Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE. Utvalg: Komite kultur, næring og miljø Møtested: Møterom Halsen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komite kultur, næring og miljø Møtested: Møterom Halsen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Mottakere som ikke mottar fullstendig sakskart i papirutgave finner disse på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Gunnar Solum/sign leder Ketty Minne Steen sekretær

2 Saksliste for Komite kultur, næring og miljø i møte Innhold Saker til behandling U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 25/11 Biografi om Ole Vig 2011/2702 PS 26/11 Travbanen - kunstgressbane - godkjenning av festeavtale 2010/115 PS 27/11 Strategisk næringsplan for Værnesregionen /2839

3 Saker til behandling

4 Saker til behandling

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: C00 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Frank Nordby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 25/ Formannskapet 52/ Kommunestyret Biografi om Ole Vig Rådmannens forslag til innstilling: 1. Stjørdal kommune er positiv til utgivelse av en ny biografi om Ole Vig med planlagt utgivelse i Det opprettes egen prosjektkonto som skal dekke kostnaden på kr Saken tas opp ved saldering i juni Det forutsettes at Nord-Trøndelag fylkeskommune bevilger samme beløp 3. Rådmannen gis fullmakt til å opprette en referansegruppe med lokal og regional representasjon 4. Forfatter forpliktes til å utarbeide en presentasjon av Ole Vig til bruk i Den kulturelle skolesekken i etterkant av utgivelsen Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: Biografi om Ole Vig-prosjektplan Biografi om Ole Vig-Brev Aschehoug Til kommunestyret: Vedlegg: Biografi om Ole Vig-prosjektplan Biografi om Ole Vig-Brev Aschehoug

6 Saksopplysninger Til kommunestyremøtet ble det fremmet en interpellasjon til ordføreren fra Lars Moa ang. muligheter for å få utgitt en ny biografi om Ole Vig. Moa argumenterer med at Ole Vig ( ) er den mest banebrytende pioner som har levd. Moa trekker spesielt fram hans betydning for den norske skolen og folkeopplysningstanken. Det er tidligere utgitt to biografier om Ole Vig, av Lars Eskeland (1916) og Torstein Høverstad (1954). I Stjørdal markeres Ole Vig gjennom bautaen i Vikmarka, Ole Vigs plass med Såmannen, Ole Vigs gate, Ole Vig videregående skole og Ole Vig prisen. Kultursjefen har i saksforberedelsene tatt kontakt med Lars Moa og Arild Bye, forfatteren av biografien om Kristoffer Uppdal, Ein mot alle (2010), for å diskutere mulighetene for en slik utgivelse. Dersom Stjørdal kommune skulle stå som utgiver ville dette være svært kostnads- og arbeidskrevende. Vi besitter heller ikke i organisasjonen tilstrekkelig kompetanse på dette feltet. Arild Bye har vært i kontakt med Aschehoug forlag som bekrefter at de er interessert i å stå som utgiver for en Ole Vig biografi. Bye har deretter utarbeidet en prosjektplan som beskriver prosjektet mer inngående og samtidig hvordan utgivelsen kan finansieres. Bye ser for seg fire finansieringskilder; Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, norsk faglitterær forfatterforening og Stiftelsen Fritt Ord. De to første finansieringskilder blir et politisk ansvar gjennom Stjørdal kommune, mens de to siste er forfatterens ansvar. For Stjørdal kommune og Nord-Trøndelag fylkekommune har forfatteren antydet et totalt beløp på kr fra hver. Kostnader til selve utgivelse, med produksjon, distribusjon og markedsføring vil være Aschehoug forlags ansvar. Oppstart av arbeidet bør skje høsten 2011, senest 2012, med sikte på utgivelse i Vurdering De biografier som er utgitt om Ole Vig er vanskelig tilgjengelig, både da de ikke lenger er lagervare og at de ikke holder faglitterære mål, verken innholdsmessig eller språklig. For at vi skal kunne holde forestillingen om Ole Vig levende, spesielt for den oppvoksende slekt, vil en ny biografi være verdifull. Ikke minst vil det være interessant å se Ole Vigs tanker opp i mot dagens holdninger og endringer i samfunnet I 2014 vil det være en markering av 200-års jubileet for 1814 og en slik biografi vil være en kilde til å belyse byggingen av nasjonen Norge. I 1814 vil også det nye kulturhuset stå ferdig, et hus som skal la seg inspirere av Ole Vigs tanker og ytringer i profileringsarbeidet og innhold. Siden Aschehoug forlag vil være interessert i å ta på seg utgivelsen vil ikke den økonomiske belastningen for kommunen bli uoverkommelig, men det finnes ikke frie midler i kulturbudsjettet til denne typen prosjekter. Det foreslås derfor at det opprettes egen prosjektkonto og at saken tas opp i salderinga i juni Det er en forutsetning at Nord Trøndelag Fylkeskommune bevilger samme beløp. Det er tatt uformell kontakt med Fylkeskommunen uten at svar er mottatt. Vedtak fra behandling av saken i Stjørdal kommune vil bli oversendt. Rådmannen foreslår også at det opprettes en referansegruppe med lokal representasjon og en fylkekommunal representant. Rådmannen gis fullmakt til å opprette en slik referansegruppe som kan holde den løpende kontakten med forfatteren under arbeidet. Rådmannen forutsetter at en slik referansegruppe vil få seg forelagt kontrakter og korrespondanse mellom forlag og forfatter.

7 Rådmannen vil også at forfatteren i etterkant forplikter seg til å utarbeide produksjoner i Den kulturelle skolesekken både for barneskoler lokalt og de videregående skoler regionalt. Dette vil være viktig for å få formidlet Ole Vig til barn og unge.

8 Notat PROSJEKTPLAN BIOGRAFI OVER OLE VIG Bakgrunn: Som en av de store norske pionerer er Ole Vig ( ) fra Stjørdal viktig å minnes. Det kan skje i 2014 samtidig med 200-årsmarkeringa av grunnloven. Vig hører heime i en slik kontekst. At Ole Vigs fødekommune Stjørdal bygger sitt store, nye kulturhus, med offisiell åpning i jubileumsåret, faller godt inn som en del av det nasjonale jubileet. I det nye kulturhuset er planen er å lage et Vigdokumentasjonssenter. Biografens mål å skrive den moderne Ole Vig-biografien til 200-årsjubileet for Kommunen er orientert om planene i et møte i februar, og det søkes nå om økonomisk støtte til arbeidet med å utarbeide manus for en biografi. Dersom arbeidet kan komme i gang seint i 2011, kan boka trolig foreligge ferdig til offisiell åpning av kulturhuset tidlig i 2014, eller omkring de sentrale datoer i jubileumsåret, seinest i løpet av jubileumsåret, som samtidig er kulturhusets første driftsår. Det er tidligere skrevet to biografier om Ole Vig, den første i 1916, forfattet av Lars Eskeland, den neste i 1954, ført i pennen av Torstein Høverstad. Bøkene er lite tilgjengelige, både på grunn av sitt språk og sin noe gammelmodige, ofte unødvendig heroiserende stil. Det er i dag mulig å nyskrive livshistoria til Ole Vig i vår egen tids språkdrakt, og med vår tids blikk og kritiske tenking som utgangspunkt.

