Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Monica Ekli / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Salmar Farming AS 7266 KVERVA og Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Rataren II - oversendelse av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven på endret areal tonn SalMar Farming AS Frøya kommune Fylkesmannen har besluttet å gi tillatelse etter forurensningsloven til SalMar Farming AS på akvakulturlokaliteten Rataren II på endret anleggsplassering i Frøya kommune. Tillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra SalMar Farming AS, datert , oversendt fra Sør- Trøndelag fylkeskommune til orientering og til behandling Informasjon om vedtak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt SalMar Farming AS utslippstillatelse for en maksimalt tillatt lokalitetsbiomasse på tonn på endret lokalitet Rataren II i Frøya kommune. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16, og endret i medhold av 18. Merk også at vedleggene til tillatelsen er en del av de juridiske kravene til bedriften. Tillatelsen er ikke gyldig før Sør-Trøndelag fylkeskommune har gitt endelig tillatelse etter akvakulturloven. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 4-6 og evt. 12, og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven er delvis uavhengig av tillatelsen og blir gitt i eget brev. Saksframstilling SalMar Farming AS søker om å endre anleggsplasseringen og øke arealet på anlegget ved Rataren II. Det er ikke søkt om å øke maksimalt tillatt lokalitetsbiomasse (MTB) på lokaliteten, som er på tonn. Bedriften har skissert en forventet produksjon på 5000 tonn per utsett og et forventet fôrforbruk på tonn per utsett. Planavklaring, kommunal behandling og merknader I følge kommunens behandling av saken ligger den omsøkte lokaliteten plassert i et flerbruksområde i sjø (FFNAF) i kommuneplanens arealdel for Frøya. Det kom ikke inn noen merknader i forbindelse med offentlig ettersyn i kommunen fra Søknaden ble behandlet av Frøya kommune i delegert vedtak Frøya kommune tilrådde at Salmar Farming AS får tillatelse til arealutvidelse på lokaliteten Rataren II som omsøkt. Kunnskap om resipienten Produksjon av matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytingsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. Resultat fra B-undersøkelser Det har blitt utført en B-undersøkelser (rapport nr. B-M-16125, Åkerblå AS). I følge rapporten ble undersøkelsen tatt på maks biomasse. Biomassen ved undersøkelsestidspunktet var på ca tonn og utfôret mengde var på tonn. Rapporten informerer om at Rataren II ligger øst for Humlingsværet i Frøya kommune i et område med flere holmer og skjær. Lokaliteten har en ramme med 8 bur og 8 bur har vært i bruk under produksjonen. Prøvepunktene ble tatt ved hver av de 8 merdene som har vært i bruk, til sammen 17 prøvestasjoner. Merdene har en omkrets på 157 meter. Sedimentet bestod i hovedsak av sand og skjellsand. Det var hardbunn på tre stasjoner.

3 3 Det ble registrert bunngravende børstemark på 16 av 17 stasjoner. På alle disse var det relativt mange individer, noe som tyder på at marken har tilgang på ekstra organisk materiale fra oppdrettsvirksomheten. De kjemiske målingene viste verdier tilnærmet naturlige verdier. Seks stasjoner hadde sediment med noe lukt og/eller mykere konsistens. Lokaliteten som helhet fikk tilstand 1, beste tilstand, med indeks 0,49. Ved forrige undersøkelse var indeksen noe lavere (0,33). Det var også lagt ved oversikt over tilstanden ved ulike B-undersøkelser over tid. Disse viser at lokaliteten siden 2010 har blitt vurdert til tilstand 1, beste tilstand. Resultat fra C-undersøkelsen Det ble foretatt en felles C-undersøkelse etter NS 9410:2007 ved lokaliteten Rataren I og Rataren II (Rapport nr. MCR-M-7515-Rataren I og II-0815, Havbrukstjenesten AS). I følge rapporten er bunnen under anlegget kupert og det er grunne områder rundt anleggene. Dybden under rammefortøyningen varierer fra 27 til 49 meter. Rapporten viser til at det er sterk strøm i området og at hovedstrømmen går mot nord, nordøst. Rapporten viser også at C-undersøkelsen fra 2015 ble tatt på et tidspunkt med lavt fôrforbruk. Det ble tatt prøver fra tre stasjoner; en ved anlegget (Rat 1), en i overgangssonen (Rat 2) og en fjernstasjon (Rat 3). Ved Rat 1 og Rat 2 ble ikke grabbhuggene foretatt akkreditert grunnet lavt volum. Ved Rat 1 ble det registrert noe forhøyede fosfornivåer og TOC-nivåer (tilstand III, «moderat») som kan knyttes til oppdrettsvirksomhet. Ved Rat 2 og Rat 3 fikk alle målte parametere tilstandsklassen II eller bedre. Hyppigst forekommende art ved stasjonen Rat 1 var den forurensningstolerante flerbørstemarken Capitella capitata (ca. 17,8 % av det totale individtallet). Dette indikerer at bunnen er noe påvirket av driften ved anlegget. Bunnfaunaen på Rat 1 og Rat 2 ble i 2015 klassifisert med miljøtilstand 1, «meget god», mens Rat 3 ble klassifisert i tilstand «god». Sammenligning av undersøkelser i 2011 og 2015 En sammenligning av C-undersøkelsene i 2011 og 2015 viser at området totalt sett har blitt noe påvirket av oppdrettsvirksomheten fra 2011 til Mengden TOC og fosfor i sedimentet viser en moderat økning som sannsynligvis skyldes oppdrettsaktiviteten. Sink- og kobbermengdene i sedimentet indikerer uendrede og gode forhold. Det var ikke endring i tilstandsklassifisering av bunnfauna, men det ble observert noe endring i artssammensetning. Verdiene for oksygen viser i følge rapporten normal mengde oksygen for ikke påvirkede områder med normalt god vannutskifting. Strømundersøkelser Strømmålinger på 5 meter (nord og sør) og 15 meters dyp, samt ved bunnen ble foretatt fra av Havbrukstjenesten AS. Målingene ble gjennomført med en strømmåler av typen SD 6000, som er en rotormåler.

