Møteinnkalling. MERK. Tidspunkt for møtet er kl og møterommet er denne gangen Steinvikholm som ligger i 2. etasjen på Etat teknisk drift.

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komite kultur, næring og miljø Møtested: Møterom Steinvikholm, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Mottakere som ikke mottar fullstendig sakskart i papirutgave finner disse på kommunens hjemmeside; MERK. Tidspunkt for møtet er kl og møterommet er denne gangen Steinvikholm som ligger i 2. etasjen på Etat teknisk drift. Stjørdal, Gunnar Solum/sign leder Ketty Minne Steen sekretær

2 Saksliste for Komite kultur, næring og miljø i møte RS 13/11 Innhold Referatsaker Fylkesmannen opphever KNM sitt vedtak om deling av driftsenhet - Flora U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2010/6713 RS 14/11 Rabb-bekken minikraftverk - høring 2010/7128 Saker til behandling PS 28/11 Strategisk næringsplan for Værnesregionen /2839 PS 29/11 Tildeling av elg i /957

3 Referatsaker RS 13/11 Fylkesmannen opphever KNM sitt vedtak om deling av driftsenhet - Flora RS 14/11 Rabb-bekken minikraftverk - høring

4 Saker til behandling

5 Saker til behandling

6 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 27/ Komite plan 8/ Formannskapet 58/ Komite kultur, næring og miljø 28/ Komite plan Formannskapet Kommunestyret Strategisk næringsplan for Værnesregionen Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forslag til Strategisk næringsplan for Værnesregionen legges til grunn for første gangs behandling i Stjørdal kommune. 2. Forslag til endringer beskrevet i saksfremlegget forutsettes innarbeidet i planforslaget. Behandling i Komite kultur, næring og miljø Uttalelse: Leder G. Solum foreslo: Saken utsettes da komiteen ikke har hatt mulighet for forberedelse. Saken ble lagt fram på bordet ved komitemøtets start. Leders forslag enstemmig vedtatt. Behandling i Komite plan Leder foreslo at saken utsettes da komiteen ikke har hatt tid til å sette seg inn i saken. Leders utsettelsesforslag enstemmig vedtatt.

7 Behandling i Formannskapet Ordføreren foreslo at saken utsettes. Ordføreren utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Til formannskap, komiteer, nemnder: Forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen , udatert Til kommunestyret: Forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen , udatert Saksopplysninger Bakgrunn Arbeidet med en strategisk næringsplan er forankret i dokumentet Forslag til mål og strategier for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt i kommunestyret Hvor en av hovedstrategiene er å utvikle regionens ressurser gjennom felles næringspolitikk for økt verdiskaping. Kommunene i Værnesregionen (VR) med unntak av Malvik vedtok i 2009/2010 felles mål og strategier for arbeidet med strategisk næringsplan for Værnesregionen. Malvik kommune tok dokumentet til orientering. En av hovedintensjonene med arbeidet var å avklare samarbeidsform og samordning av næringsutviklingsarbeidet i regionen. I møtet fattet Regionrådet i Værnesregionen følgende vedtak: Det utarbeides felles næringsplan i VR som ett ledd i arbeidet med handlingsprogram for regional utvikling og interessepolitikk. Næringsalliansen i VR (NA - næringsselskap og næringsutviklere i kommunene) engasjeres for å utarbeide planen. Modell i Trondheimsregionen legges til grunn, men omfanget på prosessen tilpasses behovet for de enkelte kommuner i VR. Det gjennomføres drøftinger med Stjørdal Næringsforum om rollen som prosjektleder. Det tilstrebes å gjøre næringsplanen i VR mest mulig operativ med grunnlag i strategidokumentet i VR. NA inviteres til neste møte i RR for å drøfte rammer og opplegg. Planarbeidet har vært gjennomført i fire faser (oppstart status strategi handling). Næringsalliansen i Værnesregionen (NA) har utarbeidet planen med Stjørdal næringsforum som prosjektleder. Det har vært arrangert flere åpne møter og det er underveis blitt informert om arbeidet i mange ulike fora. Underveis i prosessen er det utarbeidet flere grunnlagsdokumenter. Mer informasjon om prosess og dokumenter som er utarbeidet underveis finnes på Elleve kommuner i Trondheimsregionen deriblant Stjørdal, Malvik og Selbu har gjennomført en tilsvarende planprosess som munnet ut i en Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Denne planen ble vedtatt av kommunestyret i Stjørdal kommune og i