9 Framdriftsplan: Arbeidet bør påbegynnes i løpet av andre halvår 2011, seinest tidlig 2012 og kommer til å ta biografens arbeidstid i de to åra Aschehoug vil bidra med redaktørkompetanse og det rene forlagsarbeidet ifbm. utarbeidelsen av manus, dersom arbeidet kommer i gang. Jeg viser her til arbeidet med forfatterbiografien Ein mot alle Kristofer Uppdal, som ble utarbeidet i perioden Finansiering: Det et ønske fra forfatters side å få finansiert prosjektet så langt mulig før arbeidet påbegynnes. Mulige finansieringskilder som kan gi støtte til innsamlingsarbeid og manusutarbeidelse kan være: 1. Stjørdal kommune. 2. Nord-Trøndelag Fylkeskommune. 3. Norsk faglitterær forfatterforening. 4. Stiftelsen Fritt Ord. Det er ønskelig fra biografen at de to første finansieringskildene vil komme til anvendelse gjennom en politisk prosess styrt av Stjørdal kommune. De to siste vil være finansieringsinstitusjoner der midler søkes direkte av forfatter. Målet er å få finansiering på to års arbeid med boka. Et mulig støttebeløp kan være hver fra finansieringskilde 1 og 2, samt fra hver av de to siste. Dette vil samlet utgjøre Det formelle økonomiske ansvaret knytta til utgiving av boka vil det være biografen og Aschehoug forlag som tar, biografen gjennom investert arbeid, og forlaget gjennom oppdraget det påtar seg med alt som dreier seg om det praktiske bokproduksjonsarbeidet, slik som utgifter til bilderedaktør, manuskontroll og oppfølging, redaktøransvar osv., fram til trykking og utgivelse, markedsføring og

10 distribusjon. Samarbeidet vil innebære avholdelse av jevnlige møter mellom forlag og forfatter, stort sett skjer dette kvartalsvis. Dermed har forfatter og forlag alt ansvar for utgivelsen av boka og står selvsagt fritt i alle forhold med hensyn til biografiens innretning og form. Gjennom at Aschehoug tar på seg å gi ut boka, er det snakk om en nasjonal bokutgivelse, noe som er naturlig når de er snakk om en størrelse som Ole Vig. Biografen vil naturlig nok binde seg ansvarlig til å utarbeide manus i det øyeblikk en søknad om økonomisk støtte utløser prosjektmidler. Dette gjelder i forhold til alle søknadsinstitusjonene. Forlaget påtar seg bokutgivelsen. Biografens bakgrunn: Prosjektansvarlig biograf er forfatter, journalist og mediemann med base i Nord- Trøndelag, med utdanning ved universitetet i Trondheim og Oslo, samt høgskolen i Volda, i fagene historie, allmenn litteraturvitenskap, sosiologi og praktisk mediefag i åra Til sammen utgjør dette seks års høgskole- og universitetsutdanning innafor disse humanistiske fagene. Etter endt utdannelse har undertegnede arbeidet så å si sammenhengene i NRK Nord-Trøndelag og NRK Trøndelag i Steinkjer, som journalist, nyhetsleder, personal- og redaksjonsleder (redaksjonssjef til sammen 12 år) og som distriktsredaktør i NRK Nord-Trøndelag i to år fram til sammenslåinga med NRK Sør-Trøndelag, fra Biografen har ett bokarbeid bak seg. I 2010 gav undertegnede ut biografien om forfatteren Kristofer Uppdal, Ein mot alle, på Aschehoug forlag. Steinkjer, , Arild Bye

11

12 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: D11 Arkivsaksnr: 2010/115-8 Saksbehandler: Bjørn Bremseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 26/ Formannskapet 57/ Kommunestyret Travbanen - kunstgressbane - godkjenning av festeavtale Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyre godkjenner vedlagte forslag til avtale mellom Stjørdal kommune og Stjørdals Blink IL/Stjørdals Blink Fotball vedrørende feste av tomt for kunstgressbane på Travbanen. 2. Rådmannen gis fullmakt til å signere avtalen 3. Kommunestyre opphever den del av tidligere vedtak i K-sak 58/10 pkt.1 hvor det står at Videre skal det være et vilkår i avtalen at Stjørdals-Blink Fotball har inngått en avtale med Agrisjå som viderefører dagens forpliktelse for Stjørdal kommune. Til formannskap, komiteer, nemnder: 1. Forslag til festeavtale mellom Stjørdal kommune og Stjørdals Blink Fotball 2. Brev datert fra Stjørdal Bondelag 3. Brev datert til Stjørdal Bondelag Til kommunestyret: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 58/10 - Travbanen - søknad om kunstgressbane fra Stjørdals-Blink Fotball Sammendrag: Stjørdals-Blink Fotball har søkt kommunen om etablering av en kunstgressbane på Travbanen. Området som det ønskes leid fra kommunen er en del av kommunens idrettsanlegg på Øverlands

