Byrådssak 120/09. Dato: 13.mars Byrådet. Plan for Den Kulturelle Skolesekken SARK Hva saken gjelder:

Transkript

1 Dato: 13.mars 2009 Byrådssak 120/09 Byrådet Plan for Den Kulturelle Skolesekken OEJO SARK Hva saken gjelder: Herved presenters forslag til plan for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) for perioden Tidligere plan ble rullert frem til og med skoleåret , i påvente av stortingets vedtak om "Den Kulturelle Skulesekken i framtida". Stortinget gjorde vedtak i april DKS ble da vedtatt som en varig nasjonal ordning. I planforslaget, som utgjør saksutredningen i saken, presenterer de viktigste elementene i Stortingets vedtak om en fremtidig kulturell skolesekk. Saken viser videre til tidligere planvedtak i Bergen Kommune om mål, modell og organisering av arbeidet, og gir en kort vurdering av de erfaringer en har gjort. I tråd med nasjonale føringer utvikles og driftes DKS i et tett tverretatlig samarbeid mellom Byrådsavdeling for barnehage og skole og Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett. Forvaltningsdelen av DKS ble overført til Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett v/ Seksjon for kunst og kultur fra oktober Målene i planforslaget for perioden er basert på plan for DKS vedtatt i Bystyret i sak 125/05. Hovedtrekkene er: - Å gi alle elever profesjonelle kunstmøter i løpet av skolegangen. - Bruke byen og byens kunstliv som et utvidet læringsrom, der barn skal oppleve teater på teaterets scener, musikk i konserthallen og møte kunst i kunstmuseet i tillegg til de kunstmøter elevene får i skolens gymsal eller klasserom. -Kulturprogrammene skal i stor grad sikre elevenes deltakelse og aktivitet, og trekke elevene inn i kunstneriske prosesser, der dette er mulig og naturlig. I planforslaget for DKS drøftes kvaliteten i arbeidet. Drøftingene er basert på de erfaringer man har høstet både med hensyn til kunstnerisk kvalitet og kvalitet i formidling, kvaliteter i kommunikasjon og samarbeid, kompetanseutvikling generelt og bygging av kompetanse i et nytt ungt publikum. Videre vises elevtall og skolenes bruk av programtilbudet i DKS. På bakgrunn av erfaringer som arbeidet med DKS har gitt i perioden fra 2005, presenteres nye former for organisering 1

2 av programfordeling til skolene. Dette for å sikre en jevnere fordeling av kunst- og kulturmøter for alle barn. Det foreslås å inngå 3-årige intensjonsavtaler med institusjonaliserte kulturaktører om kulturprogram til alle elever på et årstrinn i skolen (om lag 3000 elever årlig), henholdsvis på småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Videre foreslås at skoler som har vanskelige transportforbindelser skal tildeles oppsøkende programmer, før disse legges ut til allmenn bestilling. Disse ordningene evalueres ved utgangen av planperioden. I tillegg foreslås at bruk av programtilbud i DKS legges inn i skolenes lokale læreplaner for fag. Byrådet ser at DKS er godt integrert i kommunens skolepolitikk og kulturpolitikk som et betydelig innsatsområde, både som budsjettmål og oppfølgingsmål. Det arbeides aktivt og oppsøkende overfor byens kunst- og kulturliv med invitasjon og utfordring til å samarbeide om kulturproduksjon og metodeutvikling etc. Barn og unge får innsikt i kunstneriske prosesser, får kulturkompetanse og erfaring som kulturbrukere. Det at det pågår en vedvarende dialog om kvalitet er positivt, all den tid arbeidet i DKS skal finne et tredje rom der kunst og pedagogikk møtes. Byrådet vurderer at forslaget til plan for DKS i perioden ivaretar både kunstpolitiske og skolepolitiske hensyn og nye former for organisering av programtilbudet legger til rette for økt demokrati der alle elever skal sikres flere møter med kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet i løpet av skolegangen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 1.3 jfr. bystyresak : Bystyret skal fastsette kommunens overordnete mål og retningslinjer.. Dette ansvaret kommer til uttrykk gjennom behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan, overordnete arealplaner, utbyggingsprogrammer, øvrige rammeplaner og fagplaner og planer for utvikling og tilpasning av den kommunale organisasjon. Ny plan for Den Kulturelle Skolesekken bygger på mål og metode for DKS slik disse ble vedtatt i bystyresak 125/05. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen bystyre fastsetter plan for Den Kulturelle Skolesekken , slik den fremkommer i saksfremstillingen. 2. Bergen bystyre ønsker en årlig rapportering om Storbymodellen til Komitè for oppvekst og Komitè for kultur, idrett og næring. Monica Mæland byrådsleder Henning Warloe byråd for kultur, næring og idrett 2

