Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Silje Meslo Lien / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. «REFDATO» «REF» SalMar Farming AS 7266 KVERVA og Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Ruggstein - oversendelse av midlertidig tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven tonn - SalMar Farming AS -Frøya kommune Fylkesmannen har besluttet å gi midlertidig tillatelse etter forurensningsloven til SalMar Farming AS på akvakulturlokaliteten Ruggstein i Frøya kommune. Tillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra SalMar Farming AS, datert som var komplett , oversendt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til behandling Informasjon om vedtak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt SalMar Farming AS midlertidig utslippstillatelse for en maksimalt tillatt lokalitetsbiomasse på tonn på ny lokalitet Ruggstein i Frøya kommune. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Merk også at vedleggene til tillatelsen er en del av de juridiske kravene til bedriften. Tillatelsen er ikke gyldig før Sør-Trøndelag fylkeskommune har gitt endelig tillatelse etter akvakulturloven. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 4-6 og evt. 12, og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 henhold til akvakulturloven er delvis uavhengig av tillatelsen og blir gitt i eget brev. Saksframstilling Bedriften søker om å etablere et nytt anlegg for matfisk av laks, ørret og regnbueørret med en maksimalt tillatt lokalitetsbiomasse (MTB) på tonn. Planavklaring, kommunal behandling og merknader I følge kommunens behandling av saken ligger den omsøkte lokaliteten i et område som er avsatt til FFNFA-område (fiske-, ferdsel-, natur-, friluftsliv- og akvakulturområde) i kommuneplanens arealdel. Det kom ikke inn noen merknader i saken i forbindelse med offentlig ettersyn. Søknaden ble behandlet av Frøya kommune etter delegert myndighet fra Hovedutvalg for forvaltning. Kommunen tilrådde at søknaden ble innvilget. Kunnskap om resipienten Produksjon av matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytingsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. Resultat fra B-undersøkelser Det ble tatt B-undersøkelse på lokaliteten med rapportdato Undersøkelsen er en 0-undersøkelse, da det enda ikke har vært produksjon på lokaliteten. Det ble tatt 13 grabbskudd på 12 stasjoner. Sedimentet bestod for det meste av skjellsand med innslag av varierende mengder sand. Fauna: det ble registrert bunngravende børstemark ved 11 av 12 prøvestasjoner. det var innslag av andre arter på fire av 12 stasjoner. Kjemiske målinger: De kjemiske målingene fikk samlet tilstand 1. Sensoriske vurderinger: Ingen stasjoner hadde sedimenter med lukt eller misfarging, slam eller tilstedeværelse av gass. Samlet fikk de sensoriske vurderingene tilstand 1. Miljø/Bæreevne: Denne forundersøkelsen viste at det er gode miljøforhold i området rundt det planlagte anlegget. Lokaliteten som helhet fikk tilstand 1, svært god.