4 4 Dyp Gjennomsnitt (cm/sek) Maksimum strømhastighet (cm/sek) Andel strømstille (0-1 cm/sek) i % Vannutskifting m 3 /m 2 pr. døgn Neuman parameter 5 m (nord) 11,7 36,8 1, ,910 5 m (sør) 17,0 68,4 6, , m 10,5 36,2 5, ,198 Bunn 8,1 29,4 15, ,372 Det ble antatt at Neumannparameteren på 5 m dyp (nord) var feil. Strømmålingene viser at strømmen er sterkt påvirket av månefasene og at det var sterkest strøm sør i anlegget. En utfordring er at man til tider har sterke strømstopper. Fylkesmannens vurdering Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriften 12 gir åpning for ny aktivitet eller nye inngrep som likevel i en liten grad kan påvirke tilstanden i resipienten negativt. Det kan tillates forringelse fra svært god til god økologisk tilstand forutsatt av visse vilkår er oppfylt. Virksomheten det her søkes om tillatelse for er vurdert til ikke å komme innunder unntaksbestemmelsene i vannforskriften 12. Fylkesmannen vurderer det slik at tiltaket er av en slik art at det er mulig å minimere utslippene slik at bestemmelsen i 4 i vannforskriften kan overholdes, og målene i forvaltningsplanen kan oppnås. Lokaliteten ligger i vannforekomsten Sulfjorden ( C). I følge databasen Vann-Nett er vannforekomsten betegnet som åpen eksponert kyst. Den økologiske og den kjemiske tilstanden er foreløpig udefinert. Vannforekomsten vurderes likevel til ikke å ha noen risiko for ikke å nå miljømålene innen Hvis det viser seg at driften påvirker vannforekomsten negativt, må det imidlertid gjøres utslippsreduserende tiltak for å redusere påvirkningen. Vurdering opp mot naturmangfoldloven I følge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Nedenfor følger en vurdering av tiltaket og mulige effekter på biologisk mangfold i området. 8 kunnskapsgrunnlaget Anlegget ligger inne i et område registrert med svært viktige forekomster av skjellsand og større kamskjellforekomster, samt viktige større tareforekomster i følge Naturbase ( Registrering av kamskjellforekomstene ser ut til å ha blitt lagt inn i Naturbase i 2016.