13 Minde. Det legges nå frem forslag til festeavtale over det aktuelle området. Saksopplysninger Stjørdal kommune og Stjørdals Blink Fotball har forhandlet frem en avtale om feste av tomt for kunstgressbane på Travbanen. Banen plasseres som omsøkt i K-sak 58/10. Stjørdals Blink Fotball må selv bekoste fremførelsen av veg, vann og avløp samt el- og tele. Festetiden settes til 40år og festeavgiften settes til kr Stjørdals Blink Fotball skal betale alle offentlige avgifter som tilkommer dette arealet. Ved festetidens utløp kan bygninger og installasjoner overdras etter nærmere avtalt pris dersom partene er enige om det. Ved avvikling gjelder tomtefesteloven. Tiltak fra festers side som medfører verdiøkning av arealet tilfaller Stjørdal kommune vederlagsfritt når festeforholdet avsluttes. Vurdering Stjørdal kommune har en avtale om travbanen med Stjørdal Bondelag datert med de plikter og rettigheter den medfører. I K-sak 58/10 ble det i pkt. 1 vedtatt at det forutsettes at Stjørdals Blink har inngått avtale med Agrisjå/Stjørdal Bondelag som viderefører avtalens forpliktelser for Stjørdal kommune. Det har vært ført forhandlinger mellom Stjørdal Bondelag, Agrisjå og Stjørdals Blink Fotball uten at disse har kommet frem til en omforent avtale. Rådmannen har også vært involvert i disse forhandlingene. Rådmannens vurderinger i denne saken har endt opp med at det mest hensiktmessige er at kommunens selv håndterer avtalen datert mot Stjørdal Bondelag. Det vil også for fremtidig bruk være det mest ryddig for alle parter, Stjørdal kommune, Stjørdal Bondelag, Agrisjå og Stjørdals-Blink Fotball. En festeavtale fra 1947 og videreføring av denne i K-sak 22/84 er det som danner grunnlaget for avtalen igjen av I 1984 var det en grundig gjennomgang av hvordan Travbaneområdet kunne utnyttes i fremtiden. Vedlegg 1 viser brev datert fra Stjørdal kommune til Stjørdal Bondelag hvor kommunes syn i bruken av Travbanen ble redegjort for og Rådmannen kan ikke se at avtalen av hindrer etablering av kunstgressbane som omsøkt i K-sak 58/10. Stjørdal Bondelag sine rettigheter vil kunne ivaretas på en måte som tilgodeser alle interesser i området, jfr. også pkt. 16 i festeavatlen. Vedr. utforming av en festeavtale mellom Stjørdal kommune og Stjørdals Blink Fotball var det gitt føringer i K-sak 58/10 som måtte ivaretas. Det sto bl.a følgende: I avtalen må kommunen sikres flere rettigheter: Rett til innløsing av banen, med bakgrunn i andre større planer for området. I en periode på 40 år kan det komme mange og gode innspill på resten av området og det er pr. i dag ikke gitt å si hvilke planer det kan bli. Her kan det komme mange og store anlegg i forbindelse med OL-, VM-, og EM-søknader, samt også andre forslag som kan gi kommunen unike muligheter. Kommunen bør da forplikte seg til å skaffe nytt areal og at erstatningen gir midler til ny bane. Rett til å bruke banen vederlagsfritt til forskjellige større arrangement som kan komme til kommunen og hvor bruk av kunstgressbanen kan være avgjørende for logistikk osv. Her må det legges inn visse vilkår for kommunens rett, f.eks. i forhold til krav til arrangmentens størrelse og med en begrensning i antall arrangementer i løpet av et år. Arrangementet må dekke driftsutgiftene og evt. slitasje. Rett til å bruke banen vederlagsfritt i forbindelse med andre store arrangement som blir

14 lokalisert på andre deler av området i nærheten av Travbanen, men hvor bruk av kunstgressbanen vil være avgjørende for om arrangørene ønsker å komme til Stjørdal. Arrangementet må dekke driftsutgiftene og evt. slitasje. Disse punktene skal nå være ivaretatt i den fremforhandlede festeavtalen Rådmannen har ført med Stjørdals Blink Fotball.

15 AVTALE OM FESTE Mellom fester IL Stjørdals Blink/Stjørdals Blink Fotball (heretter kalt SBF) og bortfester Stjørdal kommune er det inngått følgende festeavtale: 1. TOMTEFESTET OMFATTER SBF fester av Stjørdal kommune av eiendommen gnr. 99 bnr. 26 i Stjørdal kommune. Festearealet er 7272m m2 + areal for tribune 4m x 35m = 140 m2 nord for banen. Arealet fremgår her: 2. OPPARBEIDELSE OG ANVENDELSE AV AREALET Arealet er medtatt i reguleringsplan for Ole Vig vgs/øverlands Minde vedtatt i K-styre den Arealet skal anvendes til tomt for kunstgressbane i overensstemmelse med K-sak 58/10 med vedlegg, med søknaden til SBF datert og forprosjekt fra Siv.ing Sven Aune datert Saken følger vedlagt denne avtalen som bilag 1. Bærelag og avrettingslag (fraksjon 0-12) for kunstgressdekket skal være komprimert og planert tilstrekkelig, og området skal ikke ha utstyr, installasjoner eller åpne grøfter som er til hinder for bruk av området til arrangementer (jf punkt 16 nedenfor). Alle kostnader ved opparbeidelsen av arealet dekkes av SBF. Eksisterende anlegg for vann og elektrisitet tilhørende Stjørdal Bondelag, som berøres av kunstgressbanen, omlegges slik at uttak fortsatt er tilgjengelig i området. Eksakt plassering av nye uttak skjer i samråd med Stjørdal Bondelag. Kostnadene ved omleggingen skal dekkes av SBF, uten kostnader for Stjørdal Bondelag. Annen anvendelse av arealet krever skriftlig forhåndsgodkjenning av Stjørdal kommune. 3. FESTETID Avtalen gjelder i 40 år. Fra til

16 4. FESTEAVGIFT Festeavgift for arealet er kr. 0,- pr. år. 5. OMKOSTNINGER SBF skal betale alle offentlige avgifter og gebyrer som til enhver tid tilkommer dette arealet. Dersom betaling helt eller delvis ikke finner sted innen forfallsdato, belastes SBF med gjeldende morarente fra forfall til betaling finner sted. SBF må selv bekoste veg, vann, avløp, el og tele til tomta. 6. OVERTAKELSE SBF kan disponere arealet fra EIENDOMSRETTEN TIL PÅSTÅENDE BYGG OG ANLEGG Påstående bygg og anlegg eies av SBF. Stjørdal kommune har ikke noen form for ansvar for bygg og anlegg som til enhver tid står på arealet. 8. VERDIENDRING Tiltak fra festers side som medfører verdiøkning av arealet, tilfaller Stjørdal kommune vederlagsfritt når festeforholdet avsluttes. SBF skal bekoste og utføre eventuelle utbedringer av arealet slik at det kan anvendes i henhold til punkt 2 ovenfor. Eventuelle verdiøkninger som følge av slike tiltak, tilfaller også Stjørdal kommune. 9. VED FESTETIDENS UTLØP Ved avvikling av festet gjelder tomtefesteloven. Kunstgressdekke skal tilfalle Stjørdal kommune vederlagsfritt ved festeforholdets avslutning. Bygninger og øvrige installasjoner kan overdras til nærmere avtalt pris dersom partene er enige om det. 10. DRIFT AV AREALET I sin drift av arealet forplikter SBF seg til å ta nødvendige naborettslige hensyn, jfr. "Lov om rettshøve mellom grannar". Arealet skal være i ryddig og tiltalende stand ettersom det er midt i et viktig rekreasjonsområde for kommunens innbyggere. Parkering for anlegget må kun skje ihh til reguleringsplan for området. 11. FREMFESTE SBF kan bare fremfeste arealet dersom Stjørdal kommune godkjenner avtalen om dette. 12. GRUNNEIER-REPRESENTASJON SBF kan bare representere grunneier etter nærmere fullmakt fra Stjørdal kommune. 13. OPPSIGELSESRETT Denne avtalen kan sies opp før festetidens utløp så fremt både SBF og Stjørdal kommune samtykker i det. 14. TVISTER Eventuelle tvister om tolkning av denne avtalen, skal løses ved voldgift etter voldgiftsloven hvor hver av partene velger sin representant og hvor den tredje og siste representanten utpekes av justitiarius ved den tingrett som har jurisdiksjon i Stjørdal kommune. 15. PANTSETTING Festeren har rett til å pantfeste festeretten. Pantsettelsen av festretten skal skje sammen med alle festerens rettigheter samt bygninger som er eller blir oppført, jfr. Tomtefesteloven 18 og

