Rektorkonferansen i Sogn og Fjordane 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rektorkonferansen i Sogn og Fjordane 2013"

Transkript

1 Rektorkonferansen i Sogn og Fjordane 2013 Klargjere kompetansesentra sin posisjon (plass) i forhold til satsinga som tek til for fullt til hausten skulebasert kompetanseutvikling Praktiske eksempel / erfaringar for skulebasert kompetanseutvikling Vise nettresursar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel på bruk Utvikling «linjer» frå Ny GIV opplæringa Erfaringar Korleis nytte kompetansepersonar på skulane Bruk av utvikla nettresursar

2 Skolebasert satsing på klasseledelse, lesing, skriving og regning. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling som bygger på Strategi for ungdomstrinnet motivasjon og mestring for bedre læring. Rammeverket informerer om nasjonale rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning og lesing. I tillegg presenterer vi i rammeverket definisjoner og beskrivelser av god klasseledelse, regning, lesing og vurdering for læring. Rammeverket skal ligge til grunn for en pilotering av skolebasert kompetanseutvikling skoleåret Piloteringen vil omfatte et utvalg skoleeiere, skoler, universiteter og høyskoler, og den vil bli evaluert av NTNU. Vi vil bruke erfaringene fra piloteringen til å justere rammeverket slik at det foreligger i endelig versjon skoleåret Endelig versjon vil også omtale skriving som nasjonalt prioritert område. Høsten 2013 og fram til 2018 vil vi legge til rette for skolebasert kompetanseutvikling for alle skoler med ungdomstrinn. Lill Sørensen 2

3 Ungdomstrinn i utvikling /Rekning-i-alle-fag 07/Ungdomstrinn-i-utvikling Lill Sørensen 3

4 Regning i alle fag Fagspesifikk regning i: matematikk, norsk, RLE, samfunnsfag, naturfag, engelsk, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, kroppsøving Lill Sørensen 4

5 Evaluering av LK06 Regning ses på som vanskelig å integrere i undervisningen i andre fag enn matematikk Rapport, evaluering av Kunnskapsløftet, Aasen m.fl. (2012) Det finnes få tegn på planlegging for tydelig progresjon i hvordan elevene tilegner seg grunnleggende ferdigheter Sammenheng mellom undervisning og læring (Nordlandsforskningen) Lill Sørensen 5

6 Grunnlaget og målsetting Endring i læreplaner med økt fokus på grunnleggende ferdigheter: Tydeliggjøre ferdighetene Synliggjøre progresjon og utvikling Systematisk utvikling av grunnleggende ferdigheter Lill Sørensen 6

7 Grunnleggende ferdigheter Fem følgende grunnleggende ferdigheter skal integreres i opplæringen i alle fag på fagets premisser: å kunne lese å kunne regne muntlige ferdigheter å kunne uttrykke seg skriftlig digitale ferdigheter Alle lærere har ansvar til å bidra til elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene. Lill Sørensen 7

8 Å kunne regne som grunnleggende ferdighet Å kunne regne innebærer: å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare metoder og gjennomføre dem å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt å tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg Ferdighetsområder i å kunne regne: Gjenkjenne og beskrive Bruke og bearbeide Kommunisere Reflektere og vurdere Lill Sørensen 8

9 Å kunne regne som grunnleggende ferdighet Hvordan utvikles ferdigheten? Progresjonen i ferdigheten å kunne regne går fra å kunne bruke den i konkrete situasjoner til mer sammensatte og abstrakte situasjoner knyttet til ulike fag å kunne gjenkjenne konkrete situasjoner som kan løses ved regning til å kunne analysere mer kompliserte problemstillinger å kunne ta i bruk nye begreper og lære nye teknikker og strategier til å kunne velge metoder på en målrettet og effektiv måte Lill Sørensen 9

10 God regning For å legge til rette for elevenes utvikling i regning som grunnleggende ferdighet er det hensiktsmessig å fokusere på følgende komponenter i god regning Forståelse Beregning Anvendelse Resonnering Engasjement Bakgrunnsdokument_regning_vedlegg_3.pdf s.5 Lill Sørensen 10

