Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Anne Mette Eide og Trond S. Eskedal

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av arbeidsmiljø på Deepsea Bergen. Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-Flyttbare Deltakere i revisjonslaget Oppgaveleder Trond S Eskedal Anne Mette Eide og Trond S. Eskedal Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte den et tilsyn med Odfjell Drilling (Odfjell) sin oppfølging av arbeidsmiljøforhold på Deepsea Bergen (DSB). Tilsynet ble gjennomført i form av forberedte presentasjoner fra Odfjell, samtaler med tilstedeværende personer og verifikasjon av enkelte arbeidsmiljødokumenter som ble presentert på skjerm. Det ble ikke foretatt omfattende verifikasjoner av styrende dokumenter. Målsetningen var mer å skape en dialog rundt ulike problemstillinger. Tilsynet fant sted i Odfjell sine lokaler på Sandsli, Bergen. Tilsynet var godt forberedt og tilrettelagt av Odfjell. 2 Bakgrunn Tilsynet har sin bakgrunn i Ptils tidligere hovedprioritering «aldrende innretninger», og pågående hovedprioritering «sikker senfase». I tilsynet ønsket en å belyse hvordan Odfjell vedlikeholder og sikrer gode og trygge arbeidsmiljøforhold på DSB. 3 Mål Målet med tilsynet har vært å vurdere hvorvidt Odfjell sine styringssystemer og praksis for regelmessig arbeidsmiljøkartlegging og oppfølging av arbeidsmiljørisiko for egne ansatte, er i samsvar med krav i regelverket. Videre har målet vært å undersøke på hvilken måte Odfjell legger til rette for deling av arbeidsmiljødata med egne entreprenører og med operatørens serviceselskaper på innretningen. Rutiner for arbeidstakermedvirkning og organisering av arbeidsmiljøutvalg ble også belyst i tilsynet. Tilsynet tok utgangspunkt i følgende forskriftsbestemmelser innen arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøloven 4-1 punkt 1 om krav til enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.

2 2 Rammeforskriften 10 om forsvarlig virksomhet, 11 om prinsipper for risikoreduksjon, 13 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning og 23 om generelle krav til materiale og opplysninger. Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet, 8 om interne krav, 14 om bemanning og kompetanse, 15 om informasjon og 18 om analyse av arbeidsmiljøet. Aktivitetsforskriften 4 om arbeidsmiljøutvalg, 21 om kompetanse, 22 om opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven, 33 om tilrettelegging av arbeidet og 44 om informasjon om risiko ved utføring av arbeid. 4 Resultat Hovedinntrykket etter tilsynet var gjennomgående bra. Innenfor de verifiserte områdene kunne Odfjell i hovedsak vise til hensiktsmessige kravdokumenter og hensiktsmessige arbeidsprosesser. Etablerte systemer for arbeidstakermedvirkning, organisering av verneapparat og arbeidsmiljøutvalg syntes å fungere etter hensikten. Kartlegging av særlig risikoutsatte arbeidstakergrupper på DSB var helt i startgropen, målet var å gjennomføre slik kartlegging i løpet av I den sammenheng vil vi understreke behovet for å etablere gode prosesser for å dele arbeidsmiljødata på tvers av selskapene. Det ble under tilsynet avdekket et regelverksavvik knyttet til mangel på etablering av klare ytelseskrav til alarmsystemer på innretningen og manglende rutiner for regelmessig oppfølging av alarmsystemstatus. Av forbedringspunkter kan nevnes behov for å gjennomføre en analyse hvor en ser på mulige tekniske og organisatoriske tiltak for å redusere personellets oppholdstid i «shale shaker» området på DSB. Det vises til rapportens kap 5. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkter: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Generelle kommentarer Odfjell stilte godt forberedt med HSEQ rådgivere, ledende personell, koordinerende hovedverneombud og en person fra tilknyttet bedriftshelsetjeneste (Kokstad BHT/del av International SOS). Vi ble gitt presentasjoner knyttet til etterspurte forhold, jf vårt varsel om tilsyn datert Involvert personell virket faglig kompetente og uttrykte god kjennskap til generelle faglige utfordringer og begrensninger ved benyttede kartleggingsmetoder. De hadde god kjennskap til regelverkets krav. Samarbeidet mellom Odfjell og selskapets bedriftshelsetjeneste fremstod som tett og godt. Tilsynet ble gjennomført i en åpen og god tone. Vi ble under tilsynet orientert om