3 Saksutredning: Plan for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) Plan for DKS i Bergen ble rullert for skoleåret i sak til Bystyret 1221/07, i påvente av stortingets vedtak om en fremtidig nasjonal kulturell skolesekk. 1.Nasjonale og lokale vedtak i Den Kulturelle Skolesekken Stortingets vedtak om en fremtidig kulturell skolesekk. Stortinget vedtok stortingsmelding nr 8 for "Den kulturelle Skulesekken i framtida" i april DKS ble da vedtatt som en varig nasjonal ordning. De fleste mål og prinsipper for ordningen ble videreført og det ble gjort få endringer i målene. I den tidligere målformuleringen var formuleringen at elevene skulle få et "positivt forhold til kunst og kulturuttrykk". Det presiseres nå at et møte med kunst og kultur ikke alltid gjør en positivt innstilt. Kunsten skal også forarge og provosere. Den nye formuleringen skal ivareta dette bedre. De nasjonale målene for DKS videreføres dermed slik: DKS skal - medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud - legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med- og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag - medvirke til å utvikle en helhetlig integrering av kunstnerlige og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. De viktigste endringer fra tidligere er den nasjonale styringsstrukturen og organisasjonstilknytningen for det nasjonale sekretariatet, som nå er direkte underlagt Kulturdepartementet. Videre kan nå alle kommuner uansett størrelse søke om å få direkte tildeling av midler (utenom deltakelse i fylkeskommunens ordning) og det er understreket at en nasjonalt skal satse på kompetanseutvikling, evaluering og forskning. Rapporteringsrutinene skal bedres. De videregående skolene er kommet inn i ordningen. Denne delen organiseres fra fylkeskommunen. DKS skal utformes og kontinuerlig vurderes ut fra et sett av prinsipper for ordningen: Varig ordning. DKS skal være en varig ordning for elever i skolen. For alle elever. DKS skal favne om alle elevene i grunnskolen og den videregående skolen, uavhengig av hvilken skole de går på og hvilken økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn de har. Realisere mål i læreplanverket. Innholdet i kunst og kulturtilbudene i DKS skal medvirke til å realisere skolens mål, slik disse uttrykkes i den generelle delen i læreplanen og i de ulike læreplanene for fag. Høy kvalitet. Elevene skal møte profesjonelle kunst- og kulturtilbud med høy kunstnerlig kvalitet. Kulturelt mangfold. DKS skal omfatte ulike kunst- og kultuttrykk med røtter i et mangfold av kulturer og fra ulike tidsperioder. Bredde. Både musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal være representert i DKS. Det skal være variasjon i formidlingsmåtene. 3

4 Regularitet. Elevene skal sikres et regelmessig tilbud på alle klassetrinn. Samarbeid kultur-skole. Arbeidet med DKS skal skje i et godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivå. Det skal sikres god forankring og tid til planlegging i skolen. Rollefordeling kultur - skole. Opplæringssektoren har ansvar for å legge for- og etterarbeid til rette for elevene, mens kultursektoren har ansvaret for kulturinnholdet i DKS og for å informere om innholdet i god tid. Lokal forankring og eierskap. DKS må forankres lokalt i den enkelte skole, kommune og fylke. Dette sikrer lokal entusiasme, og gir rom for mange lokale varianter, slik at alle skal kjenne eierskap til DKS. Om forholdet mellom skolens egen undervisning og DKS heter det i meldingen: Det er kultursektoren som har ansvar for å produsere tilbud i DKS. DKS skal være en del av skolens arbeid med kunst og kultur, men skal ikke favne om alt av kulturaktiviteter i skolehverdagen. DKS skal ikke være en erstatning for estetiske fag eller andre fag i skolen, men komme i tillegg. Kunstnere- og kulturarbeidere skal ikke gå inn i skolen og erstatte lærerne, men være kunstnere og kulturarbeidere fullt og helt. Men ved at kunstnere og kulturarbeidere kommer inn i skolen eller skolen besøker kulturinstitusjonen, blir kulturkompetansen i skolen styrket Den Kulturelle Skolesekken i Bergen Kommune. Bergen Bystyre vedtok plan for DKS første gang i 2003 (Bysyresak 137/03), videreførte den i 2005 (Bystyresak 125/05) og i 2007 ble planen rullert for et år i påvente av Stortingets behandling av en fremtidig kulturell skolesekk våren 2008 (Bystyresak 1221/07). I denne sak presenteres videreføring av plan for DKS i Bergen. Ny politisk behandling av planen i 2005 var knyttet til at Stortinget åpnet opp for at større kommuner kunne søke direkte tildeling av midler til DKS, utenom deltakelse i fylkeskommunens ordning. Direkte tildeling var vedtatt som en prøveperiode på 2 år. Denne ordningen er nå gjort permanent. Fra og med skoleåret har Bergen mottatt direkte tildeling på om lag kr 3,9 mill årlig av tippemidlene til DKS. (Tidligere tildeling via fylkeskommunen var : kr og : kr ) 2. DKS i Bergen: mål, modell, struktur Mål. I 2005 hadde kommunen en del erfaringer med DKS og kunne formulere sine ambisjoner i en plan for kommunen med direkte tildeling av statsmidler. Bystyrets vedtak om plan i DKS i 2005 (sak 125/05) har vært grunnlag for kommunens arbeid etter direkte tildeling av tippemidler, som siden 2005 har vært på i underkant av kr. 4 mill. Planen fastsatte at: -Elevene skal være fullverdige deltakere i byens kunst - og kulturliv og trekkes inn i den kunstneriske prosessen og utfordres på kreative evner i byen som et utvidet rom for læring. -Bergensskolen skal styrkes som kulturarena med kunst - og kulturaktiviteter som del av opplæringstilbudet til barn og unge. -Målet er fortsatt at barn skal bli en selvfølgelig målgruppe for byens kunstinstitusjoner og festivaler/arrangører. 4