3 3 Resultat fra C-undersøkelsen til forundersøkelse Det ble i forbindelse med forundersøkelsene til lokaliteten foretatt en MOM C- undersøkelse i 2016 med rapportdato Det ble tatt prøver fra fire stasjoner. RUG-1 ble lagt på 57 meters dyp, inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområdet, i den delen av anlegget som antas vil ha størst belastning basert på topografi, strømforhold og anleggsplassering. Sedimentet bestod av skjellsand/sand. Sedimentet hadde naturlig farge og var uten lukt. RUG-2 representerer overgangssonen og ble lagt på 70 meters dyp ca. 295 meter sør for anlegget. Sedimentet bestod av skjellsand/sand. Sedimentet hadde naturlig farge og var uten lukt. RUG-3 ble plassert i området som forventes å være i ytterkant av overgangssonen på 39 meters dyp, omtrent 375 meter vest fra planlagt rammeplassering. Sedimentet bestod av skjellsand/sand. Sedimentet hadde naturlig farge og var uten lukt. RUG-4 representerte fremtidig overgangssone og ble plassert på 42 meters dyp 410 meter nordøst for anlegget. Sedimentet bestod av skjellsand/sand. Sedimentet hadde naturlig farge og var uten lukt. Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten til like over bunnen ved RUG-2. Målingene viste som forventet ut i fra årstiden en svak lagdeling av vannmassene med et lettere, varmere vannlag de øverste meterne og et gradvis tyngre, kaldere vannlag ned til bunnen. Høye verdier for oksygeninnhold og konsentrasjon gjør at stasjonen klassifiseres med tilstandsklasse I «svært god». Bunndyrsanalyser RUG-1: Det ble funnet 836 individer fordelt på 79 arter. Den mest tallrike arten var den forurensningsindikerende fåbørstemarken Oligochaeta med 13 %, mens den forurensningsnøytrale flerbørstemarken Jasmineria caudata utgjorde 12 %. Den økologiske kvalitetsratioen klassifiserte til tilstandklasse II «God», nær grensen til tilstandklasse I, «Svært god». RUG-2: Det ble funnet 599 individer fordelt på 66 arter. Den mest tallrike arten var den forurensningssensitive flerbørstemarken Aonides paucibranchiata med 11 %, mens den forurensningsindikerende fåbørstemarken Oligochatea utgjorde 10 %. Den økologiske kvalitetsratioen klassifiserte til tilstandklasse II «God», nær grensen til tilstandklasse I, «Svært god».. RUG-3: Det ble funnet 663 individer fordelt på 86 arter. Den mest tallrike arten var den forurensningsnøytrale flerbørstemarken Jasmineria caudata med 14 %, mens den forurensningssensitive flerbørstemarken Aonides paucibranchiata utgjorde 13 %. Den økologiske kvalitetsratioen klassifiserte til tilstandklasse II «God», nær grensen til tilstandklasse I, «Svært god»..

4 4 RUG-4: Det ble funnet 1642 individer fordelt på 90 arter. Den mest tallrike arten var den forurensningssensitive flerbørstemarken hydroides norvegicus med 26 %, mens den forurensningssensitive leddsneglen Leprochiton asellus utgjorde 7 %. Den økologiske kvalitetsratioen klassifiserte til tilstandklasse II «God», nær grensen til tilstandklasse I, «Svært god».. Kjemisk analyse Samtlige prøvestasjoner fikk tilstandsklasse II; «God» for TOC, foruten RUG-4 som fikk tilstandsklasse I «Svært god». Nivået av sink og kobber ga tilstandsklasse I på alle stasjoner. Strømundersøkelser Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 5, 15, 50 og 67 meters dyp ble foretatt i perioden for 5 og 15 meters dyp og for 50 og 67 meters dyp med henholdsvis Aandreaa punkt måler og Nortek doppler profiler. Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp ble beregnet til 12,6 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 43,6 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 0,9 %. Neuman parameter lå på 0,33 med fremherskende retning mot nordøst og sørvest. Gjennomsnittlig strømhastighet på 15 meters dyp ble beregnet til 12,9 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 43 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 0,5 %. Neuman parameter lå på 0,27 og hadde hovedkomponenter mot både sørvest og nordøst. Gjennomsnittlig strømhastighet på 50 meters dyp ble beregnet til 5,4 cm/sek med maksimal strømhastighet på 18,3 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 3,3 %. Neuman parameter lå på 0,05 og var lite ensrettet, men med hovedkomponenter mot nordvest og sørøst. Gjennomsnittlig strømhastighet på 67 meters dyp ble beregnet til 3,4 cm/sek med maksimal strømhastighet på 15,8 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 7,9 %. Neuman parameter lå på 0,32 og hadde hovedkomponenter mot vest. Fylkesmannens vurdering Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand.