11 God regneopplæring En god regneopplæring skal: Gi elevene mulighet til å utvikle alle de fem komponentene som definerer god regning Bidra til at elevene opplever mestring og dermed motivasjon for regning Er med på å gjøre undervisningen relevant og praktisk Lill Sørensen 11

12 God regneopplæring Seks prinsipper for god regneopplæring: 1. Sette klare mål og forme undervisningen deretter 2. Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før 3. Være bevisst i valg av oppgaver 4. Bruke det matematiske språket aktivt 5. Variere mellom arbeid i hel klasse, i mindre grupper og individuelt 6. Benytte hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet: link Lill Sørensen 12

13 Eksempler på fagspesifikk regning Under utvikling, publiseres i vår Målgruppe, skoleledere i den skolebaserte kompetanseutviklingen. Mer detaljerte undervisningsopplegg som kan brukes av lærere, kommer etter hvert. Lill Sørensen 13

14 Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i. praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen, grunnleggende ferdighet i regning og lag en oversikt/plan for hvordan dette kan gjøres på egen skole. Fokus på progresjon Oppfølging/ refleksjon Lill Sørensen 14

15 Regning i naturfag. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utvikling av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. (Fra høringsutkast til reviderte læreplaner) Lill Sørensen 15

16 Undervisningsopplegg, regning i Hovedområde Fenomener og stoffer naturfag. Kompetansemål Bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser. Grunnleggende ferdighet regning Bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk Oppgave Elevøvelser med voltmeter, amperemeter, strømkilde og lyspærer for å komme fram til Ohms lov. Lill Sørensen 16

17 Vurdering Vurdering kompetansemål: Vurdere elevene i forhold til vist kompetanse i bruk av begreper, måleinstrumenter og gjennomføring av forsøk og beregninger. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: kunne redegjøre for sammenheng og resultater Anvendelse: hvordan elevene bruker opplysningene og tester ut disse Beregning: utregninger, bruk og vurdering av koblingsskjema, Resonnering: kunne redegjøre for prosess, resultater og hvorfor det blir slik Engasjement: gjennom utforsking og praktiske øvelser se at dette kan være nyttig å kunne. Kommunikasjon: Kunne formidle kompetansen, muntlig og eller skriftlig. Lill Sørensen 17

18 Regning i musikk Å kunne regne i musikk: Bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kroppslige uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk. (LK06) Lill Sørensen 18

19 Undervisningsopplegg regning i musikk Hovedområde Komponere Kompetansemål Notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon. Grunnleggende ferdighet regning Bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønster. Oppgave Komponere et lite musikalsk stykke ved bruk av tradisjonell notasjon, noteverdier. Kun vektlegging på rytme ikke melodi. Lill Sørensen 19

20 Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere bruk av notasjon i forhold til noteverdier og taktart. Vurdering grunnleggende ferdigheter God regning: Forståelse: kunne se sammenhengen mellom noteverdier som brøk, og hele takter. Anvendelse: bruke kunnskaper om noteverdier til å lage en komposisjon over flere takter Beregning: kunne regne ut hvilke noteverdier som må til for å fylle hele takter, basert på taktart og noter benevnt som brøker Resonnering: kunne forklare hvorfor ulike noteverdier kan fylle en takt i en bestemt taktart Engasjement: se hvordan matematikk også er gjeldende og grunnlag for notasjon i musikk Kommunikasjon Kunne fremføre egen komposisjon, vise notasjon og forklare reglene som ligger bak. Lill Sørensen 20

21 Regning i norsk Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det innebærer å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utvikling i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng. (høringsutkast til reviderte læreplaner) Lill Sørensen 21

22 Undervisningsopplegg regning i norsk. Hovedområde Skriftlig kommunikasjon Kompetansemål Skrive argumenterende tekster med begrunnede synspunkt Grunnleggende ferdighet regning Er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer Oppgave Tall i argumentasjon. Vurdere tekster som inneholder tall, og hvordan opplysningene brukes i argumentasjonen. Skrive egne tekster der tall, og grafiske fremstillinger brukes i argumentasjonen. Lill Sørensen 22