8 Trondheimsregionen Dette dokumentet utgjør sammen med andre regionale planer en viktig del av grunnlaget for planarbeidet i Værnesregionen. Næringsalliansen i Værnesregionen overleverte forslag til strategisk næringsplan i møte med regionrådet Regionrådet fattet følgende vedtak: 1. Planforslaget sendes kommunene for behandling. 2. Sekretariatet fremmer felles saksframlegg. 3. Regionrådet samordner innspill fra kommunene og legger frem endelig plan. Med utgangspunkt i felles saksfremlegg har rådmannen valgt å utforme eget saksfremlegg. Fremlagt plandokument Samlet plan består av kort sammendrag av status for Værnesregionen, kort om prosess, forholdet til Trondheimsregionen, oppbygging av strategien, trepartssamarbeidet, fundament for planen, overordnet mål, seks mål med tilhørende delmål, strategier og tiltak. Avslutningsvis sies det noe om vedtak, rullering og forankring. Overordnet mål: Værnesregionens andel av BNP er innen 2020 på samme nivå som landsgjennomsnittet. Det betyr en økning på minst 2,8 mrd (fra 18 20,8 mrd.) Hovedmål: 1. Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på næringsareal 2. Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn 3. Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet 4. Værnesregionen har de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge 5. Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen 6. Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt-Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye Under hvert hovedmål er det foreslått delmål med tilhørende strategier/tiltak, forslag på indikator og hvem som har ansvar for oppfølging. I planen er det gitt tilrådning om organisatorisk videreføring av samhandling og gjennomføring av planintensjonene gjennom etablering av et samarbeid mellom virkemiddelapparatet, næringsliv og forskningsinstitusjoner (Trippel Helix). Videre prosess legger opp til at regionrådet skal behandle innkomne innspill til planen i juni slik at den endelige planen kan vedtas av det sittende kommunestyret. Vurdering Et velfungerende næringsliv er viktig for å øke attraktiviteten som bo- og arbeidsregion. Kommunene i Værnesregionen har i stor grad et felles arbeids-, bolig- og servicemarked som gjør det naturlig å se utviklingen av næringslivet i hele området i sammenheng. Gjennom arbeidet med den strategiske næringsplanen har man nettopp satt fokus på næringsutviklingsarbeidet i hele regionen. Det er avgjørende viktig for måloppnåelsen at planen er forankret i næringslivet. Dette er sikret gjennom at det er næringslivet selv som har utarbeidet forslag til plan. Det vurderes videre positivt at prosessen med utarbeidelse av forslag til strategisk næringsplan har bidratt til å styrke

9 samarbeidet mellom de ulike næringsforeningene i regionen. Det gir et godt utgangspunkt for videre arbeid med oppfølging av planen. Det har vært lagt opp til en relativt åpen og inkluderende prosess fra næringsalliansens side og både næringsliv, politikere og representanter fra kommunenes administrasjon har deltatt i prosessen. For å sikre en god forankring i kommunene mener likevel rådmannen at næringsapparat i den enkelte kommune kunne vært utfordret noe mer gjennom planprosessen. Ikke minst med tanke på at planforslaget legger ansvaret for oppfølgingen av mange tiltak til kommunene. De foreslåtte målene med tilhørende strategier/tiltak samsvarer i stor grad med mål og strategier som er beskrevet i Kommuneplanens samfunnsdel Blant annet er det i samfunnsdelen foreslått at det skal etableres en velfungerende arena for samhandling mellom næringsliv, offentlige myndigheter og forsknings- og utviklingsinstitusjoner. Dette er helt i tråd med forslag til strategier/tiltak under mål 6 i næringsplanen. Rådmannen vurderer dette som et viktig tiltak for å prøve å utnytte den kompetansen som finnes i Værnesregionen/ Trondheimsregionen for å stimulere til økt næringsutvikling. Næringsutviklingsarbeidet i Trondheimsregionen er viktig for Værnesregionen og motsatt. Det er derfor viktig at kommunene i næringsutviklingsarbeidet ser på tvers av regiongrensene. Det er et godt samsvar mellom mål og strategier i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og forslaget til mål og strategier i forslaget til Strategisk næringsplan for Værnesregionen. Samtidig som næringsalliansen har gjort et godt arbeid for å rette fokus mot områder som er spesielt viktig for Værnesregionen. Nedenfor følger noen konkrete endringsforslag til planforslaget som foreligger: 1. Delmål 2.3 Innarbeide prosjekter i NTP i Punkter under strategi/tiltak er: Meråkerbanen og Trønderbanen elektrifiseres og forsterkes Firefelts motorvei fra Steinkjer til Trondheim Veiprosjektet Fra fjord til fjell realiseres Gang og sykkelvei langs de viktigste hovedveiene Det foreslås at disse punktene legges inn som delmål. En strategi for å nå disse målene er å innarbeide prosjektene i nasjonal transportplan gjennom å øve politisk press. Berørte kommuner bør også føres opp som ansvarlige for oppfølging av punktet i samarbeid med Værnesregionen. 2. Delmål 2.4 Det etableres et nytt logistikknutepunkt for Midt-Norge i området Muruvik Hell. Målsettingen om å avklare nytt logistikknutepunkt i Midt-Norge er satt av andre instanser, og denne utredningssaken går sin gang uavhengig av Stjørdal kommunes holdning til saken. Så langt har imidlertid de politiske signalene lokalt vært ensidig negative, når det gjelder etablering av et logistikknutepunkt på Hell. En slik lokalisering vil også få store negative konsekvenser for miljøet og beboerne i området. Dette målet med tilhørende strategier/tiltak tas derfor ut av planforslaget. 3. Delmål 2.6 Bedre kollektivtilbud mellom Stjørdal og de andre sentra i regionen. Det foreslås at det legges til en ny strategi om bedre tilrettelegging for parkering for personbiler i tilknytning til på- og avstigingsplasser for kollektivtransport. 4. Delmål 3.4 Vi samarbeider om etablering og drift av felles trainee ordning. Det foreslås at ordet etablering byttes ut med ordet videreutvikling. Bakgrunnen for dette er at rådmannen mener det vil være riktig å videreutvikle allerede eksisterende trainee ordning (Intro Innherred Trainee) som skissert under strategier/tiltak. 5. Delmål 4.4 At kommunene og næringsliv arbeider for å få flere representanter fra næringslivet i politiske verv. Dersom dette tiltaket skal inngå i planen, må ansvaret for oppfølging ligge hos næringslivet ikke i kommunene som angitt i planforslaget.

