PLANFORUM 26. februar 2015 Diverse spørsmål og problemstillinger Skjervøy kommunes arealdel

Transkript

1 PLANFORUM 26. februar 2015 Diverse spørsmål og problemstillinger Skjervøy kommunes arealdel På selve møtet vil noen utvalgte lysbilder bli benyttet for å visualisere og lokalisere aktuelle problemstillinger og spørsmål. En del av spørsmålene er generelle i den forstand at de er knyttet til forhold som har med klimatilpasninger å gjøre, samt skjerpet fokus iht. pbl av Har systematisert problemnotatet tematisk. Noen tema griper inn i hverandre. NB! Det er altfor mange spørsmål som tas opp innenfor tidsrammen, men jeg har likevel gjort det slik for eventuelt å få knyttet navn til spørsmålene jeg lurer på, slik at jeg i ettertid kan ta direkte kontakt med vedkommende. 1. Noen utvalgte private forslag om ny arealbruk TYPE 1: Fritidsformål og reindrift og reinslakteri Privat reguleringsplan Kobbepollen fritidsformål: Her vil en grunneier regulere et hyttefelt (10 12 hytter). Reindriftsnæringa er nabo både med trekklei, flyttlei og samlingsområde i umiddelbar nærhet. Det drives også jakthundtrening i området. Noe uavklart disse to interessene imellom. Privat reguleringsplan Kobbepollen reinslakteri: Må avklares nærmere om tiltakshaver(e) finnes. Hvilke krav gjelder mht. reinslakteri? TYPE 2: Fritidsformål og kulturminne Privat reguleringsplan Haukøya: To forslagsstillere med til sammen 6 7 hytter, tre hytter på Vikenes (gnr/bnr 3/10) og de resterende på Mellomjord. Det foreslås å legge disse inn i planen, men det stilles krav i bestemmelsene om felles reguleringsplan og tett dialog med kulturminnemyndighet samt avklaring av naturfarer. Privat reguleringsplan Haugnes (59/10): Forslagsstiller vil etablere seg med småskala reiselivsprosjekt og har allerede satt i stand hovedhuset. Det stilles krav om utarbeidelse av reguleringsplan og tett samarbeid med kulturminnemyndighetene. Naturfarer må avklares. Foreslås bare naust på sjøsiden av veien. 2. Forhåndsmerknader forslag som foreslås ikke tatt inn i planen Det er kommet svært få forhåndsmerknader inn (8 stk.) Flere av disse er ikke ta med. Først og fremst fordi de ikke var konkret begrunnet i behov. Når så analysene utført heller ikke viste at det var behov for å legge ut så pass enorme arealer som var foreslått, gav det ingen mening i å ta dem med videre. Dette gjelder forslagene om å legge ut tre store industriområder på Arnøya. 1

