Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Atle Torvik Kristiansen Deres ref.: Vår dato: Tlf.: Vår ref.: 2007/4238 Arkivkode: Marine Harvest Norway AS Postboks 4102 Sandviken 5835 Bergen Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven - utvidelse av lokalitet Skipningsdalen i Flekkefjord kommune Fylkesmannen i Vest-Agder har ferdigbehandlet søknaden fra Marine Harvest Norway AS mottatt 25. februar 2015 og har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsen forutsetter at driften ved Kvalsberget legges ned. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen i Vest- Agder har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen i Vest- Agder videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i tillatelsen. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsen eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene

2 Side 2 av 6 er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til nettsiden Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Bakgrunn Søker, Marine Harvest Norway AS, er eneste lakseoppdretter i Flekkefjord kommune. Det er ni lokaliteter ved Hidra og Andabeløy. Søker ønsker å konsentrere driften på større og færre lokaliteter. Ifølge søker er Skipningsdalen en av de beste lokalitetene i Vest-Agder med gode forhold for storproduksjon av laks. Det søkes om utvidelse fra 4680 til 6240 tonn maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved lokalitet Skipningsdalen i Flekkefjord kommune. Samtidig skal lokalitet Kvalsberget legges ned. Saksgang Søknaden ble oversendt av Rogaland fylkeskommune 25. februar Søker orienterte per telefon 1. juli 2015 om at behandling av søknaden hastet da fisken var planlagt satt ut i juliaugust. Vedtak om godkjenning av biomasseutvidelse for lokalitet Skipningsdalen av Flekkefjord kommune ble oversendt av Rogaland fylkeskommune 3. juli Søker ble orientert per telefon 3. juli 2015 om at det ville bli stilt vilkår om ny MOM-C-undersøkelse iht. NS 9410:2007 samt strandsoneundersøkelse med utgangspunkt i NS-EN ISO 19493:2007 utført før 1. september Bakgrunnen for kravet om ny MOM-C-undersøkelse var at undersøkelsen vedlagt søknaden ikke var utført iht. NS 9410:2007. Fylkesmannen frafalt så kravet om ny MOM-C-undersøkelse per telefon til søker 7. juli 2015 da Rådgivende biologer AS kunne bekrefte at de allerede hadde utført en ny undersøkelse iht. NS 9410:2007 i januar Kravet om strandsoneundersøkelse ble ikke frafalt. Produksjonsforhold Det skal produseres kommersiell matfisk av artene laks, ørret og regnbueørret. Årlig planlagt produksjon er 5000 tonn og forventet forforbruk er 5500 tonn. Maksimalt tillatte biomasse er 6240 tonn. Det blir ingen arealmessig endring av lokaliteten som i dag består av et ringanlegg med plass til ti ringer i en ramme 90 x 1000 m og en forflåte i midten av rammen. Beskrivelse av resipientforhold og tiltakets miljøpåvirkning Den direkte resipienten er vannforekomsten C Hidrasundet iht. Vannforekomsten er registrert med vanntype moderat eksponert kyst og videre som euhalin, moderat bølgeeksponert, delvis lagdelt med moderat oppholdstid for bunnvann, liten tidevannsforskjell, og svak strømhastighet. Den økologiske tilstanden er registrert som god og basert på lokal kunnskap. Den kjemiske tilstanden er udefinert. Fiskeoppdrett er registrert som eneste vesentlige menneskelige påvirkning. Annen lokal menneskelig aktivitet antas å ha liten påvirkning. Utover dette er det grunn til å anta at klimaendringer og langtransportert forurensning har en viss effekt selv om denne vil være mindre enn øst for Lindesnes. Vannforekomsten er vurdert til å være i risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand i Ifølge ligger akvakulturlokalitetene Napp (2340 tonn MTB) og Kvalsberget (780 tonn MTB) i overkant av 3 km nordvest for Skipningsdalen. I nabovannforekomsten C Stolsfjorden ligger det ytterligere fire lokaliteter på