10 6. Delmål 5.4 Værnesregionen spiller en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til bedre miljø. Konkretiser hva som ligger i kompetanseoppbygging under punktet om strategi/tiltak. I det videre arbeidet er det viktig å avklare hvordan det konkrete arbeidet med oppfølging av planen skal skje. I tilknytning til mål 6 er det et forslag om å etablere en nettverksarena med aktører fra næringslivet, representanter fra virkemiddelapparatet og representanter fra forskning og utvikling. Som nevnt ovenfor mener rådmannen dette er et viktig tiltak for å fremme næringsutviklingen i regionen. Samtidig er det viktig at hver enkelt kommune tar en runde i egen organisasjon for å plassere ansvaret for oppfølging av de konkrete tiltakene. For å sikre god måloppnåelse er det viktig at det etableres en arena for næringsarbeidere i kommunene som har ansvar for oppfølging av tiltakene i planen. Næringsalliansen i Værnesregionen vil være en sentral aktør i forbindelse med oppfølging av deler av planen. Finansieringsbehov i forbindelse med oppfølging av planen må også avklares i det videre arbeidet. Avslutningsvis vil rådmannen berømme næringsalliansen i Værnesregionen med Stjørdal næringsforum som prosjektleder, for arbeidet som er gjort så langt. Forslaget til Strategisk næringsplan for Værnesregionen legger et godt grunnlag for videre arbeid med næringsutvikling i regionen.

11 Forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen Utarbeidet av Næringsalliansen for Værnesregionen 1 Værnesregionen, mangfoldig og komplementær med gode utviklingsmuligheter en beskrivelse av Værnesregionen fra gruppearbeid 11. mai 2010

12 Kort sammendrag av de viktigste punktene i status for Værnesregionen Værnesregionen, som omfattes av kommunene Tydal, Selbu og Malvik i Sør-Trøndelag og Meråker, Frosta og Stjørdal i Nord-Trøndelag, er en relativt stor og variert region. Den preges bl.a av at regionsenteret Stjørdal har ca. halvparten av regionens totalt innbyggere. Allsidigheten i næringslivet er størst i Stjørdal som har hele regionen som nedslagsfelt for sin handelsvirksomhet. Det varierte næringslivet er relativt stabilt og det er få konkurser. Landbruket står sterkt i regionen og på Frosta utgjør landbruket og landbruksrelatert virksomhet over halvparten av næringslivet. Reiselivet er et satsingsområde i store deler av regionen og utgjør en betydelig omsetning. Bare i Stjørdal omsettes det for godt over 1 mrd i året, og det er ca hytter i regionen med Selbu som den største hyttekommunen. Av store virksomheter har vi flyplassen med over 1000 sysselsatte, en stor olje, gass og leverandørvirksomhet, store hoteller, en sterk treforedlingsindustri og en betydelig bygge- og anleggsbransje. Totalt er det en verdiskaping i næringslivet i regionen på ca 18 mrd. Det er få offentlige institusjoner utenom den kommunale forvaltning. Veksten er stor i regionen, men den er skjevt fordelt. Mens Stjørdal opplever en befolkningsvekst på nærmere to prosent hvert år, og Malvik noe lavere, har de andre kommunene liten vekst i befolkningen eller nedgang. Totalt for regionen har befolkningsøkningen vært på de siste 10 årene. Det er en betydelig arrangementskompetanse i regionen, både på idrett, festivaler/konserter og kurs/konferanse. Værnesregionen er et knutepunkt med to jernbanelinjer, to Europaveier og riksveg 705, en flyplass og to mindre havner. I tillegg til at Stjørdal er et regionsenter for Værnesregionen, ligger mesteparten av regionen innenfor en reisetid på ca en time fra Trondheim. Stjørdalsregionen (Meråker, Stjørdal, Frosta) plasserer seg på en trettendeplass på NHOs attraktivitetsbarometer for regnet ut en indeks basert på netto flytting, vekst i arbeidsplasser, arbeidsmarkedsintegrasjon, vekst i naboregioner, andel sysselsatte i kafeer, restauranter og puber og boligpris. Værnesregionen scorer over landsgjennomsnittet på en omdømmeundersøkelse som er gjennomført i regionen. Å få befolkningsvekst i alle deler i regionen er en av de store utfordringene som regionen har. Regionen preges for øvrig av ujevn tilgang på kompetent arbeidskraft og kapital, og lav utnytting av nærheten til forsknings og utviklingsmiljøet i Trondheim. Det vises for øvrig til egen statusrapport for regionen. 2