5 5 Rapport fra Havforskningen nr omhandler «Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitater og arter». I følge denne rapporten er Norge et av få land som har store skjellsandforekomster, og vi har dermed et spesielt ansvar for å forvalte dem riktig. Skjellsand har bl.a. en økologisk funksjon som habitat for kamskjell. I følge rapporten har vi liten kunnskap om hvordan matfiskanlegg påvirker skjellsandområder, og dermed kamskjellforekomster. En gjennomgang av skjellsandområdene som er kartlagt viser at det finnes flest matfiskanlegg i skjellsandforekomster i Lofoten, på Vikna, rundt Hitra og Frøya og et mindre antall anlegg i ytre del av Hordaland og Rogaland. Siden det ikke er søkt om noen økt produksjon, forventer Fylkesmannen at endringen ikke vil forverre påvirkningen på de kartlagte skjellsand-, kamskjell- og tareskogsforekomstene. Når man nå er oppmerksom på kamskjellforekomstene, så vil det likevel være viktig å ta hensyn til disse, spesielt med tanke på bruk av kjemikalier, inkludert midler mot lakselus. 9 føre-var-prinsippet Området inneholder viktig naturmangfold. Med bakgrunn i at det kun er søkt om økt areal og ingen økning i biomasse, har Fylkesmannen ikke tillagt føre-var-prinsippet avgjørende vekt. Det vil likevel være viktig å ta hensyn til kamskjellforekomstene, spesielt med tanke på bruk av kjemikalier (inkl. midler mot lakselus), jf. også substitusjonsplikten og aktsomhetsplikten i produktkontrolloven 3 og 3a. Av hensyn til naturmangfoldet generelt ønsker Fylkesmannen uansett å følge opp effektene av anlegget. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Det ligger sju godkjente matfisklokaliteter innenfor en radius på 5 km fra lokaliteten. Rataren I ligger ca. 300 m mot sørvest. Ørnøya I og II ligger ca. 4,2 km mot sørvest. Tennøya ligger ca. 4,8 km mot nordvest, Valøyan ligger ca. 5 km mot nordvest. Lyngvær ligger ca. 3,7 km mot nordøst og Langøya/Kvaløya ligger ca. 4,6 km mot øst. Siden det ikke er søkt om noen økning i biomasseproduksjonen, samt at resipientforholdene er antatt å bli bedre pga. større spredning av organisk avfall med utvidingen av anlegget, kan ikke Fylkesmannen se at det skal bli noen økning i den samlede belastningen med tanke på forurensning. Vi er usikre på økosystemeffektene av å plassere mange akvakulturanlegg innenfor noen få kilometers omkrets. Med tanke på de viktige kamskjellforekomstene og den relativt høye tettheten av oppdrettsanlegg i dette området, vil bedriftene bli pålagt felles undersøkelser av effekter av driften på kamskjellforekomstene i området. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Hvis det viser seg at belastningen fra driften blir for stor, må bedriften ta kostnadene med forbedringstiltak.

6 6 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gis de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i søknaden, rapportene fra strømmålingene og B-undersøkelsene, finner Fylkesmannen at vi kan gi utslippstillatelse som omsøkt. Det er likevel bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet og at vannforekomsten forblir i god tilstand. Hvis det ut fra oppfølgende B- og C-undersøkelser etter NS 9410 (eller nyere standard) eller andre resipientundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 3. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Bedriften kommer til å bli pålagt felles Vil bli gitt i eget brev. 7.2 undersøkelser av effekter på de større kamskjellforekomstene. Utføre oppfølgende C-undersøkelser i samsvar med NS 9410:2016 (eller nyere standarder) I tråd med frekvens skissert i NS Innsending av rapport fra C-undersøkelser etter NS 9410 til Fylkesmannen Registrering av data fra overvåking og resipientundersøkelser i databasen Vannmiljø Fortløpende, og senest innen i undersøkelsesåret Fortløpende og senest innen i undersøkelsesåret. 7.2 og Generelle forutsetninger for tillatelsen og informasjon om regelverk Regelverk I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter som er hjemlet i disse

7 7 lovene. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi nettstedet Endringer eller tilbakekalling av tillatelsen Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Tvangsmulkt og straff Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Ved avvik fra tillatelsen eller forurensningsloven kan Fylkesmannen gi pålegg om igangsetting av tiltak for å rette opp avvik, jf forurensningsloven 7, siste ledd. Dersom pålegget ikke blir fulgt opp, kan Fylkesmannen fatte vedtak om tvangsmulkt til staten, jf. 73, eller sørge for igangsetting av tiltak, jf. 74. Erstatningsansvar At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan, etter anmodning eller av eget tiltak, beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) Ass. miljøverndirektør Monica Ekli seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

8 8 Vedlegg: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for SalMar Farming AS på lokaliteten Rataren II Kopi m/ vedlegg: Fiskeridirektoratet region Midt Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trondheim Mattilsynet region Midt, avd. Postboks BRUMUNDDAL Trondheim og omland - Felles postmottak Frøya kommune Postboks Sistranda