5 5 Vannforskriftens 12 gir åpning for ny aktivitet eller nye inngrep som likevel i en liten grad kan påvirke tilstanden i resipienten negativt. Det kan tillates forringelse fra svært god til god økologisk tilstand forutsatt av visse vilkår er oppfylt. Lokaliteten ligger i vannforekomsten Frøyahavet- ytre (NO C). I følge databasen Vann-nett er vannforekomsten betegnet som åpen eksponert kyst. Den økologiske tilstanden er foreløpig vurdert til god men med udefinert kjemisk tilstand. Virksomheten det her søkes om tillatelse for er vurdert til ikke å komme innunder unntaksbestemmelsene i vannforskriftens 12. Fylkesmannen vurderer det slik at tiltaket er av en slik art at det er mulig å rense eventuelt utslipp slik at bestemmelsen i 4 i vannforskriften kan overholdes, og målene i forvaltningsplanen kan oppnås. Hvis det viser seg at driften påvirker vannforekomsten negativt, må det gjøres utslippsreduserende tiltak for å redusere påvirkningen. Vurdering opp mot naturmangfoldloven I følge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Nedenfor følger en vurdering av tiltaket og mulige effekter på biologisk mangfold i området. 8 kunnskapsgrunnlaget Anlegget er i et område der det er registrert en større viktig tareskog bestående av hovedsakelig stortare. I februar 2016 kom en rapport fra Havforskningsinstituttet med kunnskapsstatus om effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Mulige effekter på tareforekomster er spesielt nevnt i denne. I følge rapporten har forsøk vist at næringssalter som nitrogen, i form av ammonium, kan stimulere vekst av hurtigvoksende opportunistiske påvekstarter på tareplantene. Et dekke av slike arter på bladet, særlig om sommerhalvåret, kan redusere lys og næringstilgang fra tareplantene og føre til lavere vekstrater i vinterhalvåret. Finpartikulært materiale fra anlegget som svever i vannmassene kan, i følge rapporten, ytterligere redusere lystilgangen for tareplaneter. Redusert lystilgang kan redusere voksedypet til stortareplanter, som normalt vokser ned til meter på norskekysten. Rapporten viser også til at lang tids eksponering for overgjødsling kan føre til at tareskogen blir erstattet med opportunistiske arter, og sedimenteringen av partikulært materiale på bunnen kan også forhindre nye tareplanter i å vokse opp. Stortareskog finnes imidlertid hovedsakelig på eksponerte hardbunnslokaliteter der det normalt samles lite sedimenter på bunn.

6 6 Det finnes i følge rapporten i dag ingen kjente studier av effekter på tareskog av lusemidler. I følge rapporten etablerer både sukkertare og stortare seg raskt igjen hvis de blir utsatt for negative miljøpåvirkninger, men det kan ta 4-8 år før stortareskog er fullstendig rehabilitert. Samtidig blir det vist til at tilstanden i tareskog kan overvåkes ved hjelp av videotransekt der man registrerer dekningen av tareplanter og også kan estimere mengden av påvekst på tareplantene. Anlegget ligger i et område der det er registrert en svært viktig, større kamskjellforekomst. Store kamskjellforekomster representerer en naturtype med sterk kobling mellom miljøet i vannsøylen og produksjon på bunnen. Forekomstene av stort kamskjell er hardt beskattet og er derfor viktig å forvalte riktig. Denne naturtypen er også omtalt i rapporten fra Havforskningsinstituttet. De viser her til at det ikke finnes informasjon om i hvilken grad naturlige forekomster av stort kamskjell påvirkes av utslipp av oppdrettsanlegg. Det er derfor stor kunnskapsmangel på hvilke effekter akvakultur kan ha på kamskjellforekomsten, men forskning viser at kamskjellarver er sårbare for endringer i vannkvaliteten. Anlegget er plassert i det kartlagte friluftsområde Kya-Fjølværet. Området er i følge Naturbasen et skjærgårdsområde med muligheter for dykking, padling, bærplukking, skarvjakt, havørnsafari, bruk av småbåter, fiske, lete rak, eggsanking og seljakt. Da det ikke har kommet inn merknader i forbindelse med offentlig ettersyn, antar Fylkesmannen at bruken av området er noe begrenset. 9 føre-var-prinsippet Den generelle kunnskapen om hvordan de ulike naturtypene kan påvirkes av forurensning fra oppdrettsvirksomhet er begrenset. Vi er usikre på effektene med tanke på at tareskogene og kamskjellforekomsten. Trøndelagsfylkene sammen med Nordland har de største kamskjellbestandene og det er viktig at vi tar vare på dem. Vi er også usikre på effektene av så mange anlegg innenfor et mindre område. Fylkesmannen har på bakgrunn av dette lagt vekt på føre-var-prinsippet og gir bare midlertidig tillatelse til tiltaket. Det er også satt krav til overvåking av bunnfaunaen, ved oppfølgende C-undersøkelser etter NS Med bakgrunn i at den samlede belastningen og usikkerheten på hvilke konsekvenser dette har, vil fylkesmannen i eget brev sette krav om at SalMar Farming AS og andre bedrifter gjennomfører en fellesundersøkelse av akvakulturlokaliteter i områder med kamskjellforekomster. Hvis det ut i fra disse undersøkelsene eller andre undersøkelser viser seg at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen av området. Det vil også være viktig å ta hensyn til kamskjellforekomsten, spesielt med tanke på bruk av kjemikalier (inkl. midler mot lakselus), jf. substitusjonsplikten og aktsomhetsplikten i produktkontrolloven 3 og 3a. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning I en vurdering av den samlede belastningen skal det legges vekt på om det er andre tiltak som påvirker de aktuelle områdene/resipientene.