13 Prosessen Denne planen er utarbeidet for de 6 kommunen i det politiske samarbeidsorganet Værnesregionen. De forslag til tiltak som står i planen omhandler tiltak som kommunene i fellesskap skal løse gjennom Værnesregionen eller hver for seg. Planen er utarbeidet av næringsforeningene i de seks kommunene som har bestått av: Meråker Utvikling, Frosta utvikling, Tydal Næringsforening, Selbu Næringsforum, Malvikrådet/Malvik Næringsselskap og Stjørdal Næringsforum, som har vært prosjektleder. Til sammen utgjør disse Næringsalliansen for Værnesregionen. Prosessen med å lage et forslag til strategisk næringsplan for Værnesregionen har vært en åpen og inkluderende prosess. Deltagelse fra næringslivet har vært prioritert i arbeidet og totalt har de representert over 50% av deltagerne i de åpne møtene. Forholdet til Trondheimsregionen: De to regionene Trondheimsregionen og Værnesregionen griper inn i hverandre ved at både Stjørdal og Malvik kommune er medlemmer i begge regionene. Selbu er ikke medlem av Trondheimsregionen, men har sluttet seg til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Det har derfor vært viktig for oss at de to planen skal styrke hverandre. Det som skjer i Trondheimsregionen er viktig for Værnesregionen og omvendt. I Strategisk Næringsplan for Værnesregionen har vi prøvd å rette fokus mot områder som er viktig for denne regionen og for de enkelte kommunene og foreslått konkrete tiltak. Oppbygging av strategien: Planene har ett overordna mål og seks mål. For hvert av målene er det satt opp delmål og under disse er det vist til strategier /tiltak. Indikatorene skal være en målestokk på om målene er nådd. I tillegg har vi pekt på hvem som bør ha ansvaret for gjennomføringa. Det forslaget til plan som vi legger fram er et resultat av analyser, undersøkelser, intervju og samtaler i tillegg til at mange har vært involvert i prosessen gjennom de ulike fasene i arbeidet. I tillegg har vi etablert et felles fundament for arbeidet i regionen og vi har forslag til gjennomføring av planen. Trepartssamarbeidet (Trippel Helix) Etablering av og bruk av et trepartssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med nyskaping og næringsutvikling. Med erfaring fra arbeidet i Trondheimsregionen foreslår vi at det etableres lignende arenaer for kobling mellom Virkemiddelapparatet - Næringsliv og Forskning og Utvikling også i Værnesregionen. 3

14 Fundament: Gjennom disse punktene ønsker næringsalliansen å presentere hvilket fundament planforslaget til strategisk næringsplan bygger på og som er et bakteppe for de mål, strategier og tiltak vi foreslår 4 De seks kommunene i Værnesregionen har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. Når Værnesregionen opptrer som en felles enhet, med en felles plattform og vilje til å stå samlet styrker det limet i organisasjonen. Hele regionen skal tas i bruk, gjennom samspill blir vi bedre Værnesregionens omdømmebygging er alles ansvar. Dette krever strukturert, kontinuerlig og langsiktig arbeid. En velfungerende offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. Nærheten til kunnskapsmiljøene er en av regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å gjøre oss nytte av dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. Næringsvirksomhet og næringsutvikling er basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene gir muligheter for nye produkter og tjenester. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger. I Værnesregionen oppnår vi resultater gjennom langsiktig forpliktende arbeid.

15 Forslag til mål strategier og tiltak for SNP Værnesregionen OVERORDNA MÅL: Værnesregionens andel av BNP er innen 2020 på samme nivå som landsgjennomsnittet. Det betyr en økning på minst 2,8 mrd (fra 18 20,8 mrd). Værnesregionen har i dag en verdiskaping på ca 18 mrd. Hvis regionen hadde ligget på gjennomsnittet for Norge, ville tallet vært 20,8 mrd. Ettersom vi antar at resten av landet også vil øke sin verdiskaping må vi øke med minst 2,8 mrd (målt i 2011 kroner). Forslag til indikatorer: - Vekst i sysselsetting: sysselsatte innen 2020 (+3.000) - Vekst i befolkningen i alle kommuner - en befolkningsvekst i regionen på 12% innen 2020, med vekst i alle deler av regionen (SSB 9,7%) - Vekst i skatteinngang; 15% vekst i kommunenes skatteinngang innen

