Byrådssak 402/09. Dato: 19. oktober Byrådet. Rapport fra Den Kulturelle Skolesekken SARK Hva saken gjelder:

Transkript

1 Dato: 19. oktober 2009 Byrådssak 402/09 Byrådet Rapport fra Den Kulturelle Skolesekken OEJO SARK Hva saken gjelder: Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett legger her i samarbeid med Byrådsavdeling for barnehage og skole frem rapport om Den Kulturelle skolesekken (DKS) for skoleåret Rapporten. Vedtak om tildeling til programmer for kr ble fattet i byrådet i sak 1237/08. Kunst - og kulturprogrammene i DKS ble skoleåret nyttet av elever i 56 ulike programmer produsert av 36 kunstneriske virksomheter. Om lag 350 kunstnere har deltatt. Gjennomføring av 2 program er av ulike grunner overført til Disse vil bli rapportert for neste år. De siste årene har rapporteringen ivaretatt ulike perspektiver i DKS. Rapporten for skoleåret gikk inn på kvalitative sider med bl.a. vurderinger fra kunstnere og elever. Rapporten fra skoleåret gikk inn på formidlingsmåter og innhentet synspunkter fra lærere og skoler om deres syn på kvalitet, erfaringer fra organisering og samspill med kunstnere og om ordningens betydning for skolens undervisningsmiljø. I denne rapporten fokuseres de kulturpolitiske/kunstpolitiske sidene i DKS. Bergens modell for DKS har kulturpolitiske mål om å åpne opp byens kulturtilbud for barn og unge og sikre at barn blir en selvsagt publikumsgruppe for byens kulturinstitusjoner/kunstneriske virksomheter. Byen og byens kunstliv skal være en utvidet læringsarena for skolene. På samme tid er Bergens mål på det kunstpolitiske området å sikre kunstnerisk sysselsetting blant byens kunstnere. Dette er omtalt i kunstplanen "Kunstbyen " side 38. De nasjonale forutsetningene for DKS er at elevene skal - møte /oppleve profesjonell kunst og kulturtilbud med høy kunstnerlig kvalitet. -lettere skal få tilgang til/gjøre seg kjent med - og utvikle forståelse for kunst - og kulturuttrykk av alle slag -DKS skal medvirke til realisering av skolens læringsmål. 1

2 Amatørkulturområdet er derfor utelukket fra DKS. Videre skal DKS ikke erstatte skolens egen undervisning i estetiske fag. Alle kunstsjangre skal være representert: visuell kunst inklusivt film, arkitektur og design, musikk, litteratur, og alle sceniske kunster: dans, teater, opera. Flerkulturelle uttrykk skal også tilbys. Noen av disse sjangrene har tradisjon med produksjoner særlig tilpasset barn f.eks teater og litteratur. Andre sjangre har i mindre grad slike tradisjoner f.eks arkitektur og dans. Formidlingsaspektet (mottak, tilrettelegging og presentasjonsform) som kan støtte elevenes møte/opplevelse/erfaring har vært viktig. Likeledes har kommunikasjon og å skape entusiasme/motivasjon for elevenes egen undersøkelse og deltakelse hatt betydning. I DKS Bergen legges det sterk vekt på elevdeltakelse. Det heter i plan for DKS at elevene skal trekkes inn i kunstneriske prosesser, der dette er mulig. Bergens modell skiller seg dermed fra den turnemodellen som fylkeskommunen må bruke. Her kjøpes inn forestillinger etc som turnerer skolene. Med utgangspunkt i byens mange kulturelle ressurser(storbymodellen) kan DKS i Bergen sikre at barna møter teater i teatersalongen/ konsert i konsertsalen, originale verk i kunsthallen og ikke bare i skolens gymsal. Turneforestillinger som spilles i skolene, må tilpasses turnering: både i størrelse på scenografi og antall deltakende kunstnere. Slike forestillinger får alltid et mindre og enklere format. I Bergensmodellen kan elevene oppleve hele "teatermaskineriet" i fullt format på Den Nationale Scene og "hundremanns" orkesteret Bergen Filharmoniske Orkester i Grieghallen. Det ligger et dannelseselement i DKS: fortrolighet til kunstens arenaer og også møte med klassiske og samtidige verk både i bildekunst og i musikk. Gode formidlingsmetoder gjør at elevene går til en Stravinsky -konsert med Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) med holdningen at: "Stravinsky var en cool fyr". De har arbeidet sammen med musikere om de samme problemer/utfordringer som Stravinsky hadde. Og er kompetente i møtet med orkesterets musikk og sammensetning av et stort symfonisk orkester. Også møte med alderstilpassede verk og populærkulturens arenaer inneholder dannelseselementer: Unge har ofte lite erfaring med at det står levende mennesker på scenen - de er mer vant til å se utøvende kunstnere på film/tv/video, der kunstnerne er upåvirket av både uro blant deltakerne og andre forstyrrende element. Mangfoldsåret ar òg gjenspeilet i programtilbudet i Filmen "Draumen" som viser en blind jente, men med drømmer for fremtid og en utrolig stå-på-vilje. Dette ga elevene et unikt møte med hovedpersonen, som deltok i samtaler og i teaterøvelser med elevene. Programtilbudet er sammensatt av tilbud fra hele kulturfeltet fra såkalte "høykulturelle" programmer til populærkulturelle og mer gatekulturelle tilbud. Mangfoldet er viktig, men tilbudene innen alle sjangre må ha kvalitet. En av de viktige kvalitetene i tilbud til barn er vilje og evne til kommunikasjon, foruten de mer tekniske og kunstneriske kvalitetene. I bunnen må det ligge et alvor og en respekt for barn og unge og en vilje til å ta dem alvorlig. Det heter at barn er et krevende publikum. Det er imidlertid et publikum som lett lar seg "forføre"- også av billige tricks og dårlige kvalitative løsninger, men er også et publikum som er ubønnhørlig når det kjeder seg. God kunst (for barn som for andre) må ut over kunstneriske kvaliteter ha 2