23 Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere oppnådd kompetanse i forhold til skriftlig argumentasjon og begrunnede synspunkter. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: kunne redegjøre for tolking av tallmaterialet Anvendelse: hvordan elevene bruker opplysningene i egen argumentasjon Beregning: utregninger, bruk og vurdering av tallmaterialet Resonnering: kunne redegjøre for resultater fremstilt med tall og bruke disse i egen argumentasjon Engasjement: kan bruke tallmateriale til å argumentere for egne synspunkt Kommunikasjon: Kunne formidle egen argumentasjon, basert på tallmateriale i skriftlige tekster Lill Sørensen 23

24 Regning i RLE Å kunne regne i RLE innebærer: Å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å fremstille årsrytmen på. Finne frem i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. (LK06) Lill Sørensen 24

25 Undervisningsopplegg regning i RLE. Hovedområde Islam Kompetansemål Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur knyttet til Islam. Grunnleggende ferdighet regning Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Oppgave Studere bilder av Islamsk arkitektur og utsmykninger, identifisere ulike geometriske figurer og bruke noen av disse i et eksempel på mosaikk/ tesselering. Lill Sørensen 25

26 Vurdering Vurdering kompetansemål: Vurdere elevens kompetanse i forhold til å kjenne igjen og beskrive særpreg ved Islamsk arkitektur og kunst. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: kunne redegjøre for valg av figurer og hvorfor de kan brukes sammen i mønster og tesseleringer Anvendelse: bruke ulike geometriske figurer og sette disse sammen i mønstre Beregning: konstruere ulike geometriske figurer Resonnering: vurdere hvordan mønster av ulike figurer kan settes sammen for å dekke en flate Engasjement: gjennom utforsking og praktiske øvelser se hvordan kunst og arkitektur både har estetisk og praktisk verdi Kommunikasjon: Kunne redegjøre for særpreg ved denne type kunst og utsmykning, og beskrive de ulike geometriske figurene som er representert. Lill Sørensen 26

27 Regning i samfunnsfag Rekning i samfunnsfag: Å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Å bruke og samanlikna statistisk talmateriale, bruke målestokk på kart, og rekne med tid, variasjon og utvikling. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale og framstilling av data er sentral. Utvikling av rekneferdigheiter i samfunnsfag inneber analyse og presentasjon av tema og problemstillingar ved hjelp av rekneoperasjonar som i aukande grad er samansette og krevjande. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering og framstilling av data, over evne til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon til kritisk og analyserande bruk og vurdering av data. Arbeide med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. (høringsutkast til reviderte læreplaner) Lill Sørensen 27

28 Undervisningsopplegg regning i Hovedområde Samfunnskunnskap samfunnsfag Kompetansemål Analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg, og reflektere over haldningar til rusmiddel. Grunnleggende ferdighet regning Å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Oppgave Undersøke utvikling av rusmiddelbruk og røyking i Norge de siste 50 årene. Legge dette frem ved hjelp av tabeller, grafer og figurer. Reflektere over sammenhengen mellom holdninger og rusmiddelbruk. Lill Sørensen 28

29 Vurdering Vurdering kompetansemål I vurderinga kan det vektlegges hvordan eleven fremstiller og analyserer tallmateriellet, refleksjon i forhold til hvordan holdninger og bruk av rusmidler henger sammen. Vurdering grunnleggende ferdigheter God regning: Forståelse: kunne redegjøre for tallmateriell, sammenligne og forklare utvikling Anvendelse: kunne velge ut relevant tallmateriell og finne formålstjenlig fremstilling (tabeller, grafer, figurer) Beregning: bruke grunnlagsmateriell og beregne utvikling over år Resonnering: forklare utviklinga og hva som kan være årsaken Engasjement: kunne se at tallmateriell kan gi kunnskap om samfunnsutvikling Kommunikasjon: Kunne redegjøre for ei utvikling og argumentere for hvordan dette avspeiler holdninger i samfunnet, muntlig og skriftlig. Lill Sørensen 29