16 DE ULIKE MÅLOMRÅDENE: 1. Mål: Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på næringsareal. 2. Mål: Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn 3. Mål: Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet 4. Mål: Værnesregionen har de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge 5. Mål: Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen 6. Mål: Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt- Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye For at regionen skal oppleves som attraktiv for utvikling og nyetablering er det et vesentlig forutsetning at målene fra 1 5 er oppfylt. Økt attraktivitet kan måles gjennom nyetableringer, økning av arbeidsplasser og framgang på nærings- og attraktivitetsbarometret 6

17 1. Mål: Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på næringsareal Tilgangen på regulert næringsareareal som gjør det enkelt for bedrifter å etablere seg er et viktig fortrinn for regionen. To av kommunene i Værnesregionen deltar i IKAP for Trondheimsregionen og alle kommunene bør knytter sine planer opp mot den eksisterende plan slik at hele området framstår som en enhet. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 1.1 Tilgang på attraktivt næringsareal er et konkurransefortrinn for Værnesregionen De kommunale arealplanene innarbeides i IKAP for Trondheimsregionen. Planen er vedtatt Kommunene 1.2 Værnesregionen har til enhver tid minst da ferdig regulert næringsareal, derav til enhver tid, 1500 da byggeklart næringsareal. Kommunene sikrer attraktivt areal Rask behandling av reguleringsforslag på linje med andre regioner At kommunene har til enhver tid et bredt tilbud av tomter som dekker næringslivets ulike behov Henvise til IKAP Kommunene 7

18 2. Mål: Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn Med infrastruktur tenker vi på kommunikasjon med kraft, fly, veg, bane, båt, og fiberoptisk kommunikasjon. Dårlig utviklet infrastruktur er et hinder for vekst. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 2.1 Værnesregionen har tilstrekkelig tilgang Kraftlinja Ørskog Fardal ferdigstilles på kraft til en pris lik eller lavere enn Regional Konsesjonsbehandling av Kraftprisen ikke er til hinder for etablering og drift. Værnesregionen landet for øvrig fornybare energikilder 420 kv kraftlinje Namsos Trondheim 2.2 Vi har et velfungerende luftfartstilbud for utviklingen av næringslivet i regionen Støtter tiltakene i Luftfartsforum. Avinor må sikres nødvendige vekstmuligheter Nytt basefly på Værnes fra million utenlandspassasjerer innen 2015 LuftfartsForum 2.3 Innarbeide prosjekter i NTP i Det etableres et nytt logistikknutepunkt for Midt-Norge i området Muruvik - Hell 2.5 Hele regionen har tilgang på fiberoptisk kommunikasjon 2.6 Bedre kollektivtilbud mellom Stjørdal og de andre sentra i regionen Meråkerbanen og Trønderbanen elektrifiseres og forsterkes Firefelts motorvei fra Steinkjer til Trondheim Vegprosjektet Fra fjord til fjell realiseres Gang og sykkelveg langs de viktigste hovedveiene Rask utbygging gjennom bruk av offentlig og privat samarbeid (OPS) Samlet politisk press for vedtak om etablering av logistikknutepunktet Følge opp lokale initiativ Utfordrer tilbyderne til utbygging Flere avganger og bedre rutetilbud Tiltakene gjennomført i perioden Politiske vedtak om lokalisering av logistikknutepunkt Tilgang på fiberoptisk kommunikasjon ikke hinder for etablering 25 % økning i antall avganger i et samlet kollektivtilbud Værnesregionen Værnesregionen Værnesregionen i samarb. med fylker og andre kommuner Fylkeskommunene 8

19 3. Mål: Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet I framtida vil tilgangen på kvalifisert arbeidskraft kunne bli en knapphetsfaktor. Både offentlig og privat sektor ser utfordringene med å få kvalifisert arbeidskraft. I enkelte deler av regionen og enkelte sektorer er dette i dag et hinder for utvikling og vekst. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 3.1 Vi har et læringsmiljø i skoleverket som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. Følger opp tiltakene i Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag Redusere frafall med 50% Skoleeiere 3.2 Regionen scorer over landssnittet i realfagene Kommunen og Fylkeskommunen utarbeider og implementerer planer for hvordan strategien skal nås Alle kommuner er over gjennomsnittet i landet Skoleeiere 3.3 Arbeidskraftsbehovene i offentlig og privat virksomhet ligger til grunn for etablering av tilbud på videregående og høyskolenivå Etablerer faste møteplasser mellom næringsliv offentlige virksomheter og skole Bedre samsvar mellom arbeidskraftbehov og utdanningstilbud Skoleeierne i samarbeid med næringslivet 3.4 Vi samarbeider om etablering og drift av felles trainee ordning 3.5 Vi øker antall lærlingeplasser ved bedrifter og offentlige virksomheter Bygger ut Intro Innherreds traineeordning til å omfatte Værnesregionen Stimulerer næringslivet til å tilby flere plasser. Økt godkjenning av lærlingebedrifter Vurdere lokale tverrfaglige opplæringskontor Traineer i alle kommuner Dobling i antall lærlingeplasser Intro Innherred i samarbeid med Værnesregionen Opplæringskontorene 9

