. T idsrorn Seiegg, gyteliskailitet, hrdelång Leiet fartoy ,03 Kveiteiarver, krekomster "Johan RuudEt SildeBarvei-, fordeling Leiet fartoy ' Torskelarver, fordeling ""Johan Ruud" LodcPeltorskeBarver, fon-deling ""E dia rn 'I Postlarver, fordeling '"ohan Ruud'" ,07 Pcrstlarver, fordeling Leiet fartay Bostlarver, f0rcbelin-g "DHåon Mosby" G y teforlap sei Leiet fas'toy $ I I keiet fart~y 18 20, KPekkeForiiop lodde 3 sstri3 leiete fart~yer ,615 Gyteforlsp torsk Leiet fart~y

36