17 Pantelovens 2-3. De rettigheter og plikter som er tillagt partene, går ved overdragelse over på deres rettsetterfølgere. Evt. pant skal slettes ved avtaletidens utløp. 16. SPESIELLE RETTIGHETER OG MERKNADER Stjørdal kommune gis rett til innløsing av banen, med bakgrunn i andre større planer for området. Kommunen forplikter da å skaffe nytt areal og å betale en erstatning som gir midler til ny bane. Stjørdal kommune gis rett til å bruke banen vederlagsfritt til forskjellige større arrangement som kan komme til kommunen. Arrangøren skal dekke driftsutgiftene og evt. slitasje eller skade. Stjørdal kommune gis rett til å bruke banen vederlagsfritt i forbindelse med andre store arrangement som blir lokalisert på andre deler av området i nærheten av Travbanen, hvor bruk av kunstgressbanen vil være avgjørende for om arrangørene ønsker å komme til Stjørdal. Arrangøren skal dekke driftsutgiftene og evt. slitasje eller skade. Stjørdal kommunes bruk av banen etter denne bestemmelsen skal ta rimelig hensyn til SBFs eget behov for bruk av banen, dog slik at Stjørdal kommune alltid skal ha rett til å benytte banen i en sammenhengende periode på inntil 21 dager regnet fra mandagen i uken før normal skolestart hver høst (dvs. normalt de påfølgende 3 uker regnet fra omtrent august). Øvrig bruk av banen etter denne bestemmelsen (utover de nevnte 21 dager) skal være begrenset til en samlet periode på 14 dager. Innen 1. desember hvert år skal Stjørdal kommunes bruk til arrangementer det påfølgende året være avklart. Før et arrangement starter skal Stjørdal kommune sørge for at det er inngått en driftsavtale som dekker de forpliktelser arrangøren etter denne avtalen skal ha i forhold til kunstgressbanen og for øvrig regulerer arrangørens bruk av området. 17. ANTALL EKSEMPLARER Denne avtalen er skrevet i to eksemplarer, hvorav SBF og Stjørdal kommune beholder hvert sitt eksemplar. Stjørdal den / 2011 Stjørdal den / 2011 Stjørdal kommune Fester: Stjørdals Blink Fotball Org.nr Org.nr

18 Stjørdal Kommune v/ Bjørn Bremseth Enhetsleder Eiendom Postboks Stjørdal Stjørdal Deres ref: 2010/ Travbanen - etablering av kunstgressbane. Viser til Deres brev av vedr. saken om etablering av kunstgressbane på Utstillingsområdet på Øverlands Minde. Stjørdal Bondelag kan ikke akseptere at plener, kantsoner, veigrøfter, skråninger og lignende inngår i det totale utstillingsarealet på 20 dekar. Vi hevder at anleggelse av kunstgressbane i følge kartskisse av 4/ er i strid med avtalen av 25/4 96. Viser til punkt 2 i vår avtale med Stjørdal Kommune av "Baneanlegget må bygges med tanke på at det også skal kunne benyttes til utstillingsformål. Minst 15 da. I området skal kunne tåle tyngre maskiner. Tyngre maskiner må ikke settes på/benytte område avsatt til fotballbane, men dette kan ellers benyttes til utstillingssammenheng." Stjørdal Bondelag hevder at baneanlegget som er nevnt i punkt 2 i avtalen, er den grusbanen som ble anlagt sommeren Ut ifra denne avtaleteksten tolker Stjørdal Bondelag også at de 5 dekar som kommer i tillegg til 15 dekar, er det området som er avsatt til fotballbane. Kantsoner og veigrøfter som innskissert i Deres kart av viser et område som det sannsynligvis er uaktuelt å spille fotball på. Dette kan vi underbygge med vedlagte kart, (vedlegg 1) som er å oppfatte som et vedlegg til vår avtale med Stjørdal Kommune av Det som det i tillegg her må taes hensyn til at det er en gruslagt fotballbane uten hindringer, gjerder osv, som er planlagt, slik at området kan benyttes sammenhengende til utstillingsformål. I tillegg så er det i Stjørdal Kommunes satsning "Møtested Stjørdal" skissert opp et primærområde for messer / utstillinger / og arrangementer beskrevet som: "Område 1.D." Der er det beskrevet et utstillingsområde på 29,5 dekar inkludert gruslagte fotballbaner. Stjørdal Bondelag mener derfor at det ikke bør være noen tvil om at utstillingsområdet på 20 dekar er oppe på grusplassen. Historisk sett så har Stjørdal Bondelag lagt ned store ressursser for tilpasse området slikt det er i dag. Vi refererer ifra protokoll av 13. desember 1946: "Ole Brantsegg redegjorde for det arbeide komiteen nedsatt av landbruksselskapet hadde gjort mht. utstillingsplass for fylket. Det ble bestemt av Øverlands Minde skulle være utstillingsplass." Det er her helt tydelig at Stjørdal på dette tidspunkt har gjort seg fortjent til å være fylkets utstillingsarena. Vedlegger også utstillingskomiteen i Stjørdal Bondelag sin beretning for 1948, som viser at det er Stjørdal Bondelag som har tilrettelagt området, bygd ankomstvei, ryddet, opparbeidet og beplantet utstillingsområdet på Øverlands Minde. ( Vedlegg 2).