20 4. Mål: Værnesregionen har de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge Regionens politikere fatter vedtak som er viktige for næringsutviklinga i regionen. Det er viktig at disse vedtakene er godt forankret i næringslivet. God kommunikasjon mellom det politiske miljøet og næringslivet blir viktig. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 4.1 At alle næringssaker som tas opp til politisk behandling relateres til Strategisk Næringsplan Vedta strategisk næringsplan Antall saker behandlet, som er relatert til Næringsplanen Kommunene 4.2 Værnesregionen har en felles arena for næringsliv og politikere Det etableres en arena og gjennomføres minst ett møte i året Arenaen etablert Økt næringslivskunnskap blant politikerne Værnesregionen og Næringslivet 4.3 At alle politikere gjennomfører minst ett bedriftsbesøk hvert år Etableres som en fast ordning Besøk gjennomført Kommunene 4.4 At kommunene og næringsliv arbeider for å få flere representanter fra næringslivet i politiske verv Evaluerer organiseringen av det politiske arbeidet med tanke på om det er tilpasset deltagelse fra næringsliv. Økt representasjon fra næringslivet Kommunene 10

21 5. Mål: Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen All næringsvirksomhet og næringsutvikling er basert på bærekraftig miljø. Miljøhensyn kan medføre begrensninger, men vil også gi klare fortrinn og muligheter for ny virksomhet og utvikling. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 5.1 Miljøsertifisering er et En faglig støttetjeneste for miljøgodkjenning konkurransefortrinn for mindre bedrifter 50 % økning i antall miljøsertifiserte bedrifter innen Miljøfyrtårn, ISO og Svanemerking innen 2020 Kommunene i samarbeid med næringslivet 5.2 Det legges til rette for og stimuleres til utvikling av fornybare energikilder Rask saksbehandling i utbyggingssaker Regional/lokal konsesjonsbehandling Økt kraftproduksjon i regionen Kommunene 5.3 Værnesregionen spiller en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til et bedre miljø. Kompetanse-oppbygging Etablering av nye bedrifter Værnesregionen Kommunene Næringslivet 5.4 Arbeid i regionen skal ha fokus energiog miljø Det utarbeides en regional energi- og miljøplan Regionen har en felles plan Værnesregionen 11

22 6. Mål: Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt- Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye For at regionen skal oppleves som attraktiv for utvikling og nyetablering er det et vesentlig forutsetning at målene fra 1 5 er oppfylt. Økt attraktivitet kan måles gjennom nyetableringer, økning av arbeidsplasser og framgang på nærings- og attraktivitetsbarometret NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 6.1 Regionen bidrar til tilrettelegging for nyetablering Styrker entreprenør-skap i skolen (UE) gjennom opplæring og motivasjon av lærere og skoleledelse Etablere Triple-Helix for hele regionen Styrke veiledningsapparatet for etablering i hele regionen Styrke regionen gjennom systematisk omdømmebygging Alle skoler i Værnesregionen har minst en ungdoms- elev bedrift Arenaen er etablert. Nyetableringer med grunnlag i treparts-samarbeidet Økning i antall etableringer Scorer høyere på alle områder på omdømmemålinger Værnesregionen i samarbeid med Kommunene og næringsliv 6.2 Styrker etablerte bedrifter gjennom gode rammebetingelser og utviklingsmuligheter Etablerer gode Nettverk og møteplasser Styrker rammebetingelsene for de ulike næringene Koordinerer næringsarbeidet Styrker kobling mellom bedrifter, FoU og offentlige aktører Høy score på kundetilfredsundersøkelse Bedre vilkår for næringslivet Etablert samarbeid Nyetableringer med basis i FoU Værnesregionen Næringslivet 12

23 Forslag til vedtak, rullering og forankring Vedtak: Forslaget til Strategisk Næringsplan (SNP) for Værnesregionen overlevert Regionrådet 23. mars 2011 til behandling. Dokumentet behandles i hver enkelt kommune før dokumentet endelig vedtas i Regionrådet Rullering: Værnesregionen og kommunene evaluerer strategien hvert år i samarbeid med næringslivet (for eksempel gjennom Næringsalliansen) Strategien endres etter behov. Forankring: Alle kommunene forplikter seg til å forankre planen i kommunestyret og i kommunens administrasjon. Næringslivet skal forankre den gjennom næringsforeningene og i de kanaler man har til rådighet Forslag til mal for innholdet i en kommunal sak om næringsplan: Vi foreslår at det lages et felles saksframlegg og forslag til innstilling for behandling i de enkelte kommunestyrene. Hver enkelt kommune bør fokusere på de delene av planen som er viktig for å oppnå de ønskede resultat. Dette gjøres gjennom en videreføring av strategiene i strategisk næringsplan for Værnesregionen i egen lokal næringsplan. Det er viktig at det materialet som ligger til grunn for denne planen, bl.a. statusdokumentet og lokal kunnskap benyttes til å fokusere på følgende: Hvilke forhold bør styrkes for å videreutvikle de områder/bransjer der kommunen har en sterk/egenartet posisjon Hvilke tiltak er det viktig å fokusere på i den enkelte kommune med henblikk på redusere hindringene for videre vekst 13

