1. «Kontrollutvalget tar den fremlagte skissen for det videre arbeidet med forvaltningsrevisjonsprosjekter til orientering.

Transkript

1 KTRU /14 Kontrollutvalget Oppfølging av plan for forvaltningsrevisjon - bestilling av skisser GYSP EKTRU Hva saken gjelder: Kontrollutvalget behandlet sak om oppfølging av plan for forvaltningsrevisjon i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. «Kontrollutvalget tar den fremlagte skissen for det videre arbeidet med forvaltningsrevisjonsprosjekter til orientering. 2. Kontrollutvalget ber sekretariatet legge fram en sak om bestilling av skisser for: Prosjekt nr. 4; Forvaltningsrevisjon av informasjonssikkerhet innen utvalgte områder. Prosjekt nr. 13; Forvaltningsrevisjon av service og informasjon innen byggesak og private planer Prosjekt nr. 17; Forvaltningsrevisjon av tilpasset opplæring og spesialundervisning i grunnskolen Prosjekt nr. 23; Forvaltningsrevisjon av tilsyn, oppfølging og kontroll med fosterhjemsplasser Prosjekt nr. 35; Forvaltningsrevisjon av kommunens tilpasning til samhandlingsreformen.» Innledningsvis kan det være hensiktsmessig å fremheve at det i flere tilbakemeldinger fra Byrådet er opplyst at det er startet opp et omfattende arbeid med å få på plass et helhetlig risikovurderings/- styringssystem i løpet av Med bakgrunn i kommunelovens ledd er det Byrådet som er ansvarlig for å iverksette tilstrekkelige og hensiktsmessige kontrolltiltak på vesentlige og risikofylte områder (utfører). Dersom slik aktivitet er gjennomført, skulle kontrollutvalget kunne innhente tilstrekkelige risikobeskrivelser fra Byrådet for på denne måten å kunne påse om internkontrolloppgavene var tilstrekkelig hensyntatt. For de forvaltningsrevisjonsprosjektene som Kontrollutvalget har definert i pkt. 2 i vedtaket i sak 14-14, kan følgende tilnærming være aktuelt: 1. Forvaltningsrevisjon av informasjonssikkerhet innen utvalgte områder Dette prosjektet kan i første omgang startes opp som en oppfølging av tidligere forvaltningsrevisjon på området, «Informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger i Bergen kommune», som bystyret behandlet i møtet sak På bakgrunn av resultater som fremkommer av oppfølgingsundersøkelsen, vurderer kontrollutvalget så om det skal gjøres en utvidet gjennomgang (evt. trinn 2). Vi viser til sammendraget i forvaltningsrevisjonsrapporten «Informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger i Bergen kommune» fra 2010: «Forvaltningsrevisjonen viser at Bergen kommune ikke oppfyller krav i personopplysningsforskriften på flere områder. Det dreier seg blant annet om krav om risikovurderinger i 2-4, sikkerhetsrevisjon i 2-5, 1

2 avviksbehandling i 2-6, klare og dokumenterte ansvars- og myndighetsforhold i 2-7, medarbeidernes kunnskap i 2-8 og krav om dokumentasjon i Et sentralt funn i forvaltningsrevisjonen er at Bergen kommune sine styringsdokumenter innen området informasjonssikkerhet ikke er tilstrekkelig systematisert og forankret i organisasjonen. Videre kommer det frem at kommunens rutiner og retningslinjer knyttet til informasjonssikkerhet ikke er oppdatert. Bergen kommune har ikke tilstrekkelig oversikt over hvilke personopplysninger som behandles i kommunen. Bergen kommune sitt informasjonssikkerhetssystem inneholder heller ikke rutiner for gjennomføring av risikovurderinger. Videre er det ikke fastlagt kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandling av personopplysninger. Det er ikke tilfredsstillende at kommunen ikke har et system for gjennomføring av sikkerhetsrevisjoner som omfatter hele virksomheten. Det er stor risiko forbundet blant annet med det at man ikke gjennomfører jevnlige kontroller av hvorvidt rutiner og sikkerhetstiltak blir fulgt opp som forutsatt. Bergen kommune har ut fra den dokumentasjonen revisjonen har mottatt, ikke spesifisert og dokumentert godt nok det ansvar som tilligger