30 Regning i engelsk Å kunne regne i engelsk: Å kunne bruke sentrale matematiske begreper på engelsk for å forstå og uttrykke egen regnekompetanse, muntlig og skriftlig, i ulike sammenhenger. Det innebærer å kjenne til og kunne regne om ulike måleenheter som brukes i engelskspråklige land. Utvikling av regneferdigheter innebærer å utvide registeret av matematiske termer på engelsk, utnytte dem for å trekke ut informasjon, forstå og kommunisere om resultater, grafiske framstillinger, tabeller og statistikker i engelskspråklige tekster. (høringsutkast til reviderte læreplaner) Lill Sørensen 30

31 Undervisningsopplegg regning i Hovedområde Muntlig kommunikasjon engelsk. Kompetansemål Beskrive og tolke ulike uttrykk for tall og andre data Grunnleggende ferdighet regning Å kunne bruke sentrale matematiske begreper på engelsk for å forstå og uttrykke egen regnekompetanse, muntlig og skriftlig, i ulike sammenhenger. Oppgave Design My Bedroom Lag et forslag til hvordan ditt eget soverom skal se ut. Beskriv størrelse, møblering og interiør med engelske uttrykk. Kan utvide dette til også å omfatte priser og beregning av kostnader. Lill Sørensen 31

32 Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere elevens bruk av engelske uttrykk for areal, interiør og møblering. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: kunne forklare sammenheng mellom størrelse på rommet og møblering Anvendelse: bruke engelske måleenheter og redegjøre for hvordan disse relateres til norske Beregne: utregninger og bruk av tallmateriell, bruk av målestokk Resonnering: kunne redegjøre for møblering med bruk av eksakte mål og vise ved forminsket modell Engasjement: bruke beregninger, målenheter, bilder i forminsket størrelse og tall for å beskrive en. praktisk utfordring Kommunikasjon Muntlig bruk av det engelske språket, der fagmatematiske uttrykk inngår som en del av formidlingen. Lill Sørensen 32

33 Regning i kunst og håndverk Å kunne regne i kunst og håndverk: Å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. (LK06) Lill Sørensen 33

34 Undervisningsopplegg regning i kunst og håndverk. Hovedområde Design Kompetansemål Lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk Grunnleggende ferdighet regning Arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Oppgave Designe og lage en funksjonell bruksgjenstand. Lage utkast med arbeidstegninger og beskrivelse av produktet, og lage selve produktet. Lill Sørensen 34

35 Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere både ide`, prosess og produkt i forhold til funksjonalitet og design. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: vise sammenheng mellom dimensjoner, målestokk og ferdig produkt Anvendelse: lage et ferdig produkt basert på arbeidstegninger med målestokk Beregning: kunne bruke utregninger og regne ut riktige dimensjoner i forholdet mellom arbeidstegninger og ferdig produkt Resonnering: gjennom utprøving og beregninger kunne lage et produkt som er funksjonelt Engasjement: lage et produkt der regning inngår i prosessen, som kan være funksjonelt og er designet av eleven selv Kommunikasjon: Kunne formidle egne ideer både skriftlig og muntlig slik at andre kan bruke dette som grunnlag for å lage produktet. Lill Sørensen 35

36 Regning i mat og helse Å kunne regne i mat og helse: Er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. (LK06) Lill Sørensen 36

37 Undervisningsopplegg regning i mat og helse. Hovedområde Mat og kultur Kompetansemål Planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle Grunnleggende ferdighet regning Praktisk arbeid med oppskrifter Oppgave Planlegge og gjennomføre en julekaffe for en gruppe på 50 personer. Beregne mengder, og tilpasse oppskrifter i forhold til antallet. Lill Sørensen 37