5 -Barn skal ha samme tilgang til det som skjer i byens kulturelle liv som et voksent publikum og tilbudene skal ha god kvalitet: Kunstnerisk kvalitet, pedagogiske kvalitet, kvalitet i samarbeid og organisering og også ta hensyn til barns forståelse av kvalitet Allerede i denne saken i 2005 gjenfinner vi den samme utfordring, som vi fremdeles møter i dag: -Et av de største utfordringene ligger i mottak og bruk av programmer i skolene. Det er stor forskjell på de ulike skolenes utnytting av DKS. Dette krever økt fokus og i planperioden settes det i verk tiltak for å styrke dette området. Om forutsigbarhet heter det: - Skolene skal ha mulighet til å bygge inn kunst - og kulturprogrammer i egen undervisning og være sikret et godt samarbeid med byens kunstliv. Forutsigbarhet er en forutsetning for at skolene kan satse på å bygge inn kulturtilbud i sin egen undervisning. Skolene må være sikre på at et kunstuttrykk og en kunstinstitusjon vil komme igjen det neste skoleåret. - Institusjonene må være trygge på at de også neste år får finansiert programmer for DKS - for å kunne legge opp et repertoar og en planlegging der barn som målgruppe blir ivaretatt. Forutsigbarhet er også en forutsetning for å kunne øke antall plasser/forestillinger for å sikre at større deler av et klassetrinn skal kunne delta Bergens modell: en storbymodell. Allerede før vedtak om søknad til kulturdepartementet om pilotstatus i utvikling av en kulturell skolesekk i 2000, vedtok Bystyret i Bergen en annen modell for arbeidet enn den "turnemodellen" som var rådende i fylkeskommunen - der forestillinger, konserter og utstillinger reiste på turne omkring til skolene. Modellen ble kalt "Storbymodellen" - og innebærer at en nytter byens egne institusjoner/kunstneriske virksomheter i DKS Storby-/Bymodellen fokuserer på de store ressursene byen har på kunst- og kultursektoren, som må stilles til rådighet for DKS og skolene. I denne modellen skal elevene oppleve teater på teaterets scener, oppleve konsert i konserthallen og møte kunst i kunstmuseet, ikke kun møte kunst i skolens gymsal/klasserom. Elevenes erfaringer fra byens kunstinstitusjoner og kjennskap til byens kunstnere kan gjøre veien til kunstarenaene kortere på egenhånd. DKS vil dermed på sikt bygge opp et nytt publikum til byens kunstscener. Ut over at byen har store ressurser i kunstlivet, har byen også stor kompetanse og kan sikre kunstnerlige kvaliteter i tilbudene. Utfordringen blir sammen med kunstlivet å utvikle modeller for presentasjon /formidling og utvikle erfaring i arbeid med barn og i forhold til skoler. En ser for seg at samarbeidet vil medføre kunnskap om barn og resultere i gode produksjoner og gode formidlingsmåter for barn i kunstinstitusjoner / kulturelle virksomheter i byen. Modellen er basert på den kulturpolitikk for barn kommunen har etablert ved opprettelsen av Barnas Hus og de erfaringene en har gjort på samarbeid mellom kultur og skole/barnehage i kommunen siden Byens egne institusjoner eller impulser utenfra? Ut fra målsettinger har en primært valgt å samarbeide om programmer og produksjoner fra byens kunstinstitusjoner/ kunstnere / frie grupper. 5

6 Dette samarbeidet medfører at elevene møter byens kunstnere og blir kjent i og vant til å bruke byens kunstinstitusjoner, og vil lettere kunne komme igjen. På noe sikt vil vi på denne måten innvie/oppdra publikum til byens kunstliv. Modellen en har valgt har dermed stor betydning rent kunst- og kulturpolitisk. En annen kulturpolitisk effekt er at byens kunst og kulturliv får økt kompetanse på barn og skole. At elevene også kan møte produksjoner utenfra, er sikret gjennom samarbeid med de profesjonelle festivalene, som for eksempel Bergensfest, Nattjazzen, Oktoberdans/Meteor, Borealis og Mini-Midi- Maxi. Festivalene inviterer sine håndplukkede gjester og samarbeidet sikrer at elevene kan møte det "siste" eller "beste" som skjer på den aktuelle arenaen utenfor byen/landet. Skolesekken vil dermed ikke risikere å bli innadvendt eller selvtilstrekkelig, uten kontakt med det som rører seg på internasjonale arenaer. Sjangre. I målene presiseres det at elevene skal møte alle kunstsjangre. Tildeling og rapportering har derfor skjedd sjangervis, med unntak av områdene markeringer/jubileer, festivaler og området kalt "flerkultur". Disse unntakene virker muligens mer tilslørende enn oppklarende da innhold i festivaler og markeringer består av de tradisjonelle sjangre som for eksempel teater eller musikk. Særlig vanskelig ser en at inndelingen "flerkultur" er. I vår globaliserte verden med multikulturelle grupper og produksjoner, er det unaturlig å operere med en slik egen sjanger. I alle år har mange av tilbudene innen de tradisjonelle sjangre som musikk eller teater også hatt sterke elementer av flerkulturelle problemstillinger eller utøvere fra ulike kulturer, uten at de er plassert i en egen sjanger. I fremtiden bør en operere med de alminnelige sjangre i tildeling og rapportering. Om ønskelig kan det også synliggjøres hvilke programmer som kan oppsummeres innenfor disse særkategoriene. Det er utviklet miljøer med en viss tyngde på området for eksempel Fargespill og Bergen Internasjonale Kultursenter med sine nasjonale/internasjonale kontakter. I hele perioden er det musikk- og teaterområdet som har gitt flest tilbud til DKS. Det ble gjort et større rekrutteringsarbeid innen danseområdet i løpet av 2005 og 2006, noe som fikk konsekvenser for dansetilfanget i DKS fra skoleåret Senere år har en arbeidet for å øke tilbudet innen området design, med nye tilbud i og Designområdet har ikke hatt store felles nettverk og har bestått av enkeltkunstnere eller små miljøer, som det har vært vanskelig å rekruttere til DKS på en fast basis. Muligheter for økt samarbeid på dette området ligger i sammenslutninger som Designinkubinator og Design Region Bergen. Klassisk og samtidighet -å lære å se og lytte. Innenfor de ulike sjangrene møter elevene både det klassiske /historiske repertoaret og samtidsverkene. Denne balansen blir det viktig å opprettholde. I møte med et 100 "manns" stort symfonisk orkester "live" i Grieghallen (BFO) vil elevene oftest møte klassiske verk. Forarbeidet i programmene viser seg å være viktig. Når elevene blir kjent med orkesterets sammensetning, det enkelte verk, komponisten og dennes tid og lærer å lytte, blir også for eksempel Igor Stravinsky "en kul fyr" for elevene. 6