2 Fra Årviksand bygdelag er tre alternative områder til fritidsformål lansert. To av dem (64/40 og 64/26) synes uaktuelle pga. kulturminner, strandområde og skredfare. Men på gnr/bnr 64/5 kan det være aktuelt. Området må avgrenses og grunnforholdene klareres. 3. Fire «jokere» + Prestejorda park en femte Gjennom analyse av sentrale problemstillinger drøftet opp mot behov og framtidig strategisk utvikling, samt erkjennelse av arealknapphet på Skjervøya, har fire områder pekt seg ut som jokerområder eller «nøkler» for å oppnå god og hensiktsmessig framtidig arealbruk. 1. Hele sjøfronten fra Indre havn til Stussneset: Området må underlegges en grundig analyse i den hensikt å skulle kunne legge de beste strategiene for områdets utvikling. Dette må gjøres i tett samarbeid med alle involverte aktører. Matprodusenten Lerøy Aurora, som ligger innerst i Indre havn, legger føringer for hva som kan tillates i havna. Samtidig skaper trailertrafikken et støy- og trafikkproblem. Et sammensurium av aktiviteter, arealkrevende og landbaserte næringer opptar plass fra sjøretta virksomhet. Forurenset sjøbunn og landgrunn. Et økende antall boliger i sjøfronten. På noen tiårs sikt: havnivåstigning og stormflo, m.m. 2. Strandveien med tilstøtende områder: Endringer i arealbruk i eksisterende bygninger de siste årene, gjør det nødvendig å gå i dialog med sentrale aktører for å kunne finne fram til egnede strategiske grep. Om arealer går fra næring til bolig, vil dette være bortimot irreversible prosesser. NB! Skjervøy kommune skal i gang med revisjon av sentrumsplanen. I den forbindelse vil disse to førstnevnte jokerområdene inngå enten som én plan eller to planer. De henger uansett sammen og sees i hvert fall delvis i sammenheng. Et sentralt spørsmål er da: hvordan framstille de to områdene (1 + 2) på kart? La bare de gjeldende reguleringsplanene videreføres inntil områdeplan for sjøfronten og sentrumsplanen er ferdig revidert? Man kan vel ikke nedlegge bygge- og deleforbud, da vi man stanse all aktivitet innenfor den perioden forbudet måtte gjelde? Kan man alternativt tenke seg noen bestemmelser i KPA som kan håndheve den foreløpige arealbruken som man ser for seg i disse to områdene, og som Skjervøy kommunen kan slutte seg til, i påvente av at planprosessene her kjøres? Her er jeg veldig usikker. De to andre jokerområdene er: 3. Steinbruddet/Skattørfjellet: Kommunens absolutt mest sentrale utviklingsområde de neste tretti førti årene. Her må problemstillinger knyttet til steinbruddets drift og ev. avvikling tas hånd om. Svært viktig blir det å sikre at ev. trasé for ny kv66 ikke innskrenker kommunens muligheter unødig. Spørsmål: Behov for nye boligområder er svært lite, idrettssatsingen når barnetallene går ned kan det vel også stilles spørsmål ved, arealbehov til næringer som er kompatible med boligformål er også litt tvilsomt. Området bør vel settes av i arealdelen med kombinert formål selv om det kan være langt opp og fram (slik at det ikke skusles bort?). 4. Skattøra sjøretta næringsområde sikre utvidelse av rene arealer nordover: I og med at arealene langsetter «sjøfronten» i sentrum p.t er et «sammensurium» av ikke-kompatibel nærings- og industrivirksomhet, vil det å sikre arealer til sjøretta virksomhet i rene omgivelser være avgjørende. Det ligger 5 7 hytter i området, ellers er det ingen andre detekterte interessekonflikter. OBS! I reguleringsplanen som er under utarbeidelse like nord for bruhodet, blir det svært viktig å være 2