38 Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere både i forhold til planlegging, gjennomføring av forberedelser og selve arrangementet. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: ta utgangspunkt i oppskrifter, tilpasse disse til et nytt antall porsjoner Anvendelse: utvikle strategier for å kunne tilpasse oppskrifter til et gitt antall Beregning: gjennomføre utregninger som tilpasser oppskriftene Resonnering: kunne tilpasse oppskrifter og vurdere forhold mellom antall mennesker og matbehov Engasjement: se at man trenger å kunne regne for å tilpasse oppskrifter til varierende antall gjester Kommunikasjon Kunne produsere nye oppskrifter tilpasset varierende antall gjester, og vise hvordan dette gjøres Lill Sørensen 38

39 Regning i kroppsøving Å kunne rekne i kroppsøving: Inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. (LK06) Lill Sørensen 39

40 Undervisningsopplegg regning i Hovedområde Idrett og dans kroppsøving Kompetansemål Vere med i eit breitt utval av idrettar Grunnleggende ferdighet regning Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Oppgave Løp: mål opp og gjennomfør 60m ta tida på hverandre, flere forsøk Lill Sørensen 40

41 Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere i forhold til oppnådd kompetanse for eksempel idrettsmerkekrav, og innsats. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: kunne måle opp korrekt lengde, bruke tidtaker og måle tid på gitt distanse Anvendelse: finne strategier for hvordan lengde kan måles og hvordan komme frem til eksakte mål Beregninger: kunne oppgi korrekt tid og sammenligne etter flere forsøk Resonnering: kunne redegjøre for eventuelt endring av resultater etter flere forsøk Engasjement: få innsikt i hvordan tid oppgis i idrettsprestasjoner Kommunikasjon: Kunne formidle eksakte tider og hvordan disse endrer seg ved flere forsøk Lill Sørensen 41

42 Regning i matematikk Å kunne rekne i matematikk: Kunne bruke matematiske omgrep, fremgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. Kunne kjenne att og beskrive situasjonar og matematiske problem. Kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må og kunne kommunisere og vurdere kor gyldige løysningane er. Utvikling av å kunne rekne i matematikk går fra å kjenne att og løyse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å kunne bruke ulike hjelpemiddel i berekningar og modellering, og samtidig ta i bruk fleire verkemiddel i kommunikasjonen kring prosess og resultat. (høringsutkast til reviderte læreplaner) Lill Sørensen 42

43 Undervisningsopplegg regning i matematikk. Hovedområde Tal og algebra Kompetansemål Gjere berekningar knytte til forbruk, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark, og gjere greie for berekningar og presentere resultata. Grunnleggende ferdighet regning Kunne bruke matematiske omgrep, fremgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. Oppgave Lag et budsjett for inntekt og utgifter i egen familie i en måned. Lill Sørensen 43

44 Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i. praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen, grunnleggende ferdighet i regning og lag en oversikt/plan for hvordan dette kan gjøres på egen skole. Fokus på progresjon Oppfølging/ refleksjon Lill Sørensen 44

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE

REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. Kjøsterud skole har bestemt at for å nå dette er et våre satsingsområder regning. Mål Matematikk skal oppleves

Detaljer

Matematikk i tverrfaglige sammenhenger

Matematikk i tverrfaglige sammenhenger Matematikk i tverrfaglige sammenhenger Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse 17.09.12 grete@tofteberg.net Kan vi tenke oss en dag uten? Innfallsvinkel 1 Hvor finner vi matematikken i fagene? Regneferdigheter

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt 13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Regning som GF i RLE og samfunnsfag. Utdanningsdirektoratet 28.10.2014 Inger Margrethe Tallaksen

Regning som GF i RLE og samfunnsfag. Utdanningsdirektoratet 28.10.2014 Inger Margrethe Tallaksen Regning som GF i RLE og samfunnsfag Utdanningsdirektoratet 28.10.2014 Inger Margrethe Tallaksen REGNING i RLE HVA Ulike tidsregninger og kalendere, tidslinjer Finne fram i religiøse skrifter Matematiske

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Utskarpen barne- og ungdomsskole

Utskarpen barne- og ungdomsskole Utskarpen barne- og ungdomsskole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Denne planen er forankret i Plan for kvalitet og skoleutvikling i Rana kommune, 2013 2020. Sist redigert 28.09.15 Utskarpen barne-