ulike roller når det gjelder informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger. Kommunens retningslinjer og rutiner for informasjonssikkerhet er ikke tilstrekkelig implementert på alle nivå i kommunen. Dette fremgår blant annet i en spørreundersøkelse innen skole, barneverntjenesten og PPT, der ansatte rapporterer om mangel på kjennskap til retningslinjer og rutiner, og lite fokus på temaet fra nærmeste ledelse. Det kommer også frem at et klart flertall av de spurte ikke er kjent med kommunens rutiner for å melde avvik i forbindelse med informasjonssikkerhet. Manglende implementering av rutiner og retningslinjer kan utgjøre en risiko for informasjonssikkerheten. I Bergen kommune er det igangsatt et arbeid for å systematisere og utbedre kommunens system og dokumentasjon knyttet til informasjonssikkerhet. Dette arbeidet omfatter i hovedsak de mangler som er nevnt over. For at et nytt system skal fungere hensiktsmessig, og forbedre informasjonssikkerheten og regeletterlevelsen, vil revisjonen bemerke at det er viktig at arbeidet med å utvikle og implementere dette systemet følges opp.» Sekretariatet mener slik nevnt innledningsvis, at det i første omgang fremstår hensiktsmessig å undersøke hvordan Bergen kommune har fulgt opp revisors funn og anbefalinger som fremkommer i forvaltningsrevisjonsrapporten fra 2010, «Informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger». 2. Forvaltningsrevisjon av service og informasjon innen byggesak og private planer Enheten har hatt flere forvaltningsrevisjoner de senere år 1 og fremstår å dra nytte av revisjonene i egne utviklings- og forbedringsprosjekter. Temaene i prosjektet, service og informasjon, vil naturlig inngå i byrådets pågående risikovurderingsprosjekt. Prosjektet kan avgrenses, f.eks. ved å: Etterspørre evt. serviceerklæringer i forhold til publikum Etterspørre etatens plan for service og informasjon Etterspørre etatens evt. oppfølging av plan for service og informasjon Etterspørre evt. resultater av etatens kundeundersøkelser vedr. service og informasjon Etterspørre evt. resultater av etatens egenevalueringer av temaene service og informasjon Etterspørre oversikt over behandlingstider på søknader og klager Vurdere mottatt informasjon mot antatt «beste praksis» på temaene 1 «Intern kontroll i Etat for byggvedlikehold», «Effektivitet i saksbehandlingen ved byggesaksavdelingen», «Svartediksveien 23», «Uavhengig, juridisk vurdering Saksbehandling og eiendomserverv ved etablering av Fana golfbane», «Byggesak ulovlighetsoppfølging» 2

3 Sekretariatet mener en forvaltningsrevisjon av service og informasjon innen byggesak og private planer med en slik overordnet tilnærming bør kunne gjennomføres som et ledd i årlige gjennomganger av denne enheten (jf. fotnote 1 foran). 3. Forvaltningsrevisjon av tilpasset opplæring og spesialundervisning i grunnskolen Prinsippet om tilpasset opplæring er nedfelt både i opplæringsloven og i læreplanverket. Kommunen som skoleeier er forpliktet til å gi alle elever en individuelt tilpasset undervisning og enkelte elever spesialundervisning. Dette utfordrer både organisering av innholdet og hvordan fysiske omgivelser er tilpasset pedagogiske krav. Tilpasset opplæring er ikke noe nytt begrep i norsk skole, men vektlegges sterkere enn noen gang med innføringen av Kunnskapsløftet i Tilpasset opplæring er en del av det ordinære tilbudet, og det er et retningsgivende prinsipp ikke en individuell rettighet. Spesialundervisning skal gis til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Tilbud om spesialundervisning krever enkeltvedtak som fattes på grunnlag av sakkyndig vurdering. Det vurderes som aktuelt å se på hvordan kommunen ivaretar og tilrettelegger for at krav om tilpasset opplæring og spesialundervisning gjennomføres i tråd med lovverk og overordnede føringer. Tilpasset opplæring og spesialundervisning er et krevende faglig område for forvaltningsrevisjon som krever solid seniorkompetanse på fagområdet. Sekretariatet viser til at Bystyret behandlet om omfattende rapport på området i møtet sak , «Spesialundervisning saksbehandlingstid og rettigheter». Formålet med prosjektet var å undersøke kommunens etterlevelse av tidsfrister for behandling av søknader om spesialundervisning, ivaretakelse av eleven og foreldrenes rettigheter i saksbehandlingen og kommunens systemer og rutiner for oppfølging av tidsbruken i saksbehandlingen knyttet til søknader om spesialundervisning. Videre å belyse hvilke systemer og rutiner Bergen kommune hadde for oppfølging av tidsbruken i saksbehandlingen knyttet til vedtak om spesialundervisning. Ut fra forholdene forvaltningsrevisjonen avdekket hadde revisjonen følgende anbefalinger: «I forhold til PPT: skaffer seg kunnskap om saksbehandlingstiden for de sakkyndige vurderingene og iverksetter tiltak for å redusere saksbehandlingstiden vurderer tiltak for å få PPT til å ferdigstille de sakkyndige vurderingene så tidlig som mulig i skoleåret sørger for at PPT oppfyller kravene til å gi foreløpig svar til foresatte/skole I forhold til skolene: vurderer tiltak knyttet til finansiering som i større grad gjør det mulig for rektorene å fatte vedtak uten unødig opphold i løpet av skoleåret og få iverksatt spesialundervisningen fortløpende etablerer en rutine for å følge opp at rektorene fortløpende fatter vedtak om spesialundervisning når sakkyndig vurdering kommer inn i løpet av skoleåret. En slik rutine vil være et viktig virkemiddel for å få forvaltningsorganet, i dette tilfellet rektorene/skolene, til å forberede og avgjøre søknadene om spesialundervisning uten ugrunnet opphold, jf forvaltningsloven 11 a gjennomgår retningslinjene for bruk av søknader om spesialundervisning og toppressurser, og følger opp at skolene følger disse retningslinjene.» 3

4 Sekretariatet mener at en undersøkelse av området kan startes opp med en gjennomgang av status på kommunens oppfølging av funn og anbefalinger som fremgår i rapporten fra den tidligere forvaltningsrevisjonen av området. 4. Forvaltningsrevisjon av tilsyn, oppfølging og kontroll med fosterhjemsplasser Det skal føres tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet, og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Barneverntjenesten i fosterhjemskommunen har ansvar for at det føres tilsyn. I henhold til forskrift om fosterhjem skal tilsynsfører føre tilsyn med barnet minimum 4 ganger i året. Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet samtykker, kan barneverntjenesten vedta at tilsynet skal reduseres til minimum 2 ganger i året. Et slikt vedtak forutsetter at barnet har fylt 15 år og har bodd i fosterhjemmet i mer enn 2 år. Pr hadde barneverntjenesten i Bergen kommune ansvar for å føre tilsyn med 303 barn bosatt i fosterhjem i Bergen kommune. Bystyret ba ved behandling av «Melding om barnevernet» (sak48/02) om å få fremlagt årlige statusrapporter vedrørende barnevernsarbeidet i kommunen. Bergen bystyre behandlet sak om «Statusrapport for barnevernet i Bergen 2012» i møtet sak og fattet følgende vedtak: «1. Bystyret tar statusrapport for barnevernet i Bergen 2012 til orientering. 2. Bystyret slutter seg til følgende strategier for utvikling av barnevernet: a. Styrke det tverrfaglige forebyggende arbeidet. b. Videreutvikle barnevernets hjem- og nærmiljøbaserte tiltaksapparat. c. Etablere et systematisk støtte- og veiledningstilbud til fosterforeldre med kommunal oppdragsavtale. d. Sikre barn i fosterhjem oppfølging og tilsyn i henhold til lovkrav. e. Styrke det kunnskapsbaserte barnevernet. Merknader: Merknad 1 Saken beskriver situasjonen i og rundt barnevernet godt. Den oppsummerer, lister opp utfordringer og veien videre for en sammensatt og utfordrende tjeneste på en god måte. I saken kommer det frem at skolene i Bergen sender mange bekymringsmeldinger til barnevernet, men saken skiller ikke på om meldingene kommer fra barneskole eller ungdomsskole. I fremtidige rapporter om barneverntjenesten vil det være ønskelig at det kommer frem hvor mange bekymringsmeldinger som kommer fra skolene som gjelder barn på trinn, 5.