3 arealgjerrig med tanke på plassering av bygg(ene) slik at ikke én virksomhet (smoltanlegget) spiser opp mye mer areal en strengt tatt nødvendig. (En femte joker): Prestejorda park: Gjeldende reguleringsformål er boliger. Arealdelen foreslår at området omregulerings til «Prestejorda park». Begrunnelsen er flerdelt: Ungdommen har etterlyst gode utendørs møteplasser. Skjervøy tettsted har ikke mange grønne flekkene sentralt. Eneboliger (7 8 stk. (for å skjerme kirka) er i høyeste grad råflott, og så store eneboliger som bygges nå, vil de uansett farge konkurrere med den lille trekirka. En «billig» lavblokk for å imøtekomme behovet for å kunne tilby et mer variert botilbud i tettstedet er ikke å anbefale. En nøktern, godt utformet og tilpasset terrenget, rekkehusbebyggelse øverst i bakken kunne være et (eneste) akseptabelt grep dersom omregulering til park ikke er aktuelt. 4. ROS-analyser og KU samt konsekvensvurdering av ny arealbruk Diverse spørsmål er dukket opp når det gjelder ROS og KU. KU og ROS glir inn i hverandre og gir utfordringer når det gjelder framstilling og disposisjon. I tillegg kommer konsekvensvurderingene av forslagene om ny arealbruk. (Litt uklar begrepsbruk her: Arealdelen skal samlet konsekvensutredes (KU), men alle de enkelte arealbruksendringene skal konsekvensvurderes? Er dette riktig forstått? Geografisk avgrensing? Er det nødvendig å «teppebombe» hver kvadratmeter av kommunen med ROS-analyser? Eller er det mest hensiktsmessig å fokusere de nye arealbruksområdene samt en gjennomgang av de eksisterende («gamle synder» fra før vi visste og fra før vi aksepterte at klimaendringene trolig var på vei)? I hvilket omfang bør «gamle synder» synliggjøres? Hva med fare for verdireduksjon på eiendom? Høyere forsikring når det gjelder materielle verdier lokalisert til ev. nyregistrerte faresoner innenfor gjeldende detaljplaner? Kan dette føre til søksmål fra grunneiere og eiendomsbesittere? Angst? Gjeldende reguleringsplaner vist som hensynssoner (H910) på plankartet: Ser vi på revidert plandel til pbl (iverksatt ) 11-8 bokstav f) presiseres nå at ved bruk av denne hensynssonen skal kommunen revidere om reguleringsplaner er i samsvar med nasjonale og regionale interesser. I hvilket omfang bør dette gjøres. Trenger råd på dette. Tematisk avgrensing? Har bare tatt med de temaene som knytter seg til arealbruk. Noen sekundærtema er likevel drøftet i noen grad, som brannsmitte, gasslekkasjer og eksplosjonsfarer. Dette er vel tema som kanskje mest hører hjemme i helhetlig ROS? 3

4 Marin grense kvikkleirefare krav til sakkyndig dokumentasjon av trygg byggegrunn? Denne er utfordrende. Hvor konservativ bør man være i bestemmelsene når det gjelder krav til dokumentasjon når det gjelder av avkrefte ustabil byggegrunn? Mye av tilgjengelig byggegrunn på Skjervøy ligger under marin grense. Løsmassekartet (ngu.no) viser i varierende grad forekomster av marine avsetninger. Trenger råd her. Bruken av hensynssoner og diverse begrepsbruk: Hensynssoner: Faresoner/sikringssoner/aktsomhetssone mange begreper benyttes. Gjør det hele noe forvirrende med tanke på «leserne» - innbyggerne, politikerne og de i administrasjonen som skal legge arealdelen til grunn i senere saksbehandling. Hva med problemstillingen «Frosne» hensynssoner: Med tanke på revisjonsfrekvensen i kommunene, bør man la være å kartfeste hensynssonene (spesielt faresonekartene) da man kan bli sittende med «frosne og gamle» vurderinger som slik vil følge arealdelen i mange år mens oppdateringer i databasene pågår «fortløpende» og i tråd med endrende klimaforhold? Dvs. «låst til 2015-tid». Jf. geodataplan for Troms (den som nettstedet tromsatlas.no bygger på) som har som mål å kontinuerlig/årlig vedlikeholde og oppdatere databasen med fersk informasjon. Vil det ikke være direkte uheldig med tanke på at man benytter disse «frosne» opplysningene i utarbeidelse av detaljplaner og i enkeltsaksbehandlingen i årene som kommer. Da bør vel de ferskeste oppdateringene når det gjelder tilgjengelige databaser til enhver tid benyttes? Hensynssone landbruk: I og med at landbruksområdene i Skjervøy kommune stort sett ligger stykkevis og delt langs langstrakte bånd mellom fjære og fjell, kan hensynssonen i dette tilfelle bli noe «pjuskete». Hva vil være tilstrekkelig her? Bare henvise til gardskart.no? Havnivåstigning og stormflo Hvordan løse følgende: Man setter krav i bestemmelsene om plassering av nye bygg på kote + 4,0 eller kote + 5 (for å være på den sikre side. Blir dette rett? Hvordan løse forholdet til eksisterende bygninger, kaier, bakenforliggende veisystem her blir det høydeforskjeller for eksempel når området underlegges transformasjoner og nytt areal oppstår (gjelder spesielt Sjøfronten). Lignende problemstilling knytter seg utfyllinger i sjø i eksisterende, bebygde områder. Det kan bli et «bølgende byggelandskap» langs sjøen. Eller overdriver jeg? Når det ev. legges ny fylling, gjelder nye krav til utforming, m.m. med tanke på at de kan bli utsatt for endrede påkjenninger og krefter ved havnivåstigning og stormflo? Hva med gamle fyllinger i sjø og moloer? Vind: Når det gjelder vindbelastninger er det ikke så mye å si om disse kreftene i ROS-analysen. Men det er kommentert. Deretter blir det vel en skjønnsbasert vurdering med utgangspunkt i innhenting av lokal kunnskap? Bestemmelse? 4