3 3 o styrende dokumenter som beskrev selskapets arbeidsmiljøkrav og selskapets arbeidsmiljøkartleggingsprosesser o kompetansekrav til personell i Odfjell med et særlig ansvar for å følge opp arbeidsmiljøforhold o organiseringen av kartleggingsarbeidet med representasjon fra selskapet selv og tilknyttet bedriftshelsetjeneste o organisering av vernetjeneste og arbeidstakermedvirkning o organisering av arbeidsmiljøutvalg i selskapet o iverksatte arbeidsmiljøkartlegginger både områdevise- og eksponeringskartlegginger, samt helserisikovurderinger og spesifikke kartlegginger av risikoutsatte arbeidstakergrupper på DSB o hvordan selskapet følger opp funn etter kartleggingene o bruken av WEAC for å angi arbeidsmiljøstatus i et dedikert område o hvordan Odfjell som hovedbedrift ivaretok sitt samordningsansvar herunder tilrettela for en deling av arbeidsmiljødata med 3. partsselskaper på innretningen. o selskapets tiltak for å innhente arbeidsmiljøstatus for 3. partsutstyr som tas om bord på innretningen. o planlagte tiltak for videre arbeidsmiljøkartlegginger på DSB. Basert på presentert materiale og samtaler sitter vi igjen med et inntrykk av at Odfjell i hovedsak har etablert hensiktsmessige kravdokumenter til ulike arbeidsmiljøforhold og hensiktsmessige arbeidsprosesser for gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegginger. Etablerte systemer for arbeidstakermedvirkning, organisering av verneapparat og arbeidsmiljøutvalg syntes å fungere etter hensikten. Vi ble opplyst om at prosessen for kartlegging av særlig risikoutsatte grupper (RUG) på DSB var helt i startgropen. Denne kartleggingen var planlagt gjennomført i løpet 2015 basert på en metode som var blitt prøvd ut på Deepsea Atlantic (DSA). Odfjell sitt mål var, i samarbeid med de enkelte arbeidsgiverne for 3. partsselskapene (forpleinings- og serviceselskapene) på DSB, å fremskaffe et nyansert risikobilde for samtlige arbeidstakergrupper på innretningen. Odfjell la ikke skjul på at dette var en kompleks oppgave, som krevde god involvering og tett oppfølging hos alle involverte parter, hovedbedrift, operatørselskapet og 3. parts selskapene med sine tilhørende bedriftshelsetjenester. Basert på erfaringer fra gjennomført RUG kartleggingen på Deepsea Atlantic ble vi fortalt at det var ønskelig å fremskaffe en mest mulig enhetlig presentasjon av risikobilde hos de ulike aktørene. Det fremkom at det hadde vært problematisk å sikre den nødvendige kvalitet på de gjennomførte risikovurderingene hos 3. parts selskapene. Det ble opplyst at flere serviceselskap kun hadde benyttet egne interne krefter uten å involvere faglig ekspertise hos egen BHT i risikovurderingene. Siden risikovurderingene stort sett ble gjort på land, kunne det være vanskelig å sikre at de risikovurderingene som ble foretatt, var overførbare til de aktuelle arbeidsforholdene som eksisterte på DSB. Odfjell påpekte at det var praktisk vanskelig å legge til rette for at de ulike serviceselskapene selv skulle kunne gjennomføre risikokartlegginger om bord på de enkelte Odfjell innretningene hvor arbeidstakerne oppholdt seg. Dette som følge av mangel på lugarkapasitet, helikopterseter mv. Muligheten for å gjennomføre arbeidsmiljøkartlegginger offshore som dekket flere selskaper, syntes ikke å ha vært vurdert av de ulike parter. Dette er foretatt av andre boreentreprenører med godt resultat.

4 4 Det fremstod som noe uklart for oss hvorvidt Odfjell, via operatørselskapet, hadde formidlet arbeidsmiljødata i form av arbeidsmiljøkartleggingsrapporter til serviceselskaper som arbeidet på DSB. Dette for å kunne gi selskapene best mulig stedsspesifikk informasjon om faktorer som ergonomi, støy, belysning, kjemikalier (støv, oljetåke, oljedamp mv). Dette er data som må tas hensyn til i serviceselskapenes egne kartlegginger og risikovurderinger. Vi er usikre på om slik direkte datadeling forekom, utover at Odfjells kartleggingsresultater ble omtalt på sikkerhetsmøter, verneombudsmøter, HMS komitemøter og i arbeidsmiljøutvalg. For at de enkelte arbeidsgivere skal kunne ivareta sine plikter som arbeidsgivere, etter arbeidsmiljøloven, er de avhengig av å kjenne til arbeidsmiljøforholdene på de arbeidsplasser hvor deres ansatte oppholder seg. Dersom arbeidsgiverne selv ikke kan innhente slike data fra andre, for eksempel fra operatør eller hovedbedriften, er de pliktige til å kartlegge disse forholdene selv. På en boreinnretning vil mange av arbeidsmiljøforholdene være knyttet til selve innretningens utforming med de fysisk/kjemiske forhold som finnes der. Dette fordrer at hovedbedriften er villig til å dele sine data med andre som oppholder seg på innretningen for at de skal kunne gjennomføre best mulig risikovurderinger for sine ansatte. Odfjell understreket at serviceselskaper som tar om bord eget utstyr (kontainerarbeidsplasser, wireline utstyr mv) selv er ansvarlige for å samsvarsmåle utstyret opp mot gjeldende krav til arbeidsmiljø før dette utstyret tas om bord. Det ble bekreftet av Odfjell at det tidvis kunne være vanskelig å fremskaffe gode arbeidsmiljødata for slikt midlertidig utstyr. Det vises til NORSOK Z-015 standarden om midlertidig utstyr som krever at slikt utstyr skal møte krav i regelverket og relevante standarder, herunder arbeidsmiljøstandardene, jf bla a standardens kap og og krav om WEAC for bemannede kontainerarbeidsplasser. Vi registrerer at dette til dels er et bransjeproblem og at det er behov for bedre deling av arbeidsmiljødata mellom de ulike selskapene på dette området. Vi påpekte viktigheten av at Odfjell etterspør slik informasjon fra operatørselskapet som har kontrakt med de ulike serviceselskapene. Vi fikk forståelsen av at Odfjell hadde tatt denne problemstillingen opp med operatørselskapet. 5.2 Ytelseskrav alarmpresentasjon i kontrollrom Avvik Det kunne ikke vises til: a) Etablering av spesifikke ytelseskrav til alarmpresentasjon i kontrollrom på innretningen. b) Prosedyrer eller etablerte rutiner som stiller krav til regelmessig monitorering av alarmsystemytelse opp mot etablerte ytelseskrav. Begrunnelse: Det kunne ikke vises til at Odfjell hadde etablert spesifikke krav til alarmsystemytelse i normaldrift og under driftsforstyrrelser. Det vises til retningslinje YA-711 om prinsipper for alarmsystem design punkt 7 om ytelseskrav. Slike krav kan for eksempel være krav til maksimale alarmrater i normaldrift og forstyrret drift, andel av totale antall alarmer av ulike type prioriet etc, antall stående alarmer etc. Slike krav bør etableres for alarmsystemer i sentralt kontrollrom/bro (CCR), maskinkontrollrommet og borekontrollrommet for å minimalisere fare for menneskelige feilhandlinger. Det kunne ikke under tilsynet vises til at det var etablert formelle prosedyrer eller vedlikeholdsrutiner for regelmessig monitorering av alarmsystemytelse. Vi anser informasjons- og alarmpresentasjon som et viktig teknisk barriereelement i deteksjon og håndtering av ulykkeshendelser. Regelverket stiller krav til at ytelseskrav

5 5 skal etableres for slike barriere-elementer og at ytelsen på barriere-elementene skal være kjent. Oversendt NOV dokument nummer «S TDO-004 Cyberbase System HMI Alarm Signal Index» som vi fikk tilsendt i etterkant av tilsynet, inneholdt ikke ovennevnte type ytelseskrav eller krav til regelmessig monitorering av alarmsystemytelse. Krav: Styringsforskriften 5 om barrierer Innretningsforskriften 21 om menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon Innretningsforskriften 34 a) om kontroll og overvåkingssystem 5.3 Risikovurderinger og tiltak for å redusere støy- og kjemikalieeksponering i shaleshaker området på DSB Forbedringspunkt: Utover allerede analyserte og iverksatte støytiltak, kunne Odfjell ikke vise til at det var gjennomførte analyser hvor en hadde vurdert ytterligere tiltak for å redusere personellets oppholdstid og eksponering i «shale shaker» området på DSB. Begrunnelse: «Shale shaker» rommet på DSB er preget av høye verdier av lavfrekvent støy. Støyproblematikken har blitt analysert og det har vist seg vanskelig å redusere støynivåene vesentlig ved hjelp av tekniske tiltak. Tradisjonelt hørselvern vil også ha liten dempingseffekt ved lavfrekvente støyfrekvenser. Det ble opplyst om at silrister (screens) til «shale-shaker» ble vasket manuelt, med en høytrykkspyler inne i shakerrommet. Dette er arbeid som krever lengre tids opphold i shakerrommet. Arbeidet medfører høy støybelastning og kjemikalieeksponering for arbeidstakere. Selskapet kunne ikke vise til at det var gjennomført analyse som vurdere muligheten for bruk av screenvasker eller andre tekniske primær tiltak (fjernovervåking (CCTV), flytting av prøvetakingspunkt og liknende tiltak), for å begrense oppholdstiden i dette rommet, før organisatoriske barrierer og bruk av personlig verneutstyr tas i bruk for å beskytte arbeidstaker. Det vises til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon og styringsforskriften 4 som stiller krav om at kollektive vernetiltak skal foretrekkes fremfor vernetiltak rettet mot enkeltpersoner. Dette innebærer at tekniske tiltak for å redusere støy- og kjemikalieeksponering, skal søkes implementert før organisatoriske tiltak og personlig verneutstyr tas i bruk som primære tiltak for å redusere fare for skader forårsaket av støy og kjemikalier. Tekniske tiltak skal i henhold til regelverket gjennomføres så sant kostnadene for slike tiltak ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduserende effekt som oppnås. Bruk av personlig verneutstyr, som primær barriere mot skader, skal i henhold til forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 15-1 kun brukes hvis risiko for skade på helse ikke kan unngås ved tekniske eller organisatoriske tiltak. Krav: Styringsforskriften 18 om analyse av arbeidsmiljøet Innretningsforskriften 23 om støy og akustikk Aktivitetsforskriften 33 om tilrettelegging av arbeid Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare Aktivitetsforskriften 38 om støy Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 15-1

6 6 6 Andre forhold 6.1 Planlagte tiltak for arbeidsmiljøoppfølging på DSB Vi ble under tilsynet gitt opplysninger om følgende planlagte tiltak for videre arbeidsmiljøoppfølging på DSB: Disse tiltakene ville bli gjenstand for løpende oppfølging i AMU-møter. a) Følge opp støykartleggingsrapport. Odfjell opplyste om at en også ville kartlegge egenprodusert støy i denne sammenheng for enkelte arbeidstakergrupper. Ptil understreket behovet for bevege seg fra en kartleggingsmodus over i en fase der en iverksetter konkrete støyreduksjonstiltak hvor slike tiltak er mulige og hvor kostnadene ikke står i et urimelig forhold til nyttegevinsten. b) Følge opp oljetåke- og oljedamp målinger c) Ferdigstille WEAC (inkl. WEAC for 3. part utstyr) d) Gjennomføre RUG kartlegging e) Gjennomføre eventuelle manglende kartlegginger i enkeltområder på innretningen (avhengig av status på arbeidsmiljøområdekartene (WEACs) o Foreta verifiserende lysmålinger o Måle støv ved miksing o Det ble også nevnt muligheter å gjennomføre målinger av sveiserøyk o Vibrasjonsmålinger (hånd-arm vibrasjons (HAV) målinger) Videre ble det nevnt at selskapet arbeidet med å implementere godt synlig merking av håndholdt verktøy. f) Distribuere oppdatert hanskeguide g) Distribuere oppdatert åndedrettsvernguide 7 Deltakere Følgende personer deltok fra Petroleumstilsynet: Trond Sigurd Eskedal, fagnettverk for arbeidsmiljø (oppgaveleder) Anne Mette Eide, fagnettverk for arbeidsmiljø Deltakere fra Odfjell Se eget vedlegg. 8 Dokumenter benyttet under tilsynet Utdelt presentasjonsmateriell (lysark) fra Odfjell på etterspurte forhold i varselbrev fra Ptil Competence Requirement & Agresso Review Report, Disipline: QHSE Kursmatrise for stillingene: Safety Officer, Medic, QHSE adv, KHMS-leder L2-NO-HR-OPR N Kvalifikasjonsdokument retningslinjer for kvalifisering av personell, rev 1, datert L2-NO-HR-PR N Kvalifikasjon KHMS-medarbeidere. Rev 2 datert L1-CORP-CO-PR-002, Qualification reqruitment, re.location and development of offshore personnel, rev 0, datert S01G4563-TDO-004, Cyberbase System HMI Alarm Signal Index, rev 2 av Vedlegg A

7 Oversikt over intervjuet personell. 7