-7.trinn og ungdom som er elever i trinn. Forskning og evidens baserte rapporter er samstemte om at tidlig innsats gir mer varige positive resultater enn tiltak som først settes inn når negative adferdsmønstre har fått befestet seg. På denne bakgrunn vil mer spesifikke tall om bekymringsmeldinger som kommer fra skole kunne brukes til å utvikle skolers meldingspraksis, samt sette inn adekvate tiltak for barn og unge i utsatte livssituasjoner. Merknad 2 Bystyret merker seg at kapasiteten i DUE er fullt utnyttet i Det er veldig positivt. Samtidig ber bystyret om at byrådet vurderer om kapasiteten i DUE bør utvides slik at flere unge får benyttet seg av tilbudet. Merknad 3 Bystyret mener det er behov for mer flerkulturell kompetanse i barnevernet for å øke forståelsen av mulige kulturkonflikter. Merknad 4 Statusrapporten for Barnevernet nevner ikke at det er et økende antall barn som fødes mens mor er under LAR- behandling. Barn som blir utsatt for LAR- medikamentering må sikres en tilfredsstillende oppfølging, 4

5 både i forkant og i etterkant av fødsel. Vi vil be byrådet ha et særlig fokus på denne sårbare gruppen barn.» Statusrapporten for barnevernet i Bergen viser at en større andel nå får hjelpetiltak utenfor familien. Rapporten viser blant annet at det i løpet av den siste treårsperioden har skjedd en dreining i barnevernet, der en større andel av budsjettet brukes på tiltak utenfor familien enn forebyggende tiltak i familien. «Deler av veksten må ses i sammenheng med økt bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Utviklingen kan også være en indikasjon på et stadig bedre barnevern som er mer kompetent til å avdekke og forberede saker om alvorlig omsorgssvikt», sier byråd for helse og omsorg, Hilde Onarheim. Videre fremheves i rapporter: «De viktigste utviklingstrekkene Bergen har det mest omfattende barnevernet av storbyene målt i andel barn med tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år. I 2012 fikk barnevernet i Bergen 2118 nye meldinger. Dette er omtrent på nivå fra året før, der det ble mottatt 2184 meldinger. Samtidig økte antall undersøkelser fra 1863 i 2011 til 1895 i av 10 meldinger som barnevernet mottar undersøkes nærmere, og 4 av 10 undersøkelser resulterer i tiltak fra barnevernet. Satsingen på et spesialisert videreutdanningstilbud til ansatte i bydelenes barnverntjenester et viktig tiltak for utvikling av tjenesten. Utfordringer og strategier Veksten i kostnadskrevende tiltak utenfor familien gir utfordringer når det gjelder å opprettholde forebyggende aktivitet innenfor tildelte budsjetter. Statusrapporten viser at det fortsatt er barn i fosterhjem som mangler tilsynsfører og krav om gjennomføring av tilsynsbesøk i fosterhjem ble ikke innfridd i Byrådet vil prioritere oppfølging av dette området. Byrådets øvrige strategier i utviklingen av barnevernet er å styrke tverrfaglig forebyggende arbeid, videreutvikle hjem- og nærmiljøbaserte tiltaksapparat, etablere et systematisk støtte- og veiledningstilbud til fosterforeldre med kommunal oppdragsavtale og styrke det kunnskapsbaserte barnevernet.» På området tilsyn, oppfølging og kontroll med fosterhjemsplasser er det i Bergen kommune ikke gjennomført forvaltningsrevisjoner tidligere. Sekretariatet mener det med utgangspunkt i foranstående opplysninger bør gjennomføres en forvaltningsrevisjon der kvalitet og hyppighet på tilsyn og kontroll med fosterhjemsplasser etterprøves. 