5 VA- kapasitet: Hva når det gjelder VA-systemet? Bør det stilles krav til kommunen (for eks. i Handlingsprogrammet at det gjennomføres en beregning for å finne ut av om rørdimensjoner og rørkapasiteter er tilstrekkelig dimensjonerte for å møte klimaendringene, og som ev. kan identifisere iverksetting av nødvendige tiltak? Formulere bestemmelse? Forurenset grunn: Forurenset grunn på sjøbunn og i landarealene langs sjøfronten: I og med klimaendringene, hvilke nye forurensningsfarer kan dukke opp? ( 9-3, TEK 10). Utvasking og utgraving av det som per i dag ligger innkapslet og i ro. Forurenset grunn gammelt deponi sør for Hollendervika. Større fare med tanke på økt avrenning ved mer nedbør? Hvilke bestemmelser kan formuleres knyttes til denne problematikken? Radon: Skjervøya er «radonrammet» (rapport målinger 2000/2001) - hvilke krav bør stilles her? Når det gjelder nye reguleringsplaner, legges krav om undersøkelse inn som en bestemmelse og ev. krav om radonduk. Når det gjelder de øvrige øyene? Bør det samme gjøres her? Hva med «gamle synder» og tiltak, nye bygg i eksisterende områder? Bør krav om radonundersøkelse stilles som et generelt krav i bestemmelsene? Eller tilhører dette kommunens eget arbeid med helhetlig ros? 5. Annet Vegetasjon: Bestemmelse om at vegetasjon ikke kan fjernes før følgekonsekvenser i form av uønska hendelser (skred) er utredet og kartlagt. Gjelder spesielt i randsonen av tettstedet. Naust: Det foreslås en generell bestemmelse om antall naust i reguleringsplaner for fritidsboliger settes til ⅓ av antall hytter. Naustene skal ikke være større enn 35m². Plasseres i flomålet (her gjelder ikke hensyn til havnivåstigningen ) Fritidsboliger: Øyene utenom Skjervøya har et potensielt stort press mht. spredt hyttebygging. Det foreslås derfor at det i bestemmelsene legges opp til at kun regulering i felt skal tillates. Dvs. en skjerpet praksis mht. fradeling. Men dispensasjoner fra KPA vil likevel kunne gis (som dagens praksis), gitt at dispensasjonen er godt begrunnet, ikke ligger utsatt til og ikke er i strid med reindrift, landbruk, kulturminner, landskap, fareområder, m.m. 5

6 «100-metersbeltet»: 100-metersbeltet omfatter mange av de områdene det er mulig å bebygge i øyriket. Det foreslås derfor i bestemmelsene at det ikke tillates bygging på sjøsiden av hovedveinettet. Unntaket er selvsagt naust. Medvirkning: Det var vært gjennomført to folkemøter (vår 2014). Få forhåndsmerknader er kommet inn. Spørsmålet er om dette blir for «tynt». Arealdelen bli ferdig til utleggelse i løpet av våren. Medvirkningen kan komme inn i løpet av høringsperioden. Ikke helt optimalt, men bra nok? /KK 6