24 Værnesregionen er ansvarlig for de fleste tiltakene i denne planen, men hver enkelt kommune må følge opp en del konkrete punkt i denne planen. De viktigste er: Utarbeide, integrere og presentere arealplaner som viser tilgjengelig byggbart areal Etablere rutiner for at politikerne besøker minst en bedrift hvert år Etablere felles arena for møte mellom politikere og næringsliv Sikre god og rask saksbehandling i næringssaker gjennom tilstrekkelig bemanning Kommunen skal legge planer for hvordan de skal komme over landsgjennomsnittet i realfagene Kommunene skal lage en plan for oppfølging av strategiene i næringsplan Næringsalliansen for Værnesregionen Det er av vesentlig betydning at det videre arbeidet med og forankringen av Strategisk Næringsplan ligger hos politikerne i Værnesregionen. Prosessen med utarbeidelse av forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen har vært utviklende og lærerikt for de ulike næringsforeningene i regionen og skapt grobunn for ny kunnskap og samarbeidsrelasjoner. Et videre samarbeid i næringsalliansen vil styrke næringsutviklingen i Værnesregionen. Næringsalliansen for Værnesregionen benyttes som en arena for gjennomføring av deler av denne planen. 14

25 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2011/957-2 Saksbehandler: Rune Saursaunet Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 29/ Tildeling av elg i 2011 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i 14 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever tildeler Stjørdal kommune kvoter for elg for 2011 som i tabellen under vurderinger i saken. Saksopplysninger Stjørdal er en av landets største elgkommuner. De siste ni årene har det til sammen blitt felt over 4500 elg under elgjakta i kommunen. Elgjakta betyr mye for omkring 600 jegere som jakter i kommunen og for grunneierne som har inntekter av jakta. Kommunene har ansvar for å tildele elg til godkjente vald innen 15. juni hvert år. Stjørdal kommune ønsker at all forvaltning av elg foregår gjennom driftsplaner. I Stjørdal har vi sju driftsplanområder hvorav alle har tidligere godkjente flerårige driftsplaner. Når disse får sine driftsplaner godkjent av kommunen er kvotene i praksis bestemt. Planene vedtas med en total kvote for hele planperioden. I driftsplanen er det vanligvis angitt et årlig måltall for avskyting for de årene driftsplanen gjelder. Dette måltallet benyttes som årets kvote. Lånke Driftsplanområde og Forra Nord Driftsplanområde er inne i siste år av sin periode. De har før årets tildeling søkt om å få tildelt noen flere elger for i år enn det som er igjen av totalkvoten på den flerårige driftsplanen. Lånke Driftsplanområde søker om en ekstra tildeling på 30 dyr slik at de kan felle totalt 121 elg i Forra Nord ønsker en ekstra tildeling på 10 elg i Tabellen under viser driftsplanområdenes kvote og felling fra 2010 og driftsplanområdenes langsiktige mål for kvote. Her ser vi at jegerne skjøt 483 av de 535 tildelte elgene i fjor, noe som gir en fellingsprosent på 90. Så lenge driftsplanene holder seg innenfor den totale kvoten for driftsplanperioden er det tillat å skyte flere enn det årlige måltallet, enkelte år. Siden to driftsplanområder nå ønsker å felle flere dyr i løpet av perioden må de søke særskilt om å øke totalkvoten slik Lånke og Forra Nord gjør. I kommunens plan for elgstammen heter det at bestanden skal stabiliseres slik at elgkvoten blir rundt dyr.

