Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Monica Ekli / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Sør-Trøndelag Fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Gjæsingen Midlertidig utslippstillatelse 5460 tonn Salmar Farming AS Åfjord kommune - akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret Fylkesmannen gir midlertidig utslippstillatelse til Salmar Farming AS for et akvakulturanlegg til matfisk av laks og ørret med en maksimal lokalitetsbiomasse på 5460 tonn på endret lokalitet Gjæsingen i Åfjord kommune. Tillatelsen er gyldig til Fylkesmannen setter krav om at det skal bli utført en resipientundersøkelse ved lokaliteten i samsvar med NS 9410 sine krav til C-undersøkelser før utviding og en oppfølgende C-undersøkelse etter ca. 3 år, jf vilkår for tillatelsen punkt 7.1. Rapport fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen innen og Den oppfølgende C-undersøkelsen skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven. Bakgrunn Fylkesmannen viser til søknad fra Salmar Farming AS, datert , oversendt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Salmar Farming AS søker om utviding av lokalitet Gjæsingen i Åfjord kommune. Det blir søkt om utviding av akvakulturproduksjonen av matfisk av laks og ørret fra en maksimalt tillatt lokalitetsbiomasse (MTB) på tonn til en MTB på tonn. Planavklaring og offentlig høring Tilsynelatende ligger en del av det eksisterende anlegg i et område satt av til NFFF, mens mesteparten av anlegget ligger i et område som er satt av til FFNFA i kommuneplanens arealdel. I følge søknaden skal arealøkningen skje i østlig retning, der det i henhold til kommuneplanens arealdel er tillatt med akvakulturanlegg. I forbindelse med at søknaden ble lagt ut til offentlig ettersyn i kommunen, kom det inn en merknad fra Naturvernforbundet i Rissa. Naturvernforbundet ber om at søknaden frarådes av hensyn til bl.a. dyrevernmessige forhold, sykdommer, lakselus, forurensning, trussel mot villfisk og sjøfugl, friluftsliv og reiselivsnæringen. Kommentarer til merknaden Kommunen har vurdert det slik at merknadene er av generell karakter og at forholdene må avklares nærmere av sentrale myndigheter. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett:

2 Fylkesmannen ser at det blir søkt om et stort anlegg som har potensial for å gi høy belastning på området. Samtidig vurderer forskere det slik at eutrofieringseffekten fra oppdrettsanleggene på kysten enda ikke utgjør noen stor trussel. Når det gjelder effekten på bunndyrssamfunnet, blir det satt ekstra krav om å utføre undersøkelser for å bedre kunnskapen på disse effektene. I tillegg blir det kun gitt midlertidig tillatelse til utviding av MTB på lokaliteten. Kommunens konklusjon Søknaden ble behandlet av Åfjord kommune i sak nr. 2009/4727. Kommunen anbefaler at Salmar Farming AS gis tillatelse til en utvidelse av eksisterende oppdrettsanlegg ved Gjæsingen til 5460 tonn. Begrunnelse: Produksjon av matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytningsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. Det har tidligere vært utført flere MOM B-undersøkelser på lokaliteten. I følge siste rapport fra MOM B-undersøkelse (rapportdato ) har tilstanden variert slik: Prøvedato Tilstand Produksjon Merknader tonn tonn tonn tonn Brakk i 26 mnd. I følge rapport fra MOM-B-undersøkelse på lokaliteten (rapportdato ), varierer dybden under ytterkant av planlagt rammefortøyning fra 38 til 86 meter. I følge rapporten er finkornet sand den mest dominerende bunntypen. Bunngravende mark ble påvist i 2 av 8 prøvestasjoner. Konsulenten har vurdert det slik at det ikke er på grunn av organisk belastning at det ikke ble påvist dyr på flere stasjoner. Det var ingen antyding til organisk opphopning eller lukt av sedimentet og de kjemiske målingene viste ingen unormale verdier. Konsulentens helhetsvurdering er at området har tatt seg helt inn igjen etter brakkleggingsperioden. Lokaliteten har blitt plassert i MOM-B tilstand 1, beste tilstand. Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 5 og 35 meters dyp ble foretatt i perioden Måling av strøm- og vannutskiftingsforholdene ved bunn ble foretatt i perioden Side 2 av 12