19 Stjørdal Bondelag har opp igjennom årene brukt store summer for å tilpasse utstillingsområdet på Øverlands Minde slik at det kan fremstå slik det gjør i dag. Av historiske tall kan vi nevne at det i 1952 ble brukt ,- kroner til opprustning av plassen, samt at det på den tid var avtalefestet at overskudd fra arrangement skulle reinvesteres i utstillingsområdet. Av nyere dato kan vi nevne at vi høsten 1996 kostet nytt toppdekke samt høvling av takfall på hele utstillingsområdet til en pris av ,-. I forkant av utstillinga 1996 ble det investert i el.nett på området med en kapasitet på 180KW. Dette til en pris av ,- Alle disse fakta underbygger at Stjørdal Bondelag har i et tidsrom på over 60 år arbeidet med, og lagt ned store ressursser på utstillingsområdet. I den senere tid ser vi at arealet disponibelt til utstillingsformål i området krymper. Stjørdal Bondelag ønsker også i fremtiden å være en leverandør av utstillingsplass for Nord- Trøndelag på Øverlands Minde, og forventer at Stjørdal Kommune behandler denne saken om etablering av kunstgressbane på en slik måte at utstillingsområdets verdi ikke forringes, reduseres eller medfører økte kostnader å benytte for Stjørdal Bondelag. Med hilsen H I Kyllo, led

20

21

22

23 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 27/ Komite plan Formannskapet Kommunestyret Strategisk næringsplan for Værnesregionen Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forslag til Strategisk næringsplan for Værnesregionen legges til grunn for første gangs behandling i Stjørdal kommune. 2. Forslag til endringer beskrevet i saksfremlegget forutsettes innarbeidet i planforslaget. Til formannskap, komiteer, nemnder: Forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen , udatert Til kommunestyret: Forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen , udatert Saksopplysninger Bakgrunn Arbeidet med en strategisk næringsplan er forankret i dokumentet Forslag til mål og strategier for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt i kommunestyret Hvor en av hovedstrategiene er å utvikle regionens ressurser gjennom felles næringspolitikk for økt verdiskaping. Kommunene i Værnesregionen (VR) med unntak av Malvik vedtok i 2009/2010 felles mål og strategier for arbeidet med strategisk næringsplan for Værnesregionen. Malvik kommune tok dokumentet til orientering. En av hovedintensjonene med arbeidet var å avklare samarbeidsform

24 og samordning av næringsutviklingsarbeidet i regionen. I møtet fattet Regionrådet i Værnesregionen følgende vedtak: Det utarbeides felles næringsplan i VR som ett ledd i arbeidet med handlingsprogram for regional utvikling og interessepolitikk. Næringsalliansen i VR (NA - næringsselskap og næringsutviklere i kommunene) engasjeres for å utarbeide planen. Modell i Trondheimsregionen legges til grunn, men omfanget på prosessen tilpasses behovet for de enkelte kommuner i VR. Det gjennomføres drøftinger med Stjørdal Næringsforum om rollen som prosjektleder. Det tilstrebes å gjøre næringsplanen i VR mest mulig operativ med grunnlag i strategidokumentet i VR. NA inviteres til neste møte i RR for å drøfte rammer og opplegg. Planarbeidet har vært gjennomført i fire faser (oppstart status strategi handling). Næringsalliansen i Værnesregionen (NA) har utarbeidet planen med Stjørdal næringsforum som prosjektleder. Det har vært arrangert flere åpne møter og det er underveis blitt informert om arbeidet i mange ulike fora. Underveis i prosessen er det utarbeidet flere grunnlagsdokumenter. Mer informasjon om prosess og dokumenter som er utarbeidet underveis finnes på Elleve kommuner i Trondheimsregionen deriblant Stjørdal, Malvik og Selbu har gjennomført en tilsvarende planprosess som munnet ut i en Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Denne planen ble vedtatt av kommunestyret i Stjørdal kommune og i Trondheimsregionen Dette dokumentet utgjør sammen med andre regionale planer en viktig del av grunnlaget for planarbeidet i Værnesregionen. Næringsalliansen i Værnesregionen overleverte forslag til strategisk næringsplan i møte med regionrådet Regionrådet fattet følgende vedtak: 1. Planforslaget sendes kommunene for behandling. 2. Sekretariatet fremmer felles saksframlegg. 3. Regionrådet samordner innspill fra kommunene og legger frem endelig plan. Med utgangspunkt i felles saksfremlegg har rådmannen valgt å utforme eget saksfremlegg. Fremlagt plandokument Samlet plan består av kort sammendrag av status for Værnesregionen, kort om prosess, forholdet til Trondheimsregionen, oppbygging av strategien, trepartssamarbeidet, fundament for planen, overordnet mål, seks mål med tilhørende delmål, strategier og tiltak. Avslutningsvis sies det noe om vedtak, rullering og forankring. Overordnet mål: Værnesregionens andel av BNP er innen 2020 på samme nivå som landsgjennomsnittet. Det betyr en økning på minst 2,8 mrd (fra 18 20,8 mrd.) Hovedmål: 1. Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på næringsareal 2. Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn 3. Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet 4. Værnesregionen har de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge 5. Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen 6. Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt-Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye

25 Under hvert hovedmål er det foreslått delmål med tilhørende strategier/tiltak, forslag på indikator og hvem som har ansvar for oppfølging. I planen er det gitt tilrådning om organisatorisk videreføring av samhandling og gjennomføring av planintensjonene gjennom etablering av et samarbeid mellom virkemiddelapparatet, næringsliv og forskningsinstitusjoner (Trippel Helix). Videre prosess legger opp til at regionrådet skal behandle innkomne innspill til planen i juni slik at den endelige planen kan vedtas av det sittende kommunestyret. Vurdering Et velfungerende næringsliv er viktig for å øke attraktiviteten som bo- og arbeidsregion. Kommunene i Værnesregionen har i stor grad et felles arbeids-, bolig- og servicemarked som gjør det naturlig å se utviklingen av næringslivet i hele området i sammenheng. Gjennom arbeidet med den strategiske næringsplanen har man nettopp satt fokus på næringsutviklingsarbeidet i hele regionen. Det er avgjørende viktig for måloppnåelsen at planen er forankret i næringslivet. Dette er sikret gjennom at det er næringslivet selv som har utarbeidet forslag til plan. Det vurderes videre positivt at prosessen med utarbeidelse av forslag til strategisk næringsplan har bidratt til å styrke samarbeidet mellom de ulike næringsforeningene i regionen. Det gir et godt utgangspunkt for videre arbeid med oppfølging av planen. Det har vært lagt opp til en relativt åpen og inkluderende prosess fra næringsalliansens side og både næringsliv, politikere og representanter fra kommunenes administrasjon har deltatt i prosessen. For å sikre en god forankring i kommunene mener likevel rådmannen at næringsapparat i den enkelte kommune kunne vært utfordret noe mer gjennom planprosessen. Ikke minst med tanke på at planforslaget legger ansvaret for oppfølgingen av mange tiltak til kommunene. De foreslåtte målene med tilhørende strategier/tiltak samsvarer i stor grad med mål og strategier som er beskrevet i Kommuneplanens samfunnsdel Blant annet er det i samfunnsdelen foreslått at det skal etableres en velfungerende arena for samhandling mellom næringsliv, offentlige myndigheter og forsknings- og utviklingsinstitusjoner. Dette er helt i tråd med forslag til strategier/tiltak under mål 6 i næringsplanen. Rådmannen vurderer dette som et viktig tiltak for å prøve å utnytte den kompetansen som finnes i Værnesregionen/ Trondheimsregionen for å stimulere til økt næringsutvikling. Næringsutviklingsarbeidet i Trondheimsregionen er viktig for Værnesregionen og motsatt. Det er derfor viktig at kommunene i næringsutviklingsarbeidet ser på tvers av regiongrensene. Det er et godt samsvar mellom mål og strategier i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og forslaget til mål og strategier i forslaget til Strategisk næringsplan for Værnesregionen. Samtidig som næringsalliansen har gjort et godt arbeid for å rette fokus mot områder som er spesielt viktig for Værnesregionen. Nedenfor følger noen konkrete endringsforslag til planforslaget som foreligger: 1. Delmål 2.3 Innarbeide prosjekter i NTP i Punkter under strategi/tiltak er: Meråkerbanen og Trønderbanen elektrifiseres og forsterkes Firefelts motorvei fra Steinkjer til Trondheim Veiprosjektet Fra fjord til fjell realiseres

26 Gang og sykkelvei langs de viktigste hovedveiene Det foreslås at disse punktene legges inn som delmål. En strategi for å nå disse målene er å innarbeide prosjektene i nasjonal transportplan gjennom å øve politisk press. Berørte kommuner bør også føres opp som ansvarlige for oppfølging av punktet i samarbeid med Værnesregionen. 2. Delmål 2.4 Det etableres et nytt logistikknutepunkt for Midt-Norge i området Muruvik Hell. Målsettingen om å avklare nytt logistikknutepunkt i Midt-Norge er satt av andre instanser, og denne utredningssaken går sin gang uavhengig av Stjørdal kommunes holdning til saken. Så langt har imidlertid de politiske signalene lokalt vært ensidig negative, når det gjelder etablering av et logistikknutepunkt på Hell. En slik lokalisering vil også få store negative konsekvenser for miljøet og beboerne i området. Dette målet med tilhørende strategier/tiltak tas derfor ut av planforslaget. 3. Delmål 2.6 Bedre kollektivtilbud mellom Stjørdal og de andre sentra i regionen. Det foreslås at det legges til en ny strategi om bedre tilrettelegging for parkering for personbiler i tilknytning til på- og avstigingsplasser for kollektivtransport. 4. Delmål 3.4 Vi samarbeider om etablering og drift av felles trainee ordning. Det foreslås at ordet etablering byttes ut med ordet videreutvikling. Bakgrunnen for dette er at rådmannen mener det vil være riktig å videreutvikle allerede eksisterende trainee ordning (Intro Innherred Trainee) som skissert under strategier/tiltak. 5. Delmål 4.4 At kommunene og næringsliv arbeider for å få flere representanter fra næringslivet i politiske verv. Dersom dette tiltaket skal inngå i planen, må ansvaret for oppfølging ligge hos næringslivet ikke i kommunene som angitt i planforslaget. 6. Delmål 5.4 Værnesregionen spiller en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til bedre miljø. Konkretiser hva som ligger i kompetanseoppbygging under punktet om strategi/tiltak. I det videre arbeidet er det viktig å avklare hvordan det konkrete arbeidet med oppfølging av planen skal skje. I tilknytning til mål 6 er det et forslag om å etablere en nettverksarena med aktører fra næringslivet, representanter fra virkemiddelapparatet og representanter fra forskning og utvikling. Som nevnt ovenfor mener rådmannen dette er et viktig tiltak for å fremme næringsutviklingen i regionen. Samtidig er det viktig at hver enkelt kommune tar en runde i egen organisasjon for å plassere ansvaret for oppfølging av de konkrete tiltakene. For å sikre god måloppnåelse er det viktig at det etableres en arena for næringsarbeidere i kommunene som har ansvar for oppfølging av tiltakene i planen. Næringsalliansen i Værnesregionen vil være en sentral aktør i forbindelse med oppfølging av deler av planen. Finansieringsbehov i forbindelse med oppfølging av planen må også avklares i det videre arbeidet. Avslutningsvis vil rådmannen berømme næringsalliansen i Værnesregionen med Stjørdal næringsforum som prosjektleder, for arbeidet som er gjort så langt. Forslaget til Strategisk næringsplan for Værnesregionen legger et godt grunnlag for videre arbeid med næringsutvikling i regionen.

27 Forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen Utarbeidet av Næringsalliansen for Værnesregionen 1 Værnesregionen, mangfoldig og komplementær med gode utviklingsmuligheter en beskrivelse av Værnesregionen fra gruppearbeid 11. mai 2010