7 Det legges stadig større vekt på å gi elevene gode og spennende introduksjoner til kunstverk de skal møte. Det er kostnadsøkende at musikere, dansere eller skuespillere også går ut i klassene og møter elevene før det profesjonelle møtet/konserten/forestillingen, men det høyner kvaliteten og elevenes opplevelse. Et eksempel: Komposisjonsprosjektet fra BIT20 Ensemble inviterer elevene inn i de kunstneriske problemstillinger, som komponisten arbeidet med i et verk. De samme problemstillinger arbeider elevene selv med over et tidsspenn på en hel uke før de møter verket på konserten. Samtidskunsten vektlegges i stor grad både gjennom samarbeid med kunstinstitusjoner (f.eks BIT20 Ensemble) og de ulike festivalene som Borealis, Oktoberdans/Meteor, Nattjazz. Elevenes arbeid kan noen ganger gå inn i festivalenes eget kunstneriske program. Et slikt eksempel er Borealis sitt arbeid med elever fra Haukås skole på Bergen Travpark våren Dette danner materialet til nye komposisjoner som blir fremført under åpningen av Borealis våren Slike spennende samspill øker selvfølgelig elevenes engasjement. At elevene kan samarbeide tett med byens ulike kunstneriske miljøer, gir også muligheter til deltakelse i reelle produksjonsfaser. Et eksempel er filmprosjektet under ledelse av Bergen Kino/BIFF/ Mediaverkstedet der elever også kunne møte opp og delta på settet til filmatiseringer av Varg Veum-filmen. Dette programmet har også årlig sin "kick-off" under Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), der elevene møter de mest aktuelle navn/filmer på festivalen det året. Slik legges det altså stor verkt på kvalitative formidlingsstrategier, som skal høyne elevenes opplevelse i møte med den profesjonelle kunsten og på programmer som inviterer elevene til møte/kontakt med kunstnere i eget arbeid. Andre kunstområder som Bergensfest sine konserter med de siste store bandene innen populærmusikken, trenger ikke slike forberedelser. Imidlertid gis elevene også her muligheter til å arbeide med egen komposisjon/eget band, ved at band, musikk, tekster o.a. fra artistene legges ut på den nettbaserte læringsplattformen It`s Learning/Music Delta Education. Redskaper stilles slik til rådighet for eget skapende arbeid, i tillegg til konsertopplevelsen. 2.3 Organisering av DKS i Bergen. Tverretalig samarbeid. I tråd med nasjonale føringer utvikles og driftes DKS i et tett tverretatlig samarbeid mellom kultur - og skolesektor. Ledere av hhv. seksjon for kunst og kultur, seksjon for skole og seksjon for barnehage utgjør en styringsgruppe. Styringsgruppen ledes av leder for Seksjon for kunst og kultur. En ressursgruppe med representanter fra kultursektor (Barnas Hus, Bergen Off. Bibliotek og lokalt kulturkontor) og skolesektor (Fagavdelingen og Bergen Kulturskole) sikrer at kommunens ulike kompetanser nyttes samt at en søker å nedfelle arbeidet i hele den kommunale organisasjon. Et sekretariat utgjøres av leder ved Barnas Hus og en rådgiver fra Fagavdelingen. Forvaltningsdelen av DKS ble overført til Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett fra Administrasjonskostnadene i kommunen er svært lave, da en ikke legger opp til/ administrerer turneer til skolene. Primært besøker skolene de enkelte kunstarenaene. Det ligger heller ikke ansvar for produksjon i administrasjonen, da en samarbeider om produksjoner fra 7