3 Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp ble målt til 3,9 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 13,5 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 2,0 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 3370 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter på 5 meters djup lå på 0,231. Gjennomsnittlig strømhastighet på 35 meters dyp ble målt til 3,0 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 6,5 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 1,2 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 2592 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,423. Gjennomsnittlig strømhastighet ved bunnen ble målt til 2,0 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 10,2 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 47,2 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 1728 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,718. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 12 og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven blir gitt i eget brev. Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriften 12 gir åpning for at ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller tilstanden forringes, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Fylkesmannen kan ikke se at søknaden kvalifiserer for unntak etter vannforskriften 12. Vannforekomsten i området er per i dag vurdert til å ha god tilstand. Fylkesmannen forventer at en drift som omsøkt ikke skal forverre tilstanden i kystvannforekomsten. Hvis driften får effekt på tilstanden til vannforekomsten, må det gjøres tiltak for å bedre forholdene. Vurdering opp mot naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget Lokaliteten har ikke en høy gjennomsnittlig strømstyrke, i følge strømmålingsrapporten. På 35 m dyp er det en liten andel av målinger der det ikke blir målt strøm (1,2 %). Samtidig har man lange perioder med strømstille ved bunnen (47,2 % av tida), noe som er uheldig. Ved bunnen Side 3 av 12

4 har man likevel en relativt klar hovedstrømretning, mot sør-sørøst og målinger av maksimal strøm opp mot 10,2 cm/sek. Lokaliteten har tidligere hatt tilstand 3 og 4 med høy produksjon. Etter 26 mnd. brakklegging har man fått tilstand 1. Den omsøkte lokaliteten, med en utviding av arealet kan bedre fordelingen av avfallsstoffer fra anlegget. Samtidig blir det søkt om en relativt stor utviding, som kan gi negative forurensningsmessige effekter. En overvåking av resipienten over en 3-årsperiode med midlertidig høy drift vil kunne gi oss et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere effektene i resipienten. Per i dag er vi ikke kjent med store eutrofieringsproblemer på kysten 9 føre-var-prinsippet Ved å sette vilkår om undersøkelser i utslippstillatelsen, vil man kunne overvåke påvirkningen på sedimentet og dyrelivet på bunnen i området. Hvis undersøkelser viser at aktiviteten gir uakseptabel belastning på resipienten, vil Fylkesmannen kunne stille strengere krav evt. inndra tillatelsen. I dette tilfellet vil tillatelsen kun være midlertidig av hensyn til de forurensningsmessige effektene anlegget kan gi. Fylkesmannen kan ikke se at aktiviteten vil gi irreversible negative forurensningsmessige effekter. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Siden lokaliteten ligger langt ut mot kysten, bør oksygentilgangen være god, og vi vurderer foreløpig den samlede belastningen til å være akseptabel mht. risiko for eutrofiering eller oksygenmangel i sedimentene. Vi er usikre på om det å plassere mange akvakulturanlegg innenfor noen få kilometers omkrets har andre økosystemeffekter. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Fylkesmannens konklusjon Rapporten fra viser at lokaliteten har tatt seg inn igjen etter 26 mnd. brakklegging. Det er imidlertid lite sannsynlig at man skal ha 26 mnd. brakklegging mellom hvert utsett. Tidligere undersøkelser har gitt tilstand 3 og 4 etter stor produksjon. Fylkesmannen er dermed ikke overbevist om at lokaliteten kan tåle en permanent utvidelse til en MTB på tonn. Vi har vurdert det slik at vi kan gi en midlertidig tillatelse til utviding til tonn fram til , med krav om oppfølging av lokaliteten og resipienten, jf vilkår for tillatelsen punkt 7.1. Det er likevel bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet. Hvis undersøkelser i perioden fram til tillatelsen går ut viser at lokaliteten er i ferd med å bli overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske forurensningsbelastningen på området. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene, planlagt utslippssted og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne lokaliteten i risikoklasse 3. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for Side 4 av 12