28 Kort sammendrag av de viktigste punktene i status for Værnesregionen Værnesregionen, som omfattes av kommunene Tydal, Selbu og Malvik i Sør-Trøndelag og Meråker, Frosta og Stjørdal i Nord-Trøndelag, er en relativt stor og variert region. Den preges bl.a av at regionsenteret Stjørdal har ca. halvparten av regionens totalt innbyggere. Allsidigheten i næringslivet er størst i Stjørdal som har hele regionen som nedslagsfelt for sin handelsvirksomhet. Det varierte næringslivet er relativt stabilt og det er få konkurser. Landbruket står sterkt i regionen og på Frosta utgjør landbruket og landbruksrelatert virksomhet over halvparten av næringslivet. Reiselivet er et satsingsområde i store deler av regionen og utgjør en betydelig omsetning. Bare i Stjørdal omsettes det for godt over 1 mrd i året, og det er ca hytter i regionen med Selbu som den største hyttekommunen. Av store virksomheter har vi flyplassen med over 1000 sysselsatte, en stor olje, gass og leverandørvirksomhet, store hoteller, en sterk treforedlingsindustri og en betydelig bygge- og anleggsbransje. Totalt er det en verdiskaping i næringslivet i regionen på ca 18 mrd. Det er få offentlige institusjoner utenom den kommunale forvaltning. Veksten er stor i regionen, men den er skjevt fordelt. Mens Stjørdal opplever en befolkningsvekst på nærmere to prosent hvert år, og Malvik noe lavere, har de andre kommunene liten vekst i befolkningen eller nedgang. Totalt for regionen har befolkningsøkningen vært på de siste 10 årene. Det er en betydelig arrangementskompetanse i regionen, både på idrett, festivaler/konserter og kurs/konferanse. Værnesregionen er et knutepunkt med to jernbanelinjer, to Europaveier og riksveg 705, en flyplass og to mindre havner. I tillegg til at Stjørdal er et regionsenter for Værnesregionen, ligger mesteparten av regionen innenfor en reisetid på ca en time fra Trondheim. Stjørdalsregionen (Meråker, Stjørdal, Frosta) plasserer seg på en trettendeplass på NHOs attraktivitetsbarometer for regnet ut en indeks basert på netto flytting, vekst i arbeidsplasser, arbeidsmarkedsintegrasjon, vekst i naboregioner, andel sysselsatte i kafeer, restauranter og puber og boligpris. Værnesregionen scorer over landsgjennomsnittet på en omdømmeundersøkelse som er gjennomført i regionen. Å få befolkningsvekst i alle deler i regionen er en av de store utfordringene som regionen har. Regionen preges for øvrig av ujevn tilgang på kompetent arbeidskraft og kapital, og lav utnytting av nærheten til forsknings og utviklingsmiljøet i Trondheim. Det vises for øvrig til egen statusrapport for regionen. 2

29 Prosessen Denne planen er utarbeidet for de 6 kommunen i det politiske samarbeidsorganet Værnesregionen. De forslag til tiltak som står i planen omhandler tiltak som kommunene i fellesskap skal løse gjennom Værnesregionen eller hver for seg. Planen er utarbeidet av næringsforeningene i de seks kommunene som har bestått av: Meråker Utvikling, Frosta utvikling, Tydal Næringsforening, Selbu Næringsforum, Malvikrådet/Malvik Næringsselskap og Stjørdal Næringsforum, som har vært prosjektleder. Til sammen utgjør disse Næringsalliansen for Værnesregionen. Prosessen med å lage et forslag til strategisk næringsplan for Værnesregionen har vært en åpen og inkluderende prosess. Deltagelse fra næringslivet har vært prioritert i arbeidet og totalt har de representert over 50% av deltagerne i de åpne møtene. Forholdet til Trondheimsregionen: De to regionene Trondheimsregionen og Værnesregionen griper inn i hverandre ved at både Stjørdal og Malvik kommune er medlemmer i begge regionene. Selbu er ikke medlem av Trondheimsregionen, men har sluttet seg til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Det har derfor vært viktig for oss at de to planen skal styrke hverandre. Det som skjer i Trondheimsregionen er viktig for Værnesregionen og omvendt. I Strategisk Næringsplan for Værnesregionen har vi prøvd å rette fokus mot områder som er viktig for denne regionen og for de enkelte kommunene og foreslått konkrete tiltak. Oppbygging av strategien: Planene har ett overordna mål og seks mål. For hvert av målene er det satt opp delmål og under disse er det vist til strategier /tiltak. Indikatorene skal være en målestokk på om målene er nådd. I tillegg har vi pekt på hvem som bør ha ansvaret for gjennomføringa. Det forslaget til plan som vi legger fram er et resultat av analyser, undersøkelser, intervju og samtaler i tillegg til at mange har vært involvert i prosessen gjennom de ulike fasene i arbeidet. I tillegg har vi etablert et felles fundament for arbeidet i regionen og vi har forslag til gjennomføring av planen. Trepartssamarbeidet (Trippel Helix) Etablering av og bruk av et trepartssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med nyskaping og næringsutvikling. Med erfaring fra arbeidet i Trondheimsregionen foreslår vi at det etableres lignende arenaer for kobling mellom Virkemiddelapparatet - Næringsliv og Forskning og Utvikling også i Værnesregionen. 3

30 Fundament: Gjennom disse punktene ønsker næringsalliansen å presentere hvilket fundament planforslaget til strategisk næringsplan bygger på og som er et bakteppe for de mål, strategier og tiltak vi foreslår 4 De seks kommunene i Værnesregionen har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. Når Værnesregionen opptrer som en felles enhet, med en felles plattform og vilje til å stå samlet styrker det limet i organisasjonen. Hele regionen skal tas i bruk, gjennom samspill blir vi bedre Værnesregionens omdømmebygging er alles ansvar. Dette krever strukturert, kontinuerlig og langsiktig arbeid. En velfungerende offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. Nærheten til kunnskapsmiljøene er en av regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å gjøre oss nytte av dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. Næringsvirksomhet og næringsutvikling er basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene gir muligheter for nye produkter og tjenester. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger. I Værnesregionen oppnår vi resultater gjennom langsiktig forpliktende arbeid.

31 Forslag til mål strategier og tiltak for SNP Værnesregionen OVERORDNA MÅL: Værnesregionens andel av BNP er innen 2020 på samme nivå som landsgjennomsnittet. Det betyr en økning på minst 2,8 mrd (fra 18 20,8 mrd). Værnesregionen har i dag en verdiskaping på ca 18 mrd. Hvis regionen hadde ligget på gjennomsnittet for Norge, ville tallet vært 20,8 mrd. Ettersom vi antar at resten av landet også vil øke sin verdiskaping må vi øke med minst 2,8 mrd (målt i 2011 kroner). Forslag til indikatorer: - Vekst i sysselsetting: sysselsatte innen 2020 (+3.000) - Vekst i befolkningen i alle kommuner - en befolkningsvekst i regionen på 12% innen 2020, med vekst i alle deler av regionen (SSB 9,7%) - Vekst i skatteinngang; 15% vekst i kommunenes skatteinngang innen

32 DE ULIKE MÅLOMRÅDENE: 1. Mål: Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på næringsareal. 2. Mål: Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn 3. Mål: Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet 4. Mål: Værnesregionen har de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge 5. Mål: Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen 6. Mål: Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt- Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye For at regionen skal oppleves som attraktiv for utvikling og nyetablering er det et vesentlig forutsetning at målene fra 1 5 er oppfylt. Økt attraktivitet kan måles gjennom nyetableringer, økning av arbeidsplasser og framgang på nærings- og attraktivitetsbarometret 6