8 institusjonene/virksomhetene. Informasjonsoppgaver og bestillinger er løst effektivt ved en webside og har dermed redusert slike oppgaver til et minimum. Kulturkontakter. Alle skolene har utpekt en kulturkontakt som skal sikre at skolen og lærerne får kjennskap til tilbud og ordninger i DKS. Kulturkontaktene mottar informasjon og deltar i jevnlige møter for å holde seg orientert og å avgi sine synspunkter og dele sine erfaringer. Kulturkontaktenes arbeidsforhold og tilgang til informasjonstid i kollegiene varierer mellom skolene. Kulturkontaktene har ikke fristilt tid til oppgavene som kulturkontakt og får heller ikke noen godtgjørelse for arbeidet, som i flere av de andre større byene. Kunstinstitusjonene inviterer derimot kulturkontaktene til kunstarrangementer, gjerne med ekstra informasjon / møter med kunstnerisk personell og enkel servering. Elever på ungdomstrinnet får tilbud om kurs om kulturarrangement og blir skolenes kulturverter ved mottak av kunstnere og kulturprogram i skolene. Informasjonsstrukturer. Det er utviklet en webside hvor alle tilbud og programmer presenteres. Websiden har også en bestillingsfunksjon hvor lærer bestiller plass på programmer via mail. Websiden har vært åpen for alle aktører som gir tilbud til barn i Bergen, uansett om de har støtte over tippemidler eller ikke. Årlig arrangeres det en "markedsplass" der alle tilbud/programmer presenters for skolenes kulturkontakter. I tillegg foregår en kontinuerlig kontakt mellom fagavdeling skole og kulturkontaktene om program i DKS. Kulturbilletten. For å sikre elevenes reise til kunst- og kulturarrangementer, har en inngått avtale med de store transportselskapene (Tide og NSB) om elevreiser etter morgenrushtid og før ettermiddagsrushtid. Ordningen finansieres over skolebudsjettet med kr 1.6 mill. Kulturbillettavtalen er et viktig redskap for byens modell for DKS. For de fleste skolene fungerer ordningen godt, men noen skoler nytter ordningen i mindre grad pga manglende bussruter. 3. Kvalitet i Den Kulturelle Skolesekken 3.1 Kunstnerisk kvalitet er ikke et enkelt begrep og kvalitet kan vanskelig måles på en eksakt måte. Kunstnerisk kvalitet inneholder ofte tre elementer som samspiller og bør balanseres: - profesjonalitet/kunstfaglige/håndtverksmessige kvaliteter - engasjement /originalitet/ambisjoner - mot/satsing/ publikumsdialog og kommunikasjon/ samtidsaspekter. Kvalitet må stadig være et tema for drøfting i møte med kunstneriske virksomheter og er ikke målbart på et eksakt vis. Kommunikasjonsaspektet er særlig betydningsfullt, når en formidler kunst for og med barn. Kunstnerisk kvalitet i programmene i DKS sikres gjennom samarbeid med sterke profesjonelle aktører som for eksempel Carte Blanche, Den Nasjonale Scene, Hordaland Teater, Bergen 8

9 Filharmoniske Orkester, BIT20 Ensemble og Den Nye Opera, som presenterer sine alminnelige produksjoner eller sine barneforestillinger/konserter med profesjonalitet i alle ledd. Noen av institusjonene har formulert i sine mål at barn skal være sikret samme kvalitet som det voksne publikum (BIT20 Ensemble/Den Nye Opera). Denne formuleringen viser ambisjoner i satsingen overfor barn. 3.2 Kvaliteter i kommunikasjon og samarbeid. Kontinuitet i samarbeidet og den direkte kontakten mellom skole og kunstner/kunstinstitusjon via nettstedet, skal sikre at kunstinstitusjonen og kunstnerne får øket sin kompetanse om barn og om skolen som organisasjon, slik at den barnefaglige kompetansen i institusjonene øker og at organisasjonskunnskap om skolen skal bedre kommunikasjon og samspill. Skolenes kunnskap om kunstlivet utvikles også i dette kontinuerlige samarbeidet. En gjennomgang av tildelinger de siste årene viser at byens kulturelle skolesekk har hatt en stor grad av kontinuitet i samarbeidet med byens kunstliv: De siste 5 skoleårene har disse virksomhetene/kunstnere deltatt hvert år: Visuell kunst: Bergens Kunsthall, Skolenes Grafikkverksted, Grete og Sofus Madsens Museum. Opera: Opera Vest/Den Nye Opera Musikk: BIT20Ensemble, Bergen Filharmoniske Orkester, Bergensfest Teater: Vestlandske Teatersenter, Barnas Katedral/Dukkenikkerne, Film: Bergen Kino/BIFF/Mediaverkstedet Arkitektur og byhistorie: Barnas Hus Litteratur: Adele Duus Lærum. Hordaland Teater har vært tilbyder hvert år i 3 år og en har samarbeidet med Den Nasjonale Scene alle år, med unntak av Bergen Byspill har vært samarbeidspart i flere år. Innen dans har Carte Blanche samarbeidet i 3 år, Jo Strømgren Kompani og Bergen Dansesenter har deltatt årlig fra Innen friteatergruppene har Krabatene deltatt de siste 4 årene og Teater Uno de siste 3 årene. Denne kontinuiteten har sikret at et kunstnerisk og kulturelt miljø utvider og utvikler erfaringsområdet barn og kunst, noe som er nødvendig med tanke på barn og unges plass i virksomhetenes politikk og profil. Nye programmer legges opp på bakgrunn av erfaringer som er gjort tidligere. Erfaringene er basert på at gruppene til verkstedet var for store eller at aldersgruppen var for lav for en særlig forestilling, eller at en ombygger det pedagogiske forarbeidet slik at det engasjerer elevene mer. Samspillet med skolene og lærerne har også gitt erfaringer som har endret en del av praksisen hos kunstnerne, slik at en etter hvert lager bedre avtaler og sikrer viktige forhold i kontakt og kontrakt med skolene. Disse erfaringene medfører at det blir tatt høyde for skolens organisasjon i utvikling av nye programmer. Nivå av frustrasjon mellom de samarbeidende parter er redusert. 3.3 Et nytt publikum. Det er gledelig å oppleve at de aktuelle kunstaktørene tar utfordringene et nytt ungt publikum skaper. Dette er et publikum som ofte er svært ærlige i sin respons, men som er uten kjennskap til de konvensjoner det tradisjonelle kunstpublikum har. 9