5 forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt ev. gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet. Utslippstillatelse I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, 11 og 16, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag herved Salmar Farming AS midlertidig tillatelse til utslipp til luft og vann fra et akvakulturanlegg for matfisk av laks, ørret og regnbueørret med en lokalitetsbiomasse på tonn på følgende lokalitet i Åfjord kommune: Lokalitet Posisjon (i grader og Kartdatum desimalminutter) Gjæsingen 64 7,057`N 9 58,885`E Euref89/WGS84 Tillatelsen gjelder på følgende spesielle og generelle vilkår: Tillatelsens ramme: Denne tillatelsen er midlertidig fram til , og vil i perioden fram til denne datoen erstatte tidligere tillatelser på lokaliteten, jf. forurensningsloven 18. Etter denne datoen gjelder siste permanente tillatelse etter forurensningsloven. Utslippstillatelsen gjelder fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Dersom anlegget ikke er etablert, utvidet eller flyttet innen 2 år, må det i henhold til forurensningsloven 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Tillatelsen gjelder for utslipp fra akvakulturvirksomhet begrenset til: 5460 tonn. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr og medisinering. Det er også satt vilkår for håndtering av dødfiskavfall og annet avfall knyttet til vanlige aktiviteter ved anlegget. Tillatelsen gjelder ikke for rengjøring og impregnering av nøter eller slakting/sløying av fisk. Vilkår for utslippstillatelsen er gitt i eget vedlegg. Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i henhold til forvaltningsloven kap. VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Side 5 av 12

6 En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen 3 uker fra vedtaket er trådt i kraft, dvs. fra tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Klagen skal angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Klif, etter forespørsel, bestemme at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf forvaltningsloven 42. Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Monica Ekli overingeniør Vedlegg: 1. Vilkår for utslippstillatelsen 2. Definisjoner. Kopi m/vedlegg: Salmar Farming AS, 7266 Kverva Åfjord kommune, 7170 Åfjord Mattilsynet, Distriktskontoret for Hitra/Frøya, Felles postmottak, Pb. 383, 2381 Brumunddal Fiskeridirektoratet, Region Trøndelag, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Fosen Naturvernforening, Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Naturvernforbundet i Rissa, 7100 Rissa Side 6 av 12

7 Vedlegg Vilkår for utslippstillatelsen Tillatelse Akvakultur Dato: Ansvarlig enhet: Salmar Farming AS Lokalitet: Gjæsingen Kommune: Åfjord kommune 1. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. 2. Utslipp til vann 2.1 Fôr Ved fôring av fisk skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Det tillates bare anvendelse av tørrfôr. Definisjon av tørrfor: tørrstoffinnhold > 90 %. 2.2 Medisiner/kjemikalier Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 2.3 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom mm. må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 3. Utslipp til luft Fôrlagring, fôrtilberedning, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved akvakulturanlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer mm. 4. Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor normal arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Side 7 av 12

8 Dag (kl ) LpAekv12h Kveld (kl.19-23) LpAekv4h Natt (kl ) LpAekv8h* Søn- /helligdager (kl ) LpAeq16h Natt (kl ) LA1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 45 db(a) 60 db(a) For definisjoner, se vedlegg 2. Dersom støyen inneholder tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdiene reduseres med 5 db (A). Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdiene, har bedriften likevel plikt til å redusere støy mest mulig. 5. Avfall og slam 5.1. Produksjonsavfall og slam Død fisk, fôrrester, fett, slam o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Akvakulturanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv fiskedød. Så langt det er mulig skal død fisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Oppsamlet død fisk skal konserveres omgående ved ensilering, frysing el.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Ensilert fiskeavfall skal leveres til godkjent gjenvinningsanlegg for fiskeavfall. Antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal oppbevares i eget lager. Lageret skal ha tilstrekkelig kapasitet, både til avfall ved vanlig drift og avfall ved sykdom. Dumping av død fisk og annet avfall i sjøen er ikke tillatt. Nedgraving og forbrenning er ikke tillatt. Alt slam fra renseanlegg mm. skal transporteres til godkjent anlegg for mottak/behandling. Transporten skal foregå på en slik måte at det oppstår minst mulig ulempe mht. lukt mv. 5.2 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 4.1 og 4.2 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. Side 8 av 12