5. Forvaltningsrevisjon av kommunens tilpasning til samhandlingsreformen Samhandlingsreformen innføres over en periode på fire år (fra ) I første omgang vil samhandlingsreformen gjelde somatiske lidelser, og etter hvert vil den også i større grad omfatte psykiatri og rus. De viktigste endringene er allerede innført: Kommunene har fra 2012 fått et større økonomisk og faglig ansvar for helsetjenestene til innbyggerne sine. Reformen skal bidra til en bedre og mer helhetlig helsetjeneste. Den nye folkehelseloven gir kommunene et mer formelt ansvar for forebyggende helsearbeid, og kommunene får plikt til å forebygge sykdom. Stortingsmelding nr. 47 ( ) lister opp tre hovedutfordringer samhandlingsreformen tar sikte på å møte: Den demografiske utviklingen og endringer i sykdomsbildet, samhandlingen mellom de ulike helsetjenestenivåene og behovet for forebygging av sykdom. Kommunene skal fra 2012 betale for en del av kostnadene for sykehusopphold. Fram til 2012 ble somatiske spesialisthelsetjenester finansiert av staten gjennom en basisbevilgning på 60 prosent og en aktivitetsbasert finansiering på 40 prosent. Fra og med 2012 reduseres den aktivitetsbaserte statlige 5

6 finansieringen til 20 prosent, mens de resterende 20 prosent skal dekkes av kommunene. I denne endringen ligger insentiver for at kommunene skal bygge opp egne tilbud, fordi det vil kunne lønne seg økonomisk for kommunene å påta seg oppgaver som fører til et lavere forbruk av sykehustjenester. I tillegg til den generelle kommunale medfinansieringen skal kommunene også betale for sykehusopphold for utskrivningsklare pasienter. Noe av intensjonen med reformen er at pasienter og brukere skal få tilbud nærmere hjemstedet sitt. I tillegg er kommunene fra 2016 lovpålagt å bygge opp et tilbud om døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp. Med samhandlingsreformen overføres en rekke oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Relevante spørsmål å stille i denne sammenheng, er om det kommunale helsetjenesteapparatet administrativt og faglig har tilstrekkelig kapasitet og vil være kompetent til å yte disse tjenestene uten at det går utover kvaliteten. For å sikre kvalitet på kommunehelsetjenestene er det nødvendig å ha tilgang på nok faglig kompetanse, og det kan bli en utfordring å bygge opp denne. I hvilken grad vil reformen bidra til at pasienter og brukere får bedre tjenester? Vil kommunene klare å etablere tilbud som erstatter sykehustjenester? Og er det mulig å rekruttere tilstrekkelig og kompetent personell til disse tjenestene? Stortinget har lovfestet krav om at kommuner og helseforetak skal inngå samarbeidsavtaler, som skal bidra til godt samarbeid om pasienter og brukere. Bergen kommune har inngått slike samarbeidsavtaler. Byrådet behandlet den Byrådssak 77/14, Samhandlingsreformen - erfaringer og oppsummering Der fremgår bl.a.: «Bedre samarbeid Oppsummeringen viser god utvikling i samarbeidet mellom sykehusene og kommunen om pasienter som skal utskrives til kommunale tjenester: Det er ukentlige samarbeidsmøter med Helse Bergen, og kommunen har en egen saksbehandler fra forvaltningsetaten til stede på sykehuset for å vurdere pasienter som skal reise ut. Informasjonsflyten mellom sykehusene og kommunene er forbedret ved at elektroniske meldinger nå er hovedkanalen for formidling av pasientinformasjon. Utviklingstrekk I byrådssaken trekkes blant annet følgende utvekslingstrekk frem: I 2013 har antallet utskrivningsklare pasienter økt med 97 prosent uten at det har vært tilsvarende økning i antall døgn kommunen har blitt fakturert for. I 2013 har Bergen kommune totalt betalt 10,6 millioner kroner for pasienter som sykehusene har meldt utskrivningsklare, tilsvarende 2752 døgn. I 2012 var regningen på 9,4 millioner kroner, tilsvarende 2275 døgn (gjaldt bare for 11 måneder). Kostnadene knyttet til medfinansieringsordningen er høyere enn forutsatt i overføringene fra staten. I 2012 og 2013 har sykehusene i vårt område økt sin aktivitet mer enn det som var forutsatt i overføringene fra staten til dette formålet. Dette innebærer en merkostnad for Bergen kommune. Denne merkostnaden var i 2012 på 15,1 millioner kroner, mens den for 2013 er estimert til å bli 8 millioner kroner. Byrådet ønsker god dialog med regjeringen for å endre denne ordningen. Presset på kommunens tjenester øker, blant annet på grunn av flere innleggelser i korttidsplass direkte fra sykehuset og flere brukere av hjemmesykepleie med større behov for oppfølging etter et sykehusopphold. I 2013 har det vært arbeidet med å utvikle en egen avtale om inn- og utskriving av pasienter innen rusomsorg og psykiatri i tillegg til tilsvarende avtale innen det somatiske feltet. Lager mottaksenhet I 2014 vil Bergen kommune etablere egne sykehjemssenger til mottak av pasienter som skrives ut fra sykehus. Her vil pasientene bli vurdert, og videre behandling, pleie og omsorg kan planlegges. Saken skal videre til behandling i komité og bystyret.» 6

7 For utvalget som kontrollinstans kan det være flere utfordringer å følge med på i tiden som kommer. Noe av dette vil først være aktuelt å se på om en stund effektene vil ikke komme med det første. Sekretariatet mener imidlertid at det kan være aktuelt å se på om kommunen i tilknytning til reformen har etablert gode rutiner for styring og intern kontroll, i første omgang rutiner i forbindelse med utbetalinger og om disse sikrer at det kun betales for faktisk mottatte tjenester, i henhold til avtale osv Vedlagt saken følger en oversikt over bestillinger på forvaltningsrevisjonsområdet pr. utgangen av mars Forslag til vedtak: Kontrollutvalget viser til sakens utredning og ber oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Deloitte AS utarbeide forslag til prosjektplaner for: 1. Gjennomgang og vurdering av Bergen kommunes oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten «Informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger i Bergen kommune». 2. Forvaltningsrevisjon av service og informasjon innen byggesak og private planer. 3. Gjennomgang og vurdering av Bergen kommunes oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten «Spesialundervisning saksbehandlingstid og rettigheter». 4. Forvaltningsrevisjon av tilsyn, oppfølging og kontroll med fosterhjemsplasser. 5. Forvaltningsrevisjon av kommunens tilpasning til samhandlingsreformen i form av en gjennomgang og vurdering av om kommunen i tilknytning til reformen har etablert gode rutiner for styring og intern kontroll. Dato: 28. mars 2014 Gudny Spjeld - saksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsprosjekter i bestilling pr. mars

8 Revisjonsprosjekter i bestilling pr. mars 2014 Vedtatte prosjekter under arbeid: Vedtatt igangsatt Estimert timeforbruk Estimert ferdigstilt 1. Organisering av eiendom og utbygging Prosjektskisse i bestilling, men utsatt til resultatet av prosjektet Kontrahering og prosjektstyring av byggeprosjekter foreligger Ukjent Forvaltningsrevisjon av selvkost innen byggesak og private planer 3. Anskaffelse, oppfølging og kontroll av tjenester fra private leverandører innen helse og omsorg Prosjektskisse i bestilling, men utsatt til resultatet av revisjonen årsregnskapet for 2013 foreligger Sak Ukjent t Internkontroll i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap 5. Internkontroll i resultatenheter - Kemneren 240 t Mottatt for behandling i møtet t Internkontroll i resultatenheter - Bergen brannvesen 7. Internkontroll i resultatenheter - Bergen Bolig og Byfornyelse KF 8. Internkontroll i resultatenheter - (enhet ikke valgt) 9. Sykefravær og bruk av vikarer i barnehager 10. Kontrahering og prosjektstyring av byggeprosjekter KTRU møtet Sak KTRU møtet Sak t t t t Utgangen av mai t Utgangen av mai Forvaltningsrevisjon av tilskuddsforvaltningen i Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke KTRU møtet t Delprosjekt innen utgangen av september