10 Få aktører tilbyr kun tradisjonelt, barnefolkloristisk materiale, det tilbys primært sentrale kunstneriske verk innenfor alle sjangre og samtidige uttrykk. Den Kulturelle Skolesekken i Bergen har også prøvd å unngå sterkt pedagogisk tilrettelagte produksjoner, som fokuserer på problemstillinger som man oppfatter barn og unge "har godt av å møte". Dette er problemorienterte tema som rus, vold eller skilsmisse. Den kunstneriske kvaliteten vurderes som viktigere enn pedagogikken. Barn skal ikke møte moralske pekefingre isteden for kunstnerske opplevelser, for da skapes det motstand mot manipulasjon, heller enn glede ved kunst. Når produksjoner med overnevte tema likevel er valgt inn i DKS, er det på bakgrunn av andre kvalitative sider. 3.4 Kompetanseutvikling. Bergen prøver å sikre kompetanseutvikling hos lærere gjennom at det bygges inn kompetanseutvikling i de enkelte program, der lærer deltar sammen med sine elever i samarbeid med profesjonelle utøvere. Erfaringsmessig vil slike programmer gi bedre kunnskap/erfaring enn om enkeltlærere deltar i kurs. Eksempler kan være komposisjonsprosjekter i klassene fra BIT20 Ensemble, dansepedagogers arbeid i klassene før danseforestilling (Carte Blanche, Jo Strømgren Kompani) eller kunstnere fra Bergen Filharmoniske Orkester og Den Nye Opera, som arbeider ute i klassene før elevene møter konsert eller forestilling. Andre eksempler kan være at det gis kurs for elever i ny-sirkus etter at de har sett en forestilling i skolen, filosofisk samtale i klassen etter en teaterforestilling eller kunstneres arbeid i klassen med litterære tekster. Viktige kompetansetiltak er også at lærere og kulturkontakter inviteres til kunstinstitusjonen og får møte en omtale /presentasjon av forestilling/konsert og det kunstneriske personalet før forestilling. Slike invitasjoner gir også lærerne ny interesse og engasjement. Bergensskolen har arbeidet mye med kompetanseutvikling knyttet til Kunnskapsløftet de senere år og fokus i kursvirksomheten har derfor vært på kunnskapsløftets basisfag. Det er en utfordring at bergensskolen også skal kunne tilby kurs med fokus på kunstfagenes betydning for helhetlig læring. 4. Elevtall og kapasitet Elevtall. Elevtall i DKS har ligget på om lag elever årlig Eks er: : elever og : elever. Ut over dette får elevene tilbud fra Rikskonsertene med 2 konserter årlig (omlag elever), Bergen Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustrimusem har årlig besøk av til sammen omlag elever, Barnas Hus har omlag elevbesøk og Bergen Offentlige Bibliotek har vel 4200 elevbesøk. Bruk av kulturbilletten viser store tall på kulturreiser og ordningen, som og brukes av pilotbarnehagene i Den Kulturelle Bæremeisen, er fullt utnyttet. I tildelingssaken for skoleåret ble vel elever satt som mulig deltakertall i tildelingen. Tallet forutsetter at alle deltakende klasser/grupper har 25 elever og at alle tilbud blir utnyttet maksimalt. Rapporten viser at elever deltok. 10

11 Det tyder på at tilbudene ikke kan utnyttes maksimalt og at det noen ganger vil være noen ledige seter for forestillinger/konserter. Fullstendig utnyttelse er trolig urealistisk. Bergen har i underkant av elever og kan altså oppnå mellom brukere slik tilbudet er organisert og innenfor de tildelte tippemidler. Det er altså ikke mulig å gi tilbud til alle elever flere ganger i løpet av skoleåret over tippemidlene. En må ta flere skoleår i bruk for å nå dette målet. En bør derfor også samordne statistikk fra andre ordninger og institusjoner, (se ovenfor) for å kunne vurdere det totale kulturtilfanget til bergenselevene. Søknadsmengden til DKS har vært økende. Summert søknadsum var henholdsvis ca kr 7 mill og kr 9 mill de 2 forrige årene og for kommende skoleår er søknadssummen kommet opp i nærmere 11 mill. Interessen i kunst - og kulturlivet for å arbeide mot barn og unge, må sies å være økende, men er også utfordrende med hensyn til små administrative ressurser Skolenes bruk og utnytting av DKS. Sett i forhold til de ulike kvalitative nasjonale mål vil Bergen nå sikre en jevnere fordeling av kulturtilbudene i DKS /sikre at alle barn får møte kulturaktiviteter via DKS. Byens modell overlater ansvaret for valg av kulturaktivitet til den enkelte skole, der skolene velger programmer fra websiden: Med utgangspunkt i kommunens 2-nivå modell i forvaltningen, har ansvaret for at elevene får et tilbud i DKS vært knyttet til den enkelte skole. Det har ikke vært innført obligatoriske tilbud. Dette i motsetning til mange av de andre byene, der tilbudene er delt opp i en "obligatorisk del" som tildeles alle skoler på et visst trinn og så en mer "valgfri del," som skolene kan velge selv og der det eventuelt blir loddtrekning om tilbudet ikke strekker til alle. Fordeler med Bergens modell er at en baserer seg på den enkelte skoles/ læreres interesse og engasjement og det sikrer en større integrasjon av kulturaktiviteten i opplæringen og skolemiljøet. Imidlertid viser ordningen å ha svakheter, da fordelingen i utnytting og bruk av tilbud i DKS mellom de ulike skolene er stor. På tross av flere års oppfølgingssystemer for å sikre fordeling, samt en godt utviklet kulturreiseordning for elevene/skolene, er skeivfordelingen av skolenes bruk fortsatt stor. 5. Museene. Bergen Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustrimusem ble gitt direkte statlige tildelinger til sine kulturelle skolesekker a kr årlig. Dette er nå lagt inn i museenes tilskudd. Universitetsmuseet Bergen Museum har også direkte tildeling til sin barneformidling. De andre museene har ulik grad av satsing på formidling til barn og unge og ulik andel pedagogisk personell over egne budsjetter. Konsolideringen av museene hadde som et av målene at formidling til barn skulle sikres. DKS i Bergen har i 2008 gjennomført møte med museene om hva en kan forvente museene selv skal dekke av formidling til skoleelever og hva en kan forvente kan støttes særskilt over DKS. Særskilte samarbeidsprosjekter /felles ekstraordinære løft museene imellom, som kan defineres utenfor et vanlig fast program bør kunne støttes av DKS-midler. Museene har hittil ikke hatt store tildelinger over DKS. 11

12 Vitensenteret Vil Vite har store egne ressurser til formidling og har ikke mottatt tilskudd over DKS. 6. Utfordringer. Alle elever. Fordeling av tilbud til skolene er en utfordring, for å sikre at alle elever møter profesjonell kunst og kultur flere ganger i løpet av skolegangen. Denne problemstillingen behandles særskilt i neste planperiode. Mottak på skoler. For programmer som er oppsøkende og gis på skolen, oppleves det ulik grad av kvalitet i mottaket. En har gjennomført kurs for ungdomsskoleelever, slik at de unge kan fungere som kulturverter. Dette videreføres i planperioden. Kunstneres kommunikasjon og avtale med skoler skal fortsatt ha oppmerksomhet for å bedre mottak og dermed bedre kunstnerisk presentasjon i skolene. 7. Plan for Den Kulturelle Skolesekken fra og med skoleåret Mål Plan for Den Kulturelle Skolesekken i Bergen baseres på målene og modellene i tidligere vedtatte planer for byens kulturelle skolesekk, slik dette presenteres i sak 125/05 til Bystyret. Disse kan kort presenteres slik: Elevene skal være fullverdige deltakere i byens kunst - og kulturliv og trekkes inn i kunstneriske prosesser og utfordres på kreative evner. DKS skal bruke byen og byens kunstliv som et utvidet læringsrom og skal samarbeide med byens kunstinstitusjoner og kunstmiljøer, inkludert festivaler og markeringer. Barn skal bli en selvfølgelig målgruppe for byens kunst- og kulturlivs politikk og virksomhet. DKS skal søke å sikre alle skoleelever i grunnskolen et profesjonelt kunstmøte i løpet av skoleløpet. DKS skal dekke hele bredden av kunstsjangre og også sikre møte med samtidige og eksperimenterende uttrykk. DKS skal arbeide for å sikre kvalitet i alle ledd og sikre ulike kvaliteter: kunstneriske, pedagogiske, kommunikative og organisatoriske. Bergensskolen skal styrkes som kulturarena med kunst - og kulturaktiviteter som del av opplæringstilbudet til barn og unge. 7.2 Modeller Kulturprogrammene skal i stor grad sikre elevenes deltakelse og aktivitet, og trekke elevene inn i kunstneriske prosesser, der dette er mulig og naturlig. Utfordringen er å i samarbeid med kunstlivet å utvikle modeller for presentasjon /formidling og utvikle erfaring i arbeid med barn og i forhold til skoler. En ser for seg at samarbeidet vil medføre kunnskap om barn og resultere i gode produksjoner og gode formidlingsmåter for barn i kunstinstitusjoner / kulturelle virksomheter i byen. 12