3 Side 3 av 6 totalt tonn MTB. Den nærmeste av de fire lokalitetene, Støytland (3120 tonn MTB), ligger omtrent 2,2 km sørøst for Skipningsdalen. Fiskeoppdrett medfører utslipp av næringssalter, organisk materiale og kjemikalier. Oppdrett av fisk utgjør den største kilden av menneskeskapte næringssalter langs kysten. Dette kan blant annet føre til nedslamming og begroing av oppvekstområder, eller økt algeproduksjon og i verste fall oksygensvikt med alvorlige konsekvenser for fisk og andre organismer. Redusert vannkvalitet vil også kunne påvirke oppdrettsfisken negativt ved hemmet vekst og mindre motstand mot sykdommer. Dette gjelder spesielt fjorder med dårlig vannutskiftning, selv om effektene som oftest er lokale. Videre kan kobberimpregnering for å hindre begroing av nøtene gi skade på følsomme arter og skadelige langtidsvirkninger på vannmiljøet. Kjemikalier brukt for å bekjempe lakselus kan være giftige for krepsdyr og andre organismer. Legemidler som brukes for å bekjempe sykdommer kan også ha negative konsekvenser for miljøet. Ifølge lokalitetsrapporten er Skipningsdalen utsatt for lokalgenererte bølger fra vind og av havsjø. Det er ikke terskler i området. Største dybde er midt i Hidrasundet, der dybdene avtar mot land og området rundt anlegget. Bunnen rett under anlegget skrår sørover til dypeste punkt midt i sundet. Sundet kan forårsake sterk strøm. Undersøkelsen viser sterk strøm med klart definert hovedretning mot Ø og VSV på 5 og 15 meter. MOM-B-undersøkelsen vedlagt søknaden ble utført 12. september 2013 etter tre måneders brakklegging på delvis ny lokalitet. Indeksen på lokaliteten ble bestemt til 0,73 og miljøtilstanden klassifisert til beste tilstand (1). Forrige MOM-B-undersøkelse ble utført ved full produksjon, men er ikke direkte sammenlignbar da lokaliteten er delvis ny. Ifølge ga påfølgende undersøkelse 4. februar 2015 også beste mulige tilstand. MOM-C-undersøkelsen ble utført april 2014 i sammenheng med at lokaliteten skal sertifiseres etter standard av Aquaculture Stewardship Council (ASC). Undersøkelsen er ikke utført iht. NS 9410:2007, blant annet ved at fjernsonestasjonen ikke ligger på det dypeste punktet i området. Likevel, klassifisert etter NS 9410:2007, viser nær- og overgangssonen mellom god og meget god tilstand. Klassifikasjon av nær- og overgangssonen iht. veileder 02:2013 (tilgjengelig på gir svært dårlig til moderat tilstand, mens fjernsonen gir moderat tilstand. Tilstanden for kopper i sediment er dårlig i samtlige soner, mens tilstanden for sink er god. Når det gjelder beskrivelsen av andre forhold som kan være relevante for saken viser vi til vår uttalelse til søknaden av 7. juli Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig medfører, jf. forurensningsloven 11. Vurderingstemaet suppleres av kravene i vannforskriften 4-6 og kravet i naturmangfoldloven 7 om at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvelsen etter forurensningsloven. Vannforskriften fastsetter miljømål for vannforekomster og inndeler vannforekomster i fem tilstandsklasser. Miljømålene i vannforskriftens 4-6 i går ut på at tilstanden i vannforekomstene skal beskyttes mot forringelse, og forbedres med mål om å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Dersom utslippet fører til at de aktuelle vannforekomstene endrer tilstandsklasse i negativ retning, vil det foreligge en forringelse.

4 Side 4 av 6 Miljømålene skal nås, og forringelse er ikke tillatt med mindre vilkårene for å gjøre unntak er oppfylt, jf vannforskriftens 12. Fylkesmannen i Vest-Agder har derfor vurdert om kravene i vannforskriften er til hinder for å gi tillatelse etter forurensningsloven. Vedtaket er vurdert etter prinsippene i 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og 4 i forskrift 15. desember 2006 nr om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal ifølge naturmangfoldlovens 8 så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Vi har lagt til grunn og samt Fylkesmannens interne kartløsning. Mulige effekter av det omsøkte tiltaket er godt kjent gjennom faglitteratur og erfaring med liknende tiltak. Den økologiske tilstanden i resipienten er vurdert som god. Resipientkapasiteten vurderer vi på grunnlag av lokalitetsrapporten også som god. MOM-B-undersøkelsen vedlagt søknaden gir beste tilstand. Men MOM-B-undersøkelsen er ikke direkte sammenlignbar med tidligere undersøkelser og den økologiske tilstanden er kun vurdert på grunnlag av lokal kunnskap. Videre er MOM-C-undersøkelsen ikke utført iht. NS 9410:2007, bunnfaunatilstanden varierer fra svært dårlig til moderat og koppertilstanden er dårlig iht. veileder 02:2013. Sett i sammenheng er det relativt stor avstand mellom vurderingen av tilstanden i resipienten som helhet og lokaliteten. Videre er de utførte undersøkelsene ikke direkte sammenlignbare eller utført iht. ønsket standard. Det foreligger derfor vesentlig vitenskapelig usikkerhet tilknyttet den økologiske tilstanden og effekten av tiltaket, jf. naturmangfoldlovens 8. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldlovens 9, tillegges som følge vekt. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Naturmangfoldlovens 11 og 12 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er i så måte aktuelle. For å sikre kunnskapsgrunnlaget og hindre mulig vesentlig skade på naturmangfoldet stilles det vilkår om blant annet strandsoneundersøkelse med utgangspunkt i NS-EN ISO 19493:2007 utført før 1. september Videre stilles vilkår om undersøkelser iht. NS 9410:2007, men kravet om ny MOM-C utført før 1. september 2015 er som sagt frafalt. Det stilles også vilkår om at nøter impregnert ved bruk av kobber ikke tas i bruk på lokaliteten. Dersom undersøkelsene eller andre forhold tilsier at miljøtilstanden i resipienten blir vesentlig forringet kan det gi grunnlag for omgjøring av tillatelsen, jf. forurensningsloven 18. Miljøtilstanden i vannforekomsten og resipientkapasiteten er vurdert som god. Videre utgjør utvidelsen av lokaliteten en beskjeden økning mht. den totale belastningen på resipienten og det er stilt vilkår for å hindre vesentlig forringelse av miljøtilstanden. Vi tillegger derfor prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldlovens 10, mindre vekt og anser vannforskriftens 4 som ivaretatt. Det er som følge ikke nødvendig å vurdere tiltaket etter vannforskriftens 12.

5 Side 5 av 6 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Utførelse av 1. september strandsoneundersøkelse. Rapportering av resultater fra første strandsoneundersøkelse og MOM-C-undersøkelse utført vinteren Rapportering av resultater fra påfølgende undersøkelser. Snarest mulig og senest 1. november Snarest mulig etter første eller andre driftssyklus, deretter minst hvert 6. år. Gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om utslippstillatelser er omfattet av en gebyrordning. Bedriften skal betale et gebyr på kr for Fylkesmannens behandling av søknaden, jf. forskrift om begrensning av forurensning av kapittel 39. Miljødirektoratet vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket, herunder også plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Miljøverndirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljøverndirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Thore Egeland sjefingeniør Atle Torvik Kristiansen overingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift.

6 Kopi til: Rogaland Fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger Side 6 av 6