3 -elementer av gjenkjennelighet og aktualitet (berøring) - elementer av utfordring/noe å strekke seg etter. -elementer av deltakelse : barn må oppleve å bli sett/hørt/erkjent. Fordeling av midlene for skoleåret på typer instistusjoner/virksomheter: Skoleåret gikk 18,89 % av midlene til samarbeid med store institusjoner: Den Nye Opera, Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Offentlige Bibliotek og BIT20 Ensemble. Mindre institusjoner som Bergen Kunsthall, Hordaland Teater, Jo Strømgrens Kompani, BIT Teatergarasjen, Fargespill og Barnas Hus mottok 21,87 % av midlene til samarbeidsprosjekter. Kunstnergrupper/organisasjoner som Skolenes Grafikkverksted, Bergen Elektroniske Senter, Bergen Dansesenter, Corax film, Sofus Madsens Stiftelse, samt Barnas Katedral mottok 15,77 % til samarbeidsprosjekter i DKS. Enkeltkunstnere mottok 24,20 % og festivalene (Mini-Midi-Maxi, Oktoberdans, Bergensfest og BIFF) 19,25 % I vedleggene Vedlegg I ulike presenteres programmene sjangervis samt statistikk og skolenes bruk av programtilbud blir belyst. I vedlegg II er statistisk oversikt over skolenes totale bruk av DKS. Byrådsleder ser at DKS i har realisert flere kulturpolitiske målsettinger så som: Antall kunstneroppdrag på totalt 350 gjennom 56 ulike programmer produsert av 36 kunstneriske virksomheter viser at DKS er et viktig virkemiddel til å realisere bystyrets vilje til økt sysselsetting av kunstnere i Bergen og å gi barn og unge kvalitative møter med internasjonale artister og kunstnere gjennom byens festivaler. Programmene gir barn og unge innsikt og kunnskap i ulike kunstsjangre og er derfor oppdragende innenfor estetiske fag og institusjonene blir viktige dannelsesarenaer. Barn og ungdom gis anledning til å møte kunstneriske uttrykk i DKS, som både utfordrer og som de kan gjenkjenne seg i. Programmet i DKS er satt sammen av tilbud fra hele kulturregisteret fra såkalte "høykulturelle" tilbud over til mer "populærkulturelle" tilbud. Kunstnere- og kunstinstitusjoner har inkludert barn som en viktig målgruppe i sin politikk og virksomhet. Dette bidrar til at Kulturbyens mange ressurser gjøres tilgjengelig over denne viktige målgruppen. Begrunnelse for fremleggelse for Komitè for kultur, idrett og næring : Byrådets fullmakter vedtatt av bystyret 24.april 2006 i sak 10-06, 1.4 Bystyrekomiteenes kompetanse og fullmakter: "Bystyrekomiteene skal følge opp langsiktige strategier, mål og retningslinjer fastsatt av bystyret i plenum, innenfor komiteenes ansvarsområder". 3