7 7 Det eksisterer lite kunnskap om økosystemeffekter av store oppdrettsanlegg eller det å legge mange oppdrettsanlegg innenfor et begrenset område. Den samlede belastningen på området er stor. Innenfor en radius på 4 kilometer ligger akvakulturanleggene Ørnøya 1 og 2, Rataren 1 og 2, Olausskjæret og Tennøya. Etter en gjennomgang av antallet akvakulturlokaliteter plassert innenfor naturtypen større kamskjellforekomster har fylkesmannen sett at den samlede belastningen er stor. Vi er usikre på hvilke konsekvenser dette har for naturtypen. Vi er usikre på om det å plassere mange akvakulturanlegg innenfor noen få kilometers omkrets har andre økosystemeffekter. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Hvis det viser seg at belastningen fra driften blir for stor, må bedriften ta kostnadene med forbedringstiltak. 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gis de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i søknaden, rapportene fra strømmålingene, MOM-B og C- undersøkelsene finner Fylkesmannen at vi kan gi midlertidig utslippstillatelse, frem til , for omsøkte biomasse. Det er likevel bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet og at vannforekomsten forblir i god tilstand. Fylkesmannen betrakter innsendte C-undersøkelse som en forundersøkelse, og det settes vilkår om at en fullstendig C-undersøkelse med 6 prøvetakingsstasjoner i henhold til NS 9410:2016 gjennomføres etter første generasjon. Før oppstart av anlegget skal det etableres en referansestasjon som en del av forundersøkelsen. Referansestasjonen skal ikke inngå i den regulære overvåkningen. Referansestasjonen skal plasseres minst 1 km fra anlegget i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Hvis det ut fra oppfølgende B- og C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipientundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området.

8 8 Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 3. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Bedriften kommer til å bli pålagt felles Vil bli gitt i eget brev. 7.2 undersøkelser av effekter på de større kamskjellforekomstene. Etablering og prøvetaking fra Før oppstart av 7.2 referansestasjon etter NS 9410 anlegget Oppfølgende C-undersøkelse i samsvar med I tråd med frekvens 7.2 NS 9410 skissert i NS 9410 Innsending av rapport fra oppfølgende C- undersøkelser etter NS Fortløpende, og senest innen i 7.2 og 7.3 Registrering av data fra overvåking og resipientundersøkelser i databasen Vannmiljø undersøkelsesåret Fortløpende og senest innen i undersøkelsesåret. 7.3 Generelle forutsetninger for tillatelsen og informasjon om regelverk Regelverk I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi nettstedet Endringer eller tilbakekalling av tillatelsen Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Tvangsmulkt og straff Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart.

9 9 Ved avvik fra tillatelsen eller forurensningsloven kan Fylkesmannen gi pålegg om igangsetting av tiltak for å rette opp avvik, jf forurensningsloven 7, siste ledd. Dersom pålegget ikke blir fulgt opp, kan Fylkesmannen fatte vedtak om tvangsmulkt til staten, jf. 73, eller sørge for igangsetting av tiltak, jf. 74. Erstatningsansvar At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan, etter anmodning eller av eget tiltak, beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) Ass. miljøverndirektør Silje Meslo Lien rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for SalMar Farming AS på lokaliteten Ruggstein Kopi: Frøya kommune Postboks Sistranda Mattilsynet - Felles postmottak Postboks BRUMUNDDAL

10 10 Fiskeridirektoratet region Midt Trondheim Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen