Begrenset Fortrolig. Trond S Eskedal

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med arbeidsmiljøoppfølging på Scarabeo Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-F Deltakere i revisjonslaget Sigvart Zachariassen, Trond S Eskedal Oppgaveleder Trond S Eskedal Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i perioden tilsyn med oppfølging av arbeidsmiljøforhold på boreinnretningen Scarabeo 8. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført om bord på Scarabeo 8 mens innretningen lå ute i fjorden ved Leirvik. Tilsynet bestod i samtaler med personell, gjennomgang av styrende dokumenter og verifikasjoner ombord på innretningen. Aktiviteten var en del av saksbehandlingen knyttet til Saipem SpA (Saipems) søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for Scarabeo 8. 2 Bakgrunn Saipem har søkt Ptil om SUT for Scarabeo 8 som er en delvis nedsenkbar dynamisk posisjonert boreinnretning av typen Moss CS 50 MkII. Skroget er bygget ved Sevmash-verftet i Severovdinsk i Russland. Fabrikasjon og utrustning har foregått ved Fincantieri skipsverft ved Palermo i Italia og hos Westcon AS i Ølensvåg. Ferdigstillelse av innretningen har foregått ved Westcon anlegget i Ølensvåg. 3 Mål Målsetting med tilsynsaktiviteten var å verifisere hvorvidt selskapets styringssystemer og arbeidsmiljøforhold på innretningen var i henhold til gjeldende arbeidsmiljøkrav i regelverket. Selskapets egne samsvarsmålinger ble lagt til grunn under tilsynet. 4 Resultat Tilsynet avdekket enkelte avvik og forbedringspunkter i forhold til regelverkets krav. Det vises til rapportens kapittel 5.1. Forholdene var hovedsakelig knyttet til manglende samsvarsvurderinger knyttet til støy, nødbelysning, menneske-maskin forhold (MMI), ventilasjon og risikovurdering av kjemikalier. Aktiviteten avdekket enkelte høye dørterskler og utstikkende objekter i atkomst- og evakueringsveier som vanskeliggjorde personferdsel og

2 2 materialhåndtering. I bysse og vaskeri ble det avdekket enkelte forhold som innebar behov for å innta belastende arbeidsstillinger. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Arbeidsmiljø Generelle kommentarer: Det var ikke mulig under tilsynet å foreta sluttverifisering av støy, nødbelysning, og ventilasjon i ulike deler på innretningen. Det var heller ikke mulig på tilsynstidspunktet å verifisere utplassering av fast personlig verneutstyr i verksteder/laboratorier og verifisere selskapets rutiner for registrering og lagring av kjemiske produkter om bord på innretningen. Videre var en del lokale kontrollrom ikke ferdig møblert og utrustet. Det vises til rapportens pkt nedenfor som påpeker behov for at selskapet foretar ytterligere samsvarsvurderinger opp mot relevante arbeidsmiljøkrav i regelverket. Det er vårt inntrykk at de områdevise arbeidsmiljøverifiseringene som er foretatt av Saipem i samarbeid med konsulentselskapet Scandpower i hovedsak har vært gjennomført på en systematisk og god måte, med involvering fra arbeidstakerrepresentanter og med sporbar dokumentasjon på hvilke forhold som har blitt verifisert. Disse områdevise verifikasjonene avdekket en del avvik fra regelverkets arbeidsmiljøkrav. Det er vårt inntrykk at disse avvikene var godt kjent av Saipem og at arbeid pågikk for å korrigere disse. De vil derfor ikke bli omtalt i denne rapporten. Saipem la frem en oversikt som viste status med hensyn til hvilke forhold som alt var korrigert og hvilke forhold som gjenstod å korrigere. Etter vår oppfatning er den største arbeidsmiljømessige usikkerheten i øyeblikket knyttet til oppfølging av støymessige forhold på innretningen. Vi ser det som viktig at støyoppfølgingsarbeidet gis høy prioritet og tett oppfølging fremover, slik at regelverkets område- og støyeksponeringskrav blir etterlevd. Vi registrerte at det gjenstod arbeid med å måle støy i en rekke områder. Videre var det foretatt og pågikk en rekke støyisoleringstiltak i områder hvor det var identifisert støyoverskridelser. Vi ble forelagt konkrete planer for videre støymålinger og for å verifisere effekten av de tiltak som Saipem hadde iverksatt for å korrigere identifiserte støyoverskridelser. Basert på de forhold som lot seg verifisere er det vårt hovedinntrykk at Scarabeo 8 vil kunne tilby arbeidstakerne gode arbeidsmiljøforhold, selv om enkelte arbeidsområder i søylene fremstår som arbeidsmiljømessig utfordrende. Dette er arbeidsområder med lav takhøyde, trang og krevende atkomst til en del utstyrskomponenter. Utskifting av utstyrskomponenter og materialhåndtering i disse områdene vil være arbeidskrevende. Dette er forhold som burde ha blitt avdekket og korrigert under design av innretningen. Forholdene lar seg vanskelig utbedre nå på dette stadiet, da dette vil innebære store modifikasjoner og urimelige kostnader i forhold til den forventede nytteverdien. Saipem har derfor måtte søke om regelverksunntak for vanskelig atkomst i disse områdene.

3 Utestående arbeidsmiljømålinger for å verifisere samsvar med regelverkets arbeidsmiljøkrav Saipem kunne på tidspunktet for tilsynet ikke vise til at det var gjennomført verifiserende vurderinger/målinger knyttet til alle relevante arbeidsmiljøforhold på Scarabeo 8. Det kunne under vår aktivitet ikke fremskaffes dokumentasjon for verifiserende sluttmålinger/sluttvurderinger knyttet til følgende forhold: a) Nødbelysning i enkelte områder. b) Ventilasjonsforhold (kvantitativt og kvalitativt) i ulike rom/områder. c) Sluttverifikasjon av menneske-maskin forhold (MMI) og informasjonsfremvisning på skjermer i sentralt kontrollrom og i maskinkontrollrommet. Videre manglet en vurdering av arbeidsmiljø og MMI forhold for kranfører når rørhåndteringskranen styres fra de to kontrollbuene (benevnt fugleburene). Det etterlyses blant annet en ergonomisk vurdering av det mobile styrekonsollet som skal benyttes til kontroll av kranen. d) Måling av områdestøy i områder der en ikke har foretatt as-built målinger og målinger for å vurdere effekt av utførte støybekjempingstiltak/modifikasjoner i områder hvor en tidligere har påvist overskridelse av gjeldende områdestøykrav. e) Måling av impulsstøy og støydosemålinger/beregninger (12 timer) for utsatte arbeidstakergrupper (Dette vil trolig først kunne skje i operasjon, unntakssøknad for utestående kartlegging bør innsendes). f) Verifikasjon av at alle områder på innretningen som har høye støyverdier som vanskeliggjør oppfattelse av akustiske alarmsignaler, er utstyrt med roterende/blinkende lyssignaler for å varsle personell i området om eventuell fare og ulykkessituasjon. Eksempelvis syntes slike roterende varsellys å mangle i enkelte søyler og i plant-room nr 4. g) Risikovurdering av de kjemikalier som tas om bord h) Påse at operatørselskapet eller operatørens kontraktorer har foretatt en dokumentert arbeidsmiljømessig kartlegging av tredjepartsustyret som er plassert på innretningen. Vi er ellers gjennom innsendte unntakssøknader gjort kjent med Saipems planer for kartlegging av kjemisk helserisiko for enkeltgrupper av personell og for kartlegging av psykososiale forhold når innretningen er kommet i normal drift. Rammeforskriftens 23 om generelle krav til materiale og opplysninger Styringsforskriften 18 om analyse av arbeidsmiljøet Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare, jf forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) 6 om risikovurdering Krav til nødbelysning Det fremgikk ikke av styrende dokumenter hvilke spesifikke krav som var gjeldende med hensyn til nødbelysning i ulike områder. Det kunne ikke vises til at det var foretatt en vurdering av nødbelysningsbehov relatert til ulike definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer).

4 4 Tilstrekkelig nødbelysning er et nødvendig barriere-element i håndteringen av ulike fareog ulykkessituasjoner og ytelseskrav til dette bør etableres. Det manglet styrende dokumenter som på en oversiktelig måte beskrev hvilke spesifikke krav som var stilt til nødbelysning for de ulike områder på innretningen i tråd med anerkjent standard EN Under tilsynet ble det fremlagt en liste som viste installert nødbelysning (batterilys) men dette dekket kun behov for nødvendig evakueringsbelysning (escape route lighting) i henhold til standarden EN Det var ikke foretatt en analyse for å sikre at nødbelysningen dekket andre behov under håndtering av aktuelle fare og ulykkessituasjoner. Styringsforskriften 5 om barriere, jf fjerde ledd om ytelseskrav Styringsforskriften 8 om interne krav Innretningsforskriften 38 om nødkraft og nødbelysning Kravgrunnlag til MMI forhold Det var uklart hvilke spesifikke krav som var stilt til informasjonspresentasjon, herunder spesifikke krav til presentasjon av alarminformasjon i CCR og ECR for å sikre gode menneske-maskin-forhold slik at risikoen for menneskelige feilhandlinger minimaliseres. Det kunne ikke fremvises dokumenterte krav til ovennevnte forhold. Det var ikke utarbeidet spesifikke MMI krav for å sikre brukervennlig, enhetlig og konsistent informasjonspresentasjon i CCR og ECR for å redusere fare for menneskelige feilhandlinger og slik at disse kunne tjene som basis for sluttverifisering og validering av valgte kontrollromsløsninger. MMI med alarmpresentasjon utgjør et viktig barriereelement knyttet til innretningens sentrale sikkerhetssystemer. Det er naturlig at det etableres spesifikke krav til disse forhold for å ivareta tilstrekkelig barriereytelse. Det fremkom at det pågikk arbeid med å etablere en alarmfilosofi. Ptil ble fortalt at dokumentet forelå som et utkast. Dette er svært sent da et slikt dokument burde ha vært etablert som underlag for valg av aktuelle løsninger. Styringsforskriften 8 om interne krav Innretningsforskriften 21 om menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon Vanskelig materialhåndtering med traller En rekke dørterskler ble registrert med større terskelhøyde over dekk/gulvnivå enn anbefalte høyder i NORSOK S-002 og NORSOK C-002 standardene. Dette vanskeliggjør vanlig ferdsel og materialtransport med traller.

5 5 Høye dørterskler ble registrert uten kompenserende tiltak i form av tilpassede ramper på de aktuelle stedene. Forholdene bidro til mindre sikker og effektiv personferdsel samtidig som det hindret effektiv materialhåndtering med tralle. Det vises til anbefalt standard, jf NORSOK S-002 pkt som sier (sitat) Transportveier der traller og vogner benyttes skal ikke ha trappetrinn eller terskler. Det ble flere steder registret dørterskler med høyder betydelig over 25 millimeter. Det var ikke tilrettelagt med permanente (eller lokalt plasserte) ramper for å lette materialtransport over dørtersklene. Det vises til NORSOK C-002 pkt Alle dørsterskler skal dimensjoneres så lave som mulige, uten å forhindre deres funksjon mht brannklasse, støydemping og evne til å stoppe vanninntrengning. Maksimal høyde mellom topp av dørterskel og gulvnivå skal ikke være mer enn 25 millimeter. For dører brukt til regelmessig transport av traller eller gaffeltruck skal terskler arrangeres slik at en skaper minimal obstruksjon. Dette kan for eksempel oppnås med bruk av integrerte ramper for å kompensere for terskelhøyden. Innretningsforskriften 20 om ergonomiske utforming, jf NORSOK S-002 pkt og NORSOK C-002 pkt 7.11 om terskler Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier Hindringer i atkomst og evakueringsveier Det ble enkelte steder registrert obstruksjoner og utstikkende deler i atkomst- og evakueringsveier som kunne utgjøre fare for personer under ferdsel. Begrunnelse Verifikasjon i ulike områder på innretningen. Som eksempler på slike utstikkende deler kan for eksempel nevnes utstikkende ventilhendel (i hodehøyde) i sekkelageret ved inngang til sementenheten. Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier Belysningsforhold i maskinkontrollrommet Belysningsforholdene i maskinkontrollrommet (ECR) hadde ikke blitt analysert og fulgt opp i henhold til anbefalt standard for rom der særlig synskrevende arbeid skal forekomme. Lysarmatur i rommet ga uheldige reflekser i dataskjermene, noe som bidro til å vanskeliggjøre synsforhold og lesbarhet mot skjerm. Det kunne ikke vises til at det var gjennomført spesielle vurderinger av belysningsforholdene i kontrollrommene for å unngå uønskede refleksjoner, blending, uheldige kontrastforhold mv. Det vises til NORSOK S-002 pkt The illumination should be analysed especially in the control room, cabins and other rooms where work with high visual task demands takes place, where display screen equipment is used and where the

6 6 work requires good visability. The studies should include how to avoid reflection and glare. Videre vises det til NORSOK C-001 pkt Illumination within the CCR shall be arranged to avoid glare and reflections, especially in the screens. This may be achieved by the use of up-lights (dust protected) providing indirect light from the ceiling. Additional adjustable spotlights may be required above each work place. Operator work stations shall be equipped with necessary lighting/dimmer controls as required, following the ergonomic task analysis described in NORSOK S-002. Down-lights should be provided in traffic areas and other peripheral areas. Direct light against screen areas shall be avoided. The CCR lighting shall be based on an analysis in accordance with the requirements in NORSOK S-002, and subject to an independent lighting verification performed by a qualified specialist. Styringsforskriften 18 om analyse av arbeidsmiljøet Innretningsforskriften 25 om belysning Innretningsforskriften 21 om menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon Manglende skap for oppbevaring av personlig verneutstyr Det kunne flere steder ikke vises til egnet oppbevaringssted (skap el liknende) for oppbevaring avnødvendig verneutstyr for å gi arbeidstaker nødvendig beskyttelse i tilknytning til arbeidsoperasjoner i verksteder og steder hvor arbeidstaker kan bli utsatt for kjemisk helsefare. Sveise- og slipearbeid finner sted i verksteder og krever bruk av spesielt verneutstyr som bør finnes lett tilgjengelig på arbeidsstedet Det forelå ikke noe egnet oppbevaringssted i verksteder for forsvarlig oppbevaring avpåkrevd verneutstyr Det forelå ikke noen oversikt over hva slags verneutstyr som skulle finnes tilgjengelig på de aktuelle arbeidsstedene. Aktivitetsforskriften 42 om personlig verneutstyr Forhold i kjemikalielager i boligkvarter Kabelgater fulle med elektriske ledninger var rutet synlig opp under tak gjennom kjemikalielageret, uten nødvendig brannbeskyttelse bak flammeresistente himlingsplater eller liknende passiv brannbeskyttelse. De ubeskyttede kablene bidro til å samle støv og utgjorde en unødvendig brannrisiko og brannbelastning i kjemikalielageret, dersom en brann skulle oppstå i rommet. Verifikasjon på stedet

7 7 Innretningsforskriften 5 om utforming av innretninger, jf NORSOK S-002 pkt om brannbeskyttelse i rom for lagring av kjemikalier Mangel på tilpasning for enkelt renhold Det ble i tilknytning til lugarer, bysse og vaskeri påpekt utstyrsløsninger som fører til vanskelig arbeidsstilling og/eller unødvendig fysisk belastende renhold. Valgte løsninger tilfredsstilte ikke regelverkets krav til god ergonomiske utforming for å minimalisere faren for belastningslidelser. Det manglet flere steder mulighet for å kunne feste lugardørene i åpen posisjon ved rengjøring av lugarene. Gulvsluker i bysseområdet var vanskelige å rengjøre grunnet aktuell utforming av sluk. Sluk i oppvaskområdet ved potteskrubben var gitt en uhensiktsmessig plassering og utforming. Enkelte vasker var ikke utformet med mulighet for høyderegulering. Vaskekummen ved potteskrubben var svært dyp noe som medførte at personell måtte innta belastende arbeidsstillinger. Vanskelige rengjøringsforhold knyttet til koke/stekeøy Det ble registrert åpne rom/gliper i underkant og mellom vaskemaskiner og tørketromler som vanskeliggjør nødvendig renhold og sikring av forsvarlig hygieniske forhold. Det var ikke lagt til rette for hensiktsmessig oppsamling av lo og fibre i avkastvann fra vaskemaskinene ved å føre vannet til egen kumme med tilhørende sluk. Det vises til NORSOK C-001 pkt All furniture and equipment shall be functionally suited, safe to operate and easy to clean and maintain. Innretningsforskriften 20 om ergonomisk utforming Aktivitetsforskriften 34 om ergonomiske forhold Kontorstoler Flere kontorstoler i boligkvarteret var ikke utformet i henhold til regelverkets krav for å sikre gode arbeidsstillinger i tilknytning til kontor- og skjermterminalarbeid. Stolene ga ikke nødvendig støtte i ryggparti og hadde begrenset mulighet for å regulere setedybde. Innretningsforskriften 20 om ergonomisk utforming, jf NORSOK S-002annex C.4.3 og Aktivitetsforskriften 34 om ergonomiske forhold og forskrift om arbeid med dataskjerm 9.5 om krav til arbeidsstol

8 8 5.2 Forbedringspunkter Arbeidsbenker i hovedmaskinrom Forbedringspunkt: Utplasserte arbeidsbenker i hovedmaskinrom kan bidra til å øke oppholdstiden og støyeksponeringen for personell utover det som er strengt nødvendig. Arbeidsbenker var utplassert i hvert av hovedmaskinrommene. Dette er høystøyområder med forventet støy over 100 db(a) hvor oppholdstiden skal søkes begrenset til et absolutt minimum for å unngå støyskader på personell. Plassering av arbeidsbenker i disse rom gir indirekte et signal om at arbeid og opphold i disse rom anses akseptabelt, utover det som er strengt tatt nødvendig. Innretningsforskriften 23 om støy og akustikk Aktivitetsforskriften 38 om støy Mangelfull støyskilting Forbedringspunkt: Det manglet støyskilt på dør fra sekkelager inn til sementenheten. Verifikasjon på stedet Innretningsforskriften 28 om sikkerhetsskilting Sjenerende HVAC støy i hospital Forbedringspunkt: Det ble avdekket sjenerende og trøttende HVAC støy fra ventilasjonsspjeld ved sykepleiers arbeidsbord/skjermarbeidsplass, hvor også pasient konsultasjonen vil finne sted. Verifikasjon på stedet Innretningsforskriften 23 om støy og akustikk HVAC forhold i radiorommet Forbedringspunkt: Det ble opplyst at radioromsoperatøren tidvis måtte sitte med åpen dør for å ivareta akseptable temperaturforhold i rommet. Å måtte sitte med åpen dør er ikke forenlig med kravene som stilles til godt innemiljø og gode kommunikasjonsforhold for radiooperatøren. Rommet er relativt lite med mye varmeavgivende PC utstyr, komunikasjonskonsoller mv.

9 9 Samtaler med personell på innretningen. Det kunne ikke vises til at HVAC anlegget var blitt vurdert mot de aktuelle behov i dette rommet mht luftbehov, HVAC støy mv. Innretningsforskriften 14 om ventilasjon og inneklima 6 Andre kommentarer Det var ikke mulig under vår aktivitet å få avklart hvilke løsninger som var besluttet mht rengjøring og rensing av vibrasjonssikter ( screens ) i shaleshakermodulen eller i tilgrensede områder. Det var usikkert hvorvidt rensing av screens skulle skje manuelt eller ved bruk av såkalt screen -vaskemaskin. Det var også uklart hvor mud-sampling og veiing av mud ville finne sted. Ovennevnte forhold vil i vesentlig grad påvirke arbeidstakernes oppholdstid og eksponering for støy og kjemikaliedamp. Shakermodulen var utstyrt med en egen overvåkings-/oppholdsbu. Det var uklart hvorvidt sampling og veiing av mud ville kunne foretas fra denne bua. Det forelå ikke noen klar filosofi med hensyn til å tilrettelegge området for å minimalisere personellets eksponering for støy og kjemikalier. 7 Deltagere fra Petroleumstilsynet Trond Sigurd Eskedal, fagnettverk for arbeidsmiljø (oppgaveleder) Sigvart Zachariassen, fagnettverk for arbeidsmiljø Anne Mette Eide, fagnettverk for arbeidsmiljø (deltok på deler av aktiviteten) 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: SUT- søknad Scarabeo 8 Handouts AOC meeting with PSA Working Environment (WE) Scarabeo8, Report no /R2 Chemical Health risk Assessment- Scarabeo 8, WI-SNB-HSE-016-E Chemical Management system, rev SI WR-0003 Scarabeo ( Noise Exposure evaluations, Noise and vibration Investigation Semi submersible drilling Rig Scarabeo8, Lloyds Register ODS, SI WR Working Environment (WE) Verification Scarabeo 8, Kokstad Bedriftshelsetjeneste AS. Access Study Report, SI WN-0003 WEAC/WEAL Report, Vedlegg A Oversikt over involvert personell.