4 Byrådet innstiller til komité for kultur, idrett og næring å fatte følgende vedtak: 1. Komité for kultur, idrett og næring tar rapport og evaluering av Den Kulturelle Skolesekken til etterretning. 2. Komité for kultur, idrett og næring ser særlig positivt på den betydning DKS har som kulturpolitisk prosjekt i Kulturbyen Bergen slik rapporten viser. Monica Mæland Byrådsleder 4

5 Saksutredning. Vedtak om tildeling til programmer for DKS i for kr ble fattet i byrådet i sak 1237/08. I denne saken presenteres erfaringer og oppsummeringer av programmer som ble tilbudt i DKS, samt deltakelse i programmene med både antall elever og antall medvirkende kunstnere. I tillegg gis en vurdering av kunstpolitikken og kunstsynet i ordningen med vekt på hva som er god kunst for barn. Kunst-og kulturprogrammene i DKS ble i skoleåret nyttet av elever og det var 56 programmer produsert av 36 kunstneriske virksomheter. Et program er pga svangerskapspermisjon utsatt til skoleåret , og vil bli rapportert for dette året. Videre overføres forestillinger av en annen produksjon til pga sykdom/skade i ensemblet. Om rapportering av ordningen. Mange av kunstnere og kunstinstitusjonene som har tilbud dette skoleåret har vært inne i ordningen over flere år. Et mål i DKS i Bergen er å samarbeide med byens institusjoner og kunstnere. Kommunen kjenner, både administrativt og politisk, således godt til flere av programmene og flere av leverandørene. Bergen kommune søker å ta ulike perspektiver i rapporteringen av DKS. Rapporten for skoleåret gikk inn på kvalitative sider med bl.a. vurderinger fra kunstnere og elever. Denne rapporten fokuserer de kulturpolitiske/kunstpolitisk sidene i DKS. Bergens modell for DKS har kulturpolitiske mål om å åpne opp byens kulturtilbudene for barn og unge og sikre at barn skal bli en selvsagt publikumsgruppe for byens kulturinstitusjoner/kunstneriske virksomheter. Byen og byens kunstliv skal være en utvidet læringsarena for skolene. På samme tid har Bergen mål på det kunstpolitiske området: å sikre kunstnerisk sysselsetting blant byens kunstnere. Kunst og kultursyn i DKS. De nasjonale forutsetningene for DKS er at elevene skal - møte /oppleve profesjonell kunst og kulturtilbud med høy kunstnerlig kvalitet. -lettere skal få tilgang til/gjøre seg kjent med - og utvikle forståelse for kunst - og kulturuttrykk av alle slag -DKS skal medvirke til realisering av skolens læringsmål. Det amatørkulturelle området er derfor utelukket fra DKS. Videre skal DKS ikke erstatte skolens egen undervisning i estetiske fag. De nasjonale kravene ble presentert i sak til Bystyret 120/09: Plan for den Kulturelle Skolesekken Alle kunstsjangre skal være representert: visuell kunst inklusivt film, arkitektur og design, musikk, litteratur, og alle sceniske kunster: dans, teater, opera. Flerkulturelle uttrykk skal også tilbys. 5

6 Kunst for barn eller kunst? Noen av disse sjangrene har tradisjon med produksjoner særlig tilpasset barn f.eks teater og litteratur. Andre sjangre har i mindre grad slike tradisjoner f.eks arkitektur, dans. Formidlingsaspektet (mottak, tilrettelegging og presentasjonsform) som kan støtte elevenes møte/opplevelse/erfaring har vært viktig viktig. Kommunikasjon og å skape entusiasme/motivasjon for elevenes egen undersøkelse og deltakelse har betydning. Det heter i plan for DKS at elevene skal trekkes inn i kunstneriske prosesser, der dette er mulig. Utvikling av gode og spennende formidlingsmetoder er utfordrende for produsentene/deltakerne i DKS. Alle sjangre har historiske tradisjoner og mer samtidige uttrykk. F.eks skal elevene i musikksjangeren møte både et klassisk historisk og samtidig repertoar, samt andre musikksjangre som f.eks.jazz, folkemusikk eller dagens populærmusikk Det arbeides for at alle sjangre kan presenteres i DKS over tid. Bergens plan for DKS legger vekt på at DKS skal baseres på det som til enhver tid tilbys på byens kunstscene: inklusivt festivalene og markeringene. Programmer vil derfor variere hver år, men samarbeidsparter kan være mer stabile over år. Kulturpolitiske mål i DKS i Bergen. Bergens modell for DKS vektlegger elevenes rett til deltakelse i byens kulturliv. Det samarbeides derfor med kunstinstitusjonene, festivalene og kunstnergrupper. Elevene skal møte det som er på institusjonens, festivalenes og kunstnergruppers repertoar. Programmene vil således skifte, mens samarbeidsparter og kunstnere kan være de samme over år. Det heter i målene at byen skal være et utvidet læringsrom. Elevene skal møte hele byens kunstliv - det er her produksjoner og verk, samt tyngre kunstkompetanse finnes. Slik vil kun deler av DKS ha preg av særskilte produksjoner skapt til barn. Det tilbys f.eks. ikke særskilt bildekunst eller arkitektur for barn. Derfor legges det så stor vekt på formidlingen i kunstmøtet og deltakende møter med kunstnere og verk også i forkant av forestilling/konsert. En viktig kvalitet i DKS i Bergen er vekt på deltakende metoder der barn blir invitert inn i skapende prosesser og samarbeid med kunstnere med påfølgende profesjonelle forestillinger/konserter. Økonomisk sett er slike prosesser kostnadskrevende og også tidskrevende: kunstnere som arbeider en eller flere timer i hver klasse er mer kostnadskrevende enn å kun kjøpe en konsertbillett til elevene. I DKS blir elevene og skolene kjent med og fortrolig med byens kunstinstitusjoner, organisasjoner og kunstnergrupper. Barn kan bli mer likestilte "eiere" til byens kunst og kulturliv. Hvilken betydning dette vil ha for neste generasjons publikumsgrupper kan en bare ane. De vil kjenne seg "hjemme" i de ulike kunstinstitusjonene og er blitt fortrolig med teaterets, musikkens og billedkunstens konvensjoner. Strategien medfører videre at kunstlivets aktører får stadig mer erfaring med barn som målgruppe og både produksjoner og formidlingsmetodikk vil berøres av slik erfaring - med gode kunstoppleveleser for barn som resultat. 6

7 DKS settes hver år sammen av tilbud over hele kultur-registeret fra såkalte "høykulturelle" programmer over til populærkulturelle og mer gatekulturelle tilbud. Elevene tilbys hele spekteret av uttrykk fra det mer klassiske, via det samtidige til det populære området - gjennom samarbeid med institusjoner, festivaler og kunstnergrupper. Ofte er det frigruppene som presenterer mer samtidige forestillinger med nye uttrykk og ny dramatikk/musikk for barn og unge. De frie teatergruppene og festivalene presenterer Bergen har flere samtidsfestivaler som: Borealis, Bergensfest, Meteor, Oktoberdans, BIFF, samt barneteaterfestivalen Mini-Midi-Maxi. Alle disse har vært eller er inne i DKS med programmer. I festivalene møter elevene det nye og eksperimenterende fra mange land. Festivalene viser også en vilje til å arbeide med barn som deltakere i interaktive prosesser. Forståelse av en moderne barndom/ kunstnerens erindring av egen barndom ligger ofte til grunn i skaping av god kunst for barn. Det skjer at kunstverk tar opp problemstillinger mange mener ikke egner seg for barn. Det blir et spørsmål om holdninger og verdier og forståelse av barndom. Imidlertid bør slike spørsmål drøftes seriøst, da DKS gir tilbud til alle elever. Kontroversielle verk kan støttes opp med god og verdimessig formidling og god informasjon til skolens lærere og til foreldre. DKS i Bergen har hittil ikke erfart slike kontroversielle situasjoner, selv om en ikke har inngått kompromisser på kunstens vegne. Men DKS i Bergen søker å unngå programtilbud med for tydelig oppdragende eller pedagogiske mål og hensikter. Særlig i forestillinger for ungdomsgruppene kan teaterkunstnere fokusere mye på vold, mobbing, rus og villmannskjøring med litt vel mye pekefinger. Et ungdomsliv har flere eksistensielle utfordringer enn kun slike problemer. Kunst for barn og unge skal ikke ha andre formål enn kunst for andre publikumsgrupper har. Statistikk For skoleåret har elever fra 98 skoler deltatt i DKS. Bergen Kunstmuseum, Kunstindustrimuseet, andre museer og Barnas Hus har hatt tilbud til skolene. Rikskonsertene har gjennomført 2 konserter på hver skole i løpet av året. I skoleåret deltok om lag 350 kunstnere i DKS. 56 programmer ble produsert av 36 kunstneriske virksomheter. Kunstneroppdrag er nedfelt som mål i kunstplanen. Fordeling av midlene på typer institusjoner/virksomheter: Skoleåret gikk kr til samarbeid med store institusjoner: Den Nye Opera, Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Offentlige Bibliotek og BIT20 Ensemble. Av disse gikk kun kr til kjøp av forestillinger på dagtid (bla BFO i samarbeid med Bergen kulturskole kr ), mens kr ble nyttet til kunstneres arbeid ute i skoleklasser. Inkludert her er Skriv en Opera der mange av byens teaterarbeidere kjøpes inn til engasjementer. Mindre institusjoner som Bergen Kunsthall, Hordaland Teater, Jo Strømgrens Kompani, BIT Teatergarasjen, Fargespill og Barnas Hus mottok kr til samarbeidsprosjekter. 7

8 Kunstnergrupper/organisasjoner som Skolenes Grafikkverkstedet, Bergen Elektroniske Senter, Bergen Dansesenter, Corax film, Sofus Madsens Stiftelse, samt Barnas Katedral mottok kr til samarbeidsprosjekter i DKS. Enkeltkunstnere mottok kr og festivalene (Mini-Midi-Maxi, Oktoberdans, Bergensfest og BIFF) kr Det kan være noe tilfeldig om et tilbud her er registrert som enkeltkunstner eller kunstnergruppe, da flere grupper består av enkeltkunstnere som etablerer løse sammenslutninger/grupper av kunstnere omkring et prosjekt. I vedlegg 1 til rapporten vises at det har vært en bredt sammenstilling av programmer i ulike sjangre, av klassiske og mer populærkulturelle programtilbud og en bredde i elevalder. Statistikk over deltakelse i ulike programmer ligger vedlagt -i utrykt vedlegg. Av 100 skoler har 98 deltatt i programmer i DKS. Dette er en bedring fra året før da 10 skoler ikke nyttet programtilbud i DKS. Oppmerksomheten på fordelingsspørsmålet og oppfølging av skolers bruk kan ha hatt betydning. Som talloversikten viser, er det fortsatt store forskjeller: noen skoler bruker programmene mye, andre lite. Det er ulike årsaker til dette bla. beliggenhet, hvilket program de har deltatt i, ulikt fokus i lokalt læreplanarbeid etc. I statistikkskjemaet er "øvrig" skolebesøk i Barnas Hus lagt inn- dvs bruk av tilbud utenfor DKS-midlene. Statistikkskjemaets tall er derfor et annet enn en summering av deltakere på hvert program i DKS. Bergen kommune ønsker å utvikle en statistikk der skolenes bruk av de viktigste øvrige kulturtilbud blir synlig. Det vil synliggjøre om skoler med mindre bruk, kanskje nytter andre tilbud. Dette forutsetter at de øvrige institusjonene bruker samme statistikkføring som DKS, noe en arbeider for. Her vises deltakelse innenfor hver sjanger Arkitektur og kulturhistorie 2546 elever Bildekunst 3978 elever Dans 1177 elever Design 392 elever Film 986 elever Flerkultur 2253 elever Litteratur 1707 elever Musikk 8532 elever Opera 809 elever Teater 7646 elever I tillegg gis uavhengig av rammen til DKS tilbudene, et kulturtilbud innenfor ulike sjangre fra Barnas Hus. Disse tilbudene over er finansiert over Barnas Hus sitt budsjett. Alle programmene presenteres i vedlegg I i en sjangervis programgjennomgang. 8

9 Bergen kommune har satset bredt og profesjonelt på utvikling av Den Kulturelle Skolesekken der byens kulturressurser kommer svært mange barn og unge til gode. Kulturbyen har fungert godt som læringsarena og elever har møtt kunst av høy kvalitet. Det er utviklet mange gode formidlingsprogram innen hvert kunstområde og barn og unges egen kulturskaping er blitt utfordret og samtidig som deres kulturelle kompetanse har økt. Flere og flere kunstinstitusjoner har inkludert barn som en naturlig del av sin virksomhet. Det kunstpolitiske arbeidet i DKS har i tillegg hatt stor betydning for Kunstbyen Bergen da rapporten viser at 350 kunstnere har vært engasjert i programutviklingen. 9