33 1. Mål: Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på næringsareal Tilgangen på regulert næringsareareal som gjør det enkelt for bedrifter å etablere seg er et viktig fortrinn for regionen. To av kommunene i Værnesregionen deltar i IKAP for Trondheimsregionen og alle kommunene bør knytter sine planer opp mot den eksisterende plan slik at hele området framstår som en enhet. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 1.1 Tilgang på attraktivt næringsareal er et konkurransefortrinn for Værnesregionen De kommunale arealplanene innarbeides i IKAP for Trondheimsregionen. Planen er vedtatt Kommunene 1.2 Værnesregionen har til enhver tid minst da ferdig regulert næringsareal, derav til enhver tid, 1500 da byggeklart næringsareal. Kommunene sikrer attraktivt areal Rask behandling av reguleringsforslag på linje med andre regioner At kommunene har til enhver tid et bredt tilbud av tomter som dekker næringslivets ulike behov Henvise til IKAP Kommunene 7

34 2. Mål: Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn Med infrastruktur tenker vi på kommunikasjon med kraft, fly, veg, bane, båt, og fiberoptisk kommunikasjon. Dårlig utviklet infrastruktur er et hinder for vekst. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 2.1 Værnesregionen har tilstrekkelig tilgang Kraftlinja Ørskog Fardal ferdigstilles på kraft til en pris lik eller lavere enn Regional Konsesjonsbehandling av Kraftprisen ikke er til hinder for etablering og drift. Værnesregionen landet for øvrig fornybare energikilder 420 kv kraftlinje Namsos Trondheim 2.2 Vi har et velfungerende luftfartstilbud for utviklingen av næringslivet i regionen Støtter tiltakene i Luftfartsforum. Avinor må sikres nødvendige vekstmuligheter Nytt basefly på Værnes fra million utenlandspassasjerer innen 2015 LuftfartsForum 2.3 Innarbeide prosjekter i NTP i Det etableres et nytt logistikknutepunkt for Midt-Norge i området Muruvik - Hell 2.5 Hele regionen har tilgang på fiberoptisk kommunikasjon 2.6 Bedre kollektivtilbud mellom Stjørdal og de andre sentra i regionen Meråkerbanen og Trønderbanen elektrifiseres og forsterkes Firefelts motorvei fra Steinkjer til Trondheim Vegprosjektet Fra fjord til fjell realiseres Gang og sykkelveg langs de viktigste hovedveiene Rask utbygging gjennom bruk av offentlig og privat samarbeid (OPS) Samlet politisk press for vedtak om etablering av logistikknutepunktet Følge opp lokale initiativ Utfordrer tilbyderne til utbygging Flere avganger og bedre rutetilbud Tiltakene gjennomført i perioden Politiske vedtak om lokalisering av logistikknutepunkt Tilgang på fiberoptisk kommunikasjon ikke hinder for etablering 25 % økning i antall avganger i et samlet kollektivtilbud Værnesregionen Værnesregionen Værnesregionen i samarb. med fylker og andre kommuner Fylkeskommunene 8

35 3. Mål: Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet I framtida vil tilgangen på kvalifisert arbeidskraft kunne bli en knapphetsfaktor. Både offentlig og privat sektor ser utfordringene med å få kvalifisert arbeidskraft. I enkelte deler av regionen og enkelte sektorer er dette i dag et hinder for utvikling og vekst. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 3.1 Vi har et læringsmiljø i skoleverket som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. Følger opp tiltakene i Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag Redusere frafall med 50% Skoleeiere 3.2 Regionen scorer over landssnittet i realfagene Kommunen og Fylkeskommunen utarbeider og implementerer planer for hvordan strategien skal nås Alle kommuner er over gjennomsnittet i landet Skoleeiere 3.3 Arbeidskraftsbehovene i offentlig og privat virksomhet ligger til grunn for etablering av tilbud på videregående og høyskolenivå Etablerer faste møteplasser mellom næringsliv offentlige virksomheter og skole Bedre samsvar mellom arbeidskraftbehov og utdanningstilbud Skoleeierne i samarbeid med næringslivet 3.4 Vi samarbeider om etablering og drift av felles trainee ordning 3.5 Vi øker antall lærlingeplasser ved bedrifter og offentlige virksomheter Bygger ut Intro Innherreds traineeordning til å omfatte Værnesregionen Stimulerer næringslivet til å tilby flere plasser. Økt godkjenning av lærlingebedrifter Vurdere lokale tverrfaglige opplæringskontor Traineer i alle kommuner Dobling i antall lærlingeplasser Intro Innherred i samarbeid med Værnesregionen Opplæringskontorene 9

36 4. Mål: Værnesregionen har de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge Regionens politikere fatter vedtak som er viktige for næringsutviklinga i regionen. Det er viktig at disse vedtakene er godt forankret i næringslivet. God kommunikasjon mellom det politiske miljøet og næringslivet blir viktig. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 4.1 At alle næringssaker som tas opp til politisk behandling relateres til Strategisk Næringsplan Vedta strategisk næringsplan Antall saker behandlet, som er relatert til Næringsplanen Kommunene 4.2 Værnesregionen har en felles arena for næringsliv og politikere Det etableres en arena og gjennomføres minst ett møte i året Arenaen etablert Økt næringslivskunnskap blant politikerne Værnesregionen og Næringslivet 4.3 At alle politikere gjennomfører minst ett bedriftsbesøk hvert år Etableres som en fast ordning Besøk gjennomført Kommunene 4.4 At kommunene og næringsliv arbeider for å få flere representanter fra næringslivet i politiske verv Evaluerer organiseringen av det politiske arbeidet med tanke på om det er tilpasset deltagelse fra næringsliv. Økt representasjon fra næringslivet Kommunene 10

37 5. Mål: Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen All næringsvirksomhet og næringsutvikling er basert på bærekraftig miljø. Miljøhensyn kan medføre begrensninger, men vil også gi klare fortrinn og muligheter for ny virksomhet og utvikling. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 5.1 Miljøsertifisering er et En faglig støttetjeneste for miljøgodkjenning konkurransefortrinn for mindre bedrifter 50 % økning i antall miljøsertifiserte bedrifter innen Miljøfyrtårn, ISO og Svanemerking innen 2020 Kommunene i samarbeid med næringslivet 5.2 Det legges til rette for og stimuleres til utvikling av fornybare energikilder Rask saksbehandling i utbyggingssaker Regional/lokal konsesjonsbehandling Økt kraftproduksjon i regionen Kommunene 5.3 Værnesregionen spiller en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til et bedre miljø. Kompetanse-oppbygging Etablering av nye bedrifter Værnesregionen Kommunene Næringslivet 5.4 Arbeid i regionen skal ha fokus energiog miljø Det utarbeides en regional energi- og miljøplan Regionen har en felles plan Værnesregionen 11