Detaljer

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs Ny Giv Grunnleggende regneferdighet Brynhild Farbrot Foosnæs Læring innebærer endring Hva har du endret siden sist? Læring innebærer at du blir utfordret og at du tør å ta utfordringen. Hvilke utfordringer

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven. Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Hva måler nasjonal prøve i regning? Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne om mellom heile

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 Tal og algebra behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne

Detaljer

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Den gode matematikkundervisning

Den gode matematikkundervisning Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter;

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Fag: Matematikk Faglærere: Nils J. Helland og Tore H. Evje Trinn: 10. trinn Skoleår:2017/2018 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar,

Detaljer

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene Fag: Matematikk Faglærere: Bjørn Helge Søvde og Simen Håland Trinn: 10. trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Utskarpen barne- og ungdomsskole

Utskarpen barne- og ungdomsskole Utskarpen barne- og ungdomsskole Plan for kvalitetsutvikling 2017 2020 Denne planen er forankret i Plan for kvalitet og skoleutvikling i Rana kommune, 2013 2020. Sist redigert 07.08.17 Utskarpen barne-

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Årsplan Matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikk 8. trinn Årsplan Matematikk 8. trinn Innhold Vurdering...1 Årsplan/vekeplan...4 Vurdering Matematikk: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunkt etter 10. trinn Kjenneteikna på måloppnåing

Detaljer

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Matematikk, ungdomstrinn 8-10 Matematikk, ungdomstrinn 8-10 Tal og algebra samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner Fag: Matematikk Faglærere: Solveig og Tore Trinn: 10. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar,

Detaljer

REGNING I ALLE FAG APELTUN SKOLE

REGNING I ALLE FAG APELTUN SKOLE REGNING I ALLE FAG APELTUN SKOLE REGNING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET På Apeltun skole regner vi i alle fag. Lærere skal jakte på situasjoner hvor regning naturlig kan trekkes frem i undervisningen. Det

Detaljer

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM EN FAMILIE PÅ FEM REGNING FOR ALLE LÆRERE Mysen, 27.09.13 gretof@ostfoldfk.no DIGITAL Jeg har aldri forstått matematikk hatet faget på skolen. Ikke har jeg hatt bruk for det heller, det har gått helt fint

Detaljer

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Halvårsplan i matematikk Klasse: 10F Semester: Haust + vår Lærebok : Grunntal 10 Hovedområde Kompetansemål Antall uker. Arbeidsmetode (Forslag) Vurdering Grunntal

Detaljer

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 33-38 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk,

Detaljer

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett Heile året Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar tilkjende løysingsmetodar, gjennomføre

Detaljer

Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Tentamen Norsk. Tentamen Norsk MA MU KH GYM SF NF. Uke 47 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Tentamen Norsk. Tentamen Norsk MA MU KH GYM SF NF. Uke 47 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Arbeidsplan 10A LÆRINGSSTRATEGI Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 08:20-0 9:05 1. 09:05-0 9:50 10:30-1 1:15 2. 11:15-1 2:00 12:25-1 3:10 13:15-1 4:00 3. 4. Førebuing Norsk ENG Tentamen Norsk

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Farnes skule, årsplan

Farnes skule, årsplan Fag : Matematikk Læreverk : Faktor 3, Cappelen Klasse/ trinn: 10 A Skuleåret : 2017-2018 Lærar : Bjarne Søvde Kompetansemål Innhald/ Lære Vurdering Arbeidsmåter 34 behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk,

Detaljer

Farnes skule, årsplan

Farnes skule, årsplan Fag : Matematikk Læreverk : Faktor 3, Cappelen Klasse/ trinn: 10 A, 10 B /10.KLASSE Skuleåret : 2016-2017 Lærar : Bjarne Søvde / Rigmor Skrede Tal og algebra 34 behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk,

Detaljer

Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn

Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn Lillehammer 5. og 6. september 2017 Revidert versjon pga. offentlighet Grethe Ravlo Leder for prøveutviklingsgruppa ved Nasjonalt

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der. Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2016-2017 Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 5. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Ti år med nasjonale prøver i regning

Ti år med nasjonale prøver i regning Ti år med nasjonale prøver i regning Resultater knyttet til symbolbruk og forståelse.. og en del annet Trondheim 28. november 2017 Grethe Ravlo Leder for prøveutviklingsgruppa ved Nasjonalt senter for

Detaljer

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT Matematikk 10a & 10b 40 elevar Lye ungdomsskule Beate Gederø Torgersen og Jørn Serigstad [2017] For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Fag og vurderingsrapporten

Detaljer

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn Årsplan i matematikk for 10. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene Fag: Matematikk Faglærere: Simen Håland og Bjørn Helge Søvde Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet

Detaljer

PERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50

PERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1 UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Nye læreplaner, nye utfordringer!

Nye læreplaner, nye utfordringer! Nye læreplaner, nye utfordringer! Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 22-Mar-07 Oversikt Hva sier den nye læreplanen for grunnskolen og hvilke

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i fellesfag i matematikk (1P og 1T) i videregående opplæring

Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i fellesfag i matematikk (1P og 1T) i videregående opplæring Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i fellesfag i matematikk (1P og 1T) i videregående opplæring Utkastet er utarbeidet av en faggruppe bestående av lærere fra ulike skoler i utprøvingen

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter. Fag: Matematikk Faglærere: Stian Frøysaa, Nils J. Helland Trinn: 9. trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar,

Detaljer

FARNES SKULE ÅRSPLAN

FARNES SKULE ÅRSPLAN Fag : Matematikk Lærek : Cappelen Damm Faktor 2 Klasse/ trinn: 9A / 9.klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde FARNES SKULE ÅRSPLAN Veke / Månad Kompetansemål Innhald/ Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Multi Lærer: Kaia Bøen Jæger og Carl Petter Tresselt UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 lese av, plassere og beskrive posisjoner i Koordinatsystemet

Detaljer

Matematisk kompetanse en aktivitet

Matematisk kompetanse en aktivitet Matematisk kompetanse en aktivitet Matematisk kompetanse - Aktivitet Hvor mange røde kvadrater? Matematisk kompetanse - Aktivitet Hvor mange røde kvadrater? Prinsipper for god regneopplæring 1. Sett klare

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Årsplan i matematikk for 9. trinn Årsplan i matematikk for 9. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

Regning i programfag Ny GiV for videregående skole. Oslo Desember 2013

Regning i programfag Ny GiV for videregående skole. Oslo Desember 2013 Regning i programfag Ny GiV for videregående skole Oslo Desember 2013 Susanne Stengrundet Matematikksenteret Jens Arne Meistad Matematikksenteret Læreplaner Læreplaner i fellesfagene Læreplaner i felles

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Hva er Ungdomstrinn i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får «tilbud»

Detaljer

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Årsplan i matematikk 9.klasse

Årsplan i matematikk 9.klasse Heile året Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar tilkjende løysingsmetodar,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) Læreverk: Multi Lærer: Mona Haukås Olsen og Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes 34-36 37-40 MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt. Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle

Detaljer

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Føremål Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utvikla matematikk for å systematisere

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler.

Detaljer

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse, Elevane Innhald/Lære v. 34-38 Tal og algebra Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14. Revidert veiledning til matematikk fellesfag May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.oktober 2013 Hvorfor ny veiledning Revidert læreplan matematikk fellesfag

Detaljer

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK Årsplan for : 8. trinn Revidert Våren 2014 LÆRINGSGRUNNLAG - Kompetansemål Tal og algebra samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærere: Trond Ivar Unsgaard og Rune Johansen Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s,

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Vurderingsveiledning for lærere og sensorer. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Vurderingsveiledning for lærere og sensorer. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016 Vurderingsveiledning for lærere og sensorer i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder MAT1001 Vg1 P-Y Gjelder fra våren 2016 Veiledningen er utarbeidet for lærere og sensorer. Den tar utgangspunkt

Detaljer

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Årsplan i matematikk for 8. trinn Årsplan i matematikk for 8. trinn Emne KAP A GEOMETRI Før høstferien analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner og beregninger

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer