Begrenset Fortrolig. T-3 Ola Kolnes

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med arbeidsmiljø og materialhåndtering Skarv FPSO Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe Oppgaveleder T-3 Ola Kolnes Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Trond Eskedal, Henrik Meling og Ola Kolnes Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte tilsyn med teknisk arbeidsmiljø og materialhåndtering om bord på Skarv FPSO ved Aker Stord verft. Tilsynet var en oppfølging av tidligere tilsyn gjennomført i tidsrommet med ivaretakelse av materialhåndtering og arbeidsmiljø i Skarvprosjektet. 2 Bakgrunn Tilsynet er knyttet opp mot behandling av samtykkesøknaden for bruk av innretningen på norsk sokkel. Videre inngår tilsynet som et ledd i vår målsetning om å legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulige verdier for samfunnet. 3 Mål Målet med tilsynsaktiviteten var å følge opp at BP bygger Skarv FPSO i henhold til regelverkets krav innenfor arbeidsmiljø og materialhåndtering i petroleumsvirksomheten. I denne sammenhengen ble det blant annet fokusert på oppfølging av observasjoner beskrevet i tilsynsrapporter fra tidligere ovennevnte Ptil tilsyn og BP Norge sin prosess for ferdigstillelse av Skarv FPSO for å møte regelverkskravene innenfor disse områdene. 4 Resultat 4.1 Arbeidsmiljø Det ble identifisert avvik knyttet til informasjonspresentasjon i CCR, arbeidsplass for rengjøring, rensing og avfetting av anleggsdeler, ventilasjon i sveiseverksted, ergonomiske forhold i

2 2 vaskeriet, vanskelig ferdsel og materialhåndtering med traller og skjermarbeidsplass i elektrikerverkstedet. Det ble videre identifisert forbedringspunkter knyttet til oppbevaring av kjemikalier og tiltak for å redusere risikoen for helseskader i forbindelse med bruk av kjemikalier, oppbevaringsplass for personlig verneutstyr og tilkomt for enkelte ventilratt. Det vises til rapportens kap. 5.1 og Materialhåndtering Det ble observert at mange av de forbedringspunkter og kommentarer som vi beskreiv i rapporten etter tilsynet i Sør-Korea i juni 2010 fremdeles gjenstår å utbedre. Her kan nevnes merking av løfteører og løftebjelker, utstyr i løfterom og mangler på kranførerhus. Det vises til denne rapportens kapittel 5.2 og 6. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Avvik Informasjonspresentasjon i CCR Avvik: Manglende sluttverifikasjon for å sikre klar og konsistent informasjonsfremvisning i CCR, slik at faren for menneskelige feilhandlinger som kan ha betydning for sikkerheten reduseres til et minimum. Det kunne ikke vises til at det var foretatt en fullstendig (as-built) sluttverifikasjon av informasjonspresentasjon /menneske maskin interaksjon (HMI) i CCR for å verifisere at anerkjente krav til informasjonspresentasjon var blitt ivaretatt. Kommentarer, funn og anbefalinger etter gjennomførte HF-analyser hadde i begrenset grad blitt korrigert ved tidspunkt for vårt tilsyn. Vi ble gitt opplysninger om at pågikk arbeid for å rette opp identifiserte avvik fra prosjektets spesifikasjoner. Målet var å sikre en mest mulig konsistent informasjonsfremvisning i tråd med prosjektets krav for dette. Det vises til punktene nedenfor som eksempler: I henhold til SKA-AK-S-RA-1080 Central Control Room Assurance Report kap 8 fremgår det at prosjektets HMI spesifikasjon for VDU og storskjermsbilder (SKA-AK-S-SA-1037) ikke har blitt fulgt i praksis ved utformingen av en rekke skjermbilder, dette gjelder særlig bilder knyttet til følgende systemer: Marine Subsea Hull/utility Turret F&G (lower level pictures) Dette fører til inkonsistens i informasjonspresentasjonen mellom de ovennevnte systemene og presentasjon knyttet til topside systemene.

3 3 Videre registrerte vi at presentasjon på storskjermsbildene også var avvikende fra prosjektets spesifikasjoner. Det kunne ikke vises til et felles symbolbibliotek for å sikre enhetlige symbolbruk på tvers av de ulike systemer for vanlig forekommende utstyrskomponenter, f eks ventiler. Samme type ventil var avbildet med ulike symboler i ulike display. Enkelte skjermbilder var vanskelig lesbare grunnet dårlige kontraster som følge av uheldig fargebruk. Dette medførte mer krevende synsforhold enn ønskelig. Operatører ble observert sittende fremoverbøyd ved lesing av skjermer. Bruken av blå bakgrunnsfarge er i denne sammenhengen utfordrende ved at denne bakgrunnsfargen stiller store krav til annen fargebruk for å skape gode kontrastforhold og god lesbarhet. Alarmtekstene var enkelte steder ufullstendige og fulgte ikke samme syntaks mht oppbygging av alarmstrengen. Det kunne ikke dokumenters at det var foretatt en systematisk gjennomgang av alarmpresentasjonen på skjermene opp mot regelverkets anbefalte norm YA-711 Principles for alarm system design Styringsforskriften 18 om analyse av arbeidsmiljøet Innretningsforskriften 21 om menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon Ventilasjon i sveiseverksted Avvik: Utilstrekkelig tilrettelegging for punktavsug på arbeidsplasser i sveiseverksted Montert punktavsug når ikke alle arbeidsplasser hvor pusse/slipearbeid mv utføres slik at arbeidstaker skjermes mot helseskadelig forurensning. Innretningsforskriften 14 om ventilasjon og inneklima Innretningsforskriften 15 om kjemikalier og kjemisk påvirkning Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare, jf kjemikalieforskriften 10 om ventilasjon Ergonomiske forhold i vaskeriet Avvik: Mangelfull tilrettelegging for gode arbeidsstillinger. a) Innlastingshøyden for enkelte av vaskemaskinene var svært lav og ikke i henhold til anbefalt norm. Dette bryter med krav til tilrettelegging for gode arbeidsstillinger. b) For de to høyest plasserte vaskemaskinene var punkt for manuell såpepåfylling plassert uhensiktsmessig høyt. Maskinene var ikke utstyrt med automatisk såpedoseringsanlegg i henhold til anbefalt norm.

4 4 c) Det ble registrert flere støvfeller i vaskeriet, noe som medfører fysisk belastende renhold i vanskelige arbeidsstillinger. d) Det manglet fjærbelastet bunn i tøytraller, noe som medfører vanskelige arbeidsstillinger og bryter med anbefalt norm e) Det var lite oppbevaringsplass for rent tøy i tilknytning til tøybehandling/bretterommet noe som medfører behov for hyppigere transport av tøy til andre oppbevaringslagre i de ulike etasjer enn strengt tatt nødvendig. Innretningsforskriften 58 om boligkvarter, jf NORSOK C-001 pkt 7.9 og NORSOK C-002 pkt til og med Innretningsforskriften 58 om boligkvarter, jf NORSOK S-002 pkt om tilpasning for renhold Aktivitetsforskriften 34 om ergonomiske forhold Vanskelig ferdsel og materialhåndtering med traller Avvik: Enkelte terskler ble registrert med større terskelhøyde over dekk/gulvnivå enn anbefalte høyder i NORSOK S-002 og NORSOK C-002 standardene. Dette vanskeliggjør vanlig ferdsel og materialtransport med traller. Høye dørterskler ble registrert flere steder i skrogområder (Hull) uten kompenserende tiltak i form av tilpassede ramper på de aktuelle stedene. Dette avviket ble også beskrevet i vår tidligere rapport til BP datert , jf rapportens pkt 5.2.5, uten at tilstrekkelige tiltak er iverksatt for å korrigere de avvikende forhold. - Innretningsforskriften 20 om ergonomisk utforming, jf NORSOK S-002 pkt og NORSOK C-002 pkt 7.11 om terskler. - Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier Skjermarbeidsplass i elektrikerverkstedet Avvik: Utilstrekkelig tilrettelegging for gode arbeidsstilling ved dataarbeidsplass i elektrikerverksted Skjermterminalarbeidsplass/arbeidsbenk for feilsøking på ICS i elektrikerverkstedet manglet mulighet for enkel høyderegulering. Arbeidsplassen var ikke tilrettelagt for individuelle arbeidsstillinger.

5 5 - Innretningsforskriften 20 om ergonomisk utforming, jf NORSOK S-002 vedlegg B og vedlegg C Forbedringspunkt Oppbevaring av kjemikalier og brennbare væsker Det var uklart hvor kjemikalier og brennbare væsker skulle oppbevares og lagres om bord. Dette vanskeliggjør kontroll med at nødvendige sikkerhetsdatablader oppbevares sammen med produktet. Brennbare væsker var lagret på en rekke steder ikke spesielt egnet for slik oppbevaring. Siden det var uklart hvor kjemikalier skulle oppbevares lot det seg ikke gjøre å vurdere om lagringsstedene var egnet til dette forholdet, blant annet med tanke på ventilasjon, brannfare, atkomst mv. - Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare, jf. kjemikalieforskriften 12 om håndtering og oppbevaring av kjemikalier Arbeidsplass for rengjøring, rensing og avfetting av anleggsdeler Det var ikke tilstrekkelig tilrettelagt med vaske-/skyllebenk(er) med tilhørende effektiv avsugsventilasjon for å hindre helsefarlig kjemisk eksponering for arbeidstaker ved rutinemessig bruk av løsemidler til rensing, avfetting, rengjøring av filtre og diverse maskinog anleggsdeler. Delevasker plassert i sveiseverkstedet anses kun egnet til rensing av mindre små anleggsdeler og dette verkstedet er plassert langt unna aktuelle maskinområder som medfører at bruken av dette kan oppleves som tungvint Dette punktet ble også beskrevet i vår tidligere rapport til BP datert , jf rapportens pkt Rammeforskriftens 11 om prinsipper for risikoreduksjon - Innretningsforskriften 15 om kjemikalier og kjemisk påvirkning - Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare

6 Mangel på dedikert oppbevaringsplass for permanent personlig verneutstyr Det kunne ikke vises til egnet oppbevaringssted (merket skap eller liknende) for oppbevaring av nødvendig verneutstyr for å gi arbeidstaker nødvendig beskyttelse i tilknytning til arbeidsoperasjoner i verksteder, påfyllingspunkter for kjemikalier til drikkevannsanlegg etc. Det forelå ikke noe egnet merket oppbevaringssted (med inventarliste eller liknende) for forvarlig oppbevaring av verneutstyret og for regelmessig å kunne sikre at nødvendig verneutstyr er på plass. - Aktivitetsforskriften 42 om personlig verneutstyr Tilkomst til ventilratt Utilstrekkelig tilkomst for operasjon av enkelte ventilratt i turretområdet Flere ventilratt på turret equipment dekk nivå var plassert høyt og vanskelig tilgjengelig opp under ristverk på nivået ovenfor, uten muligheter for enkel og sikkert atkomst for operasjon og vedlikehold. - Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier Utstyr plassert i løfterommet. Lyskastere var plassert utsatt til i løfterommet over lastedekket forrut. Det ble observert at lyskasterne som var plassert over rekkeverket rundt det forre lastedekket stakk ut i løfterommet. I henhold til Norsok Standard S-002 kapittel 5, punkt , bør ikke slikt utstyr plasseres i løfterommet. I tilfelle skal utstyret ha tilstrekkelig mekanisk beskyttelse. Det kan også refereres til International Standard IEC om elektriske installasjoner på mobile og faste innretningar-punkt 4.19, og DNV OS-D201 section 10, punkt B 100, om Equipment location and arrangement. Ref. også vår rapport etter tilsynet på Skarv i Sør-Korea. - Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier. - Innretningsforskriften 10 om anlegg, systemer og utstyr

7 7 - Innretningsforskriften 47 om elektriske anlegg Mangler ved løfteutstyr i skrog Det ble observert at mye av løfteørene var merket feil. Det ble også observert løfteører som manglet merking. Under tilsynet om bord innretningen i juni 2010 ble det observert at mye av merkingen av løfteører og løftebjelker var merket feil i forhold til kravene som var satt i selskapets spesifikasjoner. Det ble opplyst under dette tilsynet på Stord at arbeid var i gangsatt for å rette opp dette. - Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportsveier, atkomst og evakueringsveier. - Styringsforskriften 5 om interne krav Mangler ved offshorekranene Under tilsynet ble det observert at flere forhold knyttet til offshorekranene som ble påpekt under forrige tilsyn, fremdeles ikke var korrigert. - Døra inn til kranførerhus var vanskelig å få i lås. Den må slås kraftig igjen for at låsen skal gå i inngrep. - Vindusviskerne dekket ikke sentrale deler av frontruta. - Aircondition anlegget var ikke EX-proof. Dette forholdet er nytt i forhold til de andre to punktene. Det ble opplyst at dette skulle skiftes ut før first gas. - Innretningsforskriften 19 om ergonomisk utforming - Aktivitetsforskriften 83. om løfteoperasjoner 6 Andre kommentarer 6.1 Involvering av brukerrepresentanter Det var under tilsynet uklart for tilsynet hvorvidt brukerrepresentanter for CCR i tilstrekkelig grad hadde vært involvert i relevante HMI- gjennomganger, og hvordan brukermedvirkning nå i sluttfasen organiseres og sikres på en god måte. 6.2 Manglende avtrekksystem Under tilsynet observerte vi at det var manglende avtrekksystem i rom for blanding av maling samt i rom for behandling av diesel. Dette avviket ble også beskrevet i vår tidligere rapport til

8 8 BP datert , jf rapportens pkt Under tilsynet ble det kommunisert fra BP at det nå er besluttet å installere tilstrekkelig avtrekksystem i disse områdene. 6.3 Status for utestående arbeid arbeidsmiljø Under tilsynet var status for utestående arbeid for å lukke arbeidsmiljøobservasjoner (WEOR) uklar. Dette gjaldt både fysisk arbeid for å lukke observasjoner ( Hard fix ) og observasjoner av ikke-kritisk karakter som skulle lukkes ved senere anledning ( Hard future ). 6.4 Løpekatter med kjettingdrift Det ble opplyst at løpekatter med kjettingdrift skulle monteres på løftebjelkene til erstatning for de løpekattene som ikke hadde dette. Dette skulle gjøres for å få en bedre kontroll med lasten under kjøring. Det ble observert løftebjelker som det nå var montert begge typer løpekatter på. Det ble også observert løpekatter med alt for korte kjettinger til å kunne kjøres fra gulvnivået. 6.5 Løfteredskap var påsveist et ekstra løfteøre Det ble observert at et løfteøre var påsveist en av løfteblokkene som ble brukt til å løfte en av dekkslukene. Sveising på løfteredskap er normalt underlagt strenge restriksjoner. Det var under tilsynet ikke anledning til å følge opp dette forholdet. 6.6 Mangelfull beskyttelse ved slangestasjonene Det var ikke installert beskyttelse over plassen hvor dekksoperatøren skal stå for å huke på/av lasteslangene. Det kan derfor stilles spørsmål ved om personellbeskyttelsen her er god nok. Dekksoperatøren vil her stå utsatt til for å bli truffet ovenfra av kroken eller slangen eller deler av denne. 6.7 Endestoppere på løftebjelker Endestopperne på enkelte løftebjelker var smalere enn flensen på bjelken. For å sikre at hjulene på løpekatten (trolly) ikke kan bli skjøvet forbi endestopperne, kan endestopperne med fordel være like breie som flensene på bjelken. Bildene til høyre viser to endestoppere hvor den ene er smalere og den andre er like bred som flensen på bjelken. Bjelken til høyre er også påmontert en davit for montering av løfteutstyret. Det kan stilles spørsmål ved om hullet i toppen av daviten er stort nok til å få montert løfteutstyret på en praktisk måte. 6.8 Manglende dokumentasjon på traverskran i verksted Det kan også stilles spørsmål ved traverskranens egnethet idet den tilsynelatende har en liten løftehøyde over verkstedsgulvet. I tillegg hadde kranen ikke lang nok wire til å kunne nå de nederste dekkene i skroget. Den var også lite egnet til å løfte vekk dekksluka som dekker sjakta ned i skroget. I henhold til det vi fikk

9 9 opplyst under tilsynet, kunne det ikke dokumenteres at traverskranen var blitt bygget i henhold til gjeldende krav. Det vises til Norsok Standard R-003 vedlegg H om sakkyndig virksomhet. 6.9 Mangelfull sikring av luker i åpen stilling I akterskipet ble det observert at låseanordningen (pal) som skulle sikre en av de store lukene i skroget i åpen posisjon ikke fungerte. Luka kunne ikke trekkes langt nok inn til at palen kunne gå i inngrep. Tilsynelatende var det forskjellige måter som var tiltenkt for å låse de forskjellige lukene i åpen stilling. På en annen luke så det ut til at bolter skulle brukes for å feste luka til brakettene som den lå inn mot. Det kan stilles spørsmål om både tilkomsten og egnetheten av løsningene som er valgt er tilfredsstillende. 7 Deltakere fra Petroleumstilsynet Trond Eskedal arbeidsmiljø John Arne Ask- arbeidsmiljø Henrik Meling kran og løft Ola Kolnes - arbeidsmiljø (oppgaveleder) 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: BP presentasjon: Startup meeting PSA WE+MH Søknad om samtykke for å ta innretningene på Skarv feltet i bruk, Rapport etter gjennomført tilsynsaktivitet med Skarv FPSO innen arbeidsmiljø materialhåndtering og teknisk sikkerhet , Svar på punkt i tilsynsrapport arbeidsmiljø materialhåndtering og teknisk sikkerhet WE MH og TS Skarv development project, Svar på kommentarer etter tilsyn med arbeidsmiljø materialhåndtering og teknisk sikkerhet - Skarv development, Vedlegg A Deltakere på oppstartsmøte NAVN FIRMA STILLING Ola Kolnes Ptil Arbeidsmiljø (oppgaveleder) Henrik Meling Ptil Kran og løfteoperasjoner Trond Sigurd Eskedal Ptil arbeidsmiljø Tom Trondsgård (OTLV BP OTLV Tove Ormevik (OIM) BP OIM

10 10 Torger Gimre BP Crane and lifting Engineer Svein Harald Hetland BP Lifting Operation and Lifting Equipment Engineer / TA Kjell Arne Aase BP HVO Skarv Tore Vatland BP K-HVO Øystein Johnsrud BP HSSE Mngr Skarv Ingvild Anfinsen BP HSSE lead ops Deltakere på oppsummeringsmøte NAVN FIRMA STILLING Ola Kolnes Ptil Arbeidsmiljø (oppgaveleder) Henrik Meling Ptil Kran og løfteoperasjoner Trond Sigurd Eskedal Ptil Arbeidsmiljø John Arne Ask Ptil Arbeidsmiljø Kjell Eriksen BP Skarv compl. advisor Susie Williams BP Noise/WE engineering topsides Russel Johnston BP HU&C manager Kjell Arne Aase BP HVO Skarv Øystein Johnsrud BP HSSE Mngr Skarv Ingvild Anfinsen BP HSSE lead ops