26 Valdnavn Kvote 2010 Felte 2010 Langsiktig mål Skatval og Stjørdal Lånke Skjelstadmarka Hegra Flora Forra Sør Nordvaldet Forra Nord SUM Vanligvis har man kunnet legge en Cercim-prognose fra Fylkesmannen til grunn som støtte for vurderingene av antall elgtildelinger. I år er ikke prognosen klar før saksframlegget skrives. Cercim-prognosen kan sannsynligvis legges frem i møtet for komitéen om ønskelig. Sett-elg dataene som jegerne selv har rapportert viser en bestandsreduksjon fra 0,66 sett elg pr jegerdagsverk foregående år til 0,65 elg pr jegerdagsverk under jakta Imidlertid ligger dette over perioden da det hvert år ble observert 0,62-0,63 elg pr jegerdagsverk. Videre viser statistikken at indeksen for kalv pr ku og tvillingraten gikk ned en god del fra året før. Dette tyder på at kalveproduksjonen var lavere i 2010 enn Gjennom rapporteringsåret for fallvilt for perioden til er det registrert en avgang på 65 elg. Dette er en god del over normalt som rundt 40 elg. 13 av elgene er påkjørt av bil, 19 er påkjørt av tog mens de resterende 33 elgene er avlivet eller funnet død av andre årsaker. Kommunen har fått obdusert flere av elgene som er avlivet eller funnet døde for å se om det kan være noen sammenheng mellom eller spesielle årsaker til sjukdom/dødsfallene. Så langt kan vi ikke se noen sammenheng, da en måtte avlives av leddbetennelse, en døde av lungebetennelse, en døde av infeksjon og en ble avlivet av nyrebetennelse. De elgene som blir avlivet er sterkt avmagret og trekker ofte inntil bebyggelse slik at kommunen får melding om unormal adferd og oppførsel. Vurdering Når man skal vurdere hvor stor elgbestanden i en kommune bør være, er det mange hensyn å ta. De viktigste er beitetilgang, skader på skog- og jordbruk, bestandens kondisjon, inntekter for rettighetshavere, samfunnsinteresser hvor nytte og ulempe i forhold til øvrig befolkning vurderes og hvor store trafikkproblemer elgen utøver. Det er viktig å tenke langsiktig slik at kvoter og avskyting foregår på en slik måte at bestanden er bærekraftig på lang sikt og gir optimal avkastning for rettighetshaverne innenfor de rammer som nevnte hensyn tilsier. Høsten 2006 vedtok Stjørdal kommune nye kommunale mål for elgstammen i kommunen for perioden Der heter det blant annet at forvaltningen skal være driftsplanbasert og at årlig elgkvote skal stabiliseres rundt dyr. For å stabilisere elgkvotene på et slikt nivå, forutsettes det at elgstammen er balansert på et slikt nivå at dette blir riktig uttak. I flere år har man ligget på tildeling og avskyting en god del over dette med mål om å redusere bestanden til ønsket nivå. Hittil har man ikke greid å redusere bestanden ned til ønsket nivå, men vi har stoppet veksten i bestanden. Høy irregulær avgang og lavere kalveproduksjon siste år vil imidlertid bidra til å redusere bestanden. Sett elg indeksene viser at elgbestanden heller har økt de siste år enn gått ned. Indeksen for sett elg pr jegerdagsverk har imidlertid vært rimelig stabil de siste fem årene. Rådmannen mener derfor at bestanden også har vært rimelig stabil denne perioden, kommunens sett under ett.

27 Lokale variasjoner vil det alltid være så dette må driftsplanområdene ta hensyn til når de fordeler kvoter til jaktfeltene. Fylkesmannens Cercim-prognose er ennå ikke ferdig når dette saksframlegget skrives. Erfaringsmessig vil årets Cercim-prognose vise en nedgang i bestandsnivået på grunn av høy irregulær avgang i vinter, og at det ble sett mindre elg i fjor. Om prognosen viser en bestandsnedgang på noen titalls dyr er det ingen dramatikk i dette. Cercim-prognosen er et verktøy til hjelp for bestandsvurdering og kvotefastsettelse, men er ingen fasit, og vil aldri bli riktigere enn kvaliteten på de data som puttes inn i prognoseverktøyet. Rådmannen mener at cercimprognosen bare kan brukes som en støtte for, eller som et tillegg til andre parametre for bestandsutviklingen, men tror at situasjonen for elgbestanden i Stjørdal er slik som prognosen viser i år. Lånke Driftsplanområde og Forra Nord driftsplanområde har skutt flere elg enn de årlige måltallene de første årene av sin driftsplanperiode. De søker derfor om å få ekstra tildelinger for å kunne felle like mange dyr denne høsten. Rådmannen mener det har vært riktig å felle flere dyr enn opprinnelig tenkt i disse områdene i håp om å redusere bestanden. Selv om det er felt flere dyr, er ikke bestanden redusert. Dermed mener Rådmannen at begge driftsplanområdene må få innvilget sine søknader om noen flere elger. Dersom de to søknadene om ekstra dyr innvilges av kommunen er kvotene i praksis gitt. Dette medfører totalt en økning av kvoten for hele kommunen. Siden mange gårdbrukere har problemer med elg som beiter på jordbruksavlinga og at elgen beiter hardt på ungskogen er det fornuftig å forsøke å redusere bestanden noe. Dermed foreslår Rådmannen at elgkvotene i Stjørdal for 2011 blir som i tabellen under: Kvoter elg 2011 Stjørdal Valdnavn Areal Bestandsplan Kvote 2011 Skatval og Stjørdal x 85 Lånke x 130 Skjelstadmarka x 85 Hegra Flora x 130 Forra Sør x 45 Langstein x 30 Forra Nord x 60 SUM