9 5.3 Slamfjerning Dersom det er nødvendig med slamfjerning fra sjøbunnen må det søkes om egen tillatelse til dette. Skriftlig søknad som beskriver hvordan slammet er tenkt transportert og disponert sendes Fylkesmannen. Pga. smittefaren må også Mattilsynet varsles. 6. Oppbevaring av medisiner og kjemikalier Medisiner, insekticider, kjemikalier mm. skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell el.l. kan samles opp og ikke slipper ut. Ubenyttede rester av medisinfôr, insekticid og andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig, før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. Det samme gjelder for oppsamlede antibiotikaholdige fôrrester og ekskrementer. 7. Resipientundersøkelser Bedriften skal utføre og bekoste miljøundersøkelser av lokaliteten etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 51. Bedriften plikter å bekoste eller delta i de undersøkelser som Fylkesmannen finner nødvendig. Bedriften kan også pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved et resipientundersøkelsesprogram for området hvor anlegget er plassert. 7.1 Resipientundersøkelser ved lokaliteten Gjæsingen i Åfjord kommune Fylkesmannen pålegger Salmar Farming AS, med hjemmel i forurensningsloven 51, å få utført en C-undersøkelse etter NS 9410 ved lokaliteten Gjæsingen før utviding av anlegget. Bedriften pålegges også å gjøre en oppfølgende C- undersøkelse etter NS 9410 etter ca. 3 år. Rapportene fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen, med kopi til Sør-Trøndelag fylkeskommune, innen henholdsvis og Den oppfølgende C-undersøkelsen skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven. Fylkesmannen pålegger også Salmar Farming AS, med hjemmel i forurensningsloven 51, å få utført B-undersøkelser etter NS 9410 ved lokaliteten, jf også akvakulturdriftsforskriften 35. Rapport fra B- undersøkelsene skal enten sendes fortløpende via Fiskeridirektoratets Altinnløsning eller sendes elektronisk til Fylkesmannen. 8. Kontroll 8.1 Rutiner for vedlikehold Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg mm., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter. 8.2 Kontroll Bedriften skal registrere og journalføre følgende data: - fiskebestand Side 9 av 12

10 - mengde død fisk - mengde rømt fisk - fôrtype og fôrforbruk - anvendelse, type og mengde av: antibiotika insekticider andre kjemikalier - avfallsmengder og disponeringsmåte Journalen må oppbevares på anlegget i minst 2 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen og de etater og institusjoner som Fylkesmannen bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 8.3 Utslippskontroll Hvis det ut fra B- eller C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipient- eller miljøundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å varsle Fylkesmannen, samt gjøre tiltak for å minske belastningen på området. 8.4 Internkontroll Bedriften er underlagt kravene i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter fastsatt 6. desember 1996, gjeldende fra 1. januar Generelt 9.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegg skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. 9.2 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av f.eks. antibiotika, kjemikalier o.l. Dersom det oppstår akutte utslipp skal Fylkesmannen varsles så snart som mulig. 9.3 Tvangsmulkt og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan, i henhold til forurensningsloven 73, fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap Endring av utslippstillatelsen Dersom Fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra akvakulturanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet, forutsatt at kravene i forurensningslovens 18 om endring og omgjøring av tillatelse er oppfylt. 9.5 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til forurensnings-myndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Side 10 av 12

11 Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding til forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsloven 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte området, jf. forurensningsloven Risikoklasse Bedriften er plassert i risikoklasse 3. Side 11 av 12

12 Vedlegg 2 Definisjoner Støy: L paekvt L A1 Gjennomsnittlig ekvivalent støynivå for varierende støy, over en bestemt tidsperiode T (for eksempel 4, 8 eller 12 timer). L paekv8h* : For nattperioden skal støyen midles over faktisk driftstid, inntil 8 timer. Statistisk maksimalnivå for støy, uttrykt som det støynivået som blir overskredet i 1 % av tiden. Side 12 av 12