13 Elevene skal oppleve teater på teatrets scener, oppleve konsert i konserthallen og møte kunst i kunstmuseet, ikke kun møte kunst i skolens gymsal og eller klasserom. Innholdet i DKS skal kunne støtte opp under realisering av skolenes læreplaner og læringsmiljø. Programmene vil variere fra år til år, da tilbudet er basert på det som til enhver tid skjer på byens kunstarena. Det skal imidlertid legges vekt på en så stor grad av kontinuitet i samarbeidet i DKS som mulig. 7.3 Tiltak i planperioden. Fokusområder i videreføring av plan : Alle elever: Ny organisering av tilbud til skolene. Den største utfordringen om fordeling /utnytting av tilbudene mellom skolene kan forbedres ved å etablere samarbeidsavtaler over 3 år med noen store institusjoner - for å gi programtilbud til hele klassetrinn. Kommunens administrasjonsfaktor avsatt til forvaltning og oppfølging av DKS er svært liten. Ordninger der alle skolene får et tilbud til et eller flere klassetrinn i løpet av et eller to år, må derfor baseres på samarbeid med virksomheter som har en rimelig stor kapasitet og et visst administrativt apparat. Det er kun noen av de store kulturinstitusjonene i byen som har dette: for eksempel Bergen Filharmoniske Orkester, Den Nye Opera, Den Nasjonale Scene, Bergensfest. For andre virksomheter må en eventuelt se på programmer fra flere institusjoner for å dekke opp et større antall elever. Dette kan være aktuelt innen området dans og teater. Dette vil utfordre administrasjonsfaktoren i kommunen Forslag til nye fordelingsmodeller: En ny fordelingsordning for bedre å nå alle elevene uavhengig av hvilke skole de går på, kan være å gi tilbud til alle elever på et klassetrinn. Det kan sikre en jevnere fordeling til elevene. Det er store muligheter for at flere skoler tar imot tilbudet, når det ikke kreves aktiv oppsøking og planlegging. Det foreslås en prøveordning over 3 år, der en inngår intensjonsavtale med noen store institusjoner om tilbud til et klassetrinn årlig. Prøveordningen evalueres etter 3 år, og en vurderer da videreføring eller andre måter å sikre fordeling av aktiviteter til skolene: a. Alle elever på 8 trinn (ungdomstrinnet). Den Nye Opera vil forsøke det samme opplegget for elever på 8. trinn med et tilbud om å delta på generalprøver på de operaoppsettinger som presenteres. Her reiser også kunstnere /formidlere ut på skolen og vil arbeide med en klasse over 2,5 timer på problemstillinger innen forestillingens viktige elementer som musikk/komposisjon, tekst/libretto, scenografi etc. Elevene møter en operaforestilling i Grieghallen under en generalprøve (1000 elever pr oppsetning). Programmet har en kostnad på omlag kr ,-. Alle elever på 6.trinn (mellomtrinnet) 13

14 Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) kan være interessert i å gi konserttilbud til alle 6. klasseelever (om lag 3000 elever årlig). Tilbudet innebærer et undervisningsprogram med introduksjon til orkester, musikkverk og komponist i klassene og møte med verk og orkester på generalprøver for BFO i Grieghallen. BFO utviklet en modell for formidling av Igor Stravinskis Petruska i 2008 med stort hell, med gode tilbakemeldinger fra skolene som deltok. Denne modellen vil danne basis for forsøket. Årlig inviteres det klasser fra 6.trinn til 4 ulike generalprøver a 700/750 elever. BFO setter opp en skolefordeling som tar hensyn til skolenes beliggenhet og transportruter, slik at tilbudet kan gjennomføres innen de bussavtaler en har. Ordningen vil koste vel kr ,-. Alle skoler mottar tilbudet til alle sine aktuelle elever, og kan eventuelt bytte med andre skoler om datoen passer dårlig eller de kan takke nei til tilbudet. Slik er tilbudet ikke obligatorisk for alle skoler, men skolene gis mulighet til deltakelse for alle elevene på et trinn. Skolene behøver ikke søke opp tilbudet på nettet, tilbud med dag og tid kommer i posten. Overstående forslag gir et tilbud til alle elever på mellom - og ungdomstrinnet. En vil inngå i dialog med ulike aktuelle tilbydere om muligheten for å utvikle et program også for et helt trinn på småskoletrinnet. Informasjon til skoler om den nye ordningen og om tidspunkter for de ulike klassenes deltakelse må selvfølgelig gis i rimelig tid. Det inngås intensjonsavtale over tre år med de aktuelle institusjoner. b. Fordeling av oppsøkende tilbud til skoler som har vanskelige transportforhold. Noen skoler har vansker med å nytte kulturbilletten og kan dermed ikke nytte tilbud i DKS i tilstrekkelig grad. Det foreslås at disse skolene tildeles et oppsøkende tilbud på ulike trinn årlig. Tildelingen skjer før tilbudene legges ut som et allment tilbud. Byrådet vil innføre en slik ordning allerede i tildelingssak for skoleåret Disse forslagene skal sikre at fordeling av DKS til de ulike skolene skal bli jevnere og at flere elever kan sikres kunstneriske møter i løpet av skolegangen. c. Andre forbedringstiltak. Informasjon og rapportering. Websiden bygges om slik at det blir lettere å finne de tilbudene som finansieres over tippemidler, og likevel beholde det element av generøsitet som innebærer at alle som har kulturtilbud til skoleelever, kan nytte ordningen. Websiden ombygges til skolestart august Rapporteringsrutinene forbedres ved at rapporteringsskjema til kunstnere fokuserer mer på ulike kvalitative sider. Krav til statistikkføring for deltakende skoler og klasser forbedres. 14

15 For å kunne bidra til realiseringen av nasjonale og kommunale mål om at alle barn skal møte kunst og kultur i skoleløpet, vil Byrådet foreslå at bruken av Den Kulturelle Skoleskken legges inn i skolenes lokale